Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Presentasjon NBBL Autorisasjonskurset 2016 Simen Vier Simensen. 1.

Transkript

1 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Presentasjon NBBL Autorisasjonskurset 2016 Simen Vier Simensen 1. sept 2016

2 Produktivitetsvekst: En global utfordring 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 G-19 BNP vekst i % Siste 50 år Neste 50 år Produktivitetsvekst Sysselsettingsvekst Gjennomsnittlig vekst i timeverksproduktivitet. Glattet i prosent Japan USA Storbritan nia Kilde: Bergeaud, Cette og Lecat (2014), MGI Global research report 2

3 Historisk lav norsk produktivitetsvekst etter Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent Snitt: 3 pst Snitt: 0,8 pst Kilde: Statistisk sentralbyrå. 3

4 Inntektsveksten drives av produktivitetsveksten 1200 BNP per innbygger for ulik produktivitetsvekst, kroner Høy AP privat, lav AP offentlig Lav AP privat, høy AP offentlig Høy AP privat, høy AP offentlig Lav AP privat, lav AP offentlig (referansebane) Kilde: Holmøy og Strøm (2016) 4

5 Norge ved et vendepunkt 1) Olje/gass næringen gir mindre vekstbidrag 2) Fondsoppbyggingen avtar, gradvis mindre handlefrihet i offentlige budsjetter 3) Eldre befolkning, mindre sysselsetting og større helse/ omsorgsbehov Fra ressursøkonomi til nye næringer Kunnskap viktigste konkurransefaktor Over til kunnskapsøkonomi 5

6 Økt ressursbruk i helse/ omsorg på bekostning av privat forbruk 60 Forholdet mellom privat og offentlig sektor Offentlig sysselsettingsandel Privat konsum, % av BNP i løpende priser Offentlig konsum, % av BNP i løpende priser Kilde: Holmøy og Strøm (2016) 6

7 Må de unge betale 70% høyere skatt i forhold til foreldrene? 70 Skatt i prosent av husholdningsinntekt. Lav og høy arbeidsproduktivitet (AP) Lav AP privat, lav AP offentlig (referansebane) 20 Høy AP privat, lav AP offentlig 10 Lav AP privat, høy AP offentlig Høy AP privat, høy AP offentlig Kilde: Holmøy og Strøm (2016) 7

8 Ressursrikdommens forbannelse? Fastlands-Norge har holdt høy produktivitetsvekst i ressursøkonomi til 2005 Hollandsk syke krevde kraftig omstillingsprogram i Nederland Er veksten i offentlig sektor og velferdssystem finansiert med naturressursinntekt bærekraftig? Har ressursrikdom svekket utdanning? Har ressursrikdom svekket fokus på kvalitet i forskning, infrastruktur og teknologibruk? Har ressursrikdom svekket innovasjon, nyetablering, og entreprenørskap? 8

9 Hva kreves? 1. Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv 2. Opprusting av kunnskapsproduksjonen 3. Infrastruktur tllrettelagt av offentlig sektor for produktivitet Løfte levestandarden Øke produktiviteten 4. Arbeidsmarked for omstilling 5. En effektiv offentlig sektor 9

10 Fra ressursorientert økonomi til mer kunnskapsbasert næringsliv Norge Sverige Fisk Maskiner Elektronikk Biler Metaller Olje Kjemisk Plast Treforedling Kilde: Harvard Economic Complexity Index 10

11 Store variasjoner i produktivitet mellom næringer/offentlig sektor Bruttoprodukt per timeverk. Indekser. 1990=100 Bygg og anlegg Industri Privat tjensteyting (utenom bank og forsikring) Bedrifter Fastlands-Norge Offentlig forvaltning Varehandel Kilde: Statistisk sentralbyrå 11

12 Lav produktivitetsvekst i mange tjenestenæringer Utvikling i arbeidsproduktivitet i k- og s-sektor. Indeks 1995=100 Markedsrettede skjermede næringer utenom varehandel, IKT og bank og forsikring Konkurranseutsatte fastlandsnæringer Kilde: Statistisk sentralbyrå 12

13 Svak konkurranse i mange næringer Profesjonelle målgruppers opplevelse av i hvilken grad det er reell konkurranse i ulike markeder (2008) Tele Forskning Bank Media Dagligvarer Luftfart Merkedet for Bokbransjen Fergetrafikk Helse Landbruk Kilde: Konkurransetilsynet. 13

14 Mer enn dobbelt så høyt bidrag til produktivitetsvekst i bedrifter med høy eksport 5 Bidrag til årlig gjennomsnittlig produktivitetsvekst i fastlandsnæringene Høy eksport Lav eksport Vekst per år Fastlandsnæringer Industri og bergverk Tjenester eksl. boligtjenester 0 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 14

15 Behov for større vekt på samfunnsøkonomiske vurderinger i rekke reguleringer(bygg, matvare,miljø.) Ekstrakostnader for 65 kvm leilighet som følge av økte reguleringskrav (TEK97-TEK10) Kilde: Selvaag

16 Sveits Sverige Danmark Tyskland Finland Luxembo Nederland Belgia Storbritan Irland Østerrike Island Frankrike EU Slovenia Estland Kypros Norge Italia Tsjekkia Spania Portugal Hellas Serbia Ungarn Slovakia Malta Kroatia Litauen Polen Jugoslavia Romania Tyrkia Latvia Bulgaria Vi er svake på innovasjon 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Innovasjonsledere Rangering i EUs Innovation Union Scoreboard 2014 Innovasjonsfølgere Moderate innovatører Beskjedne innovatører 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 16

17 Norge lavere på nyskapningsvilje- og evne, egenkapitalmarkeder og kapitalbeskatningsregime enn Norden Kilde: Nordic growth entrepreneurship review

18 Lave norske investeringer i immateriell kapital og teknologiintensitet Prosent av BNP Medium til lav 10 Organisatorisk kapital mv % % % 70 % % % % 30 % 20 % 10 % 0 % Kilde: OECD. Teknologiiintensitet Høy Medium-høy 18

19 Relativt lav og synkende etableringsrate av nye bedrifter i Norge Kilde: OECD 19

20 Verdiskapende eierskap er så mye mer enn FOU tiltak og det tar mange tiår å bygge opp.. Kilde:Boston Consulting Group 20

21 Sett i forhold til behovet for ulikt aktivt eierskap over bedriftens livssyklus er norsk eierskapsmangfold «skrint» 21

22 Dominerende netto kapitalandel på offentlig hånd 7000 Netto finansielle eiendeler i milliarder NOK Husholdninger Offentlig forvaltning Kilde: SSB 22

23 Vesentlig mindre norsk privat kapital i bedrifter enn i andre utviklede økonomier I milliarder NOK(2013) I % av bruttonasjonalprodukt(2013) 3000 Bank og kontanter 2500 Aksjer direkte Andre eierandeler Fond Pensjonsrettigheter 0 Totale finansaktiva Totale finanspassiva Andre fordringer Gjeld Bank og kontanter Fond Andre fordringer Gjeld Aksjer direkte Pensjonsrettigheter Netto finansformue Netto finansaktiva Norske husholdninger Svenske husholdninger Kilde: SSB/SCB 23

24 Norsk eierskapsmangfold svært begrenset i internasjonal sammenheng 24

25 Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv Styrke konkurransetilsynets mandat og ressurser Fjerning av konkurransehindre for tjenesteytende næringer Legge større vekt på samfunnsøkonomiske vurderinger i reguleringer(bygg, importvern, klima) Generell reduksjon og fokusering av jordbrukssubsidier og støtte til andre enkeltnæringer Fra FOU politikk til entreprenørskaps- og nyskapningspolitikk Nøytralisering av beskatning mellom aktivaklasser Forsett arbeidet med å fokusere statlig eierskap 25

26 Hva kreves? 1. Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv 2. Opprusting av kunnskapsproduksjonen 3. Infrastruktur tilrettelagt av offentlig sektor for produktivitet Løfte levestandarden Øke produktiviteten 4. Arbeidsmarked for omstilling 5. En effektiv offentlig sektor 26

27 Kunnskapsproduksjonen Svake nasjonale resultater og lav fullføringsgrad i videregående skole og høyere utdanning Middels høyt høyere utdanningsnivå(master og doktorgrader) 16% vs 20%+ Lav andel realfag(17% vs 27%) Lavt gjennomsnittnivå og vi mangler toppuniversiteter(99. plass i snitt og NTNU samfunnsvitenskap best på 25. plass) 27

28 Kunnskapsproduksjonen Forsterk strukturreformen, lag topp universiteter Premiere kvalitet foran kvantitet, finansiering etter fagfellevurdering og konkurranse Mer realfag/teknologifag og master/phd Sterkere autonomi og handlingsrom for institusjonene Insentiver til studentene, belønning av gjennomføring og kvalitet 28

29 Forskningsproduksjonen Norge langt bak på aksen forskningskvalitet-innovasjon Vi har mange små forskningsmiljøer(727), men få ledende( 1 av 10) Forskningens kvalitet er under press for å ivareta alle gode intensjoner 29

30 Forskningssystemet Fra skjermet til åpen forskningssektor, ikke lukket nasjonalt forskningsmarked Sterkere forskningspolitisk ledelse, rettet mot vitenskapelig kvalitet, avvikle sektorprinsipp Lag få toppinstitusjoner, koblet til UH Finansiering med konkurranse og fagfellevurdering Mer kreativ destruksjon, legg ned forskning som ikke leverer Revurdere organisering av oppdrag-/ temaforskning, andre land skiller vitenskapelig kvalitet og anvendelse 30

31 Hva kreves? 1. Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv 2. Opprusting av kunnskapsproduksjonen 3. Infrastruktur tilrettelagt av offentlig sektor for produktivitet Løfte levestandarden Øke produktiviteten 4. Arbeidsmarked for omstilling 5. En effektiv offentlig sektor 31

32 Store potensialer innenfor norsk infrastruktur ved riktige investeringsvalg Samfunnsøkonomisk netto nytte av veiinvesteringsprosjektene i NTP og NTP Mrd. kroner Netto nytte NTP Netto nytte NTP Lønnsomhetsstrategi Planforslag Stortingsmelding Kilde: Nasjonal Transportplan og Nasjonal Transportplan

33 Trolig like mye eller mer å hente gjennom bedre gjennomføring Kilde:Lav prising-store valg.concept rapport no 39 33

34 Norges urbanisering tett på nivå med øvrige nordiske land 34

35 1,5-3% i årlig produktivitetsvekstpotensiale fra 4. industrielle revolusjonsteknologier Kilde: McKinsey Global Institute 35

36 USA tar bare ut 18% av det digitale potensialet med et årlig produktivitetspotensiale på 1,2% Kilde: McKinsey Global Institute 36

37 Infrastruktur og effektivitet i offentlig sektor Nasjonale krav til infrastruktur, ikke sum av lokale prosjekter Større fylker bygd rundt regionbyer, sterkere koordinering av fylkesmann Samordning for digital kommunikasjon, fellesløsninger for innbyggerne Teknologiløft i omsorg, skole og offentlige tjenester Samordning for effektive og innovative offentlige innkjøp 37

38 Hva kreves? 1. Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv 2. Opprusting av kunnskapsproduksjonen 3. Infrastruktur tilrettelagt av offentlig sektor for produktivitet Løfte levestandarden Øke produktiviteten 4. Arbeidsmarked for omstilling 5. En effektiv offentlig sektor 38

39 Sterk byråkrativekst Privat og offentlig sysselsetting. Indeks. 1994=100 Offentlig forvaltning Privat sektor Departementene Direktoratenes sentralenheter Kilde: Statistisk sentralbyrå 39

40 Betydelig effektiviseringspotensial innen offentlig sektors årsverk Potensial for effektivisering basert på DEA-metode. Prosent SFO Kommunal pleie og omsorg Kommunal administrasjon Grunnskole Universitet og høyskoler Barnehage Politi Sykehusene Kilder: Diverse DEA-analyser. 40

41 Gjennomsnitt Lærdal Harstad Kongsberg Nordfjord Kongsvinger Volda Kristiansund Bærum Drammen Ålesund Stavanger Voss Fredrikstad Haukeland Tromsø Levanger Moss Førde Ahus Sarpsborg Bodø Røros Tønsberg Kristiansand Martina Hansen Namsos Larvik Hagevik St. Olav 50% produktivitetsforskjell mellom nederste og øverste kvartil på operasjonsstuene(i tillegg til betydelig potensiale for øverste kvartil) Utnytting av operasjonskapasitet 0 Prosent Kilder: Sykehusenes operasjonsplanleggingssystemer/riksrevisjonen. 41

42 Svært komplisert regionstruktur Statlig organ Oslo Akershus Østfold Hedemark Oppland B- rud Vestf old T- mark A- Agder V- Agder R- land H- land S & F M & R S- Trø N- Trø N- land Troms F- mark NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV F-mann Oslo, A-hus FM FM FM FM FM FM Agder FM FM FM FM FM FM FM FM FM Kartverket Oslo, A-hus, B-rud H-mark, O-land 1 V-fold, T-mark Agder R- land H-land, S&F M& R S- Trø N- Trø N- land Troms F- mark Arbeidstilsynet Oslo A-hus og Ø-fold Indre Østland Sør-Norge Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Mattilsynet Region 1 Region 2 Region 3 Region 4 Region 5 Toll Oslo og A-hus Øst Sør Vest Midt Nord IMDI Øst Indre Øst Øst Sør Vest Midt Nord Skatteetaten Øst Sør Vest Midt Nord Vegvesenet Øst Sør Vest Midt Nord Helseregion Sør-Øst Vest Midt Nord Kilde: NIVI 42

43 Effektivitet i offentlig sektor Hardere prioritering, færre mål og gode intensjoner kan begrense byråkrati Kreativ destruksjon, legg ned aktiviteter for å gi plass til nye Handlingsrom og handlingsevne i offentlige virksomheter Gevinstrealisering, la virksomhetene beholde gevinster ved effektivisering Opprydding i sektorisering og regionnivå, samspill stat-kommune 43

44 Hva kreves? 1. Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv 2. Opprusting av kunnskapsproduksjonen 3. Infrastruktur tilrettelagt av offentlig sektor for produktivitet Løfte levestandarden Øke produktiviteten 4. Arbeidsmarked for omstilling 5. En effektiv offentlig sektor 44