Odd Mathis Hætta. Samene. et arktisk urfolk

Transkript

1

2 Odd Mathis Hætta Samene et arktisk urfolk Davvi Girji 2007

3 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» og «Avtale mellom staten og rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig og beskyttet verk i undervisningsvirksomhet». Brudd på disse bestemmelsene vil bli Davvi Girji OS/Odd Mathis Hætta davvi@davvi.no Fotografier: Odd Mathis Hætta, bortsett fra disse: Ernst Manker, s.28 Ukjent tysk fotograf, s.44 Knut Grønolen, s.46 Tromsø Museum, s.62 Rolf Kjellström, s.63 Grafisk design; Jasna Čubrilo, Davvi Girji OS, Kárášjohka/Karasjok Omslagsdesign: Jasna Čubrilo, Davvi Girji OS, Kárášjohka/Karasjok Trykkeri: Wassa Graphics, Vasa ISBN:

4 Forord Dette er en kortfattet håndbok for en leser som ønsker å få en oversikt over samisk historie og kultur og de store forandringer som har skjedd i etterkrigstiden, uten å måtte lese spesialartikler eller større verk. Innholdsmessig vinkling og faglig perspektiv kan deles i tre avsnitt: (1) Første del er en oversikt over det samiske bosetningsområdet og historien like fra menneskenes innvandring til det nordlige Fennoskandia og samenes eldste historie. (2) Andre del omfatter sentrale samiske kulturelementer som viser bakgrunn og utvikling fram til dagens samfunn; bosetningsmønster og ressursutnyttelse, de immaterielle trekk som språk, førkristen tro, folketro og folkedikting, omgangsformer og navngiving. (3) Siste del omfatter den nære fortid og dagens situasjon der samenes stilling etterhvert er forandret fra stammestatus til anerkjennelse som urfolk. Et mer positivt syn har trengt seg fram og resultatet er blant annet opprettelsen av Sametinget. Assimilering og språktvang er etterhvert blitt avløst av en gryende anerkjennelse og respekt for samisk kultur og språk. I etterkrigstiden er samisk næringsliv forandret fra sjølforsyning til industriell drift, vi har fått en framvekst av samiske organisasjoner og deltakelse i internasjonal organisering av urfolk. Samisk kunst har fått en oppblomstring og samisk musikk, litteratur og skaperevne opplever en renessanse, spesielt etter at Sametinget for alvor kom i gang med sitt arbeid. I denne utgaven er det foretatt mindre endringer og tilføyelser på kapittel 1 Historie og kapittel 2 Kultur. Under kap. 1 er det to nye avsnitt; Kautokeino-opprøret 1852 og Skolen i fornorskningens tjeneste. For kapittel 3 Samfunn er det også foretatt endringer og flere større tilføyelser. Avsnittene om sametingene i Norge, Finland og Sverige er delvis skrevet om og ajourført. Det er kommet et nytt avsnitt; Holdninger til naturen. Alta, juli 2007 Odd Mathis Hætta

5 Innhold Sameland... 7 KAPITTEL I HISTORIE Samene et arktisk urfolk Menneskets innvandring nordover De første mennesker var reinsdyrjegere Samenes tradisjonelle bosetningsområde Den eldste historie Helleristningene forhistoriens kunstverk Bosetningsmønster og ressursutnyttelse Kollektiv eiendomsrett til naturressursene Den gamle samfunnsstrukturen Statenes kamp om de samiske områdene Kautokeino-opprøret Skolen i fornorskningens tjeneste KAPITTEL II KULTUR Sentrale samiske kulturelementer Samenes førkristne religion Samisk folkediktning og folkekunst Joiken den samiske folkemusikken Samisk ornamentikk Duodji Tradisjonelle samiske klær Samisk stedsnavntradisjon Samiske personnavn og slektskapsnavn Samisk språk KAPITTEL III SAMFUNN Det samiske samfunnet i nærfortid og nåtid Assimileringspolitikken Endringer i bosetningsmønsteret og i primærnæringene... 47

6 3.3 Reindriften mot nye utfordringer i etterkrigstiden Samenes syn på sin kultur i framtiden Storsamfunnet og samefolket Et samfunn i rask forandring De første skrifter Samisk på 1900-tallet Samiske medier Sameforeninger Samisk kunst Samene i internasjonalt urfolksarbeid Kampen om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget ILO-konvensjonen om urfolk Sametinget i Norge Sametinget i Finland og Sverige Holdninger til naturen Kunnskaper om samer i storsamfunnet Et nytt syn Litteratur... 87

7 Troms Finnmark Russland Nordland Finland Trøndelag Oslo Samisk bosetning. I området med skravering utgjør samene over halvparten av befolkningen. Det finnes imidlertid ikke pålitelig materiale over antallet samer. I 2005 var det ca sam emanntallsregistrerte i Norge, ca i Sverige og vel 4000 i Finland. 6

8 Sameland Uttrykket «Sameland» er problematisk fordi det av noen oppfattes som kontroversielt og fordi området ikke er skarpt avgrenset. Tidligere ble Sameland uttrykt gjennom tilsvarende betegnelser som Finmerkr, Finnmork, Lapland, Lappia og kanskje også Finnland. Betegnelsen «Nordkalotten» er ikke eldre enn ca. 40 år og er også meget upresis og omfattende. Det nordlige Fennoskandia har en vekslende natur og uvanlig store fornybare naturressurser både på land og i havet utenfor. Området kan deles i fire soner: Kystlandet som er stykket opp av fjorder, men fortsetter utover i øyer. Havet er isfritt hele året. Bak kystsonen følger fjell. Fjellet gir ikke så mange muligheter, og var et vanskelig tilholdssted for mennesker i forhistorisk tid. Her er få trafikkhindringer og ingen naturlige grenser. Et fiskevær (siida). Steinalderbosetning ved kysten går tilbake til ca f.kr. Tegning: Nils John Nango. 7

9 De treløse vidder med evig tele, tundra, er ofte myrlendt fordi smelte- og regnvann ikke suges opp av jorda. Området er ypperlig både for rein og for små og store pelsdyr. Den vidstrakte bar skogen innenfor fjellsonen er en del av den eurasiatiske taiga. I det nordlige samiske bosetningsområdet, dvs. det nordlige Fennoskandia, er klima, vegetasjon og dyre liv konsentrert om et lite område i forhold til Sibir. Temperaturen gir et land karakter og miljø både for planter, dyr og mennesker. Det meste av området ligger nord for Polarsirkelen, med midnattsol og lyse netter om sommeren. Men de skrå solstråler har ikke samme kraft til å varme som de mer loddrette. Nå er det imidlertid ikke bare sola som gir et land karakter, men også fordeling av land og vann. Kysten har milde vintrer og mye nedbør. Gjennomsnittstemperaturen i januar er 6 0 til 10 0 C, mens juli har C grader i gjennomsnitt. Innlandet er mer kontinentalt, med et snitt i januar på 12 0 til 15 0 C, og i juli tilsvarende, men i plussgrader. 8

10 KAPITTEL I HISTORIE Detalj av laftet hus. Denne bygningen var vanlig over hele det samiske bosettingsområdet fram til krigen da hele Finnmark og Nord-Troms ble brent av tyskerne før de trakk seg tilbake.

11 1 Samene et arktisk urfolk 1.1 Menneskets innvandring nordover Slik vi deler menneskehetens historie i oldtid, middelalder og nytid, deler vi også jordens geologi i urtid, oldtid, mellomtid og nytid. Mens menneskets historie angis i hundrer og tusener av år, angis jordens i millioner. Den siste perioden på ca. 3 millioner år, kalles kvartærtiden. Istidene tilhører kvartærtiden. Vi kjenner minst fire istider som hver varte i titusener av år. I den siste istiden dekket isen hele Skandinavia og den nordlige delen av Tyskland, Baltikum og det nordvestlige Russland. Isen dekket en strekning på over km i en bredde av mer enn km. På det meste var isen 3 km tykk. Isen begynte å smelte for ca år siden og avslutningen skjedde for knapt år siden. Men lenge før den tid var store deler av landet, særlig kystområdene, isfrie. Klimaet var blitt varmere. Med issmeltingen steg havnivået med over 100 m, men samtidig steg også landet når trykket fra isen forsvant. Det meste av landet steg betydelig mer enn havnivået, slik at istidens strandlinjer kan være opptil 100 m over dagens flomål. Menneskene oppholdt seg ved isbreens kant i Nord-Europa fordi svære villreinflokker beitet ved brekanten. I sjøen var det et fantastisk dyreliv med hval og sel, fisk og sjøfugl. De store villreinflokkene og det yrende livet i vannet var selve livsgrunnlaget for dem. Deres livsform var halvnomadisme med flytting etter skiftende årstider og mellom bestemte steder. Veiding det vil si jakt og fangst, fiske og sanking gav det nødvendige utkomme. Grupper av mennesker forflyttet seg etter de store landdyrene, spesielt etter villreinflokkene som trakk nordover etter hvert som isen smeltet. Etter at isen smeltet langs norskekysten og det østlige Finland, åpnet veien seg videre nordover. Moderkulturene til eldre steinalder i Finnmark (Komsa-kulturen) og andre steinalderkulturer i det nordlige Fennoskandia er å finne i Nord-Tyskland, Polen og Baltikum. Noen har hevdet at innvandring først skjedde langs norskekysten, mens andre er tilhengere av teorien om at de første mennesker 10

12 Et typisk landskap på Finnmarksvidda, med fjellbjørk. Lenger ned mot elva er det dverg- og fjellbjørk med vierkratt i mellom. som slo seg ned i nord, kom langs østsiden av Bottenvika. Man er enige om at innvandringen skjedde i takt med issmeltingen, men forskere er ikke helt enige om hvilken vei de første kom. 1.2 De første mennesker var reinsdyrjegere Forfedrene etterlot seg ingen skriftlige kilder om hvordan de levde, men mange steder har vi likevel håndfaste spor etter dem. Foruten boplasser, gravsteder og redskaper til fiske og fangst, finner vi fangstgraver, drivfangstsystemer og kjøttgjemmer. Fangstmetodene er dokumentert i uforgjengelig gråstein. Det var de enkle, gjennomtenkte fangstsystemene og effektive jaktvåpnene som skaffet dem kjøtt. Dyregravene ble anlagt ved reintrekkene på eider mellom vann eller på lettgåtte morenekanter. De ble brukt til passiv fangst, men metoden var en lumsk felle for byttet og medførte dyrplageri. Men datidens mennesker 11