OSLO TINGRETT MED-OTIR/01. Siv.øk/statssaut. revisor Henrik Kaare Aass

Transkript

1 OSLO TINGRETT -----DOM Avsagt: Saksnr: Rettens leder: MED-OTIR/01 Tingrettsdommer Yngvild Thue Meddommere: Siv.øk./siv.ing. Gro Seim Siv.øk/statssaut. revisor Henrik Kaare Aass Den offentlige påtalemyndighet Statsadvokat Geir Kavlie, Mona B. Ransedokken mot Siemens Business Services AS Advokat Ellen Holager Andenæs Advokat Christian Fredrik Bonnevie Hjort Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 DOM Siemens Business Services AS Avd Oslo(Org. nr ) med forretningsadresse Østre Aker vei 90 i Oslo, er et heleid datterselskap av Siemens AS som igjen er heleid av det tyske selskapet Siemens AG. Ved forelegg utferdiget av Økokrim er Siemens Business Services AS satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av Straffeloven 270 første ledd nr 1, jf 271 for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, idet bedrageriet anses som grovt, særlig fordi handlingen har voldt betydelig økonomisk skade og den skyldige har misbrukt sin stilling, eller medvirket til dette. Jf straffeloven 48 a Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Jf straffeloven 48 b Ved avgjørelse av om straff skal ilegges et foretak etter 48 a skal det særlig tas hensyn til blant annet: a) straffens preventive virkning, b) overtredelsens grovhet, c) om foretaket ved retningslinjer, instruksjoner, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen, e) om foretaket har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved overtredelsen, g) om andre reaksjoner som følge av overtredelsen blir ilagt foretaket eller noen som har handlet på vegne av det, blant annet om enkeltpersoner blir ilagt straff Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: I tidsrommet fra og med 1. oktober 2000 til og med 31. desember 2005 i Oslo i forbindelse med leveranser fra SIEMENS BUSINESS SERVICES AS (SBS) til Forsvaret i henhold til FISBasis-delavtale 1(DA1), kontraktsnummer FDT 2000/047, overfakturerte SBS Forsvaret i strid med nevnte avtale for minst kr Overfaktureringen skjedde blant annet ved at SBS i strid med avtalevilkårene i DA1 beregnet for høy dekningsgrad ved fakturering av dataleveranser og/eller benyttet høyere kostpris på datautstyr enn reell kostpris og/eller ikke ajourførte Godkjent Produktliste (GPL) med den følge at det ble faktuert for en høyere pris enn det SBS var berettiget til. Overfaktureringen medførte at Forsvaret uriktig la til grunn en for høy betalingsforpliktelse, noe som medførte et tap eller fare for tap for Forsvaret for minst kr MED-OTIR/01

3 Hovedforhandling ble avholdt i perioden 8. november 2010 til 11. januar 2011, til sammen 28 rettsdager. Magnar Vik møtte i henhold til fullmakt på vegne av Siemens Business Services AS (SBS). Som forsvarere for SBS møtte advokat Ellen Holager Andenæs og advokat Christian Hjort. Magnar Vik avga forklaring på vegne av SBS. Økokrim møtte med førstestatsadvokat Geir Kavlie og politiadvokat Mona Ransedokken. I tillegg var aktor bistått av spesialetterforsker Kaare Andre Flood. Retten mottok forklaring fra 39 vitner hvorav flere sakkyndige vitner. Det ble ved hovedforhandlingens start fremlagt til sammen 14 ringpermer med dokumenter bestående av om lag dokumentsider. Dokumentutdraget ble supplert under hovedforhandlingen og de fremlagte dokumentene har blitt paginert og satt inn i ringpermene på de aktuelle stedene. Det vises for øvrig til rettsboken. Aktor nedla slik påstand: Siemens Business Services AS (org. nr ) dømmes i samsvar med Økokrim statsadvokatembeters forelegg av 7. desember 2007, for overtredelse av straffeloven 270 første ledd nr. 1, jf 271 jf straffeloven 48 a jf 48 b, til en bot stor kr Forsvarer nedla påstand om at SBS må frifinnes. Rettens bemerkninger 1. Sakens bakgrunn Retten finner etter bevisførselen følgende faktum bevist utover enhver rimelig tvil: 1.1 FISBasis-avtalen Innledende bemerkninger FISBasis står for Basiskonfigurasjon Forsvarets informasjonssystem og er betegnelsen på Forsvarets felles IT-plattform som i dag benyttes av alle ansatte i Forsvaret. Prosjekt FISBasis ble besluttet iverksatt i Forsvarets Tele- og Datatjeneste (FDT) fikk ansvaret for å gjennomføre prosjektet som et totalprosjekt høsten Formålet med prosjektet var å implementere én felles IT-infrastruktur for å tilrettelegge for sikker og sømløs informasjonsutveksling i FIS mellom staber og avdelinger i Forsvaret i fred, krise og krig samt å redusere driftskostnadene totalt i Forsvaret. Kontrakten ble utlyst i september Anskaffelsen var basert på konkurranse med forhandling. Etter prekvalifisering ble forhandlinger innledet med to leverandører; Telenor MED-OTIR/01

4 Bedrift AS og SBS. Forhandlingene ble gjennomført i perioden 19. juni til 20. september FTD (senere Forsvarets Logistikkorganisasjon - FLO/IKT) inngikk en foreløpig kontrakt med SBS 1. november Etter gjennomgang av regjeringsadvokaten og godkjenning fra Forsvarsdepartementet ble den endelige FISBasis-kontrakten undertegnet 22. januar Avtalen har senere vært gjenstand for flere modifikasjoner. Av særlig interesse i denne saken er Modifikasjon 3 inngått 10. november 2002 og Modifikasjon 7 inngått 28. november 2005, jf nedenfor. FISBasis-prosjektet er et av de største IT-prosjektet som har vært gjennomført i Norge. Gjennomføringen var i hovedsak en logistisk øvelse. Gjennom prosjektet ble det installert til sammen pc-er, 3000 skrivere samt 600 servere (sentralt og lokalt). Hovedtyngden av installasjonene ble utført i perioden mars 2001 til desember 2002; den store utrullingen av FISBasis-løsningen. Ved oppstarten av prosjektet var det kun Hæren, Heimevernet og enkelte fellesavdelinger som var omfattet av avtalen. Marinen og Luftforsvaret ble innlemmet i FISBasis-avtalen ultimo Denne utvidelsen av prosjektet skjedde uten at prosjektperioden ble utvidet tilsvarende. Det er på det rene at prosjektet ble gjennomført innenfor den fastsatte tid og økonomiske ramme og ble vurdert som meget vellykket Nærmere om avtalens struktur FISBasis-avtalen er inndelt i tre delavtaler i tillegg til et sett Fellesvilkår (FV). Fellesvilkårene gjelder for samtlige delavtaler. Delavtale 1 (DA1) regulerer selve leveransen av FISBasis-løsningen til Forsvaret og er den del av kontrakten som denne saken gjelder. Delavtale 2 (DA2) omhandler drift og vedlikehold av FISBasis-løsningen som ble levert under DA1. Delavtale 3 (DA3) regulerer SBS plikt til å videreutvikle FISBasis-løsningen samt plikt til å levere slike konsulenttjenester som avropes fra Forsvaret. SBS er i FISBasis-avtalen tillagt en rekke viktige funksjoner. Det fremgår blant annet av formålsbestemmelsen i FISBasis-kontrakten at avtalen skal sikre at SBS Planlegger, leverer og installerer FISBasis-løsningen til riktig pris og med høy kvalitet og kapasitet ved Forsvarets avdelinger slik at Forsvaret effektiviseringsmål kan realiseres, jf FV punkt 2. For å ivareta Forsvarets behov best mulig ble SBS videre pålagt en pådriverrolle, jf FV punkt 3.2 hvor det fremgår: For at SBS skal kunne oppfylle sine forpliktelser etter Kontrakten, skal SBS innta en pådriverrolle i prosjektet, tilegne seg detaljert innsikt i Forsvarets behov nedfelt i MED-OTIR/01

5 artikkel 2 Formål og til enhver tid opptre på en slik måte at Forsvarets behov ivaretas på en best mulig måte. Videre ble SBS pålagt en opplysningsplikt, jf FV punkt 3.4.1: SBS er forpliktet til å gi prosjekt FISBasis opplysninger om alle forhold som kan være av betydning for å oppnå en vellykket levering, drift, vedlikehold og videreutvikling av FISBasis-løsningen. Pådriverrollen og opplysningsplikten som direkte er pålagt SBS kombinert med avtalens karakter, tilsier at det stilles høye krav til lojalitet fra SBS side. Forsvaret på sin side var gitt mulighet for kontroll av SBS leveranse gjennom blant annet rett til innsyn i alle forhold ved SBS virksomhet som kan ha betydning for gjennomføringen av kontrakten. Forsvaret hadde full og ubegrenset innsynsrett hos SBS, jf FV punkt For så vidt gjelder priser for produkter tilbudt Forsvaret er innsynsretten også særskilt regulert i DA1 punkt 6.1 hvor det fremgår: Forsvaret har innsynsrett i SBS økonomisystemer for verifisering av priser, jf fellesvilkår artikkel Endelig forpliktet SBS seg til å etablere en metode for sammenligning av priser til Forsvaret for å sikre at Forsvaret har de til enhver tid beste vilkår for sine innkjøp, jf DA1 punkt 6.6. Partene er enige om at det aldri ble etablert noen slik sammenligningsmetode. FISBasis-avtalens fellesvilkår inneholdt også krav til hvordan prosjektorganisasjonen til SBS skulle innrettes for å muliggjøre gjennomføringen av prosjektet, jf FV punkt 20. Kontraktens prisformat hadde et fast element for å dekke kostnadene til prosjektadministrasjonen. Etter FV punkt (Modifikasjon 1) var det avtalt en pris for dette på 2 millioner kroner per kvartal frem til og med 30. juni 2002, dog slik at prisen ikke måtte overstige 14 millioner kroner. Fra og med avtalens Modifikasjon 3 skulle prosjektadministrasjonen faktureres på grunnlag av kvartalsvise avrop under DA Nærmere om organiseringen av FISBasis-prosjektet SBS er et heleid datterselskap av Siemens AS som igjen er heleid av Siemens AG. ITvirksomheten til Siemens AG er samlet under Siemens Business Services GmbH. Til tross for at SBS var eid av det norske Siemens AS, rapporterte selskapet til SBS GmbH i Tyskland MED-OTIR/01

6 SBS var organisert i ulike divisjoner som var egne forretningsområder. Av særlig interesse i denne saken er divisjon Infra som sto for produktsalget (salg av hardware og software). Divisjon Infra ble ledet av Petter Moestue som også var kundeansvarlig i SBS for Forsvaret. Delavtale 1 i FISBasis lå under denne divisjonen. Tidlig i prosjektet ble det etablert en egen prosjektdivisjon for prosjekt FISBasis. Denne ble ledet av Arne Raffelsen. Hovedtrekkene i organisasjonsplanen for er gjengitt nedenfor. Det er opplyst og retten legger til grunn at det ble avholdt månedlige resultatmøter hvor økonomidirektør Hans Harbitz deltok sammen med regnskapssjef Bente Melbye og divisjonsøkonomene, herunder Per Yngve Monsen og prosjektøkonom Vivi Strehl. Resultatene fra divisjonene ble også rapportert på de månedlige ledermøtene. På ledermøtene møtte divisjonslederne sammen med administrerende direktør, økonomidirektør, leder for HR og markedsdirektør, samt Magnar Vik som fagdirektør. Ansvaret for gjennomføringen av FISBasis-prosjektet lå hos prosjektleder Arne Raffelsen. SBS hadde også en intern styringsgruppe for prosjektet, samt at det var opprettet en felles styringsgruppe for prosjektet hvor både Forsvaret og SBS deltok. Forsvaret var organisert internt på tilsvarende måte og det var en rekke møtepunkter for de som arbeidet i prosjektet. Det er blant annet opplyst at det ble avholdt månedlige møter mellom Forsvaret og SBS vedrørende forvaltningen av GPL, jf punkt nedenfor. Fra Forsvarets side var oberst Per Johnny Haugen prosjektleder for FISBasis frem til desember Bernt Refsahl var assisterende prosjektleder og forhandlingsleder overfor SBS da avtalen ble inngått. Videre fikk Ole Peder Norheim en sentral rolle i prosjektet som MED-OTIR/01

7 leder av styringsgruppen fra Også systemforvalter Chris Øvrid hadde en sentral rolle i forbindelse med forvaltningen av GPL, og som hadde tilsvarende rolle på Forsvarets side som Ragnar Stenersen hadde i SBS. SBS hadde avvikende regnskapsår fra 1. oktober til 30. september. I henhold til SBS offisielle regnskaper har selskapet hatt følgende nøkkelstall i perioden 1. oktober 2000 til 30. september 2005 (beløp i millioner kroner) Sum driftsinntekter 741,9 976,1 810,4 752,0 757,7 Driftsresultat før 10,2 55,5 53,7 50,8 26,7 avskrivninger (ebitda) Resultat før finans og - 33, 7 5,4 14,1 29,2 0,1 skatt (ebit) Gjennomsnitt antall ansatte SBS har fremlagt følgende tall om hvor stor andel kunden FISBasis/Forsvaret utgjorde i samme periode (beløp i millioner kroner) Sum driftsinntekter 124,8 579,9 434,8 316,3 275,4 Resultat før finans og skatt (ebit) - 8,2 28,8 16,6 24,4 21,8 Tallene viser at Forsvaret i den aktuelle femårsperioden utgjør 1731,1 millioner kroner eller omlag 43 % av SBS totale driftsinntekter. Dette gjelder for alle delavtalene Nærmere om Delavtale 1 DA1 er en rammeavtale om innkjøp uten kjøpsplikt for Forsvaret. De enkelte leveringsforpliktelsene etter avtalen ble etablert ved hjelp av avrop fra prosjekt FISBasis eller innkjøpsordre fra andre forsvarsenheter, jf punkt 1.2. Gjennomføringen av avtalen var inndelt i ulike faser. Den første fasen var selve utrullingen av FISBasis-løsningen til alle Forsvarets avdelinger over hele Norge. Denne utrullingen var ferdigstilt i slutten av Etter dette gikk man på produktsiden over til å foreta etteranskaffelser og supplerende anskaffelser. Retten vil under dette punktet redegjøre nærmere for leveringsprosessen etter avtalen (punkt ) og prissetting av produktene (punkt ) Gjennomføringen av leveransene MED-OTIR/01

8 DA1 (slik den var utformet frem til Modifikasjon 3) skiller mellom såkalte serieleveranser og enkeltleveranser. En serieleveranse er Leveranser av varer og tjenester i forbindelse med utrulling av EDB-materiell i puljer, jf FV Vedlegg 1. Med enkeltleveranse menes levering av varer og tjenester som ikke skjer i forbindelse med avrop av en serieleveranse. I forbindelse med serieleveransene var Forsvarets avdelinger samlet i en rekke installasjonspuljer. SBS skulle i henhold til avtalen utarbeide en utrullingsplan for hver pulje. Utrullingsplanen inneholdt en oversikt over de enkelte avdelinger og installasjonsstedene i puljen, tidsrommet for implementering av FISBasis-løsningen på de ulike installasjonsstedene og omfanget av det materiell som skulle installeres innenfor puljen, jf DA1 punkt Utrullingsplanen skulle godkjennes av prosjekt FISBasis. Den godkjente planen var bindende for SBS. I tilknytning til planarbeidet ble situasjonen ved den enkelte avdeling kartlagt. Kartleggingen ga en oversikt over hva den enkelte avdeling hadde av utstyr som kunne gjenbrukes og hvilke behov avdelingen hadde for installasjon av nytt utstyr. På bakgrunn av kartleggingen ble det utarbeidet et Teknisk Installasjonsgrunnlag (TIG 1-4) for de ulike delene av leveransen. Hver TIG var gjenstand for egne godkjenningsprosedyrer. På bakgrunn av en omforent TIG 1 (nettverk- og serverløsning) og TIG 2 (arbeidsstasjoner og skrivere) utarbeidet SBS en installasjonsplan. Installasjonsplanen inneholdt omfanget av leveransen, tidspunktet for når installasjonen skulle foretas, ansvarsfordelingen mellom alle aktørene og kostnader knyttet til gjennomføringen av installasjonen. Installasjonsplanen inneholdt også enhetspriser på de enkelte produkter som var omfattet av planen. Prisene på installasjonsplanen ble hentet fra Godkjent Produktliste (GPL). GPL er nærmere omtalt under punkt nedenfor. Installasjonsplanen skulle godkjennes av Forsvaret og var bindende for SBS. Retten legger etter bevisførselen til grunn at installasjonsplanen var tilbudet i avtalerettslig forstand. Dette følger blant annet av Metodehåndbok for Installasjonsplanlegging og Gjennomføring (MIG) hvor det fremgår: Ferdig installasjonsplan gir et detaljert tilbud til Forsvaret på installasjon ved den enkelte avdeling. Dette er Forsvarets grunnlag for å bestille (avrope) FISBasis installasjon ved den enkelte avdeling. Installasjonsplanen består at tilbudstekst, utstyrsliste og nettverksdesign. Av MIG-en fremgår det også at: Installasjonsplanen skal beskrive alle nødvendige merkantile forhold rundt installasjonen. Tilbudsdelen er et dokument som beskriver de forskjellige forhold ved installasjonen. Installasjonsplanen er DPRs grunnlag for å avrope avdelingen MED-OTIR/01

9 Installasjonsplanen var således grunnlaget for Forsvarets avrop. Det følger videre av FV punkt 9.4 at et avrop er å anse som et påbud for SBS til å yte i henhold til avropets innhold. Forsvarets avrop må etter rettens syn anses som en aksept i avtalerettslig forstand. På bakgrunn av dette avropet foretok SBS sine bestillinger hos leverandørene. Produktene ble deretter levert og installert hos Forsvaret. Utrullingen skulle skje etter en stram tidsplan og prosjektet ga ikke rom for særlige forsinkelser. Kontrakten regulerte dette gjennom et strengt dagbotregime. Det er opplyst og retten legger til grunn at det noen ganger ble foretatt bestillinger på bakgrunn av informasjonen i TIG før installasjonsplanen var ferdigstilt og sendt Forsvaret. Dette gjaldt i følge delprosjektleder for realisering Erik Trættebergs forklaring i de tilfellene hvor det var knappe leveringsfrister og hvor leverandøren hadde lang leveringstid. Slike innkjøp ble gjort på SBS egen risiko, og ble gjort for å unngå forsinkelser i prosjektet med dertil hørende dagbøter. Også i slike tilfeller ble prisen i det etterfølgende tilbudet (installasjonsplanen) hentet fra GPL. Fakturering av leveransen skjedde først etter at leveransen var godkjent av Forsvaret i henhold til avropet. Dette fremgår av faktureringsbestemmelsene inntatt i FV punkt 7.6: Leveranse i forhold til avropet skal godkjennes av prosjekt FISBasis. SBS skal oversende korrekt faktura ( ) umiddelbart etter at godkjenning foreligger. Det fremgår videre av FV punkt 7.7 at Faktura skal henvise til avtalenummer, avropsnummer og eventuelle modifikasjonsnummer. Ved enkeltleveranser fastsettes prisen i det enkelte tilfellet, jf DA1 punkt 2.7. Skillet mellom serieleveranser og enkeltleveranser opprettholdes frem til avtalens Modifikasjon 3. På dette tidspunktet er serieleveransene i ferd med å bli avsluttet. Begrepet Serieleveranser erstattes da av Ordinære leveranser, men metoden for gjennomføring blir i all hovedsak beholdt selv om det nå ikke forekommer installasjonspuljer. Det tidligere begrepet Enkeltleveranser får et nytt innhold og dekker nå Volumprodukter innenfor Primærprodukter, det vil si lagerførte produkter. I tillegg til anskaffelser via avrop på rammeavtalen hadde Forsvaret mulighet til etter avtalens punkt 6.7 å be om at SBS innhentet pris på produktene ved anbudskonkurranse. Denne fremgangsmåten ble etter det opplyste benyttet fire ganger Nærmere om prisfastsettelsen (a) Utgangspunktet for prissettingen - GPL Etter FV punkt fremgår det at: MED-OTIR/01

10 Prisene på EDB-materiell som skal leveres til Forsvaret fremgår av Godkjent Produktliste (GPL), ref delavtale 1 artikkel 6.1. ( ) I den utstrekning Forsvaret bestiller EDB-materiell som ikke omfattes av GPL, skal prisen avtalens i hvert enkelt tilfelle, ref delavtale 1, artikkel 5. GPL hadde to hovedfunksjoner. For det første ga listen en oversikt over hvilke produkter Forsvaret teknisk sett hadde akseptert og som således var godkjent til bruk i FISBasisløsningen. Dernest fungerte listen som en prisliste som oppga enhetspriser til Forsvaret på de godkjente produktene, jf DA1 punkt 3.2. Det var SBS som i henhold til avtalen hadde plikt til å utarbeide og vedlikeholde GPL, jf DA1 punkt 3.1. Kostnader forbundet med utvikling og forvaltning av GPL ble dekket under priselementet prosjektadministrasjon. For så vidt gjaldt de teknologiske endringer hadde SBS i henhold til avtalen en plikt til å holde prosjekt FISBasis fortløpende oppdatert, jf DA1 punkt SBS skulle foreslå endringer i produktspekteret på GPL og Forsvaret skulle godkjenne disse. Endringen gjaldt fra godkjenningstidspunktet. I tilknytning til prisene skulle GPL den første perioden oppdateres hvert kvartal. Det fremgår av avtalens punkt 6.1 at prisjusteringene skulle dokumenteres. Alle prisendringer på GPL skulle godkjennes av Forsvaret, jf DA1 punkt 6.1. Den endrede pris skulle gjelde fra det tidspunkt den var godkjent av prosjekt FISBasis. Den første godkjente GPL var inntatt som vedlegg 4 til FISBasis-avtalen. GPL ble deretter formelt oppdatert med nye priser på følgende datoer: 7. mars 2001 (versjon ), 7. juni 2001 (versjon 1.2) og 10. september 2001 (versjon 2). Fra november 2001 ble det etablert en produktdatabase egpl. Denne lå på Forsvarets lukkede nett hvor både SBS og Forsvaret hadde tilgang. I denne databasen kunne Forsvaret også hente opplysninger om produktets historikk og om endringer foretatt i databasen knyttet til det enkelte produkt, for eksempel når prisoppdateringer var blitt foretatt. Det var ikke alle som hadde tilgang til disse funksjonene, men retten legger til grunn at denne informasjonen var tilgjengelig for ledende personell og saksbehandlerne innenfor produktforvaltning. Det vises til produktforvalter i SBS Ragnar Stenersens forklaring. Han har imidlertid forklart at selve prisgrunnlaget og de kalkyler som lå til grunn for GPL-prisen ikke var tilgjengelig for Forsvaret gjennom produktdatabasen. For så vidt angår produkter som ikke sto på GPL ble det innhentet pristilbud fra den enkelte leverandør, og dette dannet grunnlag for beregning av SBS pristilbud til Forsvaret. Ved Modifikasjon 3 ble oppdateringstakten av prisene på GPL endret fra kvartalsvise til månedlige oppdateringer, jf DA1 punkt 6.1. Retten legger etter bevisførselen til grunn at denne endringen ble gjort for å sikre at Forsvaret raskere fikk fordel av nedadgående priser i markedet. På dette tidspunktet var den store utrullingen gjennomført og det var da mulig å MED-OTIR/01

11 praktisere en raskere oppdateringstakt. Fokus i prosjektet dreide seg etter dette mer om forvaltning og drift av FISBasis-løsningen. Det vises til prosjektleder i Forsvaret Per Johnny Haugens forklaring. Ragnar Stenersen, har forklart at prisoppdateringene på egpl etter dette skjedde fortløpende på de enkelte produkter og at det ikke ble gjennomført noen felles månedlig oppdatering av samtlige priser. Dette er også bekreftet at Chris Øvrid som var systemforvalter i Forsvaret. Retten legger dette til grunn. Fra 2003 var det kun prisøkninger som skulle godkjennes av Forsvaret. Alle prisnedganger på GPL kunne godkjennes av SBS alene. Et sentralt spørsmål i saken er om manglende forvaltning av GPL har ledet til at de priser SBS la inn i installasjonsplanen (tilbudet) til Forsvaret ble for høye. Dette er nærmere behandlet under punkt nedenfor. (b) SBS dekningsgrad I DA1 artikkel 6.1 var det avtalt at: SBS kan maksimalt beregne en dekningsgrad på 8 % for EDB-materiell som er tatt med på GPL eller som Forsvaret for øvrig bestiller. I henhold til DA1 punkt 6.5 gjaldt det samme prinsippet for prisfastsettelse for produkter som ikke var tatt inn på GPL. Begrepet Dekningsgrad er definert i Vedlegg 1 til FV som: Dekningsgrad Dekningsbidrag SBS kostpris Dekningsbidraget uttrykt i prosent. Differansen mellom pris tilbudt Forsvaret og SBS kostpris. Den pris SBS betaler for varer levert eget lager. Et grunnleggende spørsmål for å avgjøre om det har skjedd en overfakturering av Forsvaret, er om grunnlaget for fastsettelse av dekningsgraden på 8 % skal være det SBS kalkulerte som sin kostpris for varer levert til eget lager på det tidspunkt produktet ble foreslått på GPL, eventuelt på det tidspunkt prisen ble foreslått endret på GPL (kalkulert DG), eller om grunnlaget for fastsettelsen av dekningsgraden på 8 % skal være den faktiske pris SBS betalte for varer levert eget lager (realisert DG). I sistnevnte tilfelle må det skje en etterkalkulasjon av prisen til Forsvaret når den faktiske kostprisen er brakt på det rene. Spørsmålet om tolkningen av prisbestemmelsen er nærmere behandlet under punkt 2.4 nedenfor. 1.2 Varsling om overfakturering MED-OTIR/01

12 1.2.1 Innledende bemerkninger Retten legger etter bevisførselen til grunn at det gikk noen tid utover i 2001 før SBS begynte å tjene penger etter FISBasis-avtalen. Flere av vitnene har forklart at det var røde tall i begynnelsen av prosjektet og at ledelsen hadde gitt beskjed om at man måtte begynne å tjene penger. Dette fremgår også av tabellene inntatt ovenfor i punkt ovenfor. Utover i 2001, da utrullingen av prosjektet var godt i gang, steg omsetningen på hardware og software. Den realisert dekningsgraden, slik den fremkom i de interne økonomirapportene, oversteg etter hvert 8 %. På de månedlige resultatmøtene ble det reist spørsmål om årsakene til at dekningsgraden var så vidt høy. Vivi Strehl, som var prosjektøkonom på FISBasis-prosjektet, har forklart at det var Per Yngve Monsen som var adressat for spørsmålene. Monsen var divisjonsøkonom i divisjon Infra som foresto salg av produktene, jf oversikten inntatt i punkt ovenfor. Vivi Strehl forklarte videre at man aldri fikk noe konkret svar på dette fra Per Yngve Monsen. Spørsmålet om høy dekningsgrad kom også opp i forbindelse med den såkalte Julehandelen i Forsvaret hadde høsten 2001 midler igjen på budsjettet og benyttet disse til å forsere innkjøp for om lag 97 millioner kroner. Økonomirapportene viste at det var en dekningsgrad på avropene knyttet til Julehandelen som klart oversteg 8 %. Dette førte til at dekningsbidraget ble om lag 4,5 millioner kroner for høyt. Da ingen hadde svar på hvorfor dekningsgraden var så høy ble det foretatt en avsetning i regnskapet på 4,6 millioner kroner. Avsetningen ble i regnskapet benevnt avsetning for usikker margin. Regnskapssjef i SBS, Bente Melbye, har forklart at det i SBS løpende ble foretatt avsetninger. Dette kunne være rene periodiseringer eller avsetninger gjort på grunn av usikkerhet. I forbindelse med julehandelen i 2001 var det ingen som kunne forklare hvorfor dekningsgraden var blitt så vidt høy. Det var også usikkerhet knyttet til om alle kostnadene var kommet med. Da SBS skulle avrapportere til Tyskland bare noen timer senere, ble det beregnet en avsetning på bakgrunn av den dekningsgraden som var lagt til grunn i budsjettet. Bente Melbye understreket at det aldri var noe tema å dekke til noe. Også Vivi Strehl har forklart at det stadig var usikkert om alle kostnadene var kommet med i regnskapene og at det derfor ble foretatt løpende avsetninger i regnskapet. Per Yngve Monsen har derimot hevdet at det var Forsvarets midler som lå i denne avsetningen og at dette burde vært tatt opp med Forsvaret. Dette er nærmere behandlet under punkt nedenfor Lars Owe Nylands varsling 24. september 2002 I budsjettmøtet 24. april 2002 hvor Hans Harbitz, Magnar Vik, Ole Morten Skymoen, Petter Moestue og Per Yngve Monsen var til stede, fikk Petter Moestue, som leder for divisjon Infra, i oppgave å utarbeide et notat som beskriver kalkulasjonsmodell for 8 % MED-OTIR/01

13 bidrag. Denne arbeidsoppgaven ble gitt videre til Per Yngve Monsen som divisjonsøkonom i Infra. Samme dag skrev Per Yngve Monsen en e-post til markedssjef i SBS, Lars Owe Nyland om at de må sette seg ned og lage en modell for hardware- og softwaresalget til Forsvaret. Han skriver videre at Grunnen er at vi skal kunne ha en plausibel forklaring på differansen mellom 8 % (kontrakt) og 12 % (virkelig) i DG. Per Yngve Monsen har forklart at han forsto kontrakten slik at dekningsgraden skulle beregnes ut fra faktisk innkjøpspris og at han ikke ønsket å lage et slikt notat. Per Yngve Monsen oppfattet at oppgaven var å lage en kalkyle som hadde til hensikt å skjule at SBS tok seg for godt betalt. Retten legger etter bevisførselen til grunn at det aldri ble utarbeidet et slikt notat. Den 24. september 2002, bare få dager før årsavslutning for SBS, sendte imidlertid Lars Owe Nyland et notat til Petter Moestue, direktør for divisjon Infra, og økonomidirektør Hans Harbitz om mulige uregelmessigheter knyttet til beregningen av dekningsgrad i forbindelse med prosjekt FISbasis og andre forsvarsprosjekter under rammeavtalen. Det fremgår av notatet at dette også er sendt i kopi til Per Yngve Monsen og logistikksjef Reidar Hansen. Retten legger imidlertid etter bevisførselen til grunn at notatet ble utarbeidet av disse tre i felleskap. Av notatet fremgår det blant annet: Vi ønsker med dette å gjøre ledelsen oppmerksom på at den beregnede dekningsgraden i Concorde, kan være høyere enn hva som er avtalt i prosjekt FisBasis og andre prosjekter under denne rammeavtalen. I den avtalen som er inngått mellom SBS og Forsvaret er det avtalt en fast dekningsgrad på 8 %, og med dette forstår vi en netto dekning av variabel kost på 8 %. De kostnader og risiko som er forbundet med en vare og dets transaksjon, ønsker vi i den grad det er mulig å legge på våre leverandører frem til vårt varehotell. Under prosjektets gang erfarte vi tidlig at dette alene ikke var dekkende, og vi måtte iverksette tiltak for å dekke inn kostnader og risiko. ( ) Vi ber derfor om at ledelsen tar denne saken videre med Forsvaret for videre håndtering, og dersom det er spørsmål eller kommentarer ber vi Dere ta kontakt. Per Yngve Monsen har forklart at meningen med notatet var å ansvarliggjøre ledelsen og sette i gang en prosess i forhold til Forsvaret. Lars Owe Nyland bekreftet at formålet var å få ledelsen til å reagere og til å ta dette opp med Forsvaret. Han forklarte også at de ønsket å redegjøre for sin forståelse av de elementene som påvirket prisene uten å være veldig tydelige MED-OTIR/01

14 Nylands notat av 24. september 2002 ble også videresendt av Hans Harbitz til Magnar Vik. Viks reaksjon på notatet fremgår av e-post 28. september 2002: Dette var jo ikke akkurat svar på oppgaven. Notatet slik det er skrevet bør slettes/inndras asap det må få status har aldri eksistert. Nytt notat må lages som gir svar på oppgaven, som jeg oppfattet til å være en beskrivelse av anvendt kalkulasjonsmodell som viser at vi har beregnet 8 % dg. Uhff! Magnar Vik har forklart at han ble irritert da han leste notatet fra Lars Owe Nyland og svarte derfor Harbitz på denne måten. Etter hans oppfatning var notatet ufullstendig, delvis uforståelig og ikke svar på den oppgaven som var gitt. Vik forklarte videre at bakgrunnen for at han mente at notatet burde slettes/inndras, var at et slikt notat alltid var egnet til å skape misforståelser. Han overlot imidlertid oppfølgningen av forfatterne av notatet til Hans Harbitz. Økokrim har gjort gjeldende at e-posten viser at man forsøkte å tildekke en overfakturering. Dette er nærmere behandlet under punkt 3. Det er motstridende forklaringer knyttet til hvilken respons notatet fra Lars Owe Nyland fikk fra ledelsen. Per Yngve Monsen og Reidar Hansen har forklart at de ikke fikk noen reaksjoner fra ledelsen og at alt bare fortsatte som tidligere. Lars Owe Nyland, som fremsto som forfatter av notatet, har forklart at Hans Harbitz hadde gitt uttrykk for at notatet ikke var brukanes, men at han ikke hadde gitt uttrykk for om han var uenig i kontraktsforståelsen eller om og eventuelt hvordan forholdet skulle tas opp med Forsvaret. Petter Moestue har derimot gitt uttrykk for at det ble avholdt et møte samme dag eller dagen etter hvor Nyland, Monsen og Hansen ble forklart at det ikke var noe problem med en realisert dekningsgrad over 8 %. Det fremgår også av e-post fra Hans Harbitz 15. februar 2005 til Kjell Pettersen og Ole Morten Skymoen at temaet ble tatt opp flere ganger. Retten finner det ikke nødvendig å ta stilling til om og eventuelt i hvilken utstrekning Lars Owe Nyland, Per Yngve Monsen og Reidar Hansen fikk konkrete tilbakemeldinger på notatet. Retten nøyer seg med å konstatere at en eventuell håndtering fra ledelsens side uansett ikke var tilstrekkelig for å oppklare eventuelle misforståelser, eller for å få en omforent forståelse av hvordan kontrakten skulle forstås og praktiseres, jf også nedenfor punkt 3. Retten legger også til grunn at forholdet ikke ble tatt opp med Forsvaret. Retten legger til grunn at innholdet i varslingsnotatet av 24. september 2002 ikke ble hensyntatt ved selskapets årsavslutning 30. september En uke senere 2. oktober 2002 ble Per Yngve Monsen på ny bedt om å lage en etterkalkyle på marginene på leveransen til FisBasis. Monsen har forklart at heller ikke denne oppgaven ble utført MED-OTIR/01

15 Som en følge av påstandene fra Per Yngve Monsen, Lars Owe Nyland og Reidar Hansen i 2002 ba Hans Harbitz selskapets revisor KPMG om skriftlig å bekrefte at håndteringen av FISBasis-kontrakten i regnskapene var i orden i forbindelse med årsavslutningen. KPMG avga etter dette følgende uttalelse: As a part of our audit procedures during the interim as well as the final audit, we examined, on a test basis, evidence supporting the amounts and disclosures in the financial statements related to the FisBasis project. We believe, based on our audit work, that the respective amounts and disclosures present fairly, in all material respects, the financial position on the Fisbasis-project and that the amounts are appropriate for inclusion in the financial statements of SBS AS and the consolidated financial statements of Siemens AG respectively Per Yngve Monsens varslinger Per Yngve Monsen har hevdet at overfaktureringen fortsatte i 2003, og at ledelsen håndterte dette regnskapsmessig ved å foreta avsetninger når dekningsgraden oversteg 8 %, samt gjennomførte overføringer av midler fra divisjon Infra til andre divisjoner i SBS. Retten legger til grunn at kontrakten ble praktisert på samme måte i 2003 som tidligere. Et eksempel på at det ble foretatt overføringer mellom divisjonene i SBS, fremgår av e- post fra Hans Harbitz til Petter Moestue og Per Yngve Monsen 9. oktober 2003: Vi har gjort noen justeringer på fa nivå. Blant annet en del avsetninger rundt Skoleetaten, disse er gjort via ORS. Som en følge av dette er det blitt lånt ca 5, 7 fra Infra. Årsresultatet ble da 8,4 og sept. 2,2. Vi er klar over at Infra har gjort en kjempeinnsats i 02/03, dette vil selvfølgelig bli reflektert i bonusene på Infra nivå I januar 2004 varslet Per Yngve Monsen anonymt til SBS GmbH i Tyskland om strategiske og økonomiske disposisjoner som etter hans syn var i strid med Siemens-konsernets Business Conduct Guidelines (Retningslinjer for forretningsmessig adferd). I brevet ga Per Yngve Monsen uttrykk for at det var feil i rapporteringene fra divisjonene og at det var behov for en mer dyptgående revisjon eller granskning: The company s profitability has been made in business areas which are not within the SBS global scope of strategy. The profitability has been made by sales and delivery of hardware and software, and the profit has been used to cover losses mainly in ORS division. Thus has the business conduct in ORS as well as the rest of the company appeared as healthy. Spørsmålet om en mulig overfakturering av Forsvaret etter kontrakten var på dette tidspunkt ikke et tema i varslingen MED-OTIR/01

16 Da Per Yngve Monsen ikke fikk noen respons på varslingen fulgte han opp med et brev 4. februar I dette brevet informerte Monsen også om at det forekom brudd i forhold til store kundekontrakter som var så alvorlige at de kunne føre til rettslige forfølgelse og tap av fremtidige kontrakter. SBS GmbH informerte deretter i strid med retningslinjene den norske ledelsen om varslingen. Også kopi av Monsens brev ble oversendt til SBS i Norge. Retten legger etter bevisførselen til grunn at det umiddelbart ble innkalt til et møte i SBS hvor administrerende direktør i SBS, Ole Morten Skymoen, uttalte Vi har en muldvarp høyt i systemet, han skal finnes og sparkes. Ved et ytterligere brev 13. februar 2004 til SBS GmbH ga Monsen beskjed om at hvis også dette brevet ble gitt til den norske ledelsen ville han varsle Siemens AG om forholdet. SBS GmbH reagerte med å sende et revisjonsteam til Norge som skulle gjennomgå den informasjon som var fremkommet gjennom varslingen. Gjennomgangen ble foretatt med bistand fra internrevisor i Siemens AS, Jostein Grytbakk. Fokus for gjennomgangen var resultatdisponeringen mellom divisjonene i SBS. Gjennomgangen avdekket at det var foretatt overføringer mellom divisjonene i selskapet og at overføringene ikke var avklart med hovedkontoret i Tyskland. Av rapporten fremgår det: Etter samråd med Siemens etikkansvarlige (COC) gir bruddet på Etiske retningslinjer for arbeidslivet en skriftlig advarsel til ledelsesteamet ettersom hele teamet har vært involvert. Det er uklart for retten om en slik skriftlig advarsel faktisk ble gitt eller om rapporten bare konkluderte med at et slikt brudd kvalifiserer for en skriftlig advarsel. Det er ikke nødvendig for retten å ta stilling til dette spørsmålet. Jostein Grytbakk mottok 9. mars 2004 et utkast til rapport fra Tyskland som han oversendte til styreformann i SBS Kjell Pettersen. Av oversendelsesbrevet fra Grytbakk fremgår det blant annet: I mellomtiden hadde jeg utført en detaljert revisjon av 51 forskjellige incentivavregninger for divisjonene ORS og PRS. I den sammenheng fikk jeg tilgang til de justerte beregningsgrunnlagene fra Harbitz. Det viste seg at disse var meget detaljerte og godt dokumentert, men viste også i detalj hvilke overføringer mellom divisjonene som var foretatt. Selv om det i revisjonsrapporten var kritisert at det ikke forelå tilstrekkelig dokumentasjon av incentivberegningene, tror jeg det var et klokt valg å ikke vise denne dokumentasjonen for revisjonsteamet. Jostein Grytbakk har forklart at uttalelsen dreide seg om dokumentasjon for utbetaling av bonus til de enkelte ansatte. Han har videre forklart at man ønsket å pynte på resultatet for ORS-divisjonen som gikk dårlig. Formålet med dette var å få arbeidsro i forhold til Tyskland. ORS-divisjonen var en strategisk satsing for SBS og dersom overordnet ledelse i MED-OTIR/01

17 Tyskland så at divisjonen hadde svake tall, ville de kunne kreve kortsiktige tiltak som var lite ønskelig sett fra den norske ledelsens side. De interne overføringene hadde ingen betydning for resultatet eller andre regnskapsmessige forhold på selskapsnivå. Overføringene, som innebar at midler ble inntektsført i divisjoner som ble ansett for å være strategisk viktige, skapte imidlertid strid innad i SBS. Særlig Per Yngve Monsen ble opprørt over dette da det så ut som om divisjon Infra gikk dårligere. Også Lars Owe Nyland har forklart at mange mente at divisjon Infra ble stemoderlig behandlet Oppsigelsen av Per Yngve Monsen Per Yngve Monsen ble sagt opp fra sin stilling som divisjonsøkonom i SBS 4. oktober 2004 med fratredelse 31. januar Oppsigelsen var begrunnet med driftsinnskrenkninger. Ved Oslo tingretts dom av 29. september 2005 ble oppsigelsen kjent ugyldig og SBS ble dømt til å betale erstatning til Per Yngve Monsen med 1,5 millioner kroner. SBS anket tingrettens avgjørelse, men anken ble trukket i forbindelse med tilbakebetalingsavtalen 9. juni 2006, jf punkt nedenfor. Få dager etter oppsigelsen den 8. oktober 2004 varslet Per Yngve Monsen Siemens AG om irregularitet hos SBS. I dette varselet gjorde han også nærmere rede for at det skjedde en overfakturering av Forsvaret. 1.3 Granskningene Intern granskning igangsettes - Cost of Sales Varslingene fikk ingen umiddelbare konsekvenser for gjennomføringen av FISBasisavtalen. Retten legger etter bevisførselen til grunn at Forsvaret heller ikke ble orientert om de påstandene som var fremkommet. Som en følge av disse påstandene og personalsaken mot Per Yngve Monsen, tok Hans Harbitz 6. oktober 2004 initiativ til en ny intern gjennomgang av FISBasis-prosjektet i regi av internrevisor i Siemens AS, Jostein Grytbakk. Formålet med gjennomgangen var å kvalitetssikre SBS håndtering av FISBasisprosjektet og beregning av dekningsgrad. I forkant av gjennomgangen ble det utarbeidet en etterkalkyle av dekningsgraden for tidsrommet 2001 til I forbindelse med den interne gjennomgangen utarbeidet Hans Harbitz et notat som dannet utgangspunkt for Jostein Grytbakks videre arbeid. Av notatet fremgår det at SBS har inkludert følgende elementer i sin definisjon av begrepet kostpris : Faktura fra leverandør Fraktkostnader Kost ordrekontor og handling Valutarisiko ved import (..) Endringer i avsetninger relatert til risiko for ukurans MED-OTIR/01

18 Jostein Grytbakk la dette til grunn for sin videre gjennomgang. Hans Harbitz har i retten forklart at han ikke var oppmerksom på at uttrykket SBS kostpris var definert i kontrakten. Han hadde dermed feilaktig inkludert kostnadselementer knyttet til ordrehåndtering mv. som etter definisjonen ikke skulle tas inn i kostgrunnlaget. Harbitz søker i notatet også å forklare en høy dekningsgrad med prisglidningseffekt: Marginen har svingt gjennom de ulike årene som følge av at prissettingen er satt i forkant av GPL, iht nedenfor beskrevne forklaring. Produktprisene (fra leverandør til SBS) har falt i det etterfølgende tidsrommer (under utrullingen), konsekvensen av dette har vært at marginen har økt i takt med dette tidsvinduet. Hadde imidlertid produktprisene gått opp ville tilsvarende marginen blitt redusert, dette er helt normalt i et fast pris tilbud. Jostein Grytbakk oversendte resultatet av undersøkelsene til Kjell Pettersen 11. november Hans konklusjon var at SBS hadde oppfylt kontraktens bestemmelser og intensjoner når det gjelder prisfastsettelsen. Som et ledd i undersøkelsene ble advokat Jan-Fredrik Wilhelmsen engasjert til å foreta en ekstern juridisk vurdering av forholdet. Advokat Wilhelmsen avga sin vurdering i brev 7. januar 2005 til Siemens AS. Vurderingen besto i en omfattende drøftelse av om SBS var berettiget til å inkludere de variable kostnadselementene i kostprisen. Advokat Wilhelmsen konkluderte med at de aktuelle variable kostnadselementene var relevante for FISBasisavtalens definisjon av kostpris, og at dette førte til at gjennomsnittlig oppnådd dekningsgrad var under 8 %. Ledelsen i SBS beslutter imidlertid å informere Forsvaret om sitt syn på beregningen av dekningsgrad og inviterte Forsvaret til presentasjon vedrørende prissettingsmekanismen. Forut for denne presentasjonen redegjorde Jostein Grytbakk 13. januar 2005 for sine undersøkelser og funn internt i SBS. Her deltok blant annet Kjell Pettersen, Arne Raffelsen, Einar Eggen, Bente Melby, Magnar Vik, Ole Morten Skymoen, Reidar Hansen, Lars Owe Nyland, Hans Harbitz, Petter Moestue og Vivi Strehl. Av møtereferatet fremgår det at alle ble oppfordret til å gi sine innspill i prosessen. Retten legger etter bevisførselen til grunn at det ikke kom noen avgjørende kommentarer under møtet, men at Lars Owe Nyland og Reidar Hansen kontaktet Jostein Grytbakk dagen etter. Per Yngve Monsen har forklart at han takket nei til å delta på den interne presentasjonen, men at han hadde et eget møte med Grytbakk 18. januar Dette er bekreftet av Jostein Grytbakk og retten legger dette til grunn. Retten legger etter bevisførselen til grunn at de tre overfor Grytbakk ga uttrykk for at de mente at dekningsgraden var for høyt kalkulert, men at det ikke var noen diskusjon om hvilke kostnadselementer som skulle tas med i beregningsgrunnlaget MED-OTIR/01

19 1.3.2 Saken kommer i media - presentasjonen for Forsvaret mv. Da Per Yngve Monsen ikke ble hørt internt i Siemens-konsernet, gikk han til pressen i forkant av det planlagte møtet mellom SBS og Forsvaret. Fra 3. februar 2005 og utover fikk Monsens påstander om fordelsoverføringer og overfakturering bred omtale. Påstandene av betydning for denne saken var konsentrert om at SBS skulle ha oppnådd vesentlig høyere dekningsgrad enn 8 % under FISBasis-kontrakten. Den 4. februar 2005 holdt Jostein Grytbakk sin presentasjon for Forsvaret. Presentasjonen viste at den gjennomsnittlige oppnådde dekningsgrad på prosjektet som helhet etter fradrag for variable kostnader (kalt Cost of Sales) var på 7,4 %. I brev av 9. februar 2005 til Siemens AS avga advokat Wilhelmsen en juridisk tilleggsvurdering. I denne tilleggsvurderingen gikk han bort fra sin tidligere redegjørelse for hvilke kostnadselementer som skal inngå i kalkylen (Cost of Sales). Jan Fredrik Wilhelmsen har i retten forklart at han ved sin første uttalelse hadde oversett at SBS kostpris var definert i avtalen som Den pris SBS betaler for varer levert eget lager, og at hans første uttalelse derfor var feil. Retten legger dette til grunn Ekstern granskning Herland-utvalget Omtalen i media førte til at også Stortinget satte søkelyset på FISBasis-kontrakten. Forsvarsdepartementet ba på denne bakgrunn Forsvarsstaben om å undersøke om, og eventuelt i hvilket omfang, SBS kunne ha overfakturert Forsvaret. Oppdraget ble gitt i brev av 2. mars 2005 og besto i å kartlegge hvilken dekningsgrad Siemens opererte med, og hvordan selskapet over kontraktens levetid hadde beregnet sitt dekningsbidrag. Undersøkelsene skulle foretas av et utvalg som ble ledet av kommandør Hans Kristian Herland. Utvalget besto forøvrig av representanter fra FLO/faggruppe kontraktsrevisjon (FGKR) og regjeringsadvokaten. Herland-utvalget avga sin rapport 11. oktober Utgangspunktet for undersøkelsene var opprinnelig om SBS grunnlag for beregning av dekningsgrad på 8 % inkluderte indirekte variable kostnader slik Jostein Grytbakk hadde redegjort for i sin presentasjon for Forsvaret. Under utredningsarbeidet ble det imidlertid klart hvilke kostnadselementer som inngikk i SBS kostpris. I stedet dreide analysene over til spørsmålet om FISBasis-kontrakten var en kostpluss-kontrakt eller en fastpriskontrakt. Utvalget redegjorde nærmere for situasjonen under begge de to synsvinkler uten å gi en endelig konklusjon. Det fremgår imidlertid av rapporten at regjeringsadvokaten har utarbeidet en betenkning om spørsmålet som var vedlagt rapporten. Betenkningen er ikke fremlagt i denne saken. Rapporten viser imidlertid til at regjeringsadvokaten mente at spørsmålet er tvilsomt og at det er en betydelig risiko for at staten ikke får medhold i at kontrakten er av typen kostpluss MED-OTIR/01

20 1.3.4 Ekstern granskning Ernst & Young SBS besluttet etter dette selv å iverksette undersøkelser om håndteringen av FISBsisavtalen. Advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye & Beck ( Wiersholm ) ble i begynnelsen av oktober 2005 engasjert til å vurdere de juridiske sidene ved FISBasis-avtalen. I tillegg fikk Ernst & Young AS ( Ernst & Young ) i oppdrag å undersøke enkelte regnskapsmessige sider ved håndteringen av FISBasis-avtalen. Ved denne undersøkelsen ble det lagt til grunn en kontraktsforståelse som innebærer at prisen til Forsvaret fastsettes på det tidspunkt Forsvaret mottar et tilbud. Dersom prisen senere endrer seg i tidsrommet frem til SBS innkjøp og levering til Forsvaret, anses dette å være SBS risiko. Administrerende direktør i Siemens AS, Per Otto Dyb, har forklart at det i løpet av denne perioden var en god dialog mellom Forsvarsstaben og SBS og at Forsvarsstaben i flere møter ble orientert om den kontraktsforståelse som SBS la til grunn. SBS ga også i disse møtene uttrykk for at SBS ville tilbakebetale det som eventuelt var fakturert for mye. Dyb har videre forklart at partene hadde en skisse til avtale klar rett før jul 2005, men at denne ble stanset rett før undertegning da Forsvarsstaben hadde fått beskjed om å stanse alle avtaler med SBS og Siemens. Dalseide-utvalget ble deretter oppnevnt 6. januar 2006, jf nedenfor. Ernst & Young fremla sin rapport 14. februar Analysen tok utgangspunkt i en oversikt over alle salg til Forsvaret med tilhørende dekningsgrad. Produktregnskapet omfattet et volum på 790 millioner kroner og gjennomsnittlig dekningsgrad var på 12 %, hvorav millioner kroner utgjorde dekningsgrad over 8 %. Etter fratrekk og korreksjoner for diverse kostnader, prisglidning, manglende oppdatering av GPL med mer, kom Ernst & Young frem til at SBS sannsynligvis hadde overfakturert Forsvaret med 15,5 millioner kroner. Idet dette beløpet var beheftet med en viss usikkerhet anbefalte Ernst & Young å legge til ytterligere 2 millioner kroner i forbindelse med en eventuell tilbakebetalingsavtale. Den 9. mars 2006 ble det, basert på resultatene fra granskningen til Ernst & Young, inngått en tilbakebetalingsavtale mellom SBS og Forsvarsstaben på 19,5 millioner kroner. Beløpet var beregnet ut fra at det sannsynligvis hadde skjedd en overfakturering på 15, 5 millioner kroner og med tillegg av 2 millioner kroner for usikkerhet som anbefalt av Ernst & Young. I tillegg ble ytterligere 2 millioner kroner lagt til summen. I avtalen ble det imidlertid tatt forbehold om å gjenoppta forhandlingene dersom Dalseide-utvalgets arbeid i vesentlig grad skulle endre grunnlaget for avtalen, jf avtalens punkt Ekstern granskning Dalseide-utvalget Innledende bemerkninger Kongen i statsråd oppnevnte 6. januar 2006 Granskningsutvalget for IKT-kontrakter i Forsvaret. Granskningsutvalget ble ledet av sorenskriver Nils Dalseide og besto for øvrig MED-OTIR/01

21 av statsautorisert revisor Einar Døssland, professor og statsautorisert revisor Flemming Ruud, cand jur og stipendiat Inger Marie Sunde og advokat Siri Teigum. FISBasiskontrakten var én av IKT-kontraktene som skulle gjennomgås, og SBS var ett av flere granskningsobjekter. Konsulent Sigurd Flydal ble engasjert for å bistå Einar Døssland med å gjennomføre detaljerte beregninger basert på SBS datamateriale. Utvalgets mandat var å søke å avdekke om det kan foreligge smøring, bestikkelser og korrupsjon eller andre straffbare handlinger i forhold til ( ) Forsvarets FISBasis-kontrakt med Siemens Business Services (SBS). Utvalget skal også gi en erstatnings- og arbeidsrettslig vurdering av eventuelle irregulære forhold som avdekkes. Dersom utvalget fant at det forelå slike straffbare og/eller erstatningsbetingende handlinger skulle utvalget også søke å avklare omfanget av disse og om mulig kvantifisere den økonomiske skade dette har påført Forsvaret. Dalseide-utvalget gjennomgikk perioden fra 1. oktober 2000 til 31. mars I denne perioden benyttet SBS økonomisystemet Concorde. SBS skiftet til økonomisystemet Axapta 1. april Perioden etter 1. april 2004 er undersøkt av Edbo-utvalget, jf punkt nedenfor Gjennomføringen av granskingen Granskningsutvalget baserte sine undersøkelser på ulike informasjonskilder. I tillegg til gjennomgang av sentrale avtaledokumenter gjennomførte granskningsutvalget intervjuer med sentrale personer i Forsvaret og SBS. Utvalget fikk også etter samtykke tilgang til e- postkorrespondanse fra ansatte i Forsvaret og SBS. For så vidt gjelder regnskapsmaterialet til SBS ble en komplett versjon av økonomisystemet Concorde for perioden 1. oktober 2000 til 31. mars 2004 kopiert med transaksjoner og økonomiske data og gjort tilgjengelig for utvalget. Retten legger etter bevisførselen til grunn at granskningsutvalget hadde et omfattende samarbeid med SBS, og at det var Magnar Vik som var hovedkontaktperson i SBS. Retten legger også til grunn at spørsmålet om hvordan kontraktens bestemmelser om prissetting var å forstå var et tema som tidlig ble diskutert og redegjort for fra SBS side. Før rapporten ble avgitt avholdt utvalget i perioden 1. juni til 9. juni møter som ble betegnet som dialogmøter eller kontradiksjonsmøter. På det første av disse møtene avholdt 1. juni 2006 fikk SBS presentert en oppstilling av tall hvor det fremgår at dekningsgraden etter utvalgets beregninger var på 12,87 % og at differansen mellom 12, 87 % og en dekningsgrad på 8 % utgjorde kroner. Dette beløpet ble senere justert til 48,9 millioner kroner. Det er på det rene at SBS ikke hadde innsyn i grunnlaget for beregningene MED-OTIR/01