Endrings- og tilleggsforslag storbydokumentet «Framtidas storbyer»

Transkript

1 Endrings- og tilleggsforslag storbydokumentet «Framtidas storbyer» Innen fristen 25. mars 2015 Heftet inneholder forslag fra: Forslag fra følgende partiavdelinger: Furuset AP-lag Kroken Arbeiderpartilag Fagbevegelsens arbeiderpartilag Nordstrand Arbeiderpartilag Nord-Trøndelag Arbeiderparti Brussel Arbeiderparti Vestfold Arbeiderparti Modum Arbeiderparti Veitvet, Lindern og Økern Arbeiderparti Næringspolitisk forum Oppsal Arbeiderpartilag Hedmark Arbeiderparti Høyenhall/Manglerud Arbeiderpartilag Tromsø Arbeiderparti Bærum Arbeiderparti Homonettverket Eidskog Arbeiderparti Arbeiderpartiets universitetslag (i Bergen) Den socialdemokratiske forening 1

2 Den socialdemokratiske forening Linje 29: Legg til etter «det er hensyn til»: «hverdagen til folk,» Næringspolitisk forum Linje 43-45: Bymiljøavtaler. Det som står er uklart. Det bør stå tydeligere hvem som har ansvaret for at denne prosessen gjennomføres. Den socialdemokratiske forening Linje 52: Stryke «til Lillestrøm og Kjeller» Vestfold Arbeiderparti: Linje 52: 70% erstattes med 50% Tromsø Arbeiderparti Linje 54: ( ) ny forbindelse mellom Tromsøya og Kvaløya, og videre utbygging av egne busstraseer mellom bydelene og inn til de store arbeidsplassene på Tromsøya. Tromsø Arbeiderparti mener at Storbyutvalgets melding/innstilling til landsmøtet har tatt inn over seg noen av de viktigste utfordringene som storbyene står overfor de nærmeste årene. Med de prinsippene som beskrives, vil byene klare å levere gode offentlige tjenester til en stor del av befolkningen. Det vil la seg gjøre å skape gode bymiljøer å bo og leve i, der miljø og klima legger føringene for løsninger på energiforbruk og transport. Byene kan ta den rollen de må ta, både for næringsutvikling, og kunnskap, samt også jobbe forebyggende med sosiale utfordringer og bekjempelse av kriminalitet. Tromsø Arbeiderparti kjenner oss igjen i analysene, og mener Tromsø deler de samme utfordringene som beskrives i meldingen. Tromsø har betydelige voksesmerter, med stor tilflytting til områder på og i umiddelbar nærhet til sentrum. Det gir oss muligheter ved utvikling av tette, gode bydelssentre med god kollektivtransport. Imidlertid har vi få egne busstraseer. Vi har til dels smale gateløp i bratt terreng, hvilket skaper ekstra utfordringer for vegstrukturer og kollektivtransporten. Arbeidsmarkedsregionen rundt Tromsø er geografisk stor, og det er mye næringsvirksomhet med fraktbehov i kommunene rundt Tromsø. Samtidig er befolkningstettheten i distriktet rundt Tromsø lav. Utfordringen med denne kombinasjonen, er at de høye 2

3 investeringsbehovene på infrastruktur vanskelig lar seg finansiere av vegprising alene. Det totale finansieringsbehovet for veg og kollektivtransport i Tromsø de neste 20 årene vil være i størrelsesorden mrd. Disse kostnadene vil ikke vårt samfunn kunne bære alene. Vestfold Arbeiderparti: Linje 57: Videre planlegging av IC-strekningene til Halden, Lillehammer og Skien skal i utgangspunktet ta sikte på.. endres til skal ferdigstilles senest i 2030 Vestfold Arbeiderparti: Linje 58-59: Få med Sørlandsbanen Arbeiderpartiets universitetslag (i Bergen) Linje 59: Forandres fra "Arna-Bergen" til "Voss-Bergen (alt. K5)" Næringspolitisk forum Linje 68: Omhandler overganger for godstransport. Dette kulepunktet bør bli mer konkret og mer forpliktende. Modum Arbeiderparti Linje 72: At det bygges ut gratis innfartsparkeringer ved kollektivknutepunkter Modum Arbeiderparti Linje 76-82: Her må det presiseres at dette gjelder de utslippene som gir lokal forurensning. Dette vil i praksis si forbud mot dieseldrevne kjøretøy, også de som tilfredsstiller euro 6 avgasskrav. Det er av avgjørende betydning at man ikke blander inn co2 i beregningsgrunnlaget for hvilke biler som er forurensende i denne sammenhengen.. Modum Arbeiderparti Linje 85-88: 3

4 Dersom alle går over til ladebare el biler kan strømnettet overbelastes. Dersom målet er å redusere den samlede forurensningen, så må vi se på det totale miljøregnskapet til kjøretøyene det gjelder. Vi må ikke programfeste en overgang til teknologi som ikke er bærekraftig. Samfunnsøkonomisk bærekraftig teknologi på nullutslippsbiler finnes ikke pr i dag. Vi foreslår at avsnittet omskrives til mer generelle vendinger. Bærum Arbeiderparti Linje 85 88: Nåværende tekst Arbeiderpartiet vil Bruke avgiftssystemet til fortsatt å stimulere til overganger til el-, hydrogen- og hybridbil og andre null og lavutslippsbiler også etter at dagens regler går ut i For å unngå blokkering av busstrafikken i kollektivfeltene, vil vi der det er naturlig og mulig opprette egne miljøfiler for disse bilene og for biler med minst tre passasjerer. erstattes med Vurdere stimuleringstiltakene for overgang til null- og lavutslipps personbiler og se dem i sammenheng med kollektivtilbudene og gang- og sykkelstrategiene. Begrunnelse Vi har i ulike politiske fora vedtatt at økningen innen persontransport skal skje med kollektivreiser, sykkel og gange. Løsningen kan da ikke være flere biler uansett teknologi. På den andre siden ønsker vi at de som kjøper nye biler, velger miljøvennlige alternativ. Derfor må Arbeiderpartiet se grundig på hvor lite subsidiering av personbiler vi kan nøye oss med i forhold til å nå våre overordnede samferdsels- og miljøpolitiske mål. Modum Arbeiderparti Linje 88. Endres til:. for biler med to eller flere reisende I USA der dette brukes mye opererer man oftest med to eller flere. To personer i bilen betyr at man har gjort noe aktivt for å samkjøre. Flere vil komme etter hvert. To i hver bil er tross alt en halvering av antallet biler. Avsnittet blir da: Bruke avgiftssystemet til å stimulere til en overgang til kjøretøyer som gir mindre lokal forurensning i byområdene. Fortsatte å satse på nullutslippsbiler også etter at dagens ordning går ut i For å unngå blokkering av busstrafikken i kollektivfilene, vil vi der det er naturlig og mulig opprette egne miljø filer for disse bilene og for biler med to eller flere reisende. 4

5 Næringspolitisk forum Linje : Forslag til nytt kulepunkt: stille miljøkrav til nye offentlige bygg Tønsberg Arbeiderparti: Linje 124: Kommunale bygg endres til Offentlige bygg Den socialdemokratiske forening Linje 130 Nytt kulepunkt: «Legge til rette for bildeling ved å tilgjengeliggjøre biloppstillingsplasser for bildeling nær knutepunkter og i nye, større bolig- og næringsprosjekter.» Brussel arbeiderpartilag Linje 131:...der utsmykning blir vektlagt, og der man regulerer bruk av skilt... Vestfold Arbeiderparti: Linje 180: Skolehelsetjenesten skal drives av skoleeier Næringspolitisk forum Linje 181: Forslag til nytt kulepunkt: innføre lavterskeltilbud for behandling av lettere psykiske plager i samarbeid med helsestasjoner og skolehelsetjeneste. Brussel arbeiderpartilag Linje 217: Jobbe aktivt for at flest mulig er i mottaksklasse kortest mulig tid. 5

6 Næringspolitisk forum Linje : Vi ber om at det vedtas en politikk for bosetting av asylsøkere som er innvilget asyl og permanent opphold. For de aller fleste oppleves ventetiden i asylmottak som svært belastende. Det å leve i en slik usikker situasjon, og ha livet på vent, er uheldig for mennesker med svekket psykisk helse da deres evne til å mestre motgang er redusert. Videre vil de som allerede er traumatisert ha økt risiko for å få psykiske tilleggsbelastninger under eksiltilværelsen. Frem til i dag har det vært frivillig for kommunene å bosette flyktninger og til en vis grad har de kunnet påvirke hvem de skal bosette. Personer med helsemessige utfordringer og personer med store tilretteleggingsbehov blir ofte nedprioritert. Bosetting av flyktninger er et felles samfunnsansvar og en oppgave kommunene må løse i nært samarbeid med staten. Dersom kommunene ikke evner å bosette flere flyktninger enn de gjør i dag, vil både køene og ventetiden i mottakene fortsette å øke. Derfor må arbeiderpartiet ha økt fokus på bosetting i årene som kommer. De største kommunene må kunne settes i stand til å bosette flere da de er bedre rustet og har bedre forutsetninger for å lykkes med bosetting og integreringsarbeid. Staten må ta mer ansvar i forhold til vurdering av kommunenes forutsetning til å bosette mer effektivt og raskere, samt fremme grønn bosetting Det bør bevilges øremerkede midler til kommuner som bosetter flere flyktninger ved eksempelvis økt integreringstilskudd eller andre former for tilskudd Åpne for større fleksibilitet i forhold til bosettingsformer som fremmer raskere bosetting og effektiv integrering" Høyenhall/Manglerud Arbeiderpartilag Linje 225: gjøre endringer i lovgivningen for sameier og borettslag, slik at man får større mulighet til å hindre spekulative oppkjøp og ombygging av leiligheter for utleie til et uforsvarlig antall beboere. Høyenhall/Manglerud Arbeiderpartilag Linje 227: gjøre hyppigere bruk at kommunenes forkjøpsrett, og slik sørge for at 10 prosent av nye boliger benyttes til kommunale leiligheter. Vi vil unngå å samle mange mennesker i en vanskelig livssituasjon på ett boområde og også få evaluert om det kun bør være kommunen som skal ha forkjøpsrett. Høyenhall/Manglerud Arbeiderpartilag Linje 252: styrke tilsynet for å bekjempe ulovlig utleie og diskriminering i boligmarkedet. 6

7 Brussel arbeiderpartilag Linje 254: og hjemløse. Høyenhall/Manglerud Arbeiderpartilag Linje 255: Nye kulepunkter: - innføre tinglysningsplikt ved samtlige eiendomsoverdragelser. - ønsker en egen boligminister med ansvar for boligbygging. Plan- og bygningsloven må ligge i - boligministerens portefølje for å sikre en helhetlig boligpolitikk i hele landet. Den socialdemokratiske forening Nytt kulepunkt 270: «Sikre ungdomstilbud som for eksempel ungdomskaféer, eller opprett nye der det er behov for dette.» Brussel arbeiderpartilag Linje 277: Dette tilbudet skal være gratis. Brussel arbeiderpartilag Linje 280: fastlege Brussel arbeiderpartilag Linje 282 stryk "i fritidsaktiviteter." Homonettverket Linje 287: få inn hatkriminalitet i oppramsingen. 7

8 Fagbevegelsens arbeiderpartilag Linje 299 (tillegg): Økende kriminalitet, arbeidsmarkedskriminalitet og sosial dumping må bekjempes for å unngå ulovlige og konkurransevridende virkemidler, og samtidig hindre at helse, miljø og sikkerhetshensyn settes til side. Her må kommunene spille en mer aktiv rolle enn de har gjort til nå. Det handler om å bekjempe organisert kriminalitet, men også om å sikre utdanningsmuligheter og gode arbeidsplasser for innbyggerne. Kommunene er store innkjøpere og bestillere. Kommunene må bli mer krevende kunder og belønne arbeidsgivere som løser oppgaver med egne ansatte, med kvalifisert personell i alle ledd, og som tar samfunnsansvar med gode systemer for HMS og fagutdanning. Det er det ordnede, seriøse og organiserte arbeidslivet som må sette normen: Det er den mest effektive måten å bekjempe kriminalitet og useriøsitet på. Næringspolitisk forum Linje : krav om lærlinger ved offentlige anbud. Det bør tas inn i kulepunktet at man vil benytte seg av sanksjonsmuligheter dersom kravet om bruk av lærlinger ikke følges opp. Modum Arbeiderparti Linje 310. Foreslår at beløpsgrensen endret til kr for byggevarer og -tjenester og at lønn skal betales via norsk bank uansett beløpets størrelse. En beløpsgrense på kr for varer og tjenester gir en alt for stor inngripen i den enkeltes frihet til å være anonym på fritiden. Jeg forbeholder meg retten til å kjøpe meg en ny oppladbar drill, eller lignende uten at dette skal stå på konto utskriften. Modum Arbeiderparti Linje 312 Punktet fjernes. Dette er meningsløst og skaper bare problemer for kundene. Enten går alt på kort, eller så er det fritt fram. Nordstrand Arbeiderpartilag Linje , kulepunktet strykes: 8

9 gi skatteetaten myndighet til å ta beslag og sikre bevis etter rettslig kjennelse, slik at de i større grad kan gjøre ferdig sakene for politiets etterforskning og retteføring (sic.). Punktet er en åpenbar omgåelse av Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjons forbud mot at politiet kan kreve selvinkriminering. Overfor skatteetaten har man derimot plikt til selvinkriminering (selvangivelse). Om denne etaten så skal drive etterforskning for politiet, innebærer dette alvorlig krenkelse av personvernet. I en så prinsipielt viktig sak vil Norge dessuten kunne risikere å bli dømt av Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD). Modum Arbeiderparti Linje 315 til 316. Avsnittet fjernes. Dette strider imot rettsikkerheten. Omvendt bevisbyrde strider imot grunnleggende rettsprinsipper. Nordstrand Arbeiderpartilag Linje , kulepunktet strykes: at det ved mistanke om utbytte fra kriminell virksomhet praktiseres omvendt bevisbyrde overfor skattemyndigheter og politiet, slik at den mistenkte må bevise at utbyttet stammer fra lovlig virksomhet. Arbeiderpartiet må ikke i en rettferdig iver etter å bekjempe kriminalitet komme dithen at målet helliger midlet. Arbeiderpartiet understreker gjerne og ofte betydningen av tillit i samfunnet, med positive ringvirkninger som også er godt dokumentert i forskning. Imidlertid etablerer dette kulepunktet det motsatte, ved at befolkningen i utgangspunktet anses som kjeltringer, som må bevise sin uskyld. Den praksisen man i visse tilfeller har hatt i så måte er omstridt, og bør etter vår mening ikke utvides ytterligere. Man vil dessuten kunne risikere å inndra midler som er lovlige, i strid med elementære prinsipper i de fleste demokratiske rettsstater. Modum Arbeiderparti Linje : Avsnittet fjernes. Dette avsnittet er urimelig. Dette vil føre til en urimelig fordyring av tjenestene, og ekskludering av en mengde med dyktige håndverkere. Det finnes mange faglig dyktige håndverkere med årelang erfaring som driver eget firma uten å ha fagutdanning, eller at de har fagutdanning i et annet yrke en det de praktiserer. Jeg er for fagutdanning men har erfart 9

10 at mange har droppet ut av skolen. På tross av dette så har de opparbeidet seg en solid kompetanse som ingen fagutdanning kan gi dem. Disse komme aldri til å gå opp til fagprøve, men de kan forsørge seg og drive lovlig ordnet firma uansett. Ikke press disse ut av arbeidslivet. Brussel arbeiderpartilag Linje 326: holdningskampanje mot svart arbeid, der en også informerer om hvor lett det er å handle "hvitt". (jfr. ). Homonettverket Linje 335, nytt kulepunkt: - Politiet får nødvendige ressurser, systemer og instrukser for å øke sin kompetanse og iverksette nødvendige tiltak for å forebygge hatkriminalitet Hatkriminalitet skaper ofre på mange nivåer. I tillegg til å ramme de som direkte utsettes for vold eller trusler, skaper hatkriminalitet utrygghet for store grupper av befolkningen. I tillegg rammes demokratiske kjerneverdier som likeverd, trygghet, ytringsfrihet og retten til å være seg selv. Et samfunn som hviler på prinsippet om at alle mennesker er likeverdige må ta hatmotivert vold alvorlig. Politidirektoratet og Oslo politidistrikt har rapportert statistikk av omfanget av slik kriminalitet. Imidlertid er statistikken ufullstendig og mørketallene store. Dette betyr at vi ikke kjenner det faktiske omfanget av hatkriminalitet i Norge, og at det er uklare årsakssammenhenger for hva som fører til hatkriminalitet. Det trengs mer kunnskap for å kunne sette inn tiltak hvor behovet er størst. Brussel arbeiderpartilag Linje 342: styrke den enkeltes situasjon ved overgangen mellom krisesentre og "det vanlige liv". Ikke sette absolutte grenser for hvor lenge den enkelte bruker kan være i institusjonen før en må ut på egenhånd. Krisesentrene skal være fullfinansiert av det offentlige, slik at ikke det enkelte offer får en regning i etterkant. Brussel arbeiderpartilag Linje 347: Kreve politi på jobb når det skjer ting, ikke kun i kontortiden. 10

11 Brussel arbeiderpartilag Linje 366: foreldre Næringspolitisk forum Linje 374: Det er viktig at det som står i dette dokumentet er samstemt med det som står i Kunnskapsutvalgets innstilling. Nord-Trøndelag Arbeiderparti Linje 375 Etter setningen «Storbyene har unike forutsetninger»: Dette må skje i nært samvirke med det næringslivet som er basert på naturgitte ressurser i byenes omland. Setningen «De har en høyt utdannet befolkning»må i stedet begynne med: Storbyene har en høyt utdannet befolkning Storbyene har i hovedsak kompetanse og teknologi som ressurs for næringsutvikling. Materielle ressurser, naturressurser finnes utenfor byene. Byene må i tilfelle delta i utviklingen av et helhetlig, nasjonalt næringsliv. Nord-Trøndelag Arbeiderparti Linje 388: Ny setning: Storbyene skal delta i arbeidet med regional utvikling i sitt naturlige omland. Regional utvikling betinger deltagelse av den/de region(er) som skal være gjenstand for utvikling. Næringspolitisk forum Linje 396: Høyere utdanning og forskning. Samme kommentar som for punktet over (linje 374). Fagbevegelsens arbeiderpartilag Linje 425 tillegg: 11

12 Vi foreslår vi et nytt avsnitt om søndagsåpne butikker: Søndag - fortsatt en felles fridag for flest mulig mennesker Arbeiderpartiet vil ikke ha frislipp av søndagsåpne butikker. Vi ønsker å beholde søndagen som en felles fridag for flest mulig mennesker. Endringen vil bryte med viktige fellesskapsverdier i samfunnet. Familielivet, frivilligheten, idretten, kulturlivet, friluftslivet, kirken og bysentra vil rammes, klimagassutslippene vil øke og miljøet belastes ytterligere. I følge et FAFO-notat vil en generell adgang til søndagsåpne butikker bety at om lag sysselsatte i varehandelen må belage seg på å jobbe søndager. Det er fem ganger så mange som de som jobber i dag. I tillegg kommer renholdere, transportarbeidere, vektere og vaktmestere. Tar vi med de som i dag jobber på søndager innen f.eks. politi, brannvesen og helse og omsorg, vil et frislipp bety en dobling av antall ansatte som må planlegge å jobbe på søndager. Konkurransen om de menneskelige ressursene på søndager vil bli tøffere, og Frivillighet Norge frykter at dette vil ramme den norske dugnadsånden som i stor grad har sine felles aktiviteter på søndager. I 2012 bidro frivilligheten med over 100 mrd. Det er et viktig bidrag til vår velferd. Spørsmål som "Vil prisen på frivillige aktiviteter øke og bli for høy?" og "Vil færre ha mulighet til å bruke tid på frivilligheten?" er viktig å få besvart. Det kan bli økt konkurranse om studenters arbeidskraft. Men det økte arbeidskraftbehovet på søndager kan ikke dekkes opp av studenter alene. Vi har ikke nok studenter til det og faghandelen er avhengig av å ha faglærte arbeidstakere på jobb. Samtidig har vi et økende arbeidskraftbehov i pleie- og omsorgssektor som også må dekkes opp. Vi bør stille spørsmål om hva vi som samfunn mener er viktig å bruke vår arbeidskraft på. Selv om regjeringen mener at søndagsåpne butikker er frivillig, er de fleste aktører i varehandelen enige om at konkurransemessige forhold og kjøpesentrene vil fremtvinge generelt søndagsåpne butikker og arbeid på søndager. Kontraktsforholdene på kjøpesentrene tvinger utsalgssteder som leier seg inn på kjøpesentre til å følge kjøpesentrenes åpningstider. Kjøpesentrene får på sin side som oftest leieinntekter basert på omsetning og har derfor ensidig interesse av å holde åpent. Konkurranseforholdene i bransjen vil skape en "Bislett-effekt": Når noen reiser seg på tribunen, reiser de bak seg for å se bedre. Alle i varehandelen reiser seg for ikke å tape markedsandeler. Til slutt står alle, de holder åpent på søndager, uten at noen kommer bedre ut. Dagens lovverk tillater utsalgssteder å holde åpent 24 timer i døgnet 6 dager i uken, og ansatte i varehandelen er unntatt fra arbeidsmiljølovens bestemmelser som verner mot nattarbeid. De ansatte er dermed allerede eksponert for ubekvem arbeidstid i langt større grad enn resten av arbeidslivet. Søndagsåpne butikker vil ramme privat- og familieliv ytterligere for om lag sysselsatte. Vi vil i tillegg påpeke at dette er en del av arbeidslivet hvor det er høy andel kvinner, lavlønn, og stor grad av ufrivillig deltid. 12

13 Arbeiderpartiet er åpen for å gjennomgå og eventuelt justere dagens lovverk som regulerer adgangen til søndagsåpne butikker. Men dette forutsetter kunnskap om dagens situasjon og konsekvensene av eventuelle endringer. Partene i arbeidslivet, kirken og frivilligheten har bedt regjeringen gjennomføre en konsekvensutredning før de legger fram forslaget. Oslo Ap forutsetter at en eventuell justering av regelverket skal involvere partene i arbeidslivet. Regjeringen har konsekvent avvist at dette er nødvendig og argumenterer for at tilbud og etterspørsel er det som best regulerer butikkenes åpningstider. Et frislipp av søndagsåpne butikker skal bidra til forenkling og gi folk større frihet til å handle, hevder regjeringen. Arbeiderpartiet ønsker heller å sikre rammene for et godt og trygt familieliv, ansattes arbeidsvilkår og samfunnets behov for en felles fridag fremfor flere søndagsåpne butikker. Arbeiderpartiet avviser at en liberalisering ensidig kan sidestilles med forenkling, for mange vil denne liberaliseringen tvert om bety en forverring. Vi kjenner ikke de totale konsekvensene av et frislipp av søndagsåpne butikker, men enkelte forsknings- og kunnskapsmiljøer har gjort viktige estimater: flere arbeidstakere vil måtte arbeide på søndag (Fafo). Transporten av ansatte anslås å øke med 10 pst., tilsvarende 74 mill. km. per år. (Damwad). Økt varetransport vil øke klimagassutslippene med tonn CO2 ekvivalenter. Tilsvarer at 2/3 deler av alle elbiler i Norge i dag byttes ut med bensindrevne biler i 1 år. (Damwad) Frivillighet Norge frykter for konsekvenser for felles dugnadsarbeid ("Hva bruker man søndagen til? "SIFO-rapport 24. mars). Det vil ikke bli frivillig å jobbe søndager. Vaktlister skal gå opp og butikkene på kjøpesentrene må følge sentrets åpningstider. (HK) Konsekvensen kan bli økte priser på varer. (Virke) I Danmark førte dette til nedleggelse av mange småbutikker. (ABC nyheter 4. mars) Få markedsaktører som allerede er sterke, vil tjene på dette, spesielt kjøpesentrene. Kan bety butikkdød i sentrumsgater og ute i bydelene. Nærhet til dagligvarebutikken er ofte en viktig forutsetning for bosettingen i bydelene. Arbeiderpartiet vil: hindre adgangen til flere søndagsåpne butikker gi rom til fellesskapsverdiene forhindre økte klimautslipp Fagbevegelsens arbeiderpartilag Linje 425, tillegg: Vi foreslår et alternativt nytt avsnitt om søndagsåpne butikker (betydelig kortere en forslaget over): Søndag - en dag for felles fritid Regjerningen foreslår at alle butikker skal gis adgang til å holde åpent alle vanlige søndager. Det må være valgfritt for butikkene om de skal holde åpent og for forbrukerne om de vil handle på søndag mener de. Men valgfriheten er ikke reell. Markedet og kjøpesentrene bestemmer. Dermed blir det ingen frihet for butikkene eller de ansatte. 13

14 Tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere butikkenes åpningstider hevder regjeringen. Dette er vi uenig i. Fordi vi mener det handler om noe mer det handler om hvilket samfunn vi vil ha. Endringene vil bryte med viktige fellesskapsverdier og ta fra oss den ene dagen i uka vi har for felles fritid. Frivilligheten og idretten rammes, klimagassutslippene øker og får konsekvenser for miljø. I en tid der det er viktig å bedre klima og miljø, er dette feil vei å gå. Arbeiderpartiet vil: hindre adgangen til flere søndagsåpne butikker gi rom til fellesskapsverdiene forhindre økte klimautslipp Brussel arbeiderpartilag Linje 453 Fortsatt holde på gratisprinsippet og styrke bibliotekene... Oppsal Arbeiderpartilag Linje 470, tillegg (nytt kulepunkt): Av våre storbyer kan Oslo vente en spesiell sterk befolkningsvekst fra innbyggere i dag til innbyggere i Det er tvilsomt om Oslo har ressurser til å makte de utfordringene denne veksten skaper med bygging av barnehager, skoler, sykehjem og annen infrastruktur. Det er nødvendig å styrke mulighetene for utvikling av attraktive bolig- og næringsområder i Østlandsområdet utenfor Oslo med sikte på å dempe den forventede befolkningsøkningen i hovedstaden. Det kan ventes en befolkningsvekst i Oslo fra innbyggere i dag til innbyggere i En så sterk vekst vil kreve en omfattende utbygging av barnehager, skoler, sykehjem og annen infrastruktur. Det er tvilsomt om Oslo har ressurser til å makte de utfordringene denne veksten skaper. Det er nødvendig å styrke mulighetene for utvikling av attraktive bolig- og næringsområder i Østlandsområdet utenfor Oslo med sikte på å dempe den forventede befolkningsøkningen i hovedstaden. Nord-Trøndelag Arbeiderparti Linje Dette bør fortrinnsvis tas ut av dokumentet, i det minste linje

15 Vi ønsker ikke en egen byregionreform. Vi ønsker sterke regioner hvor byer inngår, og hvor de med sine ressurser er med og skaper vekst og utvikling i hele regionen. Vi ser ikke behov for at kommunestrukturen i storbyområdene skal ha noe større fokus enn ellers i landet. Vestfold Arbeiderparti: Linje 472: Avsnitt strykes Hedmark Arbeiderparti Linje Setningen endres til: «Endringer i kommunestrukturen skal baseres på frivillighet» Eidskog Arbeiderparti Linje Setningen endres til: «Endringer i kommunestrukturen skal baseres på frivillighet etter en rådgivende folkeavstemning» Eidskog Arbeiderparti Linje Endringsforslag: Arbeiderpartiet vil ha en mer rettferdig fordeling av midlene til kommunene og en økning av overføringene. Vi ønsker ikke en utvikling hvor man må kutte i velferdstilbud i distriktene på bekostning av sentralisering og større regioner. Dette reduserer livskvalitet og overordnet målsetning om bosetting i hele landet. Arbeiderpartiet vil: - Revidere inntektssystemet slik at det sikres en mer rettferdig fordeling av midlene - Kompenserer skattesvikt i kommunene - Satse sterkere på grunnbemanning og kvalitet i barnehage, skole og helse via rammetilskudd - Legge til rette for minst to barnehageopptak i året Hedmark Arbeiderparti 15

16 Linje Foreslås erstattes med: Arbeiderpartiet vil ha en mer rettferdig fordeling av midlene til kommunene og en økning av overføringene. Vi ønsker ikke en utvikling hvor man må kutte i velferdstilbud i distriktene på bekostning av sentralisering og større regioner. Dette reduserer livskvalitet og overordnet målsetning om bosetting i hele landet. Arbeiderpartiet vil: - Revidere inntektssystemet slik at det sikres en mer rettferdig fordeling av midlene - Kompenserer skattesvikt i kommunene - Satse sterkere på grunnbemanning og kvalitet i barnehage, skole og helse via rammetilskudd - Legge til rette for minst to barnehageopptak i året Brussel arbeiderpartilag Linje 487 og 488: Om telletidspunkt: Er det mulig å være konkret? Vil dette gå ut over fraflyttingskommunene på noen måte? Forslag uten linjenummer: Høyenhall/Manglerud Arbeiderpartilag Forslag til linjer/punkter som bør inn: - At det arbeides for en bærekraftig byutvikling. 16

17 - Innføre områderegulering som aktivt planverktøy der kommunen sikrer samhandling gjennom krav og økonomisk bistand slik at byområdene blir utviklet bærekraftig. - Ta i bruk tjenester av allmenn økonomisk betydning i stedet for å kjøpe velferdsproduksjon i markedet når og hvor det er viktig at tjenesten er universell, holder god kvalitet, skal føre til innovasjon eller frigjøre/utløse lokale krefter og ideer. Furuset Arbeiderpartilag Barn har rett på beskyttelse Vaksiner er det beste medisinske virkemiddel vi kjenner til. Det har reddet millioner av menneskeliv, og forhindret sykdom og varige skader for langt flere. Selv om vaksinasjon er frivillig, har norske barn rett til å bli vaksinert og få den beskyttelse vaksinene i programmet kan gi (jfr. Smittevernloven 3.8). Arbeiderpartiet føler stor bekymring for at barns rettigheter brytes ved at noen foreldre velger bort eller ikke møter opp til vaksinasjonsprogrammet. Dette er hovedårsaken til utbruddene av meslinger vi ser rundt om i Europa og USA. I noen norske miljøer mangler nærmere 20 prosent beskyttelse for blant annet meslinger. Dette er en alvorlig sykdom som dreper mer enn mennesker hvert år, og gir mange flere varige skader på syn og hørsel. Ved å vaksinere beskytter vi oss selv og andre, men også de få som ikke kan ta vaksiner. Det gjelder alle de minste babyene, noen alvorlig syke, en del under kreftbehandling eller dem med visse typer allergi. Alle disse har også krav på beskyttelse flokken vår kan gi dem. Det handler om grunnleggende rettigheter til beskyttelse mot sykdom. Helsemyndigheter og et samlet medisinsk miljø over hele verden har slått fast at vaksinefrykt er ubegrunnet på bakgrunn av lang erfaring med vaksinene som brukes i barnevaksinasjonsprogrammet. Men kunnskap og informasjon ser dessverre ikke ut til å være overbevisende nok alene. Arbeiderpartiet mener barns rettigheter slik de er nedfelt i norsk lov og barnevernkonvensjonen må veie tyngst. På samme måte som samfunnet ville behandle et alvorlig sykt barn mot foreldres vilje, er det naturlig å følge et føre-var prinsipp for å beskytte barn mot potensielt livsfarlige sykdommer. Arbeidet for full vaksinasjonsdekning må først og fremst bygge på grundig informasjon, gode og tillitsvekkende samtaler med foreldre, oppsøkende arbeid overfor utsatte grupper, osv. Men når man trass i stor innsats er nede i 91% dekning i barnevaksinasjonsprogrammet i hovedstaden og i andre fylker, mens 95 % er WHO s grense for hva som gir såkalt flokkbeskyttelse, trengs det flere tiltak. I land som har obligatorisk vaksinasjonsprogram for barn ligger dekningsgraden nær 100%. Arbeiderpartiet vil gå inn for et slikt prøveprosjekt i Oslo. Arbeiderpartiet vil også styrke informasjonsarbeidet for å revaksinere den voksne befolkningen. En av de vanligste årsakene til at barn blir syke er smitte fra voksne som ikke klar over at mange vaksiner bør gjentas i tiårsintervaller for å gi sikker beskyttelse. Fastlegene må få et større ansvar for å informere om nødvendigheten av oppfriskningsvaksiner og tilby disse til sine listepasienter. Arbeiderpartiet vil: 17

18 - innføre et prøveprosjekt i Oslo med obligatorisk vaksinasjonsprogram for barn opp til 16 år - sette krav til fastlegene om at alle listepasienters får informasjon og tilbud om nødvendige revaksineringer Kroken Arbeiderpartilag Dette dokumentet har mange svært gode formuleringer som har passet godt i Nordnorske byer også. Men Kroken a-lag registrerer at ingen Nordnorske byer er omtalt i dokumentet. Dette til tross for at Bodø og Tromsø er av Norges raskest voksende byer. Prisutviklingen på eiendom er svært høy og begge byer har alle voksesmerter som kjennetegner store byer. Veitvet, Linderud og Økern arbeiderpartilag(vlø) Vi har gjennomgått overnevnte dokument. Vi vil komme med våre kommentarer til hvert enkelte avsnitt. Innledningen: Vi har ingen spesielle kommentarer til dette avsnittet, vi stiller oss bak uttalelsene om vekst og miljøutfordringer, kunnskap- og næringsutvikling, samt reduseringen av sosiale forskjeller og bekjempelsen av kriminalitet. Transport og miljø: VLØ ser positivt på at det er ønskelig med en stor satsning på å flytte persontransporten over fra kjøretøy med høye verdier for miljøfarlige klimagassutslipp, og over på mer miljøvennlig kollektivtransport. Vi ser også viktigheten av å opparbeide egne traseer for sykkel og gange, slik at dette enklere vil gjøre at dette tas i bruk. Det bør gis en økonomisk kompensasjon for flytte over gods fra biler til tog, da kostnadene for dette er høye. Kollektivtransport og boligbygging: VLØ støtter storbyutvalget i at det bør sees på løsninger om å samkjøre utbygging av kollektivtransport og nye områder for boligformål. Det at staten, fylkeskommunen og kommunene samarbeider med for å følge opp bymiljøavtaler for å oppnå felles mål ser vi med positive øyne på, samt at staten bør ha et særskilt ansvar for utbygging av kollektivtraseer for buss og bane. VLØ støtter fullt opp at staten må sette i gang arbeidet med å bygge ut intercitytriangelet på Østlandet. Men vi mener at det viktig å avsette nok midler til å vedlikeholde skinnegang og tog for at dette skal være lønnsomt. Er enige i at en utvidelse av kollektivfelt vil gi kollektivtrafikken større og flere muligheter for å frakte passasjerer. Da vil det også være et større behov for innfartsparkering. Overgang til miljøvennlige kjøretøy: VLØ støtter fullt ut å gjøre bomringene rundt Oslo tids- og utslippsbestemte. Vi er også glade for å se at storbyutvalget ønsker å bidra til utvikling og utprøving av effektive teknologier for rensing, slik det er i dag er ikke en utbygging hvor veiene legges i tunnel eller lokk gode 18

19 miljømessige tiltak, bort ifra støy, da det per i dag ikke finnes gode måter å rense disse for klimagasser eller svevestøv. Vi er også enige om at det offentlige bør være gode forbilder ved å pålegges å bruke miljøvennlige kjøretøy når de er på tjenesteoppdrag. Vi mener også at tungtransporten må over på mer miljøvennlige løsninger for å få ned NOXutslippene. Sykkel og gange: Under dette avsnittet er VLØ enige i alle de seks kulepunktene. Det er dog viktig at man også arbeider opp imot sykelistenes interesseorganisasjoner for å få sykelistene til å bruke de opparbeidede arealene for sykelister, og ikke arealer for gående eller kjørende. Grønne byer: VLØ mener også at vi må ta vare på de grøntområdene, som bymarker, parker og vassdrag i og rundt storbyene. I vårt område ser vi hvor godt våre grøntområder, som bl.a. Bjerkedalen park, Veitvetparken brukes av beboerne i nærmiljøet. Det å sørge for fri tilgang og sørge for aktiv bruk av strandområder og legge til rette for aktiv friluftsliv i bymarkene mener også vi vil være gode helsebringende tiltak. Levekår og velferd: VLØ er av den oppfatning at det er særs viktig at velferdstilbudene i storbyene minst må være på samme nivå som resten av landet. I Oslo har ikke dette vært en høy prioritet gjennom mange år, noe som har medført sprengt kapasitet på dette tilbudet. Utjevning av økonomiske forskjeller er essensielt for å opprettholde et godt og trygt samfunn der alle skal ha like muligheter. Rusproblematikken i våre storbyer har vært vedvarende høyt, og er et område hvor det kreves bruk av mer midler. Personer med rusavhengighet må få et godt tilbud langt tidligere enn hva tilfellet er i dag. Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune, så det må settes i gang et langsiktig arbeid for å sikre et godt tilbud uavhengig av hvor man bor. Sterke områdesatsninger: VLØ mener også at områdesatsingene bør fortsette. VLØ har deltatt aktivt i de forskjellige områdesatsingene i Groruddalen og ser de gode resultatene dette har gitt. For at dokumentet skal være forståelig mener vi at benevnelser som områdesatsning klart kan byttes ut med mer forklarende ord. Sosiale helseforskjeller: Det å fremme fysisk aktivitet for personer i alle aldersgrupper ser VLØ som en viktig satsing for å forbygge livtidssykdommer som diabetes, overvekt og hjerte-og karsykdommer. Det å starte dette arbeidet med å styrke skolehelsetjenesten ser vi på som sær viktig. VLØ støtter også satsingen på å styrke hjemmebaserte tjenester for eldre og demente slik at disse kan få bo hjemme så lenge de kan. 19

20 De å få definert narkomani som en sykdom vil kunne gi en individuell tilpasset behandling for disse. VLØ støtter dette arbeidet fullt ut. Godt Norsk språkmiljø: Det at norsk skal være et fellesspråk på alle arenaer, og at dette skal være et krav i norske skoler, barnehager og i eldreomsorgen er noe VLØ stiller seg bak. Derfor mener vi at det å styrke språkopplæringen er viktig. Vi mener også at gratis kjernetid i barnehagene i storbyene kan være et viktig insentiv for å starte språkopplæringen blant barn. Aktiv boligpolitikk: VLØ mener det er meget viktig å øke takten på boligutbyggingen, og dette gjelder særskilt for de største byene i Norge. Det å ha en variert boligsammensetning i alle bydeler er også et viktig element for å forhindre segregering. "Leie til eie" prosjekter må settes i gang fortløpende. Dette er særs viktig for unge personer som ikke har nok egenkapital for å få boliglån, og blir av den grunn tvunget ut på et kostbart leiemarked. Vi ser også viktigheten av å skape flere slike tiltak slik at flest mulig kan kjøpe egen bolig. Vi registrerer at boligprisene i pressområdene øker bekymringsverdig mye, så det å utvikle strategiske samarbeidsavtaler mellom kommunene og større utbyggere for å sikre rimeligere boliger i pressområdene er et viktig tiltak i så måte. Bygging av studentboliger har vært et fokusområde gjennom flere år, men etterslepet er såpass stort at et mål om 3000 nye boliger i året bør være et minimum. God og aktiv oppvekst: Det å ha bygg og anlegg for å satse på mer barne- og ungdomsaktiviteter ser VLØ på som et viktig satsingsområde. Det er derfor viktig at det i kommunale bygg blir lagt mer til rette for dette uorganisert idrett og fritidstilbud. Et annet viktig satsingsområde bør være svømmeundervisning. I dag er svømmeundervisningen i Norge alt for dårlig. Vi støtter derfor forslaget om at alle 10-åringer skal være svømmedyktige. VLØ er også enige om å sørge for at skolen har yrkesgrupper med kompetanse til å hjelpe elever med utfordringen utenfor skolen, gjeninnføre gratis kulturskoletime i grunnskolen, bygge ut ordningen med sommerskole. Satsingen på å bedre omsorgen for barn utsatt for omsorgssvikt og overgrep bør også intensiveres. Trygghet og kriminalitetsbekjempelse: VLØ stiller seg bak første del av avsnittet. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er et stadig større problem, og samtidig ser vi at det blir vanskeligere å avdekke sakene. Norske kommuner er store innkjøpere, og har av den grunn et særlig ansvar for å stille krav til de som leverer varer og tjenester til kommunen. 20

21 Det bør også ses på utformingen av dagens lovverk, og hvilke endringer man kan gjøre for å minisere dette problemet. Arbeidstilsynet må også styrkes enda mer slik at de har ressurser til å møte denne stadig større utfordringen. Økonomisk kriminalitet, arbeidskriminalitet og sosial dumping: I de senere år har vi opplevd stor arbeidsinnvandring, spesielt i bra Øst-Europa. VLØ er enige i at det bør settes i gang en felles satsing for bransjerettede prosjekter mot renhold, transport, restaurant, bygg og anlegg m.m, og at dette må bygge på nært samarbeid mellom de offentlige kontorer og partene i arbeidslivet. Vi er også enige i at gjennom de andre kulepunktene vil sørge for sikkert og godt arbeidsliv hvor slik kriminalitet minskes. Trygge gater og uteområder: VLØ er enig i at det må bli en styrking av politietaten for å bekjempe og forbygge kriminalitet. I dette arbeidet ser også vi viktigheten av å ruste opp parkanleggene med god belysning og tilretteleggelse for aktivitet og tilstedeværelse. Kamp mot menneskehandel: VLØ er enig i en styrking av kampen mot menneskehandel, dette har i de siste årene vært en gjenganger i forhold til kjøp og salg av sex. Men dette har også blitt en utfordring i andre bransjer i Norge. Slik at å etablere en skjermings- eller refleksjonsordning for slike ofre ser vi på som viktig. Bedre forebygging: VLØ mener at det å satse på forebygging og arbeide proaktivt er et godt satsingsområde. Det å bygge opp gode samarbeidsarenaer er viktig. Et større samarbeid mellom politi og kommune vil øke det forbyggende arbeidet lokalt. Aktiv næringspolitikk: VLØ stiller seg bak Storbyutvalgets uttalelse om aktiv næringspolitikk. Høyere utdanning og forskning: Norge er et kunnskapsbasert samfunn og dette må vi videreføre med nye gode tiltak. Kommunene må i kraft av sin posisjon skape et godt samarbeidsklima med alle relevante aktører, slik at vi sammen kan videreutvikle samfunnet. Legge til rette for næringslivet: VLØ er enig i viktigheten ved å legge til rette for utviklingen av det lokale næringsliv. Vi mener at det er viktig å forenkle bl.a. søknadsprosesser og selskapsopprettelser, med en strengere elektronisk rapportering, som ikke er for avansert. Vi tror at opprettelsen av et servicesenter også bør tilrettelegges for personer som ønsker å starte og utvikle egne bedrifter. Bidra til nyskaping og innovasjon: 21

22 VLØ mener at det er viktig å starte tidlig med å oppmuntre til næringslivsbygging. Det å satse på ungt entreprenørskap ser vi positivt på. Slik at det å legge til rette for dette støtter vi fullt ut. Levende kulturliv: Det å ha et levende kultur liv ser vi i VLØ på som en god måte i integrere på. I vårt område i Oslo har vi erfart dette med stort hell. Vi har arrangementer årlig hvor kulturlivet og integrering går hånd i hånd. Vi ser også gode lokale initiativ ved å lage lokalt bibliotek basert på frivillighet og innsamling av bøker. God organisering: VLØ mener at det må på plass en bedre styring på tvers av kommune- og fylkesgrenser, spesielt når det gjelder organisering av samferdsels- og kollektivløsninger. Slik det er organisert i dag ser vi at det tar for lang tid før man kommer frem til en forent beslutning. Samtidig er det særs viktig at lokaldemokratiet ikke svekkes, og at befolkningen skal ha tillit til at de lokale politikerne er i stand til å fatte beslutninger på deres vegne. Vi kan ikke organisere oss slik at det reises tvil om hvem som er ansvarlig for beslutninger. Organisering og struktur: VLØ ser viktigheten av å innføre en regionreform og stiller seg bak kulepunkt 1 og kulepunkt 2. Økonomi for vekst: VLØ stiller seg bak endringer av reglene for rammeoverføring. Vi ser at dagens ordning ikke fungerer tilfredsstillende for vekstkommunene. 22