7.6. Friluftsenteret i Gamle Oslo, FRIGO, befolkningen i Oslo indre øst og Allemannsretten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "7.6. Friluftsenteret i Gamle Oslo, FRIGO, befolkningen i Oslo indre øst og Allemannsretten"

Transkript

1 7.6. Friluftsenteret i Gamle Oslo, FRIGO, befolkningen i Oslo indre øst og Allemannsretten Ellen Vik Ossiannilsson Presentasjon av FRIGO og resultater fra hovedfagsoppgave ved Norges Idrettshøgskole (2007) De største geografiske levekårforskjellene i Norge finnes i Oslo. Det er spesielt store forskjeller i levekår mellom Oslo indre øst og Oslo ytre vest (Hagen, Djuve og Vogt 1994, Barstad 1994, Djuve og Fyhn 1999). Den høye konsentrasjonen av minoritetsgrupper med lav tilknytning til arbeidsmarkedet i Oslo indre øst har bidratt til at de tradisjonelle klasseforskjellene mellom øst og vest i Oslo har fått en etnisk dimensjon (Fyhn, 2000). Bydelene i Oslo indre øst er isolert i forhold til marka og sjøen, slik at det er lengre reisevei til friluftsområdene som omringer byen, og som de fleste andre bydelene har i umiddelbar nærhet. Få fri- og lekeområder i Oslo indre Øst er blitt betraktet som en ekstra utfordring for barne- og ungdomsarbeid i dette området (Øverås, 2002). Dette er deler av bakgrunnen for at Regjeringen og Byrådet i 1997 skrev under en felles handlingsplan for områdene i Oslo indre øst for perioden De bevilget en milliard kroner til en rekke ulike tiltak som skulle være med på å bedre levekårene for befolkningen i Oslo indre øst. De årlige bevilgningene var på 100 millioner kroner, 50 av disse fra Staten og 50 fra Oslo kommune. Et av de sentrale satsingsområdene under dette handlingsplanprogrammet var styrking av oppvekstvilkår for barn og ungdom i Oslo indre øst. Det ble lagt særlig vekt på at pengene skulle brukes på tiltak som kunne være med på å gi likeverdige tilbud til barn med minoritetsbakgrunn. Skolene i dette området ble sentrale nedslagsfelt for en slik satsing, det gjaldt også fritidsklubber og andre tilbud til barn og ungdommer (Handlingsplan for Oslo indre øst, 1997). FRIGO hadde i 1997 allerede vært i drift i to år. FRIGO ga tilbud til barn og ungdommer om friluftsgrupper på kveldstid. I tillegg ga FRIGO tilbud om friluftsturer i helger og skoleferier og drev gratis utlån av friluftsutstyr. Midler til å drifte dette fikk FRIGO av Bydel Gamle Oslo. I 1997 ble det ble søkt om midler til FRIGO fra handlingsplanen for Oslo indre øst til etablering av et fast samarbeid med skolene i området. Dette skulle gi elevene tilbud om ulike turer ut i naturen i skoletida. På denne måten kunne flere i målgruppa nås. På bakgrunn av dette ble Skolesamarbeidet startet i Dette er fortsatt i gang i dag. FRIGO og Skolesamarbeidet: Skolene ble gitt tilbud om å delta på turer arrangert av FRIGO. Rektorer og lærere tok stilling til om de ønsket et slikt tilbud til sine skoler, og dette resulterte i at det i begynnelsen var ni barne- og ungdomsskoler fra områdene i Oslo indre øst som deltok i samarbeidet. I dag er 16 skoler med i skolesamarbeidet (FRIGO) og gjennom dette får om lag 100 til 150 elever i uka en naturopplevelse i FRIGO s regi. Med de nye midlene kunne FRIGO gå til innkjøp av en minibuss og andre biler. FRIGO har i dag en transportkapasitet på ca 40 passasjerer til sammen. Dette ble gjort for å spare tid og anstrengelser for klassene når de skulle komme seg ut i naturen. Flere av skolene ligger plassert slik at det tar lang tid å komme seg til T-banestasjoner og annen 67

2 offentlig transport. I tillegg medførte bilinnkjøpene at man kunne dra til steder som ikke er tilgjengelige med offentlig transport. Det ble ansatt friluftsledere til å organisere skoleturene på dagtid. I praksis ble det da slik at friluftsledere gjorde avtaler med lærere i forkant av turer, hentet klassene med lærere på skolen, kjørte ut til avtalt friluftsområde og gjennomførte aktivitetsdagen med klassen. Skolene fikk en fast turdag i uka, og klassene byttet på hvem som var FRIGO-klasse den aktuelle dagen. Dette gjorde at elevene ved skoler som deltok i Skolesamarbeidet fikk flere turer hver med FRIGO i løpet av et skoleår. Eksempler på turer FRIGO organiserer for skoleklasser gjennom Skolesamarbeidet er kanotur på Nøklevann, rappellering ved Hauktjern, gruveekspedisjon til Spro på Nesodden, båttur på Oslofjorden med fiske, bål - og indianertur i skogen, skidager på Øvresetertjern og Skullerud og roing og krabbefiske på Husbergøya. Skolebarn på FRIGO-tur. Her i båtene Sjøløven og Havhesten FRIGO og utstyrslageret: I løpet av den tiden FRIGO har mottatt midler fra Handlingsplan for Oslo indre øst, har det blitt bygget opp et betydelig utstyrslager. Dette har blant annet blitt gjort fordi barn og ungdommer i Oslo indre øst som regel ikke har det utstyret de trenger for å være ute på tur (Øverås, 2002). Line Rylandsholm skrev en oppgave om guttegruppa på FRIGO, for sitt mellomfag i ski og snø ved Høgskolen i Sogn og Fjordane i Rylandsholm konkluderte blant annet med at friluftsutstyr er dyrt, og at mange som bor i Oslo indre øst har det trangt økonomisk. Det at barna kan låne utstyr gratis til gjennomføring av friluftsaktiviteter er en forutsetning for at disse barna kan delta i gruppa (Rylandsholm, 2003). Fordi alle ikke er oppvokst med tursekk og termos, vet ikke alltid foreldrene eller deltagerne hva de skal ha med seg på tur. Rylandsholm, 2003 s. 9 FRIGOs utstyrlager består kort fortalt av robåter og seiljoller, mange klassesett med ski, snøbrett og sykler, kanoer, padle- og redningsvester, telt, soveposer, økser, kniver og fiskeutstyr, samt klær som regntøy, vintertøy, tursko og gummistøvler. Utstyret benyttes til Skolesamarbeidet, men er også tilgjengelig for befolkningen i området. Folk kan komme og låne det utstyret de trenger til en tur med familien når de selv ønsker det. Med så mye utstyr som skal lagres, holdes orden på, lånes ut og holdes ved like er det nødvendig med ekstra resurser til dette. FRIGO har derfor en egen materialforvalter som kun tar seg av dette arbeidet. FRIGO forvalter også tre hytter på Husbergøya i Indre Oslofjord, samt en hytte på Bekkensten ved Bunnefjorden. I tillegg forvalter FRIGO to hurtiggående båter (se bilde over) med plass til totalt 28 personer for Handlingsprogrammet for Oslo indre øst (FRIGO). 68

3 FRIGO og ferieaktiviteter: I de fleste skoleferiene arrangerer FRIGO turer til friluftsområder for barn og ungdommer i bydelene i Oslo indre øst. Dette er et tiltak som er rettet mot barn og ungdom som oppholder seg mye i sentrum og ikke vanligvis drar på ferier med familien. FRIGO reiser til fjellet eller til sjøen med grupper, og blir værende over flere dager. Eksempel på slike ferieaktiviteter er Sommerkoloni på Husbergøya i indre Oslofjord, høstferietur med kano gjennom Nordmarka og vinterferietur til Røde Kors hytta på Golsfjellet. I tillegg arrangerer FRIGO Sommerklubben, som er et dagtilbud for barn i juli måned hvert år. Barna kommer til FRIGO og blir med ut på badeturer, skogsturer, fisketurer, gruveturer, kanoturer og andre båtturer (FRIGO). FRIGO og friluftsgruppene: FRIGO har tre friluftsgrupper på kveldstid. Gruppene møtes en kveld i uka og drar på turer ut i naturen med ulikt aktivitetsinnhold. Vanligvis har gruppene tre faste ledere og fra deltakere (FRIGO). Gruppene drar i tillegg på overnattingsturer i helger fem til seks ganger i løpet av et skoleår. Om friluftsliv og Allemannsrett: Friluftsliv har vært og vil fremdeles være en viktig del av norsk kulturarv, samtidig som kulturminner og kulturlandskap har stor verdi for utøvelse av friluftsliv i moderne tid (St. meld nr 39, 2001). Innenfor befolkningen finnes det ifølge Tove Nedrelid (1988) en fast og sikker oppfatning av at friluftsliv er en viktig del av kulturen. Friluftsliv er helt klart et nøkkelsymbol i norsk kultur, en bestanddel som er avgjørende for hele dens organisering (Ibid). Naturen og friluftslivet har i lang tid 69

4 vært nasjonalsymbol og en viktig del av den norske identiteten. Allemannsretten hevder i korte trekk alles rett til å ferdes i skog og mark, gå på tur i fjellet og ferdes på vann og i vassdrag og i strandsonen. Allemannsretten har videre gitt opphav til Friluftsloven av Bakgrunnen for denne loven var å sikre Allemannsretten, men også påføre brukerne av Allemannsretten noen plikter i forhold til det å ta vare på naturen de ferdes i. I tillegg kom også lover om byggeforbud. Friluftsloven kom som et resultat av velstandsutviklingen i Norge etter 1945, som førte til at stadig flere fikk mer fritid. Denne ble gjerne benyttet til å dra på turer ut i naturen for å gå på ski, bade, fiske og gå turer. Generasjonen som vokste opp etter krigen hadde enda større glede av naturen enn generasjonene før dem hadde hatt. Nå var praktisk talt alle med på rekreasjonsaktivitetene naturen hadde å by på. Så mange tilbrakte deler av sin økte fritid ute i naturen at samfunnet til slutt måtte gripe regulerende inn. En konflikt var under oppseiling mellom folk på den ene siden, som ville ut i naturen og nyte den og den andre siden, som ville verne og spare naturen slik at den forble urørt til de kommende generasjoner (Aschehoug, 1981). Allemannsretten; en rett for alle? Jeg mener at dersom man skal ha mulighet til å ta i bruk sin rett til å ferdes i naturen, må man få opplæring eller bli sosialisert til å drive med friluftsliv. Friluftsliv kan leves og drives alene eller sammen med andre. Dersom man er sammen med andre er naturen en godt egnet arena for samhandling. Når man er ute på tur, arbeider man ofte mot et felles mål. Målet kan være å bygge opp en leir med ildsted, latrine og soveplass. Målet kan også være å bestige en fjelltopp, eller forsere en elv. Når man er i naturen sammen med en gruppe mennesker må gruppa alltid vise hensyn til alle individene. Man lærer å ta vare på hverandre. Naturen kan sette store krav til en. Man vet aldri helt hvordan den kan oppføre seg. Noen ganger tar den liv. Dette gjelder spesielt under ekstreme værforhold i høyfjellet eller på havet. For å kunne ferdes i naturen på en forsvarlig og miljøvennlig måte, er det viktig å ha gode kunnskaper og ferdigheter i friluftsliv. Kunnskaper og ferdigheter i friluftsliv skal læres. Friluftsliv er i utgangspunktet naturliv, å være i og leve i naturen. I vår tid er friluftsliv ofte betraktet som en rekreasjonsaktivitet. Man drar inn i naturen og lever der en begrenset periode. Det er vanskelig å presentere en definisjon av ordet friluftsliv. Det er mange som har forsøkt å definere begrepet, men det vil ikke være hensiktsmessig å utdype disse her. Det at det eksisterer så mange definisjoner kommer kanskje av at friluftsliv gjerne er en personlig opplevelse. I Stortingsmelding nr 40 av 1987 ble friluftsliv definert til: opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse Stortingsmelding nr 40, (1987) Jeg mener som nevnt at friluftsliv kan være en personlig opplevelse og alle som har drevet med det har sin egen mening om hva det kan inneholde. Like fullt er det å kunne drive med friluftsliv noe som må læres, dette selv om vanskelighetsgraden på turer kan variere fra å færdes ved Sognsvann i Oslo til å bestige fjellet Ulvetanna i Antarktis. Ulvetanna Antarktis 70

5 I forhold til disse to eksemplene er sannsynligvis motivene for de ulike turene ganske forskjellige. Og den ene aktiviteten krever så utrolig mye mer erfaring enn den andre. Kunnskapen man må ha for å gå rundt Sognsvann er å kunne bevege seg fremover, vite hvor Sognsvann er, vite hvordan man kan komme seg dit og så videre. Dette betyr at man en eller annen gang må ha gjort dette, eller at man har med seg noen andre som har gjort det før. I alle fall må noen ha fortalt at man kan gå rundt Sognsvann og forklart hvor det er og hva man gjør. Eller at man har kunnskaper om kart og turområder. Dersom det er vinter, kan det å færdes ved Sognsvann være en mer krevende aktivitet. For det første må man da ha på seg klær og sko som er varme. Dersom det i tillegg er mye snø bør man ha ski eller i alle fall gode gamasjer for å forhindre at man blir iskald på beina underveis. Om det er i begynnelsen av vinteren og kanskje ikke isen på vannet er trygg enda, må man vite at det er vann under snøen og at det er farlig å færdes der, ellers kan det få fatale følger å forsøke seg på denne turen. Jeg vil med dette eksempelet illustrere at det som kan virke som allemannskunnskap kanskje ikke nødvendigvis er det likevel, og å understreke at selv enkelt friluftsliv må læres. Kunnskapen man må ha for å bestige Ulvetanna i Antarktis skal jeg ikke en gang forsøke å forklare her. Gjennom mitt arbeid på FRIGO de siste årene har jeg kommet i kontakt med svært mange skoleelever og lærere. Den gjengse oppfatningen til lærere jeg har møtt er at det er vanskelig å drive undervisning i friluftsliv for elevgrupper som ikke er vant til å drive med slike aktiviteter og som også mangler basisk friluftsutstyr. Dette underbygger Siw Øverås som gjorde en undersøkelse om FRIGO gjennom forskningsstiftelsen Fafo i 2002, hvor hun fant at lærere var avhengige av den hjelpen de fikk av FRIGO til å drive undervisning i friluftsliv for sine elevgrupper. Hun konkluderte med at elevene ikke ville få undervisning i friluftsliv dersom de ikke fikk støtte fra friluftsenteret (Øverås, 2002). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, L-97, var svært tydelig i forhold til hva elevene skulle få lære av friluftsliv gjennom skolen. Skoleetaten burde vel egentlig sørge for nok ressurser til at alle elevene kunne nå læringsmålene i friluftsliv. Det som viste seg i Øverås rapport var at utfordringene ble for store og at mange skoler hadde måttet gi tapt uten hjelp utenfra. Dette kunne ha ført til at elever ble diskriminert bort fra undervisning i friluftsliv, på tross av at L-97 sa: Lik rett til utdanning innebærer ikke bare at alle får likeverdig utdanning uavhengig av kjønn, funksjonsevne, geografisk tilknytning, religiøs tilhørighet, sosial klasse eller etnisk bakgrunn Retten må også være uavhengig av den skoleklasse den enkelte elev havner i. Det kongelige kirke, utdannings- og forskningsdepartement, 1996, s. 33 Integrering og likestilling: Integrering er en prosess som foregår mellom mennesker. Når det snakkes om integrering kan man få inntrykk av at integrering kun er noe som gjelder for de etniske minoritetene, men det er en viktig forutsetning at dersom integreringsprosessen skal være vellykket, må den gå begge veier. Det vil si at både majoriteten og minoritetene i et samfunn lærer av hverandre, og at alle som involveres åpner opp for den andre partens syn (Gullestad, 2002). Dersom dette skal lykkes må majoritetsbefolkningen være bevisst på det (Erdmann, 1997). Tormod Øia gjorde i 1993 en levekårsundersøkelse i Oslo. Rapporten kalles Mellom moske og Mc Donald`s og omhandler temaet å være ung og innvandrer i Oslo. Dette var den første rapporten fra prosjektet Ung i Oslo. Prosjektet var finansiert av Barne- og familiedepartementet. Øia gjorde en meget omfattende spørreskjemaundersøkelse som kun fokuserte på temaet Innvandrerungdom. Respondentene var fra Norge, vestlige og fjernkulturelle Asia, Afrika og Latin Amerika (Øia, 1993). Øia fant at minoritetsungdommer har forholdsvis liten omgang med etnisk norske ungdommer. Minoritetsungdommer ønsker å ha møteplasser hvor de kan omgås etniske nordmenn, men dette finnes det lite av. Selv om de går i samme klasse på skolen, går tendenser i retning av klikkdannelser ut fra 71

6 etnisitet (nb, 1993). Øia forteller videre fra sine funn at minoriteter fra den tredje verden inntar utpregede lavstatusposisjoner i samfunnet, noe han mener vanskeliggjør kulturell diffusjon, spesielt der den norske kulturen er dominant (Øia, 1993). Thor Ola Engen skrev i 1985 boka Migrasjonspedagogikk. Her argumenterer han for at integrering må baseres på flere elementer: Minoritetsgruppene beholder eller utvikler kulturelle funksjoner som gir gruppeidentitet og selvoppholdelse i forhold til religion, språk, verdisystemer og sosiale koder. Majoriteten og minoritetene aksepterer og respekterer hverandres identitet som gruppe, uten å diskriminere sosialt. Medlemmer av minoritetene diskrimineres ikke i adgang til samfunnsapparatet. Medlemmer av majoriteten og minoritetene må ha like muligheter i forhold til å delta i yrkesgrupper, utdanning og politiske og økonomiske goder. Stengsler i samfunnsapparatet som hindrer grupper fra slik adgang må fjernes. Minoritetsmedlemmer må ha anledning til selv å velge graden av tilknytning til minoritetsgruppen eller majoritetsgruppen (Engen, 1985). I følge denne oppsummeringen av Engen synes det meg at en vellykket integreringsprosess må kjennetegnes med at et menneske med minoritetsbakgrunn er likestilt med et menneske med majoritetsbakgrunn i samfunnet. Et eksempel på likestilling i denne sammenheng er at medlemmer av minoritetene får mulighet til å nytte seg av politiske goder som Allemannsretten, Friluftsloven og Ferdselsretten. Mulighet for sosialisering til friluftsliv kommer nok mye an på hvor i landet man bor. Dersom man bor i umuddelbar tilknytning til naturen er det nesten uunngåelig å ikke bli vant til å ferdes der, men tilgang til naturområder er nevnt som en begrensende faktor for å bli vant til å drive med friluftsliv. Dette fant Jørgen Weidemann Eriksen gjennom en undersøkelse han gjorde til sin hovedfagsoppgave om minoritetsungdommer og friluftsliv i 1993 (Eriksen, 1993). Elevene med innvandrerbakgrunn (nb 1993) sa blant annet at de norske ungdommene var flinkere ferdighetsmessig i friluftsliv og begrunnet dette med at de norske foreldrene lærte opp barna sine i ulike friluftsaktiviteter. De fortalte videre at deres egne foreldre ikke hadde erfaring med friluftsliv (Eriksen, 1993). Bosetting er også nevnt av Alf Odden ved høgskolen i Telemark (2007) i forhold til å forklare hvorfor norsk ungdom er så aktive innefor friluftsliv. Han sammenligner norske og svenske ungdommer og sier at i Sverige bor flere av ungdommene i byene, og at dette begrenser deres muligheter til å utvikle et aktivt friluftsliv (Odden, 2007). Dersom man skal trekke paralleller til norske storbybarn kan det hende at den samme situasjonen gjelder for dem. (Alf Odden til Aftenposten ). Kristina Rickfelt (2006) gir utrykk for et slikt syn i sin masteroppgave. Hun stiller spørsmålet: Dagens storbybarn: Født med ski på beina? I følge Rickfelt er det ikke selvsagt for barn som vokser opp i Oslo indre øst å bli vant til å drive med typisk norsk friluftsliv. Hun skriver i sin oppgave at barn som deltar i friluftsgrupper har mulighet til å bli sosialisert og integrert inn i mye som antas å være fellesnorske verdier og normer, og at barna sannsynligvis ikke hadde oppnådd ferdighetene de har uten å ha deltatt i en friluftsgruppe i sin fritid (Rickfelt, 2006). I min egen hovedfagsoppgave (Ossiannilsson, 2007) fokuserte jeg på ungdommer som har vokst opp i Oslo indre øst og deres sosialisering til friluftsliv. Jeg valgte å gjøre en undersøkelse rundt en gruppe ungdommer som deltok i en friluftsgruppe på FRIGO i sin fritid. Jeg stilte fire hovedspørsmål som var som følger: 1: Hvorfor deltar ungdommer i en friluftsgruppe i sin fritid? 2: Hvilke kunnskaper om og ferdigheter i friluftsliv har ungdommene i en friluftsgruppe på FRIGO? 3: Hvilken betydning har FRIGO for disse ungdommenes sosialisering til friluftslivet? 4: Bidrar deltakelse i friluftsgruppen til at ungdommene kan benytte seg av Allemannsretten på egen hånd? Resultatene fra undersøkelsen viste at alle respondentene deltok i gruppa fordi de likte å være i naturen. De sa det var sjelden ellers de var på sånne turer. De likte å være i naturen, fordi de følte seg fri der. Jeg tok utgangspunkt i ferdselsretten, som jo beskriver konkret hva 72

7 man har av rettigheter og plikter i naturen, for å finne ut hvilke kunnskaper og ferdigheter de hadde i friluftsliv. Jeg stilte i tillegg spørsmål om hvordan de hadde lært de ulike ferdighetene. Ungdommene kunne mye og det viste seg også helt tydelig at de hadde lært det de kunne gjennom sin deltakelse i friluftsgruppa. Som eksempel kan jeg nevne at de fleste av ungdommene husket godt sin første skitur. De fleste hadde lært å gå på ski av ledere på FRIGO. Ingen av ungdommene jeg spurte hadde egne ski hjemme. Alle ungdommene hadde lært å tenne bål og sette opp telt på turer med friluftsenteret. Jeg spurte ungdommene om de trodde elevene som gikk i klassen deres kunne like mye om friluftsliv som dem. Til dette fikk jeg ulike svar, og jeg vil gjerne sitere noen av dem: Respondent: Nei, det tror jeg ikke! Intervjuer: Hvorfor ikke? R: Fordi at jeg tror de, eller det jeg har lært på FRIGO er liksom å klare meg ute. Det de gjør er å dra på sånne hytter med strøm og du trenger ikke å tenne bål og sånn. Jeg tror ikke, jeg vet det ikke er noen andre som kan tenne bål. Og så få det til. Og så holde ut mye. - Kulde og sånn. Jeg tror ikke de kan så mye. R: Nei, det trur jeg ikke. Byfolk! De liker mer å være ute i byen, ikke i friluftsliv. Sånn for eksempel bade, da drar de til Tøyenbadet og Frognerbadet, de drar ikke ut i naturen og bader, det er sjelden jeg ser. De er kanskje mer innesittende. R: Ja, men jeg har sett på mange og ikke mange er det da. Men noen få de liker ikke sånne turer i naturen, og når vi er på turer så blir de lei av det og vil hjem med en gang og sånt. I: Hvorfor det tror du? R: Kanskje de ikke er vant til det Jeg stilte også spørsmål om det var aktiviteter de hadde prøvd kun på turer med FRIGO, som de ikke hadde gjort noen andre steder. Jeg vil gjerne sitere noen av svarene jeg fikk til dette også: R: Båltenning, sette opp telt, snowboard, ski, generell oppførsel i naturen, padle kano, og så har jeg lært hvor noen fine steder ligger hen. R: Nesten alt egentlig, alt som er innenfor naturen R: Padle kano, stå på snowboard, tenne bål, hadde aldri turt å hoppe fra sju meter før. Jeg har blitt mer sporty holdt jeg på å si, bedre til aktiviteter, sitte i en båt, stor åpen båt, stå på snowboard, snowblades, bruke spikkekniv, lage pølsepinne, det er så mye! Sette opp telt, pakke ut og pakke inn sovepose, hvordan man skal være i naturen og hvordan man pakker en sekk, hva man skal ha med seg og. Jeg har blitt bedre til å svømme, å velve kano (ler masse). Jeg har blitt bedre kjent med folk, gjennom FRIGO faktisk, også med folk fra andre skoler, som jeg ikke har kjent til før som jeg vet masse om nå, andre gode mennesker som jeg ikke har møtt før som jeg møter på FRIGO. Som liker å bidra til aktiviteter og. Jeg har lært å ha det gøy i naturen. Det at ungdommene føler at de mestrer å oppholde seg i naturen og har kunnskaper og ferdigheter som trengs for å greie dette, er viktig i forhold til deres fremtid som brukere av Allemannsretten. Det å mestre gir selvfølelse og motivasjon. Selvfølelsen vil bidra til at de våger å forsøke å løse oppgaver. For eksempel kan det bidra til at de våger å dra ut i naturen og sove i telt med venner. Dette var en av aktivitetene som respondentene nevnte i forhold til aktiviteter som gjorde at de følte spenning. Selvfølelsen kan gjøre at de senere vil ta med seg mer uerfarne mennesker ut i naturen og slik bidra til at andre også kan benytte seg av Allemannsretten. En av respondentene forklarte at hun allerede hadde tatt med venner ut på tur. 73

8 Ut i fra det vi har sett over kan det se ut som om FRIGO har hatt en sentral rolle i dette at respondentene i utvalget har blitt sosialisert til å drive med friluftsliv og at de har fått opplæring i friluftsliv. Da jeg mener dette er forutsetninger for å kunne benytte seg av Allemannsretten, ser det ut til at FRIGOs bidrag er betydelig i forhold til at ungdommer på en friluftsgruppe på FRIGO skal ha mulighet til å benytte seg av Allemannsretten. Konklusjonen av undersøkelsen gikk i retning av at ungdommene var godt rustet til å benytte seg av Allemannsretten, men at de hadde lært det de kunne om friluftsliv gjennom å delta i friluftsgruppe på FRIGO og gjennom turer de hadde deltatt på sammen med klassen gjennom FRIGOs samarbeid med skolene i Oslo indre øst (Ossiannilsson, 2007). Gjennom FRIGOs ulike tilbud, får over 6000 barn og ungdommer være med på friluftsaktiviteter i løpet av et år. Siden sist (Kristiansand, mai 2007) har FRIGO fått midler til videre og utvidet drift av Skolesamarbeidet også i 2008 (Byomfattende, skoler søker og velges ut etter visse kriterier). I tillegg har bystyret foreslått at FRIGO skal bli en fast budsjettpost i Oslo Kommune i årene som kommer. Litteratur: Aschehoug og Gyldendahl, 1981, Norges Kulturhistorie, I velstandens tegn, Oslo Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement (1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Nasjonalt læremiddelsenter, Norge. Djuve, A. og Fyhn, A. (1999). Levekår for barn og unge i indre by, Oslo. Fafonotat 17. Oslo Engen, T Migrasjonspedagogikk Eriksen, J Friluftsliv som arena for integrering av ungdom med innvandrerbakgrunn. Hovedfagsoppgave. Institutt for samfunnsfag. Norges idrettshøgskole. Oslo. Gullestad, M Det norske sett med nye øyne. Universitetsforlaget. Oslo. Handlingsprogram for Oslo indre øst, (2001). Prosjektkatalog med årsrapporter for Styringsgruppens årsrapport Miljøverndepartementet. St. meld nr 39 (2001). Friluftsliv- ein veg til høgare livskvalitet. Ossiannilsson, E Bidrar FRIGO til at befolkningen i Oslo indre øst kan benytte seg av Allemannsretten? Seksjon for pedagogikk. Norges idrettshøgskole. Oslo 74

9 Rickfelt, K Dagens storbybarn: Født med ski på beina? Masteroppgave i sosialantropologi ved Høgskolen i Oslo Rylandsholm, L Guttegruppa på FRIGO mulighet for verdifull mestring og ferdighet gjennom friluftsliv. Mellomfagstillegg ski og snø. Høgskolen i Sogn og Fjordane. Øia, T. (1993) Mellom moske og Mc Donalds ung og innvandrer i Oslo. Program for ungdomsforskning. UNGforsk rapport 1/93. Norges forskningsråd, Oslo Øverås, S. (2002) Mer FRIGO. Prosjektnotat for forskningsstiftelsen Fafo. 2002:7 Bestillingsnummer 679 ISSN Avisartikler: Ungdom vil ut i skog og mark (Odden, 2007) Aftenposten s

Friluftslivets plass i regjeringas satsing på universell utforming

Friluftslivets plass i regjeringas satsing på universell utforming Friluftslivets plass i regjeringas satsing på universell utforming Landskonferanse Friluftsliv Kristiansand 30. mai 1. juni 2007. Soria Moria erklæringen Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet,

Detaljer

Utviklingstrekk og hovedtrender i nordmenns friluftslivsutøvelse

Utviklingstrekk og hovedtrender i nordmenns friluftslivsutøvelse Utviklingstrekk og hovedtrender i nordmenns friluftslivsutøvelse teser om utviklingen i norsk friluftsliv 19702004 Doktorgradsprosjekt (20022007) i regi av NTNU og Høgskolen i Telemark finansiert av Norges

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Norges Jeger- og Fisker Forbund-Rogaland

Norges Jeger- og Fisker Forbund-Rogaland Dette er leiren for deg som ønsker å fiske. Leiren er åpen for alle i 6. til 10.klasse, og du trenger ikke være med i NJFF for å delta. Programmet blir innholdsrikt med mange friluftsopplevelser. Stikkord

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn

Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn Friluftsliv... 2 Drøfting av kompetansemålene... 2 Operasjonalisering av kompetansemålene... 2 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler på

Detaljer

FORELDREMØTE. Tranby Speidergruppe 27. oktober 2015

FORELDREMØTE. Tranby Speidergruppe 27. oktober 2015 FORELDREMØTE Tranby Speidergruppe 27. oktober 2015 Agenda Litt om speideren Speiderutrykk Speiderskjorta Godt og varmt Web og facebook Terminliste Pakking Nytt speidersted Mandagsmøtene Bjønnehytta Utstyr

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap

Detaljer

Rapport fra likemannssamling i regi av FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte på Johnsgård Turistsenter 4. til 11. juli 2010

Rapport fra likemannssamling i regi av FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte på Johnsgård Turistsenter 4. til 11. juli 2010 FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte Rapport fra likemannssamling i regi av FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte på Johnsgård Turistsenter 4. til 11. juli 2010 Foreldreforeningen har siden 1993

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

SEEK AND FIND 2015. inviterer deg til årets. Kjeller n fritidssenter Kråkstad fritidsklubb Siggerud fritidsklubb

SEEK AND FIND 2015. inviterer deg til årets. Kjeller n fritidssenter Kråkstad fritidsklubb Siggerud fritidsklubb Kjeller n fritidssenter Kråkstad fritidsklubb Siggerud fritidsklubb inviterer deg til årets SEEK AND FIND 2015 for Kråkstad, Siggerud og Ski Ungdomsskole PREMIE TIL DITT LAG? FREDAG 18. SEPTEMBER 2015

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdomsskoleelever i Roan kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Sommer 2011. Tilbud til deg mellom 9 og 18 år, bosatt i Bydel Stovner. www.stovnerungdom.no

Sommer 2011. Tilbud til deg mellom 9 og 18 år, bosatt i Bydel Stovner. www.stovnerungdom.no Oslo kommune Bydel Stovner Enhet for ungdom, kultur og nærmiljø Sommer 2011 Tilbud til deg mellom 9 og 18 år, bosatt i Bydel Stovner www.stovnerungdom.no Dagsturer Tusenfryd UKE 26 TIRSDAG 28.6 Oppmøte

Detaljer

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Folkehelseloven og tiltak for fysisk aktivitet NIH /FHI 24.

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Folkehelseloven og tiltak for fysisk aktivitet NIH /FHI 24. DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Folkehelseloven og tiltak for fysisk aktivitet NIH /FHI 24.0412 AKTUELT Ny folkehelselov Ansvar: kommunene og fylkeskommunene Kapittel

Detaljer

Alle barn har rett til beskyttelse mot diskriminering. Alle barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til beskyttelse mot diskriminering. Alle barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal bli tatt på alvor Et undervisningsopplegg om Avisartikler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til beskyttelse mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til privatliv

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Norges Jeger- og Fisker Forbund-Rogaland

Norges Jeger- og Fisker Forbund-Rogaland Dette er leiren for deg som ønsker å fiske. Leiren er åpen for alle i 6. til 10.klasse, og du trenger ikke være med i NJFF for å delta. Programmet blir innholdsrikt med mange friluftsopplevelser. Stikkord

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

God dag alle sammen!

God dag alle sammen! Trondheim 13. april 2015 God dag alle sammen! Lars Maanum Daglig leder i Rudene barnehageområde i bydel Søndre Nordstrand, Oslo 3 barnehager, 288 barn 44 år i naturen med barn Over 55 år på kryss og tvers

Detaljer

1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ

1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ Ida Haukli, Tone Refstie, Emma Skjæveland 1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ Bruken av aktiviteter er et benyttet tiltak i arbeid med barn og unge. Vi har valgt å løse denne

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Utviklingstrekk i friluftsliv Hvordan kan inntekt, utdanning og minoritetsbakgrunn forklare forskjeller i deltakelse? HOGNE ØIAN

Utviklingstrekk i friluftsliv Hvordan kan inntekt, utdanning og minoritetsbakgrunn forklare forskjeller i deltakelse? HOGNE ØIAN Utviklingstrekk i friluftsliv Hvordan kan inntekt, utdanning og minoritetsbakgrunn forklare forskjeller i deltakelse? HOGNE ØIAN Stabil utvikling i norsk friluftsliv Perioden 2001 2011: Lite endringer,

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

Lars Maanum. Daglig leder i Rudene barnehageområde i bydel Søndre Nordstrand, Oslo. 44 år i naturen med barn. Over 55 år på kryss og tvers i Østmarka

Lars Maanum. Daglig leder i Rudene barnehageområde i bydel Søndre Nordstrand, Oslo. 44 år i naturen med barn. Over 55 år på kryss og tvers i Østmarka Skien 11.2 2015 Lars Maanum Daglig leder i Rudene barnehageområde i bydel Søndre Nordstrand, Oslo 3 barnehager, 288 barn 44 år i naturen med barn Over 55 år på kryss og tvers i Østmarka Forfatter av «Mangfoldig

Detaljer

På lag med framtida VIRKSOMHETSPLAN FOR NYPLASS SFO (revideres årlig hver vår) LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida VIRKSOMHETSPLAN FOR NYPLASS SFO (revideres årlig hver vår) LINDESNES KOMMUNE VIRKSOMHETSPLAN FOR NYPLASS 2016-2017 (revideres årlig hver vår) LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Fokusområder til 3. Handlingsprogram 2 1.Bakgrunn Kommuneplanens ambisjon er et lokalsamfunn der

Detaljer

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge? Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk

Detaljer

Sommer 2013. Tilbud til deg mellom 9 og 18 år, bosatt i Bydel Stovner. Oslo kommune Bydel Stovner Enhet for ungdom, kultur og nærmiljø

Sommer 2013. Tilbud til deg mellom 9 og 18 år, bosatt i Bydel Stovner. Oslo kommune Bydel Stovner Enhet for ungdom, kultur og nærmiljø Oslo kommune Bydel Stovner Enhet for ungdom, kultur og nærmiljø Sommer 2013 Tilbud til deg mellom 9 og 18 år, bosatt i Bydel Stovner www.stovnerungdom.no Langedrag og Hudøy Langedrag (uke 24) 15. - 16.

Detaljer

En leirskoleuke er læring for livet

En leirskoleuke er læring for livet En leirskoleuke er læring for livet Leirskole - en spesiell læringsuke Leirskole er en del av grunnskolen. Opplæring i et nytt miljø gjør at vi kan nå flere av målene i kunnskapsløftet. f.eks -«praktisere

Detaljer

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen 1 Foto: Kjell Helle Olsen Hva er allemannsretten? A. er den middagsretten som nesten alle mann synes er best spagetti! B. Retten til å vandre hvor vi vil selv om det ikke er vi som eier grunnen. Rettighetene

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Gjerdrums særpreg og identitet

Gjerdrums særpreg og identitet Gjerdrums særpreg og identitet Undersøkelser gjennomført som del av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Presentasjon for kommunestyret, 15. mars 2017 Aktiviteter 4 gruppeintervjuer (nov - des 2016)

Detaljer

9. Friluftsaktiviteter

9. Friluftsaktiviteter Kultur- og fritidsaktiviteter Friluftsaktiviteter 9. Friluftsaktiviteter Det er en høyt verdsatt norsk aktivitet å bevege seg i frisk og uberørt luft og natur, gjerne på en måte som gir transpirasjon.

Detaljer

«Mer FRIGO!» Evaluering av Friluftssenteret i Gamle Oslo

«Mer FRIGO!» Evaluering av Friluftssenteret i Gamle Oslo Siv Øverås «Mer FRIGO!» Evaluering av Friluftssenteret i Gamle Oslo Prosjektnotat Fafo Siv Øverås «Mer FRIGO!» Evaluering av Friluftssenteret i Gamle Oslo Prosjektnotat Fafo-notat 2002:7 1 Forskningsstiftelsen

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Steinerskolen i Arendal

Steinerskolen i Arendal Steinerskolen i Arendal Steinerskolen 8.06.2015 Kjære foreldre på skolen! Nok en spennende uke på Steinerskolen, men først et lite tilbakeblikk på ungdomsskolens store begivenhet, nemlig skoleturen til

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

FAKTA FAKTA-ark. Rolige fritidsaktiviteter mest utbredt. Ingen betydning - meget viktig. Ulike former for turmotivasjon.

FAKTA FAKTA-ark. Rolige fritidsaktiviteter mest utbredt. Ingen betydning - meget viktig. Ulike former for turmotivasjon. 7/94 Friluftsliv 8--95 6:49 Side (Svart plate) Rolige fritidsaktiviteter mest utbredt Det er de rolige og lite ressurskrevende fritidsaktivitetene som er mest utbredt her i landet. Aktiviteter som«turer

Detaljer

Abel 7 år og har Downs

Abel 7 år og har Downs Abel 7 år og har Downs Abel glæder sig til at begynde i skolen. Når Abel er glad, er han meget glad, og når han er ked af det, er han meget ked af det. Abel har Downs syndrom og han viser sine følelser

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Hva må naturpiloten kunne?

Hva må naturpiloten kunne? 2015 Hva må naturpiloten kunne? Møte barna med nærhet og varme Legge egne interesser til side og se hva som trigger barna Skape glede over natur og naturopplevelser Glede seg over å sanse Glede seg over

Detaljer

Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv

Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv Innlegg på Nordisk Park og friluftskonferanse i Oslo 2-4 juni 2010 Alf Odden, Institutt for idretts- og friluftslivsfag, Høgskolen i Telemark Fram til nå har

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

DET LIGGER I VÅR NATUR SKOLE OG BARNEHAGE. Naturopplevelser for livet

DET LIGGER I VÅR NATUR SKOLE OG BARNEHAGE. Naturopplevelser for livet DET LIGGER I VÅR NATUR SKOLE OG BARNEHAGE Naturopplevelser for livet TTF PÅ TUR MED SKOLE OG BARNEHAGE Telemark Turistforening ønsker å inspirere til bruk av naturen som en del av hverdagen i skolene og

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din 1 Sykkelruter i byen din Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Fordeler med sykling 6 Øvelse 2: Erfaringer med sykling 7 Øvelse 3: Sykkeldeler 8 Øvelse 4: Forberedelse til sykling 9 Del 2: Teori

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV «Allemannsretten» Historie og betydning Gammel sedvanerett til bruk av naturen Viktig også for landbruket og hytteeiere (de må ofte gå/ferdes over annen manns grunn for å komme til egen eiendom) Lovfestet

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

Søknadsskjema FATTIGDOM Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Søknadsskjema FATTIGDOM Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Søknadsskjema FATTIGDOM Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Kommune/bydel: Søknadsskjema skal benyttes av bykommunen/bydelen for hvert enkelt tiltak. (Oversendelsesbrevet skal inneholde en oversikt

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Hvordan skape synergi i folkehelsearbeidet ved samarbeid med frivilligheten? Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT

Hvordan skape synergi i folkehelsearbeidet ved samarbeid med frivilligheten? Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Hvordan skape synergi i folkehelsearbeidet ved samarbeid med frivilligheten? Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Rehabiliteringskonferansen 2013, Haugesund Lise Corwin, folkehelsesjef DNT Roller i folkehelsearbeidet

Detaljer

Verdien av kystsonen. Resultat fra den kvalitative undersøkelsen. Margrethe, Jannike, Hege

Verdien av kystsonen. Resultat fra den kvalitative undersøkelsen. Margrethe, Jannike, Hege Verdien av kystsonen Resultat fra den kvalitative undersøkelsen Margrethe, Jannike, Hege Hva er nå verdier? Verdi Byttbar Absolutt Hva har vi gjort og hvorfor? Flere verdikomponenter, bakgrunn Bruksverdi

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007

LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007 LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007 Innledning Formål med prosjektet: Fordel for Høgskolen i Hedmark Fordel/utbytte for deg Progresjon på prosjektet Taushetsplikt/anonymitet Interessert

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Friskliv 2012, Terningen arena 27.09.12 Aktuelt Ny folkehelselov Ansvar: kommunene / fylkeskommunene Kapittel 2, 4: Kommunen skal

Detaljer

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Nettverksmøte folkehelse Rogaland fylkeskommune 01.02.2012 Hvem er jeg? Tidl. Folkehelsekoordinator i Hordaland Fylkeskommune Forvaltning

Detaljer

Frankrike Tyskland Norge

Frankrike Tyskland Norge Frankrike Tyskland Norge 2012 2013 2014 Hva skjer? Ungdommer fra Stjørdal kommune reiser sommeren 2012, i regi av Ungdommens Hus og Ungdomskontakten, på utveklingstur til Frankrike. Turen er et utvekslingssamarbeid,

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Oppgave 1: Bildeanalyse

Oppgave 1: Bildeanalyse Oppgave 1: Bildeanalyse Digital Medieproduksjon 2011 Identitet er noe som skiller en person til en annen. Selv om alle mennesker er forskjellige, blir man alltid delt inn i grupper påvirket av mange faktorer

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Ungdom og sosial inklusjon 12/10 2006 Tone Fløtten Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer.

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet 1 Forord om undersøkelsen gjennomførte på oppdrag for Trysilfjell Hytteeierforening (THF) en spørreundersøkelse

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer