På spor av en ny fjerndidaktikk?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "På spor av en ny fjerndidaktikk?"

Transkript

1 Harald Jarning Utkast til NLK Uppsala 2013 På spor av en ny fjerndidaktikk? Voksende og kanskje overnasjonale format for regulerende tekster for utdanning kan en ane konturene av i veven av europeiske og nasjonale kvalfikasjonsrammeverk. Med læreplanhistoriske briller representerer EQF/NKR ubestemte og uoversiktlige rammer omkring tradisjoner flere av nivåene i dagens lange utdanningsløp. Fjerndidaktikk er forslag til foreløpig navn på slike overnasjonale reguleringer av utdanning og læreplaner. I faglig arbeid med overganger mellom nasjonal og overnasjonal læreplanregulering er det også grunner til å utveksle erfaringer om utfordringer og muligheter som kommer fram i slike tilvekster til regulering av utdanningsinnhold og didaktisk arbeid. Det kan gi hjelp til å oppdage spørsmål som inviterer til oppfølging gjennom forsøk og forskning. Det er ikke uvanlig å holde fram mulighetene nettopp for historiske tilnærminger til å gi støtte for å klargjøring av hva som er aktuelle utdanningsvitenskapelige kunnskapsspørsmål. For å få avstand til framveksten av nye overnasjonale reguleringsformer brukes noen tilbakeblikk til institusjonelle og didaktiske nydanninger fra langt tidligere europeisk utdanningshistorie. Et udannet kvalifikasjonsrammeverk Over få tiår er det betydelige endringer i rekkene av nøkkelord for store utdanningsoppgaver og lærerarbeid. Nå er blant annet utdanningsløpet, læringsutbytte, opplæringslov og kvalifikasjonsrammeverk standard utdanningsnorsk og markører av nasjonale og overnasjonale rammer om utdanningsoppdrag, utforming og design av læreplaner og andre regulerende tekster fra stadig flere formuleringsarenaer var gjennombrudd for denne kunnskapspolitiske språkvendingen i norsk sammenheng. Fra den atlantiske pulsmåleren OECD kommer knowledge policy og beslektede språkskifter få år tidligere. «Skal vi komme videre innen diskurser innenfor didaktikk og psykologi som del av en felles utdanningsvitenskap, trenger vi også å ta opp spørsmål knyttet til dannelse» skrev Erling Lars Dale i boka «Kvalitet i norsk skole». Manuskriptet var ikke ferdig revidert før han døde så brått, men formuleringen peker mot det uferdige i den raske overgangen til nye overnasjonale og nasjonale kunnskapsrammer for dagens lange utdanningsløp. Som feltet utdanningsvitenskap bruker kvalifikasjonsrammeverket i norsk omsetting knapt termen 1

2 danning/dannelse. På dagens utdanningsnorsk omtales forventet læringsutbytte i de tre lagene kunnskaper ferdigheter generell kompetanse. Det hører med til faktiske utviklingslinjer i norsk sammenheng at kvalifikasjonsrammeverket ikke er helt samstemt i valg av nøkkelord og fagspråk. Som eksempel vil artikkelen ta fram oppbygging og ordvalg i nye rammeplaner i Norge for grunnskolelærerutdanning fra Når det gjelder oppbygging tar presentasjonen også fram noen sammenlikninger med tilsvarende plansett for ingeniørutdanningsområdet som kom i bruk et par år senere. Kunnskapspolitisk dagsordenskifte og annerledes utdanningsretorikk I norsk sammenheng var 1988 gjennombrudd for en kunnskapspolitisk vending i norsk sammenheng. I den store atlantiske trendsetteren OECD kommer knowledge policy i bruk få år tidligere. Over få tiår har honnørordene for kunnskapstemaer for skole og utdanning skiftet ofte. Det samme har betegnelsene for utdanningsområder, lovverk, departement, fagråd og direktorat. I norsk sammenheng er det nå nyord som utdanningsløpet mot læringsutbytte som gjelder, og opplæringslov og kvalifikasjonsrammeverk, som setter rammer om utforming og design av læreplaner og andre regulerende tekster fra stadig flere formuleringsarenaer. Samleord nasjonalt og internasjonalt er kunnskap, kompetanse, kvalifisering, læring. Fra formuleringsarena over realiseringsarenaer og med tilbakekoblinger gjennom nye kontrollarenaer er et typisk kretsløpet: Kunnskapsdepartement og direktorat, kompetansemål, kvalifikasjonsrammeverk, læringsutbytte, ansvarsstyring. Med travelhet og krav til raske resultater, få tidslinjer, korte faktakunnskaper og nytale, er rommet stort for politiske og faglige skolemoter. Undervisning, oppdragelse og danning er blant nøkkelord som er utenfor dagens meny. Denne strategiske oppmerksomheten om kunnskap og læring gjennom utdanning, forskning og nyskaping har utviklet seg i en periode da kunnskapsstyring «innenfra» kan virke mer enn vanlig omskiftelig. EQF/NKF er blant nye styringsgrep som kan ha betydning for utvekslinger mellom ekstern og intern kunnskapsstyring i utdanningsområder. 2

3 Kvalifikasjonsrammeverk mellom beskrivelse og regulering I forskning om kvalifikasjonsrammeverk har blant annet Michael Young og Berit Karseth trukket fram at kvalifikasjonsrammeverk kan ses som: Verktøy for oversetting og oversiktlige omtaler av utdanninger En allmenn læreplanepistemologi for alle typer høyere utdanning på tvers av kunnskapsfelter og språkområder Blant eksempel på sammensatte beskrivende og normerende trekk i NKR er dette utdraget: Kvalifikasjonsrammeverket beskriver det læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå skal ha ved endt utdanning. Kvalifikasjonene i høyere utdanning beskrives nå gjennom læringsutbytte heller enn innsatsfaktorer, og beskrivelsene er gyldige for alle kandidater uavhengig av fagområde. Forhåndssatt læringsutbytte Læreplaner er framtidsutkast og forsøk på å foregripe hva som er viktig kunnskap og læring for generasjoner som er under utdanning. Kvalifikasjonsrammeverk som form stiller opp framtidige læremål i form av forhåndsbestemte maler for omtaler av læringsutbytte. I arbeid med scenarier og vurderinger av framtidig potensiale i forskningsstrategiske sammenhenger (Martin and Irwing 1998) er det lagt vekt på at slike kunnskapsvurderinger er foreløpige og krever faglig beskjedenhet. EQF/NKR er formulert uten slik beskjedenhet. Dynamiske pedagogiske mål Kapittelet til John Dewey om Aims in Education i Democracy and Education er et klassisk eksempel på en tilnærming til utvikling og formulering av pedagogiske mål som er tydelig annerledes enn rammene i EQF/NKR. Noen typiske utsagn er: The aim as it first emerges is a mere tentative sketch. The act of striving to realize it tests its worth.. usually acting upon it brings to light conditions which had been overlooked. This calls for revision of the original aim.an aim must, then, be flexible; it must be capable of alteration to meet circumstances. An end established externally to the process of action is always rigid (Dewey 1916/1985, p. 111) A true aim is thus opposed at every point to an aim which is imposed upon a process of action from without. The latter is fixed and rigid. (Dewey 1916/1985, p. 117) 3

4 Et annet kjent eksempel kan hentes fra Wolfgang Klafkis arbeider om didaktiske analyse. Grunnleggende i Klafkis danningsrettede didaktiske analyse er hans tosidige tilnærming til innholdet i utdanning med nøkkelordene på tysk BILDUNGSGEHALT/BILDUNGSINHALT Utdanningsinnhold/danningsinnhold Andre og tredje tema i rekka på fem analysespørsmål viser hvordan denne didaktiske analysen retter oppmerksomhet mot blandede tidshorisonter i innhold og faglighet. II. What significance does the content in question, or the experience, knowledge, ability, or skill to be acquired through this topic already possess in the minds of the children in my class? What significance should it have from a pedagogical point of view? III. What constitutes the topic s significance for the children s future? (Westbury et. al. 2000, p ) Et markert fellestrekk i tilnærmingene hos Dewey og hos Klafki er at vurderinger av hva som er viktig læringsinnhold ikke bare er forhåndsbundet Oversetting som filter? Terminologi ikke bare i EQF men også i den norske nasjonale varianten er I stor grad basert på engelskspråklige tradisjoner og klassifikasjonsmønstre. Mønstrene samsvarer langt fra alltid med tradisjoner i andre deler av Europa. Eksempel på nøkkelord i skandinaviske og kontinentale tradisjoner som manger i NKR er bildung/danning og wissenschaft/vitenskap. Eksempler som disse gir grunn til videre undersøking av om EQF kan fungere og utvikle seg som filter mot tradisjoner og perspektiver og gi støtte for tap av variasjon av vitenskapelige og faglige tradisjoner innen høgre utdanning i europeisk sammenheng. 4

5 Noen norske eksempler I det nasjonale rammeverket er de tre læringsutbytteområdene oversatt som: KUNNSKAPER Utdyping kunne være og forståelse FERDIGHETER og dyktighet GENERELL KOMPETANSE og danning Nasjonal rammeplan for grunnskolelærerutdanning bruker danning som term og perspektiv: Norsk er eit kunnskaps- og danningsfag, eit estetisk fag, eit språkfag og eit praktisk profesjonsfag. Under GENERELL KOMPETANSE : kan leggje til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppmode dei til aktiv deltaking i det offentlege liv Under GENERELL KOMPETANSE for MATEMATIKK: Studenten har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling, har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet, har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn FoU i felt uten gamle FoU-tradisjoner Et annerledes eksempel tar opp utvidet bruk av forskning og FoU innen felt der det ikke har vært tradisjon for å bruke denne tilnærmingen til markering av krav til utvikling av ny kunnskap. I en evaluering fra 2009 av et kunststipendiatprogram som startet i 2003, tar professor Søren Kjørup opp at tiltaket, til forskjell fra liknende kvalifiseringprogram i andre europeiske land, knytter FoU på tredje nivå i Bologna-systemet til nyskapende kunstnerisk arbeid. Det kan jeg ikke se som andet end et klogt valg. Jeg forstår slet og ret ikke hensigten med ligesom at skifte retning på tredje trin, således som den gængse europæiske model i forskellige varianter kræver det altså at den kunstnerisk uddannede nu skal til at drive en form for akademisk forskning ved siden av det kunstneriske virke, men altså uden at have en grunduddannelse der peger frem til dette. 5

6 Overnasjonale rammer - en fjerndidaktikk? Overnasjonale tradisjoner og forbilder er langt fra nye trekk i europeisk utdanningssammenheng. I sin historiske gjennomgang av tenking om utdanning og pedagogikk i fransk sammenheng trekker Emile Durkheim fram Karl den stores tid som en periode med kimer til et nytt mønster med tre utdanningsnivåer med skoler i menighetene, katedral- og klosterskoler, og eliteskolen knyttet til hoffet (Durkheim 1977, kap 4, særlig s. 43). Norge inkluderes i andre nivå i dette utdanningsmønsteret knyttet til vestlig kristendom fra midten av 1100-tallet med etablering av de første katedralskolene. Fra gamle til nye regulerende tekster For å få avstand til oppkomsten av nye europeiske reguleringsformer er det også aktuelt å bruke kjente didaktiske nyvinninger fra 1600-tallet som kontraster jesutittenes Ratio Studiorum fra 1599 og Comenius Didactica Magna fra I Didactica Magna fra 1658, kap. 32 presenterer Comenius en høyteknologisk visjon: Didaktografi er en analog til typografi. Trykkpressa som idealtype har heller ikke beskjedne forestillinger om didaktisk kunnskapsskifte mellom generasjoner. «Jag vill... fasthålla jämförelsen med boktryckarkonsten Av dette skäl skulle den nya undervisningskonsten kunna kallas didakografi (skrift medelst undervisning) Papperet är lärjungarna, i hvilkas hjärnor vetandets skrivtecken skall tryckas. Typerna är läroböckerna och annat undervisningsmaterial, varigenom lärostoffet lättare bibringas. Trycksvärtan är lärarens talade ord, som överför meningen i lärostoffet från böckerna til åhörarnas hjärnor. Pressen är disciplinen, som förbereder och tillhåller lärjungarna att ta upp det sagda. (s ) Alle sitat er fra Tomas Kroksmarks svenske utgave av DM (1989). I 1599 ble jesuittenes Ratio Studiorum godkjent av den katolske kirken som overnasjonal studieplan for alle jesuittenes skoler. Dette overnasjonale forbildet var en virksom referanseramme i alle fall i 150 år. Detlef Müller omtaler jesuittenes skoler som et nærmest perfekt utdanningssystem, men «unrelated to the national and regional forms of education that were present as well (Müller mfl 1977, s. 16). 6

7 Nasjonale terskeleksamener byggesteiner i nasjonalstatlig regulering av utdanning Fra midten av 1700-tallet er et nytt trekk at jesuittene blir erklært uønsket i land etter land i Europa. Det åpner mer rom for nasjonalstatlig regulering av utdanninger. Få tiår etter at jesuitterordenen er uønsket i Frankrike etablerer Napoleon første utgave av en moderne terskeleksamen mellom det som i dag er videregående og høyere utdanning - baccalaureat. I årene etter moderniserer en i Danmark (og Norge) universitetsopptakseksamen, Examen Artium i 1809, og Preussen standardiserer Abitur i 1810 (Müller 1987, s. 18). I nordisk sammenheng er skifter fra opptaks- til avgangseksamener et senere markert trekk. Eksamensavviklingen er på flyttefot til universitetsforberedende skoler i løpet av andre halvdel av 1800-tallet, i Danmark i 1850, i Finland i 1858, i Sverige i 1862 og i Norge i Dette gir utdanningsstatlige meritokratiske redskaper (Jarning 2010) i videre utvikling av nasjonale sammenhengene utdanningssystemer, inkludert enhetsskoleprogram gjennom det 20. hundreåret. Ratio Bolognaise? Nye trekk med kvalifikasjonsrammeverk og læringsutbytte Jesuittenes Ratio studiorum fungerte som overnasjonalt forbilde over to hundreår. EQF/NKR inviterer til overveielser av om dette er kimer til overnasjonal regulering av utdanninger med noen nye former. Learning outcome/læringsutbytte har blitt nøkkelord for utvikling av målområder som skal være brukelige i flere sammenhenger: i administrasion og styring, i utvikling av studieprogram og undervisning fra læreres side, og i regulering av studieinnsats, kvalifisering og danning fra studenthold. Slike reguleringer gjennom rammer for omtaler av læringsutbytte har trekk som kombinerer nye og usikre sider. Blant trekk som inviterer til tvisynte didaktiske drøftinger og analyser er: Mål som forventet læringsutbytte gjør det vanskeligere å opprettholde en tradisjonell didaktisk kortslutning direkte fra undervisning til elever og studenters læring Læringsutbytteomtaler åpner for svekket tradisjonsmakt og disiplinstyring og for fokus mot enkeltområder framfor sammenhenger og systematiske tema Mål for læringsutbytte åpner for økt dokumentering av realkompetanse utenom formell utdanning og kan svekke institusjonell definisjonsmakt over fagfelt Bruk av deskriptorer kan styrke didaktisk formalisme og svekke forbindelser mellom fagspråk og forvaltningsspråk Mål for læringsutbytte inviterer til forsterket ansvarsstyring for målt læringsutbytte 7

8 Noen referanser Aas, Gro Hanne. 2006: Likhet uten solidaritet. Inst. for idehistoria, Gøteborgs universitet Comenius, Jan Amos. 1658/1896: The great didactic. London. Delanty, Gerard. 2001: Challenging Knowledge. Open University Press Dewey, John 1916/1985: Democracy and Education. Durkheim, E. 1977: The Evolution of Educational Thought. London Hamilton, David. 2009: Blurred in translation: reflections on pedagogy in public education, in Pedagogy, Culture & Society, Vol. 17, No. 1, march 2009, 5-16 Hamilton, David. 2009: Towards a theory of schooling. London: Falmer. Jarning, H. 2010: Resultater som teller, i Elstad E. og K. Sivesind (red.) PISA sannheten om skolen? Oslo: Universitetsforlaget, 2010 Karseth, Berit. 2008: Qualifications frameworks for the European higher education area, in Utbildning&Demokrati 2008, Vol. 17. No 2, Klafki, Wolfgang. 1958/2000: Didaktik Analysis as the Core of Preparation of Instruction, in Westbury, Ian, et. a. (ed.): Teaching as a Reflective Practice. LEA. Mahwah, NJ/London Muller, Dmfl (red)1987: The Rise of the Modern Educational System. Cambridge UP Young, Michael. 2007: Qualifications Frameworks: some conceptual issues, In European Journal of Education, Vol. 42, No. 4,

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning

Detaljer

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner

Detaljer

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato:

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/50 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010

Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010 Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010 Rammeverket for høyere utdanning del av en helhet Starte med Bologna-prosessen

Detaljer

Motivasjon Mestring - Muligheter

Motivasjon Mestring - Muligheter Motivasjon Mestring - Muligheter Melding til Stortinget nr. 22 (2010-2011) November 2011 Kunnskapsdepartementet Bedre resultater 520 515 510 505 500 495 490 Lesing Naturfag Matematikk 485 480 475 470 2000

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Veien fra kvalifikasjonsrammeverk til læringsutbyttebeskrivelser. Tine S. Prøitz HBV/NIFU

Veien fra kvalifikasjonsrammeverk til læringsutbyttebeskrivelser. Tine S. Prøitz HBV/NIFU Veien fra kvalifikasjonsrammeverk til læringsutbyttebeskrivelser Tine S. Prøitz HBV/NIFU Formål med kvalifikasjonsrammeverk Bologna deklarasjonen, Bergen kommunikeet: Formål: oppnå sammenliknbarhet og

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre Seminar om jobb og utdanning i Europa (SIU) 23.10.2014 Tove Lain Knudsen, rådgiver, tove.knudsen@nokut.no Hva ligger i navnet Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Detaljer

Undervisningsplan (uvexfac10 - Vår 2012)

Undervisningsplan (uvexfac10 - Vår 2012) Undervisningsplan (uvexfac10 - Vår 2012) Alle forelesninger i GS, Aud I Forelesninger onsdager kl. 10.15-12 Forelesninger torsdager kl. 14.15-16 Dato Undervises av Sted Tema Kommentarer / ressurser 18.01.2012

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Forståelse og tillit

Forståelse og tillit Forståelse og tillit Kvalifikasjoner over landegrensene Oppstartkonferansen for henvisning av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk til EQF NOKUT 1. februar 2011 Ekspedisjonssjef Jan S. Levy Oversikt over

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og godkjenning. Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008

Kvalifikasjonsrammeverk og godkjenning. Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008 Kvalifikasjonsrammeverk og godkjenning Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008 Hva er kvalifikasjonsrammeverk? Enhetlig beskrivelse av et utdanningssystem som kvalifikasjoner og andre oppnådde

Detaljer

OECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS

OECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS OECD Reviews of Migrant Education: Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

Utdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking Uhped seminar i Tromsø 10.-12. desember 2012

Utdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking Uhped seminar i Tromsø 10.-12. desember 2012 Utdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking Uhped seminar i Tromsø 10.-12. desember 2012 Marit Allern, universitetspedagogisk faggruppe, UiT Kvalitetsutvikling av studier flat struktur

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,

Detaljer

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene OECD Reviews of Migrant Education: OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy for å møte disse utfordringene Hovedutfordringer

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU1300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Kompetanse for kvalitet, matematikk 1 (KFK MAT1) Ansvarlig fakultet Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap

Kompetanse for kvalitet, matematikk 1 (KFK MAT1) Ansvarlig fakultet Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Kompetanse for kvalitet, matematikk 1 (KFK MAT1) Ansvarlig fakultet Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Studiepoeng: 30 (15+15). Separat eksamen høst 2014 (muntlig) og vår 2015 (skriftlig). INNLEDNING

Detaljer

Kunnskapsløftet: implementering av nye læreplaner i reformen

Kunnskapsløftet: implementering av nye læreplaner i reformen Førsteamanuensis Kirsten Sivesind Kunnskapsløftet: implementering av nye læreplaner i reformen Avslutningskonferanse: Radisson Blu Scandinavia Hotel Evalueringen av Kunnskapsløftet, 31.10.2012 «I feel

Detaljer

DEN EUROPEISKE SPRÅKPERMEN Heike Speitz Telemarksforsking-Notodden

DEN EUROPEISKE SPRÅKPERMEN Heike Speitz Telemarksforsking-Notodden DEN EUROPEISKE SPRÅKPERMEN Heike Speitz Telemarksforsking-Notodden Den europeiske språkpermen (European Language Portfolio / Portfolio européen des langues) er et pedagogisk verktøy som skal gi elever,

Detaljer

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING. Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING. Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet KVALIFIKASJONSRAMMEVERK EN NORSK OPPFINNELSE? NASJONALT RAMMEVERK:

Detaljer

Innhald SPESIALPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PÅ FRAMTIDA

Innhald SPESIALPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PÅ FRAMTIDA Innhald Forord... 11 Spesialpedagogikk, skole og oppvekst i lys av ein forfattarskap... 13 Reidun Tangen Innleiing... 13 Spesialpedagogiske perspektiv på framtida i tilbakeblikk.. 15 Oppvekst, skole og

Detaljer

Utdanningsrevolusjon eller hype?

Utdanningsrevolusjon eller hype? Utdanningsrevolusjon eller hype? Fagskolekonferansen på Gjøvik 13. november 2013 Brit Svoen, Senter for livslang læring (SELL), Høgskolen i Lillehammer Senter for livslang læring ved Høgskolen i Lillehammer

Detaljer

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø ProTed Centre for Professional learning in Teacher education University of Oslo and University of Tromsø Mål for ProTed senteret Senteret har som sitt langsiktige mål å drive fram fremtidsrettede og bærekraftige

Detaljer

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Emnekode: GLU1071_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

Utdanning i et internasjonalt perspektiv

Utdanning i et internasjonalt perspektiv Utdanning i et internasjonalt perspektiv Foredrag skolelederkonferanse RICA Hell 05.02.2007 Per Ramberg Leder av NTNUs lærerutdanningsprogram Noen observasjoner knyttet til Norge og EU Norge deltar i mye

Detaljer

Vurdering for læring under opplæring i bedrift. Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Vurdering for læring under opplæring i bedrift. Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Vurdering for læring under opplæring i bedrift Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Helhet og sammenheng er utgangspunktet Et fireårig løp fram til fag/svenneprøve

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Perlesnor og tom tallinje

Perlesnor og tom tallinje Hanne Hafnor Dahl, May Else Nohr Perlesnor og tom tallinje En perlesnor er en konkret representasjon av tallrekka. Den kan bestå av 10, 20 eller 100 perler, alt etter hvilket tallområdet elevene arbeider

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Følgegruppen GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER ARBEIDET TIL FØLGEGRUPPEN. Kunnskapsløftet 2006. Bakgrunnen. Hvorfor grunnleggende ferdigheter? 30.11.

Følgegruppen GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER ARBEIDET TIL FØLGEGRUPPEN. Kunnskapsløftet 2006. Bakgrunnen. Hvorfor grunnleggende ferdigheter? 30.11. Følgegruppen GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER ARBEIDET TIL FØLGEGRUPPEN Eva Maagerø NOLES-SAMLING, GARDERMOEN 25.10.2012 Oppnevnt av Kunnskapsdepartementet i januar 2010 Fem år Sekretariatet er lagt til Universitetet

Detaljer

SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar

SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar Nasjonal konferanse for leiarar i kommunal vaksenopplæring Fornebu 10. februar 2015 SIU Senter for internasjonalisering av utdanning

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Møtested: Breiseth Hotell, Lillehammer Møtetidspunkt: Tirsdag 16. januar kl. 14.00 - onsdag 17. januar kl. 16.00

Møtested: Breiseth Hotell, Lillehammer Møtetidspunkt: Tirsdag 16. januar kl. 14.00 - onsdag 17. januar kl. 16.00 Sekretariatet - Bostadutvalget Kunnskapsdepartementet, postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 74 98 / 22 24 75 23 Faks: 22 24 75 96 E-mail: Bostadutvalget@kd.dep.no http://odin.dep.no/kd/norsk/dep/utvalg/p30009294/bn.html

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Den som har begge bein på jorda, står stille

Den som har begge bein på jorda, står stille Den som har begge bein på jorda, står stille Ledelse mellom læreplan og lærer Carl F. Dons Høgskolen i Sør-Trøndelag Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotell Stjørdal 9. februar 2012 Å

Detaljer

Utdanning mellom styring og danning

Utdanning mellom styring og danning Astrid Grude Eikseth, Carl F. Dons og Ninna Garm (red.) Utdanning mellom styring og danning Et nordisk panorama i UNIVERSITÅTSBIBUOTHEK KIEL i j - ZENTRALBiBiJfffflEK- [ akademika" forlag Forord 13 Ninna

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Regionsamling, Nea. Vurdering for læring. Erfaringer fra Malvik kommune. Malvik kommune

Regionsamling, Nea. Vurdering for læring. Erfaringer fra Malvik kommune. Malvik kommune Regionsamling, Nea Vurdering for læring Erfaringer fra 14.11.2011 1 Bakgrunn for satsningen Målsetting Målgrupper Organisering Føringer som ligger til grunn: Opplæringslova Forskrift til opplæringslova

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring status og fremtidige muligheter

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring status og fremtidige muligheter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring status og fremtidige muligheter Innlegg på NOKUTs fagkonferanse om utenlandsk utdanning 1. februar 2013 seniorrådgiver Gunn Gallavara, NCP Norge Tema

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Fra høgskole til universitet

Fra høgskole til universitet HiO-rapport 2011 nr 8 Fra høgskole til universitet Utfordringer knyttet til profesjonsrettet profil Anton Havnes Høgskolen i Oslo Senter for profesjonsstudier April 2011 Høgskolen i Oslo ISBN 978-82-579-4754-5

Detaljer

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 19.06.12 Revidert av dekan 28.11.14, 12.10.15 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Høring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning ved Samisk Høgskole

Høring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning ved Samisk Høgskole Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Saksbehandler Ingebjørg Johannessen, 22247561 Vår dato 02.02.10 Vår referanse 09/716-2 Deres dato 10.12.09 Deres referanse 200902348-/aag Høring - Forskrift

Detaljer

Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar

Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar Stjørdal 11.2.2009. Copyright Roar Engh HVE 1 Motstridende paradigmer Vurdering av læring Vurdering for læring Copyright Roar Engh HVE 2 Hyppig bruk av tester

Detaljer

Tidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsats.

Tidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsats. Tidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsats. Innlandets utdanningskonferanse 10.mars 2015 Ph.d-stipendiat Stine Vik Forskningssenter for barn og unges deltakelse

Detaljer

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård Næringsliv og fag- og yrkesopplæring September 2010 Tore Kjærgård 1 Agenda Utplassering Fagsamarbeid Hvordan finne samarbeidspartnere? (Kontaktseminar/forberedende besøk) Dokumentasjon av kompetanse (Europass)

Detaljer

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF Helsepolitisk utvikling i EU Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF NSF internasjonal bidragsyter Profesjonsorganisasjon og fagorganisasjon Bistandsarbeid Solidaritetsprosjekter EU/EØS politikk Påvirkningsarbeid

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Eksamensformer og prestasjoner

Eksamensformer og prestasjoner UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Læraren, rolla og IKT

Læraren, rolla og IKT Læraren, rolla og IKT, Stipendiat ved Høgskulen Stord/Haugesund Kart over Norge, plassering og antall innbygg? Agenda 1. PhD Å vera lærar i det digitale kunnskapssamfunnet 2. Lærarar sin kompetanse 3.

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Kari Bø Rektor Professor, Dr. scient Norges idrettshøgskole Dagens dr. disputas NIH Anders

Detaljer

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter AB Fuglestad 14. oktober 2015 Sentrale pedagogiske ideer Syn på læring: sosiokulturelt - lærer i samhandling med andre, i miljø

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 1 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 2 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring?

Detaljer

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato:

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Norsk som andrespråk Studiet går over to semestre 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer