På spor av en ny fjerndidaktikk?
|
|
- Pål Berntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Harald Jarning Utkast til NLK Uppsala 2013 På spor av en ny fjerndidaktikk? Voksende og kanskje overnasjonale format for regulerende tekster for utdanning kan en ane konturene av i veven av europeiske og nasjonale kvalfikasjonsrammeverk. Med læreplanhistoriske briller representerer EQF/NKR ubestemte og uoversiktlige rammer omkring tradisjoner flere av nivåene i dagens lange utdanningsløp. Fjerndidaktikk er forslag til foreløpig navn på slike overnasjonale reguleringer av utdanning og læreplaner. I faglig arbeid med overganger mellom nasjonal og overnasjonal læreplanregulering er det også grunner til å utveksle erfaringer om utfordringer og muligheter som kommer fram i slike tilvekster til regulering av utdanningsinnhold og didaktisk arbeid. Det kan gi hjelp til å oppdage spørsmål som inviterer til oppfølging gjennom forsøk og forskning. Det er ikke uvanlig å holde fram mulighetene nettopp for historiske tilnærminger til å gi støtte for å klargjøring av hva som er aktuelle utdanningsvitenskapelige kunnskapsspørsmål. For å få avstand til framveksten av nye overnasjonale reguleringsformer brukes noen tilbakeblikk til institusjonelle og didaktiske nydanninger fra langt tidligere europeisk utdanningshistorie. Et udannet kvalifikasjonsrammeverk Over få tiår er det betydelige endringer i rekkene av nøkkelord for store utdanningsoppgaver og lærerarbeid. Nå er blant annet utdanningsløpet, læringsutbytte, opplæringslov og kvalifikasjonsrammeverk standard utdanningsnorsk og markører av nasjonale og overnasjonale rammer om utdanningsoppdrag, utforming og design av læreplaner og andre regulerende tekster fra stadig flere formuleringsarenaer var gjennombrudd for denne kunnskapspolitiske språkvendingen i norsk sammenheng. Fra den atlantiske pulsmåleren OECD kommer knowledge policy og beslektede språkskifter få år tidligere. «Skal vi komme videre innen diskurser innenfor didaktikk og psykologi som del av en felles utdanningsvitenskap, trenger vi også å ta opp spørsmål knyttet til dannelse» skrev Erling Lars Dale i boka «Kvalitet i norsk skole». Manuskriptet var ikke ferdig revidert før han døde så brått, men formuleringen peker mot det uferdige i den raske overgangen til nye overnasjonale og nasjonale kunnskapsrammer for dagens lange utdanningsløp. Som feltet utdanningsvitenskap bruker kvalifikasjonsrammeverket i norsk omsetting knapt termen 1
2 danning/dannelse. På dagens utdanningsnorsk omtales forventet læringsutbytte i de tre lagene kunnskaper ferdigheter generell kompetanse. Det hører med til faktiske utviklingslinjer i norsk sammenheng at kvalifikasjonsrammeverket ikke er helt samstemt i valg av nøkkelord og fagspråk. Som eksempel vil artikkelen ta fram oppbygging og ordvalg i nye rammeplaner i Norge for grunnskolelærerutdanning fra Når det gjelder oppbygging tar presentasjonen også fram noen sammenlikninger med tilsvarende plansett for ingeniørutdanningsområdet som kom i bruk et par år senere. Kunnskapspolitisk dagsordenskifte og annerledes utdanningsretorikk I norsk sammenheng var 1988 gjennombrudd for en kunnskapspolitisk vending i norsk sammenheng. I den store atlantiske trendsetteren OECD kommer knowledge policy i bruk få år tidligere. Over få tiår har honnørordene for kunnskapstemaer for skole og utdanning skiftet ofte. Det samme har betegnelsene for utdanningsområder, lovverk, departement, fagråd og direktorat. I norsk sammenheng er det nå nyord som utdanningsløpet mot læringsutbytte som gjelder, og opplæringslov og kvalifikasjonsrammeverk, som setter rammer om utforming og design av læreplaner og andre regulerende tekster fra stadig flere formuleringsarenaer. Samleord nasjonalt og internasjonalt er kunnskap, kompetanse, kvalifisering, læring. Fra formuleringsarena over realiseringsarenaer og med tilbakekoblinger gjennom nye kontrollarenaer er et typisk kretsløpet: Kunnskapsdepartement og direktorat, kompetansemål, kvalifikasjonsrammeverk, læringsutbytte, ansvarsstyring. Med travelhet og krav til raske resultater, få tidslinjer, korte faktakunnskaper og nytale, er rommet stort for politiske og faglige skolemoter. Undervisning, oppdragelse og danning er blant nøkkelord som er utenfor dagens meny. Denne strategiske oppmerksomheten om kunnskap og læring gjennom utdanning, forskning og nyskaping har utviklet seg i en periode da kunnskapsstyring «innenfra» kan virke mer enn vanlig omskiftelig. EQF/NKF er blant nye styringsgrep som kan ha betydning for utvekslinger mellom ekstern og intern kunnskapsstyring i utdanningsområder. 2
3 Kvalifikasjonsrammeverk mellom beskrivelse og regulering I forskning om kvalifikasjonsrammeverk har blant annet Michael Young og Berit Karseth trukket fram at kvalifikasjonsrammeverk kan ses som: Verktøy for oversetting og oversiktlige omtaler av utdanninger En allmenn læreplanepistemologi for alle typer høyere utdanning på tvers av kunnskapsfelter og språkområder Blant eksempel på sammensatte beskrivende og normerende trekk i NKR er dette utdraget: Kvalifikasjonsrammeverket beskriver det læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå skal ha ved endt utdanning. Kvalifikasjonene i høyere utdanning beskrives nå gjennom læringsutbytte heller enn innsatsfaktorer, og beskrivelsene er gyldige for alle kandidater uavhengig av fagområde. Forhåndssatt læringsutbytte Læreplaner er framtidsutkast og forsøk på å foregripe hva som er viktig kunnskap og læring for generasjoner som er under utdanning. Kvalifikasjonsrammeverk som form stiller opp framtidige læremål i form av forhåndsbestemte maler for omtaler av læringsutbytte. I arbeid med scenarier og vurderinger av framtidig potensiale i forskningsstrategiske sammenhenger (Martin and Irwing 1998) er det lagt vekt på at slike kunnskapsvurderinger er foreløpige og krever faglig beskjedenhet. EQF/NKR er formulert uten slik beskjedenhet. Dynamiske pedagogiske mål Kapittelet til John Dewey om Aims in Education i Democracy and Education er et klassisk eksempel på en tilnærming til utvikling og formulering av pedagogiske mål som er tydelig annerledes enn rammene i EQF/NKR. Noen typiske utsagn er: The aim as it first emerges is a mere tentative sketch. The act of striving to realize it tests its worth.. usually acting upon it brings to light conditions which had been overlooked. This calls for revision of the original aim.an aim must, then, be flexible; it must be capable of alteration to meet circumstances. An end established externally to the process of action is always rigid (Dewey 1916/1985, p. 111) A true aim is thus opposed at every point to an aim which is imposed upon a process of action from without. The latter is fixed and rigid. (Dewey 1916/1985, p. 117) 3
4 Et annet kjent eksempel kan hentes fra Wolfgang Klafkis arbeider om didaktiske analyse. Grunnleggende i Klafkis danningsrettede didaktiske analyse er hans tosidige tilnærming til innholdet i utdanning med nøkkelordene på tysk BILDUNGSGEHALT/BILDUNGSINHALT Utdanningsinnhold/danningsinnhold Andre og tredje tema i rekka på fem analysespørsmål viser hvordan denne didaktiske analysen retter oppmerksomhet mot blandede tidshorisonter i innhold og faglighet. II. What significance does the content in question, or the experience, knowledge, ability, or skill to be acquired through this topic already possess in the minds of the children in my class? What significance should it have from a pedagogical point of view? III. What constitutes the topic s significance for the children s future? (Westbury et. al. 2000, p ) Et markert fellestrekk i tilnærmingene hos Dewey og hos Klafki er at vurderinger av hva som er viktig læringsinnhold ikke bare er forhåndsbundet Oversetting som filter? Terminologi ikke bare i EQF men også i den norske nasjonale varianten er I stor grad basert på engelskspråklige tradisjoner og klassifikasjonsmønstre. Mønstrene samsvarer langt fra alltid med tradisjoner i andre deler av Europa. Eksempel på nøkkelord i skandinaviske og kontinentale tradisjoner som manger i NKR er bildung/danning og wissenschaft/vitenskap. Eksempler som disse gir grunn til videre undersøking av om EQF kan fungere og utvikle seg som filter mot tradisjoner og perspektiver og gi støtte for tap av variasjon av vitenskapelige og faglige tradisjoner innen høgre utdanning i europeisk sammenheng. 4
5 Noen norske eksempler I det nasjonale rammeverket er de tre læringsutbytteområdene oversatt som: KUNNSKAPER Utdyping kunne være og forståelse FERDIGHETER og dyktighet GENERELL KOMPETANSE og danning Nasjonal rammeplan for grunnskolelærerutdanning bruker danning som term og perspektiv: Norsk er eit kunnskaps- og danningsfag, eit estetisk fag, eit språkfag og eit praktisk profesjonsfag. Under GENERELL KOMPETANSE : kan leggje til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppmode dei til aktiv deltaking i det offentlege liv Under GENERELL KOMPETANSE for MATEMATIKK: Studenten har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling, har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet, har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn FoU i felt uten gamle FoU-tradisjoner Et annerledes eksempel tar opp utvidet bruk av forskning og FoU innen felt der det ikke har vært tradisjon for å bruke denne tilnærmingen til markering av krav til utvikling av ny kunnskap. I en evaluering fra 2009 av et kunststipendiatprogram som startet i 2003, tar professor Søren Kjørup opp at tiltaket, til forskjell fra liknende kvalifiseringprogram i andre europeiske land, knytter FoU på tredje nivå i Bologna-systemet til nyskapende kunstnerisk arbeid. Det kan jeg ikke se som andet end et klogt valg. Jeg forstår slet og ret ikke hensigten med ligesom at skifte retning på tredje trin, således som den gængse europæiske model i forskellige varianter kræver det altså at den kunstnerisk uddannede nu skal til at drive en form for akademisk forskning ved siden av det kunstneriske virke, men altså uden at have en grunduddannelse der peger frem til dette. 5
6 Overnasjonale rammer - en fjerndidaktikk? Overnasjonale tradisjoner og forbilder er langt fra nye trekk i europeisk utdanningssammenheng. I sin historiske gjennomgang av tenking om utdanning og pedagogikk i fransk sammenheng trekker Emile Durkheim fram Karl den stores tid som en periode med kimer til et nytt mønster med tre utdanningsnivåer med skoler i menighetene, katedral- og klosterskoler, og eliteskolen knyttet til hoffet (Durkheim 1977, kap 4, særlig s. 43). Norge inkluderes i andre nivå i dette utdanningsmønsteret knyttet til vestlig kristendom fra midten av 1100-tallet med etablering av de første katedralskolene. Fra gamle til nye regulerende tekster For å få avstand til oppkomsten av nye europeiske reguleringsformer er det også aktuelt å bruke kjente didaktiske nyvinninger fra 1600-tallet som kontraster jesutittenes Ratio Studiorum fra 1599 og Comenius Didactica Magna fra I Didactica Magna fra 1658, kap. 32 presenterer Comenius en høyteknologisk visjon: Didaktografi er en analog til typografi. Trykkpressa som idealtype har heller ikke beskjedne forestillinger om didaktisk kunnskapsskifte mellom generasjoner. «Jag vill... fasthålla jämförelsen med boktryckarkonsten Av dette skäl skulle den nya undervisningskonsten kunna kallas didakografi (skrift medelst undervisning) Papperet är lärjungarna, i hvilkas hjärnor vetandets skrivtecken skall tryckas. Typerna är läroböckerna och annat undervisningsmaterial, varigenom lärostoffet lättare bibringas. Trycksvärtan är lärarens talade ord, som överför meningen i lärostoffet från böckerna til åhörarnas hjärnor. Pressen är disciplinen, som förbereder och tillhåller lärjungarna att ta upp det sagda. (s ) Alle sitat er fra Tomas Kroksmarks svenske utgave av DM (1989). I 1599 ble jesuittenes Ratio Studiorum godkjent av den katolske kirken som overnasjonal studieplan for alle jesuittenes skoler. Dette overnasjonale forbildet var en virksom referanseramme i alle fall i 150 år. Detlef Müller omtaler jesuittenes skoler som et nærmest perfekt utdanningssystem, men «unrelated to the national and regional forms of education that were present as well (Müller mfl 1977, s. 16). 6
7 Nasjonale terskeleksamener byggesteiner i nasjonalstatlig regulering av utdanning Fra midten av 1700-tallet er et nytt trekk at jesuittene blir erklært uønsket i land etter land i Europa. Det åpner mer rom for nasjonalstatlig regulering av utdanninger. Få tiår etter at jesuitterordenen er uønsket i Frankrike etablerer Napoleon første utgave av en moderne terskeleksamen mellom det som i dag er videregående og høyere utdanning - baccalaureat. I årene etter moderniserer en i Danmark (og Norge) universitetsopptakseksamen, Examen Artium i 1809, og Preussen standardiserer Abitur i 1810 (Müller 1987, s. 18). I nordisk sammenheng er skifter fra opptaks- til avgangseksamener et senere markert trekk. Eksamensavviklingen er på flyttefot til universitetsforberedende skoler i løpet av andre halvdel av 1800-tallet, i Danmark i 1850, i Finland i 1858, i Sverige i 1862 og i Norge i Dette gir utdanningsstatlige meritokratiske redskaper (Jarning 2010) i videre utvikling av nasjonale sammenhengene utdanningssystemer, inkludert enhetsskoleprogram gjennom det 20. hundreåret. Ratio Bolognaise? Nye trekk med kvalifikasjonsrammeverk og læringsutbytte Jesuittenes Ratio studiorum fungerte som overnasjonalt forbilde over to hundreår. EQF/NKR inviterer til overveielser av om dette er kimer til overnasjonal regulering av utdanninger med noen nye former. Learning outcome/læringsutbytte har blitt nøkkelord for utvikling av målområder som skal være brukelige i flere sammenhenger: i administrasion og styring, i utvikling av studieprogram og undervisning fra læreres side, og i regulering av studieinnsats, kvalifisering og danning fra studenthold. Slike reguleringer gjennom rammer for omtaler av læringsutbytte har trekk som kombinerer nye og usikre sider. Blant trekk som inviterer til tvisynte didaktiske drøftinger og analyser er: Mål som forventet læringsutbytte gjør det vanskeligere å opprettholde en tradisjonell didaktisk kortslutning direkte fra undervisning til elever og studenters læring Læringsutbytteomtaler åpner for svekket tradisjonsmakt og disiplinstyring og for fokus mot enkeltområder framfor sammenhenger og systematiske tema Mål for læringsutbytte åpner for økt dokumentering av realkompetanse utenom formell utdanning og kan svekke institusjonell definisjonsmakt over fagfelt Bruk av deskriptorer kan styrke didaktisk formalisme og svekke forbindelser mellom fagspråk og forvaltningsspråk Mål for læringsutbytte inviterer til forsterket ansvarsstyring for målt læringsutbytte 7
8 Noen referanser Aas, Gro Hanne. 2006: Likhet uten solidaritet. Inst. for idehistoria, Gøteborgs universitet Comenius, Jan Amos. 1658/1896: The great didactic. London. Delanty, Gerard. 2001: Challenging Knowledge. Open University Press Dewey, John 1916/1985: Democracy and Education. Durkheim, E. 1977: The Evolution of Educational Thought. London Hamilton, David. 2009: Blurred in translation: reflections on pedagogy in public education, in Pedagogy, Culture & Society, Vol. 17, No. 1, march 2009, 5-16 Hamilton, David. 2009: Towards a theory of schooling. London: Falmer. Jarning, H. 2010: Resultater som teller, i Elstad E. og K. Sivesind (red.) PISA sannheten om skolen? Oslo: Universitetsforlaget, 2010 Karseth, Berit. 2008: Qualifications frameworks for the European higher education area, in Utbildning&Demokrati 2008, Vol. 17. No 2, Klafki, Wolfgang. 1958/2000: Didaktik Analysis as the Core of Preparation of Instruction, in Westbury, Ian, et. a. (ed.): Teaching as a Reflective Practice. LEA. Mahwah, NJ/London Muller, Dmfl (red)1987: The Rise of the Modern Educational System. Cambridge UP Young, Michael. 2007: Qualifications Frameworks: some conceptual issues, In European Journal of Education, Vol. 42, No. 4,
KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA
KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning
DetaljerIMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET
IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo Kort innledning To rammeverk
DetaljerÅpningsinnlegg. Konferanse om henvisning av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Statssekretær Kyrre Lekve 6. Juni 2011
Åpningsinnlegg Konferanse om henvisning av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Statssekretær Kyrre Lekve 6. Juni 2011 Konferansens formål Dette er den andre konferansen om den norske henvisningsprosessen.
DetaljerHvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?
Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det
DetaljerFørsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv
Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner
DetaljerVår dato: 29.04.2010 Deres dato:
Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/50 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet
DetaljerKvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning
Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling Qualification framework and career development Professor Michaela Aschan Prodekan forskning Karriere utenfor akademia? Seminar 25.04.2012, BFE / UiT Aldri
DetaljerKvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg
Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerBruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)
NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner
DetaljerForord Kapittel 1 Bokens tema og struktur Kapittel 2 Læringsutbytte og læring
Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Bokens tema og struktur... 11 Læringsutbytte i norsk opplæring og utdanning............ 11 Læringsutbytte i norsk utdanningspolitikk... 13 Læringsutbytte i internasjonal
DetaljerHøringssvar fra Studentparlamentet: Høring om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang næring (NKR)
Høringssvar fra Studentparlamentet: Høring om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang næring (NKR) Universitetsdirektørens kontor Deres referanse: Dato: 2011/2138-MOR 28.03.2011 Viser til brev til
DetaljerSpillbasert læring Spill som verktøy for dialogisk undervisning. Skolelederdagen 2019 Kenneth Silseth
Spillbasert læring Spill som verktøy for dialogisk undervisning Skolelederdagen 2019 Kenneth Silseth Learners are not empty vessels waiting to be filled. They come to the classroom with preconceptions
DetaljerNorges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010
Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010 Rammeverket for høyere utdanning del av en helhet Starte med Bologna-prosessen
DetaljerGRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012
GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 Kunnskapsløftet 2006 Fem grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne
DetaljerGENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner
Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerHøringsuttalelse Høring - Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) - tementet
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) - tementet Læringsutbyttebeskrivelsene
DetaljerRammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017
Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål
DetaljerForskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.
Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om
DetaljerForskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden
Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden Prof. Halla B. Holmarsdottir, leder for PhD program i utdanningsvitenskap for lærerutdanning NRLU rådsmøte 1-2 juni, 2016 Lærerutdanninger
DetaljerUndervisningsplan (uvexfac10 - Vår 2012)
Undervisningsplan (uvexfac10 - Vår 2012) Alle forelesninger i GS, Aud I Forelesninger onsdager kl. 10.15-12 Forelesninger torsdager kl. 14.15-16 Dato Undervises av Sted Tema Kommentarer / ressurser 18.01.2012
DetaljerØkologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen
Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er
DetaljerENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp
ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene
DetaljerLæreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter
Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging
DetaljerOvergang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse
Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer
DetaljerGrep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring
Grep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring Lisbet Karlsen 19.09.2018 Profesjonskonferansen 2018 1 Hva vil det si å aktivisere elever i matematikk? Handler
Detaljer5E-modellen og utforskende undervisning
Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og
DetaljerHøring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO ; - I NOV, 2007 Oslo, 02.10.2007 Vår ref. NIBE/14136 Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere
DetaljerMotivasjon Mestring - Muligheter
Motivasjon Mestring - Muligheter Melding til Stortinget nr. 22 (2010-2011) November 2011 Kunnskapsdepartementet Bedre resultater 520 515 510 505 500 495 490 Lesing Naturfag Matematikk 485 480 475 470 2000
DetaljerUndervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB
Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag
Detaljernasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet
Forventninger til implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet Bakgrunn og prosess Europeisk rammeverk for høyere utdanning vedtatt av
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på
DetaljerForskningsbasert utdanning i BLU
Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning
DetaljerTilbake til framtiden: hvordan kan ledere og lærere forandre skolen?
Førsteamanuensis, Kirsten Sivesind, IPED Tilbake til framtiden: hvordan kan ledere og lærere forandre skolen? Skolelederdagen, Utdanningsledelse, ILS, 21.09.15 27.09.2015 2 Tema NOU 2014:7 og NOU 2015:8
DetaljerKvalifikasjonsrammeverket
Kvalifikasjonsrammeverket har hatt en forhistorie i Norge siden 2004, med innspill, konferanser, møter, planleggingsgrupper i departementet og i UHR, referansegruppe, utredning, høring. I mars i år fastsatte
DetaljerNye læreplaner i en internasjonal reformkontekst
Nye læreplaner i en internasjonal reformkontekst Skolelederdagen UiO, 14.09.2018 Name Berit Karseth Position Professor UiO Email berit.karseth@iped.uio.no Min inngang til tema Globale reformbevegelser
DetaljerFYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget
Journalpost.: 11/7742 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget 12.04.2011 Høring - Forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) Sammendrag
DetaljerSAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG
SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
Adressater iht. liste Deres ref Vår ref Dato 200604186 07.01.10 Høring av forslag til læringsutbyttebeskrivelser (deskriptorer) for fag- og yrkeskompetanse og innpassing av fag- og yrkeskompetanse i et
DetaljerMidler til innovativ utdanning
Midler til innovativ utdanning Hva ser jeg etter når jeg vurderer et prosjekt? Utdanningsseminar Onsdag 10 Januari 2018 Reidar Lyng Førsteamanuensis Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU/ Leder
DetaljerRammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2
Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2 Marijana Kelentrić Avdeling for analyse og teknologi Europeisk kommisjon (2016) Ulike definisjoner på lærerens digitale kompetanse
DetaljerUtvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse
Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter
DetaljerLast ned Pedagogisk psykologi - Anita Woolfolk. Last ned
Last ned Pedagogisk psykologi - Anita Woolfolk Last ned Forfatter: Anita Woolfolk ISBN: 9788251918633 Antall sider: 480 Format: PDF Filstørrelse:15.10 Mb Denne boka er den mest benyttede innføringsboka
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk - høringssvar
side 1 av 5 UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Sak 66/07 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk - høringssvar Dokument: Saksnotat fra Utdanningsavdelingen, Forslag til høringssvar fra UiB
DetaljerBruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar
Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre Seminar om jobb og utdanning i Europa (SIU) 23.10.2014 Tove Lain Knudsen, rådgiver, tove.knudsen@nokut.no Hva ligger i navnet Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
DetaljerUndervisning i barnehagen?
Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres
DetaljerPedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan
DetaljerKurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår
Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,
DetaljerLUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver
LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel
DetaljerHva sier forskningen om yrkesretting og relevans?
Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans
DetaljerStudieplan 2013/2014
Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert
Detaljerhøgskolen i oslo
6 høgskolen i oslo www.hio.no Kunnskapsdepartementet Avdeling for analyse, internasjonalt arbeid og kompetansepolitikk Postboks 81 19 Dep 0032 OSLO Ref 20 1 1 00248-/JSL Vår ref- 111506 Saksbeh.: Anne
DetaljerVeien fra kvalifikasjonsrammeverk til læringsutbyttebeskrivelser. Tine S. Prøitz HBV/NIFU
Veien fra kvalifikasjonsrammeverk til læringsutbyttebeskrivelser Tine S. Prøitz HBV/NIFU Formål med kvalifikasjonsrammeverk Bologna deklarasjonen, Bergen kommunikeet: Formål: oppnå sammenliknbarhet og
DetaljerPedagogisk merittering og Scholarship
Pedagogisk merittering og Scholarship Marit Allern UiT Norges arktiske universitet Frode Rønning NTNU Læringsfestivalen, 3. mai 2018 Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Stortingsmelding 16 (2016 2017),
DetaljerDybdelæring i læreplanfornyelsen
Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.
DetaljerLæremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)
Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn
DetaljerInnledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving
Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving Peter Maassen 28. januar 2016 Kontekst Forskergruppe ExCID Aktiviteter fokusert på: o Publisering
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerStudieplan 2014/2015
Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt
DetaljerNewton Energirom, en læringsarena utenfor skolen
Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i
DetaljerSkolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna
Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen
DetaljerForberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner
Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Samfunnsfag Erling Haakstad, Oslo voksenopplæring Helsfyr Lene Vårum, Delta Voksenopplæring, Askim Medlemmer i læreplangruppa Lusie Gjersvoll Sunndal
DetaljerHøring nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) fra Høgskolen i Akershus
DETTE BREVET ER ELEKTRONISK GODKJENT Kunnskapsdepartementet Vår saksbehandler: Kristin Sletten Direkte tlf.: 6484 9044 Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Vår/our ref.: 2011/248 Deres/your ref.: Dato/date: 29.04.2011
DetaljerMGL5MA102 Matematikk 1, modul 2, 1. studieår GLU 5-10
MGL5MA102 Matematikk 1, modul 2, 1. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Matematikk 1, modul 2 5-10 Matematikk 1, modul 2 5-10 Mathematics 1, module 2 5-10 Studieprogram
DetaljerUtdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk
Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk Emnekode: MUT300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
DetaljerBarns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis
Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i
DetaljerStyringsformer og nye
Styringsformer og nye organisasjonsrutiner i skolen Nasjonalt tilsyn mellom pedagogikk, juss og politikk NFRs utdanningskonferanse 8. november 2016 Ny kunnskap om læring konsekvenser for praksis, styring
DetaljerUtkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.
DetaljerMotivasjon Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet
Motivasjon Mestring - Muligheter Ungdomstrinnet Melding til Stortinget nr. 22 (2010-2011) Oktober 2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget.. med ny kurs for ungdomstrinnet Kunnskapsdepartementet
DetaljerDeres ref Vår ref Dato /BJE
Høringsinstanser iflg. liste Deres ref Vår ref Dato 201200996-/BJE 08.05.2012 Høring av utkast til forskrift om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisning til Det europeiske
Detaljer2MMA Matematikk 1, emne 1: Tall, algebra, statistikk og sannsynlighet
2MMA5101-1 Matematikk 1, emne 1: Tall, algebra, statistikk og sannsynlighet Emnekode: 2MMA5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne
Detaljer04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden
Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren
DetaljerForståelse og tillit
Forståelse og tillit Kvalifikasjoner over landegrensene Oppstartkonferansen for henvisning av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk til EQF NOKUT 1. februar 2011 Ekspedisjonssjef Jan S. Levy Oversikt over
DetaljerUlike perspektiv på læring etter hendingar
Ulike perspektiv på læring etter hendingar ESRA Norges årsmøteseminar Oslo, 29. mai 2018 Geir Sverre Braut Innleiande merknader Kva er hendingar? Berre det uønskte? «Safety 1» og/eller «Safety 2»? Forholdet
DetaljerHva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole?
Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Reidar Mosvold Universitetet i Stavanger uis.no Oversikt Kunnskap og kompetanse Undervisningskunnskap i matematikk Trender
DetaljerEn kort situasjonsrapport. Oslo, Glenn-Egil Torgersen Professor, Phd Leder av forskningsgruppen MILPED DU/SAM FHS/FSTS/Pedagogikk og metode
Forskningsgruppen MILPED/DU-SAM ved FHS på den årlige Nordic Educational Research Association Congress 2017 University of Copenhagen/Aalborg, 23-25 March En kort situasjonsrapport Oslo, 27.03.2017 Glenn-Egil
DetaljerKvalifikasjonsrammeverk og godkjenning. Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008
Kvalifikasjonsrammeverk og godkjenning Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008 Hva er kvalifikasjonsrammeverk? Enhetlig beskrivelse av et utdanningssystem som kvalifikasjoner og andre oppnådde
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga
DetaljerSeminar om kravene til studietilbud
Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema
DetaljerUtdanningsfaglig kompetanse i det digitale
Utdanningsfaglig kompetanse i det digitale Arild Raaheim Program for universitetspedagogikk Leder av Forskningsgruppen TeLEd*, UiB *Teaching and Learning in Higher Education https://www.uib.no/en/rg/teled
DetaljerHøringssvar ny fagskolelov
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 29.09.2017 28.06.2017 KG Høringssvar ny fagskolelov Byggenæringens Landsforening (BNL) viser til
DetaljerRefleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring
Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerDybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer
Del 3 Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer Øystein Gilje, Faglig leder i FIKS (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) DEL 3B:
DetaljerTeachMeet som arena for å utvikle læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK)
TeachMeet som arena for å utvikle læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) Ilka Nagel, høgskolelektor Stine Brynildsen, høgskolelektor Irina Engeness, førsteamanuensis Avdeling for lærerutdanning
DetaljerThe function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015
SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom
DetaljerLæringsutbytte-debatt og høyere utdanning i endring
Mari Elken NOKUT seminar om læringsutbytte 06.12.16 Gardemoen Læringsutbytte-debatt og høyere utdanning i endring Noen sentrale utviklingstrekk 15 år siden: med få unntak hadde de færreste land et eksplisitt
DetaljerPedagogikk grunnleggende enhet
Høgskolen i Østfold Pedagogikk grunnleggende enhet 30 Studiepoeng Grunnstudium 1 år - deltid LS30PEDGR-2 Godkjent av: Eystein Arntzen Dato: 17.07.2007 Endret av: Dato: 1 Målgruppe og opptakskrav Målgruppe:
Detaljer1 PEDAGOGISK MANGFOLD Pedagogisk mangfold.indd
PEDAGOGISK MANGFOLD 1 Innhold Innhold 5 Kapittel 1 Pedagogisk mangfold... 13 Vivian D. Haugen og Gerd Stølen 1.0 Innledning... 13 1.1 Hva er pedagogikk?... 14 1.2 Pedagogikk som profesjon og disiplin...
DetaljerDel I Lesing en sammensatt kompetanse
Innhold 5 Innhold Forord.... 9 Innledning.... 11 Lesingens rolle... 11 Tid for videre leseopplæring... 12 Leseopplæring alle læreres ansvar... 14 Bokas oppbygning... 18 Del I Lesing en sammensatt kompetanse
Detaljerthe Entrepreneurial Skills Pass Ungt Entreprenørskap Norge November 2017
the Entrepreneurial Skills Pass Ungt Entreprenørskap Norge November 2017 Innhold Udir: Kompetansebegrepet ESP: Overblikk & tidslinje Egenevaluering Eksamen Ressurser Kompetanse i fagene (Udir) «Kompetanse
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo katedralskole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo katedralskole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til
DetaljerKvalifisering av universitets- og høyskolekandidaten
Kvalifisering av universitets- og høyskolekandidaten Biblioteket som støttespiller for utdanningene Det 72. norske bibliotekmøte, Hamar 2010 Eystein Gullbekk Undervisningsleder, Universitetsbiblioteket
DetaljerFramtidens digitale skole mer enn smilende elever foran skjermen? - om bruk av digitale verktøy og læremidler i undervisningen Øystein Gilje
Framtidens digitale skole mer enn smilende elever foran skjermen? - om bruk av digitale verktøy og læremidler i undervisningen Øystein Gilje ogilje Lærerstyrt Elevstyrt Undervisning Læring Papirbasert
DetaljerMGL5PE101 Pedagogikk og elevkunnskap 1 modul 1, 1. studieår GLU 5-10
MGL5PE101 Pedagogikk og elevkunnskap 1 modul 1, 1. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, modul 1 5-10 Pedagogy and pupil-related skills
DetaljerHøring: Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning.
Vår dato 19.01.10 Deres dato 06.11.09 Vår referanse DM 250849 Deres referanse 200905396-BAB Kunnskapsdepartementet Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høring: Forskrift om rammeplan
DetaljerLesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring?
Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring? Anne Liv Kaarstad Lie, førstelektor i pedagogikk 3/17/2017 Lesson Study i grunnskolelærerutdanningen 1 Kontekst
Detaljer