På spor av en ny fjerndidaktikk?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "På spor av en ny fjerndidaktikk?"

Transkript

1 Harald Jarning Utkast til NLK Uppsala 2013 På spor av en ny fjerndidaktikk? Voksende og kanskje overnasjonale format for regulerende tekster for utdanning kan en ane konturene av i veven av europeiske og nasjonale kvalfikasjonsrammeverk. Med læreplanhistoriske briller representerer EQF/NKR ubestemte og uoversiktlige rammer omkring tradisjoner flere av nivåene i dagens lange utdanningsløp. Fjerndidaktikk er forslag til foreløpig navn på slike overnasjonale reguleringer av utdanning og læreplaner. I faglig arbeid med overganger mellom nasjonal og overnasjonal læreplanregulering er det også grunner til å utveksle erfaringer om utfordringer og muligheter som kommer fram i slike tilvekster til regulering av utdanningsinnhold og didaktisk arbeid. Det kan gi hjelp til å oppdage spørsmål som inviterer til oppfølging gjennom forsøk og forskning. Det er ikke uvanlig å holde fram mulighetene nettopp for historiske tilnærminger til å gi støtte for å klargjøring av hva som er aktuelle utdanningsvitenskapelige kunnskapsspørsmål. For å få avstand til framveksten av nye overnasjonale reguleringsformer brukes noen tilbakeblikk til institusjonelle og didaktiske nydanninger fra langt tidligere europeisk utdanningshistorie. Et udannet kvalifikasjonsrammeverk Over få tiår er det betydelige endringer i rekkene av nøkkelord for store utdanningsoppgaver og lærerarbeid. Nå er blant annet utdanningsløpet, læringsutbytte, opplæringslov og kvalifikasjonsrammeverk standard utdanningsnorsk og markører av nasjonale og overnasjonale rammer om utdanningsoppdrag, utforming og design av læreplaner og andre regulerende tekster fra stadig flere formuleringsarenaer var gjennombrudd for denne kunnskapspolitiske språkvendingen i norsk sammenheng. Fra den atlantiske pulsmåleren OECD kommer knowledge policy og beslektede språkskifter få år tidligere. «Skal vi komme videre innen diskurser innenfor didaktikk og psykologi som del av en felles utdanningsvitenskap, trenger vi også å ta opp spørsmål knyttet til dannelse» skrev Erling Lars Dale i boka «Kvalitet i norsk skole». Manuskriptet var ikke ferdig revidert før han døde så brått, men formuleringen peker mot det uferdige i den raske overgangen til nye overnasjonale og nasjonale kunnskapsrammer for dagens lange utdanningsløp. Som feltet utdanningsvitenskap bruker kvalifikasjonsrammeverket i norsk omsetting knapt termen 1

2 danning/dannelse. På dagens utdanningsnorsk omtales forventet læringsutbytte i de tre lagene kunnskaper ferdigheter generell kompetanse. Det hører med til faktiske utviklingslinjer i norsk sammenheng at kvalifikasjonsrammeverket ikke er helt samstemt i valg av nøkkelord og fagspråk. Som eksempel vil artikkelen ta fram oppbygging og ordvalg i nye rammeplaner i Norge for grunnskolelærerutdanning fra Når det gjelder oppbygging tar presentasjonen også fram noen sammenlikninger med tilsvarende plansett for ingeniørutdanningsområdet som kom i bruk et par år senere. Kunnskapspolitisk dagsordenskifte og annerledes utdanningsretorikk I norsk sammenheng var 1988 gjennombrudd for en kunnskapspolitisk vending i norsk sammenheng. I den store atlantiske trendsetteren OECD kommer knowledge policy i bruk få år tidligere. Over få tiår har honnørordene for kunnskapstemaer for skole og utdanning skiftet ofte. Det samme har betegnelsene for utdanningsområder, lovverk, departement, fagråd og direktorat. I norsk sammenheng er det nå nyord som utdanningsløpet mot læringsutbytte som gjelder, og opplæringslov og kvalifikasjonsrammeverk, som setter rammer om utforming og design av læreplaner og andre regulerende tekster fra stadig flere formuleringsarenaer. Samleord nasjonalt og internasjonalt er kunnskap, kompetanse, kvalifisering, læring. Fra formuleringsarena over realiseringsarenaer og med tilbakekoblinger gjennom nye kontrollarenaer er et typisk kretsløpet: Kunnskapsdepartement og direktorat, kompetansemål, kvalifikasjonsrammeverk, læringsutbytte, ansvarsstyring. Med travelhet og krav til raske resultater, få tidslinjer, korte faktakunnskaper og nytale, er rommet stort for politiske og faglige skolemoter. Undervisning, oppdragelse og danning er blant nøkkelord som er utenfor dagens meny. Denne strategiske oppmerksomheten om kunnskap og læring gjennom utdanning, forskning og nyskaping har utviklet seg i en periode da kunnskapsstyring «innenfra» kan virke mer enn vanlig omskiftelig. EQF/NKF er blant nye styringsgrep som kan ha betydning for utvekslinger mellom ekstern og intern kunnskapsstyring i utdanningsområder. 2

3 Kvalifikasjonsrammeverk mellom beskrivelse og regulering I forskning om kvalifikasjonsrammeverk har blant annet Michael Young og Berit Karseth trukket fram at kvalifikasjonsrammeverk kan ses som: Verktøy for oversetting og oversiktlige omtaler av utdanninger En allmenn læreplanepistemologi for alle typer høyere utdanning på tvers av kunnskapsfelter og språkområder Blant eksempel på sammensatte beskrivende og normerende trekk i NKR er dette utdraget: Kvalifikasjonsrammeverket beskriver det læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå skal ha ved endt utdanning. Kvalifikasjonene i høyere utdanning beskrives nå gjennom læringsutbytte heller enn innsatsfaktorer, og beskrivelsene er gyldige for alle kandidater uavhengig av fagområde. Forhåndssatt læringsutbytte Læreplaner er framtidsutkast og forsøk på å foregripe hva som er viktig kunnskap og læring for generasjoner som er under utdanning. Kvalifikasjonsrammeverk som form stiller opp framtidige læremål i form av forhåndsbestemte maler for omtaler av læringsutbytte. I arbeid med scenarier og vurderinger av framtidig potensiale i forskningsstrategiske sammenhenger (Martin and Irwing 1998) er det lagt vekt på at slike kunnskapsvurderinger er foreløpige og krever faglig beskjedenhet. EQF/NKR er formulert uten slik beskjedenhet. Dynamiske pedagogiske mål Kapittelet til John Dewey om Aims in Education i Democracy and Education er et klassisk eksempel på en tilnærming til utvikling og formulering av pedagogiske mål som er tydelig annerledes enn rammene i EQF/NKR. Noen typiske utsagn er: The aim as it first emerges is a mere tentative sketch. The act of striving to realize it tests its worth.. usually acting upon it brings to light conditions which had been overlooked. This calls for revision of the original aim.an aim must, then, be flexible; it must be capable of alteration to meet circumstances. An end established externally to the process of action is always rigid (Dewey 1916/1985, p. 111) A true aim is thus opposed at every point to an aim which is imposed upon a process of action from without. The latter is fixed and rigid. (Dewey 1916/1985, p. 117) 3

4 Et annet kjent eksempel kan hentes fra Wolfgang Klafkis arbeider om didaktiske analyse. Grunnleggende i Klafkis danningsrettede didaktiske analyse er hans tosidige tilnærming til innholdet i utdanning med nøkkelordene på tysk BILDUNGSGEHALT/BILDUNGSINHALT Utdanningsinnhold/danningsinnhold Andre og tredje tema i rekka på fem analysespørsmål viser hvordan denne didaktiske analysen retter oppmerksomhet mot blandede tidshorisonter i innhold og faglighet. II. What significance does the content in question, or the experience, knowledge, ability, or skill to be acquired through this topic already possess in the minds of the children in my class? What significance should it have from a pedagogical point of view? III. What constitutes the topic s significance for the children s future? (Westbury et. al. 2000, p ) Et markert fellestrekk i tilnærmingene hos Dewey og hos Klafki er at vurderinger av hva som er viktig læringsinnhold ikke bare er forhåndsbundet Oversetting som filter? Terminologi ikke bare i EQF men også i den norske nasjonale varianten er I stor grad basert på engelskspråklige tradisjoner og klassifikasjonsmønstre. Mønstrene samsvarer langt fra alltid med tradisjoner i andre deler av Europa. Eksempel på nøkkelord i skandinaviske og kontinentale tradisjoner som manger i NKR er bildung/danning og wissenschaft/vitenskap. Eksempler som disse gir grunn til videre undersøking av om EQF kan fungere og utvikle seg som filter mot tradisjoner og perspektiver og gi støtte for tap av variasjon av vitenskapelige og faglige tradisjoner innen høgre utdanning i europeisk sammenheng. 4

5 Noen norske eksempler I det nasjonale rammeverket er de tre læringsutbytteområdene oversatt som: KUNNSKAPER Utdyping kunne være og forståelse FERDIGHETER og dyktighet GENERELL KOMPETANSE og danning Nasjonal rammeplan for grunnskolelærerutdanning bruker danning som term og perspektiv: Norsk er eit kunnskaps- og danningsfag, eit estetisk fag, eit språkfag og eit praktisk profesjonsfag. Under GENERELL KOMPETANSE : kan leggje til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppmode dei til aktiv deltaking i det offentlege liv Under GENERELL KOMPETANSE for MATEMATIKK: Studenten har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling, har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet, har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn FoU i felt uten gamle FoU-tradisjoner Et annerledes eksempel tar opp utvidet bruk av forskning og FoU innen felt der det ikke har vært tradisjon for å bruke denne tilnærmingen til markering av krav til utvikling av ny kunnskap. I en evaluering fra 2009 av et kunststipendiatprogram som startet i 2003, tar professor Søren Kjørup opp at tiltaket, til forskjell fra liknende kvalifiseringprogram i andre europeiske land, knytter FoU på tredje nivå i Bologna-systemet til nyskapende kunstnerisk arbeid. Det kan jeg ikke se som andet end et klogt valg. Jeg forstår slet og ret ikke hensigten med ligesom at skifte retning på tredje trin, således som den gængse europæiske model i forskellige varianter kræver det altså at den kunstnerisk uddannede nu skal til at drive en form for akademisk forskning ved siden av det kunstneriske virke, men altså uden at have en grunduddannelse der peger frem til dette. 5

6 Overnasjonale rammer - en fjerndidaktikk? Overnasjonale tradisjoner og forbilder er langt fra nye trekk i europeisk utdanningssammenheng. I sin historiske gjennomgang av tenking om utdanning og pedagogikk i fransk sammenheng trekker Emile Durkheim fram Karl den stores tid som en periode med kimer til et nytt mønster med tre utdanningsnivåer med skoler i menighetene, katedral- og klosterskoler, og eliteskolen knyttet til hoffet (Durkheim 1977, kap 4, særlig s. 43). Norge inkluderes i andre nivå i dette utdanningsmønsteret knyttet til vestlig kristendom fra midten av 1100-tallet med etablering av de første katedralskolene. Fra gamle til nye regulerende tekster For å få avstand til oppkomsten av nye europeiske reguleringsformer er det også aktuelt å bruke kjente didaktiske nyvinninger fra 1600-tallet som kontraster jesutittenes Ratio Studiorum fra 1599 og Comenius Didactica Magna fra I Didactica Magna fra 1658, kap. 32 presenterer Comenius en høyteknologisk visjon: Didaktografi er en analog til typografi. Trykkpressa som idealtype har heller ikke beskjedne forestillinger om didaktisk kunnskapsskifte mellom generasjoner. «Jag vill... fasthålla jämförelsen med boktryckarkonsten Av dette skäl skulle den nya undervisningskonsten kunna kallas didakografi (skrift medelst undervisning) Papperet är lärjungarna, i hvilkas hjärnor vetandets skrivtecken skall tryckas. Typerna är läroböckerna och annat undervisningsmaterial, varigenom lärostoffet lättare bibringas. Trycksvärtan är lärarens talade ord, som överför meningen i lärostoffet från böckerna til åhörarnas hjärnor. Pressen är disciplinen, som förbereder och tillhåller lärjungarna att ta upp det sagda. (s ) Alle sitat er fra Tomas Kroksmarks svenske utgave av DM (1989). I 1599 ble jesuittenes Ratio Studiorum godkjent av den katolske kirken som overnasjonal studieplan for alle jesuittenes skoler. Dette overnasjonale forbildet var en virksom referanseramme i alle fall i 150 år. Detlef Müller omtaler jesuittenes skoler som et nærmest perfekt utdanningssystem, men «unrelated to the national and regional forms of education that were present as well (Müller mfl 1977, s. 16). 6

7 Nasjonale terskeleksamener byggesteiner i nasjonalstatlig regulering av utdanning Fra midten av 1700-tallet er et nytt trekk at jesuittene blir erklært uønsket i land etter land i Europa. Det åpner mer rom for nasjonalstatlig regulering av utdanninger. Få tiår etter at jesuitterordenen er uønsket i Frankrike etablerer Napoleon første utgave av en moderne terskeleksamen mellom det som i dag er videregående og høyere utdanning - baccalaureat. I årene etter moderniserer en i Danmark (og Norge) universitetsopptakseksamen, Examen Artium i 1809, og Preussen standardiserer Abitur i 1810 (Müller 1987, s. 18). I nordisk sammenheng er skifter fra opptaks- til avgangseksamener et senere markert trekk. Eksamensavviklingen er på flyttefot til universitetsforberedende skoler i løpet av andre halvdel av 1800-tallet, i Danmark i 1850, i Finland i 1858, i Sverige i 1862 og i Norge i Dette gir utdanningsstatlige meritokratiske redskaper (Jarning 2010) i videre utvikling av nasjonale sammenhengene utdanningssystemer, inkludert enhetsskoleprogram gjennom det 20. hundreåret. Ratio Bolognaise? Nye trekk med kvalifikasjonsrammeverk og læringsutbytte Jesuittenes Ratio studiorum fungerte som overnasjonalt forbilde over to hundreår. EQF/NKR inviterer til overveielser av om dette er kimer til overnasjonal regulering av utdanninger med noen nye former. Learning outcome/læringsutbytte har blitt nøkkelord for utvikling av målområder som skal være brukelige i flere sammenhenger: i administrasion og styring, i utvikling av studieprogram og undervisning fra læreres side, og i regulering av studieinnsats, kvalifisering og danning fra studenthold. Slike reguleringer gjennom rammer for omtaler av læringsutbytte har trekk som kombinerer nye og usikre sider. Blant trekk som inviterer til tvisynte didaktiske drøftinger og analyser er: Mål som forventet læringsutbytte gjør det vanskeligere å opprettholde en tradisjonell didaktisk kortslutning direkte fra undervisning til elever og studenters læring Læringsutbytteomtaler åpner for svekket tradisjonsmakt og disiplinstyring og for fokus mot enkeltområder framfor sammenhenger og systematiske tema Mål for læringsutbytte åpner for økt dokumentering av realkompetanse utenom formell utdanning og kan svekke institusjonell definisjonsmakt over fagfelt Bruk av deskriptorer kan styrke didaktisk formalisme og svekke forbindelser mellom fagspråk og forvaltningsspråk Mål for læringsutbytte inviterer til forsterket ansvarsstyring for målt læringsutbytte 7

8 Noen referanser Aas, Gro Hanne. 2006: Likhet uten solidaritet. Inst. for idehistoria, Gøteborgs universitet Comenius, Jan Amos. 1658/1896: The great didactic. London. Delanty, Gerard. 2001: Challenging Knowledge. Open University Press Dewey, John 1916/1985: Democracy and Education. Durkheim, E. 1977: The Evolution of Educational Thought. London Hamilton, David. 2009: Blurred in translation: reflections on pedagogy in public education, in Pedagogy, Culture & Society, Vol. 17, No. 1, march 2009, 5-16 Hamilton, David. 2009: Towards a theory of schooling. London: Falmer. Jarning, H. 2010: Resultater som teller, i Elstad E. og K. Sivesind (red.) PISA sannheten om skolen? Oslo: Universitetsforlaget, 2010 Karseth, Berit. 2008: Qualifications frameworks for the European higher education area, in Utbildning&Demokrati 2008, Vol. 17. No 2, Klafki, Wolfgang. 1958/2000: Didaktik Analysis as the Core of Preparation of Instruction, in Westbury, Ian, et. a. (ed.): Teaching as a Reflective Practice. LEA. Mahwah, NJ/London Muller, Dmfl (red)1987: The Rise of the Modern Educational System. Cambridge UP Young, Michael. 2007: Qualifications Frameworks: some conceptual issues, In European Journal of Education, Vol. 42, No. 4,

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning

Detaljer

Åpningsinnlegg. Konferanse om henvisning av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Statssekretær Kyrre Lekve 6. Juni 2011

Åpningsinnlegg. Konferanse om henvisning av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Statssekretær Kyrre Lekve 6. Juni 2011 Åpningsinnlegg Konferanse om henvisning av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Statssekretær Kyrre Lekve 6. Juni 2011 Konferansens formål Dette er den andre konferansen om den norske henvisningsprosessen.

Detaljer

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner

Detaljer

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo Kort innledning To rammeverk

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato:

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/50 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden

Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden Prof. Halla B. Holmarsdottir, leder for PhD program i utdanningsvitenskap for lærerutdanning NRLU rådsmøte 1-2 juni, 2016 Lærerutdanninger

Detaljer

Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010

Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010 Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010 Rammeverket for høyere utdanning del av en helhet Starte med Bologna-prosessen

Detaljer

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 Kunnskapsløftet 2006 Fem grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Undervisningsplan (uvexfac10 - Vår 2012)

Undervisningsplan (uvexfac10 - Vår 2012) Undervisningsplan (uvexfac10 - Vår 2012) Alle forelesninger i GS, Aud I Forelesninger onsdager kl. 10.15-12 Forelesninger torsdager kl. 14.15-16 Dato Undervises av Sted Tema Kommentarer / ressurser 18.01.2012

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Motivasjon Mestring - Muligheter

Motivasjon Mestring - Muligheter Motivasjon Mestring - Muligheter Melding til Stortinget nr. 22 (2010-2011) November 2011 Kunnskapsdepartementet Bedre resultater 520 515 510 505 500 495 490 Lesing Naturfag Matematikk 485 480 475 470 2000

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget Journalpost.: 11/7742 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget 12.04.2011 Høring - Forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) Sammendrag

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Veien fra kvalifikasjonsrammeverk til læringsutbyttebeskrivelser. Tine S. Prøitz HBV/NIFU

Veien fra kvalifikasjonsrammeverk til læringsutbyttebeskrivelser. Tine S. Prøitz HBV/NIFU Veien fra kvalifikasjonsrammeverk til læringsutbyttebeskrivelser Tine S. Prøitz HBV/NIFU Formål med kvalifikasjonsrammeverk Bologna deklarasjonen, Bergen kommunikeet: Formål: oppnå sammenliknbarhet og

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket

Kvalifikasjonsrammeverket Kvalifikasjonsrammeverket har hatt en forhistorie i Norge siden 2004, med innspill, konferanser, møter, planleggingsgrupper i departementet og i UHR, referansegruppe, utredning, høring. I mars i år fastsatte

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2 Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2 Marijana Kelentrić Avdeling for analyse og teknologi Europeisk kommisjon (2016) Ulike definisjoner på lærerens digitale kompetanse

Detaljer

Tilbake til framtiden: hvordan kan ledere og lærere forandre skolen?

Tilbake til framtiden: hvordan kan ledere og lærere forandre skolen? Førsteamanuensis, Kirsten Sivesind, IPED Tilbake til framtiden: hvordan kan ledere og lærere forandre skolen? Skolelederdagen, Utdanningsledelse, ILS, 21.09.15 27.09.2015 2 Tema NOU 2014:7 og NOU 2015:8

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

høgskolen i oslo

høgskolen i oslo 6 høgskolen i oslo www.hio.no Kunnskapsdepartementet Avdeling for analyse, internasjonalt arbeid og kompetansepolitikk Postboks 81 19 Dep 0032 OSLO Ref 20 1 1 00248-/JSL Vår ref- 111506 Saksbeh.: Anne

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre Seminar om jobb og utdanning i Europa (SIU) 23.10.2014 Tove Lain Knudsen, rådgiver, tove.knudsen@nokut.no Hva ligger i navnet Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet

nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet Forventninger til implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet Bakgrunn og prosess Europeisk rammeverk for høyere utdanning vedtatt av

Detaljer

Motivasjon Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Motivasjon Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Motivasjon Mestring - Muligheter Ungdomstrinnet Melding til Stortinget nr. 22 (2010-2011) Oktober 2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget.. med ny kurs for ungdomstrinnet Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og godkjenning. Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008

Kvalifikasjonsrammeverk og godkjenning. Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008 Kvalifikasjonsrammeverk og godkjenning Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008 Hva er kvalifikasjonsrammeverk? Enhetlig beskrivelse av et utdanningssystem som kvalifikasjoner og andre oppnådde

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter

Detaljer

Forståelse og tillit

Forståelse og tillit Forståelse og tillit Kvalifikasjoner over landegrensene Oppstartkonferansen for henvisning av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk til EQF NOKUT 1. februar 2011 Ekspedisjonssjef Jan S. Levy Oversikt over

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

Høring: Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning.

Høring: Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning. Vår dato 19.01.10 Deres dato 06.11.09 Vår referanse DM 250849 Deres referanse 200905396-BAB Kunnskapsdepartementet Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høring: Forskrift om rammeplan

Detaljer

Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk

Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk Emnekode: MUT300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

Utdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking Uhped seminar i Tromsø 10.-12. desember 2012

Utdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking Uhped seminar i Tromsø 10.-12. desember 2012 Utdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking Uhped seminar i Tromsø 10.-12. desember 2012 Marit Allern, universitetspedagogisk faggruppe, UiT Kvalitetsutvikling av studier flat struktur

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans

Detaljer

Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole?

Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Reidar Mosvold Universitetet i Stavanger uis.no Oversikt Kunnskap og kompetanse Undervisningskunnskap i matematikk Trender

Detaljer

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i

Detaljer

Styringsformer og nye

Styringsformer og nye Styringsformer og nye organisasjonsrutiner i skolen Nasjonalt tilsyn mellom pedagogikk, juss og politikk NFRs utdanningskonferanse 8. november 2016 Ny kunnskap om læring konsekvenser for praksis, styring

Detaljer

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?

Detaljer

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,

Detaljer

Kunnskapsløftet: implementering av nye læreplaner i reformen

Kunnskapsløftet: implementering av nye læreplaner i reformen Førsteamanuensis Kirsten Sivesind Kunnskapsløftet: implementering av nye læreplaner i reformen Avslutningskonferanse: Radisson Blu Scandinavia Hotel Evalueringen av Kunnskapsløftet, 31.10.2012 «I feel

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 2

2MA Matematikk: Emne 2 2MA5101-22 Matematikk: Emne 2 Emnekode: 2MA5101-22 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget

Detaljer

Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Vigdis Olsen /TFS

Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Vigdis Olsen /TFS Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Vigdis Olsen 31.10.2007 2007-0077 200600678-/TFS Kopi av: Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning

Detaljer

Kvalifisering av universitets- og høyskolekandidaten

Kvalifisering av universitets- og høyskolekandidaten Kvalifisering av universitets- og høyskolekandidaten Biblioteket som støttespiller for utdanningene Det 72. norske bibliotekmøte, Hamar 2010 Eystein Gullbekk Undervisningsleder, Universitetsbiblioteket

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3 2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget matematikk bli i stand

Detaljer

OECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS

OECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS OECD Reviews of Migrant Education: Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner på 15 studiepoeng

Detaljer

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU1300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Kompetanse for kvalitet, matematikk 1 (KFK MAT1) Ansvarlig fakultet Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap

Kompetanse for kvalitet, matematikk 1 (KFK MAT1) Ansvarlig fakultet Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Kompetanse for kvalitet, matematikk 1 (KFK MAT1) Ansvarlig fakultet Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Studiepoeng: 30 (15+15). Separat eksamen høst 2014 (muntlig) og vår 2015 (skriftlig). INNLEDNING

Detaljer

Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen?

Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen? Kunnskapsdepartementet Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen? Bjørn Haugstad UHR Representantskapsmøte 20 mai 2016 Kunnskapsdepartementet Norsk økonomi i omstilling Klimautfordringer

Detaljer

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring 2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring Emnekode: 2GLSM19 Studiepoeng: 30 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Se generell beskrivelse av studiet Læringsutbytte MATEMATIKK

Detaljer

Achieving School Accountability in Practice. Presentasjon på KUL-konferansen

Achieving School Accountability in Practice. Presentasjon på KUL-konferansen Achieving School Accountability in Practice Presentasjon på KUL-konferansen 8.4. 2008 Hva er accountability? Accountability: evne til å stille til ansvar: De som skaper resultatene står til ansvar for

Detaljer

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene OECD Reviews of Migrant Education: OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy for å møte disse utfordringene Hovedutfordringer

Detaljer

Innhald SPESIALPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PÅ FRAMTIDA

Innhald SPESIALPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PÅ FRAMTIDA Innhald Forord... 11 Spesialpedagogikk, skole og oppvekst i lys av ein forfattarskap... 13 Reidun Tangen Innleiing... 13 Spesialpedagogiske perspektiv på framtida i tilbakeblikk.. 15 Oppvekst, skole og

Detaljer

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd vår 2012 Sist revidert av fagansvarlig 01.03.2014 1 Studieprogrammets

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

SV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv

SV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv SV-136 1 Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv Kandidat 1607 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside SV-136 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (40

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

Utdanningsrevolusjon eller hype?

Utdanningsrevolusjon eller hype? Utdanningsrevolusjon eller hype? Fagskolekonferansen på Gjøvik 13. november 2013 Brit Svoen, Senter for livslang læring (SELL), Høgskolen i Lillehammer Senter for livslang læring ved Høgskolen i Lillehammer

Detaljer

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

NOKUTs rolle som Nasjonalt kontaktpunkt (NCP) i henvisningen

NOKUTs rolle som Nasjonalt kontaktpunkt (NCP) i henvisningen NOKUTs rolle som Nasjonalt kontaktpunkt (NCP) i henvisningen Oppstartkonferansen for henvisning av NKR til EQF, 1. februar 2011 Terje Mørland, NOKUT 1 NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen

Detaljer

Eksamen UVEXFAC - Høst 2012

Eksamen UVEXFAC - Høst 2012 Eksamen UVEXFAC - Høst 2012 Du skal besvare én av de to drøftingsoppgavene nedenfor og de tre kortsvaroppgavene Besvar enten oppgave A eller oppgave B: 1. Gjør rede for John Deweys reformpedagogiske ideer.

Detaljer

DEN EUROPEISKE SPRÅKPERMEN Heike Speitz Telemarksforsking-Notodden

DEN EUROPEISKE SPRÅKPERMEN Heike Speitz Telemarksforsking-Notodden DEN EUROPEISKE SPRÅKPERMEN Heike Speitz Telemarksforsking-Notodden Den europeiske språkpermen (European Language Portfolio / Portfolio européen des langues) er et pedagogisk verktøy som skal gi elever,

Detaljer

PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø

PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU To separate verdener Lovverk Spesialpedagogikk Utdanning Forskningsmiljøer Samarbeidsinstanser Stortings meldinger Generell pedagogikk

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Flerkulturell pedagogikk Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på heltid i vårsemesteret med undervisning 2 dager i uka. Innledning

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på full tid over ett semester. Studiet består av tre fagmoduler der modul 1 omfatter pedagogiske emner, modul 2 språklige

Detaljer

INNHOLD DEL 1 LIKEVERDIG OPPLÆRING...19

INNHOLD DEL 1 LIKEVERDIG OPPLÆRING...19 INNHOLD KAPITTEL 1 FØR OG ETTER SPESIALUNDERVISNINGEN...11 Undervisning er et komplekst område...12 Spesialundervisning eller spesialundervisning...13 Likeverdig opplæring...14 God praksis...15 Ny praksis?...16

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis

Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis «Det tredje rom» = en metafor for fellesarenaer/grensekryssende aktiviteter Koordinatorsamling 27.5 Eli Lejonberg Praktisk og akademisk

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Skriftlig hjemmeksamen med videocase.

Skriftlig hjemmeksamen med videocase. UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Skriftlig hjemmeksamen med videocase. Dagsseminar om papirløs eksamen Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo UiO Det utdanningsvitenskapelige

Detaljer

Kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk

Kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk Kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk Skoleeiernettverket grunnskole 18.11.2013 Else Ryen MultiLing, UiO / NAFO Kartleggingsverktøy for norskferdigheter: Kartleggingsmateriell Språkkompetanse

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer