Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fellesmøte med brukerorganisasjonene 18. mars 2014

Transkript

1 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fellesmøte med brukerorganisasjonene 18. mars 2014 Påmeldte fra organisasjonene Solfrid Berg-Hansen, LHL Heimdal. Peggy H. Høgmo Sundli, Landsforeningen for polioskadde Brynhild Hatvik, Landsforeningen for polioskadde Mari Mosand, Cerebral Parese Foreningen Trøndelag Viktor Borge, Cerebral Parese Foreningen Trøndelag. Ivar Berg, FFO Trondheim Solveig Olsen, LHL Øst Carl Olav Cristiansen, Trondheim Døveforening Tore Solem, Trondheim Døveforening Thomas Johannessen, Trondheim Døveforening Solveig Fremstad, Trondheim Døveforening Nina Braadland, NFU Margrete Nåvik, Autismeforeningen i Sør-Trøndelag Karl-Egil Elstad, Norges Handikapforbund Trondheim Kari Dragsnes m/assistent, Norges Handikapforbund Trondheim Ingeborg Grøm, Kirkens bymisjon Innledere Grethe Opsahl, AtB Liv Øvstedal, Sintef Ann-Magritt Kummeneje, Sintef KFU Dag Øivind Antonsen Bjørn Hugo Hokland Otto Albert Hammervold Steinar Johnsen Siv Mittet (vara) Bjørn Høsøien (vara) Mari Mosand (vara) Eirik Roos (rådmannen) Mette Harriet Berntsen (rådmannen) Solveig Dale (rådmannen) Terje Johnsen (rådmannen) Knut Kiplesund (rådmannen) Gry Janne Øyen (bystyresekretariatet) Knut Ole Bleke (bystyresekretariatet)

2 Orienteringstema. 1. Transport og universell utforming -evaluering av Prinsenterminalen mv, v/sintef og AtB Liv Øvstedal fra Sintef presenterte den undersøkelse av og om Prinsenterminalen som er utført på oppdrag fra Miljøpakken. Liv Øvstedal og Grethe Opsal fra AtB besvarte spørsmål. Innmeldte spørsmål og tema. 1. Fra Norges Blindeforbund Sør-Trøndelag: «Tilskuddsportalen.no er en nettbasert oversikt over en meget stor del av alle økonomiske tilskuddsordninger som finnes i Norge og som frivillige lag og organisasjoner kan søke på. Portalen gir oversikt over nyheter med informasjon om utlysninger, endrede søknadsfrister, tildelinger og søkekriterier. Vi tror at dette er en portal som er svært relevant for en stor del av den frivillige sektor i Trondheim kommune. Alle organisasjoner kan tegne abonnement på portalen mot en månedlig avgift. Imidlertid er det også mulig for kommuner å tegne abonnement på Tilskuddsportalen.no. Mange norske kommuner er abonnenter i dag. Et slikt abonnement vil gi alle frivillige organisasjoner i kommunen tilgang til portalen uten ytterligere avgift. Dersom Trondheim kommune tegner abonnement på Tilskuddsportalen.no ville det, totalt sett, være mye mer økonomisk gunstig enn om hver enkelt organisasjon skulle gjøre det. Vi tror at en slik ordning ville bli sett på som en god håndsrekning til organisasjonslivet i Trondheim. Etter de opplysninger vi har fått vil et slikt abonnement koste Trondheim kommune i overkant av kr 5 000,- pr. måned pluss oppstartskostnader. Har Trondheim kommune vurdert å tegne abonnement på Tilskuddspotalen.no? Evt. vil kommunen vurdere å tegne et slikt abonnement?» Spørsmålet ble besvart av rådgiver Terje Johnsen: Det er riktig at tilskuddsportalen.no gir oversikt over tilskudsordningene i Norge, og at de hjelper søkerne med gode strategiske søknader bl.a. gjennom kursvirksomhet. Trondheim kommune abonnerer ikke på denne nettportalen i dag. Et abonnement med en ordning der frivillige lag og organisasjoner også skal kunne ha tilgang til nettsiden vil komme på pr år, og det er i dag vurdert til å være dyrt Ett framtidig abonnement vil bli vurdert. Kommunen har to små tilskuddsordninger som er retta mot inkludering av funksjonshemmede i lag og organisasjoner samt brukerorganisasjoner. Det vil heller

3 bli prioritert å øke disse tilskuddspottene enn å abonnere på en dyr kommersiell tilskuddsoversikt på nettet.» 2. Fra Mental Helse Trondheim. Samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten. Spørsmålet ble besvart av rådgiver Eirik Roos Administrativt; Regelmessige kontaktmøter mellom divisjonssjefen i psykisk helsevern og kommunaldirektøren for helse- og velferd; Status for utskrivingsklare pasienter i psykisk helsevern, gjensidig informasjon om endringer i tilbudet, drøfte felles utfordringer, utvikle tjenester i fellesskap. Ett eksempel er Østbyen helsehus avdeling Leistad med 10 etterbehandlingsplasser og 2 trygghetsplasser. Faglig samarbeidsutvalg mellom DPS og kommunen; Informasjon om tjenestetilbud, klagesaker, utvikle tjenesten. Et eksempel: Opprettet feles ambulant oppsøkende behandlingsteam (ACT-team med ansatte både fra psykisk helsevern og Trondheim kommune). Faglige møter mellom fagpersoner i sykehus/dps og kommunens ansatte om bl.a utskrivingsklare pasienter og hjemmeboende pasienter (vurdering av behov for nytt tilbud, forsterke eksisterende tilbud både fra kommunen og spesialisthelsetjenesten). 3. Fra Trondheim Døveforening Trondheim Døveforening vil takke Trondheim kommune for støtte til Tegnspråklig Frivilligsentral Trondheim. Tegnspråklige i Trondheim har nå et likestilt tilbud som norsktalende vedr. frivilligsentral. Vi takker også for at Rådgivningstjenesten for døve og døvblinde får bestå i Rødbygget i Bispegata. Dette er en viktig tjeneste for døve og døvblinde. Når hørsel og syn svikter, blir det av og til nød-vendig med hjelp til forskjellige saker. I Rødbygget har det vært døveskole i mange år, og der ligger Norsk Døvemuseum. I nabohuset er det Dagtilbud for døve og døvblinde. Dette er et område som døve og døvblinde kjenner godt, og finner fram til, og der føler man trygghet i å få kommunisere. Temaet ble referert av møteleder Dag Øivind Antonsen. 4. Fra Trondheim Døveforening Sorggruppe. Det har vært flere dødsfall blant unge tegnspråkbrukere i det siste. Trondheim Døveforening har tatt kontakt med Døves Menighet om å danne en sorggruppe. Her ble det noe diskusjon fram og tilbake uten at noe ble bestemt. Noe senere fikk døveforeningen henvendelse fra distriktpsykiatrisk senter på Tiller, som lurte på å opprette en sorggruppe. Alt har stoppet opp uten noe mer signal på hvem som gjør hva, og nylig igjen døde en hørselshemmet ungdom som byens unge hørselshemmede kjenner godt. Hvem har ansvar for en eventuell sorggruppe for tegnspråklige?

4 Spørsmålet ble besvart av rådgiver Eirik Roos Rådgivingstjenesten i kommune er kjent med disse dødsfalla, og har stor forståelde for behovet for en slik gruppe. Rådmannen ønsker å bringe saken inn for faglig samarbeidsutvalg for kommunen og Tiller DPS. Kommunen vil, dersom ei slik gruppe blir realitet, også involvere Nordenfjeldske Døvekirke og en representant fra Trondheim Døveforening. 5. Fra Trondheim Døveforening Det gjelder tilrettelegging for døves deltakelse i det offentlige samfunnet. F.eks. ved offentlige arrangementer og taler på torget er det ikke tegnspråktolk til stede som tolker til døve. Offentlige møter blir heller ikke automatisk tegnspråktolket. De/den døve må alltid selv bestille tegnspråktolk ved slike anledninger. Her er det ønskelig at det offentlige tar et større ansvar for tilrettelegging. Et eksempel : Slik det er i dag er det f.eks. uaktuelt for døve å dra «på sparket» ned til torget for å overvære julegrantenningen, og oppleve taler fra ordfører eller hvem det måtte være, pga. det er ikke en selvfølge at talene blir tegnspråktolket. Det er ressurskrevende for den døvealltid å måtte tilrettelegge med tegnspråktolking selv, det blir som om man må «brøyte vei» hver gang man skal ut for å være med på noe. Bestilling av tolk bør gjøres 1 2 uker i forveien, ofte før arrangementet blir annonsert, om man skal være sikker på å få tolk. Dette er ressurskrevende, det blir en konstant og ofte uoverkommelig langtidsplanlegging for den døve, og det fører til at døve tegnspråkbrukere resignerer og ikke orker å delta. Det er både enklere og mer naturlig at arrangøren, som på et tidligere tidspunkt vet om arrangementet, bestiller tilrettelegging for døve med tegnspråktolking. Vi vet at det koster å tilrettelegge med tegnspråktolk. Og det er ikke alltid døve til stede på alle offentlige arrangementer. Men det koster også å ha handikap parkeringsplasser stående tomme i perioder. Men de bør, og skal være der, i tilfelle noen funksjonshemmede får bruk for dem. Hva mener Trondheim kommune om denne saken? Nærmere informasjon om sakene kan om ønskelig gis på møtet. Spørsmålet ble besvart av rådgiver Eirik Roos. Rådmannen er positiv til å etablere en slik ordning med tegnspråktolking ved arrangement, men vil bringe saken inn i KFU for å få drøfta omfanget av tilbudet der. Tilbudet må også kostnadsvurderes. Det kan også stilles krav til arrangører om å ha dette på plass 6. Fra Cerebral Parese-foreningen Trøndelag.

5 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og utenlandsreiser: I den nye konsesjonsordningen for BPA har Trondheim kommune bedt om at alle utenlandsopphold hvor bruker tar med brukerstyrte personlige assistenter, skal avklares med kommunen på forhånd. Cerebral Pareseforeningen Trøndelag ønsker å vite hvordan våre medlemmer med BPA skal forholde seg til dette. Hvilken praksis gjelder i Trondheim? 1: Skal alle utenlandsturer uavhengig av lengde avklares? 2: I så fall, hvordan gjøres dette? Kommunaldirektør for Helse og velferd i Trondheim kommune, Helge Garåsen, svarer på Ola Schrøder Røysets kronikk om mangel på bevegelsesfrihet, publisert på NRK.no, Ytring. Her sier han Vi ønsker å lage en justering og etablere en praksis hvor kommunen ikke behøver å bli kontaktet ved enkle og nokså kortvarige utenlandsturer Cerebral Pareseforeningen Trøndelag vil gjerne bli informert om når denne justeringen er gjennomført, og hva innholdet i det er, det vil si, hvordan praksisen for korte og enkle utenlandsturer for BPA-brukere i Trondheim kommune skal praktiseres? Spørsmålet ble besvart av rådgiver Eirik Roos Arbeidet med nye retningslinjer har så vidt startet opp. KFU er bedt om å oppnevne en brukerrepresentant og har gjort det. Stortinget skal behandle det lovmessige med BPA i mai, og det vil da ganske sikkert komme statlige bestemmelser om dette med det første. I forbindelse med anbudskonferansen er det nå 10 firma som er kvalifisert for å ta på seg arbeidsgiverrollen i BPA-sammenheng. 7. Fra Cerebral Parese-foreningen Trøndelag Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og barn: Cerebral Pareseforeningen Trøndelag har fått tilbakemelding fra medlemmer om at man i Trondheim kommune praktiserer en ordning hvor det ikke gis tilbud om BPA til barn med Cerebral Parese eller andre funksjonsnedsettelser. Det er kun barn som har fått skader senere i livet, for eksempel ervervet hjerneskade, som tilbys BPA. 1: Er dette riktig? Og i så fall hvorfor? 2: Er det mulig å søke om BPA for barn med medfødte funksjonsnedsettelser i Trondheim kommune?

6 3: Hvilke kriterier legges til grunn for å få innvilget BPA for barn? Spørsmålet ble besvart av senorrådgiver Mette Harriet Berntsen: Dette skal ikke praktiseres kun for barn som har fått skader senere i livet, retningslinjene henviser til familier med store behov. Førstelinjetjenesten opplyser at de gir tjenester i hht lov og regelverk. Dersom noe annet har skjedd beklages det. Kriterier for å få innvilga BPA er en individuell vurdering, som resulterer i vedtak om tjenester, og disse tjenestene kan organiseres som BPA 8. Fra Cerebral Parese-foreningen Trøndelag Avlastning for barn i Trondheim kommune: Helse- og avlastningstjenesten for barn og unge er en byomfattende enhet i barneog familietjenesten som gir tilbud til familier som har behov for avlastning i den daglige omsorgen for barn/unge opp til 18 år med nedsatt funksjonsevne. Omfanget kan variere fra noen timer/døgn/helger pr. måned til mer omfattende ordninger. Tilbudet gis for en stor del i egne bemannede boenheter, men kan også gis i form av privatavlastning. I Trondheim kommune er det Barne- og familietjenesten i den enkelte bydel som mottar, vurderer og behandler søknader om ulike kommunale hjelpe- og omsorgstjenester til barn og unge. Bydelen gir råd og veiledning, fatter enkeltvedtak og følger opp at tiltak gjennomføres og evalueres. (teksten over er hentet fra Trondheim kommunes nettsider) Cerebral Pareseforeningen Trøndelag får tilbakemeldinger fra medlemmer om at det er vanskelig å få innvilget avlastning i Trondheim kommune. Særlig gjelder dette personer som allerede har et tilbud, men trenger økning i antall årlige avlastningsdøgn. Det er stor variasjon i tilbudet som gis mellom de ulike bydelene. I Trondheim kommune skal det også finnes avlastningsboliger som er delvis stengt, eller som ikke fyller opp plasser. Cerebral Pareseforeningen Trøndelag ønsker svar på hvorfor dette gjøres. Er det for å spare penger? Eller er det kommunens vurdering at det ikke finnes behov blant brukerne? I dag får personer bosatt i Trondheim kommune beskjed om at man ikke kan få avlastningstilbud til barna sine hvis man ikke benytter seg av fullt SFO-tilbud på skolen. SFO er ikke avlastning, men et tilbud alle barn får til og med 4-klasse i grunnskolen. Cerebral Pareseforeningen Trøndelag er opptatt av at alle som ønsker avlastning skal bli behandlet likt, uavhengig av hvilken bydel man bor i. Det fremstår merkelig om

7 SFO regnes som avlastning i en bydel, mens man i en annen bydel gir tilbud om avlastning i bolig eller privat. Spørsmålet ble bevart av seniorrådgiver Mette Harriet Berntsen. Barne- og familietjenesten har registrert at det er ett økende behov for avlastning. Tilbudet er også økt i 2012 og Kontakt med og vurdering av den enkelte familie skjer i den enkelte bydelen, men kommunen søker å gi et likeverdig tilbud uavhengig av bydel, og kommunen har system for å sikre dette. Avlastning kan skje som timebaert avlastning, privatavlastning, med avlastningsdøgn og som 100% avlastning i barnebolig. Det kan skje at familier får akutte behov for avlastning, og det kan gis både i barnebolig og/eller i hjemmet. Enkelte plasser kan stå tomme i perioder fordi det er bygd ut plasser i andre boliger. Det er økt med sju barneboligplasser det siste året. 77 familier får avlastning i dag. SFO er ikke avlastning etter loven, men er et tilbud som avlaster i hverdagen slik at foreldre kan være på jobb, eller ut fra andre behov. Det er ønskelig å utnytte slik universelle ordninger når det er stort press på avlastning. Avlastning kan så gis på toppen av SFO. 9. Fra Autismeforeningen i Sør-Trøndelag Jobb for ungdom under utdanning Flere av våre medlemmer med Asperger syndrom har problemer med å skaffe seg jobb ved siden av studiene. (NAV kan kun tilby hjelp inn i arbeidsmarkedet etter endt utdanning.) Vi mener at mange av disse ungdommene trenger arbeidserfaring tidlig. Det er vanskelig for dem å greie seg økonomisk bare med studielån og dessuten vil de bruke mer tid enn mange andre på å "venne" seg til arbeidslivet. Har Trondheim kommune slike jobber å tilby? Hvordan kan man søke dem? Kan disse ungdommene (eller deres pårørende) eventuelt kontakte noen i kommunen for å diskutere eventuelle jobber? Noen eksempler på aktuelle jobber er: jobber som kan gjøres hjemme over tid uten korte tidsfrister, sånn som å oversette tekster fra norsk til engelsk eller å lese igjennom tekster for å finne språkfeil; sommerjobber sånn som å jobbe med ved, gressklipper eller støvsuger noen timer om dagen. Disse ungdommene kan oftest ikke jobbe som ekspeditører eller resepsjonister, eller i andre situasjoner der de må forholde seg til mange andre personer, men de kan være svært nøyaktige og utholdende med riktig tilrettelegging. Spørsmålet ble besvart av rådgiver Eirik Roos. Innenfor helse- og velferd har vi dessverre ikke slike tilbud til denne gruppen.

8 Vi mener at NAV skal kunne tilby dette. Trondheim bydrift har vedlikeholdsarbeid der det kanskje kan være muligheter for slik arbeid. Også private, eks borettslag, har behov som kan tilbys denne målgruppa. 10. Fra Autismeforeningen i Sør-Trøndelag Samarbeid mellom skole og foreldre/pårørende til barn med nedsatt funksjonsevne Vi lurer på hvordan Trondheim kommune kan åpne for mer involvering av foreldre/pårørende som ønsker et mer konkret samarbeid med skolen, og som synes at det ikke er nok med de tradisjonelle samarbeidsformene. Det oppleves som veldig personavhengig og tilfeldig om en skal lykkes med samarbeid. Systemet i skolene kan også oppleves som rigid og som at skolen ikke jobber for gode løsninger for det enkelte barnet med nedsatt funksjonsevne. I opplæringsloven står det at for barn i barnehage og småskolealder er foreldrenes involvering og innsats viktigere for barnas utvikling, enn skolen/utdanningsinstitusjonen. For barna med autisme, kan man si at det samme gjelder for hele skolegangen. Vi mener at framtidens skoler må preges av å se på alle rundt barnet som ressurser, og at det må legges tilrette for at alle kan bidra med sin kompetanse, om det er pedagoger, assistenter, foreldre eller andre. Vi er alle forskjellig, og det må utarbeides samarbeidsformer som utnytter alle til det fulle for at barnet skal få en best mulig utvikling, utdanning og hverdag. Spørsmålet ble besvart av seniorrådgiver Mette Harriet Berntsen. Det er beklagelig at noen har opplevd noe som gjør at en slik tekst sendes inn. Samarbeid mellom heim, skole og barn er veldig viktig. Dette eksemplet viser at det på noen områder fortsatt er ett godt stykke igjen. Det skal ikke være avhengig av enkeltpersoner. Kom gjerne med gode innspill. Ta gjerne opp problemet med skolen, evt ta kontakt med kommunaldirektøren dersom dette ikke fører til en bedring i samarbeidet.