Norges Astma og allergiforbund Sør-Trøndelag Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Trondheim

Transkript

1 MØTEREFERAT Møte: Fellesmøte for og brukerorganisasjonene Dato: Tirsdag 19. mars 2013 Sted: Storsalen, Rådhuset Tilstede: Solfrid Berg-Hansen Julia Lindquist Ragnhild Hauan Ingrid Fillingsnes Tore Solem Solveig Fremstad Glenn Erik Vanvik Ivar Berg Mårten Vikan Kari Dragsnes Karl-Egil Elstad Laila Bakke Magne Skjetne Dag Øyvind Antonsen Heidi Eidem Bjørn-Hugo Hokland Otto Albert Hammervold Steinar Johnsen Kirsti Merete Stenersen Eva Elida S. Skråmestø Marit Lehn Eirik Roos Terje Johnsen Jan Roger Wevang Tore Berg Mona Kristin Røstad Knut Ole Bleke LHL Heimdal Autismeforeninga i Sør-Trøndelag HLF Trondheim HLF Trondheim Trondheim Døveforening Trondheim Døveforening Norges Astma og allergiforbund Sør-Trøndelag Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Trondheim Angstringen i Trondheim Norges Handicapforbund Trondheim Norges Handicapforbund Trondheim Norges Handicapforbund Trondheim Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende Rådmannen Rådmannen Rådmannen Rådmannen Bystyresekretariatet Bystyresekretariatet Saker som ble behandlet:

2 NR 1: HLF Trondheim tok opp: Er det foretatt støymålinger i barnehager, skoler og SFO? I tilfelle- Hva ble resultatet av dette? Bakgrunn for spørsmålet: Støy kan være kilde til plager som f.eks øresus ( tinnitus ) og nedsatt hørsel. Undersøkelser som er gjort viser at barn også lider av øresus, og barnehageansatte kan ha fått hørselsskader som følge av støy på jobben. Støy i seg selv- kan føre til blant annet stress, som igjen kan føre til økt sykefravær blant barn i bhg og blant personalet. Svar: Spørsmålet ble bevart av rådgiver Jan Roger Wevang. I TK har alle skoler og barnehager en totalgjennomgang hvert fjerde år, og nå er alle bygg godkjent etter forskriften. Arbeidstilsynet har nettopp konkludert med at arbeidsmiljøet i skolene er godt. Dersom noen rapporterer inn problem, blir det iverksatt tiltak. Ved behov for støymålinger/tiltak pga støy kan en bruke o Hjelpemiddelsentralen o Statped. o Ergoterapitjenesten o Miljøenheten. NR 2: Autismeforeninga tok opp: Autismeforeningen i Sør-Trøndelag ønsker informasjon om hvilke oppgaver og hvilket ansvar fagledere og primærkontakter har i boliger med omsorgstjenester for beboere med autismespekterdiagnoser. Er det krav om at faglederne skal ha noen form for formell kompetanse om autismespekterdiagnoser? Svar: Spørsmålet ble besvart av rådgiver Eirik Roos: Enhetslederne har ansvaret for at det er nødvendig kompetanse hos primærkontaktene. Krav til kompetanse hos faglederne er av mer generell art. Faglederens primære oppgaver er å sørge for at tilbudet rundt den enkelte (i turnuser osv) har nødvendig kompetanse. Nr 3: Norges Blindeforbund Sør-Trøndelag tok opp: Hvilke tilbud har Trondheim kommune til hjelp til de som trenger bistand til innkjøp av dagligvarer?

3 Vi i Norges Blindeforbund Sør-Trøndelag er blitt kjent med at Trondheim kommune ikke kan tilby bistand til handling av matvarer innenfor de hjelpetjenester som tilbys i dag. For mange mennesker med funksjonsnedsettelser, også synshemmede, er det en utfordring å få handlet inn de dagligvarer som trengs til et normalt livsopphold. Vi er kjent med at Matkroken Ila driver hjemkjøring av matvarer mot et gebyr på kr 150,- per leveranse. Dersom en handler en gang i uka vil dette si at kunden må plusse på matbudsjettet kr 600,- per måned. I tillegg til dette kan brukeren heller ikke nytte seg av alle "gode tilbud" som matbutikkene rundt om i byen tilbyr sine kunder. Fins det noen kommunal løsning som en person som ikke kan handle på egen hånd kan benytte for å få de samme mulighetene som andre borgere i byen til normal handling av dagligvarer? Svar: Spørsmålet ble besvart av rådgiver Eirik Roos Det er riktig slik det hevdes i spørsmålet at kommunen har ingen andre slike tjenester enn ring og bring. Det henvises til bystyrets vedtak om standarder for praktisk hjelp i hjemmet. TK kan i enkelte tilfeller sørge for at personer fra frivillighetssentralene kan bistå. NR 4: Norges Handicapforbund Trondheim tok opp: Vi har følgende spørsmål når det gjelder den kommunale BPA-ordningen: a) Hva er status vedrørende den kommunale BPA-ordning? b) Hvem er brukerrepresentantene i prosjektet? c) Hvor mange arbeidsledere har vært deltakere? d) Hva blir gjort for å spre informasjon om dette til aktuelle arbeidsleder? Svar: Spørsmålet ble besvart av rådgiver Eirik Roos Kommunen beveger seg så lang i ett grenseland i utforminga av en kommunal BPAordning. Det trengs derfor mer tid for å få dette på plass. Det har deltatt en brukerrepresentant i arbeidet med dette. Enheten som utreder dette er nå bedt om å benytte seg av den brukerrepresentanten som har oppnevnt. NR 5: Trondheim Døveforening tok opp: a) Vedr. Rådgivningstjenesten for døve og døvblinde i Trondheim.

4 Trondheim Døveforening har før kommunens budsjett for 2013 ble vedtatt, i flere brev til kommunen gitt uttrykk for at tilbudet Rådgivningstjenesten for døve og døvblinde må styrkes. I tillegg har vi gitt beskjed om at tjenesten ikke må spres utover, men være på et samlet og lett tilgjengelig sted for døve og døvblinde. Allikevel ser vi at tilbudet vedtas reduseres med 1 stilling. Hva er årsaken til dette? ( Vi ser at rådmannen en tid etter at vedtaket er gjort sier til Adresseavisen at det er penger til gode i budsjettet, og at Trondheim kommune framover skal finne ut hva pengene skal nyttes til.) Det er bra at Trondheim kommune går gjennom tilbudet Rådgivningstjenesten for døve og døvblinde, og at Trondheim kommune har opprettet en arbeidsgruppe som skal se på omorganiseringen av tjenesten. Trondheim Døveforening ba om å få en brukerrepresentant (tegnspråklig døv) med i denne arbeidsgruppen. Resultat: Ingen døve tegnspråklige er med som brukerrepresentant i arbeidsgruppen som skal se på tilbudet til døve og døvblinde i Trondheim. Dette er uheldig og ikke i samsvar med kommunens ord om samarbeid med brukergruppene. Vi ber om at døve lyttes til og tas med på lag. En svaksynt/tunghørt er med som brukerrepresentant i gruppen (Kari Kristine Engan), og det er bra. Hun kan tale denne gruppens behov. Behovene til en svaksynt/tunghørt person er imidlertid forskjellige fra behovene til en døv og tegnspråklig person. Vi ber derfor innstendig om at også døve tegnspråklige blir representert i arbeidsgruppen, slik at også denne gruppen kan bli hørt. (Dvs. vi mener at arbeidsgruppen må ha til sammen 2 brukerrepresentanter.) Hva sier Trondheim kommune til dette? b) Frivilligsentral spesielt tilrettelagt for tegnspråklige i Trondheim. Trondheim Døveforening har i en tid forberedt å søke om opprettelse av Frivilligsentral tilrettelagt for tegnspråklige i Trondheim. Dette er på plass i Oslo, og mange døve i Oslo setter pris på det.

5 Flere etater med kompetanse på tegnspråk og tegnspråklige støtter vårt arbeid i saken og er også positive til å sitte i styret i en slik sentral. (Behovet ses av flere enn oss.) Vi har mange tegnspråklige i Trondheim som kan bidra i en slik sentral, og vi har mange tegnspråklige som trenger bistand. Det er viktig at den som frivillig hjelper og den som tar i mot hjelp via Frivilligsentralen kan kommunisere bra sammen. I våre forberedelser kommer det fram i samtaler med Trondheim kommune at den eventuelle ansatte i Trondheim Tegnspråklige Frivilligsentral må kunne beherske norsk i tillegg til tegnspråk, altså at Frivilligsentralen også må tilrettelegges for hørende i nærområdet (Øya, Samfundet). Det er en bra grunntanke at sentralen skal tilrettelegges for alle. Når det er sagt, vi har mange døve tegnspråklige i Trondheim som ønsker å søke stillingen en slik sentral innebærer. (Det er stor arbeidsledighet blant døve i Trondheim). Hvis en døv skulle få stillingen, må vi da i følge Trondheim kommune ha en tegnspråktolk tilgjengelig i lokalet hele arbeidstiden til den ansatte. Det er flott at det stilles krav om dette, sentralen skal være tilrettelagt for alle. Men hvordan vil det fungere i praksis, når tolken må ut for å bistå en hørende og en døv som skal hjelpe denne, eller motsatt? Da må vi ha en tolk til, som blir tilbake på sentralen for å tolke eventuelt flere hørende som kommer. Det blir spennende å se hvordan dette vil fungere. Det er stor mangel på tegnspråktolker, men vi håper situasjonen på det området blir bedre. Vi håper å finne et bra system på denne utfordringen etter hvert. Dette er egentlig ikke et spørsmål, men vi ber Trondheim kommune tenke gjennom sin holdning til døve tegnspråklige i Trondheim. Vi føler at kommunen behandler tegnspråklige forskjellig fra andre grupper. Stilles samme krav til de andre Frivilligsentralene i Trondheim, at de skal tilrettelegges for alle, også døve tegnspråklige? Svaret er nei. Det er nettopp derfor døve (tegnspråklige) søker om å få opprette en byomfattende Frivilligsentral spesielt tilrettelagt for tegnspråklige. Fordi det er veldig upraktisk for døve å benytte seg av sine nærmiljø Frivilligsentraler. De er ikke tilrettelagt for tegnspråklige.

6 Integrering er bra på mange områder, men kommunikasjon er viktig. For døve fungerer ikke integreringstanken så godt i praksis. Dette vet kompetansemiljøer på funksjonshemmingen. Vi ber Trondheim kommune øke sin kompetanse og kunnskap på funksjonshemmingen døvhet. Det finnes kompetansesenter det er mulig å hente kunnskap og informasjon fra. F.eks. Statped Midt på Heimdal (tidligere Møller kompetansesenter). Når det gjelder Tegnspråklig Frivilligsentral, Trondheim skal vi gjøre vårt beste for å tilrettelegge for alle, ut fra de ressurser vi har og får til rådighet. Vi gleder oss som sagt til det videre arbeid i saken. Svar: Spørsmålet ble bevart av rådgiver Eirik Roos Kommunen har nå etablert flere tjenester (sykehjem, botiltak osv) som yter bidrag til døve og døvblinde, og dette gjør det mulig å effektivisere tjenestene. Kommunen ønsker en ytterligere brukerrepresentant slik det foreslås fra spørrer. Det er positivt hvis døveforeninga tar initiativ til en frivillighetssentral. Det må søkes departementet. Kommunen kan bistå den praktiske forberedelsen. NR 6: Astma og allergiforbundet Sør-Trøndelag tok opp: a) Lokal luftkvalitet i Trondheim Luftkvaliteten i Trondheim sentrum har tidligere i flere perioder vært så dårlig at grenseverdiene for det tillatte har vært betydelig overskredet. Det har gitt en uholdbar situasjon, særlig for mennesker med lidelser eksponert for dette. Sist høst registrerte vi en sterk forverring av situasjonen faktisk tilbake til de forhold som helse- og miljømyndigheter tidligere har karakterisert som klart sykdomsfremkallende. Dette har særlig vært merkbart i perioder med lav temperatur og lite nedbør For alle som ferdes i byens sentrum er dette en håpløs situasjon både helsemessig og for den generelle kvalitet ved opphold i Midt-byen. Verst er det selvfølgelig for de som er belastet med en helsesvikt som har relasjon til luftveiene. Løsningen for disse er å holde seg borte fra byens sentrum, vel og merke hvis det lar seg gjøre av hensyn til jobb mv. Har Trondheim kommune konkrete tiltak som skal settes i verk i tiden framover? Hvilke strakstiltak har kommunen dersom grenseverdiene blir overskredet? b) Burot Burotallergi er blitt et økende problem. Planten finnes i sør og helt opp til Nord- Trøndelag og er i ferd med å bli noe vanligere i Nord-Norge. Vi regner med at det finnes nærmere burotallergikere i Norge. Symptomene

7 er de samme som ved annen pollenallergi; Slimhinner i øyne og nese hovner opp og gir rennende nese og øyne. Hodepine følger ofte med, og allergien kan forveksles med sommerforkjølelse. Norges Astma- og Allergiforbund anbefaler at man fjerner buroten før den begynner å blomstre, helst før juli måned. Ved å fjerne burot vil man redusere plagene til de som er rammet av burotallergi samt forebygge utvikling av allergi. Viktigst er det å utrydde burotplanter som vokser ved skoler, barnehager, idrettsanlegg, helseinstitusjoner, boligområder og andre steder der hvor mange oppholder seg. Har Trondheim kommune planer for fjerning av burot ved skoler, barnehager og andre steder der mange oppholder seg? Svar: Spørsmålet ble besvart av rådgiver Tore Berg TK betrakter burot som en naturlig del av faunaen, og kommunen har ingen handlingsplan mot denne eller andre. TK kan bistå med informasjon i gitte tilfeller, ved naboaksjoner osv. TK har konkrete tiltak mot luftforurensning o NO2 er gjennomsnittlig nokså høyt, forårsakes av dieselkjøretøy, og utslippene reduseres nå med de nye gassbussene til atb. o Svevestøvet er ett gammelt problem i Trondheim. Kommunen forholder seg til grenseverdiene i forurensningsforskriften. Sanntidsvarsling om verdiene varsles på luftkvalitet.info, det samme gjelder prognoser. Piggdekkandelen er avgjørende for mengden svevestøv. Holdningskampanjer. Renhold og støvdemping på hovedvegnettet mandag, onsdag og fredag. Krav om forhåndsvasket strøsand. Returpant på piggdekk. Tiltaksplan legges fram i år. Nr 7: Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende tok opp: Midler til ressurssvake mennesker: Viser til skriv siste høst fra Helsedirektoratet til landets kommuner med informasjon om muligheter for etterbetaling/extra støtteordning for 2012 samt informasjon om extra midler ( og ny sats ) for 2013, med søknadsfrist april då. a. Hva gjør Trondheim kommune med dette? b. Hva brukes engangsstøtten til (ny økt sats for 2013, ca kr ,00 pr person)? c. Hva gjør Trondheim Kommune med de lange (og uoversiktelige) ventelister for boligtildeling for utviklingshemmede? d. Kan det forventes at tilbudet for utviklingshemmede i bofellesskap og avlastning blir bedre når det gjelder fritidsaktiviteter og bemanningssituasjon? Svar: Spørsmålene ble besvart av rådgiver Eirik Roos Kommunen har to inntektsgrupper, frie inntekter og øremerkede inntekter, og kommunene må forholde seg til retningslinjene for øremerkede midler.

8 Kommunen vurderer behovet til den enkelte tjenestemottaker når tjenester tildeles. Rådmannen utarbeider nå en plan for avvikling av boligkøa, og denne ferdigstilles i løpet av denne måned. Det ligger ikke inn innsparingskrav for tjenesteområdet for Det er laga en samla oversikt over alle kultur- og fritidstilbud for denne gruppa, og den er tilgjengelig på kommunens nettsider.