Vår ref. 11 /38407/033/// oppgis ved alle henv. MØTEINNKALLING

Transkript

1 Til påmeldte deltakere, KFU og deltakere fra administrasjonen Vår saksbehandler Gry Janne Øyen Vår ref. 11 /38407/033/// oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato MØTEINNKALLING FELLESMØTE MELLOM BRUKERORGANISASJONENE OG KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE (KFU) Møtested: Storsalen, 2. etg. i Rådhuset, Munkegt. 1 Møtedato: 18. oktober 2011 Tid: Medlemmer og varamedlemmer til KFU merk informasjon på siste side i innkallingen! Følgende saker og spørsmål er meldt inn til fellesmøtet 22. mars 2011 fra brukerorganisasjonene: Norges Blindeforbund Sør-Trøndelag: Vi viser til følgende sak: Familier med behov for bistand på grunn av foreldres sykdom Arkivsaksnr.: 10/47818 Saken ble behandlet som orienteringssak i Formannskapet tidlig i Den omhandler kommunens retningslinjer for slik bistand. Norges Blindeforbund Sør-Trøndelag har følgende spørsmål til saken: 1. Kan disse retningslinjene også benyttes i saker der foreldre har en funksjonsnedsettelse? 2. Hvordan kan det sikres at funksjonshemmede foreldre får den praktiske bistand de har behov for i hverdagen, og hvordan sikre brukermedvirkning i slike saker? Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Besøksadresse: Munkegata 1 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: bystyret.postmottak@trondheim.kommune.no Internettadresse:

2 Side 2 Autismeforeningen, Sør-Trøndelag fylkeslag: Vi lurer på om støttekontakter kunne brukt et lokale sammen med barna. Det kan være vanskelig for barn og unge med autisme å delta på organiserte aktiviteter sammen med andre. Hvis været er dårlig eller de bare ikke ønsker å være ute, og støttekontakten ikke har anledning til å ha barnet hjemme hos seg, kan det bli et problem å finne en egnet aktivitet. Det hadde vært ønskelig med et lokale som støttekontaktene kunne bruke ganske fritt, et lokale med et lite kjøkken, bord, sofaer etc. NFU (Norsk forbund for utviklingshemmede) Trondheim lokallag: Boliger til unge mennesker med utviklingshemning og omfattende bistandsbehov Spørsmål rundt dette har vært reist fra NFU de siste 4 år på flere fellesmøter tidligere, i møter med Rådmannen, i KFU og møter med politikere. NFU har vært ute flere ganger i løpet av de senere år i pressen og hatt mange markeringer i forbindelse med budsjettbehandlinger med mer. Unge mennesker med bistandsbehov har stått i boligkø i 6 år og mer! Dette er en helt uholdbar situasjon og en skam for velferdsstaten. Det omfattende omsorgsansvaret i den enkelte familie er så stort at det i flere tilfelle resulterer i en uverdig tilværelse og sykdom for enkelte. For de unge som nærmer seg en alder der det er naturlig å flytte hjemmefra (over 20 år) og deres familie skaper det uro og bekymring å vite at så mange står i kø/venteliste. NFU krever nå konkrete svar på følgende: 1. Hvor mange unge står i kø pr. i dag? Hvilken alder er det på dem? 2. Hvor mange nye boligsøkende regner kommunen med i den neste 4-årsperioden? 3. Når og hvor (tomt, bydel) skal de få kommunale boliger?? Finnes det en plan som dekker boligbehovet for den enkelte innen en gitt tidsramme? Her er det snakk om boliger til de som står i kø pr i dag. (Vi ønsker ikke på nytt å få vite om prosjekter/nye boliger som går til de som har bolig fra før der boligen ikke er i forsvarlig stand. For de som står i kø hjelper dette lite). 4. Er Trondheim kommune i samarbeid med private utbyggere eller boligkooperasjonen i forbindelse med nye boligprosjekt slik at utviklingshemmede kan være med i planlegging og så kjøpe seg inn? Hvis det ikke er noe slikt samarbeid; hvordan vil Trondheim kommune forholde seg til slike prosjekter? 5. Hvilke kriterier gjelder for tildeling av kommunal bolig i bofellesskap? Hvem blir prioritert og hvorfor? Hvor og av hvem blir dette bestemt? 6. Skal tidsbestemte husleiekontrakter på 3 år også gjelde mennesker med utviklingshemning, som har livslange behov for tjenester og et trygt sted å bo på linje med andre? Hvis svaret er ja, er dette juridisk holdbart? Er dette i strid med Husbankens reglement for finansiering av slik type boliger? Har dette spørsmålet vært opp i løpet av saksbehandlingen av Trondheims boligplan?

3 Side 3 7. Hva har Rådmannens boliggruppe gjort siden forrige fellesmøte og det påfølgende vedtaket i Formannskapet og KFU? Tilleggsspørsmål: Bygging av nye bofellesskap i neste periode: Bystyrets beslutning om å bygge bofellesskap på inntil 9 boenheter vil det være i strid med Reformens intensjoner og kommunaldepartementets pålegg til Husbanken : Retningslinjer og minimumskrav for husbankens vurdering av boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming. I denne forbindelse kan nevnes at kommunalminister Navarsete skal legge fram en stortingsmelding om boligpolitikken til våren med en innstramming av Husbankens retningslinjer for på den måten å demme opp for nye store bofellesskap. Hun ser også positivt på at også personer med utviklingshemning skal få eie egen bolig. På bakgrunn av dette vil NFU stille følgende spørsmål: - Vil det komme en revurdering av antallet boenheter på 9 i planlegging av bofellesskap? I tilfelle når?? - Vil Rådmannen åpne opp for et samarbeid med brukerorganisasjonene/nfu om at mennesker med utviklingshemning og andre med store bistandsbehov kan bli med på prosjekter med leie-før-eie-ordninger slik det ble vedtatt i Boligprogrammet ? Arbeidsmiljøskaddes Landsforening avd. Sør- Trøndelag: I vår forening har medlemmer blitt påført skader/sykdommer av/fra arbeidsmiljøet, og det er personavhengig om tilretteleggingen på arbeidsplassen blir/ble gjennomført. Hvordan kan den enkelte leders ansvar og kunnskap kvalitetssikres? Skadene/sykdommene kan gå på slimhinneproblematikk fra mage/ tarmsystemet, lunge/luftveier. Mange plages med hodepine og ervervet hjerneskade som medfører temperamentsplager hvor humøret svinger. Dette er noen av de plagene våre medlemmer har. Felles for alle er at plagene som ofte ikke er synlige, altså blir vanskelig å forstå for omverden. I følge Arbeidsmiljøloven 4-6 første ledd og IA-avtalen pekes det på arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge for arbeidstaker. Problemet med skjulte funksjonshemninger er at det er vanskeligere å forstå problemene i og med at de ikke er synlige. Det gjør det også vanskeligere å forstå behovet for tilrettelegging i og med at det vil gå på tillitt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Ofte skjer det at arbeidstakere med skjulte funksjonshemninger oppleves som problematiske. De blir kanskje mistenkeliggjort på tross av legeattester. Hvordan unngå dette? Det kan være problemer med å få forståelse for at det er behov for å gå jevnlig til behandling for å opprettholde funksjonsnivået. Et problem kan for eksempel være å få gå til ukentlige behandlinger med drenering for å unngå betennelse i bihulene. Kan da en leder forlanger at vedkommende skal gå ned i stilling for å kunne

4 Side 4 ta behandlingene på fritiden? Kan ikke dette føre til en utstøting av arbeidslivet? Personer har opplevd å bli oppsagt etter å ha reagert på et fuktskadet miljø. Oppsigelsene kan angi andre årsaker for eksempel mangel på tjenestested. Sakene viser at den enkelte leder har stor makt og at det ikke kvalitetssikres at den statlige intensjonen og å unngå utstøting fra arbeidslivet ved å følge arbeidsmiljøloven følges. I 8 i personalreglementes retningslinjer delegerer rådmann et stort ansvar til soneleder hvor lovverket skal følges. Kan det skapes en kvalitetssikring av hvorvidt vedkommende har forståelse av sitt ansvar og er delegeringen verdig? Våre medlemmer har også opplevd at bruk av hovedvernombud og arbeidstilsynet er nytteløst. Arbeidstilsynet kan ikke gripe etter at personer har blitt oppsagt. Det er grunn til å anta at det er mørketall av personer som ufrivillig blir tvunget over på uføretrygd på grunn av manglende kvalitetssikring i forhold til at leder og personaltjenesten har en skjødesløs omgang med personalreglement og lovverk. Det er lett at i visse tilfeller kan den skadde bli stemplet som et problem. Lovbrudd som dokumentforfalskning ukyndige helsevurderinger osv. kan være middel som blir brukt hvis ikke ledere er bevist på at de handler i rådmannens sted. Som oftest vil ikke dette komme frem i lyset da den skadde så langt det lar seg gjøre ikke ønsker bråk med arbeidsgiver. Til syvende og sist fører disse enkelttilfellene til at tiltro til det kommunale systemet blir svekket. Kanskje er rådmannen også uvitende om at alvorlige lovbrudd skjer som rådmannen er ansvarlig for. Spørsmålet er om det gagner det kommunale system at den enkelte leder blir støttet i alle tilfeller og at det blir lagt lokk på enhver synliggjøring av de administrative feilhandlinger og avvik fra reglement og lovverk? Hvor er kvalitetssikringen? Hva kan gjøres for å bedre forholdene? Norges Handikapforbund Trondheim Miljøpakken i Midtbyen HC-parkeringsplasser. I forbindelse med Miljøpakken vil det bli endret kjøremønster i Midtbyen. I den forbindelse ønsker vi en orientering om hvordan parkering for forflytningshemmede blir ivaretatt. For vår målgruppe er dette en svært viktig sak. HBF Sør-Trøndelag Terapiridning

5 Side 5 Vi i HBF Sør Trøndelag finner det uakseptabelt at noen barn får med seg både en og to assistenter på terapiridning, mens andre foreldre må følge barnet sitt selv. Spesielt ille er det at barn fra samme skole blir behandlet forskjellig når det gjelder terapiridning. (Eks. Åsveien skole/ ressurssentret, en elev får dra med assistent fra skolen, den andre får ikke.) Hvorfor er terapi ridning viktig: - For å få terapiridning trenger man legeerklæring - Det er psykomotorisktrening - Man bruker sansene - Sosial trening, føle tilhørighet - Får ikke det samme ut av vanlig kroppsøving som funksjonsfriske barn gjør. - Ridning kan også bli en hobby for mange av barna med funksjons- nedsettelse som driver med terapiridning da andre fritidsaktiviteter som krever forflytning kan være vanskelig og tilrettelegge. Hva bør gjøres: - Felles retningslinjer for alle skoler i kommunen, alle barn/elever skal behandles likt! Arbeidsutvalget i rådet vil sette opp en kjøreplan for møtet. Sakene kan derfor bli tatt i en annen rekkefølge enn det som fremgår av møteinnkallingen. Med hilsen Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Melding til KFUs medlemmer og varamedlemmer: Fellesmøtene med brukerorganisasjonene er en del av KFUs ordinære møter slik at eventuelt forfall må meldes. Leder forventer at rådets medlemmer deltar på fellesmøtene siden dette er viktige treffpunkt i samarbeidet med organisasjonene. Forfall for faste medlemmer meldes til tlf eller på e-post til gry-janne.oyen@trondheim.kommune.no alternativt til på tlf Varamedlemmer inviteres også til å møte på fellesmøtet. Vennligst gi beskjed innen mandag 17. oktober kl om du kommer dette på grunn av matbestilling til møtet.