NORSK ORTOPEDPOST. nr 1 April 2007 årgang 12. God Påske. Husk!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK ORTOPEDPOST. nr 1 April 2007 årgang 12. God Påske. Husk!"

Transkript

1 NORSK ORTOPEDPOST nr 1 April 2007 årgang 12 God Påske Husk! Eget ortopedisk høstmøte oktober 2007

2 NORSK ORTOPEDISK FORENING 2007 LEDER: Hebe Désirée Kvernmo Seksjon for Hånd- og Mikrokirurgi Ortopedisk Senter, Ullevål Universitetssykehus Tlf: e-post: NESTLEDER: Ketil J. Holen Ortopedisk avdeling, St. Olav sykehus, Trondheim Tlf: e-post: SEKRETÆR & WEBREDAKTØR: Per Reidar Høiness Ortopedisk Avdeling, Rikshospitalet, Gaustad Tlf: e-post: KASSERER: Ole-Edvard Bergsdal Gabrielsen Ortopedisk avdeling, Narvik sykehus Tlf: / Fax: e-post: REDAKTØR NOP-POSTEN: Knut Fjeldsgaard Haukeland Univeritetssykehus, Bergen Tlf: e-post: VARAMEDLEM: Trine Fresvig Ortopedisk Avdeling, Rikshospitalet, Gaustad Tlf: e-post: LEDER SPESIALITETSKOMITEEN: Øyvind Hagen Ortopedisk avdeling, Martina Hansen s Hospital e-post: LEDER FOR KVALITETSUTVALGET: Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling, St. Olav s Hospital, Trondheim e-post: Deadline neste nummer: 20. mai 2007 Retningslinjer for innlegg til NOP-posten NOP-posten skal formidle relevant ortopedisk informasjon til medlemmene. Bladet skal også være bindeleldd mellom industrien og brukeren. Dette skal ikke være noe vitenskapelig tidsskrift. Takhøyden skal være stor, og vi ønsker oss en levende og leseverdig NOP-post. Materiell som leveres For å skape et bedre blad, forenkle arbeidet til redaksjonen (frivillig arbeid), ber vi om at man tar hensyn til følgende: 1. Vi ønsker artikler/innlegg med forenklet språkbruk og hvor følgende er tatt hensyn til: heading som vekker interesse ingress subheadinger 2. Krav til tekstdokumentet: Word-filer Uten linjeskift, tekst skrives løpende inn i manuset Nye avsnitt med 2. linjeskift (Dvs 1. blanklinje mellom) Aldri versaler Uthevet tekst markeres i menylinjen med fetere eller større bokstaver Saves as, vanligt word-dokument eller ren tekst 3. Bilder/illustrasjoner Digitalt: minimum oppløsning 300 dpi størrelse ca 10x15 cm eller større format JPG, EPS eller TIFF fargebilder leveres i CMYK eller RGB (helst CMYK) nyttom navn: bilder farge - 300dpi - 4 x 5cm (bilder med dårligere kvalitet blir ikke publisert) Orginaler: Papirkopier max A4-størrelse 4. Annonser: Format utfallende A5 Hele dokument i QuarkXpress, med vedlagte originalfiler av bilder(300 dpi/cmyk/eps) logo i vektoriserede filer (Adobe Illustrator), Fonter (printer+displayfonter). Eller høyoppløste PDF-filer, der fonter + høyoppløste bilder er innkludert. Forsidebilde: Luth & co Lay-out og grafisk produksjon: Degrafo AS, Pb 7002 Majorstuen, 0306 Oslo Tlf.: Fax:

3 INNHOLD Redaktørens spalte Knut Fjeldsgaard Leder Hebe Desirée Kvernmo FORENINGSNYTT Oppmelding til Ortopedisk Høstmøte starter Per Reidar Høiness Konsensusgruppe for behandling av distale radiusfrakturer Knut Fjeldsgaard Geir Hallan tok PhD-graden Forening for ortopediske sykepleiere RAPPORT EMS-møte i Interlaken Kari Indrekvam Hafjellkurset i håndkirurgi 2007 Ole Reigstad Trendelburgs test Knut Fjeldsgaard Ortopedisk tjeneste i Addis Abeba Knut Fjeldsgaard Sannheten om Åstveit helsesenter Knut Fjeldsgaard Rapport fra nasjonalt Hoftebruddregister KURS OG KONGRESSOVERSIKT Vårens vakreste eventyr? Torstein Husby 20 års jubileum for Nasjonalt Register for leddproteser Ove Furnes Kurs og konferanseoversikt 51 Stipender 5

4 Ønsker du å bli medlem av Norsk Ortopedisk Forening (NOF)? Bli medlem! Du kan melde deg inn i foreningen ved å beytte påmeldingsskjemat på våre nettsider eller henvende deg pr. mail til foreningens sekretær Per Reidar Høiness. Søknaden om medlemskap skal inneholde: Navn, fødselsdata Arbeids- og hjemmeadresse, E-postadresse (hvis man har dette) Ønskelig at man i stikkord opplyser om sin yrkeskarriere Søknaden fremlegges på første styremøte Medlemsfordeler: Medlemmer får fritt tilsendt Norsk ortopedpost som er medlemsblad fire ganger i året Du blir også automatisk medlem i nordisk Ortopedisk forening Du får automatisk abonnement på Acta Orthopaedica Scandinavia Fri adgang til høstmøte og deltagelse på symposier og foredrag Årskontingenten for alt dette er kun kr 600,- For styret i NOF Hebe Desirée Kvernmo

5 REDAKTØRENS SPALTE Da er vi i gang med nytt år, faktisk med påsken rett for døren. Før jul var det møter om neste års budsjett. Nå skulle sykehusbudsjettene i balanse. Det skulle kuttes, koste hva det koste ville. Budsjettet skulle i balanse. Dermed basta. På vår avdeling på Haukeland sykehus skulle det spares 23 millioner ca 10 % av totalbudsjettet på avdelingen. Her var ingen bønn. Sykehusets slagord: Alt handler om mennesker er rundt omkring på avdelingene omskrevet til Alt handler om penger eller til Det handles med mennesker, og en del andre varianter. Diverse drøftingsmøter med foretaksledelsen og tillitsvalgte om hvor kuttene skulle taes. Av og til på direkte spørsmål, skulle det selvfølgelig ikke gå ut over kvalitet på verken behandling, visittgåing, informasjon til pasientene før eller etter operasjon, ei heller skulle kvaliteten på oppfølgingen eller de polikliniske kontrollene være dårligere. Men det var ønskelig med færre kontroller fra foretaksledelsens side. Operere på fritiden Drøftingene pågikk med diverse forslag som dels ble avslått, de var for drastiske, og til slutt endte man med et forslag om reduksjon på ca 15 millioner, med å omgjøre en av postene til 5-døgnspost, og reduksjon av tjenesteplanene for 3 gang på et års tid og en del andre innsparinger som de fleste av oss ikke har tro på kan gjennomføres. Vel, dette ble godkjent i foretakets budsjettmøte, og det var visst ikke så nøye allikevel selv om det ifølge ledelsen da måtte innspares mer fra annet hold. Legene gikk igjen frivillig inn for å bidra med innsparingene, hvorav noen få uker etterpå dukket det opp mange penger igjen. Nå kunne vi få operere på fritiden vår for penger avsatt til pasienter som var sykemeldte, så det var bare å si fra. Jeg vil bare gratulere direktør og foretaksledelsen med arbeidet som ble gjort i forkant av budsjettarbeidet og innså at vi ble tatt grundig på sengen. Mer fokus på kvalitet I brev fra sjølveste statsråden , ble det heller ikke gjort noen forhåpninger om endringer på sparepolitikken. Brevet dreier seg om økonomi, effektivitet, kostnadseffektivitet og ventetider. Ventetider som på død og liv skal ned og ned. Ordet kvalitet var ikke nevnt en eneste gang. De aller fleste er vel enig i at urimelig ventetid ikke er av det gode, og at man ikke skal ha ventetid på øyeblikkelig hjelp, kreftsykdommer og stort sett lav ventetid for alvorlige barnelidelser. Sykehusene gjennom fritt sykehus-valg blir kun målt gjennom hvor lang ventetid man har på de forskjellige operasjoner. Ikke et ord om hvor mange operasjoner man foretar ved de forskjellige sykehusene, ikke ord om hvor god kvalitet man kan forvente ved de forskjellige sykehusene. Ikke et ord om at enkelte plager faktisk kan gå over av seg selv, eller bli betydelig bedre av å vente litt, eller forsøke konservativ behandling. Jeg tror faktisk at pasienter over det ganske land snart vil heve sin røst og heller spørre om hvilken kvalitet og hvilke resultater man forventer ved de forskjellige operasjoner og operasjonsmetoder. Jeg tror heller ikke de aller fleste vil ha problemer med å vente på en operasjon dersom de vet at på dette stedet får jeg en god operasjon av erfarne operatører som også vil gi god oppfølging og god informasjon før og etter operasjonen. Og jeg tror også at forsikringsselskapene som tilbyr helseforsikringer nok også vil sikre seg at deres kunder blir behandlet på de beste sykehusene. Dårlig ut For å komme inn på de beste konsertene og de beste teaterforestillinger er der alltid lengst ventetid. Av og til kommer man heller ikke inn. Men, på dårlige konserter, med et dårlig band, er der aldri ventetid eller mangel 7

6 på billetter. Ikke alltid rett å sammenligne de to situasjonene, men dog, det er visse likheter. Det er fullt ut mulig å ha lav ventetid og god kvalitet på arbeidet, men da tror jeg man må subspesialisere sitt arbeidsområde og favne over et begrenset fagområde. Og man må kanskje si at de operasjonene gjør vi ikke her. Og slik arbeider jo mange sykehus/private klinikker i dag. Og da vil de store universitetssykehusene alltid komme dårlig ut på mange områder fordi de har ansvar for utdannelsen av spesialistkandidater, medisinerstudenter og alltid vil ende opp med de dårligste pasientene som ingen andre vil operere, enten det er alder, vekt, sykelighet eller andre negative faktorer. Kravet til helsehjelp Reglene for rett til nødvendig helsehjelp skal også endres har vi fått skriv om. Er usikker om det gjelder hele landet, eller bare fra vårt lokale helseforetak i alle fall har de som sitter i foretaksledelsen sett at her er en tikkende økonomisk bombe med retten til nødvendig helsehjelp. I sitt evige jag etter å kontrollere legene fra de kommer på jobb, til de går, vil de nå forsøke å hindre at de krysser av for ofte på rett til nødvendig helsehjelp. Det vil si at de ønsker altså at vi på en poliklinikk skal si til pasienter at jeg mener du skal opereres for din lidelse, men du har egentlig ikke rett til nødvendig helsehjelp (operasjon) innen rimelig tid. Dette er jo å bedra pasienter, eller som tidligere professor Berthelsen på øyeavdelingen sa, det er jo å lure eierne av sykehusene og eierne er og blir befolkningen. Den tikkende bomben er altså at foretakene må betale for operasjonene der man bryter tidsfristen. Hittil har ikke mange pasienter brukt dette, men jo mer politikerne propper folk fulle om å skulle redusere ventetid, vil dette sannsynligvis bli mer utbredt, og det er bare å betale. Bruk den tiden du trenger I mine øyne må vi aldri bli brukt av en foretaksledelse eller av politikere til å gå på akkord med faget, og hva vi mener er riktig og god behandling for å redusere utgiftene. Dersom det er operasjoner man ikke ønsker å gjøre, så må man si det. Og det må komme fra øverste politiske hold, eller fra øverste foretaksledelse. Dernest så må man stå for det. Ikke gjemme seg bak faggruppene og skyve skylden over på dem når noe går galt. De feige vil alltid gjemme seg bak andre når upopulære vedtak skal gjøres. Og de er der aldri når det først blåser opp til storm. I følge Dagens Næringsliv er det ikke lenger trendy å ha en fullbooket hverdag, dette er ut. Til kolleger vil jeg si: gå aldri på akkord med faget, eller vurderingene av rett til nødvendig helsehjelp. Ta tiden tilbake, bruk tid. Det er det de fleste ønsker. Det er ikke samlebåndsprinsippet man skal følge når man behandler folk med alvorlige lidelser. Og til slutt vil jeg bare si at vår forening, og hver og en av oss, må kjempe mot NAVO og deres ønske om å gjøre legene på sykehus om til skiftarbeidere. Da tror jeg vi har mistet helt kontroll over faget vårt, og blårussen har overtatt helt og fullt. Måtte den gruppen aldri få en slik innflytelse, for da kan i alle fall slagordet omskrives til Alt handler utelukkende om penger. Nyt påsken med godt lesestoff og mye frisk luft. Til de som skal på vakt: God vakt. Knut Fjeldsgaard 9

7 LEDER Er vi i takt med tiden? De unge utdanningskandidatene velger den spesialitet som de vurderer gir dem det livet de ønsker seg, både på et faglig og sosialt plan. Implisitt i dette ligger det også at noen spesialiteter fravelges. Kvinner fravelger ortopedi i større grad enn menn. Er det fordi de føler at faget ikke er spennende nok eller er det miljømessige faktorer som er avgjørende? Gjennom foreningens rekrutteringsstudie våren 2006 fikk vi noen av svarene, og noen av svarene hadde vi kanskje allerede på forhånd. Sannheten er at sosiale faktorer er viktige og det kan se ut som om at vi har en del å hente på miljømessige forhold. Det store spesialitetslotto - betydning for ortopedisk kirurgi? "Det store spesialelotto" var tittelen på et temanummer for Ugeskrift for Læger i Artikkelen tar for seg hvor tilfeldig og hvor lite systematisk legers Biomet Norge AS Tlf: Fax: valg av spesialitet er, nærmest som "det store lotteri". Bakgrunnen for temanummeret var en ny rapport fra Institutt for Sundhedsvæsen, som hadde flere overraskende konklusjoner. Blant annet viste man at medisinerstudenter og yngre leger topprioriterer det psykiske arbeidsmiljø når de tar sin beslutning om spesialisering. For å rekruttere utdanningskandidater må man derfor ha kunnskap om hvordan våre utdanningskandidater har det, for om mulig legge forholdene bedre til rette for dem. Hvilke faktorer som bestemmer legers spesialiseringsvalg har også andre fasetter, som ikke er statiske. De påvirkes blant annet av hvordan de ulike fagmedisinske foreninger markedsfører sine fag. Det betyr at vi som ortopeder kan påvirke valget av spesialitet ved å promotere vårt fag på en positiv måte. Kanskje bør vi gjøre dette i større grad allerede i medisinerstudiet, da det er viktig å velge riktig spesialitet så tidlig som mulig for å unngå å kaste bort tid. En slik promotering krever gode rollemodeller, og gjerne av samme kjønn. Dette betyr blant annet at vi må få flere kvinnelige ortopeder rundt om på de ulike sykehusene, samt flere kvinnelige lektorer og professorer på de ulike universitetene. Likeledes er det viktig at den enkelte får en opplevelse av at utdanningen svarer til forventningene og at arbeidsmiljøet er godt, slik at de fortsetter sin spesialisering. Rekrutteringsstudien viste at de aller fleste finner faget ortopedisk kirurgi faglig utfordrende, men at det er miljømessige forhold som kunne ha vært bedre, og som jeg kommer tilbake til senere. Dette betyr at det påhviler arbeidsgiver å utvise interesse for utdanningskandidatene og følge opp disse med praktisk innsats, slik at avdelingen blir interessant å jobbe ved. Alternativet vil man med visshet bli fravalgt av de best egnede utdanningskandidatene. Naturligvis skal det være mulighet for å fravelge spesialitet hvis det blir aktuelt, enten av lyst eller nød, men jo lengre utdanningen varer, jo mer koster den. Hebe Désirée Kvernmo Hvordan står det til med rekrutteringen til ortopedisk kirurgi? I Norge har rekrutteringen til ortopedisk kirurgi vært god. Vi har totalt 457 ortopediske spesialister hvorav 406 er yngre enn 70 år og 389 av disse er yrkesaktive. Dette gir en dekning med 8,3 yrkesaktive ortopeder yngre enn 70 år per innbyggere. Dette er en høyere spesialistlegedekning av ortopediske kirurger enn den gjennomsnittlige dekningen i Europa på 6,6 ortopeder per innbyggere (Indrekvam og Hedin 2006). For fremtiden må sannsynligvis antallet utdanningsstillinger økes som svar på de demografiske endringene som vil kreve en utbygging av behandlingskapasiteten. Da forutsetter jeg at det ikke vil skje noen massiv overføring av oppgaver fra ortopeder til fag- eller yrkesgrupper og at ortopediske tjenester ikke får lavere (økonomisk) prioritet enn de nå har. Det forutsetter også at importen av spesialister i ortopedisk kirurgi fra utlandet ikke øker. Denne økningen i antall utdanningsstillinger vil sannsynligvis være en utfordring for årene som kommer. Blant annet må vi 11

8 skaffe oss kunnskap om hvilke faktorer som bestemmer legers spesialiseringsvalg for å rekruttere de beste utdanningskandidatene, uansett kjønn. Dette har vi til en viss grad fått svar på gjennom foreningens rekrutteringsstudien. Vi må også kjenne implikasjonene av den økende kvinneandelen blant legene og de endrede holdninger blant de nyutdannede i forhold til karriere og familieliv. Legeyrket skifter kjønn Sunnhetsstyrelsen i Danmark har gjort estimater av andelen kvinner i legeyrket i årene som kommer. Mens det i dag er 41% kvinnelige leger, har man blant de nye medisinerstudentene 64% kvinner. Man har estimert at det i Danmark om 12 år vil være flere kvinnelige enn mannlige leger (Goodstein 2006). Også når man ser på medlemstall fordelt på alder, får man et forvarsel om fremtiden. De mannlige legene dominerer aldersgruppen over 50 år, mens det er et flertall av kvinnelige leger i gruppen av medlemmer under 50 år. I gruppen under 40 år utgjør kvinnelige leger 58% (Goodstein 2006). Legefaget er således i ferd med å skifte kjønn. Norge har i dag 38% kvinnelige leger, hvilket er noe lavere enn i Danmark. Kvinneandelen ved medisinerstudiene i Norge har gradvis økt i løpet av de siste årene, og er i dag på rundt 60%. Denne trenden vil forsterkes fremover. Som utviklingen i videregående skole nå er (jenter oppnår bedre karakterer), kan kvinneandelen i medisinerstudiet øke ytterligere. Vi kan dermed også i Norge forvente å finne en overvekt av kvinnelige leger om noen år, som igjen kan få konsekvenser for rekrutteringen til noen av spesialitetene da visse medisinske spesialiteter velges kjønnspesifikt. Av spesialister i ortopedisk kirurgi som bor eller jobber i Norge har vi f.eks. 8 % kvinner. Tilsvarende tall finnes for enkelte andre kirurgiske spesialiteter. Kvinnene dominerer foreløpig kun én spesialitet, nemlig barne- og ungdomspsykiatrien med 63%, mens man i gynekologien har 44% kvinner. Hva kan "kjønnsskiftet" bety for rekrutteringen til ortopedisk kirurgi i de kommende årene? Ifølge Legeforeningens legeregister oppgir 210 at de er under utdanning i ortopedisk kirurgi. Av disse er det 55 kvinner, dvs. 25%. Tallet reflekterer at ortopediyrket som tradisjonelt har vært mannsdominert, vil få en gradvis økende kvinneandel i de kommende år. Spørsmålet er om kvinneandelen fortsatt vil øke. Hvis den ikke gjør det, kan det være et varsel om at faget kan få rekrutteringsproblemer i fremtiden siden kvinner nå er i flertall blant medisinerstudenter. Uansett er det slik, at hvis ortopedien skal lykkes i konkurransen om morgendagens leger, må vi legge mer vekt på å gjøre oss attraktiv for de nye generasjoner av kvinnelige (og mannlige) leger. De maskuline hierarkier - en begrensning for kvinnerekrutteringen i ortopedisk kirurgi? Kvinner velger i dag bredere blant spesialitetene, men det er fremdeles store kjønnsforskjeller. Enkelte mener at kvinners og menns forskjellige valg av spesialiteter henger sammen med noen grunnleggende kvinnelige og mannlige egenskaper, som dannes i oppveksten, og som gjør at kvinner velger omsorgsspesialitetene og menn velger kirurgi (Museth 2006). Den feminine kultur særpreges av en teamfølelse, hvor man tilstreber likhet, ingen må fylle mer enn andre og man skal ta vare på hverandre. I den maskuline kultur tar man utgangspunkt i et "jeg", hvor man i høyere grad handler på egen hånd. Påstanden om teamfølelelse eller mangelen på sådann underbygges av resultatene fra foreningens rekrutteringsstudie (Fresvig et al. 2006), som viser at flere kvinner enn menn (84 vs. 68%) mener at teamarbeid er viktig, og at hele 20 % av mennene mente at teamarbeid ikke var viktig. Tilsvarende tall for kvinnene var kun 4%. Selv om sykehusvesenet er dominert av en maskulin kultur, er det tendens til at de maskuline hierarkier i legeverdenen er i ferd med å bløtes opp mot mer teambaserte arbeidsformer (Museth 2006). Dog har Museth uttalt at "hvis kvinner vil gjøre seg gjeldende i legeverdenen, som er forankret i en administrativ sykehusstruktur som er mest preget av maskulin kultur, og f.eks. vil ha lederstillinger, blir de nødt til enten å agere maskulint, eller - som det tyder på at mange kvinnelige leger gjør - velge spesialitet hvor de får lov å jobbe etter feminine verdier". Dessuten hevdes det at på en kirurgisk avdeling i Danmark stadig vekk er en mannsjåvinistisk sjargong, som nok er medvirkende til at kvinnene ikke søker dit (Petersson 2006). Lignende forhold har vi også i Norge. En undersøkelse viser at det er mange kvinner som starter med kirurgi, men hopper av før de er ferdige 13

9 spesialister (Gjerberg 2002). Mange av disse skiftet spesialitet, f.eks. til gynekologi, og begrunnet valget med at det var vanskelig å kombinere kirurgi og familieliv. Imidlertid har gynekologi like tøff vaktordning som kirurgi, og mye tyder på at vaktordningen kanskje ikke er så viktig likevel. Gjerberg fikk i sin undersøkelse høre mange uttalelser om at kirurgien har et lite støttende miljø og en machokultur. Endrede holdninger til legeyrket generelt Det er i dag en endret holdning til hvordan man jobber som lege og forsker. Mette Worsøe, Lederen av Yngre Læger i Danmark har uttalt: "Der er en ældre generation af - overvejende mandlige - special- og overlæger, som har kunnet hellige sig karrieren, fordi hjemmefronten blev klaret af konen". De har også vært vant til å arbeide ulønnet med forskningsarbeide. En slik inngang til faget har de yngre leger typisk ikke. De deltar på like fot når det gjelder familieforpliktelser, og vil ha lønn for å forske, ellers vil man heller bruke sin tid på familie- og fritidssysler. Rekrutteringsstudien viste at nesten halvparten av de norske spesialistkandidatene mener at vaktbelastningen er for tung og over 1/3 mente at arbeidstiden er for lang (Fresvig et al. 2006). Disse svarene er noe overraskende da det ikke er lenge siden utdanningskandidatenes verneregler ble introdusert, som begrenser arbeidstiden betraktelig sammenlignet med tidligere. Svarene betyr også at de som fortsatt mener at de underordnede har for kort arbeidstid i forhold til det å skulle kunne få den nødvendige utdanningen, nå må akseptere at det neppe noensinne vil bli slik at utdanningskandidatenes arbeidstid blir lengre. Strategien må derfor heller være å sørge for at utdanningskandidatene får sin utdanning i den tiden de faktisk er tilstede. Dette vil nødvendigvis kreve større grad av planlegging fra avdelingens side. Sosiale forhold i det norske ortopedkirurgiske miljø Hvordan står det så til i det norske ortopedkirurgiske miljø? Rekrutteringsstudien viser at også innenfor ortopedisk kirurgi opplever deler av utdanningskandidatene at miljøet er lite støttende (Fresvig et al. 2006). 25% av de spurte var uenige i at man finner støttende holdninger fra eldre kollegaer, og langt flere kvinner enn menn mente dette (kvinner 33%, menn 4%). Både kvinner og menn syntes at støttende holdninger er viktige (96%). Tjue prosent mener at de fikk lite feedback. Spesielt kvinner (80%) mener at det er dårlig med rollemodeller av samme kjønn, hvilket kan forklares med at kun 8% av spesialistene i ortopedisk kirurgi som bor eller jobber i Norge er kvinner (Legestatistikken). Menn, derimot, mener at det finnes gode rollemodeller av eget kjønn. Tretti prosent av de spurte mener at det er dårlig aksept for familieforhold, som f.eks. fravær i forbindelse med sykt barn. Det er flere kvinner enn menn synes det er liten aksept for sosiale forhold. Tretti prosent opplever at det blir sett negativt på at man tar forholdsregler i svangerskapet som f.eks. forsiktighet med røntgengjennomlysning etc. Det finnes ingen tilsvarende studier i Norsk ortopedisk forening fra tidligere år, og heller ingen andre av de nordiske ortopediske foreninger eller andre fagmedisinske foreninger i Norge har utført tilsvarende studier. Studien avspeiler at utdanningskandidatene finner faget ortopedisk kirurgi attraktivt, men mange opplever at arbeidsbelastningen er for belastende og den sosiale aksepten for liten. Det ortopediske miljø har litt å jobbe, både med hensyn til å ta seg av de yngre kollegaene, men også ved å vise holdninger som er mer i takt med det at kvinneandelen øker og det at begge kjønn i dag i større grad enn tidligere prioriterer familielivet fremfor jobben. Det er også slik at far må bidra likt med mor når det gjelder å være hjemme med sykt barn, da mor også er i arbeid. Imidlertid er det kvinnen som trekker det korteste strået hva angår arbeidsgivers interesse - også innen ortopedien. Hvordan gjøre unge kvinner attraktive på det ortopediske arbeidsmarkedet? Arbeidsgiver tenker i stor grad på omsorgsforpliktelser og fravær når de vurderer å ansette en ung kvinne, da de forventer at hun kommer til å få barn. Innen ortopedisk kirurgi betyr det for arbeidsgiver at hun ikke kan utføre sitt vaktarbeide under røntgengjennomlysning i svangerskapet og hun skal ha svangerskapspermisjon. I tillegg vil det bli fravær i forbindelse med sykt barn. Dette kan føre til at hun ikke får stillingen. En ung mann i samme situasjon vurderes annerledes. På lederplass i Aftenposten den 25. februar tok man til ordet for å fordele svangerskapspermisjonen bedre mellom mor og fars arbeidsgivere. Målet er å gjøre unge 15

10 kvinner like attraktive på arbeidsmarkedet som unge menn, samt at far kommer på banen tidlig. Regjeringspartiene har diskutert alternative løsninger for å få far til å ta større deler av foreldrepermisjonen. Det er noen som taler for jevnere fordeling av foreldrepermisjonen mellom mor og far, enten ved å øke foreldrekvoten eller ved å reservere større deler av gjeldende permisjon for far. Ved vår avdeling er det lov å bli gravid! For noen uker siden hørte jeg avdelingsledelsen ved landets største traumesykehus uttale at det på denne ortopediske avdelingen faktisk er lov å bli gravid. Avdelingen har tidlig tatt et aktivt standpunkt til gravide leger, og har en "policy" om å skjerme sine gravide leger i den fasen hvor man kanskje ennå ikke er sikker på om det går godt og ikke vil gå ut med nyheten. Denne fasen er et dilemma for gravide leger som utsettes for røntgenstråler og avgasser fra protesesementen. Også videre i graviditeten er det mulig å få personlige tilpassede arbeidsskjemaer, f.eks. med vaktfri turnus. Avdelingen kan sies å være en foregangsavdeling for hvordan det burde være. Det man imidlertid kan undre seg over er hvorfor det var nødvendig for avdelingsledelsen å komme med denne uttalelsen. Hvis vi alle hadde den samme positive innstillingen til fertile kvinner hadde dette ikke vært nødvendig. Verden ellers forsøker å endre seg til det bedre - og det er bra for likestillingen. Det at kvinner føder barn, er også noe vi i ortopedien bare må akseptere og legge til rette for, siden kvinneandelen stadig øker. Svaret på om vi er i takt med tiden, er derfor sannsynligvis nei i alle fall på dette punktet. Foreningens rekrutteringsstudie viste dessuten at vi bedre må også legge til rette for den nye generasjonen utdanningskandidater, som i større grad enn tidligere ønsker å vie tiden sin til familie og fritid. Dette gjelder både kvinner og menn, siden også en økende andel menn ønsker å ta sin del av barselpermisjonen, og kanskje en større del av familiebyrden enn hva som har vært vanlig eller mulig så langt. En slik sosial aksept for verdivalg vil sannsynligvis være avgjørende for ortopedisk kirurgi i kampen om spesialistkandidatene uansett kjønn. God påske til alle! Referanser: 1. Fresvig T, Aasland O, Kvernmo HD. Norsk ortopedisk forenings studie av rekruttering til ortopedisk kirurgi. Planlagt publisert i Tidsskriftet. Synopsis av resultatene finnes på: 2. Gjerberg E. Gender similarities in doctors preferences and gender differences in final specialisation. Sos Sci Med 2002; 54(4): Goodstein J. Et fag skifter køn. Ugeskr Læger 2006; 168(24): Indrekvam K og Hedin H. UEMS, Section of Orthopaedic Surgery, Legestatistikken. Den Norske Lægeforening. 6. Museth H. Psykolog, med spesialområde maskuline og feminine verdier på arbeidsplassen. Uttalelser i intervju i Goldsteins artikkel "Et fag skifter køn". Ugeskr Læger 2006; 168(24): Petersson B. Lektor og leder av Afdeling for Medisinsk Kvinde- og Kønsforskning ved Institutt for Folkesundhedsvitenskab på Københavns Universitet. Uttalelser i intervju i Goldsteins artikkel "Et fag skifter køn". Ugeskr Læger 2006; 168(24):

11 FORENINGSNYTT Oppmelding til Ortopedisk Høstmøte starter snart! Per Reidar Høiness Styret arbeider jevnt og trutt med forberedelsene til Høstmøtet. Vi vil gjerne fortelle hvordan arrangementet kommer til å se ut, særlig når det gjelder den praktiske avviklingen og hva det innebærer for medlemmene. Symposier er svært populært, og årets Høstmøte vil være full av dem. Nytt av året vil være et registersymposium arrangert av Nasjonalt Register for Leddproteser. Det er nå 25 år siden registeret ble opprettet, og det er således helt på sin plass at NRL nå får sin egen møteplass! Det er styrets intensjon at dette skal bli en årlig foreteelse, så protesefolket kan glede seg. NRL vil selv ta på seg ansvaret for valg av temaer og avvikling av symposiet. I tillegg har Norsk Fot- og Ankelkirurgisk Forening (NFAF) fremmet ønske om å få avholde et symposium, og også det skal vi få plass til på programmet. Som tidligere vil vi også i år avholde et håndkirurgisk og et barneortopedisk symposium. Revmakirurgisk forening vil trolig avholde sine møter første kongressdag, dvs onsdagen. I den grad det vil være kapasitet til og ønske om det, vil også enkelte av våre leverandører få mulighet til å avholde såkalte industrisymposier i løpet av høstmøtedagene. AO Alumni vil etter planen holde sitt symposium onsdag kveld, som vanlig etterfulgt av den årlige AO-middagen. Jeg gjør imidlertid oppmerksom på at programmet langt fra er klart pr i dag og at det kan komme mange endringer frem til oktober. Styret kommer til å arrangere Traumesymposiet annethvert år i samarbeid med Norsk Kirurgisk Forening. Vi har inngått en avtale med NKF som innebærer at Traumesymposiet i 2007 vil bli arrangert av NKF tirsdagen på Holmenkollen Park Hotell. Neste år, i 2008, vil Traumesymposiet bli arrangert i Nof s regi. Også da vil symposiet bli arrangert tirsdagen. Vi vil i stor grad oppmuntre til at deltagerne sørger for å registrere seg i forkant av møtet. Registreringen vil faktisk være ganske avgjørende for hvor vellykket Høstmøtet blir! Det er ganske logisk; jo større forutsigbarhet vi har i planleggingen, jo bedre vil også gjennomføringen bli. Tidlig registrering vil derfor bli premiert i form av lavere registreringsavgift. Deltagere som melder seg på før 22. august betaler 700,- for alle 3 dagene, mens de som registrerer seg etter dette - sent må betale 1.000,-. Registreringsavgiften skal som en regel dekkes av arbeidsgiverne. Avgiften dekker registrering, lunsj, kaffe, frukt, kaker, kongressmappe, med mer. Deltagelse for kortere antall dager vil koste 300,- dagen dersom registreringen skjer innen 22. august, og 400,- dersom registreringen skjer senere. Dette er altså prisen for at vi nå arrangerer vårt eget møte, men til gjengjeld kan vi nå få det akkurat slik vi vil ha det! Og lunsjen må vi jo uansett betale for. Hvis økonomien tillater det vil vi kanskje kunne redusere denne deltageravgiften i fremtiden, eventuelt fjerne den helt. Registrering til Høstmøtet vil være mulig allerede rett over påske. Følge med på Nof s nettsider og følg instruksene og linken videre derfra. Selve påmeldingen og bookingen av hotellrom skjer via vår kongressarrangør KSCI. Det vil være mulig å få ekstra rimelige hotellrom gjennom Nof. Ordinær pris på SAS-hotellet er 1.795,- for et enkeltrom. Ved å booke hotellrommet gjennom våre/ksci s nettsider kan du få det til 1.250,-! Vær tidlig med å booke hotellrom ettersom det her vil være begrenset hvor mange rom vi vil ha tilgjengelig, særlig når det nærmere seg Høstmøtet. Det viktigste nå er at Nof s medlemmer blir klar over at påmeldingen snart kan begynne og at dette vil skje over nettsidene våre, så følg med! I neste nyhetsbrev om Høstmøtet vil det blant annet komme informasjon om hvordan abstraktene skal sendes inn. God Påske! 19

12 Konsensusgruppe for behandling av distale radiusfrakturer Distale radiusfrakturer er den vanligst forekommende fraktur i Norge med ca tilfeller årlig. Dette representerer 20% av alle frakturer i Norge. Kvinner utgjør 80% av disse skadene (snittalder 63 år), mens menn rammes tidligere (snittalder 47 år). Kvinner pådrar seg hyppigst radiusfrakturer under vanlig gange og ved hjemmeulykker, mens menn oftest rammes ved arbeids- eller sportsskader. Radiusfrakturer representerer uten tvil et stort problem både for samfunnet og den enkelte pasient. Denne skaden har tradisjonelt hatt lav status og behandlingen er ofte blitt overlatt til turnuslege eller yngste assistentlege. Tall fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) viser at distale radiusfrakturer utgjør 6,4% av de ortopediske klagesakene, og tendensen er en økende. Medholdsandelen i NPE for radiusfrakturer er 38%, sammenlignet med for eksempel 30% for gastrokirurgi og onkologi. Radiusfrakturer har i de senere år fått en høyst fortjent øket oppmerksomhet, men fortsatt er det stor uenighet internasjonalt om hvilke behandlingsprosedyrer som Konsensusgruppen bør gjelde. Tidligere ble nesten alle disse brudd behandlet med lukket reposisjon og gipsing. Fra ca ble det økt bruk av ekstern fiksasjon og senere har forskjellige plateteknikker kommet på banen. Det er fortsatt uklarhet om pasienter med radiusfrakturer skal opereres og hvilke metoder som gir best resultat. Dansk Ortopedisk Forening utarbeidet sitt referanseprogram for behandling av distale radiusfrakturer i Denne er allerede foreldet. Under NOF s Generalforsamling sist høst ble det vedtatt å nedsette en konsensusgruppe med mandat til å sette opp retningslinjer i for diagnostikk og behandling av distale radiusfrakturer. Gruppen har følgende sammensetning: Leder: Hebe D. Kvernmo (Ullevål Universitetssykehus) Medlem: Torstein Husby (Ullevål Universitetssykehus) Medlem: Magne Røkkum (Rikshospitalet) Medlem: Leiv Hove (Haukeland Universitetssykehus) Medlem: Vilhjalmur R. Finsen (St. Olavs Hospital) Medlem: Adalssteinn Odinsson Medlem: Knut Skoglund (Innlandet sykehus - Lillehammer) Medlem: Knut Melhuus (Skadelegevakten - Oslo) Medlem: John Williksen (Ullevål Universitetssykehus) I tillegg vurderes gruppen utvidet med et medlem fra vårt nordligste universitetssykehus, samt en representant fra terapimiljøet. Konsensusgruppen har avholdt to møter allerede. Vi har besluttet at vi vil gjøre arbeidet systematisk og grundig. Vi har derfor søkt Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten om å drifte prosjektet for oss. Nofs nedsatte gruppe vil da ha funksjon av å være ekspertgruppen, som står for den faglige biten, med utforming av forskningsspørsmålene og evalueringen av foreliggende litteratur. Vi er litt usikre på tidsforbruket for en slik omfattende rapport, men i utgangspunktet tar vi sikte på en preliminær rapport, som forelegges medlemmene av Nof (på forut Nof s Generalforsamling 26. oktober Konsensusgruppen vil i sitt arbeide stå i nær kontakt med de øvrige nordiske foreninger med tanke på felles retningslinjer. Gruppen har hatt sitt første møte og oppgaver er fordelt. Det vil opprettes et nært samarbeide med Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten, grundige litteraturstudier vil bli gjennomført og gruppen tar sikte på en preliminær rapport på NOF s Generalforsamling i oktober På vegne av konsensusgruppen Torstein Husby 21

13 Norsk Ortopedisk Forening gratulerer Geir Hallan med PhD-graden Geir Hallan disputerte fredag 19. januar 2007 for PhD-graden Tittel: "Wear, fixation and revision of hip prostheses" Personalia: Geir Hallan (f. 1967).Medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i Spesialist i ortopedisk kirurgi i Arbeider som overlege ved Seksjon for protesekirurgi og revmakirurgi, Ortopedisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus. Avhandlingen utgår fra Ortopedisk klinikk, Nasjonalt register for leddproteser og Institutt for kirurgiske fag ved UiB. Kontaktpersoner: Geir Hallan, epost: Hvert år behandles ca mennesker i Norge med hofteproteser. Resultater ved førstegangsoperasjon er generelt svært gode, men resultatene varierer avhengig av protesetype, type beinsement og operasjonsteknikk. Arbeidene i avhandlingen er dels basert på data fra Nasjonalt register for leddproteser ( Hofteregisteret ), og dels på kliniske studier utført ved Ortopedisk Klinikk, Haukeland Universitetssjukehus. Hofteregisteret ble stiftet i 1987 og mottar informasjon om alle leddproteseoperasjoner i Norge. Pr 2006 innehar registeret utførlige data på ca hofteproteseinngrep og er vår viktigste kilde til kontroll av kvaliteten på norsk protesekirurgi. Studiene viser at usementerte hofteprotesestammer har svært variable kliniske resultater, men at de protesestammene som gav de dårligste resultatene ikke lenger er i bruk. Moderne stammer har jevnt over gode resultater. En klinisk studie viste at acetabulumdelen på noen typer usementerte hofteproteser gav svært dårlige resultater pga stor plastslitasje og beintap rundt protesene. I en randomisert, kontrollert studie av to typer beinsement, som blir brukt til innfesting av proteser, ble en ny og lite dokumentert sement funnet å fungere like godt som en eldre og veldokumentert sement. Videre fant man at ved reoperasjoner av usementerte kopper som hadde sviktet, var resultatene bedre dersom man skiftet hele koppen enn hvis bare den utslitte plastforingen ble skiftet. Dette gjaldt de tilfeller der koppen fortsatt satt godt fast i omliggende bein. Avhandlingen fokuserer ellers på manglende krav til klinisk dokumentasjon av leddproteser. I dag stilles det kun krav om mekaniske laboratorietester før proteser kan godkjennes til rutinemessig bruk. Forfatteren etterlyser et obligatorisk system der vitenskapelig bevis for langtids nytteeffekt kreves før godkjennelse av proteseimplantater. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte. 23

14 Visste du at det fantes en forening for ortopediske sykepleiere? NFSO-NSF er bedt om å informere om foreningen for sykepleiere med intersse i Ortopedi for Ortopedipostens lesere, våre nærmeste samarbeidspartnere. Norsk Forening for Sykepleiere i Ortopedi, NFSO ble dannet i Bergen i Den gang var det ønske om å samle sykepleiere med interesse for ortopedi. Dette har gjennom årene vokst til et sterkt nettverk for kompetanseutveksling innen ortopedisk sykepleie. NFSO ble i 2005 organisert som faggruppe i Norsk Sykepleierforbund og endret navn til NFSO- NSF. Medlemsmassen teller ca 300 sykepleiere fra hele landet. NFSO-NSF har som mål å markedsføre og videreutvikle det ortopediske fag og fordypningsområde. Vi ønsker å dyktiggjøre våre medlemmer gjennom informasjon og undervisning. Årlig arrangerer NFSO-NSF en kongress med fokus på behandling og sykepleie til ortopediske pasienter. Dette er et samlingsted for ca 200 sykepleiere med interesse for ortopedifaget. I 2007 arrangeres den 13. kongressen på Lillehammer. I tillegg utgir NFSO-NSF et medlemsblad, Orto-nytt, 2 ganger årlig med fag-artikler og meningsutvekslinger fra medlemmer. Vi ønsker sterkere fokus på kompetanseutvikling og forskningsprosjekter, og deler årlig ut stipendmidler. NFSO-NSF ser derfor positivt på at det nå er mulighet for videreutdanning innen ortopedisk sykepleie både i Oslo og i Tromsø. Vi ønsker å bygge nettverk og fremme samarbeid mellom alle som jobber med ortopedi. Dette fordi vi håper og tror vi sammen har nytte og glede av hverandre, til beste for den behandling og pleie vi yter den ortopediske pasient. Mer informasjon om NFSO-NSF finnes på Styret for NFSO-NSF består av: Edel Bruun Bastøe, Leder, Sykehuset Østfold Fredrikstad Laila Strand Sivertsen, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø Embjørg Lie Holen, Sykehuset Innlandet Lillehammer Mari Tande Hansen, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø Toril Olsen, Ullevål Universitetssykehus Vi ønsker følgende nye medlemmer velkommen i Norsk Ortopedisk Forening: Christian Sætersdal Joachim Horn Trude Lehmann Bernt Johan Marskar Aleksander Høie Kjartan Krogedal Bergen Oslo Bergen Førde Arendal Bergen 25

15 RAPPORT UEMS-rapport fra Interlaken Kari Indrekvam Båttur på Interlaken Interlaken sentrum Sentrale UEMS De siste nyhetene fra UEMS har blitt sendt til delegatene gjennom nyhetsbrev. (Og kan av andre finnes på UEMS s nettsider). Disse ble kort oppsummert på møtet og interessante emner diskutert. Det europeiske arbeidstiddirektivet er fortsatt et mye omdiskutert tema. Implementeringen er blitt utsatt til 2009 på grunn av stor uenighet om hvordan man skal løse problemene som dette medfører i ulike land. Det er også startet en viktig diskusjon om etikk. Vi har ennå ikke deltatt i møter for de nye tverrfaglige komiteene om Emergency Medicine og Sports Medicine, men har stor interesse av å gjøre dette. Det har vært problem med møtetidspunktene for de utpekte delegatene. Presidenten Richard Wallensten møter i den nye europeisk føderasjon av kirurgiske spesialiteter. Denne føderasjonen tar sikte på å bedre kunne målbære kirurgenes fellessaker sentralt i UEMS. EBOT eksamen Den sjette EBOT-eksamen ble denne gang arrangert i Torino oktober. Kurset for eksaminatorer var denne gangen utvidet med en rekke deltakere fra Italia som nå legger om sin avsluttende eksamen i medisin. Det var denne gangen 21 kandidater som meldte seg til eksamen og 18 som gjennomførte. Det var 67% av kandidatene som bestod. Eksamen har samme oppbygning som tidligere år: en skriftlig del (MCQ s) og en muntlig del (5 områder: overekstremiteter, underekstremiteter, rygg, barneortopedi og basal forskning). Bestått eksamen gjør en til: Fellow of the European Board of Orthopaedic Surgery and Traumatology. Vi er nærmest desperate etter flere MCQ spørsmål, og det ville også vært godt å kunne spille på flere eksaminatorer. Interlaken fra hotellet Det vil nå bli holdt 5 kurs i samarbeid med EFORT som forberedelse for hvert emnefelt vi eksaminerer i. EFORT har som mål at den europeiske eksamen kan erstatte nasjonale eksamener, og at land som planlegger å opprette eksamen heller nytter den europeiske. Dette medfører at det ikke lenger stilles krav om at man er godkjent spesialist i eget land for å kunne ta EBOT-eksamen. Neste eksamen vil bli avholdt i Wien i oktober Mer informasjon kan finnes på eller fås ved henvendelse på e-post til Portugiseren Jorge Mineiro har nå sluttet som delegat, men vil heldigvis fortsette som ansvarlig for EBOT-eksamen. European boards for alle fagfelt som arrangerer en europeisk eksamen vil møtes i Athen. Dette møtet vil komme i forkant av vårt planlagte vårmøte. Etterutdanning av ortopediske spesialister (CME/CPD) Opplysninger om CME/CPD er 27

16 nå ført på hjemmesiden til UEMS-seksjon for ortopedi og traumatologi. Hvert land blir ansvarlig for å oppdatere egne opplysninger. Oppgavene til EACCME (European Accreditation Council for CME) er blitt overført til UEMS. Vår komité som utfører dette arbeidet innen ortopedisk kirurgi, ledes av en av de tyske delegatene Günther Abt. Regler i UEMS Training Charter D 9907 følges. Søknad om internasjonal akkreditering av kurs skal være inne 3 måneder før kurset avholdes. Reglementet samt søknadsskjema er lagt ut på hjemmesiden vår. Inntil oktober måned var søknad for 58 kurs behandlet i år. Vi vil signere kontrakt med UEMS sentralt som også vil gi noe økonomisk kompensasjon for dette arbeidet som bare øker i volum. Krav til utdanningsinstitusjoner for ortopediske kirurger Det er samlet inn og systematisert informasjon fra de ulike landene om hvilke krav som stilles til avdelinger/sykehus som har ansvar for utdanning av ortopediske spesialister. Dette inkluderer veiledning, føring av loggbok, obligatoriske kurs, eksamen, visiteringsprogram, skifte av tjenestested, klassifisering av tjenestested etc. Det er nå laget et spørreskjema for å kartlegge hva de ulike nasjonale ortopediske foreninger regner for minimumskrav til utdanningsinstitusjoner. Dette er så langt bare besvart av ti nasjoner, og det gjenspeiles svært ulike oppfatninger. Dette gjør det noe komplisert (og gjør at det tar lang tid) å nå målet om å utarbeide en rettledning med minimumskrav til et tjenestested: Minimal Requirements for Training Centres. Dette dokumentet skal kunne ses i sammenheng med Minimal Requirements for Ortopaedic Training. Undertegnede sitter i denne arbeidsgruppen som ledes av den spanske delegaten. Man power data Vår summariske oversikt om ortopedisk kirurgi i medlemslandene er nå endelig ferdig revidert. Fire delegater under ledelse av den ene engelske delegaten har vurdert hvilke data som best kan illustrere forskjeller mellom landene som er nyttige å ha kunnskap om for eksempel ved ulike forhandlinger. Samarbeid med EFORT EFORT gir som nevnt finansiell støtte til EBOT-eksamen. De vil nå også bidra til repetisjonskurs som forberedelse til eksamen. Neste EFORT kongress er i Firenze mai Det er EFORTs planleggingskomité som står for det vitenskapelige programmet siden den lokale arrangøren trakk seg. Det er mottatt over 4000 abstrakts, og dette krever et bedre samarbeid med foreningene for subspesialitetene enn i dag. Man diskuterer hvorvidt EFORT bør arrangeres som et årlig møte. Dette vil gi bedre cash flow som man sier. Industrien vil gjerne ha ett stort møte og ikke mange små. En er imidlertid usikker på om Europa er stort nok til dette. Det er ikke tatt noen avgjørelse ennå. Samarbeid med foreninger for ortopediske subspesialiteter Representanter for subspesialitetene innen ortopedisk kirurgi var invitert til vårt møte i Sveits, men dessverre var det bare en som møtte. EPOS (European Pediatric Orthopedic Society) og ESSKA, (European Society of Sports Traumatology, Knee Surgery and Arthroscopy) har funnet fram til samarbeidsformer med oss som begge parter kan ha nytte av. Noen hevder at den ortopediske seksjonen av UEMS burde bevege seg mot subspesialisering. Innad i seksjonen er nok oppfatningen at vi burde bestå som en sterk seksjon innen generell ortopedi. Diskusjonen om hvordan vi best mulig kan samhandle med foreningene for de ortopediske subspesialitetene vil bli forsette, og vil bli gitt stor plass på vårt møte i Hellas våren Norsk rekrutteringsstudie presentert Hebe Kvernmo la fram resultatene fra spørreundersøkelsen utført blant norske utdanningskandidater innen ortopedisk kirurgi. Dette førte til ivrig diskusjon om hvordan man best kan legge forholdene til rette for utdanningskandidatene både faglig og praktisk. Annet Denne gangen var det på grunn av sykdomsforfall kun presentasjon av forholdene for ortopedisk kirurgi i Sveits. Foredraget vil bli lagt ut på hjemmesiden: sammen med de tidligere presentasjonene. Andre nyttige web-adresser: 29

17 Årets Hafjellkurs i håndkirurgi 2-4 februar avholdt Norsk Håndkirurgisk Forening sitt vinterkurs på Hafjell. Foreningen har valgt å satse uten industrisponsing, med påmelding via legeforeningen og refusjon fra Fond III. Kurset ble faglig godt, og gav muligheter til å bli bedre kjent med kolleger. Intensjonen med kurset er så vidt jeg har forstått å ha en faglig arena for alle som steller med håndkirurgi, med ønske om å inkludere så mange som mulig, uten at det nødvendigvis er hovedbeskjeftigelsen i den kliniske hverdagen for den enkelte. Kurset er lagt opp som et rent teorikurs med foredrag og diskusjoner. I år var temaet Bløtdelsskader i hånden. Nasjonalt og internasjonalt Kurskomiteen besto av Hebe Kvernmo, Adalsteinn Odinsson og Lars Eldar Myrseth, og disse sto for alle norske foredrag under kurset. Spesielt invitert var Gillian Smith, engelsk plastikk/håndkirurg med utdanning fra USA. Hun sto for det internasjonale bidraget, og bidro i diskusjonene underveis. Det var ca 25 leger deltakere, en blanding av yngre og eldre kollegaer. Faglig og sosialt Fredag ettermiddag ble det avholdt forelesninger om den mutilerte hånd/større håndskade, brann og elektriske skader, injeksjonsskader, bittskader og hånd infeksjoner. Dagen ble avsluttet med middag og noen timer i baren. Lørdagen var delt i to sesjoner, en før og en etter fire timers lunsj. Dette for å benytte alle skimuligheter Hafjell kan tilby. Frokostsesjonen innholdt foredrag om kompartmentsyndrom i hånd, skader i negl/neglseng, sårbehandling med bruk av VAC og, På skitur mellom øktene Ole Reigstad, Konstituert overlege, Håndseksjonen Rikshospitalet hudtransplantasjon og senrekonstruksjon etter brannskader. Etter skitur, ble kurset avsluttet med foredrag om mikrokirurgisk rekonstruksjon, lokale lappeplastikker og problemkasus. Alt i alt, innholdsrikt og spennende, med god blanding av hyppige og mer spesielle problemstillinger. Foredragsholderne hadde inngått et språklig kompromiss, engelsk på powerpointen med norsk tale. Det fungerte veldig tilfredsstillende, en unngikk den noe keitete og fåmælte stilen nordmenn ( inkludert meg selv) kan fremstå med ved bruk av engelsk og samtidig kunne den engelskspråklige gjesteforeleser følge med på forelesningen og ta aktivt del i diskusjonen. Det må tilføyes at hun virket faglig svært dyktig, med en imponerende CV og en veldig behaglig form. Hun var også tøff nok til å prøve seg på langrenn på høyfjellet. Her fremviste hun heldigvis et noe lavere kompetansenivå enn på forelesning, men med ekte skiglede. Ris og ros Gruppen var relativt liten, og vi fikk derfor plass i eget middagsrom utenom fellesrestauranten. 31

18 Middagene ble intime, hyggelige og sosiale og en liknende ordning bør en forsøke å få til neste gang. Et ekstra pluss var samlokalisering med Norsk Artroskopiforening sitt vintermøte, med mange kjente. Det bidro til høyere stemning både i bakken og i baren. Teorikurs er alltid passiviserende for deltakerne, oppbrekk med pauser og problemkasus er en god måte å aktivisere folk på. Jeg synes det var fin bredde og dybde i programmet, men jeg kunne godt ønsket meg fordragene stiftet sammen og utdelt på forhånd, for å notere på underveis og til å kikke på senere. Personlig synes jeg Quality Hotell Hafjell har en ganske stusselig beliggenhet, nede ved E6 i Gudbrandsdalen med trailertrafikk 50 m fra vinduet. Hotellet blir i største laget til at en kan kalle noe intimt. Kursrommene er relativt pregløse og spartansk utrustet. Har en reist fra byen for å komme seg på fjellet blir dette en liten skuffelse. Ingen utsikt og lite sjarmerende omgivelser. Jeg håper kurset kan fortsette i sin nåværende form, men at en kanskje kan velge et hotell enten i samme område (Kvitfjell/Hafjell toppen) eller et annet flott natursted med mulighet for alpint og langrenn. Alt i alt et flott kurs med godt innhold og hyggelig sosialt samvær samt mulighet for å bli kjent med yngre og eldre kollegaer. En spesiell takk til kurskomiteen som har organisert det hele. Vår engelske foreleser, Gillian Smith, viste stor skiglede. 33

19 Trendelenburg s test Knut Fjeldsgaard Friedrich Trendelenburg ( ) tvilte på en akseptert sannhet og ble berømt på dette. Født i Berlin studerte i Glasgow og Berlin. Arbeidet ved sykehuset i Rostock, Berlin og sist ved sykehuset i Leipzig. Han er selvfølgelig kjent for Trendelenburg s test (1895), men er og kjent for utførelse av pulmonal embolektomi uten at dette førte til noen suksess for ham. Årsaken til den vaggende gangen hos pasienter med medfødt hofteleddsdislokasjon var lenge uklar. Årsken mente man at var caput femoris - som stod utenfor acetabulum gled opp og ned langs ilium på den siden man stod på. Denne bevegelsen ble også kalt Dupuytren s glissement vertical. Det var vanlig å sammenligne den karakteristiske vaggende gangen med måten en and går på. En treffende sammenligning, men forklarer altså ikke hvorfor man går slik. Opprinnelig var forklaringen så akseptert at de første kirurgiske metodene var kun å fiksere caput femoris. Man reponerte ikke en gang caput men fikserte det kun i bekkenet. Trendelenburg mente at denne forklaringsmodellen ikke kunne være rett. Han observere gangen til pasienter med hofteleddsluksasjon og så at overkroppen svingte fra side til side, og at overkroppen svingte til den siden pasienten stod på. Når høyre fot belastes og venstre løftes, svinger overkroppen til høyre side. Hvis man bare så på overkroppen kunne fortsatt forkla-ringen passe med at femurhodet gled opp og ned langs ileum. Samtidig observasjon av bekkenet observerte viste at motsatt side av bekkenet falt ned på den ikke belastede siden. Når man stod på høyre foten falt bekkenet ned mot venstre siden, mens overkroppen svingte over på høyre siden. Dersom den opprinnelige forklaringsmodellen med et femurhode som glir opp og ned langs ileum skulle være rett, så skulle jo bekkenet falle ned på den samme siden som man svinger overkroppen mot. Derimot er den karakteristiske gangen at man svinger overkroppen til samme siden som man belaster, og bekkenet faller ned på motsatt side. Slik vagger man altså fra side til side. En slik gange hadde Friedrich Trendelenburg observert hos en annen gruppe pasienter nemlig de med progredierende muskelatrofi. Han registrerte også at ved å kjenne på trochantermassivet, så beveget ikke dette seg opp og ned i forhold til crista slik at det ble enda klarere at forklaringen ikke var et ustabilt femurhodet som beveget seg opp og ned. Etter hvert forstod man at overkroppens bevegelse kunne var en kompensatorisk bevegelse, en bevegelse for å bringe senteret for vektoverføringen over mot foten man står på, for å holde balansen. Sammenlignet med en frisk person som går, og at bekkenet hele tiden holdt seg horisontalt ble etter hvert forklart ut fra abduktorene sin funksjon på den stående foten, spesielt gluteus medius, men også gluteus minimus og delvis maksimus. På den stående siden kjente man og hos friske personer at abduktorene kontraherte seg, slik man også kan kjenne på seg selv ved vanlig gange. Ved nøye studier, observasjoner, og ved fotografering, fant man altså ut at den vaggende gangen skyldtes at abduktormusklene på den stående foten ikke klarte å holde bekkenet i horisontal stilling, man beveget overkroppen motsatt vei for å opprettholde balansen. Ved medfødt bilateral hofteleddsluksasjon oppstår da den klassiske vaggende måten å gå på. Opplagt for de fleste i dag, men ikke like opplagt i Imponerende egentlig hvordan noen tviler på sannheter som har vært det i mange år, og klarer altså å påvise at sannheten er feil, og kommer med den riktige forklaringen. Slik vaggende gange er uvanlig i Norge, men forekommer hyppigere i andre europeiske land. Da er det viktig å fortsatt ikke glemme å lære bort klinisk undersøkelse og observasjon og så bare håpe at studentene fortsatt synes dette er morsomt å lære, og ikke minst observere. Kilde : Rang: The Story of Orthopaedics 35

20 Ortopedisk tjeneste i Addis Abeba Knut Fjeldsgaard Da Vestnorsk Ortopedi Forum hadde sitt høstmøte i Bergen i nov. 06, var det satt av tid på programmet til Ortopedi i Afrika. I etterkant av møtet ble en gruppe enige om å møtes til et uformelt samtalemøte på Haukeland Universitetssykehus. Tanken var å vurdere muligheter for et norsk ortopedisk engasjement i Etiopia. For det er mange ortopeder som kan tenke seg et kortere eller lengere opphold i et utviklingsland med tanke på å dele erfaringer og kompetanse med nasjonalt helsepersonell. Dette planlagte møtet ble holdt den 23. februar 2007 med en gruppe ortopeder og plastikkkirurger fra Bergen og Stavanger. Det ble fokusert på Etiopia. Der er det et skrikende behov for kompetanse. Samtidig er det nylig åpnet et sykehus i Addis Abeba som er bygget nettopp med tanke på å gi etterutdannelse og spesialistundervisning til etiopiske leger og annet helsepersonell. Fra dette møtet ønsker vi å nå norske ortopeder med følgende informasjon og utfordringer : Etiopia er Afrikas nest folkerikeste land med ca 75 mill. innbyggere. Hovedstaden Addis Abeba er en moderne afrikansk storby med 4 mill. innbyggere. Etiopia er ett av verdens fattigste land med en årlig GNP på 130$ pr pers. (Norge: ) og en gjennomsnittlig levealder på 48 år. Ett av helsevesenets største problemer, er mangel på medisinsk fagpersonell. Selv om de utdanner leger ved 3 forskjellige fakultet, er antallet leger synkende. Det skyldes hovedsakelig legeflukt både til andre afrikanske land og til den vestlige verden. Eksempler: Totalt antall legespesialister i Etiopia var i 2003 kun 104. Året etter, i 2004, var det 97. Og tallet er fortsatt synkende. Tre måneder etter at det siste legekullet var utdannet ved universitetssykehuset i AA. i 2006, var 90% av kullet reist ut av landet (pers.m. Peter Klungsøyr). Det er flere etiopiske leger i Washington DC enn i hele Etiopia. Legeflukten til andre land har mange årsaker. Viktigst er dårlig MCM fasade lønn i det offentlige helsevesen og sykehus som fungerer på et nivå som gjør at arbeidet som lege ikke blir meningsfylt. Nivået innenfor traumatologien og generell ortopedisk behandling er slik at det for oss er vanskelig å forstå. Eksempel: Ambulanser i hovedstaden rykker kun ut om man møter personlig opp på sykehuset og forhåndsbetaler. Da kommer en ambulanse bemannet med bare sjåføren. Det nødhjelpsutstyr han har med, er noen tøyfiller som han bruker til å forbinde evt. blødende sår. Støttepersonell for pasienten under transporten er evt. medfølgende pårørende. På sykehusene er instrumenter og infrastruktur for ortopediske inngrep ofte rudimentært. 37

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Regnskapsåret følger kalenderåret. Foreningens økonomi er fortsatt god, men vi strever med overgang til nytt system og ny revisor.

Regnskapsåret følger kalenderåret. Foreningens økonomi er fortsatt god, men vi strever med overgang til nytt system og ny revisor. Styrets beretning 2013-2014 Oslo, 02.11.2014 1. Norsk indremedisinsk forening har i året 2014-15 hatt følgende styre: Hanne Thürmer (leder), Sykehuset Telemark, medisinsk klinikk Monica Bivol, nestleder,

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

KIRURGEN. Sommernummer: Høstmøtet 2004. God Sommer! TIL MEDLEMMER AV NORSK KIRURGISK FORENING4 SPESIALNUMMER4 2/2004

KIRURGEN. Sommernummer: Høstmøtet 2004. God Sommer! TIL MEDLEMMER AV NORSK KIRURGISK FORENING4 SPESIALNUMMER4 2/2004 4165_Kirurgen #2-2004 30-06-04 11:51 Side 1 KIRURGEN TIL MEDLEMMER AV NORSK KIRURGISK FORENING4 SPESIALNUMMER4 2/2004 Sommernummer: Høstmøtet 2004 God Sommer! 4165_Kirurgen #2-2004 30-06-04 11:51 Side

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Årsberetning 2015-2016

Årsberetning 2015-2016 Årsberetning 2015-2016 Følgende årsberetning legges fram til godkjenning på generalforsamlingen 11. mai 2016 Styret Styret har bestått av følgende personer: Stig Koteng Leder St. Olavs Hospital HF Rolf

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning

Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Vedtatt av sentralstyret 20. februar 1995 Supplert av sentralstyret 23. april 1997 Endret av sentralstyret 24. august

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Har du krav på mer lønn etter årets forhandlinger?

Har du krav på mer lønn etter årets forhandlinger? Orientering om resultatet fra Legeforeningens og Nmfs lønnsforhandlinger i år. Hva ble det enighet om, hva betyr dette for deg og hva gjør Nmf Trondheim videre nå? Lik oss på Facebook Har du krav på mer

Detaljer

Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016

Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016 Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

Rapport prekonferansen

Rapport prekonferansen Vedlegg 1 Rapport prekonferansen ARR Åpen arena, Lillehammer 11. januar 2010 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Januar 2010 Rapport prekonferansen 2010 ARR 3 Prekonferansen

Detaljer

Nasjonalt register for leddproteser Bruk av data i klinisk forbedringsarbeid

Nasjonalt register for leddproteser Bruk av data i klinisk forbedringsarbeid Nasjonalt register for leddproteser Bruk av data i klinisk forbedringsarbeid Klinikkoverlege/professor Ove Furnes Leder Nasjonalt register for leddproteser Ortopedisk klinikk, Haukeland Universitetssykehus,

Detaljer

Årsrapport 2009 NORSK KJEMISK SELSKAP FAGGRUPPE FOR KATALYSE. Styrets sammensetning for 2009:

Årsrapport 2009 NORSK KJEMISK SELSKAP FAGGRUPPE FOR KATALYSE. Styrets sammensetning for 2009: NORSK KJEMISK SELSKAP FAGGRUPPE FOR KATALYSE Årsrapport 2009 Styrets sammensetning for 2009: Leder: Stian Svelle UiO Oslo Nestleder: Thomas Sperle StatoilHydro Trondheim Sekretær: Knut Thorshaug SINTEF

Detaljer

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna Har du ennå ikke meldt deg på årets PFF-kongress, er det på tide nå. Hold av helgen 8-10. mars 2013. Kongressen holdes på Thon Hotell Oslo Airport,

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser Leif Ivar Havelin Nasjonalt register for leddproteser (1987) Hofteregisteret Coxarthrose, utslitt hofte Første vellykkede hofteprotese: Charnley, 1962

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Avrivninger av akillessenen en studie som sammenlikner behandling uten operasjon med behandling med åpen og mini-åpen kirurgi Et samarbeidsprosjekt mellom

Detaljer

NORSK KJEMISK SELSKAP

NORSK KJEMISK SELSKAP NORSK KJEMISK SELSKAP FAGGRUPPE FOR KATALYSE Årsrapport 2014 Styrets sammensetning for 2014 (valgt i mars 2014): Leder: Stian Svelle UiO Nestleder: Silje Fosse Håkonsen SINTEF-Oslo Sekretær: Hilde Bjørkan

Detaljer

25. februar 2014. Side 1 av 7

25. februar 2014. Side 1 av 7 Årsrapport 2013 25. februar 2014 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2013 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Både Familiesamlingen og ungdomssamlingen ble lagt til Quality

Detaljer

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Hvordan samhandle best for å behandle flest godt! Kjære diabeteskollegaer

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Tilstede : Ullevål Universitetssykehus BIL Ole Kristian Nordby Ullevål Universitetssykehus BIL Liv Berit Tordhol

Tilstede : Ullevål Universitetssykehus BIL Ole Kristian Nordby Ullevål Universitetssykehus BIL Liv Berit Tordhol Til : NHIF MEDLEMMER Tilstede : Ullevål Universitetssykehus BIL Ole Kristian Nordby Ullevål Universitetssykehus BIL Liv Berit Tordhol BIL Haugesund Rolf Bratteli Haukeland sykehus BIL Solfrid Tollefsen

Detaljer

Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012

Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012 Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennpraktiserende leger: Lidelser i nakke og overekstremiteter Røros Hotel

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

NORCYT-INFO NR.1 2008

NORCYT-INFO NR.1 2008 Norsk Forening for Klinisk Cytologi NORCYT-INFO NR.1 2008 Leder For oss som bor i lavlandet var det ikke så mye vinter, men uansett ser vi nå frem til sommeren, og vi gleder oss til å fortsette arbeidet

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

INVITASJON TIL NÆRINGSLIVSDAGEN 2009 PETROLEUMSLOGISTIKK

INVITASJON TIL NÆRINGSLIVSDAGEN 2009 PETROLEUMSLOGISTIKK 1 INVITASJON TIL NÆRINGSLIVSDAGEN 2009 PETROLEUMSLOGISTIKK Vi gjentar suksessen fra i fjor og arrangerer onsdag 14. oktober Næringslivsdagen 2009. Høgskolen i Molde tilbyr, som den eneste utdanningsinstitusjon

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 NOTAT Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 06/809-12/LDO-//MSOE 23.04.2008 UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings-

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Referat fra styremøte 19.02.2013

Referat fra styremøte 19.02.2013 Referat fra styremøte 19.02.2013 Innkallingen godkjent. Til stede: Michael de Vibe, Even Halland, Anne Sælebakke, Anne Bolstad, Mattias Victor og Jon Vøllestad Sekretær: Torbjørn H. Sandvik Orienteringssaker

Detaljer

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 11/291 Dato: 15.04.2011 Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Detaljer

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013!

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsmøte 2013 ble avholdt på Solsiden Scandic hotell i Trondheim lørdag 15 Mars. 23 Stemmeberettiget var til stede. Styret 2013 besto av: Leder Nest leder/kasserer

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN Kurs Definisjonen av kliniske emnekurs i etterutdanningen skal være kurs som omhandler diagnostikk og tiltak innenfor ett spesielt medisinsk fagområde. Kursprogrammets

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn

Detaljer

Stressmestringskurset Arbeid og avspenning

Stressmestringskurset Arbeid og avspenning Stressmestringskurset Arbeid og avspenning Fagakademiet i samarbeid med ACEM og Norsk Yoga-skole inviterer nok en gang til det årlige stressmestringskurset Arbeid og avspenning For hvem Ansatte i personal-

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Særbestemmelser mellom Oslo kommune og Den norske legeforening

Særbestemmelser mellom Oslo kommune og Den norske legeforening Overenskomsten Dok 25 del C Særbestemmelser mellom Oslo kommune og Den norske legeforening 1 Partsforhold og virkeområde 1.1 Partsforhold Parter i denne avtalen er Oslo kommune (kommunen) og Den norske

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Arbeidstidsbestemmelser rapportering og oppfølging

SAKSFREMLEGG. Arbeidstidsbestemmelser rapportering og oppfølging SAKSFREMLEGG Sak 26/12 Arbeidstidsbestemmelser rapportering og oppfølging Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 27.9.2012 Saksbehandler: Heidi Magnussen Arkivsak: 11/2797-30 Arkiv: 251 Innstilling

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009.

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Invitasjon Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Velkommen til CarciNors Landskonferanse og årsmøte For fjerde gang har Pasientforeningen

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon -

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - Fagakademiet inviterer til kurset Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - For hvem/målgruppe Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter og andre. Det er en fordel

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

NORSK KENNEL KLUB Region Oslo og Akershus

NORSK KENNEL KLUB Region Oslo og Akershus Årsberetning for 2014 for Norsk Kennel Klub region Oslo/Akershus Innledning Regionene ble 1. februar 2007 omstrukturert fra avdelinger til regioner med nye lover. Regionen besto ved etableringen av i alt

Detaljer

Høstmøtet 2011. 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo. www.legeforeningen.no/indremedisin

Høstmøtet 2011. 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo. www.legeforeningen.no/indremedisin 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo www.legeforeningen.no/indremedisin Velkommen til! Høstmøtet er Norsk indremedisinsk forenings viktigste møteplass! Her møtes erfarne indremedisinere

Detaljer

ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer:

ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer: ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer: Jon Egge (leder) Edmund Søvik (nestleder) Tone Meyer (kasserer) Knut Haakon

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013 Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen 28. august 2013 Bakgrunn Samarbeidsprosjekt HK og Virke Finansiert av Fellestiltakene LO VIRKE Utgangspunktet Bidra til bakgrunnskunnskap om ufrivillig

Detaljer

16. Congress of the International Federation of Infection Control 16-19 mars Wien, Østerrike

16. Congress of the International Federation of Infection Control 16-19 mars Wien, Østerrike IFIC 2016 16. Congress of the International Federation of Infection Control 16-19 mars Wien, Østerrike Kongressrapport Denne gangen var Wien vertsby for IFIC. Wien blir kalt Musikkens by og et kulturelt

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Arbeidsprogram for Norsk medisinstudentforening Utland 2015/2016

Arbeidsprogram for Norsk medisinstudentforening Utland 2015/2016 Arbeidsprogram for 2015/2016 Norsk medisinstudentforening er en partipolitisk uavhengig organisasjon, som er delt fagforening og interesseorganisasjon. Nmf Utlands overordnede mål er å arbeide for alle

Detaljer

CV- og søknadsskrivingskurs for medisinstudenter

CV- og søknadsskrivingskurs for medisinstudenter CV- og søknadsskrivingskurs for medisinstudenter Øystein Hovi Rognerud Samfunnsøkonom USA Landsleder ANSA USA Medisinstudier Ungarn (Budapest) Øystein Hovi Rognerud Turnustjeneste 2009-2011 Lege i spesialisering

Detaljer

Referat fra styremøte nr. 3-07 i FOSK

Referat fra styremøte nr. 3-07 i FOSK Referat fra styremøte nr. 3-07 i FOSK Dato: Mandag 3. tirsdag 4.12.07 Sted: Norsk Kommunalteknisk Forening, Munkedamsveien 3B, 5. etasje Tilstede: Eva Lian, Annette Gundersen, Ingrid Trømborg, John Firing,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover Anne-Kari Bratten, Spekter Vi skriver 2009 Og norsk offentlig helsedebatt preges av diskusjoner om hva som virker og ikke virker.. Vi skriver

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Helsepersonells opplevelse av alvorlige hendelser

Helsepersonells opplevelse av alvorlige hendelser Helsepersonells opplevelse av alvorlige hendelser Presentasjon for Syse-utvalget 26.11 2013 Olaf Gjerløw Aasland Instituttsjef, Legeforskningsinstituttet www.legeforsk.org Professor, Institutt for helse

Detaljer

Skjema for søknad om prosjektmidler

Skjema for søknad om prosjektmidler Skjema for søknad om prosjektmidler Tittel: Sammendrag Prosjektsøknad Norsk gruppe for konservativ av tilnærming anal- og rektalfunksjonsproblemer, inkludert pilot for kvalitetsregister Analinkontinens

Detaljer

15. mars 2013. Side 1 av 7

15. mars 2013. Side 1 av 7 Årsrapport 2012 15. mars 2013 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2012 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen ble lagt til Badeland Gjestegård på Raufoss og

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

MEDLEMSBULLETIN FOR NORSK FLYMEDISINSK FORENING

MEDLEMSBULLETIN FOR NORSK FLYMEDISINSK FORENING Årgang 16 EKSTRANUMMER 2008 Flyvebladet MEDLEMSBULLETIN FOR NORSK FLYMEDISINSK FORENING EKSTRA EKSTRA EKSTRA EKSTRA Innhold: Æresmedlem Honorar Europeisk konferanse i flymedisin NFF kurs! Ved en inkurie

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

Norsk barnekirurgisk forening (NBKF) Styremelding 2008

Norsk barnekirurgisk forening (NBKF) Styremelding 2008 Norsk barnekirurgisk forening (NBKF) Styremelding 2008 Medlemmer: NBKF har pr. 10.10.2008 i følge DNLF s database 30 medlemmer. Styrets sammensetning 2007 2009: Hans Skari, leder Kjetil Juul Stensrud,

Detaljer

Doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU

Doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU Årsmelding for DION mai 2005- mai 2006 Dette var året da DION fylte 10 år, den første representanten for midlertidige ansatte fikk sin debut i NTNU-styret, og den viktige diskusjonen hva ønsker vi DION

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten

Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten Navn: Adresse: Postnummer: Sted: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsnummer: Yrke/Tidligere yrke:

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer