Formidlingsseminar på Lillehammer februar. Etatsprogrammet Miljøvennlig bytransport. Metodikk i gateplanlegging.

Transkript

1 Etatsprogrammet Miljøvennlig bytransport Formidlingsseminar på Lillehammer februar Metodikk i gateplanlegging Einar Lillebye

2 B a k g r u n n e n e r : h å n d b o k s o m e r d e l t i n n i e n G a t e d e l o g e n V e g d e l

3 Kan håndbok 017 hjelpe oss med å realisere visjonene fra botsfor-seminaret i: LILLEHAMMER - og krav til miljøvennlig bytransport?

4 Kan håndbok 017 hjelpe oss med å realisere visjonen om: SENTRUM I DET NYE URBANE FØRDE R i k s v e g 5 i F ø r d e - og krav til miljøvennlig bytransport?

5 H å n d b o k e r e n t e k n i s k p r o s j e k t e r i n g s n o r m a l p l a n l e g g i n g s p r e m i s s e r o m t a l e s i k k e P l a n l e g g i n g e n e r : prosessen der premissene for prosjekteringen av et veg- eller gateanlegget blir lagt P r o s j e k t e r i n g e r : den fysiske utformingen av veg- eller gateanlegget, både teknisk og arkitektonisk

6 Hvilken planleggingsprosess er blitt foretatt forut for prosjekteringen av disse to gatene når utformingen er blitt så forskjellig? Kristoffer Aamots gate, Oslo Kirkeveien (ring 2), Oslo

7 P r o s e s s n i v å e n e : 1. Strategiske og politiske premisser/ intensjoner 2. Offentlige lovverk (KVU/ KU/ PBL mm) 3. Planlegging (Veg - og gateplanlegging) 4. Krav og lover (Vegnormalene, bl a håndbok 017) 5. Prosjektering (Veg - og gateutforming) 6. Bygging (Håndbok 018) 7. Drift og vedlikehold

8 Håndbok 250 Byen og varetransporten H å n d b o k h i e r a r k i : Håndbok 017 Veg- og gateutforming Håndbok 233 Sykkelhåndboka Fagbok Gaten som by og stedsformer

9 Håndbok 010 Vegen i landskapet Håndbok 250 Byen og varetransporten H å n d b o k h i e r a r k i : Håndbok 011 Planleggingsnormal Håndbok 017 Veg- og gateutforming Håndbok 023 Gateplanlegging Håndbok 233 Sykkelhåndboka Fagbok Gatearkitektur Fagbok Gaten som by og stedsformer

10 G a t e p l a n l e g g i n g H å n d b o k Definerer og prioriterer inngangsparametere til håndbok 300 utkommer: 2010

11 G a t e p l a n l e g g i n g Utgangspunktet for våre planleggere bør være at en by primært er et sted for sosialt og økonomisk liv og at dette gir føringer for transportmengder, byens form, byens rom og byens bygg. (Tor J Smeby, )

12 Statens vegvesen har i løpet av de siste 50 årene tilrettelagt for bil i byene. Nå må vi tilrettelegge for redusert bilbruk i byene. Terje Moe Gustavsen, Et godt kollektivtilbud og god tilretteleggelse for sykling og gange i byer og tettsteder er en viktig strategi i regjeringens politikk for å redusere miljøproblemene fra transport. NTP ( )

13 d Disse visjonene forutsetter et paradigmeskifte i hvordan vi planlegger samferdselsanlegg i byer og tettsteder

14 Hva er så konfliktene? Tre grunner for at miljøvennlig bytransport er vanskelig å realisere: 1. DYRT 2. KONFLIKTFYLLT 3. DYRT OG KONFLIKTFYLLT (Bård Norheim)

15 Konfliktene beror på en mangel på: 1. erkjennelse av globale utfordringer mht transport 2. kompetanse innen miljøvennlig bytransport 3. troverdighet, spesielt mht punktlighet og kjøremateriell 4. kollektivtrafikk - og sykkelkultur 5. miljøvennlige transportvaner i byer og tettsteder 6. holdninger til bytilpasset transportsystemer 7. operasjonalisering av politikk og visjoner

16 1. erkjennelse av globale utfordringer mht transport Utfordring: Minst 50% reduksjon i CO 2 -utslipp mot 2050 Utfordring 1: Klima!

17 1. erkjennelse av globale utfordringer mht transport Shenzhen, Kina 1988 Shenzhen, Kina 1996 Utfordring 2: Urbanisering!

18 1. erkjennelse av globale utfordringer mht transport det I juni bygges 2008 ble veger det som solgt aldri 488 før 000 for nye å tilrettelegge biler i Kina for 175 millioner biler Forsøkene i utviklingsland med å bygge urbane motorveier i allerede overbefolkede og forurensede byer, er blitt kalt en "insane route ledende kinesisk transportekspert Shanghai, Kina

19 1. erkjennelse av globale utfordringer mht transport konsekvensen av flere biler er færre sykler

20 1. erkjennelse av globale utfordringer mht transport I Bangkok er gjennomsnittshastigheten for bil 8 km/t og 25% av arbeidsdagen går med til å sitte i bilkø. Bangkok, Thailand

21 2. kompetanse innen miljøvennlig bytransport

22 3. troverdighet, spesielt mht punktlighet og kjøremateriell Nice Zürich Bordeaux Barcelona

23 3. troverdighet, spesielt mht punktlighet og kjøremateriell Bybanen, Bergen vekt: ca. 35 tonn forbruk: ca. 4 kwh / vogn - km SL-95, Oslo vekt: ca. 64 tonn forbruk: ca. 10 kwh / vogn - km

24 4. kollektivtrafikk - og sykkelkultur

25 4. kollektivtrafikk - og sykkelkultur

26 4. kollektivtrafikk - og sykkelkultur Vi må alminneliggjøre sykkelen!

27 4. kollektivtrafikk - og sykkelkultur Vi har knapt noen kollektivtrafikk og sykkelkultur i Norge Vi har en bilkultur!

28 5. miljøvennlige transportvaner i byer og tettsteder Påstand 1: Avstanden folk er villige til å gå fra bilen til bestemmelsesstedet er proporsjonal med størrelsen på stedet! Lakselv, Porsanger

29 5. miljøvennlige transportvaner i byer og tettsteder Påstand 2: Så å si alle mellomstore byer i Norge har et biltrafikkproblem - men også transportvaner som skaper problemet Riksveg 5 i Førde, Sogn og Fjordane, 53 m bred

30 6. holdninger til bytilpasset transportsystemer Byen har sin egen stemme som det lønner seg å lytte til. Hvis vi ikke tar hensyn til byens vilje, slutter byen å ta hensyn til oss. Hvorfor ligner Ullevål sykehus mer på en by enn Sandvika?

31 6. holdninger til bytilpasset transport

32 6. holdninger til bytilpasset transportsystemer

33 6. holdninger til bytilpasset transportsystemer Bilen er fortsatt den viktigste planleggingspremissen i norsk byutvikling!

34 6. holdninger til bytilpasset transportsystemer A1: utenfor London

35 6. holdninger til bytilpasset transportsystemer A1: Lyttelton Road, borough of Barnet

36 6. holdninger til bytilpasset transportsystemer A1: Market Place, borough of Barking and Dagenham

37 6. holdninger til bytilpasset transportsystemer A1: Aylmer Road, borough of Barking and Dagenham

38 6. holdninger til bytilpasset transportsystemer A1: Upper Street, borough of Islington extremely fashionable

39 7. operasjonalisering av politikk og visjoner T-bane, 9 avganger pr time til og fra sentrum i rushtiden Buss, 39 avganger pr time til og fra sentrum i rushtiden Tog, 2 avganger pr time til og fra sentrum

40 7. operasjonalisering av politikk og visjoner

41 7. operasjonalisering av politikk og visjoner

42 7. operasjonalisering av politikk og visjoner Vegplanlegging er i dag politisert. Hva gjør vi med det?

43 7. operasjonalisering av politikk og visjoner Innenfor byen må sentrum og andre lokalområder være lett å komme til og fra med effektiv og rask kollektivtransport. I det enkelte lokalområdet er det fotgjengerne som skal sette premisser for utformingen av de fysiske omgivelsene. Men det må være rom for nyttetrafikk og nødvendig bilbruk. Også syklistene skal ha sin plass. Utfordring 3: Politiske grep (Helen Bjørnøy, Bykonferansen: Framtidens byer, )

44 7. operasjonalisering av politikk og visjoner - Nå må vi ikke somle med veiprosjektene Fremskrittspartiet er utålmodige med planlagte veiprosjekter i Groruddalen, og mener ord må bli til handling umiddelbart. Aller øverst på ønskelista står Fossumdiagonalen. (Peter N Myhre, )

45 7. operasjonalisering av politikk og visjoner Vegingeniørens endelige måloppnåelse og nirvana (Egil Lundebrekke)

46 7. operasjonalisering av politikk og visjoner Prognosene sier en økning i biltrafikken med 30% innen 2020 i Los Angeles. California har derfor innført lov om 25% reduksjon i CO 2 -utslipp fra biltrafikken. Los Angeles, USA

47 7. operasjonalisering av politikk og visjoner

48 7. operasjonalisering av politikk og visjoner San Francisco, USA

49 Carl Berners plass Generalplan for Oslo, 1929, Harald Hals ( Fra Christiania til Stor-Oslo )

50 Harald Hals den siste gatearkitekten, reguleringssjef i Oslo fra 1926 til 1947

51

52

53

54 Vår store utfordring er at økende urbanisering og kompetansebehov må følges opp, både av vegmyndigheter og lite gateorienterte læreinstitusjoner. Begge er ganske tungrodde systemer. Derfor tror jeg ikke på noe faktisk trendskifte med det første. (dr Lillebye, Byggaktuelt, )