JURIST KONTAKT. Side 8 Begrepet "Kan nyttast til landbruksdrift" Side 16 Med krim som hobby. Intervju med forbrukerombud Bjørn Erik Thon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JURIST KONTAKT. Side 8 Begrepet "Kan nyttast til landbruksdrift" Side 16 Med krim som hobby. Intervju med forbrukerombud Bjørn Erik Thon"

Transkript

1 JURIST KONTAKT Side 8 Begrepet "Kan nyttast til landbruksdrift" Side 16 Med krim som hobby. Intervju med forbrukerombud Bjørn Erik Thon Side 22 Dekan ved Det juridiske fakultet, UiO, Knut Kaasen Side 26 På tide å lære merverdiavgift? Del II MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 4/ ÅRGANG

2

3 Innhold Forbundsnytt 4 Ot. prp. nr. 44 ( ) Om lov om endring av domstolloven m.m. inneholder lovforslaget om å selvstendiggjøre domstoladministrasjonen fra Justisdepartementet. Utarbeidelsen av selve forslaget har skjedd med stor effektivitet og grundighet, og er et eksempel til etterfølgelse på hvordan lovforberedelser kan skje effektivt gjennom prosjekt da det først var klart at det var almen tilslutning til å organisere domstoladministrasjonen etter en ny modell. Man "hoppet over eller slo sammen" den tradisjonelle stortingsmeldingen med odelstingproposisjonen. Dette kan føre til en forkortelse av behandlingsmåten frem til iverksettelsen med ett til to år. Opprettelsen av en administrasjon med et selvstendig styre, innstillingsråd for dommerutnevnelser og en klageog disiplinærordning (tilsynsutvalg for dommere), er alle gode virkemidler for å kunne opprettholde og styrke tilliten til domstolene og deres uavhengige stilling. Utflytting fra Justisdepartementet er overmodent for å sikre politisk uavhengighet i en tid hvor stadig flere saker for domstolene har med interessekonflikter mellom privatpersoner og det stadig økende offentlige regelverk som vårt samfunn styres etter. I et demokratisk samfunn er det viktig å markere uavhengigheten mellom den lovgivende, utøvende og dømmende myndighet. Justisminister Harlem har brukt utflytting fra Oslo som et ytterligere argument for å styrke domstoladministrasjonens uavhengighet. Dette argumentet er jeg uenig i. Uavhengighet fra den Domstolenes uavhengighet og administrasjonens geografiske plassering utøvende makt er tilstrekkelig ivaretatt med den nye modellen. Utflytting fra Oslo vil derimot kunne vanskeliggjøre kommunikasjonen med de bevilgende myndigheter og føre til vanskeligere økonomi for domstolene. Bevisst eller ubevisst gir dette også et signal om at den tredje statsmakt ikke er like viktig som de to andre. I mediasamfunnet vil satsingen på informasjon fra domstoladministrasjonen med markedsføring av de nye rettsikkerhetsinstrumentene med innstillingsråd og tilsynsutvalg være et vesentlig bidrag til å styrke tilliten til domstolene sammen med almen informasjon om hvordan domstolene fungerer generelt og i forhold til enkeltsaker med stor mediainteresse. Dette arbeidet vil også vanskeliggjøres med å plassere den tredje statsmakts administrasjon utenfor mediametropolen Oslo. Justisministeren bruker også rene distriktspolitiske argumenter for en utflytting. De andre argumentene burde her allikevel veie tyngre slik at effektiviteten og grundigheten i frembringelsen av Ot. prp. nr. 44 ikke skal bli forringet av en geografisk utflytting som vil føre til kostnads- og effektivitetsulemper for den tredje statsmakt i forhold til de to andre. Jeg håper Justiskomiteens innstilling 22. mai og odelstingsbehandlingen 29. mai bruker mulighetene til å gjøre noe med dette. Norges Juristforbund vil bli en mer fremtidsrettet organisasjon 6 Begrepet "Kan nyttast til landbruksdrift" 8 Med krim som hobby 16 Kanskje kan vi svare 18 Intervju med Knut Kaasen 22 På tide å lære merverdiavgift. Del II 26 Høyesterettsdom om selgerens ansvar for takstmannens forsømmelse 40 Sivilombudsmannen 42 Personalia 48 Stillingsmarkedet 52 m.m Norges Juristforbund Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo Internettadresse: e-post: Telefon Telefaks Bankgiro Postgiro NJ-akutten Telefon e-post: Juristforsikringen Telefon Leder: Lagdommer Brit Seim Jahre Nestleder: Advokat Haakon I. Haraldsen Styremedlemmer: Rådmann Leif Lie Prosjektdirektør Dag Westby Politimester Bjørn Valvik Advokat Torill Løebekken Komitèsekretær Kari Kiil Ass. avdelingssjef Jofrid Trandem Myhre Stud jur Morten Andreassen Generalsekretær/redaktør: Knut D. Flottorp Informasjonssjef: Trine Radmann Jur. rådgiver: Gunhild Grünfeld Informasjonssekretær: Nina Quille Annonseakkvisitør: Dagfrid Hammersvik Telefon , Telefaks Redaksjonen avsluttet 17. april Signerte artikler står for forfatterens egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere eller forkorte innlegg. Juristkontakt 4/2001 3

4 Nyhets stoff Nyhetsstoff til redaksjonen. Saker kan sendes over i skriftlig form, enten på FORBUNDSNYTT Privatlunsj og generalforsamling i Privatgruppen Privatgruppen vil med dette invitere sine medlemmer til privatlunsj og generalforsamling torsdag 14. juni kl i Rococco-salen på Grand Hotel, Karl Johans g. 31, Oslo Temaet for privatlunsjen: Salg og tilbakeleie av fast eiendom Foredragsholder: Advokat Stede G. Nilsen, Advokatfirmaet Thommessen Krefting Greve Lund AS Som tidligere etterfølges foredraget av en lunsjtallerken, mineralvann og kaffe/te. Det er god anledning til spørsmål og diskusjon. Påmelding til Solveig Dahl Kongsvik på telefon eller telefaks , senest 11. juni. Deltakeravgiften er satt til kr 200,- som inkluderer en lunsjtallerken, mineralvann, kaffe/te og garderobeavgift. Kr 200,- betales ved fremmøte. Vær vennlig å gi beskjed senest 11. juni dersom du har meldt deg på lunsjen, men likevel ikke har anledning til å delta. Umiddelbart etter privatlunsjen vil Privatgruppens generalforsamling bli avholdt også på Grand Hotel i Kongesalongen. Dagsorden blir som følger: 1. Valg av ordstyrer 2. Styrets toårsberetning. Toårsberetningen er inntatt i dette nummeret av Juristkontakt 3. Eventuelt Nåværende styre aksepterer å sitte som et interimstyre ut året med bakgrunn i Organisasjonsutvalgets sluttrapport og behandlingen av denne på representantskapsmøtet juni Valgkomiteen vil bli bedt om å bli sittende ut året. Tillitsvalgtkurs sommer/høst 2001 ledige plasser Grunnkurs for tillitsvalgte i Statsansatte Juristers Ervervsgruppe august 2001 på Åsgårdstrand Hotell. Se annonse i Juristkontakt nr. 9/ side 37. Påmeldingsfrist: 10. juni Kurs i lokale lønnsforhandlinger august 2001 for statsansatte på Sanner Hotell, Gran på Hadeland 21 plasser ledig, se annonse i Juristkontakt nr. 1/2001 side 46. Påmeldingsfrist: 15. juni Kurs i forhandlingsteknikk for tillitsvalgte i stat og kommune september 2001 på Klækken Hotell v/hønefoss. Reprisekurs september på Åsgårdstrand hotell. Kurset er et videregående tilbud. Det forutsettes at deltakerne har gjennomgått kurset i lokale lønnsforhandlinger. Se annonse i Juristkontakt nr. 2/2001 side 37. Påmeldingsfrist: 15. juni for begge kurs Send inn påmeldingsslippen eller ta kontakt med Solveig Dahl Kongsvik telefon: , faks , e-post: Dersom du sender e-post, husk å oppgi om du kommer med bussen fra Oslo Bussterminal og ditt telefonnummer. Nyheter Nytt frå Skattevesenets Juristforening (SJ) Endeleg har SJ fått engasjert ein person som skal jobbe for oss som delvis frikjøpt tillitsvalgt. Han heiter Frode Aarum og arbeider som seniorrådgjevar på Sentralskattekontoret for storbedrifter i Moss. Frode har brei erfaring frå skatteetaten og har tidlegare arbeidd ved Østfold fylkesskattekontor. Frode skal i hovudsak arbeide med å få informert deg som medlem og tillitsvalgt på ein rask og effektiv måte. Han skal møte fast på dei sentrale fellesmøtene mellom organisasjonane og leiinga i Skattedirektoratet. Vi ser fram til samarbeidet og vonar du som medlem vil oppleve at vi får informert deg på ein betre måte framover. Frode skal også møte på styremøtene i SJ og elles arbeide med aktuelle saker. Vi arbeider for tida med bruken av skattejuristkoden, betring av informasjonsflyten ut til medlemmer og tillitsvalgte, vår representasjon i den vidare OAL-prossessen både lokalt og sentralt, organisering 4 Juristkontakt 4/2001

5 faks: eller som e-post: Merk saken "Juristkontakt nyhetsstoff" og oppfølging av tillitsvalgte i dei ulike fylker og ny organisering av Norges Juristforbund. Arbeidet med bruken av skattejuristkoden er ei viktig oppgåve framover. Vi er no nett ferdig med dei sentrale justeringstingingane. Diverre nådde vi ikkje fram med vårt krav om lønnstillegg for tilsette med denne koden. Men vi arbeider vidare med bruken av koden og avlønninga av skattejuristar. Marta Johanne Gjengedal styreleiar Advokatfullmektiggruppen avholder årsmøte 2001 og temakveld Mandag 28. mai 2001 kl i Tostrupkjelleren Høyesterettsdommer Steinar Tjomsland skal forelese rundt temaet: "Noen betraktninger om saksforberedelse og prosedyre" Det vil bli avholdt valg av nytt styre. Har du lyst til å sitte i styret, kan du kontakte styresekretær Marianne Kringlebotn på e-post adresse: Forslag til vedtektsendring fra det sittende styret i Advokatfullmektiggruppen: Gammel 3: Gruppen ledes av et styre som består av leder, fire styremedlemmer samt to varamedlemmer. Styrevedtak krever minst tre stemmer. Over styremøtene føres protokoll. Ny 3: Styret skal bestå av leder, fire styremedlemmer og inntil fem varamedlemmer. Styrevedtak krever minst tre stemmer. Over styremøtene føres protokoll. Etter årsmøtet blir det servert dagens middag og en øl/mineralvann. Representantskapsmøte 7. og 8. juni 2001 Forbundsstyret i Norges Juristforbund ønsker velkommen til representantskapsmøte på Klækken hotell ved Hønefoss 7. og 8. juni Organisasjonsreformen vil bli den viktigste saken på dette møtet. Resultat av justeringsoppgjøret i staten Forhandlingene ble avsluttet torsdag 5. april, og de som har fått opprykk, får dette med virkning fra 1. september Akademikerne gjorde et bra oppgjør, men det var spesielt ansatte innenfor forskning og høyere utdanning som fikk uttelling denne gangen. Mer informasjon finner du på: eller Privatgruppens fagseminar oktober 2001 på Åsgårdstrand Hotell Et av Privatgruppens sentrale mål er å arrangere faglige samlinger spesielt rettet mot jurister og advokater som er ansatt i privat sektor. Dette skjer gjennom de såkalte privatlunsjene som holdes på Bristol Hotel i Oslo. Privatgruppen avholdt i fjor sitt andre fagseminar. Stedsvalget har også i år falt på Åsgårdstrand. Målgruppen for seminaret er medlemmer i Privatgruppen og Advokatfullmektiggruppen i Norges Juristforbund. Vi har også i år gleden av å gå ut med et seminartilbud over to dager som vi håper skal få et stort geografisk nedslagsfelt. Stikkordene for årets seminar er: Mellommannsavtaler. Agent-, kommisjon-, franchise- eller hva skal man velge? Foredragsholdere er advokat Endre Storløkken, Oslo. Daglig leder i almenaksjeselskap ulike spørsmål knyttet til kompetanse- og ansvarsforhold, og stipendiat Terese Smith,. Faste poster som ajourføring i nytt regelverk og rettspraksis innen det forretningsjuridiske området og det kulturelle aspektet ved vin er med. I tillegg til de profesjonsfaglige bidragene vil betydningen av sosial kompetanse i arbeidsmarkedet stå på agendaen. Kursannonsen kunngjøres i JUS kurskatalog som blir sendt ut 10. juni, Juristkontakt og det sendes ut direkte invitasjon per brev til medlemmene. Vår anbefaling: Reserver dagene! Nyheter Juristkontakt 4/2001 5

6 Organisasjonsutvalget: Norges Juristforbund vil bli en mer fremtidsrettet organisasjon Norges Juristforbund vil bli en mer fremtidsrettet organisasjon hvis Organisasjonsutvalgets innstilling blir vedtatt. Det mener Ottar Nilsen, leder av Organisasjonsutvalget. Han tror på tilslutning for strukturen i innstillingen. Tekst og foto: Geir Jarle Voldmo Intervju Hvordan var det å arbeide med Organisasjonsutvalget? - Det var en prosess som varte fra det første møtet i desember 1999, og vi gjorde oss ferdig med innstillingen i august i fjor. Vi gjorde oss ferdig så tidlig som mulig for at det skulle bli tid til en organisatorisk behandling. Vi startet bokstavelig talt med blanke ark. Utvalget brukte det første møtet til å kaste ut ideer mer enn det å forsøke å strukturere dem. Vi spilte ball og forsøkte å få fram gode ideer. Det ble utarbeidet problemnotat til de ulike delene fra sekretariatet ved Erik Graff. Et av spørsmålene som var helt grunnleggende var: Hva skal Norges Juristforbund drive med framover? Dette kapittelet lagde vi et utkast på veldig tidlig i prosessen. Det ble sendt ut på høring for å være sikker på at vi hadde et fundament som var felles for alle medlemsforeningene. Ellers vil jeg si at det var uhyre spennende å jobbe med utvalget, og det var et veldig givende arbeid tiltross for veldig tøffe diskusjoner og uenigheter. Under arbeidet var det ikke gitt at vi skulle komme fram til et felles forslag uten dissenser. Etter hvert falt imidlertid brikkene på plass og gjorde at vi kom fram til et enstemmig forslag, sier leder av Organisasjonsutvalget Ottar Nilsen. Har du sett på noen av høringsuttalelsene som har kommet? - Ja, jeg tror det er ni av høringsuttalelsene som jeg har sett og lest gjennom. Jeg opplever i det alt vesentligste at det gis tilslutning til hovedpunktene i vårt forslag ved at det åpnes opp for en ny struktur med et hovedstyre på toppen og de tre nivåene med inndeling på de ulike nivåene. Det er riktig nok noen som gir denne strukturen et litt annet innhold enn det vi gjorde, men det synes jeg er positivt, og det reiser jo også spørsmål og debatter som er viktige. Jeg tror også at der man er negativ og går imot forslagene så er det dels basert på misforståelser og andre tolkninger av sentrale begreper enn det Organisasjonsutvalget har ment å legge i det. Derfor tror jeg at i den prosessen som nå står foran oss, bør det være mulig å komme fram til et forslag det er mulig å være enig om og som blir vedtatt, uten at noen føler at de har tapt noe, - snarere at de har vunnet noe som er til det beste for juristene, fortsetter Nilsen. Noen har kommet med ganske sterke synspunkter. Hva synes du om dette? - Ja, det har de. Det dette går på, er dels brytningen mellom det å beholde selvstendighet og samtidig være med i en større 6 Juristkontakt 4/2001

7 gruppering, og her ligger det utfordringer. Slik utvalget så det, er endringene for dommerne og advokatene i det forslaget som ligger på bordet, helt marginale i forhold til i dag. I den utstrekning det er endringer, innebærer dette at foreningene i større grad skal trekkes med i avgjørelsene i hovedstyret. Jeg er optimist og tror at det skal være mulig å finne ut av disse tingene, sier Nilsen. - Det som bekymrer meg mest med Organisasjonsutvalgets innstilling, er tidsaspektet. Nå har det siden vi la fram innstillingen, gått halve tiden fram til representantskapsmøtet, og ennå har ikke forbundsstyret behandlet innstillingen. Hvilken betydning vil de foreslåtte endringene få for Norges Juristforbund? - Det er jo å håpe at det blir en mer fremtidsrettet organisasjon som kan fylle den rollen som den er tiltenkt og som er mer tilpasset den virkeligheten som vi ser framover. Dette betyr blant annet å sette juristene på dagsorden og sørge for at samfunnet oppfatter juristene som noe positivt. Det tror jeg vil ha betydning enten man er advokat eller saksbehandler i det offentlige. Som jurister tenker vi rettssikkerhet og ivaretar en del funksjoner som er viktig for samfunnet, avslutter Ottar Nilsen. Intervju Juristkontakt 4/2001 7

8 Begrepet "Kan nyttast til landbruksdrift" i lys av Høyesteretts dom av Av advokat Claus Frimann-Dahl Fagartikkel I INNLEDNING I min artikkel "Begrepet "kan nyttast til landbruksdrift" i odelslovens 1" 1, tok jeg for meg rettspraksis (særlig HRD Rt 98/450) og andre rettskilder og uttalte bl.a.: "Etter min mening var hovedformålet med å innføre rettsteknisk enkle arealgrenser som et minimumsvilkår, ikke å blinke ut hvilke eiendommer det skulle hvile odel på. Poenget var å finne et enkelt og håndterbart kriterium på hvilke eiendommer det ikke (under noen omstendighet) skulle være odel på. Men når det gjaldt de eiendommer som oppfyller minimumsvilkårene m.h.t. areal, var det lovgivers mening at det skulle foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering av om eiendommen allikevel "kan nyttast til landbruksdrift". De viktigste vurderingsmomenter ved begrepet "kan nyttast til landbruksdrift" er altså etter departementets forslag om eiendommen klart har karakter av et jordbruk. Ved denne vurdering skal det legges vekt på jordvidde, bonitet, beliggenhet, om det er hus på eiendommen og hva slag, tidligere og nåværende bruk, vilkårene for landbruksdrift i fremtiden, og særlig på om eiendommen gjennom det grunnen kaster av seg kan gi et tilskudd: "...å rekne med til levemåten for ein huslyd". Nettopp disse momenter skal tas i betraktning de lege lata jf. Rt. 98/450 flg., særlig s. 454 og 456." I mellomtiden (frem til februar 2001) er det avsagt flere interessante dommer i lagmannsrettene 2 om O 1, og Høyesterett avsa en viktig dom. I det følgende skal jeg ta for meg Tysværdommen Rt 98/450 (II), høyesterettsdom av (III), Agder lagmannsretts dom av "Rugla" (IV) og oppsummere (V). II TYSVÆRDOMMEN RT 98/450 Den delen av Tysværdommens (Rt. 98/450) premisser som var nødvendige for å begrunne resultatet dommens ratio descidendi fastslo at eiendommen ikke kunne overtas i kraft av odelsrett jf. O 1 jf. 23 fordi eiendommens: "...naturgitte forhold og de økonomiske muligheter det her er for landbruksdrift " gjorde at det ikke var realistisk å regne med at en fornuftig kjøper ville erverve eiendommen med sikte på landbruksdrift. (s. 456). På side 454 ble det presisert at spørsmålet i den aktuelle sak i motsetning til i Hjelmelanddommen (Rt. 87/1231) var om det var påregnelig at det "på ny" 3 kunne bli startet opp landbruksdrift. Resultatet i Tysværdommen er på ingen måte oppsiktsvekkende, hensett til at det dreiet 8 Juristkontakt 4/2001

9 seg om en fraflyttet eiendom på en veiløs øy, med forfalne bygninger, ikke strøm, avløp eller innlagt vann, og hvor bosetting ikke var påregnelig og driften nedlagt for mange år siden. Eiendommen svarte nøyaktig til Falkangers beskrivelse av den "marginale" eiendom jf. note 4. Det oppsiktsvekkende er de generelle uttalelser om rettsspørsmålene hvorfra bl.a. hitsettes: "Problemstillingen er om det ut fra de rådende forhold eller sett i et lengre tidsperspektiv kan fremstå som realistisk å regne med at en fornuftig kjøper 4 vil erverve eiendommen til landbruksdrift. Av sentral betydning er de naturgitte og økonomiske muligheter for landbruksdrift på eiendommen. Andre momenter er ifølge lovforarbeider og rettspraksis den aktuelle bruk av eiendommen, om den tidligere har vært benyttet til landbruksdrift 5 og karakteren av det område der eiendommen ligger." Det oppsiktsvekkende er for det første at problemstillingen "fornuftig kjøper", tilsynelatende skal gjelde generelt motsatt Falkanger jf. note 4 nedenfor og note16 i min artikkel i Juristkontakt 99/8 som reserverer den for marginale tilfelle. Dernest synes det som om Høyesterett med dette åpner mulighetene for at selv om de naturgitte og økonomiske forhold for landbruksdrift på eiendommen er slik at kriteriet "et bidrag av betydning" er oppfylt, så kan en konkret vurdering av andre momenter (bl.a. av aktuell bruk av eiendommen på løsningstidspunktet, om den tidligere har vært benyttet til landbruksdrift og karakteren til det område der eiendommen ligger) allikevel føre til at kriteriet "kan nyttast til landbruksdrift" ikke er oppfylt, med den rettsvirkning at eiendommen ikke kan løses på odel jf. O 1 jf III HØYESTERETTSDOM AV BEGREPET "SÆRLIGE GRUNNER" Høyesterett avsa dom i sak 2000/00042A som gjaldt krav på odelsløsning av eiendommen Store Døvik i Strand kommune i Ryfylke, Rogaland (nabokommunen til Hjelmeland kommune hvor eiendommen omhandlet i HRD Rt. 87/1231 ligger). Store Døvik er på i alt 239 dekar hvorav 14 dekar dyrket mark, 9 dekar gjødslet innmarksbeite og 216 dekar utmark. Gammel driftsbygning og verneverdig våningshus fra ca og med beliggenhet i et jordbruksområde med spredt boligbebyggelse. Kristian Døvik som gikk bort i 1997, overtok eiendommen fra sin far i Han hadde bodd på gården hele sitt liv og levet av sauehold helt til han i 1993 overdro eiendommen til en søstersønn, Knut Sørskår, som imidlertid hadde dårligere odelsrett enn fetteren, Sverre Sørskår. Sistnevnte var sønn av Kristian Døviks eldste søster. I 1993 krevet Sverre Sørskår overtagelse av eiendommen og bebudet odelsløsningssak, hvoretter Knut Sørskår skjøtte eiendommen tilbake til Kristian Døvik og inngikk forpaktingsavtale. Kristian Døvik døde i 1997, og Knut Sørskår arvet da Store Døvik i henhold til onkelens testament. Da reiste Sverre Sørskår odelsløsningssak. Kristian Sørskår anførte for Høyesterett at eiendommen ikke oppfylte kriteriet "kan nyttast til landbruksdrift" fordi eiendommen ikke kunne gi "et bidrag av betydning". Særlig fordi den sakkyndige lønnsomhetsvurderingen ikke hadde hensyntatt utgifter til restaurering av bolighuset eventuelt til å bygge ny bolig. Høyesterett fant det ikke naturlig å hensynta utgifter til bolig 7 på et støttebruk, fordi eieren uansett måtte ha bolig. Og konkluderte deretter med at drift av eiendommen (sauehold eller fruktdyrking) ville gi: "...et positivt bidrag til annen inntekt eieren har." Dermed var det fastslått at kriteriet "bidrag av betydning" var oppfylt, og dersom kriteriene for å anse en eiendom for å være odlingsjord jf. O 1 bare hadde vært tilstrekkelig stort areal og "bidrag av betydning", kunne saken ha vært avgjort uten ytterligere drøftelse. Høyesterett gikk imidlertid videre: "Utviklingen for denne eiendommen ligner den situasjonen som er beskrevet i NOU 1972:22 Om odelsretten og åsetesretten merknader til 1 og 2 på side 43-44: " Synet bør vere at berre eigedomar som verkeleg har noko å seie for bondenæringa, bør gå inn under odelsretten. Men ein bør på den andre sida ikkje krevje at ein huslyd skal kunne livnære seg på eigedomen. Det har alltid vore slik at ein bonde ofte har teke den attåtforte- Juristkontakt 4/2001 9

10 Begrepet "Kan nyttast til landbruksdrift" i lys av Høyesteretts dom av Fagartikkel nesta han kunne få, i kyststroka med fiske, i innlandsbygdene med skogsarbeid og anna...gardsbruk som før ga fullt årsarbeid og var einaste næringsgrunlaget for ein huslyd, er difor i nåtida ikkje sjeldan vorte "støttebruk". 8 Men det kan ikkje av den grunn vere tale om at dei skal tape sin karakter av odelsgardar (odlingsjord)." 9 Etter dette fortsatte Høyesterett: "Lovgiver har i odelslovens 2 satt en nedre arealgrense for odllingsjord til 10 dekar jordbruksareal. I dette ligger etter min mening en forutsetning om at en eiendom som Store Døvik med et alminnelig godt jordbruksland som klart overstiger dette minsteareal, i utgangspunktet vil tilfredsstille kravene til odlingsjord med mindre det foreligger spesielle grunner som gjør at eiendommen allikevel ikke kan påregnes nyttet til landbruksdrift jf. odelslovens 1." 10 Deretter sammenliknet Høyesterett Store Døvik med saksforholdet i Tysværdommen (Rt. 98/450) og pekte på at Store Døvik atskilte seg fordi eiendommen i Tysværdommen ikke hadde vært brukt til landbruksdrift på 15 år og fast bosetting ikke var aktuelt. Dernest ble det slått fast at driftsgrunnlaget på Store Døvik, var bedre enn på eiendommen omhandlet i Hjelmelanddommen (Rt. 87/ 1231). Det ble så nevnt at Hjelmeland er nabokommune til Strand kommune (Store Døvik ligger i sistnevnte). Området ble karakterisert som "tradisjonelt jordbruksområde", og det ble fremhevet at Store Døvik hele tiden hadde vært benyttet til landbruksdrift. Endelig ble det uttalt: "Eiendommen må sies å være typisk for mindre bruk i denne delen av landet." Etter gjennomgåelse av de momentene som er nevnt i foregående avsnitt, og som utgjorde skjønnstemaet "spesielle grunner" i saken, konkluderte Høyesterett med at: "...det fremstår som realistisk at en fornuftig kjøper vil erverve eiendommen til landbruksdrift, og at eiendommen vil gi et tilskudd av betydning. Vilkårene i odelslovens 1 og 2 er oppfylt, og løsning kan ikke nektes med hjemmel i odelslovens 23. Det er ikke vanskelig å forestille seg at saken kunne ha fått et annet utfall dersom eiendommen ikke hadde vært benyttet til landbruksdrift (på mange år, f. eks. i 15 år som i Tysværdommen) da løsningsadgang oppstod, den ikke tidligere hadde tjent eierens næringsgrunnlag, området ikke hadde berettiget til karakteristikken "tradisjonelt jordbruksområde" og eiendommen ikke hadde vært "typisk" for bruk av tilsvarende størrelse i denne delen av landet. IV AGDER LAGMANNS- RETTS DOM AV 2. JANUAR Agder lagmannsrett 12 avsa ap ro pos [translatørbyrå] Et av Norges største og ledende translatørbyråer Bred juridisk kompetanse - 2 fast ansatte jurister 17 ansatte medarbeidere, hvorav 6 statsautoriserte translatører Rask levering Rutiner for kvalitetssikring Rammeavtaler med flere store bedrifter Apropos Translatørbyrå AS Karl Johans gate 16 B Postboks 266 Sentrum 0103 Oslo Telefon (+47) Telefaks (+47) E-post: Internett: dom i ankesak A som gjaldt eiendommen Rugla beliggende ved Norsjø i Skien kommune. Skien og Porsgrunn byrett avgjorde ved dom av (se note 40 i min artikkel i Juristkontakt 99/8) at Rugla, som er på 502 dekar, herav ca. 275 dekar produktiv skogsmark, ikke oppfylte vilkåret "kan nyttast til landbruksdrift". Lagmannsretten la, i likhet med byretten, til grunn at eiendommen ikke hadde vært bebodd eller drevet landbruksmessig siden tidlig på 1960 tallet, ut over hobbyvirksomhet. Eiendommens eneste bygning var det gjenstående våningshus, som var nokså medtatt og som manglet innlagt vann og avløp. Lagmannsretten uttalte: "Det står imidlertid fast for lagmannsretten at driftsresultatet knapt kan bli positivt." Og fortsatte: "Det er et vilkår at driften må gi "et tilskudd av betydning til familiens underhold" slik at det kan fremstå som realistisk at en fornuftig kjøper vil erverve eiendommen til landbruksdrift", jf. Rt på s. 454." Deretter skriver lagmannsretten: "I en nylig avsagt Høyesterettsdom av 27. oktober 2000 er det dessuten lagt til grunn at en eiendom med et alminnelig godt jordbruksland som klart overstiger arealgrensen i 2, i utgangspunktet tilfredsstiller kravene til odlingsjord. Det er imidlertid tatt reservasjon for tilfeller hvor eiendommen "allikevel ikke kan påregnes nyttet til landbruksdrift jf. odelslovens 1. Lagmannsretten er under atskillig tvil blitt stående ved at nevnte reservasjon må komme inn her, idet den landbruksdrift som anses aktuell, begrenser seg til en skogsdrift som etter rettens mening antakelig ikke oppfyller de kriterier som oppstilles i "Vesterøya-dommen" i Rt s Eiendommen fremstår i dag som en typisk fritidseiendom 13 belig- 10 Juristkontakt 4/2001

11 gende i et fint naturområde. Det er neppe realistisk å regne med at noen ville erverve eiendommen til landbruksdrift, og et forsøkt på å utnytte eiendommens landbruksressurser vil ikke kunne gi det nødvendige økonomiske bidrag til en families underhold." Byrettens dom som forkastet kravet om å overta eiendommen i kraft av odelsrett, ble deretter stadfestet av lagmannsretten. Lagmannsretten avgjorde etter min mening saken på to grunnlag: Vilkåret "kan nyttast til landbruksdrift" i O 1 ble ikke ansett for å være oppfylt fordi: som ikke alltid lar seg definere eksakt, jf. drøftelsen ovenfor av begrepet "jordbruksareal". Denne omstendighet og at målene er lagt på et så vidt lavt nivå, innebærer at en del uttalelser i forarbeidene om odelsrettens formål m.v. ikke uten videre kan anvendes." Høyesterett har i Rt. 87/1024, 87/1231, 98/450 og senest i dom slått fast at det er et vilkår at eiendommen må kunne gi et bidrag av betydning. Det virker dessuten som om uttalelser i forarbeidene inngår i Høyesteretts argumentasjon på en slik måte at Falkangers uttalelse "...ikke uten videre kan anvendes" må tillegges sparsom vekt. Det synes etter dette som at det fremover vil bli vanskeligere, i kraft av odelsrett, å bli eier av det Falkanger betegner som "en boligeiendom eller helst et feriested", og det vil ventelig bli færre av den type saker sorenskriver Bjørn Unneberg anser som "...saker som så sterkt nærmer seg parodien". PS! SE FOTNOTER SIDE ) eiendommen ikke hadde vært bebodd eller drevet landbruksmessig på 40 år, lå i et "fint naturområde" og fremstod som en "typisk fritidseiendom". Dermed var begrepet "spesielle grunner" jf. HRD oppfylt 2) drift av eiendommen uansett ikke kunne gi et tilskudd av betydning til en families underhold. V OPPSUMMERING Falkanger uttaler i fremstillingen Odelsrett og åsetesrett, 1980, på side 38: "Istedenfor prinsippet om "at eigedom som det skal kunne vinnast odelsrett til, må gje "et betydelig tilskudd til en families underhold" (Rådsegn 10 s. 44), har vi fått regler som lar rettstekniske hensyn være avgjørende. Loven opererer med eksakte mål, så og så mange da. riktignok på noe Mitt inntrykk av Høyesteretts praksis og rettspraksis i det hele, er at det skjønnstema som det gis anvisning på i NOU 72:22, merknader til 1 og 2 s , 14 er på linje med gjeldende rett. På side 38 uttaler Sivillovbokutvalget: "Gjeld det eit mindre bruk, kan det vere at ein bymann med odelsrett ser seg tent med å løyse eigedomen for å kunne bruke den til feriestad. På slike høve kan odelsretten lett kome til å verke i strid med sitt eigentlige føremål: å vere til vern for dei som er yrkesmessig knytte til jordbruksnæringa." BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk informasjonshåndtering for det moderne EDB-baserte juridiske kontor. Informasjon katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. Databaser som leveres med BIBJURE 3: Nyere norsk juridisk litteratur. Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). Nordiske festskriftsartikler. Arkiv som etableres av bruker: Kartotek over eget bibliotek. Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. BIBJURE-INDEXEN benyttes i det systematiske registeret i Norges Lover og i Advokatforeningens domsregistre. Tilleggsmodul for utlånsregistrering med strekkoder er tilgjengelig. BIBJURE 3 HAR DU BYTTET JOBB? Det er viktig at Norges Juristforbund får beskjed om dette. Kontakt oss på telefon , eller e-post: NY VERSJON! Utvalgte bøker og tidsskrifter i fulltekst (elektronisk publisering) kan tilbys som tillegg til elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv. Pris: kr. 3750,- eks. mva. per lisens Antallet lisenser tilsvarer det antall PCer BIBJURE skal benyttes fra. Minimum to lisenser. Oppdatering : ta kontakt DIAGNOSTICA Tel: Sondreveien 1 Fax: Oslo Fagartikkel Juristkontakt 4/

12 Begrepet "Kan nyttast til landbruksdrift" i lys av Høyesteretts dom av Fagartikkel 1) Trykket i Juristkontakt 99/8 (ved en feil ble artikkelen trykket uten fotnoter i Juristkontakt 99/7) 2) Agder lagmannsrett ankesak A rettskraftig. Småbruk i nærheten av Skien bedømt som odlingsjord. Agder lagmannsrett august 2000 ankesak A, påanket, "Bykledommen", stor fjelleiendom i Bykle som var fraflyttet og hvor landbruksdriften var avviklet under tvil ikke bedømt som odlingsjord, motsatt Kristiansand herredsrett, påanket, ankeforhandling i Høyesterett berammet Agder lagmannsrett ankesak A "Gisløys" (naboeiendommen til Havradalen jf Rt 87/1052), Gisløya under tvil bedømt som odlingsjord, stadfestelse av herredsrettens dom, påanket Agder lagmannsrett ankesak A, "Rugla" ved Norsjø, Skottfoss, i Skien kommune under betydelig tvil ikke bedømt som odlingsjord, stadfestelse av Skien og Porsgrunn byretts dom, påanket Gulating lagmannsrett ankesak A, småbruk i Tysvær ikke bedømt som odlingsjord, stadfestelse av herredsrettens dom, påanket Borgarting lagmannsrett ankesaker A og A, mindre eiendom på Stabekk i Bærum ikke ansett som odlingsjord motsatt Asker og Bærum herredsrett, påanket 3) Om momentet "på ny" se note 10, 8. selvst. avsnitt om at spørsmålet om en eiendom er odlingsjord:"...bør med visse atterhald løysast på same måten uten omsyn til når det kjem opp." Denne problemstillingen er utførlig behandlet av Agder lagmannsrett i dom av august 2000 i ankesak om eiendommen gnr. 11 bnr. 2 i Bykle. Saken er påanket og skal behandles i Høyesterett i mars Det dreiet seg om en fjellgård med bebyggelse ca. 575 m.o.h. og som var blitt fraflyttet i 1969 og som hadde totalreal 3478 dekar og andel i et sameie i en større fjellstrekning på 9272 dekar. Til gården hørte to gamle setre som var i god stand og med kjørevei til den ene. På gården var det bolighus og driftsbygning i rimelig bra stand, men det var ikke innlagt vann i bolighuset. Eiendommen var blitt benyttet som feriested siden 1969 av odelspretendentens foreldre, som ønsket å overføre den til sine 5 barn for at de skulle fortsette å benytte den som feriested. Fra dommen hitsettes: "I en høyesterettsdom i Rt s. 585 (Todnem) sies det midt på s. 590 at "når en eiendom eller et jordstykke har vært brukt slik at det var odlingsjord, og de naturlige forutsetninger for jordbruk fremdeles er til stede, skal det nokså meget til for at det på grunn av ikke-bruk eller vanhevd ikke lenger skal anses som jordbruksareal." Uttalelsen er generell, og går på en problemstilling som er aktuell i den sak som behandles her. Gnr. 11 bnr. 2 har vært et gårdsbruk, og de naturgitte forutsetningene for en viss drift av skogen er ikke dårligere nå enn før Det er de økonomiske forutsetninger som er endret. Lagmannsretten bemerker at den siterte uttalelse knytter seg til begrepet "jordbruksareal" i odelslovens 2, og en uttalelse i Ot. prp. nr. 59 ( ) om at spørsmålet om en eiendom er odelseller odlingsjord helst bør løses på samme måte enten det kommer opp på det ene eller det annet tidspunkt. Det var med denne begrunnelsen Justisdepartementet foretrakk å knytte arealgrensen i 2 til begrepet "jordbruksareal" fremfor "dyrka jord" som var brukt i Sivillovbokutvalgets utkast. Etter lagmannsrettens mening er det til dels andre hensyn som kommer inn når spørsmålet er om "tiden har løpt fra" en eiendom med sikte på gjenopptagelse av landbruksdrift som har ligget nede i en årrekke. Det synes åpenbart at i et slikt tilfelle kan ikke spørsmålet avgjøres på samme måte uavhengig av på hvilket tidspunkt det kommer opp. Lagmannsretten tillegger derfor ikke den siterte uttalelsen avgjørende vekt i denne saken." Lagmannsrettens vurdering av eiendommen munnet ut i følgende karakteristikk: "Eiendommen gnr. 11 bnr. 2 er etter lagmannsrettens mening ikke lenger en eiendom som "verkeleg har noko å seie for bondenæringa", eller som realistisk bedømt vil kunne gi noe tilskudd av betydning til en families underhold; den må anses gått over til å bli en fritidseiendom." I samsvar med dette ble odelsløsningskravet forkastet. 4) Se Falkanger, Odelsrett 1980, s. 42/43 som for de "marginale tilfelle", f. eks. "..det fraflyttede, avsidesliggende småbruket, holmen/øya med en del skog, fjelleiendommen med litt produktiv skog i dalsøkkene..." formulerer problemstillingen slik: "Er det ut fra dagens forhold under hensyntagen til hva de nærmeste år antagelig vil bringe realistisk å regne med at eiendommen vil bli brukt for landbruksformål? Hvis eiendommen ble ledig, vil man da kunne regne med at en fornuftig person vil kunne være interessert i å overta eiendommen og drive den som landbruk? Under en slik synsvinkel kan det være naturlig å konkludere med at en eiendom av typen Hillestad ikke er odlingsjord." 5) I Hjelmelanddommen Rt 87/1231 s. 1233: "Jeg legger videre til grunn at området på løsningstiden ble brukt til jordbruksformål og viser her til de opplysninger som foreligger om Endre Nordbøs drift av eiendommen." 6) Professor Thor Falkanger skriver i artikkelen "Odelsretten et gammelt, men fortsatt levende særnorsk rettsinstitutt" TfR 1996/3 s. 249 flg. på side 291: "Med en landbruksstruktur der flere og flere blir deltidsgårdbrukere, blir odelsretten i dag ofte en kamp om en boligeiendom, undertiden helst en ferieeiendom som riktignok kan kreve hårdt arbeid av eieren i ferien. Og det er en omstendighet som fortjener en del eftertanke." Sorenskriver Bjørn Unneberg (som var stortingsmann og formann for "Den utvida justisnemnda om lov om odelsretten og åsetesretten" som utarbeidet Innst. O. nr. 60 ( ) om lov om odelsretten og åsetesretten på basis av Ot. prp. nr. 59 ( ), fornemmet nok allerede i 1993 atskillig "eftertanke" da han skrev artikkelen "Noen rettspolitiske betraktninger omkring odelsinstituttet" som ble trykket i LoR 1993/10.: "Jeg stiller meg spørsmålet: Er det levende og aktive landbruket som ennå finnes i Norge, og som jeg tror vi alle trenger, tjent med en odelslov som avføder saker som så sterkt nærmer seg parodien? Jeg tillater meg å foreslå en ny revisjon av odelsloven, en ganske 12 Juristkontakt 4/2001

13 liten en. Mitt prinsipale forslag vil være at ordet "klart" utgår i 21. Mitt subsidiære forslag vil være at Stortinget enten i en ny paragraf eller i alle fall i premissene, uttaler: Det er en forutsetning for løsningsrett at eiendommen ved vanlig drift kan gi et vesentlig bidrag til løserens økonomi og at hans øvrige næringsvirksomhet er forenelig med driftsansvaret for en landbruksenhet." 7) Spørsmålet om utgiftene til bolig skal hensyntas ved lønnsomhetsvurderingen, er vel med dette løst. I underrettspraksis finnes eksempler både på at det er tatt hensyn også til slike utgifter, og på det motsatte. 8) "Støttebruk" er ifølge Norsk Ordbok, Kunnskapsforlaget, 1998 "Gårdsbruk drevet som binæring". Iflg. Norsk Riksmålsordbok, tilleggsbind 1995: "Gårdsbruk som en driver som bi- eller attåtnæring". 9) Spørsmålet er om eiendommer som ikke har undergått en sammenliknbar utvikling fra å være et heltidsbruk til å bli støttebruk, kan bedømmes på annen måte. En tilsynelatende lite påaktet uttalelse har jeg funnet i NOU 1972:22 s. 41, 1. sp.: "Når det gjeld reglar til vern mot misbruk av odelsrett i det lovutkastet som her vert lagt fram, vil utvalet først peike på at dei avgrensingane ein gjer framlegg om m.o.t. kva for eigedomar som kan odlast og løysast på odel og likeeins avgrensinga i krinsen av odelsrettshavarar truleg i seg sjølv vil verke til å minke fåren for misbruk. Men utkastet har og reglar som meir beinveges tek sikte på å hindre eller motverke odelsmisbruk." På side 44, 2. sp. refereres det til Berglidommen Rt 1967/1009 under avsnittet "Kva som kan odlast (odlingsjord). Berglidommen gjaldt en liten eiendom i Asker. Herredsretten (daværende dommerfullmektig C.A. Fleischer) var ut fra brede samfunnsmessige betraktninger kommet til at eiendommen som var på totalt ca. 9 dekar, ikke kunne kreves utlagt på skifte i kraft av åsetesrett. For Høyesterett var spørsmålsstillingen om eiendommen var "Jord paa landet" i henhold til odelsloven av voterende, høyesterettsdommer Hiortøy fikk tilslutning til sitt votum av Heiberg, Ryssdal og justitiarius Wold, mens Gaarder dissenterte. Fra Hiortøys votum hitsettes: "Jeg skal ellers tilføye at det som for meg har stått som særlig betydningsfullt, er hensynet til samfunnsutviklingen i sin alminnelighet og de særlige forhold i et forstadsområde som det foreliggende. Disse momenter må etter min mening tillegges stor vekt, hvis ikke åsetesretten under våre dagers forhold skal gi anledning til påtakelig urimelighet og misbruk." Denne uttalelse er forenelig med Nygaard, Om misbruk av odelsrett, Jus og jord s. 139: "Den nye odelslova 23 stengjer for løysing når eigedomen"etter skifte av tilhøva ikkje lenger fyller vilkåra for odlingsjord". Tilsvarande for åseteskrav 51, 2. leden. Regelen i 23 kan skapa vanskelege tolkingsproblem. Det er naturleg at misbruksmomentet her vil kunne dragast avgjerande inn som konkret tolkingsmoment i einskildtilfellet." 10) Betegnelsen "spesielle grunner" likner på "særskilde omstende" som er benyttet i NOU 72:22 s. 44, 2. sp.: "Slik 2 er skriven, gjev den plass for avgjerd om at ein eigedom med over 15 dekar dyrka jord ikkje utan videre treng vere odlingsjord. Med det seier seg sjølv at det skal særskilde omstende til for at ein slik avgjerd kan takast. Likevel kan det nok tenkjast. Er ein gard i eit tettbygd strok utparsselera til tomter slik at det berre er att eit lite areal ved dei gamle husa og litt anna jord, kanskje delt opp stykkje som ikkje heng saman, kan det vere at eigedomen ikkje lenger har karakter av jordbruk, endå om jorda samanrekna er meir enn 15 mål." I denne sammenhengen påpeker jeg at sitatet foran refererer seg til flertallets utkast til 2 i NOU 72:22 som lød: "Ein eigedom med under 15 dekar dyrka jord er ikkje odlingsjord med mindre det høyrer til så mykje anna mark, rettar og lunnende at eigedomen klårt får karakter av eit jordbruk. I avgjerda skal det leggjast vekt på jordvidda og korleis grunnen er, på kva stad i landet og i kva strok eigedomen ligg, om det er hus på eigedomen og kva slag, tidlegare og noverande bruk og vilkåra for landbruksdrift i framtida og særleg på om eigedomen gjennom det grunnen kastar av seg kan gje eit tilskot å rekne med for levemåten til ein huslyd. Ein rein skogeigedom under 200 dekar er i regelen ikkje odlingsjord." Departementet valgte i Ot. prp. 59 imidlertid mindretallets utkast til 2 som forslag til lovtekst jf nærmere OT prp. 59 ( ) s. 59 og Innst. O nr. 60 ( ) som reduserte det foreslåtte minsteareal fra 20 til 10 dekar fordi "...arealgrensene i forslaget er noko for høge til å passe alle stader i landet." 11) Det gjøres oppmerksom på at artikkelforfatteren var/er prosessfullmektig i saken. 12) Rettens sammensetning: lagmann Ola Rygg, lagdommer Erland Henrichsen og sorenskriver Tor Gjone 13) Høyesterettsadvokat Signe Marie Stray Ryssdal som var medlem av Sivillovbokutvalget som utarbeidet NOU 1972:22, skrev i en artikkel i LoR 1963/4 "Odelsloven i søkelyset" på side 152: "Selv eiendommer som i tidligere tider har hatt en viss jordbruksmessig betydning, bør ikke kunne odelshevdes når de etter nåtidens forhold ikke lenger har noen slik betydning. Som eksempel nevner jeg at man i kystdistriktene ser at mindre sentrale deler avfolkes fordi det i vår tid ikke er lønnsomt å dyrke små jordlapper som før i tiden kunne skaffe fôr til en ku eller noen sauer. Selv om en slik eiendom for det meste består av bergrabber og de tidligere jordlappene ikke lenger holdes i hevd, kan den fortsatt ha sin verdi og endog få langt større økonomisk verdi f. eks. fordi den kan brukes som feriested. Men det kan i dag ikke være noen grunn til at slike eiendommer skal være gjenstand for odelshevd." 14) Fra NOU 72:22 s hitsettes i sin helhet: "Til 1 og 2. Den grunn som det kan vinnast odelsrett til, er i odelslova frå 1821 kalla "Jord paa landet". Som det går fram av utgreiinga framanfor, er dette uttrykket ubrukeleg etter den nye kommuneinndelinga. Det er nå fleire byar som har store jordbruksområde innanfor grensene. Utvalet har valt uttrykket "fast eigedom som kan nyttast til landbrukdsdrift" som avløysar til "Jord paa landet". Eigedom som går inn under denne karakteristikken, kan altså odlast anten den ligg i ein by- eller ein landkommune. Slik eigedom som det kan vinnast odel på, er i utkastet kalla "odlingsjord", og eigedom som det kviler odelsrett på, heiter der "odelsjord" jfr. 1. Det før- Fagartikkel Juristkontakt 4/

14 Begrepet "Kan nyttast til landbruksdrift" i lys av Høyesteretts dom av Fagartikkel ste namnet er etter det ein veit nytt i dette utkastet, medan "odelsjord" er eit gamalt velkjent omgrep, jf. t.d. odelslova 4. Det kan likevel vere praktisk å ha ein stutt definisjon i lovteksten. Ein eigedom som skal vere odlingsjord, må som sagt kunne "nyttast til landbruksdrift". Dette samsvarar i prinsippet med gjeldande rett. Domstolane har alltid kravt at det skal kunne drivast verkeleg jordbruk på ein odelseigedom, i motsetnad til "tomtebruk" ved ein villa eller eit anna bustadhus, der jord som måtte liggje til, er rein tilhøyrsle til bustadhuset. Som landbruksdrift vert etter gjeldande rett og rekna grønnsakdyrking eller gartnardrift (Rt side 1008). Det er tanken at dette også skal gjelde etter utkastet. Det går vidare fram av 2 i utkastet at skogbruk etter det fleirtalet meiner, skal gå inn under "landbruksdrift""i denne samanhengen. Ein kjem tilbake til dette lenger ute. Når det står "kan nyttast til landbruksdrift", ligg det ikkje utan videre i dette at det vert drive aktuelt jordbruk på eigedomen. Men at så vert gjort, vil sjølvsagt kunne ha mykje å seie for vurderinga i grensetilfelle. Ligg bruken nede, lyt ein sjå på årsaka til dette. Vanbruk tek ikkje bort odelsretten. Mot vanbruk kan det gripast inn etter jordlova. Men har eigedomen misst karakter av jordbruk, slik at det praktisk- økonomisk ikkje kan kome på tale å drive jordbruk der meir, kan den ikkje odlast, og for tidlegare odel kan 24 kome inn. Tilhøva kan vere slik at "landbruksdrift" ikkje knyter seg berre til den dyrka jorda, men kjem fram ved ei totalvurdering. For eit bruk som driv med husdyrhald, har såleis beiteområdet mykje å seie. Dette er det peika på i 2 fyrste stykket. Skort på dyrka jord kan i nokon mon hjelpast på ved beite og anna mark som høyrer til. Ved sida av at eigedomen skal vere tenleg til landbruksdrift, krev 1 at den skal ha ein viss minste storleik, og dette er det gjeve nærare reglar om i 2. I kravet om det skal kunne drivast verkeleg jordbruk på eigedomen, ligg det alt eit visst krav til jordvidda. Men som det går fram av dei almenne motiva, meiner utvalet at rettspraksis endå om den har halde fast på kravet til jordbruksdrift har tøygt odelsretten ut til for små eigedomar, og at ein her treng ei reform, som snevrar inn området for odelsretten. Synet bør vere at berre eigedomar som verkeleg har noko å seie for bondenæringa, bør gå inn under odelsretten. Men ein bør på den andre sida ikkje krevje at ein huslyd skal kunne livnære seg på eigedomen. Det har alltid vore slik at ein bonde ofte har teke den attåtfortenesta han kunne få, i kyststroka med fiske, i innlandsbygdene med skogsarbeid og anna. Mange bønder har drive eit handverk som attåtnæring. I nåtida driv bønder ikkje sjeldan på anlegg o.l. når dei ikkje treng vere heime for gardsbruket. Etter som kravet til levestandard stig, samstundes med at gardsarbeidet på grunn av mekanisering og nye driftsmåtar krev mindre tid, vert det meir og meir vanleg å skaffe seg innkome ved sida av gardsbruket. Gardsbruk som før ga fullt årsarbeid og var einaste næringsgrunnlaget for ein huslyd, er difor i nåtida ikkje sjeldan vorte "støttebruk". Men det kan ikkje av den grunn vere tale om at dei skal tape sin karakter av odelsgardar (odlingsjord). Ein må likevel halde fast på at eigedom som det skal kunne vinnast odelsrett til, må gje "et betydelig tilskudd til en families underhold", som det m.a. heiter i ein dom sitera av høgsterettsadvokat Hegje i TfR 1947 side 278. Når ein etter dette skal avgjere kva for eigedomar som skal vere odlingsjord, bør ein ta utgangspunkt i den dyrka jorda. Det er den som er viktigaste faktoren for spørsmålet om ein har for seg eit verkeleg jordbruk, endå om ein som det er sagt framanfor bør byggje på ei samla vurdering. Den rettsteknisk greiaste regelen ville vere å leggje til grunn at ein eigedom som skal kunne odlast, må ha eit visst absolutt minsteareal av dyrka jord. Men det er etter det fleirtalet meiner, vanskeleg å finne eit minstemål som verkar rettferdig i landsmålestokk. Det er stor skilnad på bruksstorleik, bruksmåte og avkastning pr. dekar i dei ymse landsdelane. Ei absolutt minstegrense som kunne godtakast i dei store jordbruksbygdene på Austlandet, kunne vere for høg og høve dårleg i andre landslutar, der ein frå gamalt har vore nøgd med mindre bruk. Ein må etter utvalet si mening gå varsamt fram og ikkje avskjere frå odelsinstituttet eigedomar som etter tradisjon og tenkjemåte der dei ligg, klårt er odelseigedomar. Mot å setje eit visst areal dyrka jord som eit absolutt minstekrav, talar det og at den dyrka jordvidda kan veksle. 8 mål i år kan verte utvida til 12 mål neste år. Men spørsmålet om ein eigedom er odllingsjord, bør med visse atterhald løysast på same måten utan omsyn til når det kjem opp. Når det gjeld tilskott frå det offentlige til visse føremål, som kraftfôr m.v., lyt ein av praktiske grunnar operere med eksakte tal, som knyter seg til eit visst fast tidspunkt, men dette står annleis når ein spør om ein eigedom er odlingsjord. Fleirtalet slår i 2 første stykket fast, at ein eigedom som skal kunne odlast, klårt må ha karakter av eit jordbruk. Dei andre vilkåra paragrafen set, er underordna dette omsynet, og er meint å skulle være vegleiande for spørsmålet om eigedomen er eit jordbruk. Men hovudregelen er at ein eigedom under 15 dekar dyrka jord ikkje er odlingsjord. 15 mål ligg ein god del høgare enn den storleiken rettpraksis har nøgd seg med hittil, og det kan nok vere at mange vil finne talet høgt. Men 15 mål er ikkje etter utkastet noko absolutt vilkår, endå om det skal særskilde omstende til for å fråvike det. Slike omstende er etter første stykket "anna mark, rettar og lunnende". Dette kan til dømes vere beitemark eller skog eller sameigepartar i utmark som ligg til fleire bruk. I andre stykket er ei opprekning som supplerer første stykket. Opprekninga er ikkje meint å vere uttømande. Innhaldet svarar stort sett til det som rettspraksis har lagt vekt på etter gjeldande rett. Om det er hus på eigedomen er ikkje i seg sjølv avgjerande, - eigaren kan til dømes bu på ein granneeigedom, og likevel bruke den eigedomen det gjeld som ei sjølvstendig brukseining. Men er det våningshus og uthus som vanleg på eit bondebruk, er det klårt det har vekt. Tidlegare og noverande bruk skal ein ta omsyn til, likeeins vilkåra for landbruksdrift i framtida. Ein kan i denne samanhengen vise til Berglidomen, Rt side 1009, som er omtala i avsnittet om gjeldande rett. Særleg omsyn skal takast til om eigedomen gjennom det grunnen kastar av seg, kan gje eit tilskot å rekne med for levemåten til ein huslyd. Orda "gjennom det grunnen kastar av seg" siktar til avkasting gjennom landbruksdrift,- ikkje til dømes ved utleige til "campingplass". Ein skal vidare sjå på kva stad i landet og i kva strok eigedomen ligg. Ein lyt rekne med at levevilkå- 14 Juristkontakt 4/2001

15 ra og krava til livet vekslar frå stad til stad i landet, slik ein alt har vore inne på. Slik 2 er skriven, gjev den plass for avgjerd om at ein eigedom med o v e r 15 dekar dyrka jord ikkje utan vidare treng vere odlingsjord. Men det seier seg sjølv at det skal særskilde omstende til for at ei slik avgjerd kan takast. Likevel kan det nok tenkjast. Er ein gard i eit tettbygd strok utparselera til tomter slik at det berre er att eit lite areal ved dei gamle husa med noko hage og litt anna jord, kanskje delt opp i stykkje som ikkje heng saman, kan det vere at eigedomen ikkje lenger har karakter av jordbruk, endå om jorda samanrekna nok er meir enn 15 mål." 15) Det "vern" odelsretten gir, er rettsvirkningene av at det hviler odel på eiendommen. F. eks. har såvel odleren som hans etterkommere rett til å løse eiendommen fra tvangsauksjonskjøpere. Pengeheftelser ut over takstbeløpet bortfaller ved odelsløsning. Den odelsberettigede overtaker er fritatt for konsesjonsplikt. Gjenlevende ektefelle plikter jf. O Kap. IX å "gje frå seg eigedomen" som det heter i O 36 dog med rett til "høveleg gratis husrom". Ved vurderingen av grensetilfelle, tror jeg det kan være nyttig å tenke gjennom om eiendommen representerer et så beskyttelsesverdig næringsgrunnlag og om det er i samsvar med tradisjon og tenkemåte på det stedet eiendommen ligger (jf. NOU 1972:22 s. 44, sp. 1, sitert foran under note 14) at disse rettsvirkningene skal foreligge. 16) I TfR 1947 s. 272 flg. skriver høyesterettsadvokat Hans Å. Hegje: "Spørsmålet "jord på landet" har imidlertid i en rekke saker vært behandlet i de underordnete retter i forbindelse med loven av Jeg har merket meg en dom avsagt av Nord-Gudbrandsdal herredsrett 2. juli 1941, hvor spørsmålet gjaldt avgrensing mot tomt. Rettens flertall, de tre domsmenn, uttaler her: "En må stille det krav til en eiendom som skal være gjenstand for odelsrett, at den må karakteriseres som et jordbruk, gårdsbruk eller småbruk, og at det som kan avles på bruket, må bety et betydelig tilskudd til en families underhold." Det er særlig den siste karakteristikk som bør tillegges betydning. Dommen er stadfestet av lagmannsrettens flertall... Trekkes den karakteristikk inn at eiendommen skal gi et betydelig tilskudd til en families underhold, gir det en heldigere begrensing av odelsretten. Ut over de eiendommer som positivt er unntatt, vil en da skjære vekk en rekke tilfeller hvor det ikke er noe grunn til å belemre eiendommen med odel, og en rekke tilfeller hvor odel etter instituttets formål ikke synes å være berettiget...det er ved sin drift eiendommen må kunne yte noe vesentlig til familiens underhold, ikke ved bortleie. Ved grensen overfor tomt blir da hovedspørsmålet som det stort sett er i dag, om det er boligen eller jorden som er det vesentlige..." I dagens rettspraksis synes det som om domstolene er tilbakeholdne med å karakterisere eiendommer som odlingsjord dersom driften har vært nedlagt i lang tid og det er som bolig eller feriested eiendommen har sin vesentligste verdi, i alle fall dersom eiendommen ikke ligger i et typisk landbruksområde. Juristkontakt 4/

16 Med krim som hobby Om dagen er Bjørn Erik Thon forbrukerombud. Etter jobben tar han sykkelen hjem til Grefsen hvor han maler og skriver romaner. I mai i år har Bjørn Erik Thon jobbet som forbrukerombud i ett år. Den 37 år gamle juristen har fått hovedansvaret for å holde tilsyn med det norske markedet og beskytte forbrukerne mot ulovlig reklame og markedsføring. Tekst og foto: Hanne Borgen Vassnes Intervju Dette er en veldig morsom jobb. Samtidig som den er viktig, har den også mange spennende og interessante sider. Jeg jobber mye mot det politiske miljøet og mot næringslivet. I tillegg har vi mye med media å gjøre. Denne grensen mellom juss, politikk og media er utrolig spennende. Samtidig har jeg jo et veldig stort ansvar, sier Bjørn Erik Thon. Han kom egentlig ganske tilfeldig inn i jobben som forbrukerombud. Torfinn Bjarkøy, det forrige forbrukerombudet, ble syk i mai i fjor. Bjørn Erik Thon kom fra jobben som politisk rådgiver for justisminister Odd Einar Dørum (V), og regjeringen Bondevik hadde akkurat kastet kortene. Før Bjørn Erik Thon rakk å begynne i sin tidligere jobb som fungerende avdelingsdirektør i Forbrukerrådet, ble han spurt om å gå inn i jobben som konstituert forbrukerombud. Det takket han ja til. 1. desember 2000 ble han beskikket i statsråd til jobben som forbrukerombud for en periode på 6 år. SKRIVER KRIM Bjørn Erik Thon har, tross sin unge alder, rukket å få advokatbevilling, jobbe som dommerfullmektig i namsretten i Oslo, i Forbrukerombudet og som politisk rådgiver i Justisdepartementet. I tillegg har han tidligere hatt flere verv i Venstre. Man skulle tro slike arbeidsoppgaver, i tillegg til å passe på to sønner, skulle fylle tiden ganske bra. Men Bjørn Erik Thon gav ut sin første krimroman i fjor, og den neste er allerede på vei. Samtidig kan han skryte av å ha hatt egen maleriutstilling i et lokalt galleri på Grefsen. - Ja, jeg er ikke akkurat en som pleier å sitte på rompa og se på TV. Det er ikke mye dødtid i Vil stoppe reklame mot barn Forbrukerrådet vil lage retningslinjer mot skjult reklame mot barn, spesielt på internett. I Forbrukerombudets virksomhetsplan for 2001 er tiltak for å hindre ulovlig reklame rettet mot barn og unge et hovedsatsingsområde. - Vi ser at stadig mer reklame rettes mot ungene. Bransjer og næringer forsøker å få ungene som kunder fra de er ganske små. Særlig har skjult reklame på internett blitt et problem. Her er det ofte vanskelig å skille mellom hva som er markedsføring og hva som er annet stoff. Det finnes for eksempel rene underholdningssider på internett hvor reklamen er godt blandet inn i det andre stoffet. Barn har vanskeligere for å forstå skillet mellom informasjon og underholdning, og ren reklame. Det er ofte lenket fra det ene til det andre, slik at det er vanskelig å forstå hva slags budskap du står overfor, forklarer forbrukerombud Bjørn Erik Thon. - Vi kommer til å analysere tre-fire saker for å se hva vi mener er lovlig og eventuelt ulovlig. Vi tar det opp med de næringsdrivende og forbyr eventuelt enkelte reklamer. I ettertid skal vi lage retningslinjer for hvordan reklame for barn og ungdom skal være. På den måten vil aktørene lettere vite hva de har å forholde seg til. Vi lager regler for å hjelpe de næringsdrivende litt på vei. På den måten slipper vi håpløse diskusjoner og forbud i etterkant. Vi har en generalklausul i markedsføringsloven som gjør at vi har lov til å gripe inn overfor alt som er i strid med god markedføringsskikk. Skjult reklame er et godt eksempel på noe som er i strid med god markedsføringsskikk. 16 Juristkontakt 4/2001

17 min hverdag, for å si det slik. Nå er minstemann ikke ett år engang, så det blir ikke like mye tid til alt lenger. Men det er mye man får gjort mens andre ser på TV, sier Thon. Boken som kom i fjor, heter Svart kappe og handler om advokaten Petter Balke. Han er nylig blitt kastet ut av kona og krangler om retten til samvær med datteren. Samtidig forsvarer han en ung gambisk kvinne som står i fare for å bli utvist fra Norge, og en ung gutt som har kommet på skakk kjøl. Handlingen i den neste romanen utspiller seg også i advokatmiljøet og er nesten ferdig for utgivelse. - Jeg har skrevet noen barnebøker også, men de er det foreløpig ingen som har villet gi ut, forteller han. Jeg har alltid skrevet litt innimellom. Dikt eller opplevelser jeg har hatt, og så har jeg begynt på en del bøker. Men det var ikke før jeg begynte på Svart kappe at det løsnet. Men jeg har mange ideer til andre bøker jeg vil skrive, så sant noen vil gi dem ut, da. Krimromanen du har skrevet er vel inspirert av den tiden du selv arbeidet som advokat. Tror du noen gang du vil tilbake i en jobb som advokat? - En skal aldri si aldri, men jeg tror ikke det. Dette er mye mer interessant. For det første slipper jeg å fakturere timer. Jeg kan jobbe med de sakene jeg syns er viktig uavhengig av om jeg har en klient som kan betale eller ikke. Selv om det ofte er viktige saker å jobbe med som advokat også. Det firmaet jeg jobbet i, tok på seg blant annet en del asylsaker. Å få hjelpe mennesker på flukt, er jo en veldig viktig og meningsfull jobb. Men det er langt mellom de viktige jobbene som advokat. Med mindre du jobber som forsvarsadvokat, sier han. Da han begynte å studere jus, var planen at han skulle arbeide som advokat. Siden havnet han i Forbrukerrådet, gjennom sitt politiske engasjement ble han politisk rådgiver, og så altså forbrukerombud. - Dette er rett og slett mer spennende. Kanskje er jeg for mye et sammfunnsmenneske til at jeg bare kan jobbe med enkeltsaker. Den politiske dimensjonen gjør også denne jobben spennende. Å være med på det spillet som skaper samfunnsutviklingen, har du ikke mulighet til som advokat, sier Bjørn Erik Thon. For kort tid siden flyttet hele Forbrukerombudet sammen med Forbrukerrådet inn i nye lokaler i Nydalen i Oslo. Med utsikt over hele byen har den 37 år gamle juristen Bjørn Erik Thon fått ansvaret for å holde tilsyn med det norske markedet for å beskytte forbrukerne mot ulovlig reklame og markedsføring. Ønsker strengere sanksjonsmuligheter Forbrukerombud Bjørn Erik Thon mener dagens lovverk som skal beskytte norske forbrukere, er for lite effektivt. Han ønsker større sanksjonsmuligheter overfor næringsdrivende som driver ulovlig reklame. - I dag er det en lang og omstendelig prosess å hindre ulovlig reklame. Hvis en næringsdrivende ikke følger et av våre nedlagte forbud, ilegger vi tvangsmulkt. Hvis de så ikke betaler, kan vi gå til domstolene. Denne prosessen tar ofte så lang tid at mange spekulerer i den trege saksgangen. Innen vi rekker å stoppe for eksempel et postordrefirma i ulovlig reklame, er det mange kunder som er blitt lurt. Eller firmaet har gått konkurs eller forsvunnet. Og det handler ikke om at vi arbeider tregt, men at lovverket er laget slik at det må ta lang tid. Vi holder på med å forberede en sak til Barne- og familiedepartementet som har ansvar for forbrukersaker, for å få til en lovendring som kan gi oss en mulighet til å handle raskere. Ellers er markedsføringsloven en ganske fleksibel lov som vi ikke ser behov for å endre. Særlig fordi vi har en generalklausul som kan fange opp veldig mange ting uten at det er detaljregulert. Vil regulere boligsalg Et av satsingsområdene for Forbrukerombudet dette året er å lage retningslinjer for salg av bolig. - Det ene vi ønsker å gjøre, er å dempe farten i budprosessen. For korte budfrister er ingen fordel verken for kjøper eller selger. Det andre vi ønsker å gjøre noe med, er å gi innsyn i budprosessen i etterkant. Det har ved flere anledninger kommet beskyldninger om at budprosessen har gått uriktig for seg. Det har også blitt hevdet at det har kommet inn fiktive bud, og at ansatte i eiendomsmeglerfirmaet selv har lagt inn bud for å forhøye salgssummen. Ved å gi mulighet til innsyn i budprosessen i ettertid, ønsker vi å få bukt med dette problemet. Vi har blitt enige med bransjen selv om at dette må gjøres noe med. Det gjør vi i de fleste tilfeller. Intervju Juristkontakt 4/

18 »Kanskje kan vi svare«redusert arbeidstid - En rett eller en mulighet? I utgangspunktet har arbeidsgiver via styringsretten myndighet til å lede og organisere arbeidet. Denne myndigheten gjelder imidlertid kun så langt andre lovfestede og ulovfestede regler kommer inn og regulerer forholdet. Enkelte forhold blir av arbeidsgiver vurdert å være så viktig at en velger å lovfeste forholdet. Arbeidsmiljølovens 46A er en slik regel. Den regulerer retten til redusert arbeidstid. Av Ragnhild Bø, advokat Kanskje kan vi svare... Bestemmelsen gjelder både for de som er i arbeid og som ønsker en endring, og de som skal ut i arbeid. Vilkårene for arbeidstaker for å få redusert arbeidstiden, må etter nr. 1 være relatert til "helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner". Videre følger det som et vilkår at "arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten særlig ulempe for virksomheten". Helsemessige årsaker er i hovedsak relatert til sykdom hos arbeidstakeren, for eksempel vedvarende ryggproblemer. Det kan også være eldre arbeidstakere som ønsker å trappe ned i forhold til avtalt arbeidstid. Er det sykdom hos andre som begrunner ønsket om redusert arbeidstid, bør søknaden relateres til andre alternativ, som viser til sosiale hensyn. Det kan her være sykdom eller andre omstendigheter i nær familie/omgivelser som utløser en omsorgsforpliktelse eller en merbelastning for arbeidstakeren utover det som må betraktes som vanlig. Skilsmisse eller langvarig sykehusinnleggelse for barn av arbeidstakeren, som utløser et omsorgsansvar for barnebarn, kan være forhold som omfattes av dette alternativet. Arbeidsgiver kan kreve at de to nevnte vilkårene bekreftes med for eksempel en legeattest eller en uttalelse fra en sosialkurator eller en sakkyndig/ppt. Det siste alternativet "andre vektige velferdsgrunner" har en videre karakter enn de to øvrige, og er nok det som hyppigst anvendes. Behov relatert til omsorg/ansvaret for små barn og samvær og tilsyn med barna, begrunnes ut fra dette alternativet. Det er imidlertid ikke nok at arbeidstakeren selv mener å ha gode grunner for arbeidstidsreduksjon. Det må være et betydelig behov, jf. "vektig". Har en for eksempel små barn, vil ektefellens arbeidssituasjon kunne trekkes inn, som hvor denne har arbeid knyttet helt eller delvis til hjemmet. Frivillige aktiviteter som politikk og idrett faller utenfor bestemmelsen. Det er derimot mer diskutert om lang arbeidsreise oppfyller kravet. Vurderingstema her kan for eksempel være om det er bedriften eller arbeidstakeren som har forårsaket avstanden. Er en alene med omsorgen for barna, eller har barna spesielle omsorgsbehov, så styrker dette normalt behovet for arbeidstidsreduksjon. Retten til redusert arbeidstid vil for alle alternativene være avhengig av en interesseavveining mellom arbeidstakerens og virksomhetens behov, jf. 46A nr. 1. Slik bestemmelsen er formulert, synes lovgivers intensjon å være at arbeidstakerens interesse skal stå relativt sterkt, jf. formuleringer som "rett" og "varsel", i motsetning til søknad. Utgangspunktet er imidlertid at reduksjonen må kunne gjennomføres "uten særlig ulempe for virksomheten". Vurderingstema her kan være stillingens funksjon og beskaffenhet, behovet og mulighet til å få dekket opp med vikarer, ulemper for andre arbeidstakere, ferieavvikling, bedriftens størrelse, graden av reduksjon osv. Det er viktig å påpeke at bestemmelsen ikke hjemler noe generelt unntak for lederstillinger, noe som må antas å være positivt for kvinner i en typisk mellomlederstilling. Det er heller ikke noe generelt unntak for særlig selvstendige stillinger. 46A nr. 2 fastsetter hvordan en skal gå frem dersom en ønsker redusert arbeidstid. Etter bestemmelsen skal arbeidsgiver varsles snarest mulig, og senest 4 uker i forveien. Varselet skal angi den arbeidstidsreduksjon som ønskes, grunnene som anføres og for hvor langt tidsrom det søkes for. Det kan søkes for inntil 2 år om gangen. Ved utløpet av innvilget periode, har en både rett og plikt til å gå tilbake til opprinnelig arbeidstid. Dette gjelder også hvor behovet for arbeidstidsreduksjonen opphører før utløpet av søknadsperioden, for eksempel hvor en har blitt frisk av sykdommen eller at det har latt seg gjøre å skaffe fulltidstilsyn til barna, 18 Juristkontakt 4/2001

19 jf. nr. 4. Ønsker en ytterligere reduksjon, må en varsle om dette innenfor fristene som er nevnt ovenfor. Når en kommer tilbake til opprinnelig tid, har en i utgangspunktet krav på samme type stilling. Endringer i virksomheten kan medføre at en må akseptere visse endringer, dog slik at disse ligger innenfor den type arbeidsoppgaver en har krav på i hht kontrakten. Under ellers like vilkår, så har arbeidstakere med redusert arbeidstid i hht. 46A nr. 5 rett til å øke sin arbeidstid når stilling blir ledig i virksomheten. Arbeidstidsreduksjonen gjennomføres på den måte som er mest hensiktsmessig for begge parter. Det vanlige er at det innvilges redusert timetall per dag/uke, men det kan også innvilges med hele fridager eller arbeidsfrie perioder. Arbeidstaker bør i sin henvendelse angi hvordan en ønsker reduksjonen gjennomført. Et sentralt element i det hele er at lønnen reduseres forholdsmessig. Jo større reduksjon, jo større utslag på lønnsslippen. Avslutningsvis er det viktig å merke seg tvistebestemmelsen i 46A nr. 6. Denne fastsetter at uenigheten kan bringes inn for Arbeidstilsynet, som av hensyn til tidsaspektet har en vid myndighet til å gripe inn. Tilsynet kan med bindende virkning treffe vedtak om vilkårene for arbeidstidsreduksjon foreligger, og videre om reduksjonens omfang, hvordan ordningen skal gjennomføres og varighet. Ny stilling eller adresse? Sendes Norges Juristforbund Juristenes Hus, Kr. Augusts g. 9, 0164 OSLO Faks: E-post: Medlemsnr.: (Se adressen på Juristkontakt) Navn: Juridisk embetseksamen: Tlf. arbeid: Ny tittel: Tlf. privat: Mobil tlf.: E-post: Nytt arbeidssted: Fra: Gammelt arbeidssted: Medlem i Den Norske Advokatforening: Fra: Ny adresse for Juristkontakt: Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt? Ja Nei For offentlig ansatte: Trekk i lønn? Ja Nei Foto: Nina Quille Juristkontakt 4/

20 Schengen-avtalen 25. mars 2001 trådte Schengen-avtalen i kraft. Schengen-området omfatter 15 land: Belgia, Nederland, Luxembourg, Frankrike, Tyskland, Spania, Portugal, Hellas, Italia, Østerrike, Danmark, Sverige, Finland, Island og Norge. Av advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO Euro Info Avtalen medfører passfrihet innenfor Schengenområdet. Det vil være passkontroll både ved innreise og utreise for trafikk ut og inn av Schengen-området. Avtalen gjelder bare personkontroll. Varer og baggasje vil derfor fortsatt kunne kontrolleres ved kryssing av grenser. Når det gjelder asylsøkere, betyr det at det blir lettere for asylsøkere med oppholdstillatelse i ett Schengen-land å reise til et annet. Avtalen innebærer et utvidet politisamarbeid med det formål å bekjempe internasjonal organisert kriminalitet. Schengens informasjonssystem SIS -, er opprettet for å forbedre kontrollen ved passering av områdets yttergrense, jf. Lov av 16. juli 1999 nr. 66 om Schengens informasjonssystem SIS, som trådte i kraft 1. januar NYE GRUPPEFRITAK OG RETNINGSLINJER FOR HORISONTALE SAMAR- BEIDSAVTALER EU-kommisjonen vedtok 29. november 2000 en forordning om anvendelse av artikkel ledd på enkelte typer spesialiseringsavtaler, Kfo/EØF nr. 2658/2000. Videre vedtok kommisjonen en forordning om anvendelse av artikkel ledd på enkelte typer forsknings- og utviklingsavtaler Kfo/EØF nr. 2659/2000. Videre ble det vedtatt retningslinjer for anvendelsen av artikkel 81 på horisontale samarbeidsavtaler. Gruppefritaksforordningene er publisert i EFT 2000 L 304, mens retningslinjene er publisert i EFT 2001 C 3. De nye forordningene er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 22. desember 2000 som endrer del I, kapittel V og VI i forskrift av 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen. Endringene har virkning fra og med 1. januar Forordningen erstatter fra og med 1. januar 2001 de tidligere gruppefritaksordningene for spesialiseringsavtaler Kfo/EØF nr. 417/85 og forskning- og utviklingsavtaler Kfo/EØF nr. 418/85. De tidligere forordningene inneholdt en såkalt "hvitliste" over særskilt fritatte klausuler. Slike "hvitlister" finnes ikke i de nye forordningene. I stedet gis det generelt fritak for alle vilkår som stilles opp for foretakets spesialiseringsavtaler og forskning- og utviklingsavtaler i tilfeller der partenes samlede markedsandel ikke overstiger 20% (spesialiseringsavtaler) eller 25% (forskning- og utviklingsavtaler). Over disse terskelverdiene må hver avtale vurderes særskilt for fritak, og enkelte typer avtaler som prisfastsetting, markedsdeling og begrensninger i produksjon, vil være forbudt uavhengig av partenes markedsandeler. Retningslinjene erstatter kommisjonens meddelelse om avtaler, beslutninger og samordnet opptreden som medfører samarbeid mellom foretak (EFT 1968 C 43S.2) og kommisjonens meddelelse om vurdering i forhold til EF-traktatens artikkel 85 av joint ventures opprettet i samarbeidsøyemed (EFT 1993 C 43.2). De dekker både forsknings- og utviklingsavtaler, produksjonsavtaler, markedsføringsavtaler, miljøavtaler, salgsavtaler og standardiseringsavtaler. Det som blir beskrevet i retningslinjene er den tilnærmingsmåte som bør følges når horisontale samarbeidsavtaler skal vurderes under artikkel 81 og stiller opp rammen for de analyser som må foretas. 20 Juristkontakt 4/2001

JURIST KONTAKT. Side 8 Begrepet "Kan nyttast til landbruksdrift" Side 16 Med krim som hobby. Intervju med forbrukerombud Bjørn Erik Thon

JURIST KONTAKT. Side 8 Begrepet Kan nyttast til landbruksdrift Side 16 Med krim som hobby. Intervju med forbrukerombud Bjørn Erik Thon JURIST KONTAKT Side 8 Begrepet "Kan nyttast til landbruksdrift" Side 16 Med krim som hobby. Intervju med forbrukerombud Bjørn Erik Thon Side 22 Dekan ved Det juridiske fakultet, UiO, Knut Kaasen Side 26

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Odelsloven 1. Hva skal til for at en eiendom kan nyttast til landbruksdrift etter odl. 1?

Odelsloven 1. Hva skal til for at en eiendom kan nyttast til landbruksdrift etter odl. 1? Odelsloven 1 Hva skal til for at en eiendom kan nyttast til landbruksdrift etter odl. 1? Kandidatnummer: 160894 Veileder: Professor Thor Falkanger Antall ord: 13 392 Innleveringsfrist: 2. juni 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR 35, BNR 1,5,15 OG GNR 1, BNR 8. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00627-A, (sak nr. 2013/2247), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Kristian Hove til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00627-A, (sak nr. 2013/2247), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Kristian Hove til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00627-A, (sak nr. 2013/2247), sivil sak, anke over dom, Borgny Oddrun Pedersen (advokat Ingvar H. Seth til prøve) mot Arne Otto Sorthe

Detaljer

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede

Detaljer

FORMANNSKAP 13.03.12 VEDTAK:

FORMANNSKAP 13.03.12 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 13.03.12 Saknr. Tittel:

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 72/2012 10.05.2012 Jordlovsbehandling - deling av driftsenhet

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling Juridisk avdeling Utdanningsetaten i Oslo kommune Postboks 6127 Etterstad 0602 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 12/01411-20 06.05.2013 2013/9198-2 FM-J Ole Hjalmar Fagerlie 22.05.2013

Detaljer

Nord-Troms tingrett har mottatt stevning av 16.2.2012 om odelsløsning fra advokat Kjetil Rege, som representerer Christian Johan Forsmo.

Nord-Troms tingrett har mottatt stevning av 16.2.2012 om odelsløsning fra advokat Kjetil Rege, som representerer Christian Johan Forsmo. Fylkesrnannen i Troms Romssa Fyikkamånni Saksbehandler Bjørn Einan Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 21 05 10.12.2012 2012/3187-9 422.4 Deres dato Deres ref. g 15-9- Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Dette er Landbruksunntaket i tomtefesteloven. Skal sikre inntekstgrunnlaget for landbruksnæringen.

Dette er Landbruksunntaket i tomtefesteloven. Skal sikre inntekstgrunnlaget for landbruksnæringen. Page 1 of 6 Dette er Landbruksunntaket i tomtefesteloven Skal sikre inntekstgrunnlaget for landbruksnæringen. + Artikkelen er skrevet for Norsk Landbruk av advokat Per Aksel Hosar (mailto:per@oklandco.no)

Detaljer

Konsesjonsfritak ved kjøp av fast eigedom - eigafråsegn

Konsesjonsfritak ved kjøp av fast eigedom - eigafråsegn Årdal kommune Telefon: 57 66 50 00 E-post: postmottak@ardal.kommune.no Hjemmeside: http://www.ardal.kommune.no ved kjøp av fast eigedom - eigafråsegn Rettleiing Opplysningar om kjøpar: Er det fleire som

Detaljer

Saksbehandling kva er no det?

Saksbehandling kva er no det? Saksbehandling kva er no det? Rådgjevar Ole Knut Løstegaard Eforvaltningskonferansen 2012, Oslo, 16/2-2012 Innleiing «Saksbehandling»: ubestemt omgrep Brukt ei rekkje stader i lov- og forskriftsverket

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - JORDLOVSBEHANSDLING GNR/BNR 16/1 I DØNNA. ROLF OLE FORSLAND Rådmannens innstilling: Med hjemmel

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

FORMANNSKAP 21.08.12. Rådmannens forslag til VEDTAK:

FORMANNSKAP 21.08.12. Rådmannens forslag til VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: 13.08.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Lisa Grenlund Langebro Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 21.08.12 Saknr.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

FORMANNSKAP 04.06.12 VEDTAK:

FORMANNSKAP 04.06.12 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: 24.05.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 04.06.12 Saknr.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Vår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik

Vår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

NOREGS HØGSTERETT. Den 16. oktober 2015 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Webster og Bull i

NOREGS HØGSTERETT. Den 16. oktober 2015 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Webster og Bull i NOREGS HØGSTERETT Den 16. oktober 2015 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Webster og Bull i HR-2015-02084-U, (sak nr. 2015/1721), sivil sak, anke over orskurd: A (advokat Thomas Andersen)

Detaljer

NOREGS HØGSTERETT. Den 27. januar 2015 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Stabel og Indreberg i

NOREGS HØGSTERETT. Den 27. januar 2015 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Stabel og Indreberg i NOREGS HØGSTERETT Den 27. januar 2015 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Stabel og Indreberg i HR-2015-00184-U, (sak nr. 2014/2192), sivil sak, anke over orskurd: Oslo Vei AS, konkursbuet

Detaljer

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Søgne kommune Arkiv: 75/2 Saksmappe: 2014/1381-3336/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 26.01.2015 Saksframlegg Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/15

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green SØKNAD OM VARIG FRITAK PÅ BOPLIKTA PÅ AUSTAD SØNDRE GNR. 26 BNR. 3 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: I medhold

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 12. desember 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, I. A (advokat Rolf Knudsen) mot B (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, Aase Gunvor Haugseggen Brevik Tangen (advokat Helge Aarseth) mot Ragnhild

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 71/12 Arkivsaksnr.: 14/583

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 71/12 Arkivsaksnr.: 14/583 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 71/12 Arkivsaksnr.: 14/583 SØKNAD OM OPPHEVELSE AV BOPLIKT I LYUBRÅTEN GNR. 71/12 OG 17 KNUT RUGLAND Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

BUDSJETT 2015 - OG SKULESTRUKTUR

BUDSJETT 2015 - OG SKULESTRUKTUR Meløy kommune ordførar rådmann 8150 Ørnes 03.12.2014 BUDSJETT 2015 - OG SKULESTRUKTUR Landslaget for nærmiljøskulen (LUFS) arbeider med denne saka på oppdrag frå Foreldrerådet (FAU) ved Neverdal skule

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. I tillegg til den jorda som ønskes kjøpt fra bnr. 5, leies det også areal fra bnr. 18.

SAKSFRAMLEGG. I tillegg til den jorda som ønskes kjøpt fra bnr. 5, leies det også areal fra bnr. 18. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

Aust-Agder Venstre og Vest-Agder Venstre v/fylkessekretær Jan Kløvstad Kongens gate 34 4608 Kristiansand. Førde, 14.

Aust-Agder Venstre og Vest-Agder Venstre v/fylkessekretær Jan Kløvstad Kongens gate 34 4608 Kristiansand. Førde, 14. Partilovnemnda v/leiar Ørnulf Røhnebæk Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Postboks 14 6801 Førde Kontaktpersonar: Turid Digernes Eikås Tlf. 57 72 32 33 Sylvi Hjelmeland Lone Tlf. 57 72 32 52 E-post: olitiske

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 Eirik N. Walaker, eigar av gnr. 176, bnr. 4, i Solvorn. Klage frå advokat Johannes Hauge over avslag på søknad om

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

HØYRING FRAMLEGG OM ENDRING AV FORSKRIFT 4. DESEMBER 1992 NR

HØYRING FRAMLEGG OM ENDRING AV FORSKRIFT 4. DESEMBER 1992 NR Høyringsnotat Lovavdelingen November 2009 Snr. 200907258 HØYRING FRAMLEGG OM ENDRING AV FORSKRIFT 4. DESEMBER 1992 NR. 895 OM TVANGSSALG VED MEDHJELPER GODTGJERING TIL MEDHJELPAR VED TVANGSSAL AV FAST

Detaljer

Vår ref. 2013/520-6. Særutskrift - 94/2 - bustadhus - Seimsfoss - Bjarte Naterstad

Vår ref. 2013/520-6. Særutskrift - 94/2 - bustadhus - Seimsfoss - Bjarte Naterstad Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Ås kommune Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Saksbehandler: Lars Martin Julseth Saksnr.: 14/03827-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet

Detaljer

FORMANNSKAP 04.06.12. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt faller samtykke bort.

FORMANNSKAP 04.06.12. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt faller samtykke bort. LEKA KOMMUNE Dato: 22.05.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 04.06.12 Saknr.

Detaljer

Fylkeslandbruksstyret i Vest. Høring - forslag til endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven

Fylkeslandbruksstyret i Vest. Høring - forslag til endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven MOTEBOK Fylkeslandbruksstyret i Vest Ko^i: Saksnr: 14/08 Møte dato: 21.04.08 Vår ref.: Saksbehandler : Kristen Gislefoss Arkivkode:422.3 % -.k..c vio= 2 er Høring - forslag til endringer i odelsloven,

Detaljer

JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK)

JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) V.1 Sentral matrikkelmyndighet 2012 Revidert 22.10.2013 Opplæring for de som skal føre i matrikkelen INNHOLD 1. Hva menes med jordsameie 2. Oppretting av nye jordsameier

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.09.2008 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE.

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE. Vår ref. Vår dato NVE 9800452-5 02 09 98 MM/AVE/912-653.4 Dykkar ref. Dykkar dato Tussa Nett AS Dragsund 6080 GURSKØY Sakshandsamar: Arne Venjum, MM 22 95 92 58 Tariffering av kundar med lang brukstid

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 17. september 2012

STYREPROTOKOLL. Styremøte 17. september 2012 201200012-10 STYREPROTOKOLL Styremøte 17. september 2012 Til stede fra styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem Ove Einar Engen Styremedlem Magne

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue

Detaljer

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje Vinje kommune Næringskontoret Ånund Åkre Granåsen 66 B 1362 HOSLE Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato THORCH 2011/2495 6636/2015 64/15 26.03.2015 Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026 FRADELING AV KÅRBOLIG - KLAGE PÅ VEDTAK GNR 29 BNR 4 Rådmannens innstilling: Modum kommune opprettholder avslag på Frode

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

Servitutter Ref. engelsk: To serve = å tjene Lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom [servituttlova]. 1. 1.

Servitutter Ref. engelsk: To serve = å tjene Lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom [servituttlova]. 1. 1. Servitutter Definisjon: Begrenset bruksrett til andres eiendom Servitutter Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no/ Servitutter Ref. engelsk:

Detaljer

NJKF: Servitutter. Servitutter i matrikkellovsammenheng: Vekt på nødvendige rettigheter for fradeling og opprettelse av eiendom

NJKF: Servitutter. Servitutter i matrikkellovsammenheng: Vekt på nødvendige rettigheter for fradeling og opprettelse av eiendom NJKF: Servitutter Servitutter i matrikkellovsammenheng: Vekt på nødvendige rettigheter for fradeling og opprettelse av eiendom Advokat Per Amund Uldalen, e.post: p.uldalen@haavind.no, www.haavind.no Tema

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: 19.08.2009 kl. 09.00 KL. 09.00 FELLES ORIENTERING RV 250 - FORMANNSKAPSSALEN STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte:

Detaljer

DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR I FORVALTNINGSLOVA - HØYRING

DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR I FORVALTNINGSLOVA - HØYRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Arkivsak 201208498-2 Arkivnr. 000.T00 Saksh. Dyrnes, Hanne Camilla Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 06.12.2012 DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser

Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser Pressekonferanse 5. februar 2008 Høringsnotat Ut på høring i dag Høringsfrist 5. mai Forslag til Stortinget

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde

Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/2912 SL EML/KR 01.09.2015 Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde 1. Innledning

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/3090-5 Arknr.: V60 &13 Saksbehandler: Tove Næs BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 75/14 19.11.2014 Kommunestyret 102/14 03.12.2014 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkiv: MTR 66/1 Arkivsaksnr.: 16/317

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkiv: MTR 66/1 Arkivsaksnr.: 16/317 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkiv: MTR 66/1 Arkivsaksnr.: 16/317 Søknad om konsesjon for erverv av landbrukseigedom gbnr. 66/1 og 75/1 - klage Lars Tore Stokkenes Rådmannen si tilråding:

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23.

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23. NOTAT Til Helse Vest RHF Fra Dato 29. mai 2007 Ansvarlig advokat NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF

Detaljer

Lokalavisa og politikken

Lokalavisa og politikken Lokalavisa og politikken På vegner av innbyggjarane følgjer lokalavisa di den lokale politikken. Om rammevilkåra avisene arbeider innanfor. Utgjevar: Landslaget for lokalaviser (LLA). Lokalavisa tek samfunnsansvar

Detaljer

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015 Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO Gjeld frå 1. januar 2015 1 Innhald Innleiing... 3 Del 1: Reglar om inhabilitet... 4 1.1. Automatisk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Klage på vedtaket i Utval for natur og næring i Gol kommune 22.10.2013. Sak 62/13

Klage på vedtaket i Utval for natur og næring i Gol kommune 22.10.2013. Sak 62/13 Mona og Oddvar Henninge Skaraåsvegen 900 3550 Gol 11.11.2013 Utval for natur og næring 3550 Gol Klage på vedtaket i Utval for natur og næring i Gol kommune 22.10.2013. Sak 62/13 Søknaden gjelder fradeling

Detaljer

TAPPER & CO. ADVOKATFIRMA DA

TAPPER & CO. ADVOKATFIRMA DA Innherred Samkommune Landbruk og naturforvaltningen Postboks 130 7601 Levanger TAPPER & CO. ADVOKATFIRMA DA ADVOKATER: JAN KAARE TAPPER TERJE I APPER DANIEL LUND TORMOD A SIÆTTEN (H) VEGARD SVARVA SUNN1VA

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008. 2. Nærare om nemnda Klagenemnda har åtte medlemer. Frå 1. januar 2008 var følgjande personar medlem i nemnda:

ÅRSRAPPORT 2008. 2. Nærare om nemnda Klagenemnda har åtte medlemer. Frå 1. januar 2008 var følgjande personar medlem i nemnda: ÅRSRAPPORT 2008 1. Miljøinformasjonslova og klagenemnda for miljøinformasjon Miljøinformasjonslova 1 tok til å gjelde 1. januar 2004. Lova gjev alle rett til å få miljøinformasjon om tilhøve ved offentlege

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/787-21317/14 Saksbeh.: Arkivkode: Saksnr.: Utval Møtedato 70/14 Formannskap/ plan og økonomi 28.08.2014 60/14 Kommunestyret 18.09.2014 Magnhild Gjengedal PLAN

Detaljer

Tomtefesteloven enkelte emner

Tomtefesteloven enkelte emner Tomtefesteloven enkelte emner Advokat Anders Evjenth (ae@bullco.no) - Advokat Jørgen Burdal (jb@bullco.no) Program 1. Innledning 2. Inngåelse av festekontrakt 3. Festerens faktiske og juridiske disposisjonsrett

Detaljer

KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE

KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE Innkalling til møte KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE Tid: Onsdag 9. desember 2015, kl. 14:00 Stad: Fjell Rådhus, Skuespillerfoajeen Saker: 13/2015 Innkalling og saksliste

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer