VELKOMMEN TIL KURS I THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE
|
|
- Leo Hansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 VELKOMMEN TIL KURS I THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE Ingvild Kjeken, professor i ergoterapi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Diakonhjemmet Sykehus, og Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, HiOA
2 Rehabilitering i revmatologi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering utvikler og formidler kunnskap om behandling og rehabilitering av mennesker med revmatiske sykdommer til helsepersonell, brukere og andre relevante målgrupper
3 Program torsdag 4. september Introduksjon The Canadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP-E) Pause Forts. The Canadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP-E) Intorduksjon til COPM Lunsj Video Praktisk utprøving av COPM Pause Forts. praktisk utprøving av COPM
4 Program fredag 5. september Forts. praktisk utprøving av COPM Pause Intervjuteknikk Lunsj Oppsummering COPM Kvalitetssikring av COPMs måleegenskaper Pause Kvalitetssikring av COPMs måleegenskaper Arbeid i mellomperiode og planlegging dag 3 Evaluering
5 COPM BYGGER PÅ DEN KANADISKE MODELLEN FOR ERGOTERAPI THE CANADIAN MODEL OF OCCUPATIONAL PERFORMANCE AND ENGANGEMENT CMOP-E
6 1997 ENABLING OCCUPATION I: An Occupational Therapy Perspective
7 ENABLING OCCUPATION I Utviklet på 1980 tallet gjennom samarbeid med helsedepartementet og ergoterapiforbundet i Canada med hensikt å kvalitetssikre ergoterapipraksis Bygger på systemteori Fokus på occupational performance og klientsentret praksis (CAOT 1997) The Canadian Model of Occupational Performance (CMOP) The Occupational Performance Process Model (OPPM)
8 2007 ENABLING OCCUPATION II: Advancing an Occupational Therapy Vision for Health, Wellbeing & Justice through Occupation
9 ENABLING OCCUPATION II Fra klientsentrert praksis til klientsentrert muliggjøring Utvidet perspektiv Individ/system Helsevesen/samfunn Aktivitetsperspektiv - å muliggjøre betydningsfull aktivitet som kjernevirksomhet og kompetanse
10 ENABLING OCCUPATION II Ergoterapi rettes mot å muliggjøre betydningsfull aktivitet og å redusere barrierer for betydningsfull aktivitet Helsetilstander Faktorer eller endringer i miljø/omgivelser Visjon om occupational justice (rettferdige muligheter til betydningsfull aktivitet) gjennom å medvirke til sosiale endringer innen grupper, populasjoner og/eller organisasjoner Politisk ergoterapeuter skal være talsmenn for de svake, enten det er enkeltmennesker eller grupper
11 2007 ENABLING OCCUPATION II Ergoterapi som en aktivitetsbasert praksis er en mosaikk Canadian Model of Occuational Performance and Engagement Betydningsfull aktivitet Aktivitet Oppgave Handling Viljestyrte bevegelser Taxonomi Code of Occupational Performance Canadian Model of Client-Centred Enablement Canadian Practice Process Framework
12 BEGREPET OCCUPATION Oversettelse av Occupation til norsk Ivarsson AB, Mullersdorf M. An integrative review combined with a semantic review to explore the meaning of Swedish terms compatible with occupation, activity, doing and task. Scand J Occup Ther 2008;15: Analyse av svenske begreper Konklusjon: Aktivitet er det begrepet som er mest dekkende for occupation Dansk oversettelse: Betydningsfull aktivitet
13 BEGREPET OCCUPATION Health condition (disorder or disease) Body Functions & Structure Activity OCCUPATION Participation Evironmental Factors Personal Factors
14 HVORDAN KAN AKTIVITET FORSTÅS? Som et observerbart fenomen som betraktes utenfra Som et opplevd fenomen som erfares innenfra
15 DEN KANADISKE MODELLEN Basert på en forståelse av betydningsfull aktivitet som et opplevd fenomen
16 ANTAGELSER OM AKTIVITET Aktivitet oppleves og erfares Vi skaper og gjenskaper vår tilværelse gjennom å være i aktivitet Gjennom å være i aktivitet fyller vi roller og opprettholder verdighet Sykdom, skade eller sosiale systemer og endringer kan begrense eller endre handlinger og handlingsrepertoar, og dermed også selvforståelse og selvbilde Terapi er en prosess med rekonstruksjon av selvforståelse, mening og verdighet
17 ANTAGELSER OM MENNESKET Mennesker er skapt for aktivitet (humans are occupational beings) Et hvert menneske er unikt og verdifullt Alle mennesker kan være aktive, men ut fra ulike forutsetninger Alle mennesker har potensial for utvikling og endring Alle mennesker har rett til å treffe valg om sine liv Alle mennesker kan treffe valg om sitt liv
18 MENNESKET (PERSON) Utførelseskomponenter: Fysiske funksjoner å gjøre (physical - sensory, motor and sensorimotor functions) Affektive funksjoner å føle (Affective - social and emotional functions, both inter- and intrapersonal) Kognitive funksjoner/komponenter å tenke og å bearbeide inntrykk (All mental functions, both cognitive and intellectual)
19 ÅNDELIGHET (SPIRITUALITY) Mennesker er åndelige Åndelighet er en unik menneskelig kvalitet Det innerste i mennesket, menneskets væren Uttrykk for vilje, drive og motivasjon Leder oss i valgsituasjoner og påvirker utvikling
20 OMGIVELSER (ENVIRONMENT) Omgivelser er Fysiske Sosiale Kulturelle Institusjonelle Omgivelser påvirker valg/organisering/utførelse av og tilfredshet med aktivitet
21 BETYDNINGSFULLE AKTIVITETER Er samlinger av hverdagslivets handlinger og oppgaver, som er navngitt, organisert og har fått tillagt verdi og mening av enkeltpersoner og en kultur Betydningsfulle aktiviteter er alt mennesker gjør for å være aktive, inkludert å klare seg selv (personlige daglige aktiviteter), nyte livet (fritid) og å bidra til samfunnets sosiale og økonomiske strukturer (produktivitet) Er kjerneområdet og det terapeutiske virkemidlet i ergoterapi
22 ENGASJEMENT For fullt ut å forstå aktivitet er det nødvendig å forstå opplevelsen av engasjement Den samme aktiviteten kan ha uendelig mange betydninger, avhengig av den enkeltes mål med aktiviteten, hennes/hans sinnstilstand eller den samfunnsmessige sammenhengen For eksempel å spise kan være noe man gjør for å?
23 BETYDNINGSFULL AKTIVITET SKJER I ET SAMSPILL Aktivitet Menneske(r) Utførelse og engasjement Omgivelser
24 BETYDNINGSFULLE AKTIVITETER (OCCUPATION) Personlige daglige aktiviteter personlig stell, mobilitet og å klare seg i samfunnet (forbruker og samfunnsborger) Produktive aktiviteter lønnet/ulønnet arbeid, husarbeid, lek/utdanning Fritidsaktiviteter rolig fritid, fysisk krevende fritid og sosial fritid
25 TCOP TAXONOMI FOR AKTIVITETSUTFØRELSE Regnskapsføring Å produsere en økonomisk rapport Å skrive (rapporten) BETYDNINGSFULL AKTIVITET: En aktivitet eller et sett med aktiviteter, som utføres med en viss konsistens og regelmessighet, som gir struktur, og som tillegges verdi og mening av enkeltpersoner og en kultur AKTIVITET: Et sett med oppgaver med et endelig mål eller resultat som er større enn de enkelte oppgavene som til sammen utgjør aktiviteten OPPGAVE: Et sett med handlinger med et endelig mål og et spesifikt resultat Å taste, å huske meningen med tall Å bøye et av kroppens ledd, å være oppmerksom HANDLING: Et sett med viljestyrte bevegelser eller mentale prosesser som danner et gjenkjennelig og meningsfylt mønster (for eksempel å gripe, å holde, å tenke, å smile osv) VILJESTYRT BEVEGELSE ELLER MENTALE PROSESSER: En enkel viljestyrt aktivering av en muskler eller tanker (for eksempel bøye, strekke, huske, fokusere osv)
26 THE CANADIAN MODEL OF OCCUPATIONAL PERFORMANCE AND ENGAGEMENT Affektiv Det åndelige Mennesket Betydningsfull aktivitet Kognitiv Fritid Fysisk Omgivelser
27 Å MULIGGJØRE BETYDNINGSFULL AKTIVITET ENABLING OCCUPATION...Klienten er ekspert på eget liv...og ergoterapeuten skal hjelpe ham/henne/dem til/ved å muliggjøre betydningsfull aktivitet Beskriver prosesser MULIGGJØRE hvor man samarbeider (ENABLING) med MULIGGJØRE mennesker slik (ENABLING) at enkeltmennesker, grupper eller virksomheter får muligheter og midler til å delta i å forme sine egne liv
28 FUNDAMENT FOR Å MULIGGJØRE BETYDNINGSFULL AKTIVITET Fundament for muliggjørelse: Klientsentrert og basert på betydningsfulle aktiviteter Valg, risiko, ansvar Brukermedvirkning Visjoner om muligheter Forandring Rettferdighet Maktdeling Muliggjør trygt engasjement og rimelig grad av risiko Samarbeider om beslutninger Fremmer håp, finner eller skaper muligheter Utvikler, vedlikeholder, gjenopprettera ktivitet Forebygger tap av akt Fremmer variasjon rettferdighet likeverd Horisontal Utforskende Undrende
29 Det ergoterapeuter gjør vår kjernekompetanse Rammet inn av start- og endepunkter, som defineres og/eller avgrenses av henvisninger og kontrakter Målorientert, basert på enighet mellom klient og terapeut om målsetninger for individuell og/eller sosial forandring Verdibasert og omfatter forskjellige klienter (fra individer til befolkningsgrupper) i forskjellige omgivelser Individualisert, ikke standardisert Praktiseres gjennom integrert bruk av ti muliggjørende nøkkelferdigheter Kritisk reflekterende og oppmerksom på ulikhet i maktbalanse og forhold knyttet til valg, risiko og ansvar
30 CANADIAN MODEL OF CLIENT-CENTRED ENABLEMENT (CMCE) Klient Kjerneferdigheter Designe/bygge Engasjere MULIGGJØRE Forsvare (ENABLING) Konsultere Koordinere Samarbeide Spesialisere Tilpasse Undervise Veilede Terapeut
31 THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE (COPM) Bruk av instrumentet i klinisk praksis
32 THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE - COPM The Canadian Occupational Performance Measure (COPM) er utviklet av det kanadiske ergoteraputforbundet Første utgave lansert i utgave ble lansert i 2005 Bygger på the Canadian Model of Occupational Performance Aktivitet og deltagelse (occupation) forstås som en subjektiv erfaring eller opplevelse, som som oftest også har en observerbar (objektiv) dimensjon Kan brukes til å beskrive og måle klientens vurdering av aktivitetsutførelse og endring i aktivitetsutførelse Har en struktur for intervju, målformulering og scoring
33 FØR COPM Bli kjent med pasienten Vurder om COPM er det riktige instrumentet eller metoden
34 COPM Dersom brukeren ikke er kjent med ergoterapi/hverdagsrehabilitering kan det være lurt å beskrive kort hva det innebærer Gi brukeren mulighet til å forberede seg
35 COPM Starter med et intervju der klienten beskriver aktiviteter og aktivitetsproblemer Fortsetter med at klienten vurderer hvilke problemer som er viktigst å ta tak i Klienten velger ut de MULIGGJØRE viktigste aktivitetsproblemene (ENABLING) (inntil fem) Deretter vurderer/scorer klienten hvordan hun utfører disse aktivitetene og hvor fornøyd hun er med utførelsen Avslutt intervjuet dersom du underveis erfarer at det ikke er meningsfylt
36 COPM Forsiden fylles ut med navn fødselsnummer adresse og tlf. nummer diagnose/problemstilling innleggelsesdato (?) dato for vurdering og revurdering informant ergoterapeut og institusjon/arbeidssted
37 INTERVJU Klienten intervjues om daglige aktiviteter som hun må gjøre, ønsker å gjøre eller forventes å gjøre Klienten identifiserer hvilke aktiviteter hun synes det er vanskelig å utføre tilfredsstillende
38 SCORING AV BETYDNING Personen scorer på en skala fra 1 til 10 hvor viktig det er å kunne utføre aktiviteten BETYDNING Ikke viktig i det hele tatt Veldig viktig
39 Personlige daglige aktiviteter Personlig stell Stå og vaske håret Mobilitet Gå Fungere i samfunnet Produktivitet Betalt/ubetalt arbeid 10 5 Holde orden på økonomi Bære tunge bæreposer 10 3 Husarbeid Storrengjøring 5 Lek/utdanning Skrive lenge for hånd Fritid Rolig fritid Aktiv fritid Sosiale aktiviteter Gå tur Gå på ski Svømme Gå ut med venner 10 Ingvild Kjeken, ergoterapeutspesialist, PhD, Diakonhjemmet sykehus
40 PRIORITERING OG SCORING AV AKTIVITETER Personen velger de viktigste problemene (inntil fem) Personen scorer på en skala fra 1 til 10 hvordan hun synes hun utfører aktiviteten, og hvor fornøyd hun er med utførelsen UTFØRELSE Kan ikke utføre i det hele tatt TILFREDSHET Kan utføre svært bra Ikke tilfreds i det hele tatt Veldig tilfreds
41 UTREGNING AV ENDRINGSSCORE Endringsscore regnes ut ved å trekke sumscorene ved første scorene fra sumscorene ved siste scoring
42 Første vurdering: Oppfølging: Problemer med å Utførelse 1 Tilfredshet 1 utføre aktiviteter Utførelse 2 Tilfredshet 2 Gå Økonomi Skrive Svømme Gå ut med venner POENG: Utførelse Tilfredshet Poeng 1 Poeng 1 Total utførelse- Total = Poeng el. tilfredshetpoeng Antall problemer = = Utførelse Tilfredshet Poeng 2 Poeng = = FORSKJELL I UTFØRELSE = Utførelse Poeng 2 - Utførelse Poeng 1 = FORSKJELL I TILFREDSH. = Tilfredsh. Poeng 2 - Tilfredsh. Poeng 1 = 42 Ingvild Kjeken, ergoterapeutspesialist, PhD, Diakonhjemmet sykehus
43 REHABILITERINGSMÅL Basert på brukerens beskrivelse av viktige aktiviteter Kan godt slå sammen flere aktiviteter i ett mål Skriv ned og plasser det et lett synlig sted
44 Mestring gir muligheter! Fra Hverdagsrehabilitering i Kristiansand Mine mål er: Ta på strømper Gå trygt i trapp. Gå tur med hunden Kontaktperson:.. Tlf nr:
45 1 ØVELSE Tenk gjennom hvem du vil være som pasient i intervjuet: deg selv i en opplevd situasjon? deg selv i en tenkt situasjon? en annen (pasient, pårørende, venn) som du kjenner godt? Gå sammen i par En av dere intervjuer den andre Stopp før dere kommer til scoring Noter ned stikkord for hva som var henholdsvis bra, utfordrende, overraskende ved/i intervjuet
46 2 ØVELSE Skift roller Gjennomfør et helt intervju, inkludert scoring Noter ned noen stikkord på hvordan det var å være henholdsvis pasient og terapeut og hva som var bra, utfordrende, overraskende
47 SCORING Man må ikke nødvendigvis score noe som helst Man bør ikke score for noen Scoring av utførelse av aktiviteten slik den Ble utført sist man gjorde den Slik den vanligvis blir utført Slik den utføres når man er i en dårlig periode (ved svingende tilstander) Hvis man vanligvis får hjelp kan man score ut fra dette Man bør være konsistent i scoringen dersom den skal brukes til å vurdere endring scoringen må forankres på samme måte dersom pasienten skal score igjen
48 SCORING - TILPASNING Bruke stjerner i stedet for betydningsscore: Du får fem stjerner av meg de skal du plassere utenfor de fem viktigste aktivitetene Bruke metaforer: Tenk deg at jeg er den gode fe som kan svinge tryllestaven over fem aktiviteter slik at alle problemer forsvinner. Hvilke ville du velge da?
49 SCORING - TILPASNING Forenkle scoringsskalaen og bruke smileys i stedet
50 FEM TRINN I COPM Intervju med generering av aktiviteter Vurdering av betydning Prioritering av inntil fem aktiviteter Scoring av Utførelse og Tilfredshet Re-scoring Gjør de trinnene som er meningsfylte!!
51 INTERVJUTEKNIKK
52 HVA ER ET INTERVJU? Kvale (1997) sier at et (forsknings)intervju er basert på den hverdagslige samtale eller konversasjon, men er en faglig konversasjon Mao et intervju er en konversasjon med en viss struktur og hensikt Det finnes ingen oppskrift for det gode intervju Intervju er et håndverk som, hvis det blir utført riktig, kan være en kunstform Det er den menneskelige interaksjonen i intervjuet som produserer innsikten eller kunnskapen
53 4 NØKKELPUNKTER FOR PASIENTMØTER Forklar mål/hensikt Vær tydelig i forhold til rammer Ta ansvar for innhold Vær bevisst betydningen av relasjoner
54 MÅL/HENSIKT Hva er hensikten med intervjuet? å bli kjent med pasienten/klienten? Åpen samtale å få informasjon om spesifikke områder? Strukturert intervju å påvirke den andre i en spesiell retning? Motiverende intervju Vær tydelig overfor pasienten forklar hva samtalen skal dreie seg om Mål/hensikt avgjør hva du åpner opp for og hva du lukker igjen for i intervjuet
55 RAMMER Vær tydelig overfor brukeren forklar tid (hvor lang tid skal vi bruke) hvor det skal foregå hva samtalen skal dreie seg om hvem som skal/kan være tilstede hvem som har ansvaret for hva regler, f.eks. om de kan avbryte eller trekke seg underveis, ta pauser osv Hvis mulig lag avtale på forhånd og be dem forberede seg
56 RELASJONER Bli kjent med pasienten før intervjuet Gjør situasjonen trygg ved å Være presis Gi passe mye informasjon Bruke dagligtale Være vennlig og støttende Være nøytral i klesdrakt Være nøytral og åpen til pasientens utsagn (vær tilbakeholden med å uttrykke overraskelse, uenighet eller enighet) Gjenta gjerne spørsmål Vise svaralternativene på et kort eller skjema som respondenten kan se på
57 INNHOLD Tenk gjennom/skriv ned hvilke spørsmål du skal stille hovedspørsmål underspørsmål Jobb med å formulere MULIGGJØRE gode spørsmål (ENABLING) Øv!!
58 HVORDAN LOKKE FREM INFORMASJON Gi brukeren tid Still nøytrale spørsmål Gjenta spørsmålet, eventuelt med litt andre ord Pauser signaliserer MULIGGJØRE at jeg venter (ENABLING) på mer Vær bevisst på kroppsspråk
59 NØYTRALE SPØRSMÅL Er det noe mer? Fortsett... Er det noen andre grunner? Hva mener du MULIGGJØRE med det/dette? (ENABLING) Kan du fortelle meg mer om det/dette? Du sa at.(gjenta så nøyaktig som mulig det pasienten sa). Kan du si noe mere om det?
60 HVA ER LEDENDE SPØRSMÅL? OMFORMULER TIL NØYTRALE
61 ORD Å STYRE UNNA Styr unna ord med sterk ladning Medisinske faguttrykk Fagsjanger
62 BILDER OG SYMBOLER Vi bruker ofte bilder, symboler eller ladede begreper når vi snakker Disse inneholder ofte mye verdifull informasjon Noter ned slike og vend tilbake/utforsk til dem Fra COPM-intervju: Jeg føler at jeg ikke får tid til noe påfyll Oppfølgingsspørsmål: Du sa du ikke får tid til påfyll. Kan du gi noen eksempler på ting eller aktiviteter som kan gi deg påfyll?
63 KVALITETSSIKRING AV INFORMASJON Beskriv din forståelse/fortolkning av informasjon underveis be om respons Oppsummer underveis Oppsummer på slutten av intervjuet
64 EVALUER OG ØV Før du avslutter intervjuet, spør den du har intervjuet om hvordan han/hun synes det har vært Sett av noen minutter etter intervju til å reflektere/notere La andre observere MULIGGJØRE deg i en (ENABLING) intervjusituasjon Ta det opp på bånd eller video spill av og diskuter med andre Lær av andre
65 KVALITETSSIKRING AV COPM PSYKOMETRISKE EGENSKAPER Validitet (gyldighet) Reliabilitet (pålitelighet) Responsivitet (evne MULIGGJØRE til å fange (ENABLING) opp endringer) ANVENDELIGHET I PRAKSIS
66 FEM TRINN I COPM Intervju med generering av aktiviteter Gir kvalitative data betydning for validitet Vurdering av betydning Prioritering av inntil fem aktiviteter Gir kvalitative data betydning for validitet Scoring av Utførelse og Tilfredshet Re-scoring Gir kvantitative data betydning for reliabilitet
67 KVALITETSSIKRING AV COPM Kvalitetssikring av både de kvalitative og de kvantitative dataene Begge typer data må vurderes i forhold til validitet (gyldighet) og reliabilitet (pålitelighet) De kvantitative dataene MULIGGJØRE må i tillegg (ENABLING) vurderes i forhold til responsivitet (i hvilken grad instrumentet er egnet til å fange opp endringer) og hva som er en klinisk relevant forskjell
68 VALIDITET I COPM Måler instrumentet det det er ment å måle?
69 INNHOLDSVALIDITET Spør om andre ting Fenomenet som skal måles Mangler viktige spørsmål
70 INNHOLDSVALIDITET Baseres ofte på skjønn (intuitiv oppfatning) Er aktivitetene som inngår i indeksen dekkende for det fenomenet indeksen skal måle (daglige aktiviteter)? Er områdene eller spørsmålene som inngår relevante ut fra det instrumentet skal måle? Måler det på en adekvat måte alle dimensjoner av fenomenet? Forutsetter at fenomenet er definert i forhold til indeksen
71 VALIDITET I COPM Beskriver og måler COPM det det er ment å undersøke? COPM intervjuet skal munne ut i en beskrivelse av de aktivitetene informanten har problemer med å utføre i forhold til aktivitet og deltagelse NB skal ikke nødvendigvis være utfyllende dvs beskrive alle problemene Item-poolen for scoring skal inneholde de aktivitetene informanten vurderer som viktigst (å kunne utføre eller å ta tak i i videre behandling)
72 INNHOLDSVALIDITET I COPM Hviler på kvaliteten i intervjuet Intervjueren må sikre grundig og utfyllende informasjon Må kontinuerlig vurdere, kontrollere og følge opp informantens utsagn, for å sikre at han/hun har forstått det informanten prøver å formidle At informantens svar blir testet, tolket og verifisert i løpet av intervjuet bidrar til å sikre høy valditet
73 HVA KAN SVEKKE VALIDITET I COPM? Pasientens alder og helsetilstand Ledende spørsmål At man snakker om noe annet At man svarer eller MULIGGJØRE prioriterer (ENABLING) på vegne av informanten Dårlig tid At man intervjuer feil person At man omformulerer utsagn når de skrives ned
74 NOEN TIPS Vurder om COPM egner seg Still åpne spørsmål Hold deg så tett som mulig til informantens egne formuleringer ved nedtegnelse Valider fortløpende formuleringer med informanten Les opp hva du har skrevet før du begynner scoringen Ha tilstrekkelig med tid Ikke la noen uttale seg på vegne av noen andre
75 VALIDITET I COPM COPM er undersøkt for validitet i en rekke studier med gode resultater Norsk versjon av COPM er testet for tre typer validitet med gode resultater i en studie av personer med håndartrose (Kjeken MULIGGJØRE et al 2004) (ENABLING)
76 VALIDITET PRIORITERTE AKTIVITETER Måler instrumentet det det er ment å måle dvs er de prioriterte aktivitetene aktiviteter som pasienten opplever det som viktig, men vanskelig å kunne utføre? I COPM vil validitet MULIGGJØRE av item-poolen (ENABLING) hvile på kvaliteten i intervjuet, scoring av betydning og den videre prioriteringen
77 NOEN TIPS Les opp listen før scoring av betydning Legg kortet med betydningsscorene foran pasienten Bekreft ( oversett ) de første scoringene Bruk konkrete eksempler som terningkast eller den gode fe
78 RELIABILITET Omhandler i hvilken grad man kan stole på de resultatene som fremkommer i instrumentet Dersom det ikke er noen endring i funksjon, bør scoren være den samme, uavhengig av hvem som scorer, og tidspunkt for Når flere skal måle er det viktig med eksakte retningslinjer for hvordan man skal måle Når samme person måler hele tiden (spørreskjema og pasientspesifikke instrumenter) er ikke dette så viktig, fordi man antar at samme person tenker likt fra gang til gang
79 RELIABILITET I COPM Intratester-reliabilitet (test-retest) omhandler instrumentets stabilitet over tid Populasjons-spesifikk reliabilitet - beskrives i forhold til utvalgte pasientgrupper eller situasjoner
80 RELIABILITET I COPM 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Personlig Telefon Brev Utførelse Tilfredshet 152 Personer med Bekhterev sykdom (Kjeken et al. 2005)
81 HVA KAN SVEKKE RELIABILITET? Kognitiv svikt Dårlig validitet i (de prioriterte) aktivitetene At noen scorer på vegne av noen andre
82 NOEN TIPS VED SCORING Legg scoringskortene foran personen Oversett de første scoringene Ikke godta omtrentlige scoringer oppmuntre pasienten til å velge ett tall Noter ned instruksjoner i forhold til scoring Ut fra slik det var sist du utførte aktiviteten Ut fra slik du vanligvis utfører aktiviteten Ut fra slik det er når du har en dårlig dag/periode
83 NOEN TIPS VED RESCORING Ved rescoring, sikre deg at verken du eller pasienten har tilgang til forrige scoring Når første scoring er gjennomført, ta kopi av side 3 med post-it-lapp over scoringene slik at du kan ta frem dette arket ved rescoring Alternativt - få en annen til å gjennomføre rescoringen Rescoring kan også gjøres pr post
84 RESPONSIVITET Omhandler et instruments evne til å oppdage og måle forandringer Forutsetter minst to målinger på ulike tidspunkt Avhenger bl.a. av måleskala Høy responsivitet medfører ofte lavere reliabilitet Hva er minste oppdagbare forskjell? Hva er en klinisk relevant forskjell?
85 MINSTE OPPDAGBARE FORSKJELL Til enhver måling er det knyttet feilkilder støy Ved hjelp av statistiske metoder kan man gi et anslag for hvor stor denne støyen er Dette kalles smallest MULIGGJØRE detectable (ENABLING) difference SDD For å kunne påstå at det er en forskjell må endringen (differansen) overgå SDD
86 MINSTE OPPDAGBARE FORSKJELL 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Personlig Telefon Brev Utførelse Tilfredshet 152 Personer med Bekhterev sykdom (Kjeken et al 2005)
87 KLINISK RELEVANT FORSKJELL Klinisk relevant forskjell er et anslag for hvor stor en forskjell skal/bør være for at det skal utgjøre en reell forskjell for den det gjelder Klinisk relevant forskjell MULIGGJØRE må overgå (ENABLING) SDD Det er anslått at en forandring på 2 COPM-poeng eller mer regnes som en forskjell som er så stor at klienten selv registrerer at det har skjedd en forandring Dette er ikke testet ut i kliniske studier
88 RESPONSIVITET BEDRES NÅR Aktivitetene er kjente Aktivitetene faktisk utføres Aktivitetene utføres ofte Aktivitetene oppleves som viktige
89 RESPONSIVITET I COPM 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 MHAQ WOMAC AUSCAN COPM Per COPM Sat SRM 92 Personer med håndartrose (Kjeken et al 2004)
90 ANVENDELIGHET Anvendelighet vurderes ut fra blant annet kostnader til anskaffelse, ressurser til opplæring, ressursbruk for gjennomføring (tid, praktiske problemer), forståelighet for pasient, nytte for pasient og terapeut på individ- og gruppenivå Et instrument som skal brukes i klinisk praksis bør være (relativt) lett å forstå, ikke for tidkrevende, og gi informasjon som kan brukes i videre behandling/rehabilitering
91 EN TOMMELFINGERREGEL Dersom et instrument raskt blir tatt i bruk av flere miljøer (både i klinikk og forskning) er det som regel et godt tegn Dersom et instrument ikke sprer seg er det ofte noe som hefter ved instrumentet Før valg av instrument, tenk etter hva du skal dokumentere, hvilket perspektiv du er interessert i å få fatt i, gjør litteratursøk og snakk med andre som har brukt aktuelle instrument
92 COPM - RESSURSER gå videre til Klinisk verktøykasse, og derfra inn i COPM. Lenker til eft.dk sider hvor man kan søke i diskusjon og dokumenter Lenker til litteraturlister organisert ut fra spesialistområder Kapittel om COPM i boka «Hverdagsrehabilitering» Gjør egne litteratursøk Google Sjekk intervjuer som ligger på Youtube Ring en venn
93 OPPGAVE TIL DAG 3 Prøv ut COPM med minimum en pasient eller klient Prøv å sett av noen minutter etter intervjuet hvor du reflekterer og noterer stikkord rundt følgende spørsmål Hva var utfordrende for deg? Hva var utfordrende MULIGGJØRE for pasienten/klienten (ENABLING) Ga COPM nyttig informasjon i så fall hva? Ga COPM informasjon som overrasket deg i så fall hva og hvorfor?
94 OPPGAVE TIL DAG 3 Beskriv kort intervjuet (maks 500 ord) Kort om klient (livssituasjon, diagnose, problemstilling) Prioriterte aktiviteter med scoring Hva var utfordrende for deg? Hva var utfordrende for pasienten/klienten? Ga COPM nyttig informasjon i så fall hva? Ga COPM informasjon som overrasket deg i så fall hva og hvorfor? Formuler og noter ett eller to spørsmål til diskusjon på dag 3 Send beskrivelsen til ingvild.kjeken@diakonsyk.no innen fredag 17. oktober
95 PROGRAM DAG 3 Gjennomgang av spørsmål fra de innsendte oppgavene Eksempler på hvordan COPM er brukt i ulike grupper og studier Vurdering av intervensjoner Pasientgrupper MULIGGJØRE diagnoser (ENABLING) eller problemstillinger Annet?
COPM I HVERDAGSREHABILITERING
COPM I HVERDAGSREHABILITERING 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus og HelSam, Universitetet i Oslo
DetaljerHentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering av Hanne Tuntlandog Nils Erik Ness, samt Fagartikler og COPM kurs av Ingvild Kjeken
Presentasjon av COPM ved Live Hafredal Lilienberg Spesial ergoterapeut, Innsatsteamet Skien kommune Konferanseinnlegg, hverdagsrehabilitering i praksis 17.09.14 i BØ Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering
DetaljerPresentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure
Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure Gardermoen 22.januar 2015 Marianne Kopperud Selanger, ergoterapeut, Sørum Kommune Hva er COPM? Kartleggingsvertøy laget av og for ergoteraputer
DetaljerEnhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1
Enhet for Ergoterapitjeneste COPM Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 MÅLSETTING Kort gjennomgang av: den kanadiske ergoterapimodellen vurderingsinstrumentet COPM Kristin Pelle
DetaljerEnhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby
Enhet for Ergoterapitjeneste COPM Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 Canadian Model of Occupational Performance COPM er utviklet i Canada på 80-tallet. Oversatt til norsk
DetaljerCOPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS. Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Spesialergoterapeut Unni Martinsen
COPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS Spesialergoterapeut Unni Martinsen Dette vil jeg snakke om Erfaring med COPM fra studien The effect of occupational therapy in patients
DetaljerVELKOMMEN TIL KURS I THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE
VELKOMMEN TIL KURS I THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE Ingvild Kjeken, professor i ergoterapi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Diakonhjemmet Sykehus, og Institutt
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerCanadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP - E) Canadian Occupational Performance Measure (COPM)
Canadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP - E) Canadian Occupational Performance Measure (COPM) Kurs for ergoterapeuter Oppfølging 18.juni 2015 Anne Lund Ergoterapeut spesialist i
DetaljerAktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME
Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME 22.-23.05 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Jeg bare orker ikke! Er jeg lat? Hva skjer med
DetaljerBruk av COPM på slagpoliklinikk for pasienter med lette hjerneslag
Bruk av COPM på slagpoliklinikk for pasienter med lette hjerneslag Elisabeth Kjelgaard UXELKJ@ous-hf.no Medarbeidere: Sonja Aune og Karla Acencio Studien er støttet av Ergoterapeutene Bakgrunn Studien:
DetaljerDiskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon
Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk
DetaljerFagutvikling kan defineres som systematisk virksomhet
Fra idé til prosjekt Hvordan planlegge et fagutviklingsprosjekt? Dette er den første i en serie artikler som trykkes i Ergoterapeuten frem til Norsk Fagkongress i Ergoterapi i september 2013. De påfølgende
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerBetydningen av jobbe strukturert og benytte kvalitetssikrede redskaper
Betydningen av jobbe strukturert og benytte kvalitetssikrede redskaper Jobber kunnskapsbasert Kombinerer forskningskunnskap, erfaringsog ekspertkunnskap og brukerkunnskap Søker aktivt, vurderer kritisk
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerHvordan kan ergoterapeuten fremme brukermedvirkning i rehabiliteringsprosessen?
Hvordan kan ergoterapeuten fremme brukermedvirkning i rehabiliteringsprosessen? Bruker har ofte vansker med å sette mål for rehabiliteringen og jobber ofte etter terapeutens og helsetjenestens målsetting.
DetaljerDen motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering
Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan
DetaljerAtferdseksperiment og ferdighetstrening
Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke
DetaljerPsykososiale målemetoder og psykometri.
Psykososiale målemetoder og psykometri. Kliniske og psykososiale konstruksjoner: Spørreskjema, måleskalaer og målemetoder i teori og praksis. Kort om emnet De fleste kliniske forsknings-studier, uansett
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen
DetaljerBrukermedvirkning i forskning
Brukermedvirkning i forskning - en vei til suksess Brukermedvirkning i forskning En vei til suksess 1 Dette settet med referansekort kommer sammen med et hefte som inneholder mer detaljert informasjon
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerBRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE
BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For
DetaljerEKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER
EKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER SPØRRESKJEMA AKTIVITET Dato Dato 1 Gå i trapp 3 7 2 Fungere i jobb 4 6 3 Kjøre bil 3 8 4 Gå på jakt 2 5 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 Ingvild Kjeken,
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerDen motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering
Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING
DetaljerJeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013
Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013 Hvilke aktiviteter barna ønsker å delta i Hvilke aktiviteter barna faktisk
DetaljerCOPM (Canadian occupational performance measure)
COPM (Canadian occupational performance measure) Valg av verktøyet samt resultater COPM er et kartleggingsverktøy utviklet i Canada. Det tar utgangspunkt i teorien CMOP-E (The Canadian Model of Occupational
DetaljerDen motiverende samtalen
Motiverende samtale 2014 v/kristin P Faxvaag og Tone Husby Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabiliteringverende samtalen et verktøy i hverdagsrehabilitering. MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer
DetaljerRevisjonsprosessen. Planlegging Forberedelse Gjennomføring Rapportering. Åpnings møte. Revisjons plan. Revisjons program.
Revisjonsprosessen Planlegging Forberedelse Gjennomføring Rapportering Revisjons program Revisjons plan Åpnings møte Foreløpig rapport Revisjons varsel Intervjuer Slutt rapport Samle inn dokumentasjon
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerVeileder 7: Involvering av mennesker med demens i rekruttering og utvelgelse
Veileder 7: Involvering av mennesker med demens i rekruttering og utvelgelse Hovedbudskap Mange organisasjoner rekrutterer ansatte eller eksterne organisasjoner til å arbeide med personer med demens. Som
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerEffektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296
Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerSOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007
SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke
DetaljerGlimt av lykke. Ragnhild Bang Nes. Folkehelseinstituttet
Glimt av lykke Ragnhild Bang Nes Folkehelseinstituttet oversikt Hva er lykke? Hvorfor lykke? Tre studier av lykke Grep for glimt av lykke Hva er lykke? Hva er lykke? Eudaimonisk lykke Utvikle ens potensiale,
DetaljerSjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)
OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema
DetaljerAktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008
Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???
DetaljerUtvikling av et kjernesett for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma)
Utvikling av et kjernesett for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma) Heidi A. Zangi, sykepleier/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR)
Detaljerorfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering
orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes
DetaljerI gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten
I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerJørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss
Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å
DetaljerBrukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus
Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Gerd Jenny Aanerud, leder av revmatologisk pasientråd Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for
DetaljerFormidling og presentasjon
Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerPlan for arbeidsøkten:
Refleksjonssamtalen Presentasjon på ledersamling for barnehagene, 6. 8. mai 2014 Bente Mari Natvig Hansen Britt Toppe Haugsbø Anne Berit Lundberg Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole Plan
DetaljerGJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...
GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.
DetaljerÅrsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015
Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerMerete H-Eriksen, Ergoterapeutspesialist, MSc Introduksjonskurs i revmatologi,
Merete H-Eriksen, Ergoterapeutspesialist, MSc Introduksjonskurs i revmatologi, 13.11.2018 Hverdagsaktiviteter Symptomer og konsekvenser Vanlige aktivitetsproblemer Vurdering og kartlegging Intervensjon
DetaljerKvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163.
Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163. Tematikk: Hovedkjennetegn ved kvalitative metodeverktøy. Åpne individuelle intervjuer
DetaljerKOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.
INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerIntervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ----------------------------
Intervjuguide Generell disposisjon 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- 2. Selve intervjuet - hvordan starte intervjuet ---------------------------- 3. Kandidatens motivasjon
DetaljerVeileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt
Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende
DetaljerRefleksjoner rundt det å gi ammehjelp
Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,
DetaljerOppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal
Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerHVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN
HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN Songdalenmodellen Ressursgruppa Omsorgsarbeider Bente Brovig Uldal Sykepleier Stine Sandnes Henriksen Ergoterapeut Marit Kvamsø Fysioterapeut Monica Hægeland-Nilsen
DetaljerKURSMENY NRRK 2010. Kurs og faglige seminarer i regi av NRRK 2010
KURSMENY NRRK 2010 Kurs og faglige seminarer i regi av NRRK 2010 1 Kjære kollegaer! NRRK har som et av sine mål å være bidragsyter til å styrke kompetansen innen det revmatologiske fagmiljøet i Norge.
DetaljerDen Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.
Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning
DetaljerPå leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!
På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! MÅL Å trene elevenes evne til problemløsing At elevene skaffer seg grunnlag til å lage problemstillinger
DetaljerKonf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise
Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes
DetaljerDin Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere
Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerBli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!
Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig
DetaljerInnføring i MI 21.okt 2014
Innføring i MI 21.okt 2014 Lærings- og mestringssenteret SI 2 Hva er MI? Bevisstgjøring av kommunikasjonsferdigheter generelt, i tillegg få verktøy til å styrke seg selv og bli bevisst på egne valg og
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerIntervensjoner: Prinsipper
Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk
DetaljerMESTRING AV AKTIVITETER I
MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,
DetaljerKvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver
Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser Tromsø, 8.3.203 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Hvorfor skal kommunen gjennomføre brukerundersøkelser? For å få svar på hva brukerne synes om tjenesten.
DetaljerMin medarbeidersamtale Forslag til åpne spørsmål for å skape refleksjon hos medarbeideren. Disse kan brukes på svaralternativer til alle spørsmål.
Veileder for Medarbeidsamtaler. Forberedelse: Hva gjør vi? Både medarbeider og leder må inn i Dossier å oppdatere seg på forrige medarbeidersamtale og utviklingsplanen. Sørg for at Dossier er oppdatert.
DetaljerKoordinering i Bindal
Koordinering i Bindal Anita Steffenakk Lund Silje Helstad Nilsen STOLT TRYGG SAMARBEID FREMTIDSRETTET Koordinerende enhet KE er mottaksadresse for henvendelser i Bindal kommune Har ansvar for saksutredning
DetaljerMotivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal
Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerNyttårsforsetter? eller personlige ønsker for 2013? Personlig utvikling
Nyttårsforsetter? eller personlige ønsker for 2013? Godt nytt år. Hvilke ønsker har du for 2013? Jeg mener ønsker i stedet for forsetter. Forsetter er for mange sånt som raskt går av moten i midten av
DetaljerLeseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder
Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerBruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.
Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer
DetaljerObservasjon og tilbakemelding
Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere
DetaljerMBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0
MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer
DetaljerINNHOLDS- FORTEGNELSE
INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet
DetaljerPraktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter
Praktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter Vår Mathisen Ergoterapeut/universitetslektor/PhD Bachelorprogrammet i ergoterapi Institutt for helse og omsorgsfag UiT Norges arktiske
DetaljerHvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen
Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter
DetaljerTIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014
TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerHvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.
Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du
Detaljer