VELKOMMEN TIL KURS I THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE
|
|
- Hildegunn Enoksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 VELKOMMEN TIL KURS I THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE Ingvild Kjeken, professor i ergoterapi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Diakonhjemmet Sykehus, og Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, HiOA
2 PASIENTGRUPPER Alder voksne / eldre Mange med flere diagnoser
3 DIAGNOSER Revmatisk sykdom (Mb Bekhterev, artrose) Smerte / fibromyalgi Nevrologiske sykdommer (MS. Parkinson) Slag m ulike typer MULIGGJØRE utfall (ENABLING) Psykisk sykdom (Depresjon, angst, bipolar lidelse, schizofreni) Fall / brudd Trafikk-ulykker Atrieflimmer Nevropati Funksjonell parese
4 HVA VAR UTFORDRENDE - TERAPEUT «Jeg gikk inn med en forforståelse» Få tillit hos bruker Innledning i intervjuet Når pasienten snakker MULIGGJØRE (for) mye (ENABLING) «å få pasienten til å fokusere på hva han opplevde som utfordrende i hverdagen, uten å få samtalen til å få negativt fokus» Struktur vs fleksibilitet
5 HVA VAR UTFORDRENDE - TERAPEUT «Å være tilstrekkelig lyttende og ikke komme med forslag til formuleringer» Ikke gode råd og komme med forslag til tiltak underveis Få til konkrete aktiviteter MULIGGJØRE og gode (ENABLING) formuleringer «at noen av problemene ble litt store» Å holde tiden ikke bruke for lang tid
6 FORBEREDELSER Egen forforståelse Skape tillit
7 4 NØKKELPUNKTER FOR PASIENTMØTER Forklar mål/hensikt Vær tydelig i forhold til rammer Ta ansvar for innhold Vær bevisst betydningen av relasjoner
8 FORBERED BRUKEREN TIL COPM Dersom brukeren ikke er kjent med ergoterapi/hverdagsrehabilitering kan det være lurt å beskrive kort hva det innebærer Gi brukeren mulighet til å forberede seg
9 INNLEDNING «Du har sagt ja til å jobbe med hverdagsrehabilitering, og det betyr at du skal jobbe med de aktivitetene som er vanskelige å utføre. Derfor vil jeg be deg fortelle om hva som er utfordrende, og så skal vi skrive dem ned på dette skjemaet. Vi kommer til å bruke ca ½ time. Jeg vil så spørre deg hvor mye disse aktivitetene betyr for deg. Til slutt skal du få si noe om hvordan du utfører aktivitetene og hvor tilfreds du er med det. Helt til slutt skal du få velge hva du vil begynne å jobbe med. Har du noen spørsmål? Hvis en av synes det blir vanskelig stopper vi»
10 INNLEDNING Fra boka Hverdagsrehabilitering, kapittel 7: «Hvorfor egner COPM seg i hverdagsrehabilitering?»
11 UTFORDRINGER Når pasienten snakker (for) mye «å få pasienten til å fokusere på hva han opplevde som utfordrende i hverdagen, uten å få samtalen til å få negativt fokus» Struktur vs fleksibilitet
12 HVA VAR UTFORDRENDE - TERAPEUT «Å være tilstrekkelig lyttende og ikke komme med forslag til formuleringer» Ikke komme med gode råd og forslag til tiltak underveis
13 HVA VAR UTFORDRENDE - TERAPEUT Få til konkrete aktiviteter og gode formuleringer «at noen av problemene ble litt store» Da tenker jeg at det MULIGGJØRE bør settes (ENABLING) opp delmål, og hvor settes de i prioriterte aktiviteter? Hvordan veilede til små nok mål og tiltak, slik at klienten kan få tro på en "raskere" bedring?
14 TCOP TAXONOMI FOR AKTIVITETSUTFØRELSE Regnskapsføring Å produsere en økonomisk rapport Å skrive (rapporten) BETYDNINGSFULL AKTIVITET: En aktivitet eller et sett med aktiviteter, som utføres med en viss konsistens og regelmessighet, som gir struktur, og som tillegges verdi og mening av enkeltpersoner og en kultur AKTIVITET: Et sett med oppgaver med et endelig mål eller resultat som er større enn de enkelte oppgavene som til sammen utgjør aktiviteten OPPGAVE: Et sett med handlinger med et endelig mål og et spesifikt resultat Å taste, å huske meningen med tall Å bøye et av kroppens ledd, å være oppmerksom HANDLING: Et sett med viljestyrte bevegelser eller mentale prosesser som danner et gjenkjennelig og meningsfylt mønster (for eksempel å gripe, å holde, å tenke, å smile osv) VILJESTYRT BEVEGELSE ELLER MENTALE PROSESSER: En enkel viljestyrt aktivering av en muskler eller tanker (for eksempel bøye, strekke, huske, fokusere osv)
15 Mestring gir muligheter! Fra Hverdagsrehabilitering i Kristiansand Mine mål er: Ta på strømper Gå trygt i trapp. Gå tur med hunden Kontaktperson:.. Tlf nr:
16 HVA VAR UTFORDRENDE - TERAPEUT Å holde tiden ikke bruke for lang tid Hva er «passe mye tid» og i forhold til hva?
17 HVA VAR UTFORDRENDE - PASIENT En del opplevde ingen utfordringer At andre skal få innsyn i det som er vanskelig Negativt fokus Uvant å fokusere på MULIGGJØRE aktivitet - ikke (ENABLING) på symptomer Nedsatt hørsel og mange tilstede Krevende - blir sliten Å score Ut fra egne eller andres forventinger Utfra gode eller dårlige perioder Å forholde seg til en så bred tallskala Skille utførelse og tilfredshet
18 HVA VAR UTFORDRENDE - PASIENT At andre skal få innsyn i det som er vanskelig Negativt fokus
19 HVA VAR UTFORDRENDE - PASIENT Uvant å fokusere på aktivitet - ikke på symptomer Nedsatt hørsel og mange tilstede Krevende - blir sliten
20 SCORING Å score Ut fra egne eller andres forventinger Utfra gode eller dårlige perioder Å forholde seg til en så bred tallskala Skille utførelse og tilfredshet
21 SCORING Fra boka Hverdagsrehabilitering, kapittel 7: «Hvorfor egner COPM seg i hverdagsrehabilitering?»
22 SCORING - TILPASNING Bruke stjerner i stedet for betydningsscore: Du får fem stjerner av meg de skal du plassere utenfor de fem viktigste aktivitetene Bruke metaforer: Tenk deg at jeg er den gode fe som kan svinge tryllestaven over fem aktiviteter slik at alle problemer forsvinner. Hvilke ville du velge da?
23 SCORING - TILPASNING Forenkle scoringsskalaen og bruke smileys i stedet
24 GA COPM NYTTIG INFORMASJON? Ny innsikt ifht pasienter man kjenner godt Kunnskap om hva pasienten er mentalt klar for Bevisstgjørende for pasienten hva som er viktige og ikke viktige aktiviteter Godt utgangspunkt for å sette mål og planlegge Nye roller pasienten finner egne løsninger som fagpersoner støtter Pårørende viktige å ha med
25 GA COPM OVERRASKENDE INFORMASJON? Overraskende aktiviteter, prioriteringer, innsikt og/eller løsningsforslag for terapeuten/hjemmesykepleien Tidligere aktiviteter brukeren har drevet med «Hvor bevisst brukeren MULIGGJØRE var på egen (ENABLING) situasjon og hva som var begrensningene hennes. Hun kunne i detaljer forklare hva hun strever med når hun eksempelvis faller og hvilke strategier hun har»
26 SPØRSMÅL Hvordan forholder man seg til en rescoring hvis utfallene blir tilfeldige i forhold til hvordan pasienten føler seg (svingende tilstander)? Hvordan strukturere intervjuet på en god måte? Følge rekkefølgen, intervjue fritt? I kva grad blir det feil at ein går inn og «styrer»/leiar dei i prosessen (ved lettare kognitiv svikt)? Eg opplever at det vart ein dialog utan at eg vart ekspert. Eg vart meir ein hjelpar til å rydda litt i tankane.
27 SPØRSMÅL Hvor avgrenset kan man gjøre selve intervjuet? Kan man i introduksjonen si at vi skal ha hovedfokus på trygghetstiltak når det gjelder epilepsi? Mister jeg eller brukeren noe når vi ikke skårer? Har det liten hensikt å bruke verktøyet når det ikke blir fulgt helt ut?
28 SPØRSMÅL Jeg ser at det er tidskrevende og fange oppmerksomhet og holde fokus hos brukeren. Finnes det noen light versjon av COPM, det kan være aktuelt hos noen brukere
29 PATIENT SPECIFIC FUNCTIONAL SCALE Utviklet (1995) av Paul Stratford, kanadisk fysioterapeut (Stratford PW, Gill C, Westaway MD, Binkley JM. Assessing disability and change on individual patients: A report of a patient specific measure. Physiotherapy Canada 1995;47:258-63). Pasienten beskriver inntil fem aktiviteter som svar på spørsmålet Jeg vil nå be deg beskrive viktige aktiviteter som du har problemer med å utføre eller ikke kan utføre i det hele tatt som følge av... (dine plager). Hvilke aktiviteter har du problemer med å utføre?
30 PSFS Aktivitet Dato Dato 1 Åpne emballasje Skrive for hånd Skjære brød Spille piano Strikke Grad av vanskelighet Kan ikke utføre aktiviteten Kan utføre aktiviteten uten vanskelighet eller som før skaden/sykdommen
31 PSFS Testet ut/brukt og sammenlignet med andre instrumenter i studier med pasienter med nakke/skulder-problemer, low back pain, smerte i hånden, kneproblemer, KOLS, artrose, brystkreftopererte, underex-amputasjon, CP, bekkenløsning Gir informasjon som kan brukes til å målrette individuelle intervensjoner Kan brukes til å vurdere endring over tid, både på individ og gruppenivå
32 PSFS I FYSIOPRIM Moseng et al FysioterapeutenFysioterapeuten
33 PSFS VED HÅNDARTROSE
34 SPØRSMÅL Hva gjør man når bruker har angitt flere aktivitetsproblemer enn de ønsker å ha fokus på? Det er «plass» til flere, men ønsker kun å ha fokus på et par. Når/hvordan/om motiveres bruker til å prioritere flere fokusområder? Hvor viktig er det at maks 5 aktivitetsproblem skal skåres?
35 SPØRSMÅL Hvordan forholde seg til pasienter med kognitive skader, slik at de får best mulig utbytte av COPM intervjuet?
36 SPØRSMÅL Våre pasientar er inne til rehabilitering i 3-4 veker og eg opplever at dette er for kort tid for evaluering, spesielt når aktivitetane er omfattande og gjerne litt langsiktige. Bør ein evaluera for å ha fullført COPM på ein tilfredsstillande måte? Eller kan ein rett og slett bruke det som eit hjelpemiddel for å formulere mål?
37 Under oppholdet på rehabiliteringsenheten ble du også intervjuet av ergoterapeut om hvilke konsekvenser din revmatiske sykdom har for mestring av daglige aktiviteter. Intervjuet munnet ut i en vurdering, der du selv scoret din utførelse av de aktivitetene som er listet opp nedenfor, og hvor tilfreds du var med dette for hver enkelt aktivitet. Nå ber vi deg om å gjøre det samme en gang til. Ta utgangspunkt i hvordan du har det nå, og vurder så hvordan du synes du utfører hver enkelt aktivitet. Merk av dette ved å sette en sirkel rundt det tallet du synes passer best. Jo lavere ned mot 1 du scorer, jo dårligere vurderer du din utførelse, og jo høyere opp mot 10 du scorer, jo bedre vurderer du din utførelse. Marker også på skalaene for tilfredshet hvor tilfreds du er med utførelsen av hver enkelt aktivitet. Scoringer ned mot 1 på tilfredshet indikerer lav tilfredshet, mens scoringer opp mot 10 indikerer høy tilfredshet. ID-nr: Aktivitet UTFØRELSE TILFREDSHET Google Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Gå inn på vår hjemmesider Se under Klinisk verktøykasse COPM - tilleggsmateriell Kan ikke utføre i det hele tatt Kan utføre svært bra Ikke tilfreds i det hele tatt Svært tilfreds Kan ikke utføre i det hele tatt Kan utføre svært bra Ikke tilfreds i det hele tatt Svært tilfreds Kan ikke utføre i det hele tatt Kan utføre svært bra Ikke tilfreds i det hele tatt Svært tilfreds Kan ikke utføre i det hele tatt Kan utføre svært bra Ikke tilfreds i det hele tatt Svært tilfreds Kan ikke utføre i det hele tatt Kan utføre svært bra Ikke tilfreds i det hele tatt Svært tilfreds
38 SPØRSMÅL Hvordan gå fram om bruker prioriterer problemområder som intervjuer/terapeut mener er uaktuelle, evt. urealistiske? Dette er klientens opplevelse. Hvor mye skal vi farge samtalen når en ser at det er utfordringer som ikke kommer frem i skjemaet. Skal vi gjøre ting til et problem som bruker ikke oppfatter som problem?
39 SPØRSMÅL Er dette eit godt verktøy for pasientar som har psykiske vanskar?
40 SPØRSMÅL Jeg føler at pasientene synes det er vanskelig å beskrive sin hverdag, det blir ofte kort beskrevet og ikke så enkelt å vite hva de skal si/som vi ønsker å høre noe om. Hvordan skal man starte å stille spørsmål, få intervjuet i gang etter presentasjonen?
41 SPØRSMÅL Hva gjør dere hvis bruker sier under intervjuet: Bli med inn på badet mitt, så kan du få se hva jeg strever med? og det er et av målene: Å bli trygg i dusjsituasjon vanskelig å MULIGGJØRE ikke komme (ENABLING) med løsninger eller gjøre observasjoner
42 SPØRSMÅL Jeg jobber i hverdagsrehabiliteringsteam og når vi kartlegger er alltid ergoterapeuten og fysioterapeuten med på dette. Jeg har opplevd flere ganger at brukerne prater mest om trening og øvelser når fysioterapeuten er til stede og fokuserer mindre på hverdagsaktivitetene. Både fysioterapeuten og ergoterapeuten forklarer viktigheten med hverdagsmestring og - aktiviteter, men det er utfordrende fordi bruker nærmest oppslukt i "fysioøvelser". Hvordan kan vi forklare bedre betydningen av hverdagsaktiviteter ved bruk av COPM?
43 ØNSKER Hvordan få en god start på et intervju COPM i målsettingsarbeid Brukermedvirkning Scoring pålitelighet Oppfølging og evaluering Pårørende COPM i forbindelse med andre redskaper og annen informasjon Ansvarsfordeling ifht de fem aktivitetene
44 ØNSKER Angst, depresjon Kognitiv svikt: Slag, demens, liten innsikt KOLS ME utmattethet Smerte, fibromyalgi Ulike aldersgrupper Skadeforebyggende
45 COPM I PSYKISK HELSEARBEID
46 COPM I PSYKISK HELSEARBEID Mange studier hvor COPM er brukt i psykiatri Det vellykkede COPM intervju i psykiatrisk regi: Ane Mathilde Bye Møller, Malene Apitz Nymann, Signe Palbøl og MULIGGJØRE Tom Hans Klein, (ENABLING) 2006 Intervjuet 7 ergoterapeuter som arbeider i psykiatri
47 COPM I PSYKISK HELSEARBEID Mange studier hvor COPM er brukt i psykiatri Det vellykkede COPM intervju i psykiatrisk regi: Ane Mathilde Bye Møller, Malene Apitz Nymann, Signe Palbøl og MULIGGJØRE Tom Hans Klein, (ENABLING) 2006 Intervjuet 7 ergoterapeuter som arbeider i psykiatri
48 COPM I PSYKISK HELSEARBEID Flere af informanterne fortæller at de gør sig overvejelser omkring brugen af COPM-interviewet til depressive patienter. Her nævner informanterne, at det er en fordel at vente med at udføre interviewet til senere i patientens sygdomsforløb, da det i starten af forløbet kan virke meget konfronterende og at patienten derved kan opleve et nederlag i forbindelse med interviewet.
49 COPM I PSYKISK HELSEARBEID Waters 1995, brukte COPM for å kartlegge aktivitetsproblemer, planlegge mål og tiltak, og følge forløp hos en deprimert pasient Mål uke 1: Fullføre oppussing av stue Begynne å bruke avtalebok for ikke å glemme avtaler Begynne å være sammen med andre Mål uke 2: Fortelle min datter at jeg heller vil besøke dem enn at de skal besøke meg osv
50 COPM I PSYKISK HELSEARBEID Erfaringer/konklusjoner Gjorde målene konkrete Knyttet tiltak til konkrete mål Scorene brukt som grunnlag for diskusjon Fremmet deltagelse og samarbeid pasient/terapeut Dokumenterte prosessen COPM godt egnet instrument Unntak akuttfase
51 Bruk av COPM med demente Personer med (lett) kognitiv svikt kan ofte gjennomføre et intervju, men oppleve scoringene som vanskelig
52 Bruk av COPM med demente
53 Bruk ac COPM med demente 69 hjemmeboende med tidlig Altzheimer (scoret 18 eller mer på Mini Mental Status) Alle ble intervjuet med COPM og deretter delt i tre grupper Kognitiv rehabilitering MULIGGJØRE / avspenning (ENABLING) / ingen behandling Brukte en til to av de prioriterte aktivitetene som basis for mål og intervensjon i rehabiliteringsgruppen
54 Bruk av COPM med demente 135 hjemmeboende med mild til moderat Altzheimer Personer med alvorlig depresjon ble ekskludert
55 Bruk av COPM med demente
56 Intervjue pårørende? Ved å hjelpe pårørende hjelper man også klienten Viktig at pårørende intervjues om hvordan de opplever situasjonen (ikke om hva de tror for eksempel kona/mannen opplever) Også scoring bør da ta utgangspunkt i den pårørendes opplevelse
57 COPM på sykehjem «Hvordan kan bruk av COPM bidra til å fremme brukernes opplevelse av brukermedvirkning på korttidsavelding? Brukte COPM med 8 pasienter på korttidsavdeling på sykehjem «Ved at du har spurt MULIGGJØRE de spørsmålene (ENABLING) du har spurt så føler jeg at jeg er blitt hørt. Jeg snakker jo rett fra levra jeg, akkurat sånn som det er, så jeg opplever at denne samtalen bidro til at min mening ble hørt» Konklusjon: COPM bidrar til å fremme brukernes opplevelse av brukermedvirkning
58 COPM VED KOLS Sewell og Singh (2001) testet test-retest reliabilitet 15 stabile pasienter med KOLS deltok 8 menn, 7 kvinner, gjennomsnittsalder 67 år som deltok i poliklinisk rehabilitering Ble intervjuet og re-intervjuet 7 dager senere Intervjuet tok ca. 30 minutter ICC utførelse 0.92 og for tilfredshet 0.90 Konklusjon: COPM er et reliabelt instrument i forhold til denne gruppen
59 COPM VED KOLS (Chest 2005)
60 COPM VED KOLS Sewell m fl 2005: randomisert kontrollert studie med 180 pasienter hvor de sammenlignet to polikliniske rehabiliteringsprogram Alle deltagerne hadde stabil sykdom siste frie uker før rehabiliteringsoppstart Undersøkte om Lungerehabilitering var effektivt for å bedre funksjon i daglige aktiviteter i hjemmet Individualisert treningsprogram var mer effektivt enn standardisert treningsprogram
61 COPM VED KOLS Signifikante bedringer i begge grupper i alle funksjonsmål Endring i COPM i trad treningsgruppe var utførelse 1.7 (p<0.0001) tilfredshet 2.3 (p<0.0001) Endring i COPM i individ treningsgruppe var utførelse 1.5 (p<0.0001) tilfredshet 2.0 (p<0.0001) Ingen signifikant forskjeller mellom gruppene i noen funksjonsmål Rehabilitering av lungesyke har positiv effekt De to programmene var like effektive COPM er sensitivt for endringer som følge av lungerehabilitering
62 COPM VED KOLS Studie ved Diakonhjemmet Sykehus Effekt av poliklinisk ergoterapi RCT med 60 deltagere Endret Utførelsesscoren MULIGGJØRE til Anstrengelsesscore (ENABLING)
63 COPM VED UTMATTETHET/SMERTER Studie ved Diakonhjemmet Sykehus Effekt av poliklinisk ergoterapi RCT med 60 deltagere Endret Utførelsesscoren til Anstrengelsesscore
64 COPM VED SMERTE
65 COPM VED SMERTE 15 ukers tverrfaglig rehabiliteringsprogram for personer med utbredte kroniske muskelsmerter COPM ble brukt for å målrette rehabiliteringsprogrammet 165 pasienter deltok Ved utskrivelse var det signifikante forbedringer i alle utfallsmål (smerte, katastrofetenkning, fatigue, trappegang, helserelatert livskvalitet og aktivitetsutførelse og tilfredshet (målt m COPM) Størst effekt i aktivitetsutførelse og tilfredshet i COPM
66 COPM VED ME / UTMATTETHET Ikke funnet studier hvor COPM er brukt som hovedutfallsmål ved «rene»fatigue-studier Brukt i studier hvor utmattethet er en viktig del av sykdomsbildet MS (Ward 2003) Post-polio (Davidson et al 2009)
67 COPM I ULIKE ALDERSGRUPPER Brukt i alle aldersgrupper fra 7 år og oppover Spesielt brukt mye med barn med CP Studier viser forskjeller mellom barn og unges beskrivelse og prioritering av aktivitetsproblemer og deres foreldres
68 COPM I ULIKE ALDERSGRUPPER I Danmark er det laget tilpassede versjoner for 0-3 år og 4-6 år
69 COPM - OPPSUMMERING
70 COPM på gruppenivå AKTIVITETER Søvn ANTALL PROBLEM ER Samliv Personlig hygiene Påkledning Innendørs mobilitet Utendørs mobilitet Gjøre ærend Bruke off. kommunikasjon Bilkjøring Omsorgsoppgaver Lønnet arbeid Totalt Prioritert Tøyvask/rengjøring Matlaging Vedlikeholdsarbeid Utdanning Rolige f ritidsaktiviteter Sport og trening Hagearbeid Reising/f eriering Sosiale aktiviteter Aktivitetsproblemer hos 152 personer med Bekhterev sykdom Kjeken et al O O S
71 Individnivå COPM kan brukes som grunnlag for å utarbeide behandlingsmål og planlegge tiltak for å måle endringer MULIGGJØRE i klientens (ENABLING) oppfattelse av egen aktivitetsutførelse i løpet av behandlingen/rehabiliteringen
72 Gruppenivå COPM kan brukes for Å beskrive aktuelle problemer hos en pasientgruppe Å måle effekt (nytte) av et tiltak eller tilbud for en gruppe pasienter
73 COPM egner seg dårlig I akuttfase Med personer med kommunikasjonsproblemer Med personer med (alvorlig) kognitiv svikt Med personer med MULIGGJØRE lav selvinnsikt (ENABLING) Kan da intervjue pårørende med fokus på deres opplevelse av situasjonen
74 COPM - RESSURSER gå videre til Klinisk verktøykasse, og derfra inn i COPM. Lenker til eft.dk sider hvor man kan søke i diskusjon og dokumenter Lenker til litteraturlister organisert ut fra spesialistområder Kapittel om COPM i boka «Hverdagsrehabilitering» Gjør egne litteratursøk Google Sjekk intervjuer som ligger på Youtube Ring en venn
75 MÅL FOR DAGENE Ha kjennskap til den kanadiske modellen for ergoterapi (the Canadian Model of Occupational Performance and Engagement CMOP-E) Ha kjennskap til the Canadian Occupational Performance Measure COPM Ha prøvd ut COPM Kunne prøve COPM i videre praksis Tid til faglige diskusjoner og refleksjoner
Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure
Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure Gardermoen 22.januar 2015 Marianne Kopperud Selanger, ergoterapeut, Sørum Kommune Hva er COPM? Kartleggingsvertøy laget av og for ergoteraputer
DetaljerCOPM I HVERDAGSREHABILITERING
COPM I HVERDAGSREHABILITERING 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus og HelSam, Universitetet i Oslo
DetaljerHentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering av Hanne Tuntlandog Nils Erik Ness, samt Fagartikler og COPM kurs av Ingvild Kjeken
Presentasjon av COPM ved Live Hafredal Lilienberg Spesial ergoterapeut, Innsatsteamet Skien kommune Konferanseinnlegg, hverdagsrehabilitering i praksis 17.09.14 i BØ Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering
DetaljerBRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE
BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For
DetaljerCOPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS. Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Spesialergoterapeut Unni Martinsen
COPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS Spesialergoterapeut Unni Martinsen Dette vil jeg snakke om Erfaring med COPM fra studien The effect of occupational therapy in patients
DetaljerEnhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1
Enhet for Ergoterapitjeneste COPM Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 MÅLSETTING Kort gjennomgang av: den kanadiske ergoterapimodellen vurderingsinstrumentet COPM Kristin Pelle
DetaljerCOPM (Canadian occupational performance measure)
COPM (Canadian occupational performance measure) Valg av verktøyet samt resultater COPM er et kartleggingsverktøy utviklet i Canada. Det tar utgangspunkt i teorien CMOP-E (The Canadian Model of Occupational
DetaljerEnhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby
Enhet for Ergoterapitjeneste COPM Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 Canadian Model of Occupational Performance COPM er utviklet i Canada på 80-tallet. Oversatt til norsk
DetaljerCanadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP - E) Canadian Occupational Performance Measure (COPM)
Canadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP - E) Canadian Occupational Performance Measure (COPM) Kurs for ergoterapeuter Oppfølging 18.juni 2015 Anne Lund Ergoterapeut spesialist i
DetaljerBruk av COPM på slagpoliklinikk for pasienter med lette hjerneslag
Bruk av COPM på slagpoliklinikk for pasienter med lette hjerneslag Elisabeth Kjelgaard UXELKJ@ous-hf.no Medarbeidere: Sonja Aune og Karla Acencio Studien er støttet av Ergoterapeutene Bakgrunn Studien:
DetaljerEffekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem
Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet
DetaljerVELKOMMEN TIL KURS I THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE
VELKOMMEN TIL KURS I THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE Ingvild Kjeken, professor i ergoterapi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Diakonhjemmet Sykehus, og Institutt
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerAktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME
Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME 22.-23.05 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Jeg bare orker ikke! Er jeg lat? Hva skjer med
DetaljerPå sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik
På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerEKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER
EKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER SPØRRESKJEMA AKTIVITET Dato Dato 1 Gå i trapp 3 7 2 Fungere i jobb 4 6 3 Kjøre bil 3 8 4 Gå på jakt 2 5 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 Ingvild Kjeken,
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerSamarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer
Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
Detaljer28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)
Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et
Detaljerorfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering
orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes
DetaljerMerete H-Eriksen, Ergoterapeutspesialist, MSc Introduksjonskurs i revmatologi,
Merete H-Eriksen, Ergoterapeutspesialist, MSc Introduksjonskurs i revmatologi, 13.11.2018 Hverdagsaktiviteter Symptomer og konsekvenser Vanlige aktivitetsproblemer Vurdering og kartlegging Intervensjon
DetaljerIntensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens
Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening
DetaljerCornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS
Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerNår mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerHverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem
Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hvem er vi Oppstart August 2013 Ergoterapeut, hjelpepleier, fysioterapeut 100% stillinger Notodden Kommune Ca 9000 innbygere Industri by Mange
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerMESTRING AV AKTIVITETER I
MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,
DetaljerHVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN
HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN Songdalenmodellen Ressursgruppa Omsorgsarbeider Bente Brovig Uldal Sykepleier Stine Sandnes Henriksen Ergoterapeut Marit Kvamsø Fysioterapeut Monica Hægeland-Nilsen
DetaljerErfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.
Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap
DetaljerFysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerBelyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak.
Samarbeidsprosjekter I tillegg til å lede en rekke forsknings- og fagutviklingsprosjekter er involvert i flere samarbeidsprosjekter, som du kan lese mer om her. Navn på Mål med "Kneartrose og trening"
DetaljerHverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring
SESAM KONFERANSEN 2018 Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring Orientering fra Stavanger kommune Ved Åse Wick, avdelingsleder HRH Leve hele livet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt
DetaljerModul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS
Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Etablert 1946 108 ansatte (ca. 74 årsverk) Ca. 100 pasienter HSØ (CFS/ME, smerte, hjerte, lunge, post.op, ARR, revma) Raskere tilbake Lillehammer kommune Iver Sørlie
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerTRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest
TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest Prosjektets hovedmål Finne ut om denne type yoga er et
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerSandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017
Hverdagsmestring Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017 Temaer Organisering hjemmerehabilitering i Sandefjord kommune Inkludering av pasienter en tverrfaglig vurdering Endringsarbeid
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerMedisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016
Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige
DetaljerDELTAGERHEFTE EIDSVOLL
DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerHverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten
Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare
DetaljerKJERNESETT I REHABILITERING
KJERNESETT I REHABILITERING Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Kjernesettet
DetaljerAktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form
Aktivitetsdagbok for deg som vil komme i bedre form Vil du komme i bedre form og være mer fysisk aktiv enn du er nå? Da kan denne dagboken være en hjelp til planlegging og gjennomføring. Her kan du skrive
DetaljerAnne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015
Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015 Meg Hva er gode pasientforløp? fra til Visjon Fra hva er i veien med deg? til hva er viktig for deg?
DetaljerOmsorgstretthet egenomsorg
Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerKOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.
INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.
DetaljerTilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017
Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Kort om RKHR. Statistikk. Kartlegging og tilnærming. Erfaringer. Agenda Generelt om
DetaljerKASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER»
KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER» Idedugnad «anskaffelse av rehabiliteringstjenester» 6. og 7. oktober 2016 OM KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER: Kastvollen Rehabiliteringssenter
DetaljerProsjekteriets dilemma:
Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerA N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R
LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde
DetaljerMaskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
DetaljerI Norge samarbeider vi pt. med 18 private og offentlige bedrifter.
VEKK MED VONDTENE HVA ER QUICK CARE? Quick Care er en privat konsulentvirksomhet, som har spesialisert seg i arbeidsmarkedsrettet avklaring og oppkvalifisering av sykemeldte og dem som står i fare for
DetaljerVAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge
VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse
DetaljerHvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?
Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke Føringer - innhenting av brukererfaringer Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten,
DetaljerFELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent
FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80
DetaljerME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS
ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerHVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra
HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til
DetaljerInnovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell
Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell Per Tømmer Seksjonsleder - IKT Senter for pasientmedvirkning og sykepleieforskning (SPS) Oslo
DetaljerErgoterapi og demensutredning
Ellen Gjertsen Clark Ergoterapi og demensutredning Ergoterapeutens rolle i demensutredning Klinisk kommunikasjon for eldre med demens 4. Mai 2016 1 ERGOTERAPI Fokus på aktivitet, ikke sykdom og aldring
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON
PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet
DetaljerBAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer
BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper
DetaljerKunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no
Kunsten å mestre livet når hodet halter Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Etne, 20. oktober 2014 Slik opplevde jeg det: Jeg og min familie Slik opplevde jeg det:
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerPTØ Norge- tilbud om intensiv trening
PTØ Norge- tilbud om intensiv trening Presentere oss som er her i dag: - Vibeke, direktør - Ann Helen- ergoterapeut - Eirik- som trener på PTØ Innlegget vårt: - Hva er PTØ Norge? - Hva tilbyr PTØ Norge?
DetaljerUTFORDRINGER I HVERDAGEN
Lysbilde 1 UTFORDRINGER I HVERDAGEN Sted Dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag I dag skal vi snakke om utfordringer vi har i hverdagen, hva det eventuelt er som stopper
DetaljerGjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang
Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerOversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne
Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne NEVROLOGI - VOKSNE Oversikt resultater fra spørreskjema og fysiske tester
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerAKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!
AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,
Detaljer- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerFra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
Detaljer