VELKOMMEN TIL KURS I THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VELKOMMEN TIL KURS I THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE"

Transkript

1 VELKOMMEN TIL KURS I THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE Ingvild Kjeken, professor i ergoterapi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Diakonhjemmet Sykehus, og Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, HiOA

2 PASIENTGRUPPER Alder voksne / eldre Mange med flere diagnoser

3 DIAGNOSER Revmatisk sykdom (Mb Bekhterev, artrose) Smerte / fibromyalgi Nevrologiske sykdommer (MS. Parkinson) Slag m ulike typer MULIGGJØRE utfall (ENABLING) Psykisk sykdom (Depresjon, angst, bipolar lidelse, schizofreni) Fall / brudd Trafikk-ulykker Atrieflimmer Nevropati Funksjonell parese

4 HVA VAR UTFORDRENDE - TERAPEUT «Jeg gikk inn med en forforståelse» Få tillit hos bruker Innledning i intervjuet Når pasienten snakker MULIGGJØRE (for) mye (ENABLING) «å få pasienten til å fokusere på hva han opplevde som utfordrende i hverdagen, uten å få samtalen til å få negativt fokus» Struktur vs fleksibilitet

5 HVA VAR UTFORDRENDE - TERAPEUT «Å være tilstrekkelig lyttende og ikke komme med forslag til formuleringer» Ikke gode råd og komme med forslag til tiltak underveis Få til konkrete aktiviteter MULIGGJØRE og gode (ENABLING) formuleringer «at noen av problemene ble litt store» Å holde tiden ikke bruke for lang tid

6 FORBEREDELSER Egen forforståelse Skape tillit

7 4 NØKKELPUNKTER FOR PASIENTMØTER Forklar mål/hensikt Vær tydelig i forhold til rammer Ta ansvar for innhold Vær bevisst betydningen av relasjoner

8 FORBERED BRUKEREN TIL COPM Dersom brukeren ikke er kjent med ergoterapi/hverdagsrehabilitering kan det være lurt å beskrive kort hva det innebærer Gi brukeren mulighet til å forberede seg

9 INNLEDNING «Du har sagt ja til å jobbe med hverdagsrehabilitering, og det betyr at du skal jobbe med de aktivitetene som er vanskelige å utføre. Derfor vil jeg be deg fortelle om hva som er utfordrende, og så skal vi skrive dem ned på dette skjemaet. Vi kommer til å bruke ca ½ time. Jeg vil så spørre deg hvor mye disse aktivitetene betyr for deg. Til slutt skal du få si noe om hvordan du utfører aktivitetene og hvor tilfreds du er med det. Helt til slutt skal du få velge hva du vil begynne å jobbe med. Har du noen spørsmål? Hvis en av synes det blir vanskelig stopper vi»

10 INNLEDNING Fra boka Hverdagsrehabilitering, kapittel 7: «Hvorfor egner COPM seg i hverdagsrehabilitering?»

11 UTFORDRINGER Når pasienten snakker (for) mye «å få pasienten til å fokusere på hva han opplevde som utfordrende i hverdagen, uten å få samtalen til å få negativt fokus» Struktur vs fleksibilitet

12 HVA VAR UTFORDRENDE - TERAPEUT «Å være tilstrekkelig lyttende og ikke komme med forslag til formuleringer» Ikke komme med gode råd og forslag til tiltak underveis

13 HVA VAR UTFORDRENDE - TERAPEUT Få til konkrete aktiviteter og gode formuleringer «at noen av problemene ble litt store» Da tenker jeg at det MULIGGJØRE bør settes (ENABLING) opp delmål, og hvor settes de i prioriterte aktiviteter? Hvordan veilede til små nok mål og tiltak, slik at klienten kan få tro på en "raskere" bedring?

14 TCOP TAXONOMI FOR AKTIVITETSUTFØRELSE Regnskapsføring Å produsere en økonomisk rapport Å skrive (rapporten) BETYDNINGSFULL AKTIVITET: En aktivitet eller et sett med aktiviteter, som utføres med en viss konsistens og regelmessighet, som gir struktur, og som tillegges verdi og mening av enkeltpersoner og en kultur AKTIVITET: Et sett med oppgaver med et endelig mål eller resultat som er større enn de enkelte oppgavene som til sammen utgjør aktiviteten OPPGAVE: Et sett med handlinger med et endelig mål og et spesifikt resultat Å taste, å huske meningen med tall Å bøye et av kroppens ledd, å være oppmerksom HANDLING: Et sett med viljestyrte bevegelser eller mentale prosesser som danner et gjenkjennelig og meningsfylt mønster (for eksempel å gripe, å holde, å tenke, å smile osv) VILJESTYRT BEVEGELSE ELLER MENTALE PROSESSER: En enkel viljestyrt aktivering av en muskler eller tanker (for eksempel bøye, strekke, huske, fokusere osv)

15 Mestring gir muligheter! Fra Hverdagsrehabilitering i Kristiansand Mine mål er: Ta på strømper Gå trygt i trapp. Gå tur med hunden Kontaktperson:.. Tlf nr:

16 HVA VAR UTFORDRENDE - TERAPEUT Å holde tiden ikke bruke for lang tid Hva er «passe mye tid» og i forhold til hva?

17 HVA VAR UTFORDRENDE - PASIENT En del opplevde ingen utfordringer At andre skal få innsyn i det som er vanskelig Negativt fokus Uvant å fokusere på MULIGGJØRE aktivitet - ikke (ENABLING) på symptomer Nedsatt hørsel og mange tilstede Krevende - blir sliten Å score Ut fra egne eller andres forventinger Utfra gode eller dårlige perioder Å forholde seg til en så bred tallskala Skille utførelse og tilfredshet

18 HVA VAR UTFORDRENDE - PASIENT At andre skal få innsyn i det som er vanskelig Negativt fokus

19 HVA VAR UTFORDRENDE - PASIENT Uvant å fokusere på aktivitet - ikke på symptomer Nedsatt hørsel og mange tilstede Krevende - blir sliten

20 SCORING Å score Ut fra egne eller andres forventinger Utfra gode eller dårlige perioder Å forholde seg til en så bred tallskala Skille utførelse og tilfredshet

21 SCORING Fra boka Hverdagsrehabilitering, kapittel 7: «Hvorfor egner COPM seg i hverdagsrehabilitering?»

22 SCORING - TILPASNING Bruke stjerner i stedet for betydningsscore: Du får fem stjerner av meg de skal du plassere utenfor de fem viktigste aktivitetene Bruke metaforer: Tenk deg at jeg er den gode fe som kan svinge tryllestaven over fem aktiviteter slik at alle problemer forsvinner. Hvilke ville du velge da?

23 SCORING - TILPASNING Forenkle scoringsskalaen og bruke smileys i stedet

24 GA COPM NYTTIG INFORMASJON? Ny innsikt ifht pasienter man kjenner godt Kunnskap om hva pasienten er mentalt klar for Bevisstgjørende for pasienten hva som er viktige og ikke viktige aktiviteter Godt utgangspunkt for å sette mål og planlegge Nye roller pasienten finner egne løsninger som fagpersoner støtter Pårørende viktige å ha med

25 GA COPM OVERRASKENDE INFORMASJON? Overraskende aktiviteter, prioriteringer, innsikt og/eller løsningsforslag for terapeuten/hjemmesykepleien Tidligere aktiviteter brukeren har drevet med «Hvor bevisst brukeren MULIGGJØRE var på egen (ENABLING) situasjon og hva som var begrensningene hennes. Hun kunne i detaljer forklare hva hun strever med når hun eksempelvis faller og hvilke strategier hun har»

26 SPØRSMÅL Hvordan forholder man seg til en rescoring hvis utfallene blir tilfeldige i forhold til hvordan pasienten føler seg (svingende tilstander)? Hvordan strukturere intervjuet på en god måte? Følge rekkefølgen, intervjue fritt? I kva grad blir det feil at ein går inn og «styrer»/leiar dei i prosessen (ved lettare kognitiv svikt)? Eg opplever at det vart ein dialog utan at eg vart ekspert. Eg vart meir ein hjelpar til å rydda litt i tankane.

27 SPØRSMÅL Hvor avgrenset kan man gjøre selve intervjuet? Kan man i introduksjonen si at vi skal ha hovedfokus på trygghetstiltak når det gjelder epilepsi? Mister jeg eller brukeren noe når vi ikke skårer? Har det liten hensikt å bruke verktøyet når det ikke blir fulgt helt ut?

28 SPØRSMÅL Jeg ser at det er tidskrevende og fange oppmerksomhet og holde fokus hos brukeren. Finnes det noen light versjon av COPM, det kan være aktuelt hos noen brukere

29 PATIENT SPECIFIC FUNCTIONAL SCALE Utviklet (1995) av Paul Stratford, kanadisk fysioterapeut (Stratford PW, Gill C, Westaway MD, Binkley JM. Assessing disability and change on individual patients: A report of a patient specific measure. Physiotherapy Canada 1995;47:258-63). Pasienten beskriver inntil fem aktiviteter som svar på spørsmålet Jeg vil nå be deg beskrive viktige aktiviteter som du har problemer med å utføre eller ikke kan utføre i det hele tatt som følge av... (dine plager). Hvilke aktiviteter har du problemer med å utføre?

30 PSFS Aktivitet Dato Dato 1 Åpne emballasje Skrive for hånd Skjære brød Spille piano Strikke Grad av vanskelighet Kan ikke utføre aktiviteten Kan utføre aktiviteten uten vanskelighet eller som før skaden/sykdommen

31 PSFS Testet ut/brukt og sammenlignet med andre instrumenter i studier med pasienter med nakke/skulder-problemer, low back pain, smerte i hånden, kneproblemer, KOLS, artrose, brystkreftopererte, underex-amputasjon, CP, bekkenløsning Gir informasjon som kan brukes til å målrette individuelle intervensjoner Kan brukes til å vurdere endring over tid, både på individ og gruppenivå

32 PSFS I FYSIOPRIM Moseng et al FysioterapeutenFysioterapeuten

33 PSFS VED HÅNDARTROSE

34 SPØRSMÅL Hva gjør man når bruker har angitt flere aktivitetsproblemer enn de ønsker å ha fokus på? Det er «plass» til flere, men ønsker kun å ha fokus på et par. Når/hvordan/om motiveres bruker til å prioritere flere fokusområder? Hvor viktig er det at maks 5 aktivitetsproblem skal skåres?

35 SPØRSMÅL Hvordan forholde seg til pasienter med kognitive skader, slik at de får best mulig utbytte av COPM intervjuet?

36 SPØRSMÅL Våre pasientar er inne til rehabilitering i 3-4 veker og eg opplever at dette er for kort tid for evaluering, spesielt når aktivitetane er omfattande og gjerne litt langsiktige. Bør ein evaluera for å ha fullført COPM på ein tilfredsstillande måte? Eller kan ein rett og slett bruke det som eit hjelpemiddel for å formulere mål?

37 Under oppholdet på rehabiliteringsenheten ble du også intervjuet av ergoterapeut om hvilke konsekvenser din revmatiske sykdom har for mestring av daglige aktiviteter. Intervjuet munnet ut i en vurdering, der du selv scoret din utførelse av de aktivitetene som er listet opp nedenfor, og hvor tilfreds du var med dette for hver enkelt aktivitet. Nå ber vi deg om å gjøre det samme en gang til. Ta utgangspunkt i hvordan du har det nå, og vurder så hvordan du synes du utfører hver enkelt aktivitet. Merk av dette ved å sette en sirkel rundt det tallet du synes passer best. Jo lavere ned mot 1 du scorer, jo dårligere vurderer du din utførelse, og jo høyere opp mot 10 du scorer, jo bedre vurderer du din utførelse. Marker også på skalaene for tilfredshet hvor tilfreds du er med utførelsen av hver enkelt aktivitet. Scoringer ned mot 1 på tilfredshet indikerer lav tilfredshet, mens scoringer opp mot 10 indikerer høy tilfredshet. ID-nr: Aktivitet UTFØRELSE TILFREDSHET Google Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Gå inn på vår hjemmesider Se under Klinisk verktøykasse COPM - tilleggsmateriell Kan ikke utføre i det hele tatt Kan utføre svært bra Ikke tilfreds i det hele tatt Svært tilfreds Kan ikke utføre i det hele tatt Kan utføre svært bra Ikke tilfreds i det hele tatt Svært tilfreds Kan ikke utføre i det hele tatt Kan utføre svært bra Ikke tilfreds i det hele tatt Svært tilfreds Kan ikke utføre i det hele tatt Kan utføre svært bra Ikke tilfreds i det hele tatt Svært tilfreds Kan ikke utføre i det hele tatt Kan utføre svært bra Ikke tilfreds i det hele tatt Svært tilfreds

38 SPØRSMÅL Hvordan gå fram om bruker prioriterer problemområder som intervjuer/terapeut mener er uaktuelle, evt. urealistiske? Dette er klientens opplevelse. Hvor mye skal vi farge samtalen når en ser at det er utfordringer som ikke kommer frem i skjemaet. Skal vi gjøre ting til et problem som bruker ikke oppfatter som problem?

39 SPØRSMÅL Er dette eit godt verktøy for pasientar som har psykiske vanskar?

40 SPØRSMÅL Jeg føler at pasientene synes det er vanskelig å beskrive sin hverdag, det blir ofte kort beskrevet og ikke så enkelt å vite hva de skal si/som vi ønsker å høre noe om. Hvordan skal man starte å stille spørsmål, få intervjuet i gang etter presentasjonen?

41 SPØRSMÅL Hva gjør dere hvis bruker sier under intervjuet: Bli med inn på badet mitt, så kan du få se hva jeg strever med? og det er et av målene: Å bli trygg i dusjsituasjon vanskelig å MULIGGJØRE ikke komme (ENABLING) med løsninger eller gjøre observasjoner

42 SPØRSMÅL Jeg jobber i hverdagsrehabiliteringsteam og når vi kartlegger er alltid ergoterapeuten og fysioterapeuten med på dette. Jeg har opplevd flere ganger at brukerne prater mest om trening og øvelser når fysioterapeuten er til stede og fokuserer mindre på hverdagsaktivitetene. Både fysioterapeuten og ergoterapeuten forklarer viktigheten med hverdagsmestring og - aktiviteter, men det er utfordrende fordi bruker nærmest oppslukt i "fysioøvelser". Hvordan kan vi forklare bedre betydningen av hverdagsaktiviteter ved bruk av COPM?

43 ØNSKER Hvordan få en god start på et intervju COPM i målsettingsarbeid Brukermedvirkning Scoring pålitelighet Oppfølging og evaluering Pårørende COPM i forbindelse med andre redskaper og annen informasjon Ansvarsfordeling ifht de fem aktivitetene

44 ØNSKER Angst, depresjon Kognitiv svikt: Slag, demens, liten innsikt KOLS ME utmattethet Smerte, fibromyalgi Ulike aldersgrupper Skadeforebyggende

45 COPM I PSYKISK HELSEARBEID

46 COPM I PSYKISK HELSEARBEID Mange studier hvor COPM er brukt i psykiatri Det vellykkede COPM intervju i psykiatrisk regi: Ane Mathilde Bye Møller, Malene Apitz Nymann, Signe Palbøl og MULIGGJØRE Tom Hans Klein, (ENABLING) 2006 Intervjuet 7 ergoterapeuter som arbeider i psykiatri

47 COPM I PSYKISK HELSEARBEID Mange studier hvor COPM er brukt i psykiatri Det vellykkede COPM intervju i psykiatrisk regi: Ane Mathilde Bye Møller, Malene Apitz Nymann, Signe Palbøl og MULIGGJØRE Tom Hans Klein, (ENABLING) 2006 Intervjuet 7 ergoterapeuter som arbeider i psykiatri

48 COPM I PSYKISK HELSEARBEID Flere af informanterne fortæller at de gør sig overvejelser omkring brugen af COPM-interviewet til depressive patienter. Her nævner informanterne, at det er en fordel at vente med at udføre interviewet til senere i patientens sygdomsforløb, da det i starten af forløbet kan virke meget konfronterende og at patienten derved kan opleve et nederlag i forbindelse med interviewet.

49 COPM I PSYKISK HELSEARBEID Waters 1995, brukte COPM for å kartlegge aktivitetsproblemer, planlegge mål og tiltak, og følge forløp hos en deprimert pasient Mål uke 1: Fullføre oppussing av stue Begynne å bruke avtalebok for ikke å glemme avtaler Begynne å være sammen med andre Mål uke 2: Fortelle min datter at jeg heller vil besøke dem enn at de skal besøke meg osv

50 COPM I PSYKISK HELSEARBEID Erfaringer/konklusjoner Gjorde målene konkrete Knyttet tiltak til konkrete mål Scorene brukt som grunnlag for diskusjon Fremmet deltagelse og samarbeid pasient/terapeut Dokumenterte prosessen COPM godt egnet instrument Unntak akuttfase

51 Bruk av COPM med demente Personer med (lett) kognitiv svikt kan ofte gjennomføre et intervju, men oppleve scoringene som vanskelig

52 Bruk av COPM med demente

53 Bruk ac COPM med demente 69 hjemmeboende med tidlig Altzheimer (scoret 18 eller mer på Mini Mental Status) Alle ble intervjuet med COPM og deretter delt i tre grupper Kognitiv rehabilitering MULIGGJØRE / avspenning (ENABLING) / ingen behandling Brukte en til to av de prioriterte aktivitetene som basis for mål og intervensjon i rehabiliteringsgruppen

54 Bruk av COPM med demente 135 hjemmeboende med mild til moderat Altzheimer Personer med alvorlig depresjon ble ekskludert

55 Bruk av COPM med demente

56 Intervjue pårørende? Ved å hjelpe pårørende hjelper man også klienten Viktig at pårørende intervjues om hvordan de opplever situasjonen (ikke om hva de tror for eksempel kona/mannen opplever) Også scoring bør da ta utgangspunkt i den pårørendes opplevelse

57 COPM på sykehjem «Hvordan kan bruk av COPM bidra til å fremme brukernes opplevelse av brukermedvirkning på korttidsavelding? Brukte COPM med 8 pasienter på korttidsavdeling på sykehjem «Ved at du har spurt MULIGGJØRE de spørsmålene (ENABLING) du har spurt så føler jeg at jeg er blitt hørt. Jeg snakker jo rett fra levra jeg, akkurat sånn som det er, så jeg opplever at denne samtalen bidro til at min mening ble hørt» Konklusjon: COPM bidrar til å fremme brukernes opplevelse av brukermedvirkning

58 COPM VED KOLS Sewell og Singh (2001) testet test-retest reliabilitet 15 stabile pasienter med KOLS deltok 8 menn, 7 kvinner, gjennomsnittsalder 67 år som deltok i poliklinisk rehabilitering Ble intervjuet og re-intervjuet 7 dager senere Intervjuet tok ca. 30 minutter ICC utførelse 0.92 og for tilfredshet 0.90 Konklusjon: COPM er et reliabelt instrument i forhold til denne gruppen

59 COPM VED KOLS (Chest 2005)

60 COPM VED KOLS Sewell m fl 2005: randomisert kontrollert studie med 180 pasienter hvor de sammenlignet to polikliniske rehabiliteringsprogram Alle deltagerne hadde stabil sykdom siste frie uker før rehabiliteringsoppstart Undersøkte om Lungerehabilitering var effektivt for å bedre funksjon i daglige aktiviteter i hjemmet Individualisert treningsprogram var mer effektivt enn standardisert treningsprogram

61 COPM VED KOLS Signifikante bedringer i begge grupper i alle funksjonsmål Endring i COPM i trad treningsgruppe var utførelse 1.7 (p<0.0001) tilfredshet 2.3 (p<0.0001) Endring i COPM i individ treningsgruppe var utførelse 1.5 (p<0.0001) tilfredshet 2.0 (p<0.0001) Ingen signifikant forskjeller mellom gruppene i noen funksjonsmål Rehabilitering av lungesyke har positiv effekt De to programmene var like effektive COPM er sensitivt for endringer som følge av lungerehabilitering

62 COPM VED KOLS Studie ved Diakonhjemmet Sykehus Effekt av poliklinisk ergoterapi RCT med 60 deltagere Endret Utførelsesscoren MULIGGJØRE til Anstrengelsesscore (ENABLING)

63 COPM VED UTMATTETHET/SMERTER Studie ved Diakonhjemmet Sykehus Effekt av poliklinisk ergoterapi RCT med 60 deltagere Endret Utførelsesscoren til Anstrengelsesscore

64 COPM VED SMERTE

65 COPM VED SMERTE 15 ukers tverrfaglig rehabiliteringsprogram for personer med utbredte kroniske muskelsmerter COPM ble brukt for å målrette rehabiliteringsprogrammet 165 pasienter deltok Ved utskrivelse var det signifikante forbedringer i alle utfallsmål (smerte, katastrofetenkning, fatigue, trappegang, helserelatert livskvalitet og aktivitetsutførelse og tilfredshet (målt m COPM) Størst effekt i aktivitetsutførelse og tilfredshet i COPM

66 COPM VED ME / UTMATTETHET Ikke funnet studier hvor COPM er brukt som hovedutfallsmål ved «rene»fatigue-studier Brukt i studier hvor utmattethet er en viktig del av sykdomsbildet MS (Ward 2003) Post-polio (Davidson et al 2009)

67 COPM I ULIKE ALDERSGRUPPER Brukt i alle aldersgrupper fra 7 år og oppover Spesielt brukt mye med barn med CP Studier viser forskjeller mellom barn og unges beskrivelse og prioritering av aktivitetsproblemer og deres foreldres

68 COPM I ULIKE ALDERSGRUPPER I Danmark er det laget tilpassede versjoner for 0-3 år og 4-6 år

69 COPM - OPPSUMMERING

70 COPM på gruppenivå AKTIVITETER Søvn ANTALL PROBLEM ER Samliv Personlig hygiene Påkledning Innendørs mobilitet Utendørs mobilitet Gjøre ærend Bruke off. kommunikasjon Bilkjøring Omsorgsoppgaver Lønnet arbeid Totalt Prioritert Tøyvask/rengjøring Matlaging Vedlikeholdsarbeid Utdanning Rolige f ritidsaktiviteter Sport og trening Hagearbeid Reising/f eriering Sosiale aktiviteter Aktivitetsproblemer hos 152 personer med Bekhterev sykdom Kjeken et al O O S

71 Individnivå COPM kan brukes som grunnlag for å utarbeide behandlingsmål og planlegge tiltak for å måle endringer MULIGGJØRE i klientens (ENABLING) oppfattelse av egen aktivitetsutførelse i løpet av behandlingen/rehabiliteringen

72 Gruppenivå COPM kan brukes for Å beskrive aktuelle problemer hos en pasientgruppe Å måle effekt (nytte) av et tiltak eller tilbud for en gruppe pasienter

73 COPM egner seg dårlig I akuttfase Med personer med kommunikasjonsproblemer Med personer med (alvorlig) kognitiv svikt Med personer med MULIGGJØRE lav selvinnsikt (ENABLING) Kan da intervjue pårørende med fokus på deres opplevelse av situasjonen

74 COPM - RESSURSER gå videre til Klinisk verktøykasse, og derfra inn i COPM. Lenker til eft.dk sider hvor man kan søke i diskusjon og dokumenter Lenker til litteraturlister organisert ut fra spesialistområder Kapittel om COPM i boka «Hverdagsrehabilitering» Gjør egne litteratursøk Google Sjekk intervjuer som ligger på Youtube Ring en venn

75 MÅL FOR DAGENE Ha kjennskap til den kanadiske modellen for ergoterapi (the Canadian Model of Occupational Performance and Engagement CMOP-E) Ha kjennskap til the Canadian Occupational Performance Measure COPM Ha prøvd ut COPM Kunne prøve COPM i videre praksis Tid til faglige diskusjoner og refleksjoner

Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure

Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure Gardermoen 22.januar 2015 Marianne Kopperud Selanger, ergoterapeut, Sørum Kommune Hva er COPM? Kartleggingsvertøy laget av og for ergoteraputer

Detaljer

Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering av Hanne Tuntlandog Nils Erik Ness, samt Fagartikler og COPM kurs av Ingvild Kjeken

Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering av Hanne Tuntlandog Nils Erik Ness, samt Fagartikler og COPM kurs av Ingvild Kjeken Presentasjon av COPM ved Live Hafredal Lilienberg Spesial ergoterapeut, Innsatsteamet Skien kommune Konferanseinnlegg, hverdagsrehabilitering i praksis 17.09.14 i BØ Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering

Detaljer

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For

Detaljer

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 Enhet for Ergoterapitjeneste COPM Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 MÅLSETTING Kort gjennomgang av: den kanadiske ergoterapimodellen vurderingsinstrumentet COPM Kristin Pelle

Detaljer

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby Enhet for Ergoterapitjeneste COPM Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 Canadian Model of Occupational Performance COPM er utviklet i Canada på 80-tallet. Oversatt til norsk

Detaljer

VELKOMMEN TIL KURS I THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE

VELKOMMEN TIL KURS I THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE VELKOMMEN TIL KURS I THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE Ingvild Kjeken, professor i ergoterapi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Diakonhjemmet Sykehus, og Institutt

Detaljer

EKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER

EKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER EKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER SPØRRESKJEMA AKTIVITET Dato Dato 1 Gå i trapp 3 7 2 Fungere i jobb 4 6 3 Kjøre bil 3 8 4 Gå på jakt 2 5 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 Ingvild Kjeken,

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler ROS-prosjektet Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler Bakgrunn for studien Studien utgår fra en av de to hovedgruppene i Forskningsnettverk i revmatologi i Helse Sør-Øst (2010-2012) Tidlig diagnostisering

Detaljer

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Rehabilitering 2006/3/0163 Sluttrapport Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Landsforeningen for hjerte- og lungesyke LHL Unni Martinsen Ergoterapeut/Prosjektleer Diakonhjemmet sykehus 1 Forord

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN Songdalenmodellen Ressursgruppa Omsorgsarbeider Bente Brovig Uldal Sykepleier Stine Sandnes Henriksen Ergoterapeut Marit Kvamsø Fysioterapeut Monica Hægeland-Nilsen

Detaljer

MESTRING AV AKTIVITETER I

MESTRING AV AKTIVITETER I MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling?

Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling? Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling? Kjernesettet av instrumenter for evaluering av rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, -skader og -plager Mari Klokkerud, forsker, ergoterapeut

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG BAKGRUNN: Bakgrunnen for å søke midler er i utgangpunktet et arbeid som man gjennom prosjektet Lister ergoterapeut har påbegynt. I årsrapporten fra Lister ergoterapeut

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

ROS-PROSJEKTET Rehabilitering med Oppfølgings-Samtaler

ROS-PROSJEKTET Rehabilitering med Oppfølgings-Samtaler REHABILITERING Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus og HelSam, Universitetet i Oslo 1 ROS-PROSJEKTET

Detaljer

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Heidi Andersen Zangi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon 1. Hva er oppmerksomt

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en

Detaljer

Livsglede. Livskvalitet kontra helserelatert livskvalitet Løsningsorientert kontra emosjonell mestring

Livsglede. Livskvalitet kontra helserelatert livskvalitet Løsningsorientert kontra emosjonell mestring Livsglede Livskvalitet kontra helserelatert livskvalitet Løsningsorientert kontra emosjonell mestring Høyspesialisert rehabilitering MSSH har fokus på begge deler Antonie Giæver Beiske Lam, fatigue eller

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell Per Tømmer Seksjonsleder - IKT Senter for pasientmedvirkning og sykepleieforskning (SPS) Oslo

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Modeller for organisering Suksesskriterier Beregningsmodell Oppstartkonferanse nettverk, 10.11.2014 Ulike modeller for organisering

Detaljer

Kjernesettprosjektet

Kjernesettprosjektet Kjernesettprosjektet Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Fokus på

Detaljer

KURSMENY NRRK 2010. Kurs og faglige seminarer i regi av NRRK 2010

KURSMENY NRRK 2010. Kurs og faglige seminarer i regi av NRRK 2010 KURSMENY NRRK 2010 Kurs og faglige seminarer i regi av NRRK 2010 1 Kjære kollegaer! NRRK har som et av sine mål å være bidragsyter til å styrke kompetansen innen det revmatologiske fagmiljøet i Norge.

Detaljer

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt

Detaljer

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie NRF rapport 2004 Trening i oppvarmet basseng viktig behandlingstilbud til

Detaljer

Aktivitetsrettet rehabilitering

Aktivitetsrettet rehabilitering Aktivitetsrettet rehabilitering Fysisk aktivitet og kreft tilpasset trening Kari Fismen og Linda Viken Hauglandsenteret Disposisjon Bakgrunn Kasuistikk Kartlegging (ICF COPM) Tilpasset fysisk aktivitet

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Helse- og omsorgskonferanse i Tromsø 28.08.14. Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen. Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen

Helse- og omsorgskonferanse i Tromsø 28.08.14. Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen. Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen Helse- og omsorgskonferanse i Tromsø 28.08.14 Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen Hverdagsrehabilitering Bakgrunn Hva hverdagsrehabilitering er Hverdagsmestring

Detaljer

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Beregningsmodell Suksesskriterier Fordypningskonferanse Arendal, 04.11.2014 Fra presentasjon av hverdagsrehabilitering i

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hvem er vi Oppstart August 2013 Ergoterapeut, hjelpepleier, fysioterapeut 100% stillinger Notodden Kommune Ca 9000 innbygere Industri by Mange

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Rehabilitering hva virker??

Rehabilitering hva virker?? Rehabilitering hva virker?? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas Universitetssykehus,

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke Føringer - innhenting av brukererfaringer Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten,

Detaljer

Rehabilitering gjenvinner verdighet

Rehabilitering gjenvinner verdighet Rehabilitering gjenvinner verdighet Med utgangspunkt i en kvalitativ studie av rehabiliteringsutbytte gjennomført ved NRRE Turid Nygaard Dager Enhetsleder/Psykologspesialist, Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet,

Detaljer

BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå

BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå Rehabiliteringskonferanse i Østfold 3. februar 2016 Mari Klokkerud, forsker, ergoterapeut Phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk

Detaljer

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,

Detaljer

Hvordan kan ergoterapeuten fremme brukermedvirkning i rehabiliteringsprosessen?

Hvordan kan ergoterapeuten fremme brukermedvirkning i rehabiliteringsprosessen? Hvordan kan ergoterapeuten fremme brukermedvirkning i rehabiliteringsprosessen? Bruker har ofte vansker med å sette mål for rehabiliteringen og jobber ofte etter terapeutens og helsetjenestens målsetting.

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest

TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest Prosjektets hovedmål Finne ut om denne type yoga er et

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter

Detaljer

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015 Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015 Meg Hva er gode pasientforløp? fra til Visjon Fra hva er i veien med deg? til hva er viktig for deg?

Detaljer

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen 29.04.15

Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen 29.04.15 Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune Nettverkssamling Gardermoen 29.04.15 Om Holtålen kommune En fjellkommune i Sør-Trøndelag, 3mil nord for Røros Ca 2000 innbyggere Blandet næringsliv med hovedvekt

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF Tilbud ved rehabiliteringsinstitusjonene Pasienter i habiliteringstjenestens målgrupper

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

KURS OG SEMINARER 2012. Revmatologi og rehabilitering

KURS OG SEMINARER 2012. Revmatologi og rehabilitering KURS OG SEMINARER 2012 Revmatologi og rehabilitering 1 Kjære kolleger! Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) har som ett av sine mål å være bidragsyter i arbeidet med å styrke

Detaljer

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje. Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet

Detaljer

Henrik Høberg, lege, spes.allmennmed.

Henrik Høberg, lege, spes.allmennmed. Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter Henrik Høberg, lege, spes.allmennmed. Vårt Raskere Tilbake tilbud, omfang, intervensjon og perspektiv , rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 1200 pasienter

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Agenda Hva er hverdagsrehabilitering? Status for prosjektet - pasienteksempler Sarpsborg kommune

Detaljer

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Depresjon Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER DEPRESJON? Depresjon preges av senket stemningsleie,

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00 0 døgn døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT indv. gruppe Antall brukere 34 5 36 3 8 36-6 07 Median

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter - CatoSenteret Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen CFS/ME avtale med HSØ 2011-2014 Individuelt opphold i gruppe: Ca 35 opphold pr år (28 dager/ 4 uker) Sekundæropphold

Detaljer

Psykiske aspekter ved CFS/ME

Psykiske aspekter ved CFS/ME Psykiske aspekter ved CFS/ME Elin Strand PhD, psykologspesialist, Helsepersonell kurs, Oslo 7. og 8. november 2013, ME/CFS-Senteret, OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME, OUS. Hvordan kan psyken

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer