ENERGIFORUM NR JUNI 2015 NYHETSBLAD FRA ENERGI NORGE

Transkript

1 ENERGIFORUM NR JUNI 2015 NYHETSBLAD FRA ENERGI NORGE ELEKTRIFISERING Strøm som klimaløsning i Europa SIDE 6-7 EU SETTER RAMMENE Brussel påvirker utviklingen av norsk kraftnæring SIDE Nordisk samarbeid på vei mot en europeisk energiunion

2 Foto: Eivind Hodne Steen, Energi Norge Leder En europeisk energiunion er på trappene. Samarbeid på tvers av landegrenser skal sørge for økt europeisk energisikkerhet og reduserte klimagassutslipp, samtidig som EU har en ambisjon om å bli verdensledende innen fornybar energi. I Norden har vi lang erfaring med samarbeid over landegrensene. Det har gitt oss et effektivt kraftmarked og økt forsyningssikkerheten når kraftig kulde eller tørrår gjør at etterspørselen er stor eller ressursen knapp. Energiunionen er et steg i riktig retning for å gjøre klimapolitikken mer effektiv og få energimarkedene til å fungere bedre. Samtidig gjør det EU til en enda viktigere premissgiver for norsk klima- og energipolitikk. Energi Norge overtar i september sekretariatet til den nordiske bransjeorganisasjonen Nordenergi. At EU legger vekt på regionalt samarbeid i arbeidet mot et integrert og velfungerende marked, gjør betydningen av slikt nordisk samarbeid enda viktigere. Vi kan være med å forme Europas energi- og klimapolitikk som legger føringene for rammebetingelsene her i Norge. Derfor må vi som representanter for norsk kraftnæring engasjere oss. Oluf Ulseth Adm. direktør Energi Norge 2 EnergiForum / Nr. 2 juni 2015

3 TEMA: EUROPA Nordisk samarbeid Første steg mot en europeisk energiunion En europeisk energiunion skal gi økt forsyningssikkerhet, reduserte klimagassutslipp og et konkurransedyktig Europa. Første skritt på veien går via sterke energiregioner. AV EIVIND HODNE STEEN Energiunionskommissær Maroš Šefčovič har uttalt at energi skal bli den femte frihet i Europa på lik linje med fri bevegelse av mennesker, varer, tjenester og kapital. Elektroner skal kunne flyte fritt over hele kontinentet. Men veien frem til at den femte friheten er et faktum er lang. De siste måneders debatt i Europa viser at første steg er tettere regionalt samarbeid. sine naboland både fysisk gjennom kabler og fordi handel av elektrisk kraft skjer på den nordiske kraftbørsen Nord Pool Spot. Regionalt samarbeid har alltid vært en viktig forutsetning for oss i Norden. Det har gitt oss et effektivt nordisk kraftmarked, sier Lont. Det viktigste bidraget til energiunionen er erkjennelsen av at utviklingen går gjennom regionale markeds- og investeringsløsninger. En energimiks med en betydelig andel fornybare energikilder krever også at vi går vekk fra nasjonale løsninger for forsyningssikkerhet, til fordel for regionale løsninger, sier konsernsjef Auke Lont i Statnett. Nordisk samarbeid på flere plan Sammenlignet med andre europeiske land, er kraftnæringen i Norge tett knyttet opp til EnergiForum / Nr. 2 juni

4 TEMA: EUROPA Bosse Andersson, Svensk Energi Gunnar Lorenz, Eurelectric Auke Lont, Statnett Til tross for godt nordisk samarbeid, ønsker EU at båndene blir enda tettere. Naboland må stole på hverandre og lage klare felles kjøreregler for forsyningssikkerhet ved hjelp av hverandres energisystemer. En nasjonal reguleringsmyndighet vil uansett måtte ha en sentral rolle i oppfølgingen av TSOene (red. anm: Statnett), og sånn sett er det viktig at regulatorene har ressurser og kompetanse til å gjøre dette, sier Sanderud. Vi som reguleringsmyndighet er opptatt av regionalt samarbeid og arbeider allerede i dag tett med våre kollegaer i nordiske og europeiske land, sier Per Sanderud, direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Vurderer regionale operasjonssentraler Enkelte krefter i EU-kommisjonen vil det annerledes. Strategien legger opp til et tettere samarbeid mellom systemoperatørene (TSOer) gjennom regionale operasjonssentraler, og også den europeiske bransjeorganisasjonen Eurelectric (se sak side 10) vurderer tett TSO-samarbeid som en grunnstein for forsyningssikkerheten. EU-kommisjonen har varslet en gjennomgang av den europeiske regulatoren ACERs mandat for muligens å tildele den mer ansvar. Dette kan gå på bekostning av NVEs fullmakter. I denne forbindelse er den norske reguleringsmyndigheten opptatt av at de unike nasjonale interessene blir ivaretatt når felles regler utarbeides. Det viktigste for oss er at samarbeidet sikrer effektiv overvåkning av energisystemet. En regional tilnærming kan være fornuftig for å sikre optimal utnyttelse av de enkelte lands ressurser og energisystemer, men det vil uansett være behov for å ta høyde for ulikheter i det enkelte lands energimarked- og system, fortsetter Sanderud. Oppfølging av Statnett ser NVE i stor grad på som en nasjonal oppgave. 4 EnergiForum / Nr. 2 juni 2015 Etablering av regionale systemoperatører kan være et første steg mot mer operasjonell koordinering i fremtiden, sier Gunnar Lorenz, leder for kraftmarkedsavdelingen i Eurelectric. Per Sanderud, NVE nordiske land, ligger det godt til rette for et tett framtidig samarbeid også på IT-siden, sier Lont. Høring om nytt markedsdesign I strategien til energiunionen er det varslet at første nye lovforslag vil omhandle nytt markedsdesign for kraftmarkedet. Det er allerede lekket noe informasjon som tyder på at de ønsker innspill om kriterier for når det er nødvendig med kapasitetsmarkeder, hvordan fleksibilitetsmarkedene kan bedres, rollen distribusjonsnettoperatørene skal ha og hvordan man kan utvikle gode styringssystemer. - Ifølge våre kilder nevnes ordene regionalt samarbeid nesten på hver side av høringsdokumentet, sier Europadirektør Snorre Lamark i Energi Norge. Hva dette innebærer er ikke definert enda, men Statnett stiller seg positive til å gå i den retningen. Hvor langt de kan og vil strekke seg gjenstår å se. Han peker på hvordan den raske veksten av fornybar kraftproduksjon i Europa setter kraftsystemet på prøve og krever at man står sammen. Samtidig kan det bety betydelige muligheter for den fleksible vannkraften. De nordiske systemoperatørene er enige om å utvikle et tettere driftssamarbeid og etablere et nordisk balansemarked. Med beslutning om å etablere datahuber i alle de I fornybarsamfunnet med mye ikke-regulerbar energiproduksjon, er det kanskje enda viktigere enn tidligere å finne god regionale løsninger på tvers av landegrenser, sier NVEs Sanderud.

5 TEMA: EUROPA Hovedinngangen til EU-kommisjonen i Brussel Foto: Eivind Hodne Steen, Energi Norge Sterkere nordisk samarbeid Den regionale tilnærmingen til energisamarbeid i Europa kan gi den nordiske bransjeorganisasjonen Nordenergi økt innflytelse i årene som kommer. Nordenergi er allerede et viktig verktøy i det nordiske samarbeidet, hvor den finske bransjeorganisasjonen har sittet ved roret de siste to årene. Det er viktig å være en troverdig aktør for å kunne påvirke arbeidet som nå foregår. Vår lange tradisjon med å handle kraft over nordiske landegrenser gjør at vi med troverdighet kan snakke for nytten av et integrert europeisk kraftmarked. Her har Nordenergi en viktig rolle å spille, sier visedirektør Bosse Andersson i Svensk Energi. Når Energi Norge i høst tar over lederskapet i organisasjonen som favner interesseorganisasjonene for kraftnæringen i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island vil sekretariatet av den grunn lokaliseres i Brussel. Norden ligger godt an og kan ta i bruk samarbeidsstrukturer som allerede er i bruk for fortsatt å være en ledestjerne i regionalt samarbeid i Europa, mener Statnetts Lont. Det er ikke nok at TSOene jobber sammen. Nordiske myndigheter og regulatorer må finne tilbake til gode og effektive samarbeidsformer for å videreutvikle Norden. Det viktigste er at energipolitikk og planer for fornybarsatsing mot 2030 ikke bare blir en nasjonal øvelse, men en nordisk øvelse, avslutter Auke Lont. NORDENERGI FLYTTER TIL BRUSSEL Energi Norge tar i september over ledelsen av den nordiske bransjeorganisasjonen Nordenergi for en toårsperiode. Energi Norges administrerende direktør Oluf Ulseth vil lede styringsgruppen som overvåker arbeidet. Kommunikasjonsdirektør Eivind Heløe vil lede organisasjonens koordineringsgruppe med støtte fra Snorre Lamark og Eivind Hodne Steen. Sistnevnte vil ha ansvaret for sekretariatsfunksjonen. Under de andre nordiske landenes ledelse har sekretariatets beliggenhet vekslet mellom de nordiske hovedstedene. Nå vil det derimot legges til Brussel. Ettersom Norge ikke er medlem av EU, er Nordenergi en særdeles viktig instans for å medvirke til utviklingen innen energi og klimapolitikken i Europa, sier Eivind Heløe. Nordenergi er en medlemsorganisasjon for de nordiske interesseorganisasjonene Svensk Energi, Dansk Energi, Finsk Energiindustri, Samorka fra Island og Energi Norge. Målet er å komme frem til felles synspunkter på nordiske og europeiske energispørsmål. EnergiForum / Nr. 2 juni

6 TEMA: EUROPA STRØM som klimaløsning i Europa I 2050 skal Europa være tilnærmet fritt for klimagassutslipp. Dette innebærer at nesten alt forbruk av energi må baseres på CO2-nøytrale energibærere. For å nå klimamålet bør Europa ha elektrifisering som en langsiktig hovedstrategi. AV CHRISTEL NORDHAGEN I Norge er nesten all produksjon av strøm basert på utslippsfri vannkraft, mens varme og kjøling i byggsektoren i hovedsak er basert på strøm. Det er imidlertid fortsatt slik at nærmere en tredjedel av strømmen i Europa stammer fra urenset kullkraft. Samtidig sto fossile energikilder for nesten 90 prosent av energibruken i EU-landene i Dette viser at Europa har en lang vei å gå både innenfor kraftproduksjon og forbruk til målet om et samfunn nesten uten klimagassutslipp om 35 år. Nettopp derfor har ikke EU tid til å vente med å erstatte fossil energi med strøm i energibruk, til kraftproduksjonen 6 EnergiForum / Nr. 2 juni 2015

7 TEMA: EUROPA er ren, understreker daglig leder Marius Holm i miljøstiftelsen Zero. Dette må utvikles parallelt. Omstilling av kraftsektoren og elektrifisering av sluttbruk er to like krevende komponenter på veien mot utslippsfrie energikjeder. Dessuten er det sterke synergier mellom dem, sier han. Felles innsats gjennom klimaavtale Norge har bestemt seg for å knytte sine klimamål og -tiltak både innenfor og utenfor kvotehandelssystemet (EU ETS) tett sammen med EUs klima- og energipolitikk gjennom en egen klimaavtale. Klimagassutslippene skal reduseres med 43 prosent gjennom EU ETS, som fortsatt vil være bærebjelken i klimapolitikken (se egen sak side 14). Mens elektriske hjem går hånd i hånd med solceller på taket, kan lading av elbiler og Øyvind Vessia, DG Energy produksjon av hydrogen bidra til å balansere nettet, illustrerer han. Nå haster det mest å fase ut fossil energi som lett kan erstattes, fordi atmosfæren ødelegges av akkumulerte utslipp. Derfor gjelder det å kutte raskt, og fossil varme bør stå øverst på lista, sier Holm. Men suksess forutsetter også store kutt utenfor kvotepliktig sektor. Da er økt bruk av strøm i transport og byggsektoren avgjørende. Elektrifisering svarer både på Europas utfordringer med energisikkerhet og reduksjon av klimagassutslipp. Rollen til elektrisitet i et 2050-perspektiv må fremheves sterkere og legges til grunn i alle beslutninger, avslutter administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge. Stor økning i strømforbruk Strøm spiller en sentral rolle i EUs avkarboniseringsplaner, bekrefter rådgiver Øyvind Vessia i generaldirektoratet for energi DG Energy i EU-kommisjonen. Strøm kan erstatte fossil energi i alle sektorer både varme og transport. Det sentrale målet er å bruke energien der den er mest økonomisk effektiv. Med økende andel variabel fornybar energi, vil vi ha flere timer med lave strømpriser. Smarte nett og nye forretningsmodeller må kunne utnytte mulighetene dette tilbyr, sier han. Beregninger gjort i forbindelse med 2030-pakken, viser at en storstilt omlegging til et lavutslippssamfunn med elbiler og miljøvennlig transport hovedsakelig basert på strøm, vil løfte strømforbruket i EU med totalt 900 til TWh i 2050 sammenlignet med i dag, illustrerer Vessia. Dagens totalforbruk av strøm i EU er rundt TWh. Verdensrekordforsøk i antall elbiler i Oslo, august 2013 Foto: Bymiljøetaten Oslo kommune EU-kommisionen ser ikke elektrifisering som et mål i seg selv, men legger til rette for et effektivt energisystem, påpeker han. Marius Holm Foto: Zero «Nå haster det mest å fase ut fossil energi som lett kan erstattes, fordi atmosfæren ødelegges av akkumulerte utslipp.» Marius Holm, Zero EnergiForum / Nr. 2 juni

8 ENERGIMIX Stor oppslutning om klimaveivalg Det var fullt hus på Stratos 20. mai da samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, stortings- og lokalpolitikere diskuterte veivalgene Norge må ta for å bygge en klimavennlig infrastruktur for fremtiden. Anledningen var Energi Norges årlige klimaseminar, som samlet over 150 deltakere på Stratos i Oslo. Som et innspill til diskusjonen presenterte Energi Norge en rapport utarbeidet av DNV GL som viser at Norge kan kutte CO2-utslipp tilsvarende personbiler per år ved å erstatte dieseldrevne bilferger med batterifartøy på 52 fergestrekninger. Stortingspolitikerne ønsket innspillet velkommen. Energi Norges Oluf Ulseth overrekker fergerapporten til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Foto: Camilla Granheim Energi Norge. Jazzmusiker og operasanger Håkon Kornstad stod for underholdningen på Stratos. Foto: Camilla Granheim, Energi Norge PUBLIKASJONER NYE PUBLIKASJONER FRA ENERGIAKADEMIET System for tilstands- og levetidsrelaterte data for kraftsystemkomponeter HMS-råd om ergonomi og helse Bygg- og anleggsbransjens nettsted for ergonomi og arbeidsmiljø Ergonomiportalen omfatter nå også informasjon for utsatte yrkesgrupper, prosjektledere og byggherre etter at Energi Norge har inngått en avtale med eierne av informasjonssiden. Les mer på ergonomiportalen.no FASIT kravspesifikasjon versjon 2016 NEK 439: Lavspenningstavler og kanalskinnesystemer - normsamling NEK 405: 2015 Elkontroll i bolig og næringsbygg Les mer 8 EnergiForum / Nr. 2 juni 2015

9 ENERGIMIX Kvartalets innblikk Energi Norges styre. Ikke tilstede: Kristin Reitan, Kvikne-Rennebu Kraftlag Foto: Camilla Granheim, Energi Norge Styreendringer i Energi Norge Etter årets generalforsamling 20. mai, har Energi Norge følgende styre for perioden : Leder Tore Olaf Rimmereid / E-CO Energi Nestleder Finn Bjørn Ruyter / Hafslund (ny) Styremedlemmer Kjell Eliassen / Varanger Kraft, Terje Nævdal / Sognekraft, Birger Høyland / Jæren Everk, Steinar Bysveen / Statkraft, Ståle Gjersvold / TrønderEnergi, Marit Torgersen / Eidsiva Energi, Kristin Reitan / Kvikne-Rennebu Kraftlag (ny) Varamedlemmer Eimund Nygård / Lyse, Bjarne Slapgard / Gudbrandsdal Energi, Ove Sørdahl / Indre Salten Energi (ny) Inviterer til strategisamling Årets strategisamling for Energi Norges medlemsbedrifter arrangeres på Soria Moria i Oslo september. Hold av datoen! Her får toppledere og nøkkelpersoner hos medlemsbedriftene gi innspill til Energi Norges prioriteringer i 2016, og mulighet til å diskutere fornybarnæringens største utfordringer med andre aktører i næringen. Elsa Anette Holand er energimontør i TrønderEnergi Elektro #strømbassadør Kurs og konferanser Verdiskapende styrearbeid for kraftnæringen Oslo, 25. august Risikovurdering i forhold til maskinforskriften Oslo, 1. september Inn i energibransjen Oslo, 2. september Inn i nett Oslo, 3. september Smartgridkonferansen 2015 Trondheim, 15. september DLE-konferansen 2015 Lillestrøm 15. september Les mer: EnergiForum / Nr. 2 juni

10 TEMA: EUROPA Eurelectric-struktur Komiteen for energipolitikk og kraftproduksjon (EPG) m/4 arbeidsgrupper Ledes av Oluf Ulseth, Snorre Lamark fra Energi Norge er norsk medlem. DSO-komiteen m/6 arbeidsgrupper Norsk medlem: Einar Westre fra Energi Norge Markedskomiteen m/3 arbeidsgrupper Norsk medlem: Hans Olav Ween, Energi Norge Varamedlem: Asbjørn Høivik, Lyse Kunde- og sluttbrukerkomiteen m/2 arbeidsgrupper Norsk medlem: Ole Haugen, Energi Norge Energi Norges Oluf Ulseth i samtale med Vattenfalls Brusselsjef, Cecilia Hellner Foto: David Plas, Eurelectric Miljø- og klimakomiteen m/3 arbeidsgrupper Norsk medlem: Sigrid Hjørnegård, Energi Norge. Anne Bolle fra Statkraft leder en av arbeidsgruppene. Norske stemmer i Brussel Rammene for norsk klima- og energipolitikk legges i stor grad i Brussel. Derfor er innsatsen fra rundt 20 representanter fra Energi Norge og medlemsbedriftene i den europeiske bransjeorganisasjonen Eurelectric helt avgjørende for at norske kraftinteresser ivaretas. AV CHRISTEL NORDHAGEN Det er viktig å engasjere seg i Eurelectricarbeidet, både fordi det gir unik innsikt i viktige europeiske prosesser for vår næring, og fordi vi er med på å forme den europeiske kraftnæringens syn på viktige saker, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge, som også er styremedlem i Eurelectric. aktører og interesser, men innad vil vår stemme veie tyngre i saker hvor vi kan eller har mye. Når det kommer til vannkraftspørsmål for eksempel, er land som Norge, Sverige, Frankrike og Østerrike viktige meningsbærere. I andre spørsmål kan det være de nordiske landene som står sammen, sier han. Det er de nasjonale bransjeorganisasjonene slik som Energi Norge som er medlemmer i Eurelectric. I utgangspunktet har alle de 32 medlemmene som omfatter foreninger fra hele EU, Norge, Sveits, Island og Tyrkia like stor innflytelse, men den enkelte saks natur avgjør i hvor stor grad den norske stemmen blir hørt, sier Ulseth. Representert på alle hold Eurelectric har et eget sekretariat i Brussel, bestående av nærmere 40 rådgivere og støttefunksjoner. På lik linje med Energi Norges rolle i utvalg og fagfora her hjemme, fungerer de ansatte som fasilitatorer for Eurelectric-arbeidet, som særlig er organisert rundt fem komitéer. Disse har en rekke arbeidsgrupper under seg. Arbeidet preges mest av spørsmål der bransjen i Europa står sammen mot andre Ulseth har siden 2012 ledet komiteen for energipolitikk og kraftproduksjon, som også 10 EnergiForum / Nr. 2 juni 2015 innebærer at han er medlem av styrets såkalte koordineringskomité (Coordinating Committee). Vi har en norsk stemme i samtlige komiteer og arbeidsgrupper, enten gjennom egne ansatte eller representanter fra noen av de større medlemsbedriftene som Statkraft, Fjordkraft, Lyse, Agder Energi og Hafslund, sier Ulseth. Energi Norge prioriterer det europeiske arbeidet høyt. Vi opplever at det er en svært tett kobling mellom arbeidet med rammebetingelser i EU og Norge. Samtidig tror vi dette er et viktig bidrag til å ivareta medlemmenes næringspolitiske interesser, avslutter Ulseth.

11 TEMA: EUROPA Erfaren Europa-utsending Jan Pedersen har 40 års fartstid i kraftnæringen. Nå bruker han sin erfaring og halvparten av sin arbeidstid i Brussel for å påvirke EUs strategiarbeid på energi- og klimafeltet. AV CHRISTEL NORDHAGEN Som leder for Agder Energis Brusselkontor, er Pedersen (64) enten i EU-hovedstaden der han diskuterer rammevilkårene som må på plass for å gjøre Europas kraftnæring i stand til å bidra i det grønne skiftet. Eller han er i Norge og informerer sine ledere og kolleger om hva som skjer i EU som med litt forsinkelse også vil påvirke norsk kraftnæring. Foto: Eivind Hodne Steen, Energi Norge Agder Energi har lenge sett at utbygging og innmating av store mengder kraft i det distribuerte kraftnettet vil kunne føre til store endringer i det tradisjonelle energisystemet i fremtiden. Diskusjonen om hvilke konsekvenser disse utviklingstrekkene vil ha for fremtidig markedsdesign og behov for nye eller justerte reguleringer, tror vi i stor grad vil starte i Brussel, sier Pedersen. For øyeblikket er det utvikling av en ny samarbeidsplattform mellom Europas sentralnett- og distribusjonsnettoperatører som står høyest på agendaen. Dette for å sikre en fornuftig etablering av markeder for fleksibilitet. I tillegg er det fokus på en ny mellomlandskabel mellom Norge og Storbritannia. Jeg deltar i arbeidsgrupper for å diskutere nye rammevilkår for samarbeidsplattformen. Målet er å utarbeide et felles dokument fra TSOer og DSOer i Europa til EU-kommisjonen, hvor vi peker på hvilke tiltak som må iverksettes for at vi skal kunne bidra til utviklingen av et effektivt fleksibilitetsmarked, sier Pedersen. Trenger endringsvillighet Agder Energis utsending bruker mye tid i slike arbeidsgrupper etablert av kraftnæringen i EU og jobber tett med nettverkspartnere som Energi Norge, Eurelectric og organisasjonen for europeiske energidistributører, Geode, for å nå frem til beslutningstakerne. Status quo er ikke lenger et bærekraftig alternativ for kraftbransjen. Endring av rammevilkår er nødvendig for at bransjen fornyer seg og klarer å konkurrere om fremtidig verdiskapning. Da må Europa ha felles regler for samhandling. Norske selskapers representanter i Brussel må derfor være positive til å delta i de endringsprosesser som kommer, avslutter Pedersen. «Status quo er ikke lenger et barekraftig alternativ for kraftbransjen. Endring av rammevilkar er nødvendig for at bransjen fornyer seg og klarer å konkurrere om fremtidig verdiskapning. Da må Europa ha felles regler for samhandling.» Jan Pedersen, Agder Energi EnergiForum / Nr. 2 juni

12 TEMA: EUROPA Stadig mer styres fra Brussel De 28 medlemslandene i EU tar stadig flere beslutninger som styrer utviklingen for kraftnæringen i Norge. AV EIVIND HODNE STEEN Det har vært et inntrykk i Norge at vi har gått foran Europa. Det stemte på og inn på 2000-tallet, og selv om det er mye som fungerer godt i det norske og nordiske markedet, legges nå premissene for utviklingen av andre. Europa er nå avgjørende på alle saksområdene våre, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge. Kvotehandelssystemet (se side 14), krav om nøytralitet og regler for eierskap til kraftnettet, samt markedet for grønne sertifikater er bare noen av sakene som enten direkte eller indirekte har sine røtter i EU-lovgivning. Antallet institusjoner og beslutningstakere som skal ha et ord med i laget øker også betraktelig når Brussels beslutningsmaskineri har hovedrollen. Det er enda flere miljøaktører med sprikende agenda i Brussel enn i Norge, bekrefter Linn Johnsen som er utlånt fra Olje- og energidepartementet til DG Energy i EU-kommisjonen. Ulike vannutfordringer Også vannforvaltningsplanene som diskuteres både lokalt og nasjonalt i Norge i disse dager, har sitt opphav i EU. Men ettersom mye av Europas vann er forurenset fra intensivt jordbruk, og vann oftere er mangelvare i sørlige strøk, er utfordringene veldig annerledes enn i vannkraftlandet Norge. 12 EnergiForum / Nr. 2 juni 2015 Foto: Eivind Hodne Steen, Energi Norge

13 TEMA: EUROPA Slik fungerer Sånn ser beslutningsprosessen Sånn en vanlig ser en beslutningsprosess vanlig beslutningsprosess i EU ut EUROPA EUROPA PARLAMENTET PARLAMENTET EUROPA EUROPA PARLAMENTET PARLAMENTET EU- EU- KOMMISJONEN KOMMISJONEN RÅDET Om de ikke er enige RÅDET Om de ikke er enige RÅDET Fortsatt ikke enige RÅDET Fortsatt ikke enige FORLIKSKOMITÉ FORLIKSKOMITÉ Foreslår lov Foreslår lov Om alt er OK Om alt er OK Om de er enige Om de er enige ENIGHET ENIGHET ENIGHET ENIGHET ENIGHET ENIGHET EU-KOMMISJONEN EU-KOMMISJONEN Ledes av 28 kommissærer, Ledes av 28 en kommissærer, fra hvert medlemsland. en fra hvert Kan medlemsland. kalles for Europas Kan kalles regjering. for Europas regjering. EUROPAPARLAMENTET EUROPAPARLAMENTET Består av 751 direkte Består valgte av 751 representanter direkte valgte representanter fra alle 28 medlemslandene. fra alle 28 medlemslandene. RÅDET RÅDET Medlemsstatenes Medlemsstatenes organ. Sammensatt organ. av Sammensatt utenriksministre av utenriksministre eller eller fagministre fra fagministre EUs medlemsland. fra EUs medlemsland. Hovedformålet med vanndirektivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet. Men et system som omfatter 28 medlemsland med 500 millioner mennesker, gjør at det er mange aktører som ønsker å sikre sine interesser, sier næringspolitisk rådgiver Geir Taugbøl i Energi Norge. Norge har noen av de beste og rikeste vannressursene i Europa, men vanndirektivet krever at det utarbeides planer som stadig skal vurdere mulighetene for å bedre og bevare vannmiljøet. «Et system som omfatter 28 medlemsland med 500 millioner mennesker, gjør at det er mange aktører som ønsker å sikre sine interesser.» Geir Taugbøl, Energi Norge Overordnete samfunnshensyn er ikke blitt tilstrekkelig ivaretatt i planforslagene. For energisektoren betyr det at det har framkommet mange urealistiske forslag til miljøtiltak som ikke er vurdert i en bred samfunnssammenheng. Det gjenstår derfor en betydelig jobb før regjeringen skal vedta planene i desember 2015, påpeker Taugbøl. Vanndirektivet ble besluttet i 2000, etter nesten tre års behandling i EUs institusjoner. Direktivet ble avgjort i forliksmøte som er den aller siste mulighet EU har for å bli enige. EnergiForum / Nr. 2 juni

14 TEMA: EUROPA EUs kvotehandelssystem på Kvotehandelssystemet er EUs viktigste verktøy for å kutte klimagassutslipp og dermed begrense global oppvarming. Men hvordan fungerer det? Vi gir deg en kjapp innføring. AV CHRISTEL NORDHAGEN EUs kvotehandelssystem (EU ETS) ble innført i EU og EØS-landene i Det setter en pris på utslipp av klimagasser ved å bestemme hvor mange tonn CO2 industri, kraftproduksjon og flytrafikk i Europa som omfatter om lag halvparten av de totale europeiske utslippene kan slippe ut. Tillatte utslipp reduseres hvert år. Dermed tvinges bedrifter til å kjøpe seg rett til å forurense. Målet er å bidra til 20 prosent nedgang i CO2-utslipp innen 2020, sammenlignet med 1990-nivå. Nylig ble utslippsmålet i både EU og Norge oppjustert til 40 prosent innen Kvotemarkedet vil derfor fortsatt eksistere til minst Bedrifter som omfattes av kvotesystemet må årlig kjøpe kvoter i en auksjon i markedet for å dekke sine egne utslipp. Kun enkelte konkurranseutsatte næringer deriblant Hydros aluminiumsproduksjon får tildelt en viss mengde gratiskvoter årlig for å unngå at de taper i konkurranse med internasjonale aktører. Dersom aktørene har større utslipp enn antall opprinnelig innkjøpte kvoter, kan de kjøpe ekstrakvoter i markedet eller redusere utslippene sine gjennom energieffektivisering, overgang til fornybar energi eller atomkraft, eller karbonfangs og lagring (CCS). Klarer man å redusere utslippene nok til at man sitter igjen med et kvoteoverskudd, kan dette selges i markedet. Som i ethvert marked, avhenger prisen av tilbud og etterspørsel. EU ETS er nå inne i sin tredje kvoteperiode, som løper frem til Økonomiske krisetider i Europa de siste årene har redusert industriell aktivitet og dermed utslipp. Samtidig har det vært åpning for å bruke utslippskutt fra billige klimaprosjekter i utviklingsland. Som følge av dette er det nå et stort overskudd av kvoter i markedet. Dermed er prisen lav og insentivene til å velge bort fossile energikilder små. For å styrke balansen i kvotemarkedet har EU besluttet å utsette auksjoneringen av kvoter som tilsvarer rundt et halvt års utslipp i ETS såkalt back-loading. Samtidig vil de etablere en sentralbank som styrer antallet kvoter i markedet fra Dette skal bidra til høyere priser, som igjen vil gjøre det ulønnsomt å satse på fossile energikilder og heller lede til investeringer i klimavennlig teknologi. «En styrket karbonpris vil gi fornybarnæringen etterlengtet forutsigbarhet.» Oluf Ulseth, administrerende direktør, Energi Norge 14 EnergiForum / Nr. 2 juni 2015

15 SMARTGRIDKONFERANSEN 2015 Nett- og forretningsutvikling med kunder og teknologi som premissgivere Energi Norge AS og The Norwegian Smartgrid Centre ønsker velkommen til Norges viktigste arena for formidling av kunnskap om smartgrid i Norge. Smartgridkonferansen har som ambisjon å vise veien i et økende utvalg av mulige løsninger på nye utfordringer. Konferansen vil blant annet fokusere på: Dato og sted: september 2015 Clarion Hotel & Congress Trondheim Påmelding: Deltakeravgift: For medlemmer kr mva For ikke-medlemmer kr mva Samfunnsperspektivet Politikk og rammevilkår Nye og endrede forretningsmodeller Nett- og forretningsutvikling IT-løsninger og kommunikasjon Fleksibilitet og samspill Fremtidsperspektiver Sponsor/utstiller: Vi kan tilby ulike profileringsmuligheter. Les mer på våre nettsider. Meld deg på i dag: smartgrid2015 EnergiForum / Nr. 2 juni

16 Retur: Energi Norge Pb Majorstuen A 0307 Oslo GJESTEN Johannes Rauboti tar 1. september over jobben som konsernsjef i Sogn og Fjordane Energi (SFE) etter 18 år i sjefsstolen hos kraftprodusenten Vardar i Buskerud. Vi har tatt en prat med han. Redaksjonen avsluttet: Juni 2015 Utgiver: Energi Norge Ansvarlig redaktør: Adm. direktør Oluf Ulseth Hvordan vil du beskrive deg selv? Jeg er en person som begynner å få en del erfaring. Jeg kjenner energibransjen godt etter å ha vært her helt siden Energiloven kom. Utover dette er jeg en uformell leder med innebygd stahet, og prøver å bruke den energien til å nå målene jeg setter meg. Hvorfor forlater du Vardar for SFE nå? Ny jobb gir ny energi. Det er ikke noe galt med Vardar, men 18 år er lang tid. Hadde jeg blitt litt lenger nå, ville det blitt i seneste laget å bytte. Jeg er jo snart 57 år. Også var det jo en liten bonus at den spennende utfordringen jeg fant, befant seg i fylket jeg kommer fra. Hva gleder du deg mest til i den nye jobben? Jeg gleder meg til å ta fatt på nye utfordringer i en bransje jeg kjenner, og posisjonere SFE for å utnytte de mulighetene utfordrende markedsforhold gir. Mens Vardar er en liten organisasjon med en liten ledergruppe, der eieroppfølging og prosjekt er mye av jobben, vil jeg i SFE i tillegg være en frontfigur for stor organisasjon. Ledelsesmessig blir det en større jobb og det gleder jeg meg til. Hvordan vil din bakgrunn komme SFE til gode? Nå vil jeg bruke den første tiden til å bli bedre kjent med SFE og danne meg et bilde av utfordringene og mulighetene selskapet står overfor. Ut ifra det, skal jeg finne ut hvordan jeg kan bidra best mulig med min erfaring og bakgrunn. Redaksjonen: Christel Nordhagen (red.) Eivind Hodne Steen Forsidebilde: Illustrasjon Flisa Trykkeri. Bilder Shutterstock. Layout og trykk: Flisa Trykkeri Abonnement: post@energinorge.no Abonnementspris: NOK 1.200,- for 4 utgaver E-post: post@energinorge.no Telefon: Adresse: Energi Norge postboks 7184 Majorstuen, 0307 Oslo Neste utgave: Oktober 2015 Tips? cn@energinorge.no FAKTA: Johannes Rauboti har vært administrerende direktør for kraftprodusenten Vardar siden Selskapet produserer vann- og vindkraft, samt bioenergi i Norge, Sverige og de baltiske landene. Rauboti har også erfaring fra treforedlingsindustrien i Norske Skog og Union Bruk i Skien, og er opprinnelig sivilingeniør fra NTNU. Foto: SFE