ENERGIFORUM NR JUNI 2015 NYHETSBLAD FRA ENERGI NORGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGIFORUM NR. 02 - JUNI 2015 NYHETSBLAD FRA ENERGI NORGE"

Transkript

1 ENERGIFORUM NR JUNI 2015 NYHETSBLAD FRA ENERGI NORGE ELEKTRIFISERING Strøm som klimaløsning i Europa SIDE 6-7 EU SETTER RAMMENE Brussel påvirker utviklingen av norsk kraftnæring SIDE Nordisk samarbeid på vei mot en europeisk energiunion

2 Foto: Eivind Hodne Steen, Energi Norge Leder En europeisk energiunion er på trappene. Samarbeid på tvers av landegrenser skal sørge for økt europeisk energisikkerhet og reduserte klimagassutslipp, samtidig som EU har en ambisjon om å bli verdensledende innen fornybar energi. I Norden har vi lang erfaring med samarbeid over landegrensene. Det har gitt oss et effektivt kraftmarked og økt forsyningssikkerheten når kraftig kulde eller tørrår gjør at etterspørselen er stor eller ressursen knapp. Energiunionen er et steg i riktig retning for å gjøre klimapolitikken mer effektiv og få energimarkedene til å fungere bedre. Samtidig gjør det EU til en enda viktigere premissgiver for norsk klima- og energipolitikk. Energi Norge overtar i september sekretariatet til den nordiske bransjeorganisasjonen Nordenergi. At EU legger vekt på regionalt samarbeid i arbeidet mot et integrert og velfungerende marked, gjør betydningen av slikt nordisk samarbeid enda viktigere. Vi kan være med å forme Europas energi- og klimapolitikk som legger føringene for rammebetingelsene her i Norge. Derfor må vi som representanter for norsk kraftnæring engasjere oss. Oluf Ulseth Adm. direktør Energi Norge 2 EnergiForum / Nr. 2 juni 2015

3 TEMA: EUROPA Nordisk samarbeid Første steg mot en europeisk energiunion En europeisk energiunion skal gi økt forsyningssikkerhet, reduserte klimagassutslipp og et konkurransedyktig Europa. Første skritt på veien går via sterke energiregioner. AV EIVIND HODNE STEEN Energiunionskommissær Maroš Šefčovič har uttalt at energi skal bli den femte frihet i Europa på lik linje med fri bevegelse av mennesker, varer, tjenester og kapital. Elektroner skal kunne flyte fritt over hele kontinentet. Men veien frem til at den femte friheten er et faktum er lang. De siste måneders debatt i Europa viser at første steg er tettere regionalt samarbeid. sine naboland både fysisk gjennom kabler og fordi handel av elektrisk kraft skjer på den nordiske kraftbørsen Nord Pool Spot. Regionalt samarbeid har alltid vært en viktig forutsetning for oss i Norden. Det har gitt oss et effektivt nordisk kraftmarked, sier Lont. Det viktigste bidraget til energiunionen er erkjennelsen av at utviklingen går gjennom regionale markeds- og investeringsløsninger. En energimiks med en betydelig andel fornybare energikilder krever også at vi går vekk fra nasjonale løsninger for forsyningssikkerhet, til fordel for regionale løsninger, sier konsernsjef Auke Lont i Statnett. Nordisk samarbeid på flere plan Sammenlignet med andre europeiske land, er kraftnæringen i Norge tett knyttet opp til EnergiForum / Nr. 2 juni

4 TEMA: EUROPA Bosse Andersson, Svensk Energi Gunnar Lorenz, Eurelectric Auke Lont, Statnett Til tross for godt nordisk samarbeid, ønsker EU at båndene blir enda tettere. Naboland må stole på hverandre og lage klare felles kjøreregler for forsyningssikkerhet ved hjelp av hverandres energisystemer. En nasjonal reguleringsmyndighet vil uansett måtte ha en sentral rolle i oppfølgingen av TSOene (red. anm: Statnett), og sånn sett er det viktig at regulatorene har ressurser og kompetanse til å gjøre dette, sier Sanderud. Vi som reguleringsmyndighet er opptatt av regionalt samarbeid og arbeider allerede i dag tett med våre kollegaer i nordiske og europeiske land, sier Per Sanderud, direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Vurderer regionale operasjonssentraler Enkelte krefter i EU-kommisjonen vil det annerledes. Strategien legger opp til et tettere samarbeid mellom systemoperatørene (TSOer) gjennom regionale operasjonssentraler, og også den europeiske bransjeorganisasjonen Eurelectric (se sak side 10) vurderer tett TSO-samarbeid som en grunnstein for forsyningssikkerheten. EU-kommisjonen har varslet en gjennomgang av den europeiske regulatoren ACERs mandat for muligens å tildele den mer ansvar. Dette kan gå på bekostning av NVEs fullmakter. I denne forbindelse er den norske reguleringsmyndigheten opptatt av at de unike nasjonale interessene blir ivaretatt når felles regler utarbeides. Det viktigste for oss er at samarbeidet sikrer effektiv overvåkning av energisystemet. En regional tilnærming kan være fornuftig for å sikre optimal utnyttelse av de enkelte lands ressurser og energisystemer, men det vil uansett være behov for å ta høyde for ulikheter i det enkelte lands energimarked- og system, fortsetter Sanderud. Oppfølging av Statnett ser NVE i stor grad på som en nasjonal oppgave. 4 EnergiForum / Nr. 2 juni 2015 Etablering av regionale systemoperatører kan være et første steg mot mer operasjonell koordinering i fremtiden, sier Gunnar Lorenz, leder for kraftmarkedsavdelingen i Eurelectric. Per Sanderud, NVE nordiske land, ligger det godt til rette for et tett framtidig samarbeid også på IT-siden, sier Lont. Høring om nytt markedsdesign I strategien til energiunionen er det varslet at første nye lovforslag vil omhandle nytt markedsdesign for kraftmarkedet. Det er allerede lekket noe informasjon som tyder på at de ønsker innspill om kriterier for når det er nødvendig med kapasitetsmarkeder, hvordan fleksibilitetsmarkedene kan bedres, rollen distribusjonsnettoperatørene skal ha og hvordan man kan utvikle gode styringssystemer. - Ifølge våre kilder nevnes ordene regionalt samarbeid nesten på hver side av høringsdokumentet, sier Europadirektør Snorre Lamark i Energi Norge. Hva dette innebærer er ikke definert enda, men Statnett stiller seg positive til å gå i den retningen. Hvor langt de kan og vil strekke seg gjenstår å se. Han peker på hvordan den raske veksten av fornybar kraftproduksjon i Europa setter kraftsystemet på prøve og krever at man står sammen. Samtidig kan det bety betydelige muligheter for den fleksible vannkraften. De nordiske systemoperatørene er enige om å utvikle et tettere driftssamarbeid og etablere et nordisk balansemarked. Med beslutning om å etablere datahuber i alle de I fornybarsamfunnet med mye ikke-regulerbar energiproduksjon, er det kanskje enda viktigere enn tidligere å finne god regionale løsninger på tvers av landegrenser, sier NVEs Sanderud.

5 TEMA: EUROPA Hovedinngangen til EU-kommisjonen i Brussel Foto: Eivind Hodne Steen, Energi Norge Sterkere nordisk samarbeid Den regionale tilnærmingen til energisamarbeid i Europa kan gi den nordiske bransjeorganisasjonen Nordenergi økt innflytelse i årene som kommer. Nordenergi er allerede et viktig verktøy i det nordiske samarbeidet, hvor den finske bransjeorganisasjonen har sittet ved roret de siste to årene. Det er viktig å være en troverdig aktør for å kunne påvirke arbeidet som nå foregår. Vår lange tradisjon med å handle kraft over nordiske landegrenser gjør at vi med troverdighet kan snakke for nytten av et integrert europeisk kraftmarked. Her har Nordenergi en viktig rolle å spille, sier visedirektør Bosse Andersson i Svensk Energi. Når Energi Norge i høst tar over lederskapet i organisasjonen som favner interesseorganisasjonene for kraftnæringen i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island vil sekretariatet av den grunn lokaliseres i Brussel. Norden ligger godt an og kan ta i bruk samarbeidsstrukturer som allerede er i bruk for fortsatt å være en ledestjerne i regionalt samarbeid i Europa, mener Statnetts Lont. Det er ikke nok at TSOene jobber sammen. Nordiske myndigheter og regulatorer må finne tilbake til gode og effektive samarbeidsformer for å videreutvikle Norden. Det viktigste er at energipolitikk og planer for fornybarsatsing mot 2030 ikke bare blir en nasjonal øvelse, men en nordisk øvelse, avslutter Auke Lont. NORDENERGI FLYTTER TIL BRUSSEL Energi Norge tar i september over ledelsen av den nordiske bransjeorganisasjonen Nordenergi for en toårsperiode. Energi Norges administrerende direktør Oluf Ulseth vil lede styringsgruppen som overvåker arbeidet. Kommunikasjonsdirektør Eivind Heløe vil lede organisasjonens koordineringsgruppe med støtte fra Snorre Lamark og Eivind Hodne Steen. Sistnevnte vil ha ansvaret for sekretariatsfunksjonen. Under de andre nordiske landenes ledelse har sekretariatets beliggenhet vekslet mellom de nordiske hovedstedene. Nå vil det derimot legges til Brussel. Ettersom Norge ikke er medlem av EU, er Nordenergi en særdeles viktig instans for å medvirke til utviklingen innen energi og klimapolitikken i Europa, sier Eivind Heløe. Nordenergi er en medlemsorganisasjon for de nordiske interesseorganisasjonene Svensk Energi, Dansk Energi, Finsk Energiindustri, Samorka fra Island og Energi Norge. Målet er å komme frem til felles synspunkter på nordiske og europeiske energispørsmål. EnergiForum / Nr. 2 juni

6 TEMA: EUROPA STRØM som klimaløsning i Europa I 2050 skal Europa være tilnærmet fritt for klimagassutslipp. Dette innebærer at nesten alt forbruk av energi må baseres på CO2-nøytrale energibærere. For å nå klimamålet bør Europa ha elektrifisering som en langsiktig hovedstrategi. AV CHRISTEL NORDHAGEN I Norge er nesten all produksjon av strøm basert på utslippsfri vannkraft, mens varme og kjøling i byggsektoren i hovedsak er basert på strøm. Det er imidlertid fortsatt slik at nærmere en tredjedel av strømmen i Europa stammer fra urenset kullkraft. Samtidig sto fossile energikilder for nesten 90 prosent av energibruken i EU-landene i Dette viser at Europa har en lang vei å gå både innenfor kraftproduksjon og forbruk til målet om et samfunn nesten uten klimagassutslipp om 35 år. Nettopp derfor har ikke EU tid til å vente med å erstatte fossil energi med strøm i energibruk, til kraftproduksjonen 6 EnergiForum / Nr. 2 juni 2015

7 TEMA: EUROPA er ren, understreker daglig leder Marius Holm i miljøstiftelsen Zero. Dette må utvikles parallelt. Omstilling av kraftsektoren og elektrifisering av sluttbruk er to like krevende komponenter på veien mot utslippsfrie energikjeder. Dessuten er det sterke synergier mellom dem, sier han. Felles innsats gjennom klimaavtale Norge har bestemt seg for å knytte sine klimamål og -tiltak både innenfor og utenfor kvotehandelssystemet (EU ETS) tett sammen med EUs klima- og energipolitikk gjennom en egen klimaavtale. Klimagassutslippene skal reduseres med 43 prosent gjennom EU ETS, som fortsatt vil være bærebjelken i klimapolitikken (se egen sak side 14). Mens elektriske hjem går hånd i hånd med solceller på taket, kan lading av elbiler og Øyvind Vessia, DG Energy produksjon av hydrogen bidra til å balansere nettet, illustrerer han. Nå haster det mest å fase ut fossil energi som lett kan erstattes, fordi atmosfæren ødelegges av akkumulerte utslipp. Derfor gjelder det å kutte raskt, og fossil varme bør stå øverst på lista, sier Holm. Men suksess forutsetter også store kutt utenfor kvotepliktig sektor. Da er økt bruk av strøm i transport og byggsektoren avgjørende. Elektrifisering svarer både på Europas utfordringer med energisikkerhet og reduksjon av klimagassutslipp. Rollen til elektrisitet i et 2050-perspektiv må fremheves sterkere og legges til grunn i alle beslutninger, avslutter administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge. Stor økning i strømforbruk Strøm spiller en sentral rolle i EUs avkarboniseringsplaner, bekrefter rådgiver Øyvind Vessia i generaldirektoratet for energi DG Energy i EU-kommisjonen. Strøm kan erstatte fossil energi i alle sektorer både varme og transport. Det sentrale målet er å bruke energien der den er mest økonomisk effektiv. Med økende andel variabel fornybar energi, vil vi ha flere timer med lave strømpriser. Smarte nett og nye forretningsmodeller må kunne utnytte mulighetene dette tilbyr, sier han. Beregninger gjort i forbindelse med 2030-pakken, viser at en storstilt omlegging til et lavutslippssamfunn med elbiler og miljøvennlig transport hovedsakelig basert på strøm, vil løfte strømforbruket i EU med totalt 900 til TWh i 2050 sammenlignet med i dag, illustrerer Vessia. Dagens totalforbruk av strøm i EU er rundt TWh. Verdensrekordforsøk i antall elbiler i Oslo, august 2013 Foto: Bymiljøetaten Oslo kommune EU-kommisionen ser ikke elektrifisering som et mål i seg selv, men legger til rette for et effektivt energisystem, påpeker han. Marius Holm Foto: Zero «Nå haster det mest å fase ut fossil energi som lett kan erstattes, fordi atmosfæren ødelegges av akkumulerte utslipp.» Marius Holm, Zero EnergiForum / Nr. 2 juni

8 ENERGIMIX Stor oppslutning om klimaveivalg Det var fullt hus på Stratos 20. mai da samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, stortings- og lokalpolitikere diskuterte veivalgene Norge må ta for å bygge en klimavennlig infrastruktur for fremtiden. Anledningen var Energi Norges årlige klimaseminar, som samlet over 150 deltakere på Stratos i Oslo. Som et innspill til diskusjonen presenterte Energi Norge en rapport utarbeidet av DNV GL som viser at Norge kan kutte CO2-utslipp tilsvarende personbiler per år ved å erstatte dieseldrevne bilferger med batterifartøy på 52 fergestrekninger. Stortingspolitikerne ønsket innspillet velkommen. Energi Norges Oluf Ulseth overrekker fergerapporten til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Foto: Camilla Granheim Energi Norge. Jazzmusiker og operasanger Håkon Kornstad stod for underholdningen på Stratos. Foto: Camilla Granheim, Energi Norge PUBLIKASJONER NYE PUBLIKASJONER FRA ENERGIAKADEMIET System for tilstands- og levetidsrelaterte data for kraftsystemkomponeter HMS-råd om ergonomi og helse Bygg- og anleggsbransjens nettsted for ergonomi og arbeidsmiljø Ergonomiportalen omfatter nå også informasjon for utsatte yrkesgrupper, prosjektledere og byggherre etter at Energi Norge har inngått en avtale med eierne av informasjonssiden. Les mer på ergonomiportalen.no FASIT kravspesifikasjon versjon 2016 NEK 439: Lavspenningstavler og kanalskinnesystemer - normsamling NEK 405: 2015 Elkontroll i bolig og næringsbygg Les mer 8 EnergiForum / Nr. 2 juni 2015

9 ENERGIMIX Kvartalets innblikk Energi Norges styre. Ikke tilstede: Kristin Reitan, Kvikne-Rennebu Kraftlag Foto: Camilla Granheim, Energi Norge Styreendringer i Energi Norge Etter årets generalforsamling 20. mai, har Energi Norge følgende styre for perioden : Leder Tore Olaf Rimmereid / E-CO Energi Nestleder Finn Bjørn Ruyter / Hafslund (ny) Styremedlemmer Kjell Eliassen / Varanger Kraft, Terje Nævdal / Sognekraft, Birger Høyland / Jæren Everk, Steinar Bysveen / Statkraft, Ståle Gjersvold / TrønderEnergi, Marit Torgersen / Eidsiva Energi, Kristin Reitan / Kvikne-Rennebu Kraftlag (ny) Varamedlemmer Eimund Nygård / Lyse, Bjarne Slapgard / Gudbrandsdal Energi, Ove Sørdahl / Indre Salten Energi (ny) Inviterer til strategisamling Årets strategisamling for Energi Norges medlemsbedrifter arrangeres på Soria Moria i Oslo september. Hold av datoen! Her får toppledere og nøkkelpersoner hos medlemsbedriftene gi innspill til Energi Norges prioriteringer i 2016, og mulighet til å diskutere fornybarnæringens største utfordringer med andre aktører i næringen. Elsa Anette Holand er energimontør i TrønderEnergi Elektro #strømbassadør Kurs og konferanser Verdiskapende styrearbeid for kraftnæringen Oslo, 25. august Risikovurdering i forhold til maskinforskriften Oslo, 1. september Inn i energibransjen Oslo, 2. september Inn i nett Oslo, 3. september Smartgridkonferansen 2015 Trondheim, 15. september DLE-konferansen 2015 Lillestrøm 15. september Les mer: EnergiForum / Nr. 2 juni

10 TEMA: EUROPA Eurelectric-struktur Komiteen for energipolitikk og kraftproduksjon (EPG) m/4 arbeidsgrupper Ledes av Oluf Ulseth, Snorre Lamark fra Energi Norge er norsk medlem. DSO-komiteen m/6 arbeidsgrupper Norsk medlem: Einar Westre fra Energi Norge Markedskomiteen m/3 arbeidsgrupper Norsk medlem: Hans Olav Ween, Energi Norge Varamedlem: Asbjørn Høivik, Lyse Kunde- og sluttbrukerkomiteen m/2 arbeidsgrupper Norsk medlem: Ole Haugen, Energi Norge Energi Norges Oluf Ulseth i samtale med Vattenfalls Brusselsjef, Cecilia Hellner Foto: David Plas, Eurelectric Miljø- og klimakomiteen m/3 arbeidsgrupper Norsk medlem: Sigrid Hjørnegård, Energi Norge. Anne Bolle fra Statkraft leder en av arbeidsgruppene. Norske stemmer i Brussel Rammene for norsk klima- og energipolitikk legges i stor grad i Brussel. Derfor er innsatsen fra rundt 20 representanter fra Energi Norge og medlemsbedriftene i den europeiske bransjeorganisasjonen Eurelectric helt avgjørende for at norske kraftinteresser ivaretas. AV CHRISTEL NORDHAGEN Det er viktig å engasjere seg i Eurelectricarbeidet, både fordi det gir unik innsikt i viktige europeiske prosesser for vår næring, og fordi vi er med på å forme den europeiske kraftnæringens syn på viktige saker, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge, som også er styremedlem i Eurelectric. aktører og interesser, men innad vil vår stemme veie tyngre i saker hvor vi kan eller har mye. Når det kommer til vannkraftspørsmål for eksempel, er land som Norge, Sverige, Frankrike og Østerrike viktige meningsbærere. I andre spørsmål kan det være de nordiske landene som står sammen, sier han. Det er de nasjonale bransjeorganisasjonene slik som Energi Norge som er medlemmer i Eurelectric. I utgangspunktet har alle de 32 medlemmene som omfatter foreninger fra hele EU, Norge, Sveits, Island og Tyrkia like stor innflytelse, men den enkelte saks natur avgjør i hvor stor grad den norske stemmen blir hørt, sier Ulseth. Representert på alle hold Eurelectric har et eget sekretariat i Brussel, bestående av nærmere 40 rådgivere og støttefunksjoner. På lik linje med Energi Norges rolle i utvalg og fagfora her hjemme, fungerer de ansatte som fasilitatorer for Eurelectric-arbeidet, som særlig er organisert rundt fem komitéer. Disse har en rekke arbeidsgrupper under seg. Arbeidet preges mest av spørsmål der bransjen i Europa står sammen mot andre Ulseth har siden 2012 ledet komiteen for energipolitikk og kraftproduksjon, som også 10 EnergiForum / Nr. 2 juni 2015 innebærer at han er medlem av styrets såkalte koordineringskomité (Coordinating Committee). Vi har en norsk stemme i samtlige komiteer og arbeidsgrupper, enten gjennom egne ansatte eller representanter fra noen av de større medlemsbedriftene som Statkraft, Fjordkraft, Lyse, Agder Energi og Hafslund, sier Ulseth. Energi Norge prioriterer det europeiske arbeidet høyt. Vi opplever at det er en svært tett kobling mellom arbeidet med rammebetingelser i EU og Norge. Samtidig tror vi dette er et viktig bidrag til å ivareta medlemmenes næringspolitiske interesser, avslutter Ulseth.

11 TEMA: EUROPA Erfaren Europa-utsending Jan Pedersen har 40 års fartstid i kraftnæringen. Nå bruker han sin erfaring og halvparten av sin arbeidstid i Brussel for å påvirke EUs strategiarbeid på energi- og klimafeltet. AV CHRISTEL NORDHAGEN Som leder for Agder Energis Brusselkontor, er Pedersen (64) enten i EU-hovedstaden der han diskuterer rammevilkårene som må på plass for å gjøre Europas kraftnæring i stand til å bidra i det grønne skiftet. Eller han er i Norge og informerer sine ledere og kolleger om hva som skjer i EU som med litt forsinkelse også vil påvirke norsk kraftnæring. Foto: Eivind Hodne Steen, Energi Norge Agder Energi har lenge sett at utbygging og innmating av store mengder kraft i det distribuerte kraftnettet vil kunne føre til store endringer i det tradisjonelle energisystemet i fremtiden. Diskusjonen om hvilke konsekvenser disse utviklingstrekkene vil ha for fremtidig markedsdesign og behov for nye eller justerte reguleringer, tror vi i stor grad vil starte i Brussel, sier Pedersen. For øyeblikket er det utvikling av en ny samarbeidsplattform mellom Europas sentralnett- og distribusjonsnettoperatører som står høyest på agendaen. Dette for å sikre en fornuftig etablering av markeder for fleksibilitet. I tillegg er det fokus på en ny mellomlandskabel mellom Norge og Storbritannia. Jeg deltar i arbeidsgrupper for å diskutere nye rammevilkår for samarbeidsplattformen. Målet er å utarbeide et felles dokument fra TSOer og DSOer i Europa til EU-kommisjonen, hvor vi peker på hvilke tiltak som må iverksettes for at vi skal kunne bidra til utviklingen av et effektivt fleksibilitetsmarked, sier Pedersen. Trenger endringsvillighet Agder Energis utsending bruker mye tid i slike arbeidsgrupper etablert av kraftnæringen i EU og jobber tett med nettverkspartnere som Energi Norge, Eurelectric og organisasjonen for europeiske energidistributører, Geode, for å nå frem til beslutningstakerne. Status quo er ikke lenger et bærekraftig alternativ for kraftbransjen. Endring av rammevilkår er nødvendig for at bransjen fornyer seg og klarer å konkurrere om fremtidig verdiskapning. Da må Europa ha felles regler for samhandling. Norske selskapers representanter i Brussel må derfor være positive til å delta i de endringsprosesser som kommer, avslutter Pedersen. «Status quo er ikke lenger et barekraftig alternativ for kraftbransjen. Endring av rammevilkar er nødvendig for at bransjen fornyer seg og klarer å konkurrere om fremtidig verdiskapning. Da må Europa ha felles regler for samhandling.» Jan Pedersen, Agder Energi EnergiForum / Nr. 2 juni

12 TEMA: EUROPA Stadig mer styres fra Brussel De 28 medlemslandene i EU tar stadig flere beslutninger som styrer utviklingen for kraftnæringen i Norge. AV EIVIND HODNE STEEN Det har vært et inntrykk i Norge at vi har gått foran Europa. Det stemte på og inn på 2000-tallet, og selv om det er mye som fungerer godt i det norske og nordiske markedet, legges nå premissene for utviklingen av andre. Europa er nå avgjørende på alle saksområdene våre, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge. Kvotehandelssystemet (se side 14), krav om nøytralitet og regler for eierskap til kraftnettet, samt markedet for grønne sertifikater er bare noen av sakene som enten direkte eller indirekte har sine røtter i EU-lovgivning. Antallet institusjoner og beslutningstakere som skal ha et ord med i laget øker også betraktelig når Brussels beslutningsmaskineri har hovedrollen. Det er enda flere miljøaktører med sprikende agenda i Brussel enn i Norge, bekrefter Linn Johnsen som er utlånt fra Olje- og energidepartementet til DG Energy i EU-kommisjonen. Ulike vannutfordringer Også vannforvaltningsplanene som diskuteres både lokalt og nasjonalt i Norge i disse dager, har sitt opphav i EU. Men ettersom mye av Europas vann er forurenset fra intensivt jordbruk, og vann oftere er mangelvare i sørlige strøk, er utfordringene veldig annerledes enn i vannkraftlandet Norge. 12 EnergiForum / Nr. 2 juni 2015 Foto: Eivind Hodne Steen, Energi Norge

13 TEMA: EUROPA Slik fungerer Sånn ser beslutningsprosessen Sånn en vanlig ser en beslutningsprosess vanlig beslutningsprosess i EU ut EUROPA EUROPA PARLAMENTET PARLAMENTET EUROPA EUROPA PARLAMENTET PARLAMENTET EU- EU- KOMMISJONEN KOMMISJONEN RÅDET Om de ikke er enige RÅDET Om de ikke er enige RÅDET Fortsatt ikke enige RÅDET Fortsatt ikke enige FORLIKSKOMITÉ FORLIKSKOMITÉ Foreslår lov Foreslår lov Om alt er OK Om alt er OK Om de er enige Om de er enige ENIGHET ENIGHET ENIGHET ENIGHET ENIGHET ENIGHET EU-KOMMISJONEN EU-KOMMISJONEN Ledes av 28 kommissærer, Ledes av 28 en kommissærer, fra hvert medlemsland. en fra hvert Kan medlemsland. kalles for Europas Kan kalles regjering. for Europas regjering. EUROPAPARLAMENTET EUROPAPARLAMENTET Består av 751 direkte Består valgte av 751 representanter direkte valgte representanter fra alle 28 medlemslandene. fra alle 28 medlemslandene. RÅDET RÅDET Medlemsstatenes Medlemsstatenes organ. Sammensatt organ. av Sammensatt utenriksministre av utenriksministre eller eller fagministre fra fagministre EUs medlemsland. fra EUs medlemsland. Hovedformålet med vanndirektivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet. Men et system som omfatter 28 medlemsland med 500 millioner mennesker, gjør at det er mange aktører som ønsker å sikre sine interesser, sier næringspolitisk rådgiver Geir Taugbøl i Energi Norge. Norge har noen av de beste og rikeste vannressursene i Europa, men vanndirektivet krever at det utarbeides planer som stadig skal vurdere mulighetene for å bedre og bevare vannmiljøet. «Et system som omfatter 28 medlemsland med 500 millioner mennesker, gjør at det er mange aktører som ønsker å sikre sine interesser.» Geir Taugbøl, Energi Norge Overordnete samfunnshensyn er ikke blitt tilstrekkelig ivaretatt i planforslagene. For energisektoren betyr det at det har framkommet mange urealistiske forslag til miljøtiltak som ikke er vurdert i en bred samfunnssammenheng. Det gjenstår derfor en betydelig jobb før regjeringen skal vedta planene i desember 2015, påpeker Taugbøl. Vanndirektivet ble besluttet i 2000, etter nesten tre års behandling i EUs institusjoner. Direktivet ble avgjort i forliksmøte som er den aller siste mulighet EU har for å bli enige. EnergiForum / Nr. 2 juni

14 TEMA: EUROPA EUs kvotehandelssystem på Kvotehandelssystemet er EUs viktigste verktøy for å kutte klimagassutslipp og dermed begrense global oppvarming. Men hvordan fungerer det? Vi gir deg en kjapp innføring. AV CHRISTEL NORDHAGEN EUs kvotehandelssystem (EU ETS) ble innført i EU og EØS-landene i Det setter en pris på utslipp av klimagasser ved å bestemme hvor mange tonn CO2 industri, kraftproduksjon og flytrafikk i Europa som omfatter om lag halvparten av de totale europeiske utslippene kan slippe ut. Tillatte utslipp reduseres hvert år. Dermed tvinges bedrifter til å kjøpe seg rett til å forurense. Målet er å bidra til 20 prosent nedgang i CO2-utslipp innen 2020, sammenlignet med 1990-nivå. Nylig ble utslippsmålet i både EU og Norge oppjustert til 40 prosent innen Kvotemarkedet vil derfor fortsatt eksistere til minst Bedrifter som omfattes av kvotesystemet må årlig kjøpe kvoter i en auksjon i markedet for å dekke sine egne utslipp. Kun enkelte konkurranseutsatte næringer deriblant Hydros aluminiumsproduksjon får tildelt en viss mengde gratiskvoter årlig for å unngå at de taper i konkurranse med internasjonale aktører. Dersom aktørene har større utslipp enn antall opprinnelig innkjøpte kvoter, kan de kjøpe ekstrakvoter i markedet eller redusere utslippene sine gjennom energieffektivisering, overgang til fornybar energi eller atomkraft, eller karbonfangs og lagring (CCS). Klarer man å redusere utslippene nok til at man sitter igjen med et kvoteoverskudd, kan dette selges i markedet. Som i ethvert marked, avhenger prisen av tilbud og etterspørsel. EU ETS er nå inne i sin tredje kvoteperiode, som løper frem til Økonomiske krisetider i Europa de siste årene har redusert industriell aktivitet og dermed utslipp. Samtidig har det vært åpning for å bruke utslippskutt fra billige klimaprosjekter i utviklingsland. Som følge av dette er det nå et stort overskudd av kvoter i markedet. Dermed er prisen lav og insentivene til å velge bort fossile energikilder små. For å styrke balansen i kvotemarkedet har EU besluttet å utsette auksjoneringen av kvoter som tilsvarer rundt et halvt års utslipp i ETS såkalt back-loading. Samtidig vil de etablere en sentralbank som styrer antallet kvoter i markedet fra Dette skal bidra til høyere priser, som igjen vil gjøre det ulønnsomt å satse på fossile energikilder og heller lede til investeringer i klimavennlig teknologi. «En styrket karbonpris vil gi fornybarnæringen etterlengtet forutsigbarhet.» Oluf Ulseth, administrerende direktør, Energi Norge 14 EnergiForum / Nr. 2 juni 2015

15 SMARTGRIDKONFERANSEN 2015 Nett- og forretningsutvikling med kunder og teknologi som premissgivere Energi Norge AS og The Norwegian Smartgrid Centre ønsker velkommen til Norges viktigste arena for formidling av kunnskap om smartgrid i Norge. Smartgridkonferansen har som ambisjon å vise veien i et økende utvalg av mulige løsninger på nye utfordringer. Konferansen vil blant annet fokusere på: Dato og sted: september 2015 Clarion Hotel & Congress Trondheim Påmelding: Deltakeravgift: For medlemmer kr mva For ikke-medlemmer kr mva Samfunnsperspektivet Politikk og rammevilkår Nye og endrede forretningsmodeller Nett- og forretningsutvikling IT-løsninger og kommunikasjon Fleksibilitet og samspill Fremtidsperspektiver Sponsor/utstiller: Vi kan tilby ulike profileringsmuligheter. Les mer på våre nettsider. Meld deg på i dag: smartgrid2015 EnergiForum / Nr. 2 juni

16 Retur: Energi Norge Pb Majorstuen A 0307 Oslo GJESTEN Johannes Rauboti tar 1. september over jobben som konsernsjef i Sogn og Fjordane Energi (SFE) etter 18 år i sjefsstolen hos kraftprodusenten Vardar i Buskerud. Vi har tatt en prat med han. Redaksjonen avsluttet: Juni 2015 Utgiver: Energi Norge Ansvarlig redaktør: Adm. direktør Oluf Ulseth Hvordan vil du beskrive deg selv? Jeg er en person som begynner å få en del erfaring. Jeg kjenner energibransjen godt etter å ha vært her helt siden Energiloven kom. Utover dette er jeg en uformell leder med innebygd stahet, og prøver å bruke den energien til å nå målene jeg setter meg. Hvorfor forlater du Vardar for SFE nå? Ny jobb gir ny energi. Det er ikke noe galt med Vardar, men 18 år er lang tid. Hadde jeg blitt litt lenger nå, ville det blitt i seneste laget å bytte. Jeg er jo snart 57 år. Også var det jo en liten bonus at den spennende utfordringen jeg fant, befant seg i fylket jeg kommer fra. Hva gleder du deg mest til i den nye jobben? Jeg gleder meg til å ta fatt på nye utfordringer i en bransje jeg kjenner, og posisjonere SFE for å utnytte de mulighetene utfordrende markedsforhold gir. Mens Vardar er en liten organisasjon med en liten ledergruppe, der eieroppfølging og prosjekt er mye av jobben, vil jeg i SFE i tillegg være en frontfigur for stor organisasjon. Ledelsesmessig blir det en større jobb og det gleder jeg meg til. Hvordan vil din bakgrunn komme SFE til gode? Nå vil jeg bruke den første tiden til å bli bedre kjent med SFE og danne meg et bilde av utfordringene og mulighetene selskapet står overfor. Ut ifra det, skal jeg finne ut hvordan jeg kan bidra best mulig med min erfaring og bakgrunn. Redaksjonen: Christel Nordhagen (red.) Eivind Hodne Steen Forsidebilde: Illustrasjon Flisa Trykkeri. Bilder Shutterstock. Layout og trykk: Flisa Trykkeri Abonnement: Abonnementspris: NOK 1.200,- for 4 utgaver E-post: Telefon: Adresse: Energi Norge postboks 7184 Majorstuen, 0307 Oslo Neste utgave: Oktober 2015 Tips? FAKTA: Johannes Rauboti har vært administrerende direktør for kraftprodusenten Vardar siden Selskapet produserer vann- og vindkraft, samt bioenergi i Norge, Sverige og de baltiske landene. Rauboti har også erfaring fra treforedlingsindustrien i Norske Skog og Union Bruk i Skien, og er opprinnelig sivilingeniør fra NTNU. Foto: SFE

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten Klimapolitikk i krysspress. EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress." Undersøkelsen ble gjennomført i andre halvdel av august. I alt henvendte

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008 EUs energipolitikk Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen Fokus i EUs energipolitikk Energiforsyningssikkerhet Klimaendring og bærekraftig energi EUs lederskap, konkurranseevne og industriell utvikling

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU?

Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU? Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU? Per Ove Eikeland Presentasjon på CANES avslutningskonferanse: Klimaomstilling av energisystemer: nasjonale,

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

EUs nye klima og energipolitikk

EUs nye klima og energipolitikk EUs nye klima og energipolitikk Likheter, forskjeller og forklaringer Jørgen Wettestad Energitinget Stockholm, 17/3 2010 EUs nye klima og energipolitikk: likheter, forskjeller og forklaringer Bakgrunn:

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

HR - OG LEDER. konferansen 2016. Fremtidens arbeidsliv. Oslo, 9. - 10. februar 2016. www.energinorge.no/hrleder2016 l 1

HR - OG LEDER. konferansen 2016. Fremtidens arbeidsliv. Oslo, 9. - 10. februar 2016. www.energinorge.no/hrleder2016 l 1 HR - OG LEDER konferansen 2016 Oslo, 9. - 10. februar 2016 Fremtidens arbeidsliv www.energinorge.no/hrleder2016 l 1 Velkommen til Energi Norges HR- og lederkonferanse som setter søkelys på fremtidens arbeidsliv.

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Industri i Norge vekst i fremtiden. Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3.

Industri i Norge vekst i fremtiden. Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3. Industri i Norge vekst i fremtiden Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3. november 2015 Stadig viktigere byggekloss i det moderne samfunn (2) Klima og økonomi

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Utfordringer i kraftbransjen

Utfordringer i kraftbransjen For å kunne publisere presentasjonen på agdereierne.no har det vært nødvendig å strippe denne for bilder som medførte at fila ble svært stor. En komplett versjon av presentasjonen, inkludert bildene som

Detaljer

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? Vassdragsdrift og miljøforhold ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Lars Chr. Sæther Næringspolitisk

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Vinter 2012 Geir Taugbøl Det blir laget en plan for «ditt» vann Alle vannforekomster skal inngå i en forvaltningsplan under vanndirektivet Potensielt

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Konserndirektør Bente Hagem ZERO-konferansen Oslo, 6. november 2013 Statnett har et klart samfunnsoppdrag Formelle rammer Systemansvarlig Samfunnsoppdraget

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette?

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Elin Lerum Boasson, forsker ZERO-seminar om grønne sertifikater 19.05.09, Oslo Innhold Bakgrunnsbildet Hva skjedde i perioden

Detaljer

Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden. Adm. direktør Oluf Ulseth

Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden. Adm. direktør Oluf Ulseth Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden Adm. direktør Oluf Ulseth Strategier for at anpassa et elsystem i förändring utblick mot Norden Kraftsystemet er i forandring: Mindre

Detaljer

Side side 30 1 Frokostseminar: sertifikatmarked

Side side 30 1 Frokostseminar: sertifikatmarked Side side 30 1 Frokostseminar: STATKRAFT Et JUNI europeisk 2007 grønt sertifikatmarked EUROPEISKE RAMMEBETINGELSER FOR FORNYBAR ENERGI - gir forslag til fornybardirektiv muligheter for kraftbransjen? EUROPADIREKTØR

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Norge som energinasjon NHOs energipanel. Per Anker-Nilssen, Bodø 27. september 2012

Norge som energinasjon NHOs energipanel. Per Anker-Nilssen, Bodø 27. september 2012 Norge som energinasjon NHOs energipanel Per Anker-Nilssen, Bodø 27. september 2012 Foto: Anne Birgitte Hjelseth/NHO NHOs Energipanel Kristin Skogen Lund, NHOs president (leder) Christian Berg, Hafslund

Detaljer

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Energi EU - Norge. Studiereise energi 2013. Energiråd Bjørn Ståle Haavik, 22. januar 2013

Energi EU - Norge. Studiereise energi 2013. Energiråd Bjørn Ståle Haavik, 22. januar 2013 Energi EU - Norge Studiereise energi 2013 Energiråd Bjørn Ståle Haavik, 22. januar 2013 På agendaen Rollen til en norsk energiråd Energiforholdet mellom EU og Norge Energi under det irske formannskapet

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Arkivsak-dok. 12/00129-30 Saksbehandler Trond Schrader Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 08.12.2015 UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Fylkesrådmannens forslag til vedtak

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

FORNYBAR ENERGI OG GRØNNE SERTIFIKATER

FORNYBAR ENERGI OG GRØNNE SERTIFIKATER NORGE OG EU: FORNYBAR ENERGI OG GRØNNE SERTIFIKATER EUROPADIREKTØR OLUF ULSETH, STATKRAFT AS EIERSEMINAR, HOVDEN, 27. OKTOBER 2009 NR. 1 90% 264 35% 3200 ANSATTE.. INNEN FORNYBAR I EUROPA FORNYBAR ENERGI

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

Støtte til fornybar energi er viktig

Støtte til fornybar energi er viktig Støtte til fornybar energi er viktig En stor utbygging av fornybar energi er nødvendig for å nå langsiktige klimamål. Likevel hevdet Michael Hoel i Brennpunkt 25/9 2012 at mer fornybar energi i Europa

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer