Helse og yrke H. Aschehoug & Co.

Transkript

1

2 Del 1 av Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og må ikke kopieres og/eller distribueres til personer som ikke er omfattet av avtalen. Alle filer skal være slettet innen 1. juli 2012 dersom ikke annen avtale er gjort med Aschehoug.

3

4

5

6 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) utgave, 2. opplag 2011 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Redaktør: Ragnhild Dromnes Omslags- og bokdesign: Lene Nyheim, Bardus design Bilderedaktør: Nina Hovda Johannesen og Lene Nyheim Illustrasjoner: Irene Løhre s. 109, s. 132, s. 189, s. 190, Lene Nyheim s.204. Papir: 100 g Arctic matt 1,0 Trykk: 07 Gruppen AS, Aurskog Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien ISBN: Bildeliste: Omslagsfoto: Hartmut Schwarzback/Argus/Samfoto s.10 David Trood/BAM/Samfoto, s.14 Hartmut Schwarzbach/Argus/Samfoto, s.17 Torbjørn Tandberg/Samfoto, s.20 Morten Løberg/Samfoto, s.21 Ann Marie Kunzt/Istockphoto, s.22 Sean Locke/digital planet design, s.24 Birgitte Aasen/Helsemagasinet, s.26 Simon McConnico/Istock, s.28 Ann de Haas/Istockphoto, s.30 Espen Bratlie/Samfoto, s.31 Katja Govoruschchenko, s.32 Tyler Olson/Istockphoto, s.33 Coutney/Istockphoto, s.34 Istockphoto, s.36 Bojan Fatur/Istockphoto, s.38 Dan Wilton/Istockphoto, s.39 Aldo Murillo/Istockphoto, s.46 Brad Killer/Istockphoto, s.47 Mike Schröder/Argus/Samfoto, s.48 Kerstin Mertens/ Samfoto, s.53 Jeffrey Smith/Istockphoto, s.54 Lisa F. Young/Istockphoto, s.65 Rich Legg/ Istock photo, s.67 Jens Sølvberg/Samfoto, s.68 Günter Menzl/Istockphoto, s.70 Don Bayley/ Istockphoto, s.71 Sean Locke/Istockphoto, s.72 Thorfinn Bekkelund/Samfoto, s.73 Øystein Søbye/NN/Samfoto, s.74 Anne de Haas/Istockphoto, s.76 Anne de Haas/Istockphoto, s.78 Bjarne Nygård/Samfoto, s.80 Sioba Mitc/Istockphoto, s.85 Chris Smith/Istockphoto, s.87 Jann Lipka/Mira/Samfoto, s.88 Hartmut Schwarzback/Argus/Samfoto, s.90 Jan Petter Lynau/ Scanpix, s.91 Xavi Arnau/Istockphoto, s.92 Paul Sigve Amundsen/Samfoto, s.95 og 108 Bjørn Rørslett/NN/Samfoto, s.96 Amanda Rhode/Istockphoto, s.111 James Blin/Istockphoto, s.123 Thimasov/Istockphoto, s.115 Tom Schandy/NN/Samfoto, s.116 Pavel Losensky/Istockphoto, s.118 Fisher/Istockphoto, s.119 David Lewis/Istockphoto, s.120 Rune Lislerud/Samfoto, s.125 Wackerhausen/Istock photo, s.127 Leigh Schindler/Istockphoto, s.128 Lee Pettet/Istockphoto, s.129 Svein Erik Dahl/Samfoto, s.131 Svein Erik Dahl/Samfoto, s.133 Hartmut Scwarzback/ Argus/Samfoto, s.136 Istocphoto, s.141 Lars H. Krempig/NN/Samfoto, s.146 J.Braastad/ Scanpix, s.146 Bjørn Rørslett/NN/Samfoto, s.149 Espen Bratlie/Samfoto, s.155 Thor Nielsen/Scanpix, s.157 Paul Sigve Amundsen/Samfoto, s.159 Istockphoto, s.161 Chris Schmidt/ Istockphoto, s.162 Trond Isaksen/Fagforbundet, s.163 Don Bayley/Istockphoto, s.168 Dan Wilton/Istockphoto, s.172 Norsk Folkemuseum, s.174 NTB/Scanpix, s.176 Bjørn Rørslett/ NN/Samfoto, s.177 Lisa Valder, s.178 Istockphoto, s.179 Don O Connel/Istockphoto, s.180 Renè Mansi/Istockphoto, s.185 Kerstin Mertens/Samfoto, s.187 Hartmut Schwarzback/Argus/ Samfoto, s.188 Gerhardt/Istockphoto, s.191 Klusaeck/Istockphoto, s.193 Mimsy Møller/Samfoto, s.195 Istockphoto, s.198 Ken Seet/Corbis/Scanpix, s.200 Espen Bratlie/Samfoto.

7 Det er et spennende utdanningsvalg du har gjort. Som yrkesutøver innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren vil du møte mennesker i mange ulike situasjoner og sammenhenger. I denne boka blir du blant annet kjent med kravene som stilles til god yrkesutøving, og verdien av tverrfaglig samarbeid. Allerede i første kapittel vil du lære om hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger du må beherske for at du skal bli en profesjonell yrkesutøver. Du blir her kjent med de ulike yrkene og hva som kreves for å arbeide innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren. Del 1 tar også opp temaene omsorg, service, etikk, læring, opplevelser og samarbeid med andre yrkesgrupper. I del to får du kunnskap om hvordan oppvekstsektoren og helse- og sosialtjenestene er bygd opp, og også hvilke sentrale lover som styrer yrkesutøving i yrker innenfor disse sektorene. Det siste kapitlet i delen tar for seg arbeidsmiljøloven som er til for deg som yrkesutøver. Del tre handler om at vi bor i et samfunn i endring, og vi ser på hvilke endringer som har skjedd, og hva dette har å bety for yrkesutøvingen din. Helse- og sosialtjenester og oppvekstmiljø i et flerkulturelt perspektiv har en naturlig plass i denne delen. Boka gir deg grunnleggende kunnskap i hvert av læreplanmålene. Kapitlene innledes med kompetansemålene direkte sitert fra læreplanen. Deretter forklares kompetansemålene ved hjelp av ord forklaringer.

8 Alle kapitler starter med et eksempel som gir deg et innblikk i hva innholdet i kapitlet er. Husker du eksemplet, har du allerede en del kunnskap om innholdet i kapitlet. Vi oppfordrer deg til å lage egne læringsmål med utgangspunkt i læreplanmålet til hvert kapittel. Noen ganger kan du også lage læringsmål sammen med andre i klassen, og andre ganger vil kanskje hele klassen jobbe mot de samme målene. På denne måten deltar du aktivt i din egen læring, og du blir mer bevisst på hva du kan om temaet fra før og hva du har lyst til å lære mer om. Slik kan du påvirke din egen opplæring. Når du er ferdig med kapitlet, kan du da enkelt gå tilbake til læringsmålene og vurdere om du har nådd målene dine. I denne boka skal du lære hvordan du skal bli en profesjonell yrkesutøver. Derfor er det mange temaer du skal igjennom. Hvis du synes at teksten er for omfattende, kan du i samarbeid med læreren din avtale hvilke deler du skal lese. Margtekstene gir deg en enkel oversikt over det viktigste i hvert kapittel. Disse tekstene kan du derfor bruke hvis du strever med å lese mye tekst. I selve teksten er det satt inn spørsmål underveis til refleksjon og selvutvikling. Dette har vi gjort for at du skal stoppe opp og tenke gjennom fagstoffet. Disse spørsmålene kan du besvare individuelt, eller du kan diskutere dem med andre. Alle kapitler avsluttes med sammendrag og ulike typer oppgaver. Vi anbefaler at du starter med oppgavene vi har kalt Kort og godt,

9 for å repetere fagstoffet. Disse oppgavene kan du stort sett finne svar på i margtekstene, men for å få et utfyllende svar må du lese selve teksten. Deretter kan du gå til oppgaver som vi kaller Mer å gjøre. Disse oppgavene er mer krevende, og du må her bruke både fagstoffet fra teksten, din egen erfaring og andre kilder for å kunne svare godt på disse spørsmålene. I dybden-oppgavene forutsetter at du tar et «dypdykk» innenfor et begrenset område av kapitlet. Ofte tar det lang tid å besvare denne typen spørsmål, for det krever at du innhenter fagstoff fra andre kilder. De fleste av disse oppgavene er slik at du skal presentere det du finner ut på en eller annen måte gjerne for de andre elevene i klassen. Siste kategori av oppgaver er den delen vi kaller Praktisk. Dette er oppgaver der du ved hjelp av rollespill eller andre praktiske øvelser kan arbeide med fagstoffet på en mer praktisk måte. De aller fleste av disse oppgavene må du gjennomføre sammen med andre, og en stor del av oppgaven er å evaluere gjennomføringen av øvelsen. Typiske spørsmål du kan stille deg etter at du har gjennomført disse oppgavene, er: Hva gjorde vi riktig? Hva gjorde vi feil? Hva må vi lære mer om? Hva vil vi gjøre annerledes neste gang? Hver del avsluttes med en oppgave der du i samarbeid med andre skal repetere stoffet du har lært. Der presenterer vi ulike metoder å arbeide sammen på. Det er smakebiter på metoder som å lære ved hjelp av kafédialog, lotto, konkurranser osv. Vi håper dette kan inspirere til å lage lignende oppgaver i andre sammenhenger. I tillegg gir disse oppgavene øvelse i samarbeid og det å kommunisere med andre mennesker. Til alle kapitlene er det laget oppgaver som gir deg øvelse i de grunnleggende ferdighetene. Blant annet er det lagt opp til at du kan bruke datamaskin for å løse de fleste av oppgavene. Dels skal du søke på Internett for å finne fram til fagstoff, dels skal du lage digitale presentasjoner av noe du har funnet ut og lært. Dessuten bruker du sannsynligvis maskinen når du skriver, lagrer og sender tekst og oppgavebesvarelser. I noen kapitler finner du også regneoppgaver.

10 Boka er bygd opp på en måte som gjør det enkelt å finne fram. Slik blir boka et godt verktøy for deg når du skal lete fram fagstoff du trenger. Dette er ferdigheter det er helt nødvendig å beherske i videre skolegang, og også når du skal oppdatere deg faglig etter at du er ferdig utdannet. Kort og godt-oppgavene er stort sett skriveoppgaver, men er også slik at vi ber deg om å diskutere med andre, tegne eller bare repetere stoffet muntlig. Fra læreplanen

11 I denne serien finnes også bøkene Helse og livsstil og Helse og samspill. Alle tre bøkene er inndelt i deler der vi har samlet fagstoff det er naturlig å se i sammenheng. Det er mange måter å bruke bøkene på: Du kan lese dem enten kapittel for kapittel eller etter tverrfaglige temaer på tvers av delene i bøkene. Bakerst i boka har vi samlet ordforklaringer på nøkkelbegreper som er brukt. Og helt til slutt i boka finner du en oversikt over hvilke kompetansemål som hører til dette programfaget. Der ser du også hvilke mål som hører til hver del. På nettstedet finner du interaktive oppgaver som bearbeider fagstoffet i lærebøkene, samt opplegg som hjelper deg med innlæringen av kompetansemål, nøkkelbegreper og basis kunnskapsstoff. Andre viktige nettressurser er film- og lydkutt og kapittelsammendrag med test-deg-selv-oppgaver. Alle tre bøkene finnes som lydbøker med mulighet for mp3-avspilling. Du får også tilgang til programvare der du selv kan lage presentasjoner, fotohistorier, tegneserier og tankekart. Lykke til med en spennende utdanning!

12

13

14

15 I denne delen skal du lære om de ni forskjellige yrkene innenfor utdanningsprogram for helse- og sosialfag. Felles for alle yrkene er at det handler om å arbeide for og med mennesker. Når du er ferdig utdannet, skal du arbeide i ett av disse yrkene, og du skal bli en profesjonell yrkesutøver. Å være en profesjonell yrkesutøver forutsetter at du er i stand til å yte omsorg og service for andre, og at du handler etter etiske retningslinjer. Du må også kunne stimulere brukerne til læring og opplevelser, uavhengig av alder, kulturtilhørighet og funksjonsnivå. Dette skal du utføre i et helhetlig og tverrfaglig samarbeid med kollegaer. Det krever at du kan samarbeide med andre, og at du er faglig oppdatert til enhver tid. Blant annet må du kjenne til sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekst-, helse- og sosialsektoren. Tenk deg følgende situasjon: Grunnen til at helsesøsteren ikke kan svare, er at hun har taushetsplikt. Hun må følge lover og de etiske retningslinjene som gjelder for yrkesutøvingen. Det betyr at hun må beskytte dem hun er i kontakt med, i dette tilfelle din venninne. Dette er et eksempel på et viktig element i en yrkesutøvingen. For å være profesjonell i yrket ditt må du være bevisst din egen yrkesrolle, ha den nødvendige fagkompetansen og ha evne til å sette brukeren i sentrum. Når du utfører yrket ditt på en ansvarsfull måte, kan du føle stolthet. Det gir en god følelse å bidra med noe som gleder andre. Still deg ofte spørsmålene hva, hvordan og hvorfor når du leser en tekst. Bruk dine egne erfaringer og gjør fagstoffet til ditt eget. Du kan lese mer om hva, hvordan og hvorfor i innledningen av boka.

16 Kapittel 1 Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne: gjøre greie for kjennetegn på i yrker innenfor -, - og vil si å kunne yrket sitt og utføre det riktig. I finner vi blant annet barnehager, skole og skolefritidsordninger. I oppvekstsektoren arbeider for eksempel barneog ungdomsarbeidere. I finner vi blant annet helsestasjon, sykehus, legekontor og hjemmesykepleie. I helse sektoren arbeider for eksempel helsesekretær. I finner vi blant annet omsorgsboliger, familieverntjenester og hjemmehjelp. I sosialsektoren arbeider for eksempel helsefagarbeidere. Markus og Anne er utdannet ambulansearbeidere. Det vil si at de har ambulansefag som sitt yrke. Et annet ord for yrke er profesjon. Eksemplet nedenfor viser hvordan Markus og Anne handler profesjonelt i yrket sitt. For å være profesjonelle ambulansearbeidere må Markus og Anne ha kompetanse i faget sitt. Med kompetanse menes de kunnskapene, ferdighetene og holdningene som er nødvendig for å opptre profesjonelt. Eksemplet over viser blant annet at Markus og Anne har kunnskaper om og vet at:

17 Kap. de må skaffe seg oversikt over situasjonen de som er stille og urørlige, ofte er de mest alvorlig skadde de må sjekke om pasienten puster den gråtende kvinnen trenger trygghet, tydelighet og nærhet den skadde armen må holdes i ro Markus og Anne har ferdigheter i og viser det ved: å skaffe seg oversikt over ulykkessituasjonen å undersøke om pasienten puster og har tegn på ytre skader å være rolig i situasjonen å kommunisere med kvinnen slik at hun blir roligere Markus og Anne har holdninger som innebærer: å hjelpe andre å ha respekt for den enkelte å behandle alle likeverdig å utføre arbeidet faglig forsvarlig Punktene ovenfor er kjennetegn på profesjonalitet i ambulansefaget. Ambulansearbeider er ett av yrkene i helsesektoren. Når du arbeider videre med dette kapitlet, blir du kjent med de yrkene du kan utdanne deg til. For å hjelpe deg i valget, presenterer vi litt informasjon om ulike utdanningsveier i slutten av kapitlet og stiller noen spørsmål som kan være til hjelp når du skal velge hva du vil utdanne deg til. Etter å ha arbeidet med målet skal du vite hva det betyr å være profesjonell i et yrke. Du skal også kjenne til de ulike arbeidsstedene innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren. Tenk på et yrke du allerede kjenner. Gi eksempler på hva en må kunne for å utføre arbeidet på en profesjonell måte (kunnskaper, ferdigheter og holdninger). Tenk på et yrke du vil utdanne deg til. Kan du tenke deg noe du må kunne for å utøve yrket?

18 Å være profesjonell vil si å kunne yrket sitt og utføre det riktig. For å være profesjonell må du ha den kompetansen som yrket krever. Med kompetanse menes de kunnskapene, ferdighetene og holdningene som er nødvendige for å kunne utføre yrket profesjonelt. Det du skal kunne i et yrke, står beskrevet i kompetanseplattformene og i læreplanene til de ulike utdanningene. Et viktig utgangspunkt for å bli en profesjonell yrkesutøver innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren er at du er opptatt av andre mennesker og har et ønske om å hjelpe andre. Det vil si at du må klare å sette egne behov til side og være til stede for dem du er ansatt for å hjelpe. Når du er på jobben, er det andre forventninger til deg enn når du har fri og er sammen med familie eller venner. Men uansett om du er hjemme eller på jobb, vil du være den du er, eller vi kan si at du har den personligheten du har. Du kan være optimist eller pessimist, beskjeden eller frampå, gjerrig eller raus, temperamentsfull eller balansert, modig eller engstelig, eller du kan være litt av hvert, avhengig av hvilken situasjon du er i. Tenk deg for eksempel hvordan du er når du er i klasserommet, og hvordan du er når det er friminutt eller etter skoletid. Mest sannsynlig opptrer du forskjellig i de ulike situasjonene, men i alle situasjonene er du likevel deg.

19 Kap. Når du blir en profesjonell yrkesutøver, er du også deg. Det vil si at du er personlig. På jobben må du likevel tilpasse væremåten din til den rollen du har som yrkesutøver. Kanskje du må være modig selv om du ofte er litt engstelig i nye situasjoner, kanskje må du være balansert selv om du ofte er temperamentsfull, eller kanskje du må være frampå selv om du egentlig er beskjeden. En profesjonell yrkesutøver er der for å hjelpe andre og må kanskje gjøre noe annet enn det som faller mest naturlig i noen situasjoner. Likevel er din personlighet en viktig del av møtet mellom deg og brukeren. Din personlighet vil være et viktig grunnlag for å skape tillit og få nærhet til brukeren. Å være personlig er likevel ikke det samme som å være privat. Å være privat vil si det livet du lever sammen med familie og venner. Privatlivet innebærer å dele følelser og tanker, gleder og sorger med dem som er nærmest deg. Som yrkesutøver skal du være profesjonell, og du må skille mellom det som er privat, og ikke. Tenk på hva du synes det er greit at læreren din forteller deg om sitt privatliv. Antageligvis er det greit at hun forteller hvor hun bor, om hun er gift, hvor mange barn hun har, hvor gamle de er, og hva de gjør. Det er ikke like greit hvis hun forteller at hun lever i et vanskelig ekteskap og har et vanskelig forhold til svigerfamilien. Som elev ønsker du mest sannsynlig ikke å vite så mye om lærerens privatliv. Læreren din skal være profesjonell overfor deg, og det er ikke lærernes private problemer eller drømmer som er viktig. Som profesjonell yrkesutøver er du der for andre, og det er de andre som skal være i sentrum for din oppmerksomhet. Du må både oppføre deg, snakke og kle deg på en måte som ikke støter de du skal hjelpe. Hvem du møter i yrket, er avhengig av hvor du arbeider, men det vil være alle kategorier av mennesker. Når du er på jobben, velger du ikke hvem du skal være sammen med. Du velger ikke kolleger, og du velger heller ikke hvem du skal hjelpe. De som trenger hjelp, har heller ikke valgt deg. De er avhengig av at du er en profesjonell yrkesutøver og gjør en god jobb.

20 Du går nå på helse- og sosialfag i videregående skole og har tatt første skritt mot et yrke i oppvekst-, helse- eller sosialsektoren. For at du skal få et innblikk i hva yrker i denne sektoren innebærer, kan du lese eksemplet nedenfor om en familie som både benytter og arbeider i disse sektorene.

21 Kap. rykke ut til og transportere pasienter under alle værog føreforhold sørge for egen og andres sikkerhet under alle arbeidsforhold undersøke og observere pasienter prioritere hvilke pasienter som trenger hjelp først, når flere er skadet starte akuttmedisinsk behandling

22 forflytte pasienter på en forsvarlig måte legge pasienter i riktig stilling avhengig av sykdom eller skade observere pasienter under transport pleie, vise omsorg og kommunisere med pasienter i alle situasjoner rapportere og dokumentere pasientopplysninger planlegge og utføre daglig arbeid alene og i samarbeid med andre takle stressituasjoner og være kreativ for å finne løsninger og kunne handle kontrollere og vedlikeholde ambulansen og utstyret veilede elever, lærlinger og andre i praksissituasjoner (Utdrag fra kompetanseplattformen.) For en ambulansearbeider er det viktig å kunne takle nye og uventede situasjoner med mye press og stress. Han må kunne håndtere disse situasjonene faglig riktig. En ambulansearbeider trenger kunnskap om kroppens normale funksjoner og hva som kan skje ved akutt sykdom og skade. Han skal vite hvordan han skal reagere i alle situasjoner. I tillegg må ambulansearbeideren kunne utføre førstehjelp og vite hvordan pasientene skal pleies og overvåkes på vei til sykehuset. Møte med pasienter og pårørende i vanskelige situasjoner krever at ambulansearbeideren har god evne til innlevelse og kommunikasjon. For å kunne rapportere og dokumentere arbeidet må ambulansearbeideren også kunne uttrykke seg godt, både muntlig og skriftlig. Han har også ansvar for at bilen og utstyret er i orden og trenger derfor teknisk innsikt og ordenssans. For å være ambulansearbeider er det nødvendig å være både fysisk og psykisk sterk, det vil si både å tåle tunge løft og tåle psykisk tøffe situasjoner. En ambulansearbeider arbeider i ambulansetjenesten som er en del av helseforetaket. Ambulansearbeideren samarbeider med annet helsepersonell som lege, sykepleier og helsepersonell i hjemmetjenesten og institusjoner der de henter eller kjører pasienter. Ambulansearbeidere arbeider i helsesektoren.

23 Kap. For å bli ambulansearbeider må du bestå Vg1 helse- og sosialfag og Vg2 ambulansefag. Etter skolegang må du være lærling i ambulansefaget i to år. Mange tar påbygging til generell studiekompetanse før de blir lærlinger, for det kan være vanskelig å få læreplass før en er 18 år. Utdanningen avsluttes med en fagprøve.

24 veiledning om og salg av reseptpliktige legemidler og hjelpemidler veiledning om og salg av droger og naturlegemidler veiledning om og salg av reseptfrie legemidler og handelsvarer medansvar for selvvalgsavdelingen i apotek kunde- og pasientkontakt logistikk og plassering av varer aktiv forsyning av sykehusposter kontortekniske oppgaver og regnskap spesialisering innen ulike yrkesområder (Utdrag fra kompetanseplattformen.) Som apotektekniker må du like å ha orden og system på tingene. I tillegg må du være nøyaktig. Når du skal finne fram medisiner, er det viktig å velge riktig styrke og dose på produktene. Du må også være nøyaktig når du tar imot og plasserer varer i hyllene. Apotekteknikeren skal først og fremst være en kundebehandler som får kundene til å få tillit til apoteket. Derfor må apotekteknikeren være flink til å kommunisere og selvfølgelig ha nødvendig kunnskap om det hun skal veilede om. Samtidig er det viktig at apotekteknikeren kjenner sitt eget kompetanseområde, og overlater kunden til en farmasøyt når hun ikke kan nok for å svare. En apotektekniker skal også ha kompetanse i å føre regnskap og andre kontoroppgaver. Kontoroppgavene foregår på data, og

25 Kap. det er derfor nødvendig at du som apotektekniker behersker nødvendige dataprogrammer. Apotekteknikerne arbeider først og fremst på apotek. Der samarbeider de med farmasøyter. Apotek er en del av helsesetjenesten. For å bli apotektekniker må du bestå Vg1 helse- og sosialfag, Vg2 helseservicefag og Vg3 apotekteknikk. Utdanningen er tre år i skole og avsluttes med en tverrfaglig praktisk eksamen.

26 planlegge, lede, gjennomføre og evaluere pedagogiske aktiviteter for barn og unge, i forhold til alder og behov observere barn og unge og ut fra det, planlegge og gjennomføre arbeidet legge til rette for lek ut fra den betydning lek har for barns læring, utvikling og sosialisering, og med utgangspunkt i den enkeltes funksjonsnivå bruke forming, sang, lek, musikk, litteratur og drama i det daglige arbeidet kommunisere med mennesker med ulik kulturell bakgrunn, ulikt livssyn og ulik sosial status samarbeide med barn og unge, foresatte, kolleger og andre samarbeidspartnere

27 Kap. bidra til brukermedvirkning, forebyggende helsearbeid, fysisk aktivitet og sunt kosthold sette grenser, løse konflikter og være en tydelig voksenmodell veilede elever, lærlinger og andre i praksissituasjoner (Utdrag fra kompetanseplattformen.) En barne- og ungdomsarbeider må først og fremst like å arbeide med barn og unge. Du skal bidra til at barn og unge får dekket sine grunnleggende behov, i tillegg til å legge til rette for at de skal utvikle seg positivt på alle måter. Som barne- og ungdomsarbeider må du ha kunnskap om barns utvikling og kunne observere barnas utviklingsnivå. Dette skal igjen være grunnlaget for at du skal planlegge aktiviteter for barn og unge som bidrar til helse, trivsel og ikke minst vekst for den enkelte. Du bør også like å arbeide kreativt med ulike formingsaktiviteter, sang og musikk, litteratur og alt som omgir oss som mennesker, natur og kultur. En barneog ungdomsarbeider må framstå som en tydelig voksenperson og en god rollemodell - og hjelpe barn og unge til best mulig samhandling med andre. I tillegg må barne- og ungdomsarbeideren kunne samarbeide med både barn, unge og voksne. De fleste barne- og ungdomsarbeidere er ansatt i barnehage eller skolefritidsordning. Noen er ansatt i grunnskole eller videregående skole som assistenter, særlig i forhold til barn og unge med en utvik lingshemning. Yrkesgrupper som barne- og ungdomsarbeidere samarbeider med, er først og fremst førskolelærere og lærere. Barne- og ungdomsarbeidere arbeider i oppvekstsektoren. For å bli barne- og ungdomsarbeider må du bestå Vg1 helse- og sosialfag og Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag. Etter skolegangen skal du være lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget i to år. Utdanningen avsluttes med en fagprøve.

28

29 Kap. journalføring skoanalyse ganganalyse å utføre leddtester avlastningsteknikk (filt, silikon, såler) å klippe, korrigere og slipe negler å behandle vorter å drive en bedrift budsjett og regnskap bestille varer og holde orden på dem (Utdrag fra kompetanseplattformen.) Som fotterapeut arbeider du selvstendig og oftest også alene med dine kunder. Mange fotterapeuter driver sin egen bedrift, og arbeidet inkluderer derfor budsjett, regnskap, markedsføring, kontoroppgaver og arkivering. En fotterapeut har kunnskap om kroppens oppbygging og funksjon med særlig vekt på kunnskap om føttene. Fotterapeuten bruker mange ulike redskaper og apparater for å utføre alle de ulike oppgavene som for eksempel neglsliping, avlastningsteknikker og behandling av torner eller vorter. Som fotterapeut arbeider du vanligvis med én kunde av gangen og kommer derfor tett på hver enkelt. Evne til kommunikasjon med alle er en viktig del av jobben. Det er også viktig å kunne skape en rolig og avslappende atmosfære for kundene. Fotterapeuter arbeider i egne klinikker enten som ansatt, eller at de driver bedriften selv. Noen kommuner har ansatt fotterapeuter for å hjelpe eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne med stell av føtter og fotproblemer. Fotterapeuter arbeider i helsesektoren. For å bli fotterapeut må du bestå Vg1 helse- og sosialfag, Vg2 fotterapi og ortopediteknikk og Vg3 fotterapi. Utdanningen er tre år i skole og avsluttes med en tverrfaglig praktisk eksamen.

30 yte faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp, med brukeren i sentrum arbeide med helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende pleie- og omsorgstiltak

31 Kap. vise gjennom yrkesutøvelsen at respekten for menneskeverdet er den grunnleggende verdi, og å utføre arbeidet i henhold til etiske retningslinjer planlegge, utføre og delta i det totale behandlingsopplegget for pasienten/brukeren samarbeide med pasienten/brukeren, pårørende og andre yrkesgrupper, uavhengig av kulturell bakgrunn, livssyn og sosial status bruke kultur og kulturopplevelser som helsefremmende og mobiliserende tiltak arbeide etter gjeldende hygieniske, ernæringsmessige og ergonomiske prinsipper håndtere medikamenter etter gjeldende lovverk håndtere pasientinformasjon gjennom dokumentasjon og rapportering bidra til et godt og inkluderende arbeidsmiljø med åpenhet, tverrfaglig samarbeid og respekt arbeide etter prinsipper for helse, miljø og sikkerhet, og ta ansvar for egen helse veilede elever, lærlinger og andre i praksissituasjoner arbeide under gjeldende lov- og forskriftsverk som regulerer helse- og sosialtjenesten i sitt arbeid være bevisst sin rolle som arbeidstaker, medarbeider, fagperson og medmenneske (Utdrag fra kompetanseplattformen.) Som helsefagarbeider møter du mennesker som trenger pleie og omsorg. Du arbeider nær brukerne og trenger gode evner til å kommunisere og behandle dem med respekt for den de er. Du må være interessert i andre mennesker og være opptatt av at de skal ha det bra. En viktig egenskap er å kunne lytte til og observere dem du arbeider for. På den måten kan du best hjelpe den enkelte til et best mulig liv. En helsefagarbeider må kunne møte mennesker i mange ulike situasjoner. Det kan være ved akutt sykdom og skade, alvorlige sykdommer og død. Du må også kunne møte pårørende i alle disse situasjonene. Møte med pasienter og pårørende i vanskelige situasjoner krever at helsefagarbeideren har god evne til innlevelse og kommunikasjon. En helsefagarbeider må være forberedt på å være fysisk nær andre mennesker, for eksempel i forbindelse med vask og stell. Dette er situasjoner som kan være vanskelige, både for den som hjelper, og for den som blir hjulpet. I tillegg må helsefagarbeideren være psykisk sterk for å

32 takle andre menneskers reaksjoner. Helsefagarbeideren samarbeider med andre og må derfor ha gode samarbeidsevner og evne til å uttrykke seg godt, både muntlig og skriftlig. Helsefagarbeideren arbeider der det er mennesker som trenger hjelp til å få dekket grunnleggende behov. En helsearbeider kan arbeide i sykehjem, hjemmetjeneste, boliger for funksjonshemmede og på sykehus. I tillegg arbeider helsefagarbeideren innenfor psykisk helsevern. Helsefagarbeideren samarbeider med annet helse personell som sykepleiere, leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter. De aller fleste helsefagarbeidere arbeider i helsesektoren, men noen er også ansatt i oppvekstsektoren som assistenter for barn og unge med særskilte behov. For å bli helsefagarbeider må du bestå Vg1 helse- og sosialfag og Vg2 helsearbeiderfag. Etter skolegangen skal du være lærling i helsearbeiderfaget i to år. Læretiden kan for eksempel være i sykehjem, boliger eller sykehus. Utdanningen avsluttes med en fagprøve.

33 Kap. å ta imot pasienter å kommunisere å veilede å utføre laboratoriearbeid å utføre skiftestuearbeid å utføre kontortekniske oppgaver å registrere takster og diagnoser kvalitetssikring av prosedyrer å bruke pasientadministrative IKT-systemer å planlegge, gjennomføre, vurdere og lære av eget og andres arbeid vurdering av øyeblikkelig hjelp både over telefon og i ekspedisjonen (Utdrag fra kompetanseplattformen.)

34 Helsesekretærer arbeider med helseoppgaver og kontoroppgaver. På et legekontor har du kontakt med stadig nye mennesker som trenger hjelp. Når noen ringer et legekontor, må du kunne stille riktige spørsmål for å finne ut om de trenger legebehandling raskt, eller om det kan vente. En vanlig dag på et legekontor krever at du holder orden på pasienter, papirer og kan ta ulike prøver på riktig måte. En helsesekretær må kunne møte mennesker i mange ulike situasjoner. Det kan være ved akutt sykdom og skade, alvorlige sykdommer, eller engstelse for sykdom og undersøkelser. En helsesekretær må være nøyaktig og opptatt av at detaljene blir riktige. Uansett hvor du jobber som helsesekretær, vil hovedoppgaven være kontorarbeid og kundebehandling. Helsesekretærer kan arbeide på legekontor, i sykehus, bedriftshelsetjenesten, helsesentre, på sosialkontor og trygdekontor (NAV-kontor). Helsesekretæren samarbeider med annet helsepersonell som leger, sykepleiere og laboratoriepersonell i tillegg til andre ansatte innenfor sosialkontor og trygdekontor. Helsesekretærer arbeider oftest i helsesektoren, men de kan også arbeide i sosialsektoren. For å bli helsesekretær må du bestå Vg1 helse- og sosialfag, Vg2 helseservicefag og Vg3 helsesekretær. Elevene arbeider praktisk med oppgavene de skal kunne gjennom utdanningen. Delvis er praksis på skolen, og delvis er den på legekontor eller sykehus. Utdanningen er tre år i skole og avsluttes med en tverrfaglig praktisk eksamen.