Helse og yrke H. Aschehoug & Co.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse og yrke H. Aschehoug & Co."

Transkript

1

2 Del 1 av Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og må ikke kopieres og/eller distribueres til personer som ikke er omfattet av avtalen. Alle filer skal være slettet innen 1. juli 2012 dersom ikke annen avtale er gjort med Aschehoug.

3

4

5

6 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) utgave, 2. opplag 2011 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Redaktør: Ragnhild Dromnes Omslags- og bokdesign: Lene Nyheim, Bardus design Bilderedaktør: Nina Hovda Johannesen og Lene Nyheim Illustrasjoner: Irene Løhre s. 109, s. 132, s. 189, s. 190, Lene Nyheim s.204. Papir: 100 g Arctic matt 1,0 Trykk: 07 Gruppen AS, Aurskog Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien ISBN: Bildeliste: Omslagsfoto: Hartmut Schwarzback/Argus/Samfoto s.10 David Trood/BAM/Samfoto, s.14 Hartmut Schwarzbach/Argus/Samfoto, s.17 Torbjørn Tandberg/Samfoto, s.20 Morten Løberg/Samfoto, s.21 Ann Marie Kunzt/Istockphoto, s.22 Sean Locke/digital planet design, s.24 Birgitte Aasen/Helsemagasinet, s.26 Simon McConnico/Istock, s.28 Ann de Haas/Istockphoto, s.30 Espen Bratlie/Samfoto, s.31 Katja Govoruschchenko, s.32 Tyler Olson/Istockphoto, s.33 Coutney/Istockphoto, s.34 Istockphoto, s.36 Bojan Fatur/Istockphoto, s.38 Dan Wilton/Istockphoto, s.39 Aldo Murillo/Istockphoto, s.46 Brad Killer/Istockphoto, s.47 Mike Schröder/Argus/Samfoto, s.48 Kerstin Mertens/ Samfoto, s.53 Jeffrey Smith/Istockphoto, s.54 Lisa F. Young/Istockphoto, s.65 Rich Legg/ Istock photo, s.67 Jens Sølvberg/Samfoto, s.68 Günter Menzl/Istockphoto, s.70 Don Bayley/ Istockphoto, s.71 Sean Locke/Istockphoto, s.72 Thorfinn Bekkelund/Samfoto, s.73 Øystein Søbye/NN/Samfoto, s.74 Anne de Haas/Istockphoto, s.76 Anne de Haas/Istockphoto, s.78 Bjarne Nygård/Samfoto, s.80 Sioba Mitc/Istockphoto, s.85 Chris Smith/Istockphoto, s.87 Jann Lipka/Mira/Samfoto, s.88 Hartmut Schwarzback/Argus/Samfoto, s.90 Jan Petter Lynau/ Scanpix, s.91 Xavi Arnau/Istockphoto, s.92 Paul Sigve Amundsen/Samfoto, s.95 og 108 Bjørn Rørslett/NN/Samfoto, s.96 Amanda Rhode/Istockphoto, s.111 James Blin/Istockphoto, s.123 Thimasov/Istockphoto, s.115 Tom Schandy/NN/Samfoto, s.116 Pavel Losensky/Istockphoto, s.118 Fisher/Istockphoto, s.119 David Lewis/Istockphoto, s.120 Rune Lislerud/Samfoto, s.125 Wackerhausen/Istock photo, s.127 Leigh Schindler/Istockphoto, s.128 Lee Pettet/Istockphoto, s.129 Svein Erik Dahl/Samfoto, s.131 Svein Erik Dahl/Samfoto, s.133 Hartmut Scwarzback/ Argus/Samfoto, s.136 Istocphoto, s.141 Lars H. Krempig/NN/Samfoto, s.146 J.Braastad/ Scanpix, s.146 Bjørn Rørslett/NN/Samfoto, s.149 Espen Bratlie/Samfoto, s.155 Thor Nielsen/Scanpix, s.157 Paul Sigve Amundsen/Samfoto, s.159 Istockphoto, s.161 Chris Schmidt/ Istockphoto, s.162 Trond Isaksen/Fagforbundet, s.163 Don Bayley/Istockphoto, s.168 Dan Wilton/Istockphoto, s.172 Norsk Folkemuseum, s.174 NTB/Scanpix, s.176 Bjørn Rørslett/ NN/Samfoto, s.177 Lisa Valder, s.178 Istockphoto, s.179 Don O Connel/Istockphoto, s.180 Renè Mansi/Istockphoto, s.185 Kerstin Mertens/Samfoto, s.187 Hartmut Schwarzback/Argus/ Samfoto, s.188 Gerhardt/Istockphoto, s.191 Klusaeck/Istockphoto, s.193 Mimsy Møller/Samfoto, s.195 Istockphoto, s.198 Ken Seet/Corbis/Scanpix, s.200 Espen Bratlie/Samfoto.

7 Det er et spennende utdanningsvalg du har gjort. Som yrkesutøver innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren vil du møte mennesker i mange ulike situasjoner og sammenhenger. I denne boka blir du blant annet kjent med kravene som stilles til god yrkesutøving, og verdien av tverrfaglig samarbeid. Allerede i første kapittel vil du lære om hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger du må beherske for at du skal bli en profesjonell yrkesutøver. Du blir her kjent med de ulike yrkene og hva som kreves for å arbeide innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren. Del 1 tar også opp temaene omsorg, service, etikk, læring, opplevelser og samarbeid med andre yrkesgrupper. I del to får du kunnskap om hvordan oppvekstsektoren og helse- og sosialtjenestene er bygd opp, og også hvilke sentrale lover som styrer yrkesutøving i yrker innenfor disse sektorene. Det siste kapitlet i delen tar for seg arbeidsmiljøloven som er til for deg som yrkesutøver. Del tre handler om at vi bor i et samfunn i endring, og vi ser på hvilke endringer som har skjedd, og hva dette har å bety for yrkesutøvingen din. Helse- og sosialtjenester og oppvekstmiljø i et flerkulturelt perspektiv har en naturlig plass i denne delen. Boka gir deg grunnleggende kunnskap i hvert av læreplanmålene. Kapitlene innledes med kompetansemålene direkte sitert fra læreplanen. Deretter forklares kompetansemålene ved hjelp av ord forklaringer.

8 Alle kapitler starter med et eksempel som gir deg et innblikk i hva innholdet i kapitlet er. Husker du eksemplet, har du allerede en del kunnskap om innholdet i kapitlet. Vi oppfordrer deg til å lage egne læringsmål med utgangspunkt i læreplanmålet til hvert kapittel. Noen ganger kan du også lage læringsmål sammen med andre i klassen, og andre ganger vil kanskje hele klassen jobbe mot de samme målene. På denne måten deltar du aktivt i din egen læring, og du blir mer bevisst på hva du kan om temaet fra før og hva du har lyst til å lære mer om. Slik kan du påvirke din egen opplæring. Når du er ferdig med kapitlet, kan du da enkelt gå tilbake til læringsmålene og vurdere om du har nådd målene dine. I denne boka skal du lære hvordan du skal bli en profesjonell yrkesutøver. Derfor er det mange temaer du skal igjennom. Hvis du synes at teksten er for omfattende, kan du i samarbeid med læreren din avtale hvilke deler du skal lese. Margtekstene gir deg en enkel oversikt over det viktigste i hvert kapittel. Disse tekstene kan du derfor bruke hvis du strever med å lese mye tekst. I selve teksten er det satt inn spørsmål underveis til refleksjon og selvutvikling. Dette har vi gjort for at du skal stoppe opp og tenke gjennom fagstoffet. Disse spørsmålene kan du besvare individuelt, eller du kan diskutere dem med andre. Alle kapitler avsluttes med sammendrag og ulike typer oppgaver. Vi anbefaler at du starter med oppgavene vi har kalt Kort og godt,

9 for å repetere fagstoffet. Disse oppgavene kan du stort sett finne svar på i margtekstene, men for å få et utfyllende svar må du lese selve teksten. Deretter kan du gå til oppgaver som vi kaller Mer å gjøre. Disse oppgavene er mer krevende, og du må her bruke både fagstoffet fra teksten, din egen erfaring og andre kilder for å kunne svare godt på disse spørsmålene. I dybden-oppgavene forutsetter at du tar et «dypdykk» innenfor et begrenset område av kapitlet. Ofte tar det lang tid å besvare denne typen spørsmål, for det krever at du innhenter fagstoff fra andre kilder. De fleste av disse oppgavene er slik at du skal presentere det du finner ut på en eller annen måte gjerne for de andre elevene i klassen. Siste kategori av oppgaver er den delen vi kaller Praktisk. Dette er oppgaver der du ved hjelp av rollespill eller andre praktiske øvelser kan arbeide med fagstoffet på en mer praktisk måte. De aller fleste av disse oppgavene må du gjennomføre sammen med andre, og en stor del av oppgaven er å evaluere gjennomføringen av øvelsen. Typiske spørsmål du kan stille deg etter at du har gjennomført disse oppgavene, er: Hva gjorde vi riktig? Hva gjorde vi feil? Hva må vi lære mer om? Hva vil vi gjøre annerledes neste gang? Hver del avsluttes med en oppgave der du i samarbeid med andre skal repetere stoffet du har lært. Der presenterer vi ulike metoder å arbeide sammen på. Det er smakebiter på metoder som å lære ved hjelp av kafédialog, lotto, konkurranser osv. Vi håper dette kan inspirere til å lage lignende oppgaver i andre sammenhenger. I tillegg gir disse oppgavene øvelse i samarbeid og det å kommunisere med andre mennesker. Til alle kapitlene er det laget oppgaver som gir deg øvelse i de grunnleggende ferdighetene. Blant annet er det lagt opp til at du kan bruke datamaskin for å løse de fleste av oppgavene. Dels skal du søke på Internett for å finne fram til fagstoff, dels skal du lage digitale presentasjoner av noe du har funnet ut og lært. Dessuten bruker du sannsynligvis maskinen når du skriver, lagrer og sender tekst og oppgavebesvarelser. I noen kapitler finner du også regneoppgaver.

10 Boka er bygd opp på en måte som gjør det enkelt å finne fram. Slik blir boka et godt verktøy for deg når du skal lete fram fagstoff du trenger. Dette er ferdigheter det er helt nødvendig å beherske i videre skolegang, og også når du skal oppdatere deg faglig etter at du er ferdig utdannet. Kort og godt-oppgavene er stort sett skriveoppgaver, men er også slik at vi ber deg om å diskutere med andre, tegne eller bare repetere stoffet muntlig. Fra læreplanen

11 I denne serien finnes også bøkene Helse og livsstil og Helse og samspill. Alle tre bøkene er inndelt i deler der vi har samlet fagstoff det er naturlig å se i sammenheng. Det er mange måter å bruke bøkene på: Du kan lese dem enten kapittel for kapittel eller etter tverrfaglige temaer på tvers av delene i bøkene. Bakerst i boka har vi samlet ordforklaringer på nøkkelbegreper som er brukt. Og helt til slutt i boka finner du en oversikt over hvilke kompetansemål som hører til dette programfaget. Der ser du også hvilke mål som hører til hver del. På nettstedet finner du interaktive oppgaver som bearbeider fagstoffet i lærebøkene, samt opplegg som hjelper deg med innlæringen av kompetansemål, nøkkelbegreper og basis kunnskapsstoff. Andre viktige nettressurser er film- og lydkutt og kapittelsammendrag med test-deg-selv-oppgaver. Alle tre bøkene finnes som lydbøker med mulighet for mp3-avspilling. Du får også tilgang til programvare der du selv kan lage presentasjoner, fotohistorier, tegneserier og tankekart. Lykke til med en spennende utdanning!

12

13

14

15 I denne delen skal du lære om de ni forskjellige yrkene innenfor utdanningsprogram for helse- og sosialfag. Felles for alle yrkene er at det handler om å arbeide for og med mennesker. Når du er ferdig utdannet, skal du arbeide i ett av disse yrkene, og du skal bli en profesjonell yrkesutøver. Å være en profesjonell yrkesutøver forutsetter at du er i stand til å yte omsorg og service for andre, og at du handler etter etiske retningslinjer. Du må også kunne stimulere brukerne til læring og opplevelser, uavhengig av alder, kulturtilhørighet og funksjonsnivå. Dette skal du utføre i et helhetlig og tverrfaglig samarbeid med kollegaer. Det krever at du kan samarbeide med andre, og at du er faglig oppdatert til enhver tid. Blant annet må du kjenne til sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekst-, helse- og sosialsektoren. Tenk deg følgende situasjon: Grunnen til at helsesøsteren ikke kan svare, er at hun har taushetsplikt. Hun må følge lover og de etiske retningslinjene som gjelder for yrkesutøvingen. Det betyr at hun må beskytte dem hun er i kontakt med, i dette tilfelle din venninne. Dette er et eksempel på et viktig element i en yrkesutøvingen. For å være profesjonell i yrket ditt må du være bevisst din egen yrkesrolle, ha den nødvendige fagkompetansen og ha evne til å sette brukeren i sentrum. Når du utfører yrket ditt på en ansvarsfull måte, kan du føle stolthet. Det gir en god følelse å bidra med noe som gleder andre. Still deg ofte spørsmålene hva, hvordan og hvorfor når du leser en tekst. Bruk dine egne erfaringer og gjør fagstoffet til ditt eget. Du kan lese mer om hva, hvordan og hvorfor i innledningen av boka.

16 Kapittel 1 Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne: gjøre greie for kjennetegn på i yrker innenfor -, - og vil si å kunne yrket sitt og utføre det riktig. I finner vi blant annet barnehager, skole og skolefritidsordninger. I oppvekstsektoren arbeider for eksempel barneog ungdomsarbeidere. I finner vi blant annet helsestasjon, sykehus, legekontor og hjemmesykepleie. I helse sektoren arbeider for eksempel helsesekretær. I finner vi blant annet omsorgsboliger, familieverntjenester og hjemmehjelp. I sosialsektoren arbeider for eksempel helsefagarbeidere. Markus og Anne er utdannet ambulansearbeidere. Det vil si at de har ambulansefag som sitt yrke. Et annet ord for yrke er profesjon. Eksemplet nedenfor viser hvordan Markus og Anne handler profesjonelt i yrket sitt. For å være profesjonelle ambulansearbeidere må Markus og Anne ha kompetanse i faget sitt. Med kompetanse menes de kunnskapene, ferdighetene og holdningene som er nødvendig for å opptre profesjonelt. Eksemplet over viser blant annet at Markus og Anne har kunnskaper om og vet at:

17 Kap. de må skaffe seg oversikt over situasjonen de som er stille og urørlige, ofte er de mest alvorlig skadde de må sjekke om pasienten puster den gråtende kvinnen trenger trygghet, tydelighet og nærhet den skadde armen må holdes i ro Markus og Anne har ferdigheter i og viser det ved: å skaffe seg oversikt over ulykkessituasjonen å undersøke om pasienten puster og har tegn på ytre skader å være rolig i situasjonen å kommunisere med kvinnen slik at hun blir roligere Markus og Anne har holdninger som innebærer: å hjelpe andre å ha respekt for den enkelte å behandle alle likeverdig å utføre arbeidet faglig forsvarlig Punktene ovenfor er kjennetegn på profesjonalitet i ambulansefaget. Ambulansearbeider er ett av yrkene i helsesektoren. Når du arbeider videre med dette kapitlet, blir du kjent med de yrkene du kan utdanne deg til. For å hjelpe deg i valget, presenterer vi litt informasjon om ulike utdanningsveier i slutten av kapitlet og stiller noen spørsmål som kan være til hjelp når du skal velge hva du vil utdanne deg til. Etter å ha arbeidet med målet skal du vite hva det betyr å være profesjonell i et yrke. Du skal også kjenne til de ulike arbeidsstedene innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren. Tenk på et yrke du allerede kjenner. Gi eksempler på hva en må kunne for å utføre arbeidet på en profesjonell måte (kunnskaper, ferdigheter og holdninger). Tenk på et yrke du vil utdanne deg til. Kan du tenke deg noe du må kunne for å utøve yrket?

18 Å være profesjonell vil si å kunne yrket sitt og utføre det riktig. For å være profesjonell må du ha den kompetansen som yrket krever. Med kompetanse menes de kunnskapene, ferdighetene og holdningene som er nødvendige for å kunne utføre yrket profesjonelt. Det du skal kunne i et yrke, står beskrevet i kompetanseplattformene og i læreplanene til de ulike utdanningene. Et viktig utgangspunkt for å bli en profesjonell yrkesutøver innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren er at du er opptatt av andre mennesker og har et ønske om å hjelpe andre. Det vil si at du må klare å sette egne behov til side og være til stede for dem du er ansatt for å hjelpe. Når du er på jobben, er det andre forventninger til deg enn når du har fri og er sammen med familie eller venner. Men uansett om du er hjemme eller på jobb, vil du være den du er, eller vi kan si at du har den personligheten du har. Du kan være optimist eller pessimist, beskjeden eller frampå, gjerrig eller raus, temperamentsfull eller balansert, modig eller engstelig, eller du kan være litt av hvert, avhengig av hvilken situasjon du er i. Tenk deg for eksempel hvordan du er når du er i klasserommet, og hvordan du er når det er friminutt eller etter skoletid. Mest sannsynlig opptrer du forskjellig i de ulike situasjonene, men i alle situasjonene er du likevel deg.

19 Kap. Når du blir en profesjonell yrkesutøver, er du også deg. Det vil si at du er personlig. På jobben må du likevel tilpasse væremåten din til den rollen du har som yrkesutøver. Kanskje du må være modig selv om du ofte er litt engstelig i nye situasjoner, kanskje må du være balansert selv om du ofte er temperamentsfull, eller kanskje du må være frampå selv om du egentlig er beskjeden. En profesjonell yrkesutøver er der for å hjelpe andre og må kanskje gjøre noe annet enn det som faller mest naturlig i noen situasjoner. Likevel er din personlighet en viktig del av møtet mellom deg og brukeren. Din personlighet vil være et viktig grunnlag for å skape tillit og få nærhet til brukeren. Å være personlig er likevel ikke det samme som å være privat. Å være privat vil si det livet du lever sammen med familie og venner. Privatlivet innebærer å dele følelser og tanker, gleder og sorger med dem som er nærmest deg. Som yrkesutøver skal du være profesjonell, og du må skille mellom det som er privat, og ikke. Tenk på hva du synes det er greit at læreren din forteller deg om sitt privatliv. Antageligvis er det greit at hun forteller hvor hun bor, om hun er gift, hvor mange barn hun har, hvor gamle de er, og hva de gjør. Det er ikke like greit hvis hun forteller at hun lever i et vanskelig ekteskap og har et vanskelig forhold til svigerfamilien. Som elev ønsker du mest sannsynlig ikke å vite så mye om lærerens privatliv. Læreren din skal være profesjonell overfor deg, og det er ikke lærernes private problemer eller drømmer som er viktig. Som profesjonell yrkesutøver er du der for andre, og det er de andre som skal være i sentrum for din oppmerksomhet. Du må både oppføre deg, snakke og kle deg på en måte som ikke støter de du skal hjelpe. Hvem du møter i yrket, er avhengig av hvor du arbeider, men det vil være alle kategorier av mennesker. Når du er på jobben, velger du ikke hvem du skal være sammen med. Du velger ikke kolleger, og du velger heller ikke hvem du skal hjelpe. De som trenger hjelp, har heller ikke valgt deg. De er avhengig av at du er en profesjonell yrkesutøver og gjør en god jobb.

20 Du går nå på helse- og sosialfag i videregående skole og har tatt første skritt mot et yrke i oppvekst-, helse- eller sosialsektoren. For at du skal få et innblikk i hva yrker i denne sektoren innebærer, kan du lese eksemplet nedenfor om en familie som både benytter og arbeider i disse sektorene.

21 Kap. rykke ut til og transportere pasienter under alle værog føreforhold sørge for egen og andres sikkerhet under alle arbeidsforhold undersøke og observere pasienter prioritere hvilke pasienter som trenger hjelp først, når flere er skadet starte akuttmedisinsk behandling

22 forflytte pasienter på en forsvarlig måte legge pasienter i riktig stilling avhengig av sykdom eller skade observere pasienter under transport pleie, vise omsorg og kommunisere med pasienter i alle situasjoner rapportere og dokumentere pasientopplysninger planlegge og utføre daglig arbeid alene og i samarbeid med andre takle stressituasjoner og være kreativ for å finne løsninger og kunne handle kontrollere og vedlikeholde ambulansen og utstyret veilede elever, lærlinger og andre i praksissituasjoner (Utdrag fra kompetanseplattformen.) For en ambulansearbeider er det viktig å kunne takle nye og uventede situasjoner med mye press og stress. Han må kunne håndtere disse situasjonene faglig riktig. En ambulansearbeider trenger kunnskap om kroppens normale funksjoner og hva som kan skje ved akutt sykdom og skade. Han skal vite hvordan han skal reagere i alle situasjoner. I tillegg må ambulansearbeideren kunne utføre førstehjelp og vite hvordan pasientene skal pleies og overvåkes på vei til sykehuset. Møte med pasienter og pårørende i vanskelige situasjoner krever at ambulansearbeideren har god evne til innlevelse og kommunikasjon. For å kunne rapportere og dokumentere arbeidet må ambulansearbeideren også kunne uttrykke seg godt, både muntlig og skriftlig. Han har også ansvar for at bilen og utstyret er i orden og trenger derfor teknisk innsikt og ordenssans. For å være ambulansearbeider er det nødvendig å være både fysisk og psykisk sterk, det vil si både å tåle tunge løft og tåle psykisk tøffe situasjoner. En ambulansearbeider arbeider i ambulansetjenesten som er en del av helseforetaket. Ambulansearbeideren samarbeider med annet helsepersonell som lege, sykepleier og helsepersonell i hjemmetjenesten og institusjoner der de henter eller kjører pasienter. Ambulansearbeidere arbeider i helsesektoren.

23 Kap. For å bli ambulansearbeider må du bestå Vg1 helse- og sosialfag og Vg2 ambulansefag. Etter skolegang må du være lærling i ambulansefaget i to år. Mange tar påbygging til generell studiekompetanse før de blir lærlinger, for det kan være vanskelig å få læreplass før en er 18 år. Utdanningen avsluttes med en fagprøve.

24 veiledning om og salg av reseptpliktige legemidler og hjelpemidler veiledning om og salg av droger og naturlegemidler veiledning om og salg av reseptfrie legemidler og handelsvarer medansvar for selvvalgsavdelingen i apotek kunde- og pasientkontakt logistikk og plassering av varer aktiv forsyning av sykehusposter kontortekniske oppgaver og regnskap spesialisering innen ulike yrkesområder (Utdrag fra kompetanseplattformen.) Som apotektekniker må du like å ha orden og system på tingene. I tillegg må du være nøyaktig. Når du skal finne fram medisiner, er det viktig å velge riktig styrke og dose på produktene. Du må også være nøyaktig når du tar imot og plasserer varer i hyllene. Apotekteknikeren skal først og fremst være en kundebehandler som får kundene til å få tillit til apoteket. Derfor må apotekteknikeren være flink til å kommunisere og selvfølgelig ha nødvendig kunnskap om det hun skal veilede om. Samtidig er det viktig at apotekteknikeren kjenner sitt eget kompetanseområde, og overlater kunden til en farmasøyt når hun ikke kan nok for å svare. En apotektekniker skal også ha kompetanse i å føre regnskap og andre kontoroppgaver. Kontoroppgavene foregår på data, og

25 Kap. det er derfor nødvendig at du som apotektekniker behersker nødvendige dataprogrammer. Apotekteknikerne arbeider først og fremst på apotek. Der samarbeider de med farmasøyter. Apotek er en del av helsesetjenesten. For å bli apotektekniker må du bestå Vg1 helse- og sosialfag, Vg2 helseservicefag og Vg3 apotekteknikk. Utdanningen er tre år i skole og avsluttes med en tverrfaglig praktisk eksamen.

26 planlegge, lede, gjennomføre og evaluere pedagogiske aktiviteter for barn og unge, i forhold til alder og behov observere barn og unge og ut fra det, planlegge og gjennomføre arbeidet legge til rette for lek ut fra den betydning lek har for barns læring, utvikling og sosialisering, og med utgangspunkt i den enkeltes funksjonsnivå bruke forming, sang, lek, musikk, litteratur og drama i det daglige arbeidet kommunisere med mennesker med ulik kulturell bakgrunn, ulikt livssyn og ulik sosial status samarbeide med barn og unge, foresatte, kolleger og andre samarbeidspartnere

27 Kap. bidra til brukermedvirkning, forebyggende helsearbeid, fysisk aktivitet og sunt kosthold sette grenser, løse konflikter og være en tydelig voksenmodell veilede elever, lærlinger og andre i praksissituasjoner (Utdrag fra kompetanseplattformen.) En barne- og ungdomsarbeider må først og fremst like å arbeide med barn og unge. Du skal bidra til at barn og unge får dekket sine grunnleggende behov, i tillegg til å legge til rette for at de skal utvikle seg positivt på alle måter. Som barne- og ungdomsarbeider må du ha kunnskap om barns utvikling og kunne observere barnas utviklingsnivå. Dette skal igjen være grunnlaget for at du skal planlegge aktiviteter for barn og unge som bidrar til helse, trivsel og ikke minst vekst for den enkelte. Du bør også like å arbeide kreativt med ulike formingsaktiviteter, sang og musikk, litteratur og alt som omgir oss som mennesker, natur og kultur. En barneog ungdomsarbeider må framstå som en tydelig voksenperson og en god rollemodell - og hjelpe barn og unge til best mulig samhandling med andre. I tillegg må barne- og ungdomsarbeideren kunne samarbeide med både barn, unge og voksne. De fleste barne- og ungdomsarbeidere er ansatt i barnehage eller skolefritidsordning. Noen er ansatt i grunnskole eller videregående skole som assistenter, særlig i forhold til barn og unge med en utvik lingshemning. Yrkesgrupper som barne- og ungdomsarbeidere samarbeider med, er først og fremst førskolelærere og lærere. Barne- og ungdomsarbeidere arbeider i oppvekstsektoren. For å bli barne- og ungdomsarbeider må du bestå Vg1 helse- og sosialfag og Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag. Etter skolegangen skal du være lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget i to år. Utdanningen avsluttes med en fagprøve.

28

29 Kap. journalføring skoanalyse ganganalyse å utføre leddtester avlastningsteknikk (filt, silikon, såler) å klippe, korrigere og slipe negler å behandle vorter å drive en bedrift budsjett og regnskap bestille varer og holde orden på dem (Utdrag fra kompetanseplattformen.) Som fotterapeut arbeider du selvstendig og oftest også alene med dine kunder. Mange fotterapeuter driver sin egen bedrift, og arbeidet inkluderer derfor budsjett, regnskap, markedsføring, kontoroppgaver og arkivering. En fotterapeut har kunnskap om kroppens oppbygging og funksjon med særlig vekt på kunnskap om føttene. Fotterapeuten bruker mange ulike redskaper og apparater for å utføre alle de ulike oppgavene som for eksempel neglsliping, avlastningsteknikker og behandling av torner eller vorter. Som fotterapeut arbeider du vanligvis med én kunde av gangen og kommer derfor tett på hver enkelt. Evne til kommunikasjon med alle er en viktig del av jobben. Det er også viktig å kunne skape en rolig og avslappende atmosfære for kundene. Fotterapeuter arbeider i egne klinikker enten som ansatt, eller at de driver bedriften selv. Noen kommuner har ansatt fotterapeuter for å hjelpe eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne med stell av føtter og fotproblemer. Fotterapeuter arbeider i helsesektoren. For å bli fotterapeut må du bestå Vg1 helse- og sosialfag, Vg2 fotterapi og ortopediteknikk og Vg3 fotterapi. Utdanningen er tre år i skole og avsluttes med en tverrfaglig praktisk eksamen.

30 yte faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp, med brukeren i sentrum arbeide med helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende pleie- og omsorgstiltak

31 Kap. vise gjennom yrkesutøvelsen at respekten for menneskeverdet er den grunnleggende verdi, og å utføre arbeidet i henhold til etiske retningslinjer planlegge, utføre og delta i det totale behandlingsopplegget for pasienten/brukeren samarbeide med pasienten/brukeren, pårørende og andre yrkesgrupper, uavhengig av kulturell bakgrunn, livssyn og sosial status bruke kultur og kulturopplevelser som helsefremmende og mobiliserende tiltak arbeide etter gjeldende hygieniske, ernæringsmessige og ergonomiske prinsipper håndtere medikamenter etter gjeldende lovverk håndtere pasientinformasjon gjennom dokumentasjon og rapportering bidra til et godt og inkluderende arbeidsmiljø med åpenhet, tverrfaglig samarbeid og respekt arbeide etter prinsipper for helse, miljø og sikkerhet, og ta ansvar for egen helse veilede elever, lærlinger og andre i praksissituasjoner arbeide under gjeldende lov- og forskriftsverk som regulerer helse- og sosialtjenesten i sitt arbeid være bevisst sin rolle som arbeidstaker, medarbeider, fagperson og medmenneske (Utdrag fra kompetanseplattformen.) Som helsefagarbeider møter du mennesker som trenger pleie og omsorg. Du arbeider nær brukerne og trenger gode evner til å kommunisere og behandle dem med respekt for den de er. Du må være interessert i andre mennesker og være opptatt av at de skal ha det bra. En viktig egenskap er å kunne lytte til og observere dem du arbeider for. På den måten kan du best hjelpe den enkelte til et best mulig liv. En helsefagarbeider må kunne møte mennesker i mange ulike situasjoner. Det kan være ved akutt sykdom og skade, alvorlige sykdommer og død. Du må også kunne møte pårørende i alle disse situasjonene. Møte med pasienter og pårørende i vanskelige situasjoner krever at helsefagarbeideren har god evne til innlevelse og kommunikasjon. En helsefagarbeider må være forberedt på å være fysisk nær andre mennesker, for eksempel i forbindelse med vask og stell. Dette er situasjoner som kan være vanskelige, både for den som hjelper, og for den som blir hjulpet. I tillegg må helsefagarbeideren være psykisk sterk for å

32 takle andre menneskers reaksjoner. Helsefagarbeideren samarbeider med andre og må derfor ha gode samarbeidsevner og evne til å uttrykke seg godt, både muntlig og skriftlig. Helsefagarbeideren arbeider der det er mennesker som trenger hjelp til å få dekket grunnleggende behov. En helsearbeider kan arbeide i sykehjem, hjemmetjeneste, boliger for funksjonshemmede og på sykehus. I tillegg arbeider helsefagarbeideren innenfor psykisk helsevern. Helsefagarbeideren samarbeider med annet helse personell som sykepleiere, leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter. De aller fleste helsefagarbeidere arbeider i helsesektoren, men noen er også ansatt i oppvekstsektoren som assistenter for barn og unge med særskilte behov. For å bli helsefagarbeider må du bestå Vg1 helse- og sosialfag og Vg2 helsearbeiderfag. Etter skolegangen skal du være lærling i helsearbeiderfaget i to år. Læretiden kan for eksempel være i sykehjem, boliger eller sykehus. Utdanningen avsluttes med en fagprøve.

33 Kap. å ta imot pasienter å kommunisere å veilede å utføre laboratoriearbeid å utføre skiftestuearbeid å utføre kontortekniske oppgaver å registrere takster og diagnoser kvalitetssikring av prosedyrer å bruke pasientadministrative IKT-systemer å planlegge, gjennomføre, vurdere og lære av eget og andres arbeid vurdering av øyeblikkelig hjelp både over telefon og i ekspedisjonen (Utdrag fra kompetanseplattformen.)

34 Helsesekretærer arbeider med helseoppgaver og kontoroppgaver. På et legekontor har du kontakt med stadig nye mennesker som trenger hjelp. Når noen ringer et legekontor, må du kunne stille riktige spørsmål for å finne ut om de trenger legebehandling raskt, eller om det kan vente. En vanlig dag på et legekontor krever at du holder orden på pasienter, papirer og kan ta ulike prøver på riktig måte. En helsesekretær må kunne møte mennesker i mange ulike situasjoner. Det kan være ved akutt sykdom og skade, alvorlige sykdommer, eller engstelse for sykdom og undersøkelser. En helsesekretær må være nøyaktig og opptatt av at detaljene blir riktige. Uansett hvor du jobber som helsesekretær, vil hovedoppgaven være kontorarbeid og kundebehandling. Helsesekretærer kan arbeide på legekontor, i sykehus, bedriftshelsetjenesten, helsesentre, på sosialkontor og trygdekontor (NAV-kontor). Helsesekretæren samarbeider med annet helsepersonell som leger, sykepleiere og laboratoriepersonell i tillegg til andre ansatte innenfor sosialkontor og trygdekontor. Helsesekretærer arbeider oftest i helsesektoren, men de kan også arbeide i sosialsektoren. For å bli helsesekretær må du bestå Vg1 helse- og sosialfag, Vg2 helseservicefag og Vg3 helsesekretær. Elevene arbeider praktisk med oppgavene de skal kunne gjennom utdanningen. Delvis er praksis på skolen, og delvis er den på legekontor eller sykehus. Utdanningen er tre år i skole og avsluttes med en tverrfaglig praktisk eksamen.

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Hudpleier (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Apotektekniker (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

O-S-11-HSHEA2. Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

O-S-11-HSHEA2. Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Dok.id.: 2.14.4.3.4 O-S-11-HSHEA2 Skrevet av: Linda Motrøen Paulsen Godkjent av: Sylvi Berg Versjon: 1.00 Gjelder fra: 01.01.2016 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7 Læreplan i helsearbeiderfaget

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

HELSE- OG OPPVEKSTFAG

HELSE- OG OPPVEKSTFAG HELSE- OG OPPVEKSTFAG VG1... 4 AMBULANSEARBEIDER... 5 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER... 6 HELSEFAGARBEIDER... 7 ORTOPEDITEKNIKER... 8 Å VÆRE LÆRLING... 9 APOTEKTEKNIKER...10 FOTTERAPEUT...11 HELSESEKRETÆR...12

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR

LOKAL LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Dok.id.: 2.14.4.1.6 O-S-11-HSHSF1 Skrevet av: Linda Motrøen Paulsen Godkjent av: Sylvi Berg Versjon: 1.00 Gjelder fra: 05.01.2015 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 6 LOKAL LÆREPLAN I PROSJEKT TIL

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Vil du bli lærling i kommune Rælingen

Vil du bli lærling i kommune Rælingen Vil du bli lærling i kommune Rælingen 1 Innhold Hvordan bli lærling i Rælingen kommune?... 3 Hvordan er det å være lærling?... 4 Opplæringsringen i offentlig sektor på Romerike... 4 Arbeidstaker og lærling...

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt i mot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 2 31.10.14 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Programområde for apotekteknikk - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for apotekteknikk - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for apotekteknikk - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3 Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Mye helse i god tannhelse

Mye helse i god tannhelse Mye helse i god tannhelse Et undervisningsopplegg for videregående skole Innledning Programoversikt Mye helse i god tannhelse Undervisningsopplegget bygger på et tverrfaglig prosjekt initiert av Tannhelsetjenesten

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. oktober 2014 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET Formål med programfaget Samfunnet har behov for tydelige og kompetente voksne. Barn og unges hverdag er i stadig endring og fagarbeideren må være bevisst sin rolle

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Kort orientering om det å være lærling i Rælingen kommune Versjon 1 27.1.14 Anne Røine Koordinator i Rælingen kommune/ Organisasjonsenheten 1 Innhold Hvordan bli lærling i Rælingen

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

www.thsf.no Bli tannhelsesekretær

www.thsf.no Bli tannhelsesekretær www.thsf.no Bli tannhelsesekretær Tannhelsesekretærer Tannhelsesekretæren er bindeleddet mellom tannlegen og pasienten. En viktig del av arbeidet er derfor å kommunisere og yte god service til ulike typer

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5

PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5 PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5 Etter 3.5 i Opplæringslova kan erfarne arbeidstakere med lang allsidig praksis i faget framstille seg til fagprøve. Det er regelverket ved oppmeldingstidspunkt

Detaljer

TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG 2014/2015

TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG 2014/2015 TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG 2014/2015 (=gjentakelser) (=gjentakelser) (=gjentakelser) Uke Helse Yrke KOS PTF Prosjekt 33 Oppstart Oppstart Oppstart Oppstart Oppstart/ Samtaler

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Selbu videregående skole 2011/12

Selbu videregående skole 2011/12 Selbu videregående skole 2011/12 Selbu videregående skole 2010/2011 Nye undervisningslokaler ferdig til skolestart høsten 2009. Gamle barnehagen ferdig til skolestart høsten 2010. En kombinert

Detaljer

Helsestudier ved Østfold fagskole. Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

Helsestudier ved Østfold fagskole. Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Helsestudier ved Østfold fagskole Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Helsefagstudenten (Kilde - DBH fagskolestatistikk) Kvinner, 92 % i 2013 92 % er i arbeid ved siden av studiene Stor aldersspredning

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i Ambulansefaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i Ambulansefaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i Ambulansefaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Denne årsplanen må justeres hvert år i forhold til ferier og andre fridager. Lag ukeplaner med utgangspunkt i årsplanen, da vil du hele tiden

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

PRAKSISKANDIDATORDNING I HELSEARBEIDERFAGET 3.5

PRAKSISKANDIDATORDNING I HELSEARBEIDERFAGET 3.5 PRAKSISKANDIDATORDNING I HELSEARBEIDERFAGET 3.5 Etter 3.5 i Opplæringslova kan erfarne arbeidstakere med lang allsidig praksis i faget framstille seg til fagprøve. Det er regelverket ved oppmeldingstidspunkt

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET. Navn:. Adresse:.. Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Helsefremmende arbeid Hovedområdet handler om hva levevaner, fysisk aktivitet og kosthold

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BARNE- OG UNGDOMSAREBIDERFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BARNE- OG UNGDOMSAREBIDERFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BARNE- OG UNGDOMSAREBIDERFAGET. Navn:. Adresse:.. Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Helsefremmende arbeid Hovedområdet handler om sammenhenger mellom fysisk og psykisk

Detaljer

Vurderingsveiledning VG3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget BUA privatisteksamen

Vurderingsveiledning VG3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget BUA privatisteksamen Vurderingsveiledning VG3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget BUA3102 - privatisteksamen Hovedemner: VG3 Kompetansemål: Nøkkelbegreper Lav måloppnåelse Karakter: 2 Pedagogisk arbeid planlegge, gjennomføre, vurdere

Detaljer

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Vurderingsdokument for Helsearbeiderfaget for Prøvenmnda i Hordaland

Vurderingsdokument for Helsearbeiderfaget for Prøvenmnda i Hordaland Vurderingsdokument for Helsearbeiderfaget for Prøvenmnda i Hordaland Kandidaten skal vurderes i forhold til de kompetansemål som er gitt i fagprøveoppgaven. Flere av delpunktene kan oppnås under ulike

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Årsplanen er satt opp med totalt 38 uker. Vi anbefaler at dere lager detaljerte ukeplaner med utgangspunkt i årsplanen, da vil dere hele tiden

Detaljer

Ditt valg. Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon

Ditt valg. Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og Oppvekst Naturbruk Restaurant- og matfag Service og

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere

Yrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere Yrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere Yrkesorganisasjonen Helsefagarbeidere i Delta organiserer: Helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, assistenter som jobber med pasienter og andre

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2003 Yrkesutøvelse

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2003 Yrkesutøvelse Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2003 Yrkesutøvelse Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 drøfte hva profesjonell yrkesutøvelse innebærer for helseservicefagene

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2011 Vår 2011 273 241 88,28 08.04.2011 Vår 2010 Vår 2010 297 267 89,90 22.09.2010 Vår 2009 Vår 2009 284 248 87,32 26.06.2009

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Velkommen til foreldremøte for Vg1 i Bjergsted Agenda: Innledning ved rektor Programområde MDD, kort informasjon Orientering om fagvalg Samtale

Detaljer

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann Fag- og svenneprøver Cecilie Dangmann Innhold Hva er fag- eller svenneprøven? Hvordan forberede meg til prøven? Hvordan gjennomføres den? Hva skjer etterpå? Fag- og svennebrev Et kvalitetsstempel Hensikt

Detaljer

RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE FOKUS PÅ FRAMTIDEN

RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE FOKUS PÅ FRAMTIDEN RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE FOKUS PÅ FRAMTIDEN Røyken videregående skole VG2 HELSEARBEIDERFAG Helsefagarbeideren En yrkesrettet utdanning Erstatter det som før var utdanningene «Hjelpepleier» og «Omsorgsarbeider»

Detaljer

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering Skolekonkurranse Halvårs-vurdering HELSEFAGARBEIDER 2015/2016 Kirkenes Videregående Skole Innholdsfortegnelse Del 1 Tema Pasientopplysninger Case Livshistorie Arbeidsoppgaver Del 2 Praktisk gjennomføring

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Hvorfor foreldre informasjonsmøte? Opplæringsloven legger vekt på foreldremedvirkning Forskning viser at foreldre, særlig mor, er den

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Nasjonalt (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Kristiansand kommune (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Ve skole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Elevundersøkelsen Symbolet (-)

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG VÅREN 2014

TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG VÅREN 2014 TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG VÅREN 2014 Uke Helse Yrke Kos PTF Prosjekt 2 4 H3 Mobbing: Forklare hva mobbing og rasisme er, og drøfte forebyggende tiltak 5 7 H5 Seksualitet Drøfte

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for Ambulansepersonellets. yrkesorganisasjon

Yrkesetiske retningslinjer for Ambulansepersonellets. yrkesorganisasjon Yrkesetiske retningslinjer for Ambulansepersonellets yrkesorganisasjon Yrkesorganisasjonen AMPY organiserer: AMPY organiserer autoriserte ambulansearbeidere og andre medarbeidere innen ambulansefaget.

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer