Forstudierapport Folkehøyskole i Eresfjord Vekstkommuneprogrammet Næringshagen 6460 Eidsvåg Tlf: Versjon 1.

Transkript

1 Vekstkommuneprogrammet Næringshagen 6460 Eidsvåg Tlf: Versjon 1.2 Sammendrag Dokumentet inneholder en Forstudie i et prosjekt Etablering av folkehøyskole i Eresfjord. Forstudiet, tar på et helt overordnet nivå for seg mulighetene for etablering av en skole i Eresfjord. Det er foretatt noen konkrete vurderinger om lokasjon, og vurderinger om egnethet til eablering. Prosjektet har definert effektmål som arbeidsplasser og befolkningsvekst, og hovedmål er en folkehøyskole med 50 elever innen 3 år etter etableringen. Vedlegg 1: Lov om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven) Vedlegg 2: Forskrift til lov om folkehøyskoler. Prosjektet er under ledelse av Vekstkommuneprogrammet, hvor målsettingen er 100 nye arbeidsplasser og befolkningsvekst i kommunen. Prosjektet er gjennomført på oppdrag av Formannskapet som også er prosjekteier.

2 Mål og rammer Bakgrunn Eresfjord har et stort ønske om videreutvikling av bygda både med arbeidsplasser og nye innbyggere, for å kunne opprettholde dagens tilbud i fremtiden. Antall innbyggere balanserer ned mot et minimum, mht at dagligvarebutikken skal ha et eksistensgrunnlag. Det samme gjelder også de kommunale tjenestene. Befolkningsutvikling i Nesset - bygdevis %-vis endring Endring fra RANVIK -15 % RAUDSAND -15 % VISTDAL -10 % RØD -9 % EIKESDAL -9 % TJELLE -8 % ERESFJORD -7 % EIDSØRA -4 % EIDSVÅG -2 % BUGGE -1 % Nesset kommune -7 % Det er både ledige lokaler og lokaler med relativt beskjeden utnyttelsesgrad i Eresfjord. Potensial for utvikling av dagens aktivitet vurderes å være små, sammenlignet med utvikling innen andre virksomheter som ikke avhenger av det lokale innbyggertallet. Det er derfor nærliggende å se på mulighetene for alternativ virksomhet i eksisterende lokaler. Eresfjord er et område med stort potensial innen aktiviteter som fiske, klatring, toppturer, padling osv. Vi vet også at flere av skolene i regionen benytter området til sine aktiviteter innen friluftsliv. I tillegg har kommunen med Eikesdal og Mardalsfossen en unik historie i forbindelse med kraftutbygging. Eresfjord ligger geografisk sentralt mht etablering av tilbud innen friluftsliv, økofilosofi, og ekstremsport. Med bakgrunn i dette er det fremmet et lokalt forslag fra Sp om å etablere folkehøyskole i Eresfjord. Vekstkommuneprogrammet har fått i oppgave å leder prosjektet gjennom en forstudie, med mål å kartlegge mulighetene for etablering av folkehøyskole i Eresfjord. Hensikt Det er et ønske om å iverksette tiltak for å styrke sysselsetting og bosetting, ved å bringe ungdom og nye ideer til bygda (Eresfjord). Prosjektets hovedmål 1. Etablere en folkehøyskole i Eresfjord med 50 elever, med jevn økning fra 30 og oppover til 50 om 3 år. 2. Etablere 10 nye heltidsstillinger. 3. Øke bosettingen og nyetablering i Eresfjord, med 20 nye innbyggere. Hovedmål for denne fasen: 2

3 Iht. vedtak i formannskap skal følgende utredes: LOKALISERING - Kartlegge muligheten for å kunne utnytte eksisterende bygningsmasse - Kartlegge muligheten for utvidelse og nyetablering av bygningsmasse. - Kartlegge mulighet for samarbeid med grunnskolen og samfunnshus FINANSIERING, ETABLERING OG DRIFT - Kartlegge offentlige tilskudd iht. lov og forskrift - Kartlegge egenbetaling fra elever - Kartlegge mulig eller påkrevd finansiering fra eventuelle drivere DRIVER - Kartlegge potensielle organisasjoner for drift. Rammer Rammene legger føringer eller begrensninger for prosjektet, økonomi, sted, politiske betingelser osv. Vi har følgende: - Lov om folkehøyskoler regulerer det formelle ved en etablering samt innholdet i skolen - Geografi, etableringen skal skje i Indre Nesset og det er klare forventninger om Eresfjord - Det skal tas utgangspunkt i etablering og utvikling av eksisterende bygningsmasse - Studieretning og eller den grunnleggende tanken må sannsynligvis være unik. - Forstudiet må være avsluttet for behandling i formannskap 1. juni. Frist 17. mai. Prosjektet etableres ette PLP metodikken i 3 faser + oppstart. 1. Forstudie 2. Forprosjekt 3. Hovedprosjekt Finansiering Forstudiet i første fase er selvfinansierende, og eventuelle kostnader bæres av prosjektet selv. Omfang Prosjektet skal kartlegge mulighetene for etablering iht. de målene som er satt i denne fasen, begrenset til mulighet for finansiering, mulighet for å benytte eksisterende bygningsmasse og avklare dette med eier, og mulighet for å skaffe drivere under gitte forutsetninger. Foreta et kvalifisert overslag på kostnader med tilrettelegging, nødvendig utbedring samt nyetablering av lokaliteter, for å kunne etablere en folkehøyskole. Det skal i denne omgang ikke gjennomføres tekniske og ingeniørmessige beregninger av egnethet til lokaler, eller detaljerte kalkulasjoner på kostnader ved oppgradering eller utvikling av eksisterende bygningsmasse. Det skal ikke detaljplanlegges eller detaljert kostnadsberegnes nødvendig nyetablering av bygninger. Prosjektet skal i denne fasen ikke ta stilling til drivers motivasjon, filosofi eller verdigrunnlag.. 3

4 Oppgavespesifikasjon Kartlegge om eier av eksisterende byggmasse er villig til å selge eller leie ut lokaler til formålet. Er det mulig iht. reguleringsplan med utvidelse av skolen, og er det tilstrekkelig infrastruktur til formålet. Avklare om det er økonomisk grunnlag for etablering av en skole, og hvor eventuelt går grensen mht antall elever i forhold til lærekrefter forhåndstallsberegning. Hvem kan være aktuelle drivere av en skole basert på forskjellige linjer/aktiviteter som naturlig vil være aktuelle og passe inn i lokalmiljøet. Dette er en forstudie som skal kartlegge mulighetene for etablering på et overordnet nivå. Prosjektorganisering Ansvarsforhold Oppdragsgiver: Prosjektansvarlig (PA): Prosjektleder PL): Formannskapet Vekstkommuneprogrammet v/rolf Jonas Hurlen John Helge Frøystad Øvrige roller og bemanning Styringsgruppe: Formannskapet Prosjektgruppe: Prosjektleder: John Helge Frøystad ( ) Prosjektmedarbeider: Ulrik Sverdrup Molton Prosjektmedarbeider: Edmund Morewood Prosjektmedarbeider: Toril Melheim Strand Prosjektmedarbeider: Turid Leirvoll Øverås Prosjektmedarbeider: Marit Wadsten Prosjektmedarbeider: Guro Hoem Referansegruppe: Kristian Silseth, Rektor Planlegging, oppfølging og rapportering Hovedinndeling av prosjektet - Forstudie med forstudierapport og forslag til videre fremdrift. - Forprosjekt med forslag til videre fremdrift. - Hovedprosjekt gjennomføring av prosjektet. Krav til statusmøter og beslutningspunkter Statusmøter i PG avholdes med 3 ukers intervall Møteplan: 4

5 Dato: Sted Ansvarlig Status Prosjektgruppe møte John H Utført Prosjektgruppe møte John H Utført Studietur til Nordmøre Folkehøyskole, Surnadal Utført Prosjektgruppe møte John H Utført Prosjektgruppe møte John H Utført Formannskapsmøte informasjon John H Ikke utført Prosjektgruppe møte John H Utsatt Prosjektgruppe møte John H Utsatt Risikovurdering Suksessfaktorer Suksessfaktorer Faktor Tiltak nr. Forankring i nærmiljøet! Vekstkommuneprogrammet som døråpner i Fylkeskommunen for etablering av arbeidsplasser Samarbeid med lokale aktører, og tilgang til eksisterende lokaler Kvalitetssikring Organisering av kvalitetssikring - Planene godkjennes av styret - Faste møter i prosjektgruppen for å holde planlagt fremdrift. - Fast rapportering av status til styret Gjennomføring Hovedoppgaver Oppg. Hva skal utføres Ansvarlig Frist Status 1 Studietur til en folkehøyskole kompetanseheving Turid Utført Kartlegge mulighet for etablering i definerte bygninger John H Utført Kartlegge mulighet for sambruk av Toril Utført skole/samfunnshus/idrettsanlegg/utstyr 4 Knytte kontakt med referansepersoner Turid Delvis 5

6 5 Kartlegge andre FH skoler med hvilke linjer de har Guro Utført 6 Avklare eventuelle drivere til skolen Ulrik etter Utsatt Uavklart møtet med Silseth. 7 Avklare finansieringsbehov for etablering Møte med Silset Utsatt Kartlegge økonomi i forhold til drift Møte med Silset Utført Hvordan få godkjenning for folkehøyskole Møte med Silset Utført 10 Kartlegge stedet fortrinn i nærmiljøet. Alle Utsatt 11 Beslutningspunkter formelle beslutninger Nr. Tilfeller. Ansvarlig Frist Status 1 Godkjenne forstudierapport Formannskap Mai Godkjenne oppstart av forprosjekt Formannskap Mai Godkjenne forprosjektrapport Formannskap Des Godkjenne oppstart av hovedprosjekt Formannskap Des Resultat og oppsummering forstudie Fremgangsmåte forstudie Prosjekt gruppen har planlagt gjennomføringen av prosjektet iht. PLP metodikken, med forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt. PG har videre fordelt oppgavene seg imellom iht. plan for gjennomføring av første fase som er Forstudie. Mye av arbeidet i forstudiet er kartlegging av muligheter, og dette har PG utført iht. forstått mandat gitt av formannskapet den Ide Tanken om å etablere en folkehøyskole i Eresfjord, kom fra Senterpartiets representant i Kommunestyret. Ideen bygger på en genuin interesse for å bidra til å skape arbeidsplasser, samt øke befolkningsgrunnlaget for å opprettholde dagens tilbud til lokalbefolkningen. Eresfjorden har som mange andre bygdesamfunn nedgang i folketallet, med de utfordringer det medfører. Befaring PG har vært på besøk hos Nordmøre Folkehøgskole, for å innhente informasjon og tilegne oss kompetanse. Dette var en svært nyttig tur, og vi fikk mye relevant informasjon, samt avdekket noen mangler i vår tilnærming av saken. Etter møtet med Silseth (Nordmøre Folkehøyskole) sitter vi igjen med følgende: Det er en klar svakhet ved initiativet at hensikten ikke er etablering av en skole, men arbeidsplasser og befolkningsvekst. Folkehøyskole er et av målene som skal bidra til denne effekten, og således må en anse at prosjektet mangler både forankring og et tydelig eierskap. 6

7 Tanken er god, men rekkefølgen er feil. Normalt blir folkehøyskoler til ved at noen har en god tanke om å skape noe ut fra egen særinteresse, tema / fagkrets eller ideologisk forankring. Konsekvensene/effektmålet er flere arbeidsplasser og økning i innbyggertallet. Krav for å starte en folkehøyskole Lov om folkehøyskoler med forskrifter. I tillegg til dette kjenner vi til at for å få etablert en skole må fagkrets være unik. Det er svært få skoler som er blitt godkjent de siste årene, fordi fagkretsen ikke er tilstrekkelig unik. I eventuell utarbeiding av et forprosjekt kan en skaffe partnere (medstiftere) for et unikt faglig tilbud innen for eksempel menneskerettigheter (Bj. Bjørnson), entrepenørskap/ innovasjon (Fred Kavli), økofilosofi (Mardølautbygging - Sigmund Kvaløy m.fl.) og Den Norske Turistforening. Beliggenhet. PG er bestemte på at lokalisering av en folkehøyskole skal være i Eresfjord, hvor initiativet kom fra. Dette var ikke spesifisert i oppdraget fra formannskapet, men PG var tydelig på at dette var hensikten og målet da ideen ble unnfanget. Derfor har PG jobbet med det som utgangspunkt og konkret sett på to alternative lokaler, Eira Gjestegård og Trygdeheimen i Eresfjord. Eira Gjestegård er i dag i privat eie. Stedet ligger sentralt mellom Barneskolen og Kirken i Eresfjord. Stedet har totalt 20 rom, som kan gi plass til 40 elever, slik det fremstår i dag. 7 av rommene har dusj, de andre har tilgang på fellesdusj i samme fløy som rommene ligger. Bygget er fra 60 tallet, og har ikke vært betydelig oppgradert etter etableringen. Stedet har et romslig kjøkken, vaskekjeller, peisestue, matsal, osv. I tillegg er det flere rom i kjeller som kan utnyttes til forskjellig, eks lager. I dag benyttes det til småskala pensjonat for turister og anleggsarbeidere. Utover dette arrangeres det tilstelninger for lukkede lag. Stedet er slitt, og vi antar det må gjennom en betydelig oppussing for å tilfredsstille kravene til skolevirksomhet. Tomteområdet er på ca 2,7 mål og det er vanskelig å bygge mer på dagens eiendomsareal. Gruppen har ikke sett på mulighetene for utvidelse av areal. Størrelse på bygget i dag: Bygget har en grunnflate på ca 780 kvm, og har delvis kjeller, og et mindre bygg i 2 eg. Hele bygget er i dag om lag 1200 kvm. PG har da sett bort fra at det kan være rom som ikke er godkjent pga høyde under tak, rømningsveier eller lysforhold. BOA er mulig mindre. Bygget er fundamenter til å utvikles med en full etasje til, og da kan bygget bli ca kvm. Vi forutsetter at dagens byggmasse er vedlikeholdt og i tilstrekkelig god stand for videreutvikling. Litt avhengig av størrelse og fasiliteter på rommene, vil det kunne øke kapasiteten med elever, til totalt 80 elever. Det er allikevel usikkert om størrelsen tilfredsstiller det behovet en folkehøyskole har for tilgjengelige rom, mht undervisning, oppholdsrom, frie arealer osv. Bygget har et potensial for utvikling, og bør vurderes i forbindelse med en eventuell etablering. Kostnader på utvikling: Prosjektgruppen har ikke vurdert investeringsbehovet, men det er grunn til å tro at en utvidelse med tilbygg og opprustning av eksisterende byggmasse, vil koste flere 10 talls millioner kroner, dersom det skal tilfredsstille dagens krav. 7

8 En modernisering av dagens bygning uten tilleggsbygg, kan være relevant om vi tenker småskala folkehøyskole. Men dette fordrer et godt samarbeid med andre aktører for sambruk. Eierne er positive til å vurdere alternativt bruk av stedet, og ser positivt på initiativ som vil skape aktivitet i Eresfjord og på eiendommen. Trygdeheimen i Frisvollhagen Denne er eid av kommunen og driften avvikles i løpet av mai Bygget er oppført i 1983, og inneholder 11 relativt store rom og en leilighet. Tomten er på ca 3,6 mål. Bygget har 11 store rom og en leilighet. Ved å bruke bygget som det fremstår i dag vil det bety maks 24 elever. Stedet har ingen matsal, klasserom eller gode sosiale rom. Dette er for lite for å kunne starte en folkehøgskole, hvor kravet er 35 elever innen 4 år. Stedet ligger i et etablert byggefelt, mindre sentralt i forhold til sambruk med andre offentlige steder som barne- og ungdomsskole. Det er også et stykke til offentlig transport (?) og butikk. Størrelse på bygget i dag: Hovedbygget er på ca 670 kvm og fremstår som relativet godt vedlikeholdt. Men det er tilrettelagt og utviklet som en institusjon, og det må tilpasses for å kunne utnyttes som skole. Det mangler både undervisningslokaler og matsal. Det skal være mulig å bygge en ny etasje på eksisterende byggmasse, alternativt bygge nytt ved siden av eller integrert i eksisterende byggmasse. Mht lokasjon og dagens størrelse, er det nødvendig med en omfattende utvikling, for å få tilstrekkelig areal og rom til å kunne etablere en skole. Kostnader på utvikling: Prosjektgruppen har ikke kalkulert kostnader ved utvikling, men har en formening om at det enklere vil la seg tilpasse andre virksomheter enn folkehøyskole. Økonomi Det virker å være relativt dyrt å drive smått. En må ha tilnærmet lik infrastruktur som en stor skole, med læreplan, lærere, stabsfunksjoner, administrasjon, styre, revisorer, lokaler, linjer, transport, strøm og kommunale avgifter mm. I et forsøk på å sette opp et grovt driftsbudsjett, har vi lagt til grunn regnskap for 2008, 2009 og 2010 fra Nordmøre Folkehøyskole. Egenbetaling pr elev varierer på de enkelte skolene fra til Prisen avhenger av flere faktorer, men skyldes i hovedsak at noen linjer og studieturer har høyere kostnad enn andre. Vi har lagt til grunn i vårt budsjett. 8

9 Drift folkehøyskole basert på innhentet informasjon og regnskap på andre skoler Driftsinntekter kr ,00 Tilskudd pr elev inntil 75 elever kr ,00 40 kr ,00 Egenbetaling gjennomsnitt pr elev kr ,00 40 kr ,00 Tilskudd husleie - ukjendt. Andre inntekter - kan variere veldig kr ,00 1 kr ,00 Driftskostnader kr ,00 Lønn - snittberegning kr ,00 8 kr ,00 Øvrige driftskostnader ca 35% av budsjett kr ,00 30 % kr ,00 Driftsresultat kr ,00 Inntektssiden er basert på et nøkternt overslag. Folkehøyskoler med høy aktivitet innen kursvirksomhet, sommerskoler, sommerhotell samt andre inntektsbringende aktiviteter også i skoleåret, ser ut for å ha en annen profil på inntektene, med en høyere grad av andre inntekter enn vi har lagt til grunn. Utgiftene er også variable, men den største utgiften er lønn til ansatte. I en liten skole vil dette være en prosentvis større andel av kostnadene, sammenlignet med en større skole. Mat og andre forbruksartikler samt elektrisitet, er andre betydelige kostnader, men relativt forutsigbar og står i forhold til antall elever, skolens størrelse og tilstand. Generelt vedlikehold er den mest kompliserte og uforutsigbare kostnaden, og gjenstand for stor usikkerhet. Utover lønnskostnader har vi valgt å legge Øvrige driftskostnader på 30 % av de totale inntektene, hvilket er noe i underkant av det vår referanseskole har i sine regnskap. Husleie er ikke kalkulert, da dette avhenger av om lokalene eies av driver, eller leies. Det gis for øvrig et husleietilskudd fra staten. Investering og tilskudd Dette er ikke vektlagt i forstudie, da organisasjonsform ikke har vært diskutert. Dersom det er aktuelt å kjøpe en eiendom, vil det være mulig å få noe tilskudd. Basistilskudd og midler fra Storvølingsmidlene er noen av disse. Utover dette har ikke PG prioritert å arbeide for å finne alternative tilskuddsmidler. Det er nærliggende å tro at eier må inn med en andel EK i finansieringen. Ved leie er det usikkert om tilskuddene kan benyttes. Investering og tilskudd kr ,00 Basistilskudd kr ,00 1 kr ,00 Storvølingsmidlar v/bygging eller renovering kr ,00 5 % kr ,00 Videre arbeid med finansiering må gjøres i et forprosjekt og i samarbeid med en aktør som ønsker å etablere og stå for drift av skolen. 9

10 Markedsvurdering Folkehøyskolene har hatt en enorm vekst de siste 5 årene i følge Marte Fougner Hjort, informasjonsrådgiver og redaktør i Informasjonskontoret for folkehøyskolen. Det er åringer som går på folkehøyskole i dag, og mange skoler har lange ventelister. Mange bruker dette som et modningsår og et pusterom, før valg av videre utdanning. Året gir også ekstrapoeng som kan være viktig for å komme inn på ønsket skole. I løpet av de første 10 årene med obligatorisk skole, er det ikke rom for fordypning innen et fag eller et fagområde. Dette gir folkehøyskolen mulighet for. De får teste grenser, utfordre seg selv og ikke minst tilegne seg kunnskap om samarbeid. Et års tenkepause før alvoret starter. Alternative retninger er også blitt en mote å like i dagens samfunn. Det er fokus på åpenhet og aksept for det man ikke kjenner. Utforskertrangen er større og behovet for å forstå det man tidligere tok avstand fra, er blitt en trend. Typisk eksempel er muslimer som går på kristne folkehøyskoler, for å finne ut hva kristendommen egentlig er. Kravene til utdannelse i vårt samfunn blir stadig høyere. Flere tar høyere utdannelse, og det er nærliggende å tro at den samfunnsmessige gevinsten ved å gå på folkehøyskole er positiv, basert på at de unge bruker dette året til å finne ut hva de ønsker å gjøre i livet. Som kjent produserer en best når en gjør ting en liker. Dersom en skal satse på folkehøyskole er det tidsmessig ikke for tidlig. Det er videre grunnlag for å tro at alternative studieretninger og alternativ filosofi, har et godt markedspotensial. Drivere Mandatet fra formannskapet som styringsgruppe og oppdragsgiver for prosjektet, var klare på at religion og filosofi ikke skal være diskutert i forstudiet. Utredningen skal være åpen for flere alternative retninger, for ikke å stenge noen dører før vi har startet. I saksbehandlingen forut for innstillingen, er det lagt ned en del grunnleggende tanker om fagkrets i kombinasjon med lokale ressurser/kompetansemiljø. Økofilosofi er et sentralt begrep i utredningen og medførte at prosjektet hadde en ide om retning/filosofi, sammenfallende med og forankret i ønske fra lokale ressurspersoner og kompetansemiljø. Vedtaket ble endret til en mer generell form, med føringer som gjorde at prosjektet mister noe av forankringen og motivasjonen som lå til grunn. Dette medførte videre at prosjektet ikke kunne arbeide målrettet ut fra det som var tanken innledningsvis, men på mer generell basis. På bakgrunn av at det ikke foreligger et klart mandat til å jobbe konkret mot drivere basert på eks. økofilosofi, ble dette arbeidet vanskelig. Samdrift med lokalmiljøet Lokalmiljøet er svært positive til et samarbeid for å få til en etablering. Barne- og ungdomsskolen i Eresfjord har noe kapasitet på kveld og helg, men lite på dagtid. Andre samarbeidspartnere er bare så vidt diskutert, men ingen har fått en direkte forespørsel. 10

11 Konklusjon Teknisk sett kan vi si at effektmålet er befolkningsvekst og flere arbeidsplasser i Eresfjord, et av prosjektene for å nå dette målet er etablering av en folkehøyskole. Så langt er organiseringen grei, men for at prosjektet skal ha god forankring er det viktig at vi har en organisasjon med interesse for å etablere en folkehøyskole i Eresfjord, en A-eier. Dette begrunnes både prosjekt teknisk, og med bakgrunn i møtet med Kristian Silseth, Nordmøre Folkehøyskole. PG har ikke arbeidet aktivt for dette iht. vurderingene under pkt Drivere. PG har kartlagt at det finnes lokaler i Eresfjord som kan vurderes i forhold til en etablering, og eierne er positive til forslaget. Det er ikke kartlagt eller foretatt noen økonomiske vurderinger rundt en eventuell etablering. Grunnen til dette er at PG mangler kompetanse innen fagområdet, og vi mener videre at dette bør gjøres i en neste fase i samarbeid med en eller flere konkrete aktører/interessenter. Videre bør det vurderes om det er mulig å erverve ekstra areal for utvidelse av de nevnte områdene. Selve driften ser ikke ut for å være den største utfordringen økonomisk. Det forutsetter selvfølgelig at skolen får det antall elever den budsjetterer med. Elevbetalingen virker å være satt i forhold til en nedre aktivitetsgrense på skolen, og i forhold til å balansere budsjettet. Alle turer og ekspedisjoner som økonomisk krever mer enn det som ligger i grunnpakken, kommer i tillegg. Folkehøyskoleloven med forskrifter, er enkel og legger klare føringer for hva som skal til for at en folkehøyskole etter loven skal bli godkjent. Det er svært få skoler som har fått godkjennelse de siste årene, og grunnen til det er at fagkrets må være unik i forhold til de som allerede er etablert. Dette er en utfordring, samtidig kan det være en mulighet. Økofilosofi, som ble nevnt i utredningen til formannskapet i desember, kan være undervurdert i forhold til etableringen. Det er ingen folkehøyskoler med unnakt av Nansenskolen i Lillehammer (Norsk Humanistisk Akademi), som er etablert med forankring i den retningen som PG har kunnskap om. Innen økofilosofien har vi lokale referanser og lokal kompetanse forankret inn mot høyskolemiljøet. Før en eventuell videreføring av prosjektet, må ideologi forankres og vi må sette kurs basert på lokal kompetanse og interesse for en eventuell etablering. Samdrift med andre aktører i Eresfjord, er i en startfase avgjørende for en etablering. Dette er mulig om prosjektet blir tilfredsstillende forankret. Forespurte aktører barne- og ungdomsskolen - er positive til samdrift, men dette krever svært god kommunikasjon og struktur. Det kan være en utfordring i praksis. PG har ikke jobbet med drivere. Dette anses som en svakhet i forstudiet, men basert på mandatet fra formannskapet ble det vanskelig. PG foreslår en forlengelse av arbeidet i forstudiet under forutsetning av at formannskapet godkjenner fremlagte rapport, med følgende oppgave: PG gis frist til 1. september 2011 med å skaffe en interessent/driver underlagt en organisasjon som bygger sin ideologi på den økofilosofiske tankegangen om menneske og natur, eller annen relevant og unik fagkrets. 11

12 VEDLEGG 1 Lov om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven). Jf. tidlegare lover 14 juni 1918 nr. 1, 28 juli 1949 nr. 19, 8 juli 1954 nr. 3, 8 juni 1984 nr Formål Lovens formål er å bidra til at det kan opprettes og drives folkehøyskoler i Norge. Folkehøyskole må være med i skolens navn, og bare skoler som er godkjent etter denne lovs 2 kan bruke folkehøyskolenavnet, jf. 7 andre ledd. Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Den enkelte folkehøyskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen. 2. Vilkår for tilskudd Departementet godkjenner en skole for tilskudd. For å få tilskudd, må følgende vilkår oppfylles: a. Skolen skal være eksamensfri. b. Skolen skal ha internat som en integrert del av læringsprogrammet. c. Skolen skal ha minst 35 elever årlig i gjennomsnitt over fire år, jf. 7 andre ledd. d. Skolen skal ha minst ett langkurs som varer minimum 16,5 uker, og minst 50 prosent av den samlede virksomheten skal bestå i langkurs, jf. 7 andre ledd. e. Skolen skal ha en rektor som er pedagogisk og administrativt ansvarlig leder. f. Skolen skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Eieren av skolen fastsetter sammensetningen av styret. Elever og tilsatte skal være sikret representasjon, og skal selv velge sine representanter. Representantene skal ha tale-, forslags- og stemmerett på styremøtene. Styret skal føre tilsyn med skolens drift, og tilsette og si opp skolens personale. g. Hver skole skal ha et elevråd. Styret fastsetter utover dette hvilke råd og organer som er nødvendige for å sikre demokratiske rettigheter og forsvarlig drift. h. Skolen skal utarbeide prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling som sikrer de tilsatte og elever medvirkning. Det skal utarbeides en årlig selvevalueringsrapport som skal være offentlig tilgjengelig. i. Skolen skal utarbeide dokumentasjon over elevenes læringsprogram og deltakelse. Dokumentasjonen må være utformet slik at den gir grunnlag for vurdering av realkompetanse inn mot utdanningssystem og arbeidsliv. 3. Bortfall av tilskudd Dersom et vilkår for tilskudd ikke lenger oppfylles, faller skolens rett til tilskuddet bort. 4. Tilskuddsmodell Tilskuddet består av tre elementer: basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie. Departementet fastsetter tilskuddsmodellen i forskrift. Tilskuddet justeres årlig i takt med kostnadsutviklingen. Tilskuddet forvaltes av departementet eller den departementet delegerer myndigheten til. 12

13 5. Organ for behandling av disiplinærsaker. Klageadgang Styret skal etablere et organ for behandling av disiplinærsaker. Elever kan klage på organets vedtak i disiplinærsaker til styret for skolen. Et mindretall i styret kan klage på vedtak i styret. I saker som gjelder skolens verdigrunnlag og mål er skoleeier klageinstans, og i forvaltningssaker er departementet eller den departementet utpeker klageinstans. Reglene i kapittel IV, V og VI i forvaltningsloven gjelder ved klagebehandlingen. 5a. Læringsmiljø Styret har det overordnede ansvar for elevenes læringsmiljø. Skolen skal, i samarbeid med elevrådet, legge forholdene til rette for et godt læringsmiljø og arbeide for å bedre velferden på lærestedet. Skolen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge læringsmiljøet til rette for elever med særskilte behov. Styret har ansvar for at læringsmiljøet på skolen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til elevenes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rimelig, sørges for a. at lokaler, adkomstveier, trapper mv. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives; b. at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet; c. at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige; d. at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for elevene unngås; e. at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges; f. at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at elevene er vernet mot skader på liv og helse; g. at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved skolen; h. at læringsmiljøet er innrettet for elever av begge kjønn; i. at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kravene i annet ledd overholdes. Arbeidsmiljøloven kapittel 18 om tilsyn og tvangsmidler mv. gjelder tilsvarende så langt det passer. Tilføyd ved lover 10 des 2004 nr. 84 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 10 des 2004 nr. 1582), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 62 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 609). 6. Forskrifter Departementet kan gi nærmere forskrifter om kursordning, internat, kvalifikasjonskrav for undervisningspersonalet, kontroll og læringsmiljø. Endret ved lov 10 des 2004 nr. 84 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 10 des 2004 nr. 1582). 7. Ikrafttredelse og overgangsregler Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. 1 Dispensasjoner gitt med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar 3 tredje ledd fortsetter å gjelde. 13

14 1 Fra 1 jan 2003 iflg. res. 6 des 2002 nr Opphevelse av andre lover Fra det tidspunkt loven trer i kraft, oppheves lov 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar. 14

15 VEDLEGG 2 Forskrift til lov om folkehøyskoler. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 13. oktober 2006 med hjemmel i lov 6. desember 2002 nr. 72 om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven) 4 og Virkeområde Forskriften gjelder skoler som mottar offentlig tilskudd etter folkehøyskoleloven. 2. Definisjoner a) Langkurs: Kurs som varer 95 dager eller mer, fordelt over minst 16 1/2 uke. b) Kortkurs: Kurs som varer minst to dager og maksimum 94 dager. c) Elev: Deltager på langkurs eller kortkurs som er over normal alder for gjennomført grunnskole. d) Årselev: Elev som følger langkurs på 190 dager fordelt over 33 uker. e) Elev med redusert funksjonsevne: Elev med tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. 3. Kunngjøring av kurs Kurs som inngår i tilskuddsgrunnlaget skal være åpne for alle, og må være offentliggjort gjennom annonsering, kurskatalog eller på annen tilfredsstillende måte. Eventuelle opptaksrutiner og opptakskriterier må gjøres kjent for søkerne på det aktuelle kurs. Kurs som inngår i tilskuddsgrunnlaget må kunne dokumenteres og være i overensstemmelse med de rammer som er gitt for kursordninger i 4, jf. 12. Hvert kurs skal være en selvstendig enhet, organisert med egen plan og kan ikke være en del av et annet kurs eller arrangement. 4. Kursordninger a) Langkurs Elever på langkurs skal ha et undervisningsprogram på minst 24 timer per uke. Lørdag er normalt skoledag. Undervisningsomfanget skal normalt være minst 4 timer hver dag. Maksimalt elevtall på enkeltkurs er 120 prosent av internatkapasiteten, jf. 6. b) Kortkurs Undervisningsomfanget på kortkurs skal være på minst 12 timer, og normalt minst 4 timer hver dag. Maksimalt elevtall på enkeltkurs er 120 prosent av internatkapasiteten, jf. 6. Kurs som har reising som del av opplegget, skal settes inn i en pedagogisk sammenheng. I tilknytning til kursene skal elevene utføre forarbeid og etterarbeid på skolen. Tilskuddsberettiget undervisning på kortkurs skal som hovedregel foregå i Norge. Deler av undervisningen kan likevel legges utenlands dersom dette skjer etter et forsvarlig pedagogisk opplegg. Den enkelte skole har det pedagogiske og praktiske ansvaret for alle kurs. På kortkurs må skolens eget personale ha minst 25 prosent av undervisningen på hvert enkelt kurs. 5. Utenlandske elever 15

16 Maksimum 10 prosent av elevene ved en folkehøyskole kan være statsborgere av land utenfor EØS-området og Nordvest-Russland. Begrensningen gjelder kun utenlandske statsborgere som har oppholdstillatelse i utdanningsøyemed. Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra første punktum. 6. Internat På langkurs må skolens internat integreres i det totale skoleopplegget, og minst 80 prosent av elevene må bo på internatet. Departementet fastsetter både skolens internatkapasitet og maksimale årselevtall. Dette gjøres minimum hvert femte år. 7. Rapportering av elevtall Folkehøyskolene skal rapportere elevtallet på langkurs per 1. oktober og 1. april hvert år til Statistisk sentralbyrå (SSB). Deltidselever regnes om til heltidselever ved å dele antall kurstimer per uke på 24. Elever på kurs som går over færre enn 190 dager, regnes om til årselever ved å dele antall kursdager på 190. Elevtallet på kortkurs rapporteres samlet per kalenderår til SSB. Bare den som har deltatt på minst 75 prosent av kurset rapporteres. Elever på kortkurs regnes om til årselever ved å dele antall kursdager på 190. Tilskuddsberettigede kursdager skal ha minst 4 undervisningstimer. To kursdager med minst 2 timer undervisning hver dag, kan regnes om og rapporteres som én kursdag. Rapport om kursvirksomheten skal sendes til SSB innen de frister departementet fastsetter. Departementet fastsetter på grunnlag av disse rapport fra SSB skolens årselevtall. 8. Elever som teller dobbelt ved beregning av tilskudd Elev som på grunn av redusert funksjonsevne er avhengig av støtte og hjelp i den totale pedagogiske situasjonen, regnes som to elever. Skolen skal før innrapportering ha dokumentasjon for at eleven har en redusert funksjonsevne som utløser et særskilt tilretteleggingsbehov ved folkehøyskolen. Skolen vurderer i samarbeid med søker og pedagogisk/sosial/medisinsk instans utenfor skolen et tilrettelagt opplegg. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for kontroll. De økte ressursene skal brukes til ulike tiltak for den det gjelder, og det skal foreligge dokumentasjon for bruken. For enkeltelever som tas opp på spesielle vilkår gjennom avtaler med kommuner eller Arbeids- og velferdsetaten, må en eventuell dobbelttelling oppgis til kommune eller Arbeidsog velferdsetaten som en del av finansieringsgrunnlaget. Skolen skal ha dokumentasjon for at dette er ivaretatt. 9. Tilskuddsmodell Alle skoler skal ha tilskudd fra alle tre tilskuddselementer som er fastsatt i folkehøyskoleloven 4: basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie. Basistilskudd gis med samme beløp til alle skolene. Tilskudd per elev fastsettes på grunnlag av et tilskuddsgrunnlag som framkommer ved en omregning av årselevtallet. Årselevtallet på kortkurs skal regnes om i henhold til en omregningstabell fastsatt av departementet. Summen av årselevtall på langkurs og omregnet årselevtall på kortkurs omregnes deretter slik: Elevtall til og med 75 multipliseres med 2,4. 16

17 Elevtall over 75 multipliseres med 1,7. Departementet fordeler tilskudd til husleie på grunnlag av innstilling fra Folkehøgskolerådet. Skoler som får særtilskudd på grunn av en høy andel funksjonshemmede elever, får fastsatt en årlig sats per elev. 10. Regnskap Alle folkehøyskoler skal føre regnskap. Regnskapsføringen skal være i samsvar med reglene i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven). Kontoplanen skal bygge på Norsk Standard 4102, med egen konto for statstilskudd. Folkehøyskoler som eies av en fylkeskommune og som drives i henhold til kommuneloven, kan føre regnskap etter bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Årsregnskapet skal inneholde en note som opplyser om inntekter fra offentlige finansieringskilder, fordelt på ulike typer kilder. Årsregnskap, årsberetning og revisors beretning skal uten oppfordring sendes departementet innen 1. juni året etter regnskapsåret. 11. Revisjon Revisjon skal utføres av statsautorisert eller registrert revisor i samsvar med lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven). Folkehøyskoler som fører regnskap etter kommuneloven, jf. 10, kan benytte revisor i henhold til kommunelovens bestemmelser. Revisor skal i tillegg til regnskapsrevisjon bekrefte elevtallet på skolen, herunder kontrollere om elevtallet er dokumentert i henhold til bestemmelsene i 7, 8 og 12. Bekreftelsen skal gis med standardtekst som departementet fastsetter. Styret plikter å gjøre revisor kjent med folkehøyskoleloven, forskrift til denne og andre relevante dokumenter. 12. Folkehøyskolens kontroll Skolen er ansvarlig for at offentlig tilskudd brukes i samsvar med folkehøyskoleloven, forskrift og vilkår for tilskudd. Alle forhold som danner grunnlag for eller påvirker skolens tilskudd, skal dokumenteres. Skolen er ansvarlig for at det finnes tilfredsstillende system for registrering av kurs, og at alle kurs er i samsvar med rammer for kursordning, jf. 4. Skolene plikter å ha et tilfredsstillende administrativt system for registrering av elevenes frammøte og fravær, og å holde registreringen à jour. På langkurs skal fravær registreres i dager og enkelttimer. For deltidselever registreres fravær kun i timer. Frammøte skal attesteres av ansvarlig undervisningspersonale (faglærer) og rektor. Kortkurs skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal inneholde frammøtelister som er underskrevet av kursleder eller lærer, og for hvert kurs skal det foreligge dokumentasjon på kunngjøring av kurset, kursplan, kursdatoer, kurstimer, kursdeltakeres frammøte og fravær, navn, fødselsdato, adresse og oversikt over skolens rapportering til departementet. 17

18 Dokumentasjon skal være tilgjengelig for skolens revisor, departementet og Riksrevisjonen, og oppbevares på skolen i minst 10 år. 13. Departementets og Riksrevisjonens kontroll Departementet og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll av grunnlag for beregning av offentlig tilskudd, av at vilkårene for offentlig tilskudd for øvrig er oppfylt og at det offentlige tilskuddet nyttes i samsvar med forutsetningene i lov om folkehøyskoler, forskrift, rundskriv og tilskuddsbrev. Skolen plikter på anmodning fra departementet og Riksrevisjonen å legge fram regnskapsbilag og annen dokumentasjon som dokumenterer grunnlaget for tildeling av offentlig tilskudd eller viser hvordan det offentlige tilskuddet er brukt. 14. Kvalitetsutvikling Hver skole skal utarbeide dokumentasjon som klargjør og definerer skolens verdigrunnlag og målsetting. Dokumentasjonen skal også omfatte prosedyre for selvevaluering, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Skolen utarbeider hvert år selvevalueringsrapport. Rapporten sendes innen 1. juni til departementet. Departementet kan foreta periodiske metaevalueringer. 15. Kvalifikasjonskrav til undervisningspersonalet Den som tilsettes som lærer i folkehøyskolen, må fylle kravene til kompetanse for undervisning i grunnskolen eller videregående skole etter lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) med forskrifter. Ved behov kan tilsetting også skje på grunnlag av kvalifikasjonskrav den enkelte skole stiller. 16. Taushetsplikt Regler om taushetsplikt i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 13-13e gjelder ved behandling av saker etter denne forskriften. 17. Reaksjonsformer ved brudd på forskriftene eller manglende oppfylling Overtredelse av bestemmelsene i denne forskrift eller manglende oppfylling, kan medføre at offentlig tilskudd blir holdt tilbake eller stanset, jf. 3 i folkehøyskoleloven. Dersom det tildeles for høyt offentlig tilskudd fordi skolen har gitt uriktige opplysninger, kan skolen pålegges å tilbakebetale den urettmessige delen av tilskuddet med tillegg av rente. Rentesatsen fastsettes i henhold til lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven) 3. Renteberegningen løper fra den dagen tilskuddet blir mottatt. 18. Ikrafttredelse Forskriften gjelder fra 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 17. desember 2002 nr til lov om folkehøyskoler. 18