Akutte helseeffekter av vibrasjonseksponering, betydning for ulykkesrisiko og effekt av tiltak

Transkript

1 Akutte helseeffekter av vibrasjonseksponering, betydning for ulykkesrisiko og effekt av tiltak Foto: Stian Hestad Dato: Utarbeidet av bedriftshelsetjenesten i Mesta ved: Thomas Clemm, Bedriftsfysioterapeut/Yrkeshygieniker Bente Ulvestad, Bedriftslege/Spesialist i arbeidsmedisin Margun Dahle, Bedriftssykepleier/Leder BHT

2 Innhold 1. Sammendrag Introduksjon Tidligere forskning Målsetning Metode Design Arbeidstakere Omstendigheter Målinger og innsamling av data Måleutstyr Testing av gripestyrke og klypestyrke Plassering av akselerometer Kalkulering av vibrasjonsdata Statistisk analyse Resultater Vibrasjonseksponering Eksponeringstid Gripekraft før og etter vibrasjonseksponering Diskusjon Vibrasjonseksponering Gripestyrke og klypestyrke Konklusjon Referanser... 21

3 1. Sammendrag Arbeid med vibrerende verktøy kan over tid føre til yrkessykdommen hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS). Fjellbor har høyt vibrasjonsnivå og arbeidstakere har rapportert om akutte helseeffekter (nummenhet og redusert kraft) på arbeidsdager der vibrasjonsnivået har vært høyt. Målsetning: Målsetningen var å måle eventuell reduksjon i gripekraft, som et mulig moment å ta med i en vurdering av eventuell ulykkesrisiko. 3 Gjennomføring: I dette prosjektet fikk fjellsikringsarbeidere som arbeider mye med fjellbor, målt gripekraft om morgenen før arbeidet startet, og på nytt om ettermiddagen etter at arbeidsdagen var ferdig. Under arbeidet ble vibrasjonsnivået målt ved hjelp av vibrasjonsdosimetre. Det er første gang dosimetermålinger av hele arbeidsskift er blitt utført for bestemmelse av vibrasjonsnivå på denne type arbeid. Resultater: Gjennomsnittlig vibrasjonseksponering (basert på 11 heldagsmålinger) var 4,8 m/s 2 (A(8)). Dette er under grenseverdi på 5 m/s 2 (A(8)) i henhold til Forskrift om tiltaks og grenseverdier(1). Høyeste heldagsmåling var 8,1 m/s 2 (A(8)). Eksponeringsnivåene var lavere enn de fleste eksponeringsmålinger som er gjort i de foregående år i bedriften (2). Målingene av gripekraft og klypekraft viste ingen reduksjon i styrke fra morgen til ettermiddag. Det ble ikke påvist noen sammenheng mellom gripekraft og vibrasjonseksponering. Konklusjon: De lavere eksponeringsverdiene som ble målt har sannsynligvis sin årsak i konkrete tiltak bedriften har innført de siste to år for å redusere vibrasjonseksponeringen. Imidlertid må vibrasjonseksponeringen reduseres ytterligere for å sikre at grenseverdi ikke overskrides på enkeltdager. Vibrasjonseksponeringer som ligger på et nivå i nærheten av grenseverdi fører ikke til redusert gripekraft. Hvorvidt vibrasjonsnivåer som ligger langt over grenseverdi kan føre til redusert gripekraft kan ikke denne rapporten gi svar på, fordi slike høye vibrasjonsnivåer ikke forekom under målingene.

4 2. Introduksjon Manuelt arbeid med vibrerende verktøy kan over tid føre til hvite fingre, smerter, nedsatt følsomhet og kraft i fingrene. Tilstanden kalles Hånd Arm Vibrasjons Syndrom (HAVS) og er klassifisert som en yrkessykdom (3). HAVS affiserer tre strukturer i fingrene med følgende symptomer: 1. Nerver: Nevrologiske symptomer, redusert koordinasjon og redusert følsomhet 4 overfor temperatur og berøring. 2. Muskler: Smerter og redusert bevegelsesfrihet. Redusert kraft. 3. Kapillærer (små blodårer): Hvite og kalde fingre som ofte fremprovoseres av vibrasjoner eller kulde. Symptomene inntreffer ofte som anfall som varer i minutter til inntil noen timer. Hvite fingre, traumatisk vasospastisk syndrom og Raynauds fenomen er alle synonymer på den beskrevne tilstanden. De ulike symptomene kan oppstå alene eller samlet og i ulike stadier i utviklingen av sykdommen.

5 I følge den norske Levekårsundersøkelsen forteller 5 % av alle menn og 1 % av alle kvinner at de er eksponert for vibrasjoner mesteparten av arbeidsdagen (4). Innen bygg- og anleggsbransjen oppgir 30 % av arbeidstakerne at de er eksponert minst en fjerdedel av arbeidstiden (Statens Arbeidsmiljøinstitutt). I følge NEL (Norsk Elektronisk Legehåndbok) henvises det 60 arbeidstakere per år til de arbeidsmedisinske avdelingene i Norge for utredning av HAVS. Antallet er økende, sannsynligvis på grunn av mer oppmerksomhet rundt sykdommen(5). De fleste av disse henvisningene gjelder arbeidstakere fra Bygg- og anleggsbransjen. 5 Det finnes mange typer av arbeid innen Bygg- og anleggsbransjen som gir eksponering for mekaniske vibrasjoner. Fjellsikring er et av arbeidsområdene med høyest eksponering. Fjellsikrere beskytter bebyggelse og infrastruktur mot ras fra ustabile skråninger og fjellsider. Løse steinblokker boltes fast og det settes opp fang-gjerder og is-nett. I forbindelse med disse arbeidsoppgavene benyttes håndholdte luftdrevne fjellbor. Arbeidet foregår ofte på vanskelig tilgjengelige steder høyt over bakkenivå. Arbeidet kan foregå fra løftekurv (kranbil / lift) eller ved hjelp av tau og klatreutstyr. I tillegg til vibrasjonseksponering er arbeidstakerne eksponert for støy og støv samt ergonomiske utfordringer i forbindelse med arbeidet. Vibrasjonseksponering måles som akselerasjon i m/s 2. Forskrift om tiltaks- og grenseverdier(1) setter tiltaksverdi for daglig eksponering til 2,5 m/s 2 (A(8)) og grenseverdi til 5 m/s 2 (A(8)). Benevnelsen (A(8)) betyr daglig eksponering beregnet over 8 timer og er avhengig av to variabler: Vibrasjonseksponeringen fra verktøyet og tiden arbeidstakeren eksponeres. Forholdet mellom eksponeringsnivå og eksponeringstid er eksponentielt. Det betyr at hvis for eksempel vibrasjonsnivået dobles, da reduseres tillatt eksponeringstid for en arbeidsdag til en fjerdedel. Eksempler: Et verktøy som gir vibrasjonseksponering på 5 m/s 2 tillater 8 timer sammenhengende eksponering før grenseverdi på 5 m/s 2 (A(8)) inntreffer. Et verktøy som gir eksponering på 10

6 m/s 2 tillater 2 timer sammenhengende eksponering og ved 20 m/s 2 inntreffer grenseverdi på 5 m/s 2 (A(8)) etter bare 30 minutter: Eksponeringsnivå: 5 m/s 2 Eksponeringstid: 8 timer = 5 m/s 2 (A(8)) Eksponeringsnivå: 10 m/s 2 Eksponeringstid: 2 timer = 5 m/s 2 (A(8)) Eksponeringsnivå: 20 m/s 2 Eksponeringstid: 0,5 timer = 5 m/s 2 (A(8)) Kartleggingsrapporten Mekaniske vibrasjoner ved bruk av trykkluftbor og risiko for HAVS (RVO-støttet prosjekt fra 2014)(2) viste at vibrasjonseksponeringen kan bli meget høy, og at det ofte kan være risiko for at grenseverdi på 5m/s 2 (A(8)) overskrides. 6 Under samtaler med fjellsikrere i forbindelse med kartleggingen i ovennevnte rapport kom det frem at flere har opplevd følelse av nummenhet og svekket kraft i hendene på dager det har vært mye boring. Som et bidrag til HMS-arbeidet har det vært ønskelig å undersøke nærmere om denne effekten er målbar, og om dette eventuelt kan bidra til ulykkesrisiko. 3. Tidligere forskning Risikoen for utvikling av HAVS har vist seg å være størst i yrker der luftdrevne bor, vinkelkuttere og muttertrekkere benyttes, med en forekomst av HAVS på over 50 % i de mest eksponerte gruppene (6). Studier viser en økning i bruken av håndholdte vibrerende verktøy og risikoen for utvikling av HAVS er også økende (7). I den ovennevnte kartleggingsrapporten ble det avdekket svært høye vibrasjonsnivåer ved boring med håndholdt luftdrevet boreutstyr(2). Arbeidstakere med kjente symptomer på HAVS kan få en varig reduksjon i gripekraft i løpet av en periode på bare to år med vibrasjonseksponering (8). Laboratorietester viser at arbeidstakere som er jevnlig eksponert for vibrasjoner på jobben også får raskere redusert gripekraft som en akutt effekt ved vibrasjonseksponering, sammenlignet med en ueksponert kontrollgruppe (9). Mange studier viser midlertidig nedsatt følsomhet i fingrene etter vibrasjonseksponering (10-12). Det meste av forskningen som er gjort på akutte effekter av vibrasjonseksponering er laboratoriestudier som ikke reflekterer komplekse arbeidsoppgaver med ulike og varierende

7 eksponeringer og fysiske belastninger i løpet av en arbeidsdag. I hvilken grad vekslende vibrasjonseksponering kombinert med manuelt fysisk arbeid kan redusere kvaliteten på arbeidet som utføres, eller bidra til økt ulykkesrisiko er uvisst. 4. Målsetning Vi vet at eksponering for mekaniske vibrasjoner over tid, kan føre til HAVS. Målsetningen med dette prosjektet var å få mer kunnskap om akutte helseeffekter relatert til eksponering for mekaniske vibrasjoner i løpet av en arbeidsdag. Arbeidstakere som arbeider med vibrerende verktøy i fysisk krevende yrker kan også være utsatt for ulykkesrisiko. Kan vibrasjonseksponering i løpet av en arbeidsdag føre til nedsatt gripekraft? Kan en eventuell reduksjon i gripekraft føre til økt ulykkesrisiko i enkelte yrker? 7 Rapporten har som målsetning å svare på følgende spørsmål: 1. Er det sammenheng mellom vibrasjonseksponering og reduksjon i gripekraft? 2. Kan en eventuell reduksjon i gripekraft føre til ulykkesrisiko?

8 5. Metode 5.1 Design Prosjektet er en observasjonsstudie av typen før - etter. Gripestyrken til fjellsikringsarbeidere er målt om morgenen, før arbeid. Gripestyrken er så målt pånytt om ettermiddagen, etter at arbeidsdagen er slutt. I tillegg til gripestyrke ble klypestyrke ( nøkkelgrep - tommel mot utside av pekefinger) målt. Eksponeringen for mekaniske vibrasjoner hos de enkelte arbeidstakerne ble målt ved hjelp av vibrasjonsdosimeter. 8 Morgen, før arbeid med fjellbor igangsettes: Testing av gripestyrke og klypestyrke (kilo) Under utførelse av arbeid: Måling av vibrasjonseksponering - m/s 2 (A(8)) - Etter arbeid med fjellbor er avsluttet: Testing av gripestyrke og klypestyrke (kilo) I dette oppsettet er vibrasjonseksponeringen (m/s 2 (A(8))) en uavhengig variabel og gripestyrken (kilo) er den avhengige variabelen. I hvilken grad gripestyrken varierer med vibrasjonseksponeringen er det som observeres. En observasjonsstudie ble valgt som metode for å få resultater basert på reelle arbeidsoperasjoner. 5.2 Arbeidstakere Arbeidstakerne som var med på kartleggingen er ansatte ved fjellsikringsavdelingen til Mesta AS. Alle arbeidstakerne håndterer håndholdte fjellbor. Alder: Antall: 5 Eksponeringshistorikk: 1 20 år. Alle fjellsikrerne må til jevnlige helseundersøkelser. I forbindelse med prosjektet ble det utført utvidete helseundersøkelser som inkluderte kliniske tester for å kontrollere for HAVS. Arbeidstakerne som ble testet for gripekraft i dette prosjektet hadde god helse og ingen hadde HAVS.

9 5.3 Omstendigheter Målingene ble utført på arbeidsstedet, i forbindelse med reelle arbeidsoperasjoner. Det utføres mange ulike type arbeidsoperasjoner ved fjellsikringsarbeid. Arbeidstedet kan variere fra skjæringer der det kan arbeides fra bakkenivå eller fra korg, til bratte skråninger eller loddrette fjellsider der det benyttes klatreutstyr for tilkomst. Et arbeidslag på fjellsikring består alltid av minst to arbeidstakere. Når det arbeides med fjellbor er det vanlig at en arbeidstaker håndterer fjellboret. Den andre assisterer med blant annet å rekke over utstyr og er viktig med hensyn til sikkerheten. Som regel kan håndteringen av fjellboret roteres mellom alle arbeidstakerne. Dette kan avgjøres på bakgrunn av tilkomstmuligheter og hva slags metode for sikring av utstyr og arbeidstakere som er nødvendig. Særlig når det arbeides fra tau så må organiseringen av arbeidet tilpasses de lokale forholdene på det enkelte arbeidssted. 9 Bruken av håndholdte fjellbor kan variere mye fra uke til uke. Enkelte dager kan det være snakk om flere timer hver dag og høy vibrasjonseksponering, andre dager benyttes det ikke og vibrasjonseksponering kan være fraværende. I gjennomsnitt benyttes det fjellbor annenhver dag (2). Det er også variasjon i hva slags utstyr som benyttes ved håndholdt boring. I hovedtrekk kan det deles inn i tre forskjellige typer utstyr: 1. Standardbor: Dette utstyret håndteres ved hjelp av et T-håndtak som ofte holdes med begge hender. Dette utstyret benyttes til vertikal boring. 2. Knemater (kolonne/luftsylinder): Fjellboret er festet til en luftsylinder som driver borstangen inn i fjellet. Arbeidstakeren styrer boret med en eller to hender som hviler på et håndtak på boret. Dette utstyret benyttes fra bakkenivå, eller fra korg. 3. Håndjekk: En taujekk eller kjettingtalje med håndspake som er festet på bormaskinen benyttes til å jekke borstangen inn i fjellet. Jekken betjenes med en hånd. Dette utstyret benyttes når arbeidstakeren bruker tau/klatreutstyr.

10 10 Standardboring (vertikalboring) Montering av nett (Foto: Stian Hestad) Boring med håndjekk Boring med knemater

11 5.4 Målinger og innsamling av data Måleutstyr Det ble benyttet 6 vibrasjonsmålere av typen Svantek SV103 Personal daily vibration exposure meter, sammen med akselerometer av typen SV107. Instrumentene var kalibrert på fabrikk i tidsrommet mars september 2014 og oppfyller kravene i ISO-standarden 8041:2005. For test av gripekraft ble det benyttet dynamometer fra Lafayette (Model 78010). Dette er validert og har en høy test-retest reliabilitet (13). For klypekraft ( pinch grip ) ble det benyttet et pinch grip dynamometer fra Saehan. 11 Sensor: SV107, akselerometer med håndadapter Vibrasjonsdosimeter: Svantek SV Testing av gripestyrke og klypestyrke Alle testene ble utført både på høyre og venstre hånd. Det ble gjort tre repetisjoner på hver hånd med begge instrumentene. Det ble presset i 2 sekunder med 10 sekunders pause mellom hver gang. Det ble beregnet gjennomsnitt av de tre testene. Test for gripestyrke ble utført stående med armen langs siden av kroppen. Test for klypestyrke ble også gjort stående, med 90 graders vinkel i albu og nøkkelfingergrep, dvs tommel mot side av pekefinger. Testene ble utført om morgenen, og gjentatt om ettermiddagen. Denne testprotokollen har høy validitet (14).

12 5.4.3 Plassering av akselerometer Akselerometrene er integrert i håndadaptere som plasseres i håndflaten ved hjelp av en reim. Arbeidshansken trekkes over håndadapteren. Det ble benyttet ett akselerometer for hver hånd for simultan eksponeringsmåling på begge hender. Selve måleapparatet ble festet rundt overarmene på arbeidstakeren. Arbeidsjakken ble trukket utenpå. Vibrasjonsmålingene var ikke til hinder for at arbeidstakerne kunne arbeide uhindret på vanlig måte gjennom et helt arbeidsskift Kalkulering av vibrasjonsdata Akselerometrene måler vibrasjoner i tre akser (x, y og z) simultant og summen av de tre aksene kalkuleres automatisk i instrumentet. Software i instrumentet benytter frekvensvekting i henhold til ISO standard ISO :2005(15). Resultatene ble analysert i etterkant ved bruk av Supervisor, instrumentets medfølgende Software. Eksponeringstid ble kalkulert på bakgrunn av eksponerings grafer generert i Supervisor. 12 Hånd-arm vibrasjoner måles i X, Y og Z-aksen Statistisk analyse Statistisk analyse ble gjort ved hjelp av One sample T-test i statistikkprogrammet SPSS (versjon 22). 6. Resultater Tabell 1 på neste side viser vibrasjonseksponering, eksponeringstid og gripekraft. Tabell 2 på side 14 viser vibrasjonseksponering, eksponeringstid og klypekraft.

13 Tabell 1: Eksponering og gripekraft Eksponeringsverdier er daglig eksponering (A(8)). Eksponeringer merket " * " er estimert. Person (anonymisert) Eksponering m/s 2 Høyre Eksponering m/s 2 Venstre Eksponering (tid i min.) Gripekraft Høyre (kilo) Gripekraft retest Høyre (kilo) Gripekraft Venstre (kilo) Gripekraft retest Venstre (kilo) Forskjell test/retest (økning i kilo) Arb1.1 6,4* 6,4* ,7 63,7 55,3 57,7 Høyre: 6 Venstre: 2,4 Arb1.2 6,4 6, ,3 59,3 52,7 55,7 Høyre: 4 Venstre: 3 Arb2.1 2,96 2, ,3 65, ,3 Høyre: 12 Venstre: 11 Arb3.1 4,34 2, ,7 59,3 Høyre: 7 Venstre: 4,6 Arb ,7 59,7 50,3 55 Høyre: 5 Venstre: 2,7 Arb3.3 3* 3* 30* 54 66,7 49,3 59,3 Høyre: 12,7 Venstre: 10 Arb3.4 5,35 3, ,3 65, ,7 Høyre: 16,4 Venstre: 4,7 Arb , ,7 Høyre: 3,3 Venstre: 8,7 Arb3.6 8,08 6, , ,7 61 Høyre:13,3 Venstre:12,3 Arb4.1 3,5 2, ,7 59,7 51,7 62,7 Høyre: 6 Venstre: 11 Arb ,3 57, ,7 Høyre: 1,4 Venstre: 2,7 Arb ,3 64,3 55,3 64,3 Høyre: 8 Venstre: 9 Arb4.4 3,42 5, ,3 60,7 Høyre: 0 Venstre: 2,4 Arb4.5 5,64 5, ,7 61,3 55,3 56,7 Høyre: 3,6 Venstre: 1,4 Arb ,3 52,3 58 Høyre: 4,3 Venstre: 5,7 Arb ,3 65, Høyre: -1 Venstre: 0 Arb ,3 59,3 60,3 Høyre: 7,3 Venstre: 1 Arb , ,7 57,7 Høyre: 9,3 Venstre: 3 Arb5.4 3,41 1, , ,7 63,3 Høyre: 9,3 Venstre: 5,6 Arb ,7 Høyre: 9 Venstre: 9 Gjennomsnitt alle: 4,77 (dager uten eksponering er holdt utenfor) 4,2 (dager uten eksponering er holdt utenfor) 80 (dager uten eksponering er holdt utenfor) 57,4 64,2 54,1 59,6 Høyre:6,8 Venstre:5,5 13

14 Tabell 2 Eksponering og klypekraft (finger mot tommel) Eksponeringsverdier er daglig eksponering (A(8)). Eksponeringer merket " * " er estimert. Person (anonymisert) Eksponering m/s 2 Høyre Eksponering m/s 2 Venstre Eksponering (tid i min.) Klypepekraft Høyre (kilo) Klypekraft retest Høyre (kilo) Klypekraft Venstre (kilo) Klypekraft retest Venstre (kilo) Forskjell test/retest (økning i kilo) Arb1.1 6,4* 6,4* 120 8,2 7,8 8,6 8,9 Høyre: -0,4 Venstre: 0,3 Arb1.2 6,4 6, ,3 8,4 8,1 8,9 Høyre: 0,1 Venstre: 0,8 Arb2.1 2,96 2, ,8 8,3 7 Høyre: -1,2 Venstre: -1,3 Arb3.1 4,34 2, ,7 12,1 10,9 10,7 Høyre: 0,4 Venstre: -0,2 Arb , ,3 10,7 Høyre: -0,4 Venstre: 0,4 Arb3.3 3* 3* 30* ,4 10,8 Høyre: 1 Venstre: 0,4 Arb3.4 5,35 3, ,9 10,9 10,1 9,9 Høyre: 1 Venstre: -0,2 Arb , ,7 10,8 Høyre: 0,1 Venstre: 0,1 Arb3.6 8,08 6, ,3 11,2 9,8 11,4 Høyre: -0,1 Venstre: 1,6 Arb4.1 3,5 2, ,8 11 7,1 9,8 Høyre: 2,2 Venstre: 2,7 Arb ,8 8,9 8,7 9 Høyre: 0,1 Venstre: 0,3 Arb ,8 7,6 7,4 8 Høyre: -0,2 Venstre: 0,6 Arb4.4 3,42 5, ,7 7,3 8,1 7,4 Høyre: -2,4 Venstre: -0,7 Arb4.5 5,64 5, ,3 7,7 8,4 Høyre: 0,3 Venstre: 0,7 Arb ,9 8,9 8,4 8,3 Høyre: 1 Venstre: 0,1 Arb ,5 12,5 11,5 11,4 Høyre: 1 Venstre: -0,1 Arb ,7 11,9 11,4 10,6 Høyre: -0,8 Venstre: -0,8 Arb ,8 12,5 11,2 11,9 Høyre: -0,3 Venstre: 0,7 Arb5.4 3,41 1, ,4 13,5 12,6 Høyre: 0,4 Venstre: -0,9 Arb , ,4 11,7 Høyre: 0,9 Venstre: -1,7 Gjennomsnitt alle: 4,77 (dager uten eksponering er holdt utenfor) 4,2 (dager uten eksponering er holdt utenfor) 80 (dager uten eksponering er holdt utenfor) 10,2 10,3 9,8 9,9 Høyre: 0,1 Venstre: 0,1 14

15 6.1 Vibrasjonseksponering Det ble utført eksponeringsmålinger av totalt 11 hele arbeidsskift. Vibrasjonseksponeringen i løpet av en arbeidsdag varierte fra 3 m/s 2 (A(8)) til 8,1 m/s 2 (A(8)) som var den høyeste målte gjennomsnittsverdien. Gjennomsnittet for alle arbeidsskiftene var 4,8 m/s 2 (A(8)). Dette er under grenseverdi på 5 m/s 2 (A(8)). Samtlige arbeidsskift hadde vibrasjonseksponering over tiltaksverdi på 2,5 m/s 2 (A(8)), og seks arbeidsskift hadde vibrasjonseksponering over grenseverdi. En av overskridelsene må karakteriseres som vesentlig (8,1 m/s 2 (A(8))). Alle arbeidstakerne var høyrehendte. I tabell 1 ser vi at eksponeringen på venstre hånd også var vesentlig og i enkelte tilfeller høyere enn på høyre hånd. Gjennomsnittlig eksponering for 15 venstre hånd var 4,2 m/s 2 (A(8)). Ved beregning av gjennomsnittlig vibrasjonseksponering er det ikke regnet med de dagene arbeidstakerne ikke er eksponert for vibrasjoner. Beregningene er gjort for å vise hva som er et vanlig eksponeringsnivå nå, sammenliknet med for to år siden. Tiltaksverdi og grenseverdi for den daglige eksponeringen. Det er altså ikke anledning til å på papiret overføre eller fordele eksponeringen utover uken for slik å komme innenfor grenseverdi. 6.2 Eksponeringstid Eksponeringstiden for den enkelte arbeidstaker på de dagene det ble benyttet fjellbor varierte fra 25 minutter til 155 minutter. I gjennomsnitt var eksponeringstiden 80 minutter per arbeidsskift. Dette stemmer godt overens med estimater på eksponeringstid gitt i RVOrapporten Mekaniske vibrasjoner ved bruk av trykkluftbor og risiko for HAVS (2). 6.3 Gripekraft før og etter vibrasjonseksponering Resultatene viste ingen reduksjon i gripekraft. Sammenliknet med målingene av gripekraft på arbeidstakerne som ikke var eksponert, så var det heller ingen endring. Det ble registrert en økning i gripekraft fra morgen til ettermiddag på gjennomsnittlig 6,8 kilo for høyre hånd

16 og 5,5 kilo for venstre hånd. Dette tilsvarte en økning på henholdsvis 12 % og 10 %. Denne økningen var statistisk signifikant alle gripetestene sett under ett (se tabell 5 og 6). Resultatene for klypekraft (tommel mot pekefinger) viste heller ingen sammenheng med vibrasjonseksponering. Det var ingen signifikant endring i klypekraft fra morgen til ettermiddag. Tabell 5 Utvikling i gripekraft for høyre hånd (konfidensintervall) Bildet til venstre er generert på bakgrunn av statistisk analyse av resultatene som fremkommer i Tabell Kilo Snitt gripekraft morgen (hø. hånd) Snitt gripekraft ettermiddag (hø.hånd) Tabell 6 Utvikling i gripekraft for venstre hånd (konfidensintervall) Bildet viser innenfor hvilket resultatområde for gripekraft man med 95 % sannsynlighet vil befinne seg i. Det er lett å se en helt tydelig økning i gripekraft fra morgen til ettermiddag, uten overlappende resultater. Utviklingen er lik den man kan se for høyre hånd. Det er lett å se en helt tydelig økning i gripekraft fra morgen til ettermiddag, uten overlappende resultater. Kilo Snitt gripekraft morgen (ve. hånd) Snitt gripekraft ettermiddag (ve. hånd)

17 7. Diskusjon 7.1 Vibrasjonseksponering Den gjennomsnittlige vibrasjonseksponeringen for daglig eksponering var 4,8 m/s 2 (A(8)) for de 11 heldagsmålingene som ble foretatt. Gjennomsnittlig eksponeringstid var 80 minutter, noe som gir gjennomsnittlig vibrasjonseksponering fra verktøyene på i underkant av 12 m/s 2. Dette ligger lavere enn det som ble estimert på bakgrunn av stikkprøvemålinger foretatt i samme bedrift i 2012 og Disse målingene var grunnlag for kartleggingsrapporten Mekaniske vibrasjoner ved bruk av trykkluftbor og risiko for HAVS (2). På bakgrunn av disse målingene ble det estimert et gjennomsnittlig vibrasjonsnivå på 17 m/s 2 fra håndholdt fjellboringsutstyr og en gjennomsnittlig eksponeringstid på 90 minutter per dag. Dette ville gitt en daglig vibrasjonseksponering på 7,4 m/s 2 (A(8)). Dette er 50 % høyere enn gjennomsnittet på 4,8 m/s 2 (A(8)) som ble målt i forbindelse med denne kartleggingen (målingene ble gjort i perioden januar 2015 september 2015). 17 Det er sannsynlig at noe av årsaken til reduksjonen i eksponering har med konkrete tiltak som er satt i verk for å effektivisere arbeidet og samtidig redusere vibrasjonseksponeringen i bedriften. Et av tiltakene er at man i større grad benytter utstyr som eliminerer vibrasjonseksponeringen. Dette har blitt mulig blant annet ved å anskaffe og ta i bruk boregeiter (mobile boretårn) som kan erstatte en del av de mest belastende jobbene som før ble utført med håndholdt utstyr. I tillegg har det vært økt fokus på opplæring i gode arbeidsteknikker som reduserer vibrasjonseksponeringen for den enkelte arbeidstaker. Kartlegging av effekten arbeidsteknikk har på vibrasjonsnivået var en viktig del av innholdet i ovennevnte rapport (2). Tabell 3 nedenfor viser eksponeringsdata fra en av heldagsmålingene. Dags-eksponeringen for denne arbeidstakeren endte på 3,5 m/s 2 (A(8)). Dette er over tiltaksverdi på 2,5 m/s 2 (A(8)), men under grenseverdi på 5 m/s 2 (A(8)). Tabell 4 viser eksponeringsdata for samme arbeidstaker men på en annen dag. Her var vibrasjonseksponeringen på 8,1 m/s 2 (A(8)). Dette er over tillatt grenseverdi på 5 m/s 2 (A(8)). Det ble utført like mye boring på disse arbeidsdagene. Forskjellen er at på den ene arbeidsdagen (Tabell 3) ble boringen fordelt på

18 Acceleration Acceleration Acceleration Acceleration Akutte helseeffekter av vibrasjonseksponering, betydning for ulykkesrisiko og effekt av tiltak to arbeidstakere. Den andre arbeidsdagen (Tabell 4) ble all boring utført av samme arbeidstaker. Dette forårsaket altså et vibrasjonsnivå for denne arbeidstakeren på over grenseverdi. Disse eksemplene illustrerer viktigheten av rullering på arbeidsoppgaver for å minimere vibrasjonseksponeringen for den enkelte arbeidstaker. Tabell 3: Heldagsmåling av arbeid med fjellbor. Dags-eksponering 3,5 m/s 2 (A(8)). Eksponeringstid: 45 minutter m s m s :53:32 09:25:32 09:57:32 10:29:32 11:01:32 11:33:32 12:05:32 12:37:32 13:09:32 13:41:32 14:13:32 14:45:32 Time VECTOR (TH) Overload (TH, X) Overload (TH, Z) Tabell 4:Heldagsmåling av arbeid med fjellbor. Dags-eksponering: 8,1 m/s 2 (A(8)). Eksponeringstid:155 minutter m s 2 m s :22:48 09:10:48 09:58:48 10:46:48 11:34:48 12:22:48 13:10:48 13:58:48 14:46:48 15:34:48 16:22:48 Time 15:01:03 VECTOR (TH) Overload (TH, X) Overload (TH, Y) Overload (TH, Z) Force underrange 7.2 Gripestyrke og klypestyrke Bakgrunnen for at det ble utført målinger av gripestyrke og klypestyrke av arbeidstakerne var at arbeidstakere hadde gitt tilbakemeldinger om nummenhet og redusert gripestyrke etter arbeidsdager med mye boring. Årsaken til at dette ikke ble støttet av målingene kan ha sammenheng med at den generelle vibrasjonseksponeringen er redusert på bakgrunn av innførte tiltak de siste to årene. Dette kan ha bidratt til at det ikke har vært mulig å måle så høye vibrasjonsnivåer som er blitt målt tidligere.

19 Det er et interessant og overraskende funn at gripekraften er høyere om ettermiddagen sammenliknet med om morgenen uavhengig av om arbeidstakerne er eksponert for vibrasjoner. Årsaken til dette er uviss. Det kan være generelle fysiologiske prosesser i menneskekroppen som endrer seg gjennom dagen som kan medvirke til at muskulaturen behøver noen timer på seg til å fungere optimalt. Kanskje kroppen ikke helt er kommet i gang om morgenen. Dette har vi imidlertid ikke sikker kunnskap om. Til tross for at veldig høye vibrasjonsnivåer ikke ble målt i løpet av kartleggingen, så kan det ikke utelukkes at slike høye vibrasjonsnivåer forekommer. Det kan derfor heller ikke utelukkes at redusert gripestyrke hos arbeidstakere kan forekomme, med eventuell økt ulykkesrisiko som en mulig følge av dette. Hvorvidt en eventuell redusert gripestyrke gir høyere ulykkesrisiko er vanskelig å måle. Fjellsikringsarbeid er et fysisk krevende arbeid som krever god koordinasjon og også mental tilstedeværelse. Ved fjellsikringsarbeid krever forhold som vær og uforutsigbare geologiske forhold at arbeidstakerne er årvåkne og skjerpet til enhver tid. Det er derfor rimelig å anta at redusert kraft og generell slitenhet som konsekvens av svært høy vibrasjonseksponering kan føre til økt ulykkesrisiko. 19 Inkludering av flere fjellsikrere i prosjektet ville gitt større reliabilitet og ett bedre statistisk grunnlag. Resultatene er imidlertid svært entydige og bør derfor vektlegges. Fjellsikring ved Flåm (Foto: Njål Sund)

20 8. Konklusjon Denne kartleggingen viser at bruk av boreutstyr som eliminerer vibrasjonseksponering, fokus på arbeidsteknikk og rullering av arbeidsoppgaver er tiltak som lar seg implementere i praksis i bedrifter som utfører fjellsikringsarbeid. Eksponeringsmålingene tyder på at tiltakene er effektive og gir en vesentlig reduksjon i vibrasjonseksponeringen for arbeidstakerne. Til tross for at gjennomsnittlig daglig vibrasjonsnivå var under grenseverdi, var eksponeringen på enkeltdager noe over grenseverdi. Det betyr at eksponeringen må 20 ytterligere reduseres. Utstyr som reduserer eller fjerner vibrasjonseksponeringen går til kilden av problemet og bør alltid ha førsteprioritet. Dette gjelder alle typer arbeidsoperasjoner der det benyttes håndholdt vibrerende verktøy. Rullering av arbeidsoppgaver kan også ofte være et viktig universelt tiltak. Når det gjelder arbeidsteknikk så vil det variere med verktøy og arbeidsoperasjoner i hvilken grad dette kan redusere vibrasjonseksponeringen. Ved bruk av fjellbor kan opplæring i god arbeidsteknikk være et viktig tiltak. Kartleggingen viser ingen sammenheng mellom vibrasjonseksponering og nedsatt gripekraft eller klypekraft ved vibrasjonsnivåer i nærheten av grenseverdi. Et slikt eksponeringsnivå ser ikke ut til å føre til redusert gripekraft. Som nevnt i diskusjonen over, så er det mulig at svært høye vibrasjonsnivåer kan forekomme til tross for at dette ikke ble målt ved noen av de 11 arbeidsskiftene som utgjør datagrunnlaget for denne kartleggingen. Det betyr at man ikke bør se helt bort i fra at svært høy vibrasjonseksponering kan medføre en ulykkesrisiko i enkelte arbeidsoperasjoner. Dette kan være en faktor å være oppmerksom på, i tillegg til den kjente risikoen for kroniske helseplager i form av HAVS ved eksponering for vibrerende verktøy.

21 9. Referanser 1. Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, Sect. Kapittel 3 (2013). 2. Clemm T. Mekaniske vibrasjoner ved bruk av lufttrykksbor og risiko for hånd-arm vibrasjonssyndrom (mechanical vibrations while using rockdrills, and risk for hand-arm vibration syndrome). Norway: RVO - Arbeidstilsynet, Report No. 3. Administration) NNLaW. Rundskriv " 13-4 (Folketrygdloven) Yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade". In: affairs) AovMoLaS, editor. Oslo: NAV (Norwegian Labour and Welfare Administration); 1997 (last update: 2014). 4. Norway S. Levekårsundersøkelsen Norway: SSB (Statistics Norway), handbook) NNELNED. Hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS) Harada N. Diagnoses of vascular injuries caused by hand transmitted vibration. International Archives of Occupational and Enviromental Health. 2007;81(5): Heaver C, Goonetilleke KS, Ferguson H, Shiralkar S. Hand-arm vibration syndrome: a common occupational hazard in industrialized countries. The Journal of hand surgery, European volume. 2011;36(5): Färkkilä M. Hand-grip force in lumberjacks: two-year follow-up. International Archives of Occupational and Enviromental Health. 1986;58(3): Farkkila M, Pyykko I, Korhonen O, Starck J. Vibration-induced decrease in the muscle force in lumberjacks. European journal of applied physiology and occupational physiology. 1980;43(1): Lundstrom R, Stromberg T, Lundborg G. Vibrotactile perception threshold measurements for diagnosis of sensory neuropathy. Description of a reference population. International archives of occupational and environmental health. 1992;64(3): Lundborg G, Dahlin LB, Lundstrom R, Necking LE, Stromberg T. Vibrotactile function of the hand in compression and vibration-induced neuropathy. Sensibility index--a new measure. Scandinavian journal of plastic and reconstructive surgery and hand surgery / Nordisk plastikkirurgisk forening [and] Nordisk klubb for handkirurgi. 1992;26(3): Maeda S, Griffin MJ. A comparison of vibrotactile thresholds on the finger obtained with different equipment. Ergonomics. 1994;37(8): Bohannon RW, Schaubert KL. Test-retest reliability of grip-strength measures obtained over a 12-week interval from community-dwelling elders. Journal of hand therapy : official journal of the American Society of Hand Therapists. 2005;18(4):426-7, quiz MacDermid JC, Kramer JF, Woodbury MG, McFarlane RM, Roth JH. Interrater reliability of pinch and grip strength measurements in patients with cumulative trauma disorders. Journal of hand therapy : official journal of the American Society of Hand Therapists. 1994;7(1): Norge S. ISO :2001 Mekaniske vibrasjoner - Måling og bedømmelse av hvordan håndoverførte vibrasjoner virker inn på mennesker. Norway: Standard Norge; Foto: Stian Hestad