Sikkerhetsøkonomi og riggkontrakter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sikkerhetsøkonomi og riggkontrakter"

Transkript

1 Petter Osmundsen Professor i Petroleumsøkonomi Høgskolen i Stavanger Sikkerhetsøkonomi og riggkontrakter 1. Sammendrag Det er en del generelle utviklingstrekk i offshoresektoren som har gitt økt vektlegging av insentivutforming i kontrakter: o Økt outsourcing o Fokus på finansielle indikatorer o Innføring av insentivavtaler Økende grad av outsourcing har medført at transaksjoner som tidligere fant sted innenfor samme organisasjon nå reguleres av kontrakter mellom uavhengige selskaper. I tillegg ser vi økende innslag av målstyring i selskapene, blant annet med vektlegging av ulike finansielle indikatorer. En av effektene av denne omleggingen synes å være en økende vektlegging av finansielle prestasjoner på kvartals- og årsbasis. Målstyringen følges opp internt i selskapene og i kontrakter mellom uavhengige selskaper, blant annet gjennom utforming av insentivavtaler. Følgende utviklingstrekk sier noe om insentiver innenfor boreaktivitet spesielt:

2 o Borekostnadene utgjør en betydelig og stigende andel av samlede investeringer o Arbeidskraftskostnaden utgjør ca halvparten av borekostnadene Rapporten fokuserer på sentrale problemstillinger i borekontrakter hvor avveining mellom økonomi og sikkerhet inngår. Dels bygger rapporten på kontrakts- og insentivteori se for eksempel Laffont og Tirole (1989) og Salanié (1999 ) - og dels bygger den på empirisk materiale. Det empiriske grunnlaget er ulike borekontrakter som benyttes på norsk og britisk sokkel, samt møter og uformelle samtaler med representanter for oljeselskaper, riggselskaper og sikkerhetsforvaltning. Kompensasjonsformatet for innleide rigger består generelt av dagrater, differensiert etter driftsstatus. Generelt er borekontraktene slik er at dagratene oljeselskapene betaler inkluderer alle kostnader, inklusive kostnader knyttet til opplæring, vedlikehold og lignende. Dette er en ryddig avtaleform med klar ansvarsdeling. Samtidig vil det være slik at en krone innspart, for eksempel innen vedlikehold, vil tilfalle leverandøren (som er residual claimant). Dette kan representere en utfordring for næringen i perioder med presset likviditet, og således representere et potensielt kontrollbehov for myndighetene. Kontrollbehovet vil variere med graden av aktivt eierskap som utøves av operatørselskapet. Det forhold at leverandørbedriften i praksis bare vil bære en mindre andel av de samlede skader ved ulykker, og at en betydelig større andel normalt vil bæres av lisensen, skulle tilsi at operatøren vil sørge for en sikkerhetsmessig oppfølgning. Kontrollfunksjonen er iboende en del av oljeselskapenes strategiske kjerne, den kan ikke settes ut. Det bør her være et spesielt fokus på forhold der leverandørene dekker utgifter til sikkerhetsarbeid på marginen, særskilt i perioder med presset likviditet. Gitt den høye risikoeksponeringen som den norske staten har i oljevirksomheten, samt det faktum at det er betydelige negative eksterne virkninger knyttet til skader og ulykker, kan det være aktuelt for myndighetene å vurdere om det finnes egnede risikodempende tiltak på det kontraktsmessige området. Her må man i utgangspunktet være varsom med å bryte en innarbeidet arbeidsdeling mellom offentlig og privat sektor. Kontraktsutforming mellom ulike private aktører er i utgangspunktet et privat anliggende. Dette er et viktig prinsipp å fastholde. Men dette utelukker ikke nødvendigvis at man i samråd med aktørene kan oppnå visse standardiseringer. Ett slikt forslag er blitt foreslått av Samarbeidsforumet innen sikkerhet, som tilrår den enkelte anbudseier å etablere prosedyrer som sikrer at ingen kontrakter har formuleringer som medfører at HMS-arbeidet og arbeid innen 1

3 verneombudsordningen blir konkurranseutsatt. Et av formålene ved anbefalingen er at lovpålagte og regelverkspålagte HMS-forhold, som er relevant for sikkerhet og arbeidsmiljø under oppdraget, skal identifiseres og tas inn i kontrakten som fastpriselement. Tanken her er å sikre midler til sikkerhetstiltak gjennom øremerkede fastpriselementer i kontraktene. Uten tilleggsinngrep er det ikke grunn til å tro at dette vil være virkningsfullt. Leverandørene får et samlet beløp for å gjøre en jobb, og øremerking kan ikke ventes å ha noen vesentlig effekt. Ved øremerking må man påregne kryssubsidiering mellom ulike elementer i kontrakten. Det styrende prinsipp ved fastpris er nettopp at leverandøren dekker HMS-kostnader på marginen, og følgelig vil kunne tjene på å redusere disse. Dersom det foreslåtte tiltaket skal ha tilsiktet effekt må man i tillegg følge dette opp med kostnadskontroll og detaljrevisjon av HMS-tiltak. Dette er usikkert om dette er en ønskelig vei å gå. Det generelle fokuset på kontrakter og anbudsevalueringskriterier fra Samarbeidsforum for sikkerhet synes imidlertid relevant, ettersom disse forhold legger sentrale føringer for aktørenes atferd. Kontraktsutforming som kan representere en mulig utfordring for en kontinuerlig sikkerhetsinnsats er ordninger der riggselskapet bærer en betydelig økonomisk risiko, eksempelvis ved forsinkelse eller driftsstans der ansvar kan tilskrives leverandøren. Høy risikobæring gir sterke insentiver. Riggselskapet vil da ha svært mye å vinne på å komme raskt i drift (nedetid er kostbart), og man kan være fristet til å ta noen snarveier. I en presset økonomisk situasjon kan enkeltansatte gjøre prosedyrebrudd uten at dette nødvendigvis er klarert med ledelsen. Et konkret eksempel på en slik kontraktsutforming er dersom riggselskapet er med og bærer følgekostnader ved forsinkelse, blant annet utgifter som oljeselskapene har til leie av støttefartøy. Nullratesystemet ved forsinkelse og driftsstans forårsaket av riggselskapet, samt det forhold at statistikk på nedetid inngår i anbudsevaluering, gir riggselskapene allerede i utgangspunktet sterke insentiver til å holde tidsfrister. Ytterligere insentiver synes ikke påkrevet. En ordning der riggselskapene konkurrerer om å bære risiko for følgekostnader synes ikke å være forenlig med optimal risikodeling mellom partene. Ordningen kan potensielt også redusere konkurransen i riggmarkedet. Andre områder som det kan være verd å se nærmere på er situasjoner der man kan frykte koordineringssvikt mellom ulike private aktører. Det er her to kontraktsmessige forhold som peker seg ut. 2

4 Utvikling mot kortere kontrakter. o Vanskeliggjør nybygging generelt o Vanskeliggjør bygging av spesialiserte innretninger o Hindrer etablering av langsiktige relasjoner Vedlikehold o Tendens til skippertak, fremfor jevn innsats o Leietaker ønsker ikke å påkoste oppgraderinger som de selv bare i liten grad nyter godt av Rigginntak er også et punkt som vil kunne interessere tilsynsmyndighetene. Dette er en sentral beslutning der avveininger mellom økonomi og sikkerhet kan stå sentralt og hvor ulik vektlegging av sikkerhet kontra økonomi kan ha stor betydning for beslutningen. Samtidig er riggvalg en kjerneoppgave for selskapene som - innenfor sikkerhetsmessige opptrukkede rammer - utvilsomt ligger innenfor det private beslutningsdomenet. 2. Sikkerhet versus økonomi - Litt om bakgrunnen Sikkerhetstiltak vil i mange sammenhenger være privatøkonomisk lønnsomme ved at de reduserer kostnader ved ulykker og øker regulariteten av driften. I tillegg kommer flere indirekte effekter - knyttet til bedriftens rykte og goodwill - som kan ha en høy verdi. Goodwill påvirker mange forhold av økonomisk betydning. Noen eksempler er tildeling av lisenser og oppdrag, og evnen til å rekruttere kompetente medarbeidere. Det er imidlertid en ikke ubetydelig utfordring å lage systemer slik at aktører på prosjektnivå tar hensyn til inntektssiden av sikkerhetstiltak. En umiddelbar utfordring er at forhold som har med omdømme vedrører et selskap som helhet, og det er derfor ikke åpenbart at man fullt ut tar hensyn til dette på prosjektnivået. Et annet problem er at det er vanskelig å utforme treffsikre insentivsystemer til fremme av sikkerhet. Det er flere årsaker til dette. Et hovedproblem er at det ikke alltid er en entydig og påviselig sammenheng mellom innsats innen sikkerhet og oppnådde resultater på området. Man kan få ulykker selv om man har satset svært mye på å forebygge dette, og motsatt. 3

5 I de senere år er det skjedd en del endringer i organiseringen av petroleumsnæringen. Noen av de viktigste endringene er Økende outsourcing Fokus på kortsiktig regnskapsmessig lønnsomhet Innføring av insentivavtaler I oljeselskapene har det vært et sterkere fokus på utsetting av funksjoner som ikke defineres som kjerneaktiviteter. I tillegg er definisjonen av strategisk kjerne blitt smalere. Andre trender er større vektlegging av kortsiktig lønnsomhet, blant annet gjennom kvartalsrapportering av regnskapsmessig rentabilitet. En tredje trend er økende introduksjon av insentivavtaler. Det vil være interessant å undersøke hvordan disse trendene innen økonomisk organisering av oljevirksomheten vil kunne påvirke innsats innen sikkerhet for de ulike aktørene i verdikjeden. Økt outsourcing har medført en økende spesialisering i oljebransjen, der intern organisering erstattes av relasjoner mellom uavhengige selskaper. Disse relasjonene reguleres i stor utstrekning av kontrakter, som spesifiserer avtalt leveranse samt avlønnings- og sanksjonssystem. Hovedfokus i notatet er på slik kontraktsorganisering. For å gjøre en mest mulig praktisk og anvendbar analyse er en konkret kontraktsrelasjon valgt ut. Den valgte relasjonen, borekontrakter, har også betydelig egeninteresse. Det er gjort detaljstudier av kontrakter for innleie av faste og flytende boreinnretninger. Hovedsakelig på norsk sokkel, men også britiske kontrakter er studert. Videre har det vært samtaler med sentrale markedsaktører innen innleie og utleie av rigger på norsk sokkel. Generelt er økonomiske implikasjoner av kontrakter/kontraktsutforming en egen disiplin innenfor samfunnsøkonomisk teori. For en oversikt over fagområdet henvises det til Brousseau og Glachant (2002). For en mer generell drøfting av utforming av riggkontrakter henvises det til tre artikler av Moomjian (1999). Andre relevante artikler er Reiey (1998), Corts (2002), Corts and Singh (2003). Før det gås nærmere inn på case-studiene vil først de tre økonomiske utviklingstrekkene som er nevnt ovenfor bli presentert nærmere. 4

6 2.1 Outsourcing I petroleumsnæringen, i likhet med mange andre næringer, har det vært en utvikling i retning av å sette ut deler av virksomheten til eksterne leverandører. Resonnementet har vært et ønske om å bedre konkurranseevnen gjennom å fokusere på bedriftens komparative fortrinn. Man kan ikke være best i alt. Videre ønsker man å oppnå innsparinger gjennom å benytte konkurransen i leverandørmarkedet. Samtidig retter man økt fokus mot bedriftens strategiske kjerne, som man har gitt et smalere innhold enn tidligere. Strategisk kjerne kan defineres som ressurser, kompetanse og relasjoner som Bedriften selv kontrollerer Gir varige kostnads- eller differensieringsfortrinn Erfaringene med outsourcing er imidlertid ikke udelt positive. Realisering av de potensielle gevinstene krever kompetanse og ressursinnsats innen kontraktsinngåing og administrasjon, noe som ofte har vært en mangelvare. En del selskaper har også erfart at de har definert sin strategiske kjerne for snevert. Et sentralt spørsmål - i vår kontekst - er om sikkerhetsoppfølgning inngår i oljeselskapenes strategisk kjerne. -Når hele eller deler av en jobb settes ut, overlates da ansvaret for sikkerheten fullt og helt til leverandøren? -Kan sikkerhetstiltak outsources? Dette er et vanskelig organisatorisk og kontraktsmessig spørsmål. Generelle organisatoriske og kontraktsteoretiske prinsipper tilsier at ansvaret for en bestemt aktivitet bør ligge hos den parten som (a) best kan påvirke utfall (kontrollerbarhetsprinsippet) (b) bærer konsekvensene av handlinger (motiveringsprinsippet) På sikkerhetsområdet gir ikke disse to prinsippene nødvendigvis et helt klart svar. Når et oppdrag er satt ut til en leverandør, vil denne normalt ha størst innflytelse på sikkerheten i dette arbeidet. Det vil være vesentlig at sikkerhetsarbeidet i stor grad gjøres på leverandørens premisser, slik at den tilpasses leverandørens øvrige aktivitet og de ansatte får eierskap til prosessen, men gjerne med bestemte krav fra oppdragsgiver. Men dersom leverandøren har begrenset erfaring med sikkerhetsarbeid på området (ny type oppdrag), eller har begrenset 5

7 erfaring i å følge opp underleverandører (nye grensesnitt), kan det tale for en mer aktiv medvirkning fra oppdragsgiver. En underleverandør i et oljeprosjekt vil normalt bare bære en liten del av konsekvensene av eventuelle ulykker. Årsaken til dette er at leverandøren ofte bare er med i en begrenset del av verdikjeden. Manglende soliditet gjør dessuten at leverandørenes risikoeksponering, trukket opp av leverandørkontraktene, er begrenset. Oljeselskapene bærer normalt et betydelig større tap ved ulykker (målt i kroner). Dette kan omfatte tap av goodwill, utsatt produksjon og erstatninger. Det faktum at oljeselskapene sitter med en betydelig del av ansvaret tilsier at oppfølgning av sikkerhet helt klart inngår i selskapenes strategiske kjerne. Bare i begrenset grad kan denne funksjonen outsources, man må ha en aktiv eierrolle innen sikkerhetsspørsmål. En implikasjon for sikkerhet av økende outsourcing er at det vil være flere selskaper involvert enn tidligere. På en plattform vil der typisk være mange spesialiserte selskaper involvert. De ulike selskapene vil ha ulike kunder (noen leverer til oljeselskapet direkte mens andre igjen er underleverandører), og vil ha ulike leverandørkontrakter. Dette stiller spesielle utfordringer med tanke på koordinering. Er insentivene som gis i de ulike kontraktene kompatible på det sikkerhetsmessige området? 2.2 Kortsiktig lønnsomhet Én måte å forstå insentiver på bedriftsnivå på, er at bedriften står overfor et insentivskjema bestående av ulike finansielle indikatorer. Dette er insentiver som eierne (prinsipal) utformer overfor bedriften (agent). Eierne gjør imidlertid dette ved hjelp av mellommenn, herunder investeringsbanker og analytikere. I stedet for kortsiktige finansielle indikatorer kunne man tenkt seg at selskap i stedet ble evaluert ut fra nåverdien av sine prosjekter. Det er imidlertid to problemer med en slik evaluering. For det første så har ikke eksterne analytikere tilgang på selskapsinterne prosjektberegninger (asymmetrisk informasjon). De må følgelig basere sine analyser på de data som er tilgjengelig, herunder regnskapsdata. For det andre så er det ikke tilfredsstillende å evaluere innsatsen først ved prosjektslutt (når endelig nåverdi er kjent). Det har da kanskje gått tyve år, og de ansvarlige er over i andre prosjekter. Styrings- og evalueringsmessig trenges en løpende evaluering. Om den bør være kvartalmessig er derimot ikke så helt åpenbart. Den kanskje mest sentrale finansielle indikator i de senere år har vært avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (RoACE). 6

8 RD/Shell ExxonMobil ENI TotalFinaElf Statoil Conoco BP ChevronTexaco Norsk Hydro Phillips Petroleum Repsol YPF Figur 1: Avkastning på sysselsatt kapital for oljeselskaper, , anslag for 2003.Kilde: UBS Warburg (2002). Bedriftens ledelse vil søke å balansere bedriftens prestasjoner i ulike dimensjoner som måles av markedet. Det må her trekkes opp avveininger mellom slike kortsiktige rentabilitetsmål og mer langsiktige finansielle indikatorer som markedet benytter, eksempelvis produksjonsutvikling og reserveerstatningsrate. En utbredt oppfatning blant analytikere er at oljesektoren er blitt en moden bransje, med begrenset vekstpotensiale. Følgelig vil kapitalmarkedene kreve fortløpende lønnsomhet fra oljeselskapene. 2.3 Insentivavtaler Innføring av insentivavtaler er en naturlig konsekvens av etableringen av kortsiktige til mellomlangsiktige målsettinger for finansielle nøkkeltall. For å sikre realisering av hovedmålene splittes disse opp i delmål og knyttes opp mot spesifikke insentivavtaler. I den utstrekning det er vanskelig å lage treffsikre insentiver for sikkerhetstiltak, kan økt bruk av insentivsystemer knyttet opp mot andre dimensjoner i aktørenes ytelse og prestasjoner potensielt være et problem for sikkerhetsarbeidet. Problemet er at dersom man belønner målbare prestasjoner, som produksjon og lønnsomhet, så kan dette gå på bekostning av andre sentrale ytelsesdimensjoner som er vanskeligere å måle. Et velkjent eksempel er at insentivsystemer som belønner kvantum (for eksempel antall operasjoner på sykehus eller antall boremeter på et letefelt) kan gå ut over kvaliteten. Sikkerhetstiltak kan nettopp 7

9 oppfattes som en av kvalitetsdimensjonene i produksjonen. I den grad det er mulig vil det være viktig å knytte insentivavtaler opp mot adekvate måleparametre for innsats innen sikkerhet. Da vil aktørene stå overfor et bredt og balansert insentivskjema som sikrer at man ivaretar alle relevante aspekter ved virksomheten. Dersom man er av den oppfatning at sikkerhetsaspekter ikke lar seg regulere av en insentivavtale på en fullgod måte, må dette kompenseres med kontrolltiltak på sikkerhetsområdet. Ved kontraktsdesign står man overfor en grunnleggende avveining mellom insentiver og optimal risikodeling, se Milgrom og Roberts (1992). Optimal risikodeling innebærer at den kontraktsparten med lavest risikopremie bør bære risikoen. Normalt sett vil dette være oljeselskapene. Dels fordi de er mer diversifiserte (gjennom joint ventures i lisensgrupper, og spredd over mange lisenser), dels fordi staten bærer en betydelig del av nedsiderisikoen gjennom systemet for petroleumsbeskatning, og dels fordi oljeselskapene normalt er finansielt solide selskaper. 1 Men dersom oljeselskapene bar all risikoen ville riggselskapene være sikret samme avlønning uansett egne prestasjoner, dvs. at de i kontraktene ikke ville ha insentiver til å gjøre en god jobb (ønsket om å få nye oppdrag ville imidlertid uansett gi slike insentiver). Normalt vil man derfor overføre noe risiko på leverandøren. Risiko og insentiver henger nøye sammen. Insentiver innebærer at avlønningen varierer med viss resultatmål som trekkes opp av kontrakten (eksempelvis en gitt oppetid). Ettersom resultatmålene normalt ikke fullt ut kontrolleres av leverandøren (påvirkes også av eksterne faktorer), vil insentivene innebære usikker avlønning til leverandøren. Denne risikobæringen vil leverandøren kreve å få kompensert. Dette bryter med optimal risikodeling, med for å sikre insentiver vil oppdragsgiver normalt overføre en del risiko på leverandøren. I riggkontraktene er det sterke insentiver knyttet til oppetid, gjennom nullratesystemet og systemet for anbudsevaluering som vektlegger statistikk for oppetid. Dette påfører riggselskapene risiko. Men det er samtidig riggselskapene som best kan påvirke denne risikoen (kontrollerbarhetsprinsippet). Systemet virker også bra i forhold til en rimelighetsbetraktning, kunden betaler bare for en tjeneste som fungerer. Ytterligere insentiver knyttet til opptid kan representere en mulig sikkerhetsrisiko. Å utvide ansvaret til også å gjelde følgekostnader synes heller ikke å harmonere med kontraktsteori. Det strider mot optimal risikodeling, samtidig som riggselskapene allerede i utgangspunktet har sterke insentiver. I henhold til teorien skal det koste mye for oljeselskapene å velte ytterligere risiko over på leverandørene, i form av risikopremie. I starten trenger imidlertid dette ikke være 1 Dette er imidlertid bare en hovedregel, det kan være unntak. Kontraktene må alltid skreddersys den konkrete situasjonen. 8

10 tilfelle, dersom riggselskapene med nye kontraktsformat i et presset marked - ikke fullt ut priser den økte risikoen. For estimering og prising av risiko, se Emhjellen, Emhjellen og Osmundsen (2002, 2003). Dette så man på 90-tallet i utbyggingskontrakter på norsk sokkel, der totalleverandørene ikke fullt ut priset den betydelige risikoen som lå i de nyinnførte målsumkontraktene, se Osmundsen (1999a,1999b,1999c). Oljeselskapene fikk imidlertid kostnaden på et senere tidspunkt, gjennom reforhandlinger, når det viste seg at leverandørene ikke hadde finansiell kapasitet til å bære risikoen. Man kan ikke påføre en leverandør større risiko enn han er i stand til å bære. Krav om høy risikoeksponering vil normalt også eliminere en del aktører og skape større markedskonsentrasjon. Regelverket på HMS-området setter krav mht involvering fra operatøren. Dette skal motvirke at operatøren kan overføre alt ansvar/risiko. Operatøren skal påse at alle som utfører arbeid for seg, enten personlig, ved ansatte, ved entreprenører eller underentreprenører, etterlever krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen Rammeforskriften 5 Påseplikten innebærer at også operatøren før og under kontraktsinngåelse og ved utøvelse av virksomheten skal føre kontroll med at kontraktspartnere er kompetente og kvalifiserte. Operatøren skal videre følge opp disse ved utøvelsen av petroleumsvirksomheten, samt føre kontroll med at innretninger og utstyr som tas i bruk og arbeid som utføres, holder forsvarlig stand. 3. Valg av case: Insentivproblematikk operatør boreentreprenør Kontraktsforhold er pekt ut som et viktig forskningsfelt i skjæringspunktet mellom sikkerhet og økonomi: Det vil også være viktig å få større klarhet om hvordan kontraktforhold påvirker HMS-nivået på sokkelen. Aktørene må etablere insentivstrukturer som premierer ansvarlige aktører, og som støtter opp under langsiktige forbedringstiltak hos disse. Insentivene må også bidra til et kompetanseløft for utvikling av kunde leverandørrelasjoner St. meld. Nr. 7 ( ), s. 52 I det valgte caset vil det bli fokusert på følgende problemstillinger: 9

11 Hvilke økonomiske insentiv gir operatøren boreentreprenør? I hvilken grad bidrar økonomiske insentiv til HMS-fokus hos boreentreprenør? Til tross for fallende leteaktivitet er det betydelig boreaktivitet på norsk sokkel, pga. økning i produksjonsboring. Antall brønner Letebrønner Utvinningsbrønner Brønner, flyttbare bo reinnretninger Figur 2. Antall brønner påbegynt per år. Boreoperasjonene er i hovedsak satt ut til spesialiserte leverandører. Graden av outsourcing varierer imidlertid betydelig. Det viktigste skillet her er mellom faste og flyttbare innretninger. For førstnevnte tilfelle er riggen normalt eid av lisensen, og man leier inn boretjenester. I sistnevnte tilfelle, eksempelvis for leting, leier man inn både rigg og boretjenester. Leverandørkontrakter for begge hovedkategorier - faste og flyttbare innretninger - er innsamlet og analysert. 10

12 mrd NOK ,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, ,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 boring i % av totale investeringer Produksjonsboring Innretninger, undervannsanlegg og modifikasjoner Boring i % av totale investeringer Leteboring Rørledninger og landanlegg Figur 3. Investeringer på norsk sokkel. Kilde: Nasjonalbudsjettsrapportering 2002 En annen årsak til å fokusere på boreoperasjoner er at disse representerer en betydelig andel av kostnadene på norsk sokkel. Følgelig må man forvente et press for å redusere kostnadene på dette området. I tillegg til høye kostnader knyttet til boreaktivitet er det også en betydelig risiko forbundet med denne aktiviteten. Særlig gjelder dette selve boreoperasjonen. Operatøren står derfor overfor utfordringer både med hensyn til å redusere kostnader og å holde et akseptabelt sikkerhetsnivå noe som kan innebære betydelige kostnader. 11

13 3,50 3,00 Alvorlige skader per million arbeidstimer 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, Figur 4. Alvorlige personskader relatert til arbeidstimer norsk sokkel.. Utvikling i risikonivå - norsk sokkel. Kilde: OD-rapport, Før analysedelen begynner, vil det være instruktivt med en oversikt over kostnadsstrukturen. I det følgende gis et representativt eksempel på dagens kostnadsstruktur for rigger, nærmere bestemt driftsutgifter (OPEX) for en 4. generasjonsrigg: Kostnadsarter Personell Reparasjon / Vedlikehold Langsiktig vedlikehold Catering Administrasjon på land Overhead Forsikring Figur 5. OPEX-sammensetning for 4. generasjonsrigg (i USD) 12

14 Av samlede driftsutgifter ( USD) utgjør utgifter til personell omtrent 50 prosent (44500 USD). Dette tilsier et sterkt selskapsinsentiv med hensyn til reduksjon i arbeidskraftskostnaden. 4. Korte versus lange kontrakter På norsk sokkel har en over tid sett en klar vridning fra langsiktige riggkontrakter mot stadig kortere avtaler. Dette er ikke en isolert norsk trend, samme utvikling har en sett på britisk side. Hva er de sikkerhetsmessige konsekvenser av spotkontrakter versus terminkontrakter? Dette berører åpenbart operasjonelle forhold. Lange kontrakter muliggjør bedre samhandling mellom leverandør og oljeselskap. Relasjonsbygging og ervervet kjennskap til rutiner og kultur kan legge grunnlaget for bedre kommunikasjon og sikrere arbeidsprosesser. Kontraktslengden påvirker i tillegg aktørenes insentiver til å satse på sikkerhetstiltak. Med en lang kontrakt vil lisensgruppen selv høste frukter (internalisere) særskilte sikkerhetstiltak de selv er med på å bekoste. Vedlikehold og utbedringer er nærliggende eksempler. Hvis derimot en rigg bare er innleid for en kortere periode, vil man være mer tilbakeholden med å finansiere vedlikehold og utbedringer som i det alt vesentlige vil komme andre, fremtidige leietakere til gode. Vi kaller dette manglende internalisering. En annen måte å si dette på er at vedlikehold og utbedringer i denne sammenheng har positive eksterne virkninger, eller at sikkerheten på innretningen kan betraktes som et fellesgode for de ulike rettighetshavergrupperingene. Generelt er det slik at man - uten egnede inngrep - vil få underforsyning av fellesgoder (gratispassasjerproblemet). En svak kontrakt i én lisens fører lett til at lisensen bærer vedlikeholdskostnader for andre lisenser. Teorien for kollektive goder kan benyttes for å illustrere problemstillinger knyttet til sikkerhet i de tilfellene det er mange aktører som drar fordel av investeringene. Hvis man ikke klarer å etablere et system for brukerbetaling kan man få underforsyning av kollektive goder. Brukerbetalingen ved innleie av flyttbare rigger ligger i ratene og i oppgraderinger som bekostes av oljeselskapene. I den grad oppgraderinger og større vedlikehold skjer med uregelmessige mellomrom vil det kunne være tilfeldigheter som avgjør hvilken lisens som må betale regningen. Man har et slags Svarte-Per spill. Jevn innsats kan være å foretrekke sikkerhetsmessig fremfor skippertak. En spesiell utfordring er knyttet til manglende investeringer i sluttfasen av kontrakter. 13

15 I tillegg til timing av vedlikehold og oppgraderinger, er det et viktig spørsmål i hvilken grad ulike kontraktsarrangementer tillater realisering av spesifikke investeringer. Spesifikke investeringer er definert som investeringer som har spesiell verdi for bestemte kunder eller anvendelsesområder, men som ikke gir avkastning i andre kontekster. Generelt vil det kunne være problemer med å realisere spesifikke investeringer innenfor rammen av spot-kontrakter. Dette vil kunne tilsi større grad av standardisering av utstyr (mindre skreddersøm). På en måte er dette gunstig sikkerhetsmessig, personellet vil lettere kunne gjøre seg kjent med utstyr. På den annen side kan det være åpenbare utfordringer dersom utstyret ikke er tilstrekkelig tilpasset variasjoner i for eksempel trykk og temperatur. Mangel på skreddersydd utstyr kan åpenbart være et problem i IOR-sammenheng. Sannsynligvis vil dette også skape sikkerhetsmessige utfordringer. 200, , ,000 UK average Norw ay average Norw ay 4ge n. Far East 2g Far East 3-4g US Gulf 2g US Gulf 3+4g 140, , ,000 80,000 60,000 40,000 20,000 - Jan-98 Mar-98 May-98 Jul-98 Sep-98 Nov-98 Jan-99 Mar-99 May-99 Jul-99 Sep-99 Nov-99 Jan-00 Mar-00 May-00 Jul-00 Sep-00 Nov-00 Jan-01 Mar-01 May-01 Jul-01 Figur 6. Dagrater for flytere (USD/day). Mer overordnet så er det også uklart om det er kommersielt mulig å få til nybygging av flåten uten bruk av langsiktige kontrakter. Sterke svingninger i ratene medfører at aktørene ikke tar sjansen på å bygge nye rigger uten langsiktige kontrakter. Sterke svingninger i ratene setter også borekontraktørene tidvis i en vanskelig finansiell situasjon, noe som kan gi mindre rom for vedlikehold og opplæring. Størrelsen på markedet har betydning for den risiko som tas ved nybygging uten bruk av langsiktige kontrakter. Et stort marked med mange fremtidige brønner vil redusere risikoen. Et moment i denne sammenhengen er arbeidet med å gjøre regelverket for bruk av flyttbare boreinnretninger i Norge og de andre Nordsjølandene mer 14

16 transparent. Som et ledd i dette arbeidet blir den frivillige norske ordningen med Samsvarsuttalelse (SUT) blir gjort permanent fra Gjennomsnittsalderen på borerigger på norsk sokkel er økende og den nærmere seg designlevetiden for flertallet av riggene. Tilsvarende utvikling ser en også internasjonalt med unntak av dypvannsområdene hvor det stort sett bare er relativt nyere rigger som kan operere. Nybyggingsaktiviteten er samtidig begrenset og er i liten grad rettet mot operasjoner på norsk sokkel. I henhold til Sluttrapport i Kon-Kraft prosjektet, Pool av borerigger og intervensjonsfartøy, er det imidlertid ikke klart at denne utviklingen representerer noe sikkerhetsproblem på kort sikt: Alder, år Rigg nr. Figur 7: Alder på flyterigger i drift på norsk sokkel, høst 2002 Eldre rigger som opererer på norsk sokkel i dag er ikke et sikkerhetsproblem. De tilfredsstiller de krav som er satt i det norske regelverket. Det vil imidlertid være økende kostnader knyttet til å holde disse i en tilfredsstillende stand både sikkerhets-, arbeidsmiljøog effektivitetsmessig. På et eller annet tidspunkt vil kostnadene gjøre det kommersielt uinteressant å fortsette videre drift. Erfaringer fra de siste års drift på norsk sokkel viser at flere av de eldre riggene har lavere skadefrekvens enn gjennomsnittet for de nyeste riggene. 15

17 En innarbeidet rigg kan nok i en del tilfeller gjøre en bedre jobb enn en ny rigg som ikke er innkjørt. Men man kommer vel allikevel ikke utenom at rigger tross alt har en begrenset levetid, og at nye rigger vil kunne ha utstyr som fremmer sikkerheten. Å få til nybygging av rigger representerer følgelig en stor utfordring i det gjeldende spot-regimet. Per i dag er det slik at rettighetshaverne i en lisens avgjør valg av rigg. Dersom en av deltakerne i lisensen har en langsiktig riggavtale, kan han foreslå at lisensen skal tre inn i avtalen. Problemet med dette er at lisensgruppen typisk bare er villige til dette dersom riggleien ikke er høyere enn tilgjengelige spot-rater. En slik praksis gjør det åpenbart risikabelt for enkeltselskaper å inngå langsiktige leieavtaler, ettersom de selv blir sittende med risikoen for fall i riggratene. 2 Konsekvensen blir et stort innslag av spot-kontrakter. Manglende muligheter til å etablere langsiktige kontrakter for rigger kan ses på som en koordineringssvikt mellom oljeselskapene. Dette representerer et samfunnsproblem ettersom det vanskeliggjør nybygging og spesialtilpasning av rigger. Rapporten Pool av borerigger og intervensjonsfartøy foreslår ulike tiltak for å etablere langsiktige kontrakter for riggleie. Felles for disse er at de reduserer den enkelte rettighetshavers innflytelse på riggvalg. Dette er åpenbart problematisk. Det er følgelig ikke umiddelbare utsikter til en løsning på denne utfordringen. 4. Generelt om kontraktsformularene Kompensasjonsformatet for boretjenester består typisk av dagrater. Disse varierer med hensyn til driftsstatus (operating rate, standby rate, moving rate, idle rate, osv.). Kontraktene har normalt presise formuleringer om at ratene inkluderer all kostnader. Dette innebærer at det er leverandøren som vil sitte igjen med kostnadsbesparelser (fastpriselementene). Eksempel på spesifisering av dagrater Operating rate Standby rate: 95% (Ninety-five percent) of the OPERATING RATE 90% (Ninety percent) of the OPERATING RATE during rigmoves in the Operating Period Repair rate: (calculated based on accrued time in a calendar month, time not spent is not transferable to next month) 0-8 hours the OPERATING RATE + USD (Ref. Section 6) 2 Statoil har avsatt rundt 1,7 mrd. kroner i forventet tap på langsiktige leiekontrakter for borerigger de siste fem år. Kilde: Dagens Næringsliv,

18 Idle rate: 8-16 hours 80% (eighty percent) of the OPERATING RATE 16 and above ZERO RATE 80% ( Eighty percent) of the OPERATING RATE Maximum USD 45,000.- pr. day Force Majeure rate: 70% (Seventy percent) of the OPERATING RATE Maximum USD 40,000.- pr. day Zero rate: 0% (zero percent) of the OPERATING RATE Kontraktene foreskriver nullrate hvis ansvar for driftsstans kan tilskrives leverandøren, og i enkelte tilfeller også strafferater dersom innleid utstyr ikke er til stede på rett tid. Utover enkelte basiskurs står sikkerhetsopplæringen for leverandørenes regning. Leverandøren må betale betydelige dagmulkter ved forsinkelse i forhold til milepæler, og noen selskaper har i tillegg bonusordninger knyttet til fremdrift. Oljeselskapene har umiddelbar hevingsrett ved vesentlig forsinkelse. I sum er det derfor sterke insentiver knyttet til oppetid. Kontraktene inneholder en detaljert gjennomgang av hvilke tjenester knyttet til boreaktiviteten kontraktøren har ansvaret for og hvilke operatøren har ansvar for å stille til disposisjon. Gjennomgangen av kontrakter for ulike selskap viser noe ulik praksis med hensyn til i hvor stor grad det overlates til kontraktøren å håndtere underleveranser. 6. Dekning av HMS-kostnader i fastpriskontrakt Som vist ovenfor er borekontraktene slik er at dagratene oljeselskapene betaler inkluderer alle kostnader, inklusive kostnader knyttet til opplæring, vedlikehold og lignende. Dette er en ryddig avtaleform med klar ansvarsdeling. Samtidig vil det være slik at en krone innspart, for eksempel innen vedlikehold, vil tilfalle leverandøren (som er residual claimant). Dette kan representere en utfordring for næringen i perioder med presset likviditet. Relatert til denne problemstillingen er forslaget til Samarbeidsforumet innen sikkerhet, som tilrår den enkelte anbudseier å etablere prosedyrer som sikrer at ingen kontrakter har formuleringer som medfører at HMS-arbeidet og arbeid innen verneombudsordningen blir konkurranseutsatt. Et av formålene ved anbefalingen er at lovpålagte og regelverkspålagte HMS-forhold, som er relevant for sikkerhet og 17

19 arbeidsmiljø under oppdraget, skal identifiseres og tas inn i kontrakten som fastpriselement. Tanken her er å sikre midler til sikkerhetstiltak gjennom øremerkede fastpriselementer i kontraktene. Uten tilleggsinngrep er det ikke grunn til å tro at dette vil være virkningsfullt. Leverandørene får et samlet beløp for å gjøre en jobb, og øremerking kan ikke ventes å ha noen vesentlig effekt. Ved øremerking må man påregne kryssubsidiering mellom ulike elementer i kontrakten. Det styrende prinsipp ved fastpris er nettopp at leverandøren dekker HMS-kostnader på marginen, og følgelig vil kunne tjene på å redusere disse. Dersom det foreslåtte tiltaket skal ha tilsiktet effekt må man i tillegg følge dette opp med kostnadskontroll og detaljrevisjon av HMS-tiltak. Dette er usikkert om dette er en ønskelig vei å gå. 7. Vedlikeholds- og reparasjonsklausuler Som påpekt i diskusjonen i del 3, vil man ved korte borekontrakter kunne ha problemer med manglende vedlikehold. Den enkelte leietaker, som bare skal ha riggen for en kort periode, vil være tilbakeholden med innsatsen innen reparasjon og vedlikehold. Men samtidig ønsker alle velholdte rigger. Man kan her potensielt ha en koordineringssvikt, som myndighetene bør se nærmere på. Først bør man her kartlegge om markedet på egen hånd greier å håndtere problemet. En egnet løsning ville her være at det ble etablert en bransjestandard, der et gitt antall timer per måned kan benyttes til betalt reparasjon. En åpenbar innvending er at dette er vanskelig. Ulike rigger har ulikt vedlikeholds- og reparasjonsbehov. I det følgende gis en oversikt over relevante klausuler i en del konkrete riggkontrakter. Det understrekes at disse ikke er direkte sammenlignbare, da de refererer seg til ulike rigger. Selskap X 20 timer reparasjon og vedlikehold til betalt operasjonsrate (OR) Akkumulering fra en måned til neste, maks 120 timer over en 6-måneders periode. Ikke adgang til å overføre mellom 6-måneders-perioder Akkumulert tid kan bare brukes til planlagt vedlikehold (minst 7 dagers planleggingshorisont). 18

20 Selskap Y Reparasjonsrate, beregnet på akkumulert tid i en kalendermåned (kan ikke overføres til neste måned) 0-8 timer, operasjonsrate (+ USD ) 8-16 timer, 80% av operasjonsrate 16 timer og mer, nullrate Insentivbonus på USD per kalendermåned dersom reparasjonstid er under 8 timer Selskap Z Tre dager nedetid per kvartal betalt til operasjonsrate. Mulig å akkumulere ikke brukt tid og overføre den til neste kvartal (også mulighet for overføring mellom kalenderår). For nedetid ut over dette betales nullrate. Korte kontrakter: mindre mulighet til å ta vedlikehold/reparasjon under kontrakten (tas i større grad ifb. med innleie/godkjenning av rigg) I kontraktsmateriellet som er gjennomgått ser en klare tendenser til en viss samordning på betalt tid til reparasjon og vedlikehold. Hovedgrunnen til dette kan være at dette er lønnsomt for oljeselskapene, også ut fra en rent kortsiktig betraktning. Men tiden avsatt til vedlikehold og reparasjon varierer betydelig fra selskap til selskap. Sett fra boreentreprenørenes side er det en åpenbar fordel med betalt tid til reparasjon og vedlikehold. Samtidig står de imidlertid også overfor insentiver og straff knyttet til milepæler. Det kan derfor være verdt å undersøke om de faktisk benytter tilgjengelig reparasjons- og vedlikeholdstid. En annen relevant problemstilling er i hvilken grad reparasjon og vedlikehold i stedet kan skje parallelt med produksjonen, og hvilke sikkerhetsaspekter dette i så fall reiser. 8. Kompensasjon/insentivordninger for rask fremdrift I borekontraktene benyttes begrepet insentivordninger synonymt med kompensasjonsordninger utover fastsatte dagrater. Det benyttes en bredere definisjon i dette notatet. Kompensasjon for fremdrift representerer bare en del av de samlede økonomiske 19

Hastverk koster. av Petter Osmundsen. Institutt for industriell økonomi og risikostyring Universitetet i Stavanger

Hastverk koster. av Petter Osmundsen. Institutt for industriell økonomi og risikostyring Universitetet i Stavanger Hastverk koster av Petter Osmundsen Institutt for industriell økonomi og risikostyring Universitetet i Stavanger Sikkerhetsforums årskonferanse 2013 WWW.UiS.no/Osmundsen Bedriftsøkonomi: Optimalt tempo

Detaljer

HMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no

HMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no HMS i kontrakter Bakgrunn 2006-prosjekt: Bruk av økonomiske incentiver til å understøtte HMS-arbeid Observasjoner Utfordringer: HMS-forebyggende incentiver og markedsforhold Gunnar.dybvig@ptil.no Hvorfor

Detaljer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

Risikofordeling i kontrakter sett fra en økonoms ståsted

Risikofordeling i kontrakter sett fra en økonoms ståsted Risikofordeling i kontrakter sett fra en økonoms ståsted Eirik Gaard Kristiansen Professor Institutt for samfunnsøkonomi Historie 60 tallet - Risikodeling Karl Borch (risikodeling av eksogen risiko) Tore

Detaljer

Hvordan håndtere risikoen, regelverket og regningen i nedgangstider? Geir Pettersen, sikkerhetsdirektør

Hvordan håndtere risikoen, regelverket og regningen i nedgangstider? Geir Pettersen, sikkerhetsdirektør Hvordan håndtere risikoen, regelverket og regningen i nedgangstider? Geir Pettersen, sikkerhetsdirektør Statoil opererte felt på norsk sokkel Gullfaks Heidrun Norne Statfjord Åsgard Harstad Veslefrikk

Detaljer

077 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR FELLES BRUKERKOSTNADER FOR MOBILE RIGGER / BORESKIP

077 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR FELLES BRUKERKOSTNADER FOR MOBILE RIGGER / BORESKIP 077 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR FELLES BRUKERKOSTNADER FOR MOBILE RIGGER / BORESKIP Original versjon Nr.: 077 Etablert: 01.12.2002 Revisjon nr: 1 Rev. dato:01.01.09 Side: 2 INNHOLD

Detaljer

Aktørbildet i et ressurs- og HMS-perspektiv

Aktørbildet i et ressurs- og HMS-perspektiv 29 24 33 6 6 5 25 7 6202 345 1 6203 31 35 26 8 2 6204 36 32 27 15 16 17 18 9 3 19 10 4 Aktørbildet i et ressurs- og HMS-perspektiv 16 18 20 22 24 26 28 30 32 74 72 7120 7122 Aktør- og aktivitetsutvikling

Detaljer

INNHOLD. 1 Innledning

INNHOLD. 1 Innledning Veiledning om søknad om samsvarsuttalelse (SUT) for flyttbare innretninger som er planlagt brukt i petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen, utgitt av Petroleumstilsynet (Ptil) 1. mai 2011.

Detaljer

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten OIL & GAS Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten Presentasjon for Sikkerhetsforum DNV GL/Menon Business Economics 1 SAFER, SMARTER,

Detaljer

Innkjøpskonferansen 2014. Innkjøpskonferansen 2014 Stavanger, 1.10.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro

Innkjøpskonferansen 2014. Innkjøpskonferansen 2014 Stavanger, 1.10.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro Stavanger, 1.10.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro Oljeselskapenes innkjøp har vokst med 12% årlig fra 2003 til 2013 Samtidig er produktiviteten redusert: Flere dager per brønn Flere ingeniørtimer

Detaljer

Løfteoperasjoner og materialhåndtering i boreområdet

Løfteoperasjoner og materialhåndtering i boreområdet KranTeknisk Forening Stavanger 30 31. mai 2011 Trygg Rigg - Løfteoperasjoner og materialhåndtering i boreområdet Spesialkonstruerte løfteredskap brukt i B&B områdene 1- Classification: Statoil Internal

Detaljer

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskap for operatører og redere Gevinst vs utfordring 23. OKT.2014 Stavanger Vidar Gade p. 1 Acona Gruppen Acona Group Acona Holding AS RESQ Holding AS

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Økt bore- og brønnaktivitet på norsk sokkel

Økt bore- og brønnaktivitet på norsk sokkel Økt bore- og brønnaktivitet på norsk sokkel Presentasjon av utredning fra ekspertgruppe oppnevnt av Olje og energidepartementet 16. August 2012 Eivind Reiten Mandatet Identifisere eventuelle hindre som

Detaljer

Endringer i petroleumssektoren Kortsiktig og forbigående eller varig endring?

Endringer i petroleumssektoren Kortsiktig og forbigående eller varig endring? Endringer i petroleumssektoren Kortsiktig og forbigående eller varig endring? 22. januar 2015 Atle Sundøy Partner atle.sundoy@inventura.no 2010 2012 21. januar 2015 Side 2 www.inventura.no Utfordring nr

Detaljer

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som

Detaljer

Planleggingsfasen hvordan redusere dobbeltarbeid?

Planleggingsfasen hvordan redusere dobbeltarbeid? Planleggingsfasen hvordan redusere dobbeltarbeid? Head of SEEA John Magne Birkeland 10 Februar 2015 Agenda Mangel på fokus Inkludering vs. ekskludering Premisser for planlegging Samarbeid mellom parter

Detaljer

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04 Opsjoner En finansiell opsjon er en type kontrakt med to parter Utstederen (the issuer eller writer) (som kan være en person eller et selskap) påtar seg en forpliktelse Opsjonen gir motparten (som blir

Detaljer

Økt boreeffektivitet. NPF Borekonferansen 2014 Kristiansand 16.9.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro

Økt boreeffektivitet. NPF Borekonferansen 2014 Kristiansand 16.9.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro NPF Borekonferansen 2014 Kristiansand 16.9.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro Stort gjenværende potensial avhengig av brønner mange brønner Prognosis for petroleum production - NCS Producing

Detaljer

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter Sammendrag: Finansieringsselskapenes Forening gis dispensasjon fra forbudet mot prissamarbeid

Detaljer

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser 141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser Original versjon Nr: 141 Etablert: 23.11.2015 Side: 2 Forord Denne retningslinjen er anbefalt av Norsk olje og

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 1. Hva er en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU)? En offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) er en kontrakt

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

Lønn som belønningsordning: Muligheter og problemer

Lønn som belønningsordning: Muligheter og problemer Lønn som belønningsordning: Muligheter og problemer Iver Bragelien Norges Handelshøyskole -1- To eksempler på bruk av lønn som belønning: En katastrofe og en suksess Safelite Glass Corporation: Arbeidere

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

Kartlegging av Globale Anskaffelses Prosesser

Kartlegging av Globale Anskaffelses Prosesser Fase 1: Leveranser fra asiatiske verft til norsk sokkel Oljeindustriens Økonomi- og Finanskonferanse 2014 Gunn Vik Regions Direktør Skipsverft Kina, Korea og Singapore www.intsok.com INTSOKs Formål Bakgrunn

Detaljer

Hvordan rollene og ansvaret håndteres mellom operatør og entreprenør

Hvordan rollene og ansvaret håndteres mellom operatør og entreprenør Hvordan rollene og ansvaret håndteres mellom operatør og entreprenør Bente Aleksandersen, Direktør Drift Sør, Norsk sokkel 18.10.2011 2011-10-18 Statoils organisasjon Helge Lund Konsernsjef Stein Egil

Detaljer

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Fagseminar Ergonomi: Kunnskap Vurdering Tiltak Forbedring Stavanger 19.3.2014

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Bergen Næringsråd. Frokostseminar 5. juni 2013. Atle Sundøy. Partner atle.sundoy@inventura.no

Bergen Næringsråd. Frokostseminar 5. juni 2013. Atle Sundøy. Partner atle.sundoy@inventura.no Bergen Næringsråd Frokostseminar 5. juni 2013 Atle Sundøy Partner atle.sundoy@inventura.no www.inventura.no 70 konsulenter med tverrfaglig kompetanse Jus Økonomi Organisasjon og ledelse Ingeniørfag Våre

Detaljer

DNO ASA. Resultat for 4. kvartal samt årsresultat 1998

DNO ASA. Resultat for 4. kvartal samt årsresultat 1998 DNO ASA Resultat for 4. kvartal samt årsresultat 1998 STYRETS KOMMENTARER TIL 4. KVARTAL SAMT ÅRSRESULTAT 1998 DNO har som forretningsstrategi å drive øket oljeutvinning fra felt i sluttproduksjon og i

Detaljer

Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling

Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling TEKNA: Brann og eksplosjonssikring i petroleumsvirksomheten Erik Østby, Frank Børre Pedersen Haugesund, 16 mars 2007 Introduksjon Målet med fordraget:

Detaljer

Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ola Kolnes, Tilsynskoordinator Ptil

Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ola Kolnes, Tilsynskoordinator Ptil Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ola Kolnes, Tilsynskoordinator Ptil Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ptils erfaringer fra tilsyn med små operatører og lisenshavere

Detaljer

Analyse av løftehendelser 2005-2010

Analyse av løftehendelser 2005-2010 Analyse av løftehendelser 2005-2010 Hvordan redusere uønskede hendelser og skader ved materialhåndtering i petroleumsvirksomheten Stavanger 21 og 22 november 2012 Jan Ketil Moberg sjefingeniør- logistikk

Detaljer

E-navigasjon 12-13 Juni 2014

E-navigasjon 12-13 Juni 2014 E-navigasjon 12-13 Juni 2014 SIKKER NAVIGERING Classification: Internal 2014-06-11 E-NAVIGASJON Introduksjon, Tor Arne Tønnessen Statoil hvem er vi E-navigasjon, hvorfor er det viktig for Statoil ECDIS,

Detaljer

UiS Brage http://brage.bibsys.no/uis/

UiS Brage http://brage.bibsys.no/uis/ Osmundsen, P. (2012) Innelåsning og markedsmakt i det norske riggmarkedet. Samfunnsøkonomen, 126(8), pp. 32-42 Lenke til publisert versjon: http://samfunnsokonomene.no/magasin/ samfunnsokonomen-nr-8-2012/?view=xml&id=samf8-12-988

Detaljer

Sikkerhet- og beredskapsopplæring Knut Thorvaldsen - Sikkerhetsforum 4. februar 2014

Sikkerhet- og beredskapsopplæring Knut Thorvaldsen - Sikkerhetsforum 4. februar 2014 Sikkerhet- og beredskapsopplæring Knut Thorvaldsen - Sikkerhetsforum 4. februar 2014 2 Innhold 1. Bakgrunn Regelverk Norsk olje og gass anbefalte retningslinje 002 2. Norsk olje og gass beslutningsprosess

Detaljer

Sikkerhetsforums årskonferanse 2005

Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Framtidsutfordringene - hvordan møter vi disse? - Gruppesamtaler Spørsmål 1: Hvem jobber i petroleumsvirksomheten om 15 år, hva kan de og hva må de kunne? Framtidsbilder/framtidsutfordringer:

Detaljer

Fred. Olsen Energy ASA

Fred. Olsen Energy ASA Fred. Olsen Energy ASA Rapport for 4. kvartal 2005 og foreløpig resultat for 2005 Alle tall i NOK FRED. OLSEN ENERGY ASA (FOE) OPPNÅDDE ET DRIFTSRESULTAT FØR AVSKRIVNINGER (EBITDA) PÅ 343,0 MILLIONER I

Detaljer

Under hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver

Under hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver Under hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver Petter Christiansen, Oddgeir Osland og Frode Longva Struktur Bakgrunn Om belønningsordningen Resultater

Detaljer

Kontinuerlig og effektiv boreoperasjon for flere selskaper

Kontinuerlig og effektiv boreoperasjon for flere selskaper Kontinuerlig og effektiv boreoperasjon for flere selskaper Sjur Talstad, EVP Norge og Russland Kontinuerlig og effektiv boreoperasjon for flere selskaper Introduksjon AGR Riggmarkedet norsk sokkel Operatørmarkedet

Detaljer

Brattholmen Kollisjonsstudie

Brattholmen Kollisjonsstudie Brattholmen Kollisjonsstudie Repsol Exploration Norway AS Fra kvantifisering av sannsynlighet til forståelse av barriereeffektivitet Sammendrag Opprinnelig kollisjonsstudie Kollisjonsrisiko > akseptkritriet.

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Gunnar Dybvig

Begrenset Fortrolig. T-3 Gunnar Dybvig Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsyn med selskapets oppfølging Wintershall Norge AS 028000002 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Inger-Helen Førland

Begrenset Fortrolig. T-3 Inger-Helen Førland Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Revisjonsrapport etter tilsyn med Faroe Petroleum Norge AS boring av brønn Clapton 2/8-18 S i utvinningstillatelse 440 s med bruk av Maersk Guardian Aktivitetsnummer

Detaljer

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og aktiviteter Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over

Detaljer

KONTRAKTEN SOM FORUTSETNING FOR ET VELLYKKET BYGGEPROSJEKT. PTK 2013 Advokatene Jacob Bull og Asle Bjelland

KONTRAKTEN SOM FORUTSETNING FOR ET VELLYKKET BYGGEPROSJEKT. PTK 2013 Advokatene Jacob Bull og Asle Bjelland KONTRAKTEN SOM FORUTSETNING FOR ET VELLYKKET BYGGEPROSJEKT PTK 2013 Advokatene Jacob Bull og Asle Bjelland 1 TEMA/INNLEDNING Kontrakten som forutsetning for et vellykket byggeprosjekt: Valg av kontraktsstrategi/oppdeling

Detaljer

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2 (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Ny infrastruktur og global utvikling Et gass rør fra Barentshavet

Detaljer

Rammebetingelsenes betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø. Status leverandørindustrien

Rammebetingelsenes betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø. Status leverandørindustrien Rammebetingelsenes betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø Status leverandørindustrien Oversikten over "oljeinvesteringer" underkommuniserer «Offisielt»: 10-20 prosent ned i 2015, tilbake til 2012-nivå?

Detaljer

Bygging og leie av FPSOer Kontraktuelle og regulatoriske utfordringer i trekanten verft-eier-leietaer

Bygging og leie av FPSOer Kontraktuelle og regulatoriske utfordringer i trekanten verft-eier-leietaer Bygging og leie av FPSOer Kontraktuelle og regulatoriske utfordringer i trekanten verft-eier-leietaer Petroleumsjuridisk klubb, Stavanger 21.11.2012 Advokat dr. juris Amund Bjøranger Tørum Page 2 DEL 1:

Detaljer

Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008)

Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008) Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008) Bakgrunn Ved bygging av prosessanlegg og innretninger har det tidligere oppstått uklarheter når det gjelder ansvar og koordinering av HMS arbeidet

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Kostnadsutviklingen truer norsk sokkel. SOL HMS konferanse, NOROG og PTIL, SOL, 6.11.2014 Roy Ruså, direktør teknologi, Petoro AS

Kostnadsutviklingen truer norsk sokkel. SOL HMS konferanse, NOROG og PTIL, SOL, 6.11.2014 Roy Ruså, direktør teknologi, Petoro AS SOL HMS konferanse, NOROG og PTIL, SOL, 6.11.2014 Roy Ruså, direktør teknologi, Petoro AS Stort gjenværende potensial avhengig av brønner mange brønner Prognosis for petroleum production - NCS Producing

Detaljer

Sikkerhetsforums årskonferanse 2005

Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Framtidsutfordringene - hvordan møter vi disse? - Gruppesamtaler Spørsmål 2: Hva må til for at vi skal vi videreutvikle HMS-nivået i virksomheten? (medvirkning, organisasjon,

Detaljer

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

Offshore strategikonferansen 2007

Offshore strategikonferansen 2007 Offshore strategikonferansen 2007 Kjetil Bjørnson, HR Direktør Seadrill Management AS 6. februar 2007 Jack-up rigger 2 Source: Fearnley Offshore 2 Flyterigger 3 Source: Fearnley Offshore 3 Dypvannsrigger

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning. Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY

Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning. Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY Vi ser tre store trender innen Real Estate og Facilities Management,

Detaljer

I I forskrift 31.august 2001 nr. 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer:

I I forskrift 31.august 2001 nr. 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer: Forskrift om endring i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften). Fastsatt ved kgl. res i medhold av lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

Detaljer

Det norske i vekst i Trondheim

Det norske i vekst i Trondheim Det norske i vekst i Trondheim 04.04.2013 Erling Ronglan Driftsforberedelser for Ivar Aasen Det norske oljeeventyret http://youtu.be/ll2m2go8i9a Det norske oljeeventyret fortsetter... 2 DETNORSKE Hovedkontor

Detaljer

Narvik kommune Avklaring nr. 3 Vikartjenester Helse

Narvik kommune Avklaring nr. 3 Vikartjenester Helse Ifbm. anbudskonkurransen har Narvik kommune fått følgende spørsmål; SPØRSMÅL 1. HVA ER EN DØGN? Prismatrise er basert på antall døgn og/eller dagsverk. Hva gjelder - døgn eller dagsverk? Dagsverk: Et dagsverk

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbudssamarbeid ved anskaffelser

Blir du lurt? Unngå anbudssamarbeid ved anskaffelser BOKMÅL Blir du lurt? Unngå anbudssamarbeid ved anskaffelser Anbudssamarbeid er blant de alvorligste former for økonomisk kriminalitet. Anbuds samarbeid innebærer at konkurrenter samarbeider om priser og

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging

Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Ptil s brev av 23.4.2012 Sikkerhetsforum 6. juni 2012 Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Agenda: Prosjekt oversikt og sammendrag Forebygging av storulykker

Detaljer

106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT

106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT 106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT Nr.: 106 Etablert: 20.12.06 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 05.05.08 Side: 2 INNHOLD 1. Bakgrunn 2. Definisjoner 3. Hovedansvar 4. Utvelgelse

Detaljer

Førsteamanuensis Ivar Alvik Petroleumskontrakter: Introduksjon

Førsteamanuensis Ivar Alvik Petroleumskontrakter: Introduksjon Førsteamanuensis Ivar Alvik Petroleumskontrakter: Introduksjon 1 Faget overblikk Dynamisk kontraktsrett Funksjonelt utgangspunkt sammenhengen mellom faktum og jus Petroleum som den praktiske virkelighet

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

074 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HELIDEKK PERSONELL

074 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HELIDEKK PERSONELL 074 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HELIDEKK PERSONELL Original versjon Nr.: 074 Etablert: 01.09.02 Side: 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Formål 3 2. Anvendelse 3 3. Målsetting og prinsipper 3

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Olav Hauso Deltakere i revisjonslaget Finn Carlsen, Inger Helen Førland, Bryn Aril Kalberg, Olav Hauso 14.11.

Begrenset Fortrolig. T-3 Olav Hauso Deltakere i revisjonslaget Finn Carlsen, Inger Helen Førland, Bryn Aril Kalberg, Olav Hauso 14.11. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet med Hess som rettighetshaver i Valhall utvinningstillatelsen Aktivitetsnummer 019000002 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 24.01.2014 Vår ref.: 13-1730 Deres ref.: 13/632 EEr Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Detaljer

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Vår rolle AID utredet muligheten for å innføre et solidaransvar der oppdragsgiver hefter direkte for

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Til havs Sikkerhetssystemkonferansen 3.november 2011 Torleif Husebø - Petroleumstilsynet RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Detaljer

Dette er et tema som de aller fleste aktører er opptatt av, og det er et viktig element i både leverandør- og kunderelasjoner.

Dette er et tema som de aller fleste aktører er opptatt av, og det er et viktig element i både leverandør- og kunderelasjoner. SERVICEGRAD STANDARD DEFINISJONER 1. Innledning og hensikt God servicegrad i hele verdikjeden er i dag en forutsetning for rasjonell og konkurransedyktig vareflyt, noe som i sin tur forutsetter at prestasjonene

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning...

Detaljer

Hvor tidlig er tidlig nok?

Hvor tidlig er tidlig nok? 1 Hvor tidlig er tidlig nok? HMS i tidligfase av prosjekter Innlegg ved OD/NITO HMS konferanse Trondheim 19. Mars 2003 Sigve Knudsen Oljedirektoratet ODs målsetning 2 Fasemodeller 3 F modellen 4 5 Styringssløyfa

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

Kontraktsmodeller 25.02.09

Kontraktsmodeller 25.02.09 Kontraktsmodeller 25.02.09 Agenda Litt om Nettpartner Hensikten med kontrakter Hvilke kontrakter bruker Nettpartner? Utfordringer Hva gjør andre offentlige virksomheter? Fredrikstad Energi AS Fredrikstad

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom Informasjonsskriv Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning... 4 3.2.

Detaljer

NSOAF flernasjonalt tilsyn 2012-2013

NSOAF flernasjonalt tilsyn 2012-2013 NSOAF flernasjonalt tilsyn 2012-2013 Menneskelige og organisatoriske faktorer ifm brønnkontroll Sikkerhetsforum 3.4.2014 Sigve Knudsen, fagleder Arbeidsmiljø Petroleumstilsynet North Sea Offshore Authorities

Detaljer

Trygt Boredekk - Sammarbeidprosjekt, Hydro, boreetreprenører og service selskap

Trygt Boredekk - Sammarbeidprosjekt, Hydro, boreetreprenører og service selskap Trygt Boredekk - Sammarbeidprosjekt, Hydro, boreetreprenører og service selskap NFLB-konferanse 09.02.2006 Terje W. Meldahl 2007-02-09 Prosjektet startet etter vellykket samarbeid med boreentreprenørene

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

OPS - gevinst sett fra et OPS-selskap

OPS - gevinst sett fra et OPS-selskap 1 OPS - gevinst sett fra et OPS-selskap Norsk Senter for Prosjektledelse Terramar AS Granfoss konferansesenter Onsdag 14. mai 2003 OPS og entreprenørene 2 OPS er generelt ikke noe være eller ikke være

Detaljer

Avtale. Senter for fremragende forskning

Avtale. Senter for fremragende forskning Endelig avtaletekst pr 03.02.26 Avtale om Senter for fremragende forskning 1 Avtalens parter 1.1 Denne avtalen, SFF-avtalen, er inngått mellom Norges forskningsråd og.. (vertsinstitusjonens navn) som vertsinstitusjon

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Fornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram

Fornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram Fornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.no Innholdet i foredraget Innledning Hvorfor har Eni Norge behov for et HMS kultur program HMS-kultur

Detaljer

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER I. GENERELL DEL 1. 1 Bakgrunn Foretaksmøtet ba 24. februar 2008 de regionale helseforetakene om å utarbeide retningslinjer

Detaljer

Strategisk økonomistyring HRS 6001

Strategisk økonomistyring HRS 6001 Strategisk økonomistyring HRS 6001 2. forelesning Strategisk kostnadsanalyse SCA Tor Tangenes / BI Sandvika / V03 tor.tangenes@bi.no 1 Hva var strategisk økonomistyring igjen? Strategic cost management

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1.

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Praktisk husleierett for næringseiendom

Praktisk husleierett for næringseiendom Praktisk husleierett for næringseiendom Utleie av nybygg/rehabiliterte lokaler Advokat Ottar F. Egset ottar.f.egset@foyen.no Problemstilling 2 Utleiers og leietakers rettigheter og forpliktelser i bygge/rehabiliteringsfasen

Detaljer

Skyløsninger for norske forhold privat og offentlig sektor

Skyløsninger for norske forhold privat og offentlig sektor Skyløsninger for norske forhold privat og offentlig sektor SBNKonferansen 2015 Stavanger 21. oktober Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI Professor Petter Gottschalk Cloud 1 Cloud Drift Outsourcing

Detaljer

Felles begrepsapparat KS 1

Felles begrepsapparat KS 1 Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Felles begrepsapparat KS 1 Versjon 1.0, datert 11.3.2008 Innhold 1. Bakgrunn, og bruk av veilederen

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med risikoforståelse og kompetanse i Aker Drilling 417001003 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft

STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft Tone Guldbrandsen Petroleumstilsynet 18.9 2012 Mål: Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i

Detaljer

Kontrahering og kontrakt - for nybegynnere

Kontrahering og kontrakt - for nybegynnere Kveldskurs 1 mars 2016 Kontrahering og kontrakt - for nybegynnere Anette Søby Bakker, juridisk rådgiver, Arkitektbedriftene i Norge 14.03.2016 1 Kontrahering Hvor kommer jobbene fra? Offentlige oppdragsgivere

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

089 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR BEVISSTHET OM KONKURRANSELOVGIVNINGEN I NORSK OLJE OG GASS

089 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR BEVISSTHET OM KONKURRANSELOVGIVNINGEN I NORSK OLJE OG GASS 089 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR BEVISSTHET OM KONKURRANSELOVGIVNINGEN I NORSK OLJE OG GASS Original versjon Nr.:089 Etablert: 01.01.03 Revisjon nr.: Rev.dato: Side: 2 Innhold Innhold...

Detaljer