Harald Selsaas Tlf Epost

Transkript

1 Harald Selsaas Tlf Epost

2 Harald Selsaas Femtitri og et halvt år,gift og tri ongar (gutar ). Oppvokst på Svehaug i Haugesund. Driv gard med sau og skog i Stokkadalen Nedre Vats. Jobbar som regnskapsførar og rådgiver i Tveit Regnskap AS på landbrukets hus i Ølen. 2

3 Forretningside` Tveit Regnskap vil være en moderne, kompetent og aktiv samarbeidspartner for økt lønnsomhet for våre kunder. Preget av faglig tyngde og godt humør! Hovedmål: Være den ledende leverandør av regnskaps- økonomitjenester og rådgivingstjenester i Rogaland og Hordaland.

4 4 000 kunder 1500 landbruk (20% av totalen) 2500 bedrift (1 200 AS) 175 ansatte 14 kontorer 12 kommuner 80 autoriserte

5 Overtakelser Etne Regnskapslag 1969 Ølen Regnskapslag 1973 Skjold Sparebank 1975 Sandeid Sparebank 1979 B Bank Vikedal 1986 Hardeland Regnskap, Etne 1989 EDB Sentralen, Etne 1994 Fitjar Meieri og Inforegnskap Suldal 2001 Aasland Regnskap 2005 RRC Consult, Karmøy og INFO Regnskap Stord i 2007 Elisabeth Hansen, Karmøy i 2008 KS Rekneskap, Rosendal, Odda og Husnes 2010 Solberg Regnskap på Stord 2011 ADB Odda 2012/2015 Bømlo Økonomiservice 2013 Econ AS

6 Omsetning: Personalkostnader Andre kostnader Resultat før skatt

7 Tjenester Tradisjonelle regnskapstjenester Lønnstjenester Bedriftsetableringer Eier og Generasjonsskifter Taksering Valg av selskapsform Investering og vekst Diverse søknader Lånevurdering Kurs og informasjon ASP og skreddersydde IT og programløysinger Skatterådgiving Driftsplanlegging/budsjett Utarbeiding av nøkkeltall Statistikker over inntekt og kostnadsutvikling Juridisk bistand Politisk påvirkning der urett slår inn! 7

8 8

9 Fellesbeite Fellesbeite kan vel definerast som areal der det beiter dyr med fleire eigarar. Ulike måtar og organisera dette. Noken gonger kan dette vera nokså uorganisert der enkelte vil kalla det tjuvbeiting. I våre bygdar er det ikkje uvanleg å sleppa dyr i eiga utmark der dei får tilgang meir eller mindre fritt til andres utmark eller sameigeareal. Tidlegare var det meste av innmarksareal adskilt frå utmark med gjerde men dette er ikkje like godt vedlikehalde over alt og konfliktar oppstår. Streifbeiting har og vore rettsleg prøvd og til dels vunne fram med. Den stedegne bruken av utmarka tidlegare dannar til dels mal for koss den alminnelige gardbrukar meiner er rett bruk av utmarka. Kontroll på kjønnsmodne hanndyr er viktig for å unngå konfliktar. 9

10 Fellesbeite forts. Kystlynghei er definert som ein trua landskapstype og samfunnet ynskjer å legga til rette for å bevara ein del av denne. Å vedlikehalda kystlynghei slik at den består med lyngartar som hovedvegetasjon er neppe mogleg utan sterke økonomiske tilskott, eller dugnadsinnsats. Det fôret som vi haustar der gir liten tilvekst og nyttbar avling er låg.gis det tilskuddsfôring vil det ofte føra til ei oppgjødsling av marka slik at grasvegetasjonen konkurrere ut lyngen og landskapet blir kulturbeite. Me har nokså stor N gjødsling frå nedbør i tillegg og graset tar fort over for lyngen. Mange bønder ynskjer heller kulturbeite som gir årlege tilskott og mykje større avling. 10

11 Avtalar Fellesbeite Skal me få til gode løysingar som skaper lite konflikt vil felles utnytting av utmarka vera gunstig på mange måtar. I Norge har me ein svært variert eigarstruktur på utmarka. Dette medføre ulike mål med koss ein vil bruke den også mellom naboar. Eks Ola vil helst ikkje sjå eit einaste tre, mens nabo Per er ihuga skogreisingsmann. Då må ein ha gode gjerde for å oppretthalde eit godt naboskap. Mykje av utmarka på Haugalandet blir brukt til beite utan avtaler og kun etter gammal sedvane og den enkeltes oppfatning av kva som er rett. Ei massiv inngjerding av små teigar er neppe god løysing verken for grunneigarane,dyra eller allmennheten. Mitt forslag er at dei areala som er eigd av fleire som ein ynskjer å halda opne, blir prioriterte for tilskott, gitt på vilkår at avtalar og driftsplanar blir lagde. 11

12 Fellesbeite tilskott Det blir i dag gitt tilskudd pr dyr for utmarksbeiting. Foregår dette i eit organisert beitelag er det og litt pengar å henta gjennom RMP programmet. Organisering av et beitelag i den ordinære vekstsesongen er ikkje noke problem tilskottsmessig. Foregår beitinga og drifta av laget heile året oppstår problemstillingar. Er dette felles virksomhet? Har det oppstått ubevisst et selskap(samdrift)? Driftsfellesskapsregelen i produksjonstilskuddsforskriften er utfordrande for et slikt samarbeid. Om 2 mjølkeprodusentar ynskjer å ha ein villsauflokk i fellesskap vil ein fort kunne få ein ubehagelig sak med kommune og fylkesmann. 12

13 Beitelag organisering Dei fleste beitelag er organisert som samvirkeforetak SA eller forening-lag. For å kunna søka om tilskott mm må ein registrera laget i Brønnøysund. For at samarbeid skal fungera på lang sikt er det svært viktig at byrdene blir fordelt likt i beitelaget. Manglende arbeidsinnsats kan kompenserast med pengeinnsats eller anna. Over tid vil ulik belastning på medlemmer gi slitasje på samarbeidet. Drift av eit beitelag er langsiktig, og organisering er viktig. Ein må ha et styre og møter må haldast med jamne mellomrom slik at laget er samstemt. 13

14 Beitelag-skatt? For å unngå skatteplikt er det viktig å avklare dette : «Skatteloven 2-32 fritar fra skatteplikt "selskap eller innretning som ikke har erverv til formål". I dette ligger det at en ellers skattepliktig virksomhet kan bli fritatt for formues- og inntektsskatt dersom bestemmelsens vilkår er oppfylt.» Vedtekter må utformes og drift av beitelaget må utførast slik at det ikkje oppstår erverv( Eller enklare overskott) på lagets hånd. 14

15 Beitelag mva Om beitelaget er fritatt for skatteplikt har dei i alle fall til no beholdt momsregistreringa og fradragsrett for moms. Det er viktig at rekneskap og papira er rett behandla slik at ein held på denne fradragsretten. Mange beitelag gjer til dels store investeringar i gjetarbuer,skiljeanlegg med fradrag for momsen. 15

16 Fellesanskaffelser Beitelaget ikkje mva registrert Eks : Beitelag med 3 medlemmer (A, B og C) gjør et felles varekjøp.faktura fra leverandør utstedes til A som betaler leverandøren. Virksomhet A fakturer de andeler B og C skal ha og som deretter betaler A for sine andeler. Det skjer ingen påslag gjennom disse transaksjonene. Send gjerne med kopi av faktura frå leverandør som underbilag for viderefaktureringa. Faktura må ikkje utstedes til beitelaget men til medlem som er mva registrert ellers ingen fradragsrett. 16

17 Samdrift Er samarbeidet slik at det oppstår et selskap har man ei samdrift. Samdrifta er oftast organisert i et ansvarleg selskap(da eller ANS). Driftsfellesskapsregelen er den største utfordringa av reglar og lovar som ei samdrift skal retta seg etter.har ingen av deltakarane andre husdyr er dette ikkje noke problem. Inntekter frå eit ansvarleg selskap blir beskatta på deltakars hånd. Har samdrifta ein vesentleg jordbruksproduksjon går inntektene derfra inn i grunnlag for jordbruksfradrag hos deltakaren. 17

18 Sau er mer enn penger! 18

19 Takk for meg! 19

20 Kystlyngheias økonomiske utfordring i framtida slik eg ser det. Kystlyngheia har oppstått dels pga av avskoging, men kanskje mest fordi arealet var nyttig til et svært ekstensivt sauehald der ulla var hovedprodukt. Gjengroing skjer delvis pga at dette småfehaldet blei avvikla. I klimasammenheng er bruken av utmarka til skogplanting og vindmøller og ein trussel mot lyngheia.beitenæringa kan vel oppnå større økonomiske fordeler med vindmøller enn ulemper? 20