Husbankens virkemidler Skei i Jølster Monica Ketelsen, Region Vest

Transkript

1 Husbankens virkemidler Skei i Jølster Monica Ketelsen, Region Vest

2 Vi har verdens beste boligstandard men vanskeligstilte barn lever i familier med vedvarende lav inntekt bostedsløse Økende antall barn Flyktninger som skal bosettes, pr i dag ca 4500 som venter i mottak. Store demografiske utfordringer (gamle og unge) Bare 7 prosent av dagens bygningsmasse er tilgjengelig for rullestolbrukere. Urbanisering: Opphopning av levekårsproblemer Fraflytting: Manglende investeringer i områder med lav vekst Side 2

3 Husbankens metode: Måloppnåelse på kommunens premisser Husbanken stiller kraftfulle virkemidler og kompetanse til rådighet for kommunene, og er til stede i hele landet Bosetting av flyktninger har høy prioritet Husbanken tilbyr langsiktig og forpliktende samarbeid: opplæring/veiledning Husbanken legger til rette for kunnskapsinnhenting, -deling og erfaringsoverføring Husbanken legger til rette for samspill med øvrige velferdsaktører. Kommunene skal møte én stat 3

4 Statsbudsjettet (mill. kr.) Alle Alle skal skal bo bo godt godt og og trygt trygt Låneramme (grunn-, start- og barnehagelån) Bostøtte Bolig-, by- og områdeutvikling ,5 49 Boligtilskudd 820 Tilskudd til etabl. og tilpasning Tilskudd til utleieboliger ,9 Kompetansetilskudd/forskning Investeringstilskudd /10/12

5 Ulike typer boligframskaffelse Nybygging Ombygging av eksisterende boligmasse Kjøp av brukt eller ny bolig Samarbeid med stiftelser og private aktører (Innleie eller disposisjonsrett) Formidling til private leiemarkedet Økt gjennomstrømming av den kommunale boligmassen 5

6 Husbanken har kraftfulle finansielle virkemidler Grunnlån Tilskudd til utleieboliger Startlån Tilskudd til etablering Tilskudd til tilpasning Bostøtte 6

7 Grunnlån Gis til oppføring av helårsbolig, utbedring og rehabilitering av eksisterende boliger samt tilpassing av boliger for personer med nedsatt funksjonsevne Grunnlån vil normalt utgjøre inntil 80% av prosjektkostnadene eller salgsprisen Husbanken godkjenner. Boligen må ivareta kriterier for universell utforming og miljø Ved utbedring kan grunnlånet utgjøre inntil 100% av utbedringskostnadene (Husbanken godkjenner) 7

8 Grunnlån til bygging og kjøp av kommunale boliger Gunstige rente- og avdragsvilkår akkurat nå! Flytende rente 2,080% Fast 20 år 2,862% Løpetid opp til 50 år for kommuner Kun 5% av alle grunnlån i 2012 ble tatt opp av kommunene (250 av 5300 boliger) 8

9 Økende etterspørsel Husbankens virkemidler var svært etterspurte i 2012 (startlån til kommuner og grunnlån til enkeltpersoner og utbyggere) Tall for 2012 viser samtidig at et fåtall kommuner benytter seg av låneordningene når de skal etablere boliger for flyktninger som har fått opphold i Norge Kun 5 prosent av alle grunnlån ble gitt til kommuner for kjøp eller bygging av kommunalt disponerte utleieboliger 9

10 Startlån Tildeles kommuner for videre utlån til enkeltpersoner Startlånet kan benyttes til topp- eller full finansiering ved kjøp, utbedring og refinansiering av bolig, samt til bygging av ny bolig. Bidra til å skaffe egnede boliger for husholdninger med utfordringer på boligmarkedet 10

11 Startlån Ordningen er under press Husholdninger som er varig vanskeligstilt skal prioriteres Effektivt virkemiddel til eieretablering, og for å bidra til gjennomstrømming i kommunal boligmasse. Fremmer integrering og normalisering Gir skattemessige fordeler Bidrar til at flyktninger blir boende i kommunen 11

12 Startlån Bistår årlig over husholdninger til å få tilgang til eierbolig Tydeligere målretting Effektivt virkemiddel til eieretablering, og for å bidra til gjennomstrømming i kommunal boligmasse I kombinasjon med øvrige virkemidler er potensialet for økt bruk til flyktninger betydelig. Kommunene må prioritere: «vanskeligstilte som ikke nå, eller over tid, kan ta del i boligmarkedet» 12

13 Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høyring eit framlegg om å stramme inn startlånet. I bustadmeldinga varsla regjeringa at startlånet skal rettast meir mot dei med langvarige bustad- og finansieringsproblem. Dette skal kome tydeligare fram i regelverket for startlånsordninga. - Reglane må vere tydelege på kven som er målgruppa for startlån. Det er dei med langvarige problem med å få bustadlån me kan hjelpe med startlån. I Noreg har me ein vel fungerande lånemarknad som kan tilby lån til dei aller, aller fleste av oss, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. - Husbanken skal supplere, og ikkje konkurrere med private kredittinstitusjonar. Startlånsordninga er viktig for å nå dei som treng det mest. Nye reglar gjev også kommunane ei føreseieleg ordning, seier Navarsete. Startlån skal gå til personar med dårlig råd, men likevel tilstrekkeleg inntekt til å kunne nedbetale startlån. Lånet skal hjelpe desse inn i bustadmarknaden. Startlån kan dessutan gå til personar som har langvarige problem med bustadfinansiering fordi dei bur i områder med lav marknadsverdi på bustader. Regjeringa varsla også i bustadmeldinga Byggje bu leve at det skal opnast for startlån med 50 års nedbetalingstid i særlege tilfelle. - For målgruppa skal startlånet vere eit godt verkemiddel, seier Navarsete. - Startlån med 50 års nedbetalingstid kan medverke til auka butryggleik i ein del tilfelle. 13

14 Tilskudd Formål: Bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Fra Husbanken til kommuner for videretildeling til enkeltpersoner Fra Husbanken til kommuner og andre for etablering av utleieboliger 14

15 Tilskudd - enkeltpersoner Tilskudd til etablering (behandles av kommunen): Fungerer som rente og avdragsfritt lån som avskrives i løpet av 20 år Kan gis til kjøp og oppføring av bolig og i spesielle tilfeller til refinansiering av gjeld Ingen øvre grense for beløp, men tildelt ramme setter grenser prioriteringer må til Tilskudd til tilpasning (behandles av kommunen): Gis til tilpasning av bolig Skal bidra til å gjøre boligen bedre egnet 15

16 Utrednings- og prosjekteringstilskudd Inntil kroner i støtte pr husstand. Utrednings- og prosjekteringstilskuddet skal brukes for å få kartlagt nødvendige tiltak i forbindelse med å gjøre en bolig mer funksjonell Det kan gis inntil i forkant til utredning av teknisk tilstand, og hva som må til for at vedkommende kan bli boende i boligen. Deretter kan det gis inntil til selve prosjekteringen. Dette er en ren støtte, ikke behovsprøvd mht til inntekt. 16

17 Tilskudd til kommunale utleieboliger Tilskuddet behandles av Husbanken: Inntil 20% tilskudd til finansiering av boliger for vanskeligstilte inntil 40% når boligene skal brukes til å forebygge og bekjempe bostedsløshet, og da særlig boligprosjekter for personer med utfordringer som krever et helhetlig hjelpeapparat Maksimalt tilskudd skal ikke overstige differansen mellom årlige utgifter og inntekter knyttet til investeringen i prosjektet. 17

18 Tilskudd til kommunale utleieboliger Status: Over kommunalt disponerte boliger Tilskuddet til kommunale utleieboliger er styrket i 2013 Fleksibel utmålingsgrad. Hovedregel 20 prosent Er potensialet større? 18

19 Tilskudd til utleieboliger, fordelt på målgrupper Målgruppe Boliger Beløp Boliger Beløp Totalt Flyktninger Funksjonshemmede Bostedsløse Andre vanskeligstilte

20 Bostøtte Skal bidra til at husstander med lave inntekter og høye boutgifter kan etablere seg og bli boende i en god bolig 20

21 Bostøtte det viktigste boligsosiale virkemiddelet Bostøtten er den største, viktigste og det mest målrettede boligøkonomiske virkemiddelet for å sikre boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet Bostøtten er en rettighetsbasert ytelse som er beregnet på husstander med lav inntekt og høye boutgifter Aktiv bruk av bostøtte bidrar til å styrke kommuneøkonomien. Samtidig kan flere økonomisk vanskeligstilte få en lettere hverdag 21

22 Kompetansetilskudd Kompetansetilskudd skal bidrag til at de boligpolitiske målene blir nådd ved hjelp av kunnskapsutvikling og kompetanseutvikling Særlig rettet mot: Forsknings- og utredningsprosjekter Utvikling av kommunale strategier og handlingsplaner Utvikling og forsøksprosjekter Nye samarbeidsformer Informasjonstiltak 22

23 Verktøy for beregning av prosjekt- personrettede virkemidler Husbanken har utviklet flere kalkulatorer og beregningsmodeller for de ulike virkemidlene Personrettede: Beregning av lån Beregning av bostøtte Prosjektrettede: Beregning av tilskudd til utleieboliger 23

24 Kommuner velger ulike strategier Økt gjennomstrømming i kommunale boliger - Boligskole med informasjon om ulike boformer, fremtidige etablerings- og finansieringsmuligheter - Samarbeid NAV/kommune for kvalifisering til arbeid og økonomisk selvstendighet - Medlemskap i boligbyggelag - Mindre restriktive føringer og fleksibelt bruk av startlån og tilskudd til etablering - Tilbud om lån og tilskudd til kommunale leietakere 24

25 Kommuner velger ulike strategier Anskaffelse av nye kommunale boliger Samarbeid private utleiere - Formidling, fremleie og disposisjonsrett Bruk av startlån til førstegangsbosetting Salg av kommunale boliger til beboere og anskaffelse av nye kommunale boliger Leie av kommunale boliger med kjøpsopsjon (Fræna) 25

26 Forskning: Hva anbefales? Forpliktende og langsiktige avtaler med IMDi og Husbanken Forpliktende forankring i kommunen Tydelig ansvarsfordeling. Samarbeid på tvers. Økt bruk av Husbankens virkemidler Profesjonell bruk av det private leiemarkedet 26

27 Anbefalinger fra nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger Langsiktig planlegging av bosettingsarbeidet Tydelig ansvarsfordeling og samarbeid på tvers Prioritering av tilskudd til utleieboliger til flyktninger Oppfølging i bolig med fokus på boligkarriere Gjennomstrømming i kommunale boliger Økt og målrettet bruk av Husbankens virkemidler Profesjonell bruk av det private leiemarkedet parallelt til kommunale boliger 27

28 Samarbeid bedrer bosetting Samarbeidsmodellene kan videreutvikles Forankring, langsiktighet (plan) Økt statlig samordning Virkemidlene kan utnyttes bedre «Virkemiddelpakker» Fortsatt behov for kompetanseutvikling Om Husbankens virkemidler Om det private leiemarkedet 28

29 Hva skal til for å lykkes? Organiseringen i den enkelte kommune Politisk og administrativ forankring Politisk vilje og handlekraft i kommunen Tverrfaglig samarbeid, ulik fagkompetanse ikke minst - være løsningsorientert, og se mulighetene.. 29

30 Takk for oppmerksomheten 4. sep

31 Forskjellige eksempler på muligheter kommunene har i bosettingsarbeidet 31

32 Bruk av det private leiemarkedet: Annonse fra Sandnes kommune Sandnes kommune skal ta imot 60 nye flyktninger i år (2012). Vi søker etter hus og leiligheter av ulik størrelse som kan bli bolig for de nye Sandnes borgerne. Har du en bolig som kan leies ut til flyktninger? Vi tilbyr langsiktig leieforhold med Sandnes kommune som leietaker og oppfølging av boforholdet 32

33

34 Fra leie til eie Bergensvarianten Startlån og rådgiving vegen frå leige til eige 34

35 Utgangspunkt Kommunen har 3500 utleieboliger for vanskeligstilte 3 års kontrakter Ønske om økt omløpshastighet Kortere botid, boligene kan tildeles de som trenger det mest 35

36 Hva gjør vi? Husstander som ikke får fornyet leiekontrakt pga for høy inntekt Kopi av avslag til prosjektmedarbeider Brev/tlf til husstand Innkalling til samtale Husstander som ikke har kommunal bostøtte pga høy inntekt Brev/tlf til husstand Innkalling til samtale 36

37 2013, fokusområder Ikke alle får kjøpt bolig Hvorfor, trengs det mer bistand? Rådgivning? Borettslag/selveier? Tolk? Hjelp til visning/bud? Økt ramme, høyere lån/tilskudd? 37

38 Resultater Antall lån Beløp lån 43,2 mill 68,9 mill Antall tilskudd Beløp tilskudd 3,9 4,6 mill Aktive lånetilsagn pr d.d. 70 stk 38

39 Innvandrerbakgrunn 39

40 Type husstand 40

41 Bydeler, fra, til, innen? 41

42 Borettslag eller selveier? 42

43 Bostøtte? 43

44 Fra leie til eie «Bergensmodellen» Ved økt inntekt, kan husstanden gis anledning til å kjøpe boligen en bor i. Kommunen gir startlån/boligtilskudd Markedspris Til vurdering i Boligmeldingen; også i fht enkeltleiligheter kommunen eier i brl/sameier? 44

45 Mjeldheim, Waldegruppen 12 enheter,

46 Stor Bergen, Krohnegården 20 stk, ferdig

47 Hvorfor lykkes vi? Organisering i kommunen! 1 etat har ansvar for utleieboligene, bostøtten og lånevirksomheten. 1 datasystem, der vi kan kombinere info om bolig og bostøtte. Kompetanse Prosjektmedarbeiders erfaring i fht lånesøknader, og boligsaker. Keep it simple! Det enkle er ofte det beste! Kontakt person i Bergen kommune: Arild-Tore Bjørgen 47

48 Lindås modellen - Springbrettboliger Springbrettboliger er boliger for innbyggere som av økonomiske grunner har problem med å komme inn på det vanlige boligmarkedet. Målgruppen er sammenfallende for målgruppen for startlån. Organiseringen av disse boligene legger opp til eigeninnsats der dette er mulig. Markedsverdien av den kommunale innsatsen skal følge boligen, og ikke boligeieren. 48

49 Lindåsmodellen - Springbrettbustader Topplånet er rente- og avdragsfritt fram til sal, og kan heilt eller delvis verte ettergitt Kommunen som ikke tar fortjeneste lar prioriterte grupper få kjøpe boligen til selvkost. For å hindre spekulasjon lager de et rente og avdragsfritt lån på differansen som hviler på boligen i fem år. Kontaktperson i Lindås kommune: Svein Gjerstad 49

50 God informasjon på Husbanken.no o o o o God erfaring med bosetting av flyktninger i Grong Møte mellom internasjonalt arbeidsmarked og nasjonalt boligmarked Seks leiligheter til flyktninger på rekordtid Utfordringer i bosettingsarbeidet rapport om kommunenes framskaffelse av boliger o Gratis jobbsøkerkurs for ungdom - Jobbx.no o Aktiv bruk av kommunal forkjøpsrett skaffer boliger Informasjon og verktøy : "Å bo" - er en informasjonsmodul på ti språk utviklet i samarbeid med Migranorsk AS. "Å bo" gir deltakerne kunnskap om det å bo i Norge. Boliger til flyktninger og innvandrere er en brosjyre om tilskuddsordninger rettet mot arbeidet med framskaffelse av boliger til flyktninger og innvandrere. Brosjyren er utarbeidet i et samarbeid mellom IMDI og Husbanken. Bostøttekalkulatoren er et verktøy for å beregne forventet bostøtte i forhold til inntekter og boutgifter 50