Kailash Satyarthi. Kampen mot barnearbeid 1

Transkript

1 Kailash Satyarthi Kampen mot barnearbeid 1

2 Kampen mot barnearbeid 2

3 Kampen mot barnearbeid 3 Kailash Satyarthi (Foto: Eddie Adams) Indiske Kailash Satyarthi (1954) har viet livet sitt til å avskaffe barnearbeid. Siden 1980 har hans arbeid reddet over tvangsarbeidende barn og barneslaver i India. Han har i tillegg utviklet en fremgangsrik modell for utdanning og rehabilitering av disse barna. Et eksempel på hvordan barnearbeid kan foregå er at en desperat familie låner penger, summer så små som 35 dollar, fra en pengeutlåner. Som sikkerhet for at disse pengene kommer til å bli tilbakebetalt, tvinges foreldrene til å overlate et barn til pengeutlåneren. Ofte kan familien aldri tilbakebetale pengene. Barnet blir solgt videre som tvangsarbeider i en eller annen industri. Det er svært vanlig å bruke barn i produksjonen av tepper som eksporteres fra India. Barn knyter tepper som selges over hele verden. Satyarthi redder barn og kvinner fra slavearbeid i overfylte, skitne og isolerte fabrikker. Her arbeider barn umenneskelig lange arbeidsdager på usikre arbeidsplasser hvor de utsettes for tortur og seksuelle overgrep. Satyarthi selv har blitt møtt med falske anklager og dødstrusler. Dødstruslene bør tas på alvor- to av hans kolleger er blitt myrdet. Arbeidet for å avskaffe barnearbeid sees på som svært viktig over hele verden. Satyarthi har organisert og ledet to store demonstrasjoner i India for å øke bevisstheten om barnearbeid. På verdensbasis har han utarbeidet et stort nettverk for de mest utnyttede barna: Den globale marsjen mot barnearbeid, Nettverket finnes i 140 land. Tvangsarbeid er en form for moderne slaveri, der vanlige mennesker mister de mest grunnleggende frihetene, som bevegelsesfrihet og valgfrihet. De tvinges til å arbeide lange dager med lite hvile. Over fem millioner barn fødes inn i denne type slaveri. Deres foreldre kan ha lånt en mindre sum av for eksempel en lokal utleier, og da må generasjon etter generasjon arbeide for samme herre. De lever hele livet som fanger. Ytterligere fem millioner barn sendes for å jobbe når foreldrene deres får en symbolsk sum penger. Denne lille summen utnyttes av utleierne for å rettferdiggjøre år med tvang for fattige familier og deres barn. Vilkårne er umenneskelige Vilkårne for tvangsarbeid er umenneskelige. Små barn, fra seks-syv årsalderen, tvinges til å arbeide fjorten timer om dagen, uten pause. Om de gråter etter foreldrene sine, blir de mishandlet. Noen ganger blir de hengt opp ned i et tre eller brennmerket med sigaretter. Ofte må de være sultne, fordi slavedriverne mener mette barn blir trøtte og arbeider saktere. I mange tilfeller får de ikke prate med hverandre eller le høyt; det gjør arbeidet langsommere. Dette er dagens slaveri. Vi synes ikke det finnes noe menneskerettighetsbrudd som er verre enn dette. Dette er indisk lovgivnings, vårt lands konstitusjons, og FNs største skam. Vårt mest effektive våpen mot dette er utdanning i kombinasjon med å få folk til å bry seg og bli bevisste på denne sosiale ondskapen. Vi gjennomfører hemmelige raid for å befri barna og gjenforene dem med sine familier. Oppfølging med utdanning og rehabilitering er et like viktig skritt i prosessen. Vi driver lobbyvirksomhet mot ulike samfunnsaktører, politikere, religiøse grupper, fagforeninger og andre som vi tror kan påvirke situasjonen. Vi har om lag hundre heltids- og deltidsarbeidende medarbeidere i gruppen vår. Vi har utviklet et nettverk med 470 frivillige

4 Kampen mot barnearbeid 4 organisasjoner i India og andre land i Sørøst-Asia. Gjenskape en tapt barndom For oss har arbeidet med barneslaver aldri vært en lett oppgave. Arbeidet medfører traumatiske situasjoner. Barna har vært i tvangsarbeid så lenge de kan huske. Frihet er et helt ukjent ord for dem. De vet ikke hva det betyr å være fri. Den største utfordringene for oss er å gi dem barndommen tilbake. Det er en vanskelig jobb. Ett av de befridde barna var gutten Nageshwar. Han var 14 år. Da han ble funnet, hadde han arr etter glødende jernstenger på kroppen. Ved en tilfeldighet var en representant for RFK India tilstede og møtte gutten i New Delhi. Det traumet som Nageshwar hadde vært gjennom gjorde at han hadde mistet taleevnen. Han kunne ikke forklare om tilstanden sin. Det var først senere, og da gjennom andre barn, at vi fikk vite hva som hadde skjedd med Nageshwar. Vi arbeidet hardt og lenge for å komme gjennom til ham og andre barn som hadde lignende erfaringer. Protestmarsjer har stor betydning Som dere antakelig allerede vet har marsjer og protesttog vært en del av vår indiske tradisjon. Mahatma Gandhi marsjerte flere ganger for å utdanne folk (og for å lære noe selv!). Med tanke på marsjenes store betydning, spesielt når det gjelder massemobilisering, har de alltid hatt en fremtredende plass i vår overordnede strategi for å bekjempe barneslaveri. Å marsjere betyr ikke at vi forsøker å påtvinge noen noe. Våre demonstrasjoner har omkring demonstranter, halvparten er barn som er blitt befridd fra tvangsarbeid. De er levende eksempler på hvor nødvendig det er å opplyse folk om både de negative effektene av systemet med tvangsarbeid, men like mye de positive effektene av barnas nyvunne frihet. Øvrige demonstranter er representanter for andre menneskerettighetsorganisasjoner, fagforeninger og sosiale organisasjoner som slutter seg til oss i solidaritet. Vi drar til ulike byer hver dag og gjennomfører offentlige møter, viser gateteater, arrangerer kulturelle aktiviteter og pressekonferanser for å formidle vårt budskap. Politikernes vilje er svak For to år siden lovet statsministeren i India å jobbe mot barnearbeid. Vi håper på positive resultater som stimulerte til reformer. Nå er det gått lang tid, ingenting er skjedd til tross for hans løfter. Det er klart vi er skuffet. Uttalelsene hans førte umiddelbart til at en del arbeidsgivere ble redde, men det førte ikke til noen faktiske reformer. I dette tilfellet har folk innsett at stuntet var lite annet enn en politisk gimmick, det fantes ikke noe virkelig politisk vilje bak uttalelsene. Arbeidsgiverne er et blandet flokk. Når et barn tvangsarbeider på et gatekjøkken, er arbeidsgiveren som regel et vanlig menneske fra et eller annet sted eller by. Når barn utnyttes for å veve tepper, eller i glass-, eller metallindustrien, er arbeidsgiverne viktige mennesker. De genererer masse utenlandsk valuta gjennom eksport og har tillit hos myndighetene, slavearbeid og tvangsarbeid til tross. Tror på forandring gjennom forbrukerkontakt På tross av dette er jeg ikke positiv til en fullstendig boikott av, eller et absolutt forbud mot, eksport av indiske tepper. I stedet har jeg foreslått at forbrukerne bare kjøper de teppene

5 Kampen mot barnearbeid 5 som garantert er produsert uten barnearbeid. Forbrukeropplysning er en nødvendighet for å skape etterspørsel etter nettopp slike tepper. Dersom presset fra forbrukerne øker, tvinges flere arbeidsgivere til å sette barna fri og erstatte dem med voksne. Det er fryktelig at antallet tvangsarbeidende barn øker i takt med Indias, Pakistans og Nepals eksport i løpet av de siste årene. Dette faktum fikk oss til å lansere en opplysningskampanje rettet mot utenlandske forbrukere. Helse og miljø har vist seg å være det vestlige forbrukere, i Tyskland og USA, har brydd seg mest om. Men barnearbeid er aldri tidligere blitt koblet til forbrukeropplysning. Folk har tenkt på miljø og dyrs rettigheter, men de har aldri tenkt på barna. Jeg er stolt over at spørsmålet om barnearbeid er kommet i fokus og har blitt en av de store kampanjene i vår tid. Det som begynte som bevissthet og informasjon, har nå utviklet seg til å bli et spørsmål om overlevelse. Vil opprette et uavhengig kontrollorgan Vi har anbefalt å opprette et uavhengig, profesjonelt og internasjonalt troverdig kontrollorgan som skal overvåke og sertifisere tepper og andre produkter som ikke er produsert gjennom barnearbeid. Vi skapte Rugmark Foundation som et uavhengig organ, sammen med Unicef. De sørger for feltinspektører og gir alle tepper et referansenummer som gir detaljer om hvordan teppet er produsert, samt teppets historie. Etikettene er vevet på baksiden av teppet, de kan ikke fjernes eller byttes. Dette er et viktig skritt mot det å få slutt på utnyttingen av barn. Å avsløre sannheten er ikke risikofritt Å opplyse vestlige forbrukere er heller ingen enkel oppgave. Det medfører stor risiko. Et tysk tv-selskap avslørte at det ble brukt barnearbeid i teppeindustrien. En tysk importør som Ikea benyttet seg av, hadde forsikret sine kunder om at det ikke ble benyttet barnearbeid i produksjonen av teppene de solgte. Jeg ble kontaktet av en journalist, vi ble intervjuet om saken, og uttalte oss på generelt grunnlag. Da filmen senere ble vist, ble særlig eksportøren Sheena Export satt i søkelyset. Det medførte at Ikea stoppet sitt samarbeid med dem. Sheena Export er en av de største aktørene på teppemarkedet. Selskapet fikk dårlig rykte som følge av den tyske reportasjen. Avsløringen fikk store konsekvenser for selskapet. De mistet blant annet en årlig kontrakt på 200 millioner dollar. Selskapet står sterkt politisk, en av eierne er transportminister i delstaten Haryana. I etterkant av reportasjen og følgene den fikk, bestemte Sheena Export seg for å komme etter meg. Jeg vet at hele teppeindustrien er imot meg, i alle fall størsteparten av den. De tror jeg er fienden, de vil egentlig bare bli kvitt meg. Sheena Export ville få meg arrestert, og ta meg til Haryana. Det er den staten som er kjent for de verste bruddene på menneskerettigheter. De er kjent for falske anklager, fengsling av mennesker uten dom, mord på folk i fengsler og på politistasjoner. Ettersom politiet som kom etter meg var fra en annen delstat enn den jeg bodde i, jeg bodde i Dehli, var det ulovlig det de gjorde. De forsøkte så godt de kunne. Jeg fortalte dem at det de forsøkte å gjøre var ulovlig. Det brydde de seg ikke om. De truet meg med pistoler. Hele nabolaget var skrekkslagne, vi var livredde. De klarte å arrestere meg, men jeg slapp heldigvis ut mot kausjon litt senere. Dette var ikke første gangen jeg opplevde å bli arrestert, men det var første gangen jeg ble utsatt for et komplott organisert på denne måten. Jeg har blitt utsatt for trusler tidligere, to av mine kolleger er også blitt drept.

6 Kampen mot barnearbeid 6 Å være forberedt på motstand Jeg tenker på dette som en prøve. Jeg tenker på dette som en moralsk eksamen som jeg må bestå. Om man velger å stå imot sosial urettferdighet, da må man være ordentlig forberedt. Man må ikke bare være fysisk og psykisk forberedt, man må også være mentalt klar for å stå imot. Man må være forberedt på det verste. Robert F. Kennedy var det, Mahatma Gandhi var det, Indira Gandhi og John Kennedy var det; listen er uendelig. Motstand finnes overalt. Vi må bare forberede oss på det. Vi må møte det, før eller senere. Dette er menneskehetens historie.