Vedlagt følger høringsuttalelsen fra FAU Ulverud vedrørende skolebehovsplan

Transkript

1 Fra: Julia Köhler-Olsen Sendt: 18. februar :15 Til: E-post Postmottak Kopi: 'Berntzen Camilla'; 'Sonja 'Trine Eidholm'; 'Heidi Gabrielle Stolp'; 'Monica Fossbråten'; Julia Köhler-Olsen; Solveig Langrud Sletten; 'Tarjei Evensen'; 'Harald Bjørgan 'Harald Bjørgan'; Helge Lønne Lunden; Emne: Høringsuttalelsen skolebehovsplan Vedlegg: Høringsuttalelse FAU Ulverud.docx Hei, Vedlagt følger høringsuttalelsen fra FAU Ulverud vedrørende skolebehovsplan Med vennlig hilsen, Julia Köhler-Olsen (FAU leder) Førsteamanuensis (Ph.d. i rettsvitenskap) Institutt for sosialfag Bachelor og Master i sosialt arbeid Besøksadresse: Stensberggata 26, Oslo Postadresse: P.b. 4, St.Olavs plass, 0130 Oslo Tlf kontor: Tlf mobil: e-post: julia.kohler-olsen@hioa.no - Ny viten, ny praksis

2 Høringsuttalelse FAU Ulverud til skolebehovsplan Nittedal Vi viser til høringsutkast skolebehovsplan «Langsiktige valg for dimensjonering av de kommunale grunnskoletjenestene», samt Nittedal kommunens invitasjon til å sende inn høringsuttalelse med frist 1 mars Høringsutkastet handler om endringer i skolekapasitet i Nittedal kommune, delt inn i Nordre, Midtre og Søndre Nittedal. FAU Ulverud uttaler seg om forslag til de langsiktige skolebehovene i Søndre Nittedal basert på Norconsults rapport av 15. september Grunnlag for endrede skolebehov: Grunnlaget for endrede skolebehov i Søndre Nittedal er at det ventede elevtallet vil holde seg relativt stabilt utover planperioden, men at det er forventet at fordelingen av elever mellom skolene vil endre seg ved at tallet går ned ved Holumskogen skole, mens det er ventet økning ved Slattum. 2. Ulike konsepter foreslått Høringen med frist 1.mars skal rette seg mot endringer ved skolene, og skal ikke handle om mulige endringer eller flytting av skolegrenser mellom de ulike skolene i Søndre Nittedal. Dette mener FAU Ulverud faktisk ikke er mulig, da konsept 0, konsept 1 og konsept 2 hver for seg innebærer et forslag om flytting av eller flytende skolegrenser. FAU Ulverud uttaler seg derfor så vel om skolebehov i Søndre Nittedal som flyttede eller flytende skolegrenser. a) Behov ved Slattum skole manglende konseptforslag De tre konseptene foreslått inneholder ikke et svar på det behovet som, etter beregningene foretatt av Norconsult, vil i nær framtid eksistere ved Slattum skole. Riktignok skrives at Slattum skole vil få problemer med klasseromkapasitet noe utover i planperioden, men ingen av de tre løsningskonseptene foreslår å håndtere behovet der det oppstår: Nemlig ved Slattum skole gjennom en utbygging av Slattum skole. 1 FAU Ulverud savner en utredning og et 1 Norconsult (2015), s. 45 1

3 konseptforslag som tar sikte på en utvidelse av Slattum skole for å kunne imøtekomme behovet på grunn av økte elevtall ved Slattum skole. b) Behov ved Slattum skole flytting av elever til Ulverud skole konsept 0 I høringsutkastet av Nittedal kommune v/rådmannen er det gjengitt konsulentselskapets anbefaling om at Ulverud skole utvides gjennom ombygging av eksisterende gymsal, samt at ny flerbrukshall etableres på eget tomt. 2 At dette er en løsning for å ta imot økte elevtall ved Slattum skole, begrunnes i at det allerede eksisterer flytende opptaksgrenser mellom Slattum skole og Ulverud skole. Det legges dermed til grunn at inngrepet i innbyggernes forventning om hvilken skole barn vil gå på ved skolestart, ikke er av særlig betydning. Konseptet om å utvide Ulverud skole for å ta imot elever fra Slattum skole tar dermed ikke hensyn til inngrepet i familieliv, som mange familier på Hagan allerede opplever i dag, når barn i en familie starter og går på ulike barneskoler i Søndre Nittedal fordi skolegrensen mellom Ulverud og Slattum skole flyttes fra det ene skoleåret til det andre. I stedet for å utrede nærmere hva denne «flytende skolegrensen» innebærer for innbyggerne, familiene, søsken, naboer og venner på Hagan, legges det til grunn som et faktum at det skal fortsettes med flytende skolegrenser mellom Slattum skole og Ulverud skole. 3 En framtidsrettet skolebehovsplan burde derimot svare på hva utfordringen med flytende skolegrenser betyr for de familiene som blir berørt. Skolebehovsplanen mangler konseptforslag som løser nettopp denne utfordringen. FAU Ulverud mener således at det må foreligge et konsept 3 som kan sammenfattes slikt: Slattum skole bygges ut for å ta imot den forventede økningen av elevtall. Rapporten sier at det ikke er mulig å bygge mer på Slattum, men vi savner ordentlig utredning av dette. Hvordan kom de fram til dette? Har de sett på alle muligheter? På høringsmøtet hørte vi Slattum skoles rektor også hadde spørsmål rundt dette. Hun sa de hadde ulike meninger om utvidelse/oppgradering/endring av Slattum skole. F.eks. var det kanskje mulig å bygge noe i høyden. Det vil ikke ta uteareal. Hvorfor ser vi ikke en nærmere utredning av Slattum i rapporten? Det kan se ut som om de hoppet for lett over dette alternativet til tross for at kapasitetsproblemet ligger nettopp her. 2 Nittedal kommune (2015), s Norconsult (2015), s

4 c) Behov ved Ulverud skole økt størrelse av klasserom, spesialrom - konsept 0 Prognosen for Ulverud skole tilsier et stabilt elevtall gjennom hele prognoseperioden, i underkant av 500 elever; en trend som antas å fortsette frem mot Ulverud skole kunne dermed forbli uendret i sin bygningsmasse. Imidlertid viser en vurdering av Norconsult at skolen mangler en rekke spesialisert læringsareal f.eks. for musikk, et stort kjøkken for mat og helse og store klasserom som kan romme aktiviteter som ellers foregår i spesialrom. 5 Det foreslås derfor en utbygging av Ulverud skole til tross for at skolen er godt utnyttet kapasitetsmessig, omtalt som konsept 0. 6 Endringen i bygningsmassen til Ulverud skole skulle dermed ikke ha noen betydning for skolegrensene mellom Slattum skole og Ulverud skole. Imidlertid avslutter konsulentselskapet sin vurdering av å bygge ut Ulverud skole med at skolen dermed også ville kunne ta imot flere elever fra adresser på Hagan som i dag sogner til Slattum skole; altså flytende skolegrenser. 7 FAU Ulverud støtter utbygging av Ulverud skole med sikte på økning av kapasiteten for større klasserom og spesialisert læringsareal. men mener at utbyggingen ikke skal brukes som et argument for å støtte at flytende skolegrenser mellom Ulverud og Slattum skole brukes aktivt gjennom hele planperioden. 8 d) Ledig kapasitet ved Holumskogen skole utnyttes ved at skolegrenser flyttes konsept 1 sviktende begrunnelse for flytende skolegrenser mellom Ulverud skole og Holumskogen skole FAU Ulverud anerkjenner behovet for at Holumskogen skole bevares som nærskole for boområdene Holum Skog, Gjelleråsen og Skillebekk. For å bevare Holumskogen skole som nærskole for disse bo-områdene anbefaler konsulentselskapet at det opprettes flytende skolegrenser mellom Ulverud skole og Holumskogen skole. 9 Det legges til grunn at utfordringer til manglende kapasitet på enkelte årstrinn ved Ulverud skole og Slattum skole løses ved å utnytte ledig kapasitet ved Holumskogen skole. 10 FAU Ulverud påpeker i den forbindelse manglende sammenheng i begrunnelsen for flytende skolegrenser mellom Ulverud skole og Holumskogen skole. Konsulentselskapet Norconsult skriver på side 88 under punkt at Ulverud skole (og Slattum skole) vil ha manglende 4 Norconsult (2015), s Norconsult (2015), s Norconsult (2015), s Norconsult (2015), s Norconsult (2015), s. 87 punkt Nittedal kommune (2015), s Norconsult (2015), s

5 kapasitet på enkelte årstrinn i løpet av planperioden, som vil kunne håndteres med å ha flytende skolegrenser mellom Ulverud skole og Holumskogen skole. Imidlertid forutsetter konsulentselskapet i samme prognoseplan, på side 42, at «[e]levtallsprognosen for Ulverud skole angir et stabilt elevtall på i underkant av 500 elever gjennom hele prognoseperioden». Og at dette stabile elevantallet faktisk «antas også å fortsette frem mot 2040». 11 Sammenheng er dermed manglende mellom forutsetningen for flytende skolegrenser mellom Ulverud skole og Holumskogen skole i prognoseplanen. Det kan virke som om flytende skolegrenser mellom Ulverud skole og Holumskogen skole begrunnes med kapasitetsutfordringer på Ulverud skole, når kapasitetsutfordringene egentlig gjelder Slattum skole. FAU Ulverud avviser manglende kapasitet ved Ulverud skole som et argument for flytende skolegrenser mellom Ulverud skole og Holumskogen skole så lenge prognosene viser et forholdsvis stabilt antall elever i underkant av 500 fram til 2027 og til og med fram til 2040 på Ulverud skole. e) Ledig kapasitet ved Holumskogen skole utnyttes ved at skolegrenser flyttes konsept 1 - nærskoleprinsippet Norconsult skriver under punkt at flytende skolegrenser mellom Slattum skole og Ulverud skole, og mellom Ulverud skole og Holumskogen skole kan medføre usikkerhet i elevers skoletilhørighet. Videre tas det høyde for at det er et naturlig geografisk skille mellom områdene som sogner til Ulverud skole og områdene som sogner til Holumskogen skole. FAU Ulverud mener at, til tross for at konsulentselskapet tar opp momentene om usikkerhet og geografisk skille, mangler skolebehovsplanen en grundigere vurdering av betydningen av flytende skolegrenser og/eller flytting av skolegrenser mellom Ulverud skole og Holumskogen skole i lys av nærskoleprinsippet etter opplæringsloven 8-1. Før FAU Ulveruds høringssvar går nærmere inn vurderingen av nærskoleprinsippet i forbindelse med spørsmål om skolegrenser mellom Ulverud skole og Holumskogen skole, understreker FAU Ulverud skole at det følger av Grunnloven 104 andre ledd (vedtatt 14.mai 2014) at «[v]ed alle handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». Tilsvarende følger av FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1, inntatt i menneskerettsloven i 2003 og dermed gjeldende som norsk lov. FNs barnekomité har i generell kommentar nr. 14 (2013) om barnets rett til at hans eller hennes 11 Norconsult (2015), s

6 beste skal være et grunnleggende hensyn understreket at dersom en harmonisering av ulike hensyn ikke er mulig, må myndigheter og beslutningstakere analysere og veie rettighetene til alle de berørte, med tanke på at barnet har rett til å få sitt beste vurdert som et grunnleggende hensyn. Å få barnets beste vurdert som et grunnleggende hensyn, innebærer at barnets interesse skal ha høy prioritet, og ikke bare være ett av flere hensyn. Derfor må større vekt festes til det som tjener barnet beste. 12 Nittedal kommune er dermed forpliktet til å legge større vekt på de hensyn som ivaretar barns beste avveid mot andre hensyn som f.eks. effektivitet og økonomi. Barnets beste er altså ikke bare ett av flere hensyn, men et grunnleggende hensyn som veier tyngre enn andre hensyn. Videre må en avgjørelse som skulle gå imot barnets beste, begrunnes slikt at det er tydelig for de vedtaket retter seg mot, på hvilken måte andre hensyn enn barnets beste kunne vinne fram i den endelige avveiningen. Opplæringsloven 8-1 første setning sier at grunnskoleelevene har rett til å gå på skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sogner til. I bestemmelsens andre setning gis kommunen muligheten til å gi forskrifter om hvilken skole de ulike områdene i kommunen sogner til. Mens første setning ivaretar elevenes rett til nærskole, ivaretar andre setning kommunens adgang til å trekke skolegrenser etter lokale behov. Vurderingene i lovbestemmelsens første setning handler om hva som skal regnes som nærskole, noe som følger av formuleringene «nærast» og «soknar til». Skolegrenser etter lokale behov må således ta hensyn til at grensene trekkes slikt at skolen oppfattes som en nærskole for det området der barnet bor. Den kommunale forskriften om skolegrenser er altså i innhold ikke opp til kommunens frie skjønn, men er bundet opp av et rettsanvendelsesskjønn, det vil si skjønnet er bundet av de vilkår som lovforarbeider oppstiller for hva som skal kunne regnes som en nærskole. Utdanningsdirektoratet formulerer det slikt: «Det ligger ikke innenfor det kommunale handlingsrom eller selvstyre å fastsette forskrifter i strid med nærskoleprinsippet.» 13 Hva som regnes som nærskole avgjøres av en rekke forhold omtalt i opplæringslovens forarbeider. 14 Som objektive kriterier for hva som regnes som nærskole nevner forarbeidene geografiske og topografiske forhold, og herunder ikke avstand i luftlinje, 12 FNs barnekomité, General Comment no. 14 (2013), side 10, avsnitt (datert ) 14 NOU 1995:18 «Smithutvalget» og Ot.prp. nr. 46 ( ) 5

7 men geografiske og topografiske forhold som reell avstand, terreng og bebyggelse. Videre er trafikale forhold et objektivt kriterium for å vurdere hvilken skole som er den nærmeste skolen barn sogner til. Subjektive kriterier vil være opplevelsen av nærskolen, og hvor søsken går på skolen. Forskriften om skolegrenser har som funksjon å ivareta den enkeltes elevs rett til å gå på den skolen som hun elle han bor nærmest til. 15 Det understrekes at den kommunale forskriften om skolegrenser må være utformet i samsvar med de hensyn som er lovlige etter tolkning av lov og forarbeider. Det kan ikke legges vekt på hensyn som vil være i strid med nærskoleprinsippet eller opplæringslovens formål; utenforliggende hensyn, og dermed ulovlige hensyn, er f.eks. lik belastning på kommunens skoler, opprettholdelse av skoler med svakt elevgrunnlag, spredning av faglig sterke og svake elever, samling av minoritetselever og spesialundervisningselever Avstand I skolebehovsplanen legger Norconsult til grunn at for en del bosteder på vestre Skytta er det en avstand på 2,5 kilometer til Holumskogen skole. Dersom dette tallet skal stemme, må dette basere seg på avstand i luftlinje; noe som etter forarbeidene ikke skal kunne legges til grunn for hva som kan regnes som en nærskole. Etter flere målinger fra FAU Ulverud-representanter og berørte foreldre viser det seg at skoleveien mellom enkelte områder mellom Skytta vest og Holumskogen skole er mellom 3,5 og 4 kilometer. Avstanden er dermed lengre enn lagt til grunn i skolebehovsplanen, og grenser dessuten opp mot å utløse en rett til skoleskyss. 2. Trafikale forhold Skoleveien mellom Skytta vest og Holumskogen skole vil, uten unntak, gå langs sterkt trafikkerte veier, enten det er Brennaveien, Gamle Hadelandsvei eller deler av riksvei 4 og riksvei 22 før slutten som følger Morteveien til Holumskogen skole. Ved Brennaveien er det daglig tungtrafikk som kjører til og fra Skytta Industriområdet. Langs Gamle Hadelandsvei går trafikken jevnt både til og fra boligområdene på Hagan, tungtrafikk til 15 (datert ) 16 Utdanningsdirektoratet (2009), brev til Fylkesmannen i Buskerud om Spørsmål knyttet til opplæringslovens nærskoleprinsipp. Gjentatt også her: (datert ). 6

8 og fra Skytta Industriområde og til og fra Bjønndalen Bruk. Skulle elevene velge Industriveien som sin skolevei, er det opplagt at de vil ferdes langs en vei der tungtrafikk kjører kontinuerlig, samt at det kjøres inn og ut av tomtene til de ulike bedriftene langs Industriveien. Videre blir fortauet langs Industriveien smalere og smalere i enden av veien, etter hvert så smalt at bare en person kan gå på den og ikke flere ved siden av hverandre. Til slutt opphører fortauet i Industriveien helt. Etter at Gjelleråstoppen er passert, gjennom en trygg undergang, må elevene allikevel gå over en usikker gangvei langs rundkjøringen på Gjelleråstoppen. Om morgentimene og på ettermiddagen i rushtrafikken er denne rundkjøringen uoversiktlig ved at sikten er begrenset på grunn av stort antall biler, busser og lastebiler i kø. Sjåførene må være veldig oppmerksomme for å få med seg alle mulige valg de ulike trafikantene velger å ta. Det vil lett kunne oppstå farlige situasjoner når de yngste trafikantene til fots velger uforutsette veier, eller ved at sjåføren selv er så opptatt av de andre kjøretøy at den ikke legger merke til skoleelevene. Elevene følger deretter riksvei 22 til neste rundkjøring. I begge disse rundkjøringene kjører det daglig en rekke lastebiler, herunder tunge trailere fra Ringnes-anlegget og Arcus. Det er mulig å forvente at elevene i Morteveien har en noe tryggere skolevei. Imidlertid fortsetter de utrygge trafikkforholdene. For det første må elevene passere en innkjørsel til en parkeringsplass ved en matbutikk, og for det andre er det også trailere langs Morteveien helt opp til Holumskogen skole. Enkelte elever vil måtte passere ni 9 fotgjengerfelt på sin vei til skolen. Fotgjengerfelt er riktignok sikrere enn om det ikke skulle være tilrettelagt for passering av en vei for fotgjengere, men det er fortsatt en større risiko å passere veier ved et fotgjengerfelt enn om en fotgjengervei ligger under en sterkt trafikkert vei eller dersom det finnes et lyskryss. På bakgrunn av alle disse trafikkforhold er det ikke mulig å konkludere med annet enn at de trafikale forhold for skoleveien mellom Skytta vest og Holumskogen skole ikke er sikre. Det er etter FAU Ulveruds mening et tungt hensyn som taler mot at Holumskogen skole kan regnes som den nærmeste skolen for barn som bor i området Skytta vest. 3. Topografiske forhold Topografisk er Skytta vest og Holumskogen skole klart avgrenset fra hverandre - dette slår også rapporten fast. Veien opp til Gjelleråstoppen er bratt. Derfra fortsetter den oppover til Holumskogen skole. Flere er overrasket over at Holum Skog, Gjelleråsen og Skillebekk hører til Nittedal kommune og ikke til Oslo kommune som mange forventet Denne 7

9 overraskelsen er uttrykk for hvor atskilt topografisk Hagan/Skytta og Holum Skog, Gjelleråsen og Skillebekk faktisk oppleves av de som passerer områdene. 4. Subjektive kriterier Lovforarbeider og Utdanningsdirektoratet skriver i vurderingen av hva som oppleves som nærskole, er også subjektive kriterier lovlige og relevante hensyn som det åpnes for at kommunen legger vekt på i utarbeidelsen av forskrift om skolegrenser. Subjektive forhold er i den sammenheng hva som oppleves som nærskole og at elevene har søsken på skolen. Vi understreker i den sammenheng at Utdanningsdirektoratet i 2009 skriver om at det «åpnes for» at kommunen kan legge vekt på subjektive forhold i utarbeidelsen av forskrift om skolegrenser. FAU Ulverud er uenig i at det er opp til kommunen hvorvidt det også skal legges vekt på subjektive forhold ved utarbeidelsen av forskrift om skolegrenser. Etter at barnekonvensjonen artikkel 3 er blitt gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven i 2003 og etter vedtakelsen av Grunnloven 104 andre ledd om barnets beste som et grunnleggende i alle handlinger og avgjørelser som berører barn i 2014, mener FAU Ulverud at det ikke lenger bare kan være snakk om at det «åpnes for» at kommunen også legger vekt på subjektive forhold. Kravet om at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn tilsier at også subjektive kriterier som knytter seg til barn og barnets interesser må anses som hensyn som «det må» legges vekt på ved utarbeidelsen av forskrift om skolegrenser, herunder hva barn/barnet opplever som sin nærskole og hvilken skole søsken går til. Det er etter FAU Ulveruds mening ikke tvil om at Ulverud skole oppleves subjektivt som den nærskolen for barn på Skytta vest eller andre områder på Hagan, bl.a. med tanke på det topografiske skille mellom Ulverud skole og Holumskogen skole, eller mellom Hagan/Skytta og Holum Skog, Gjelleråsen og Skillebekk. Videre er det ikke tvil om at splitting av søsken i en familie mellom to ulike skoler oppleves for det enkelte barnet som å være i strid med dets interesser og dermed i strid med hensynet til barnets beste. 5. Utenforliggende/ulovlige hensyn FAU Ulverud framhever dessuten at Utdanningsdirektoratet i 2014 skriver at kommunen ikke kan legge vekt på hensyn som er i strid med nærskoleprinsippet og opplæringslovens formål. «Lik belastning» av kommunens skoler og «opprettholdelse av skoler med svakt elevgrunnlag» er i følge Utdanningsdirektoratet hensyn som ikke kan vektlegges i 8

10 utarbeidelsen av forskrift om skolegrenser. 17 Riktignok skriver Utdanningsdirektoratet at fordi eksisterende boligområder kan oppleve generasjonsendringer med økt barnetetthet, noe som kan sprenge kapasiteten på den enkelte skolen, kan kapasitetshensyn tas med i en nærmere vurdering, men det er svært begrenset adgang til å legge vekt på kapasitet ved fastsettelse av forskrift om skolegrenser. 18 Ikke minst svekkes kommunens argument om at en skole er full og at dette skal føre til endringer i forskriften om skolegrenser når den fulle skolen, altså Slattum skole, har kapasitetsproblemer fordi det ble lagt ut nye boligområder på Haugeråsen uten at kommunen av praktiske eller økonomiske årsaker ikke har klart eller ønsket å tilpasse skolestrukturen raskt nok Vurdering og avveining Hovedregelen er at nærmeste skole er den som geografisk er nærmest. Utgangspunktet for avveiningen av de ulike hensyn, er de geografiske forhold. 20 Vurderingstemaet for Nittedal kommune må således være om det finnes tilstrekkelig tungtveiende grunner til å fravike hovedregelen om at den nærmeste skolen er den som etter geografiske, topografiske og trafikale forhold ligger nærmest der barn bor. Videre må det finnes tilstrekkelig tungtveiende grunner til å fravike det som er et grunnleggende hensyn i norsk rett i alle avgjørelser og handlinger som berører barn, hensynet til barnets beste. Barnets beste kommer altså før kapasitetsmomentet, og spørsmålet kan da formuleres slik: Når vil manglende kapasitet på Slattum skole berettige at det gjøres unntak fra hovedregelen om geografisk nærhet for elever som i dag sogner til Ulverud skole, og som så skal flyttes til Holumskogen skole? Det understrekes i den forbindelse igjen at Utdanningsdirektoratet i sitt brev til Fylkesmannen i Buskerud riktignok anerkjenner at kapasitetsproblemer av typen «sprengt skole» er et hensyn det i svært begrenset omfang kan vektlegges i fastsettelse av forskrift om skolegrenser, men det utelukkes at 17 (datert ) 18 Utdanningsdirektoratet (2009), Brev til Fylkesmannen i Buskerud om Spørsmål knyttet til opplæringslovens nærskoleprinsipp. Gjentatt: (datert ) 19 (datert ). 20 Ot. prp. nr. 46 ( ) 9

11 «opprettholdelse av skoler med svakt elevgrunnlag» er et lovlig hensyn etter nærskoleprinsippet og opplæringslovens formål Konklusjon FAU Ulverud mener, jf. omtale over, at sprengt kapasitet ved Slattum skole under tvil og på grunn av «tungtveiende grunner» kan tillate flytende skolegrenser mellom Slattum skole og Ulverud skole fordi det geografisk er en tydelig nærhet mellom disse skolene. FAU Ulverud mener videre at den ovenfor nevnte redegjørelsen taler klart imot at sprengt kapasitet ved Slattum skole er en tilstrekkelig tungtveiende grunn for at elever som har Ulverud skole geografisk og topografisk som sin nærskole, flyttes til Holumskogen skole. FAU Ulverud understreker i tillegg at manglende elevgrunnlag ved Holumskogen skole og et ønske om å opprettholde Holumskogen skole er et hensyn det etter opplæringsloven 8-1 om nærskoleprinsippet ikke er tillatt å ta hensyn til. Avslutningsvis påpekes igjen at hensynet til barnets beste er det grunnleggende hensyn i alle avgjørelser og handlinger som berører barn. Avgjørelser og handlinger som fraviker fra barnets beste krever særskilt god og grundig begrunnelse. 21 Utdanningsdirektoratet (2009), Brev til Fylkesmannen i Buskerud om Spørsmål knyttet til opplæringslovens nærskoleprinsipp. Gjentatt: (datert ) 10