Samarbeidsprosjekt Ringerike kommune og Ringerike sykehus HF

Transkript

1 HelseRing Prosjektet Ringerike Kommune Rapport HELSERING Samarbeidsprosjekt Ringerike kommune og Ringerike sykehus HF 30 april 08 Sveinung Homme, kommunal sjef Unn Teslo adm. dir. Dikka Wibe Prosjektleder

2 Innholdsfortegnelse: Bakgrunn for prosjektet...1 Mandat for prosjektet...1 Prosjektorganisasjon og arbeid...1 Visjon og Mål...2 Gjennomføring...2 Forventede gevinster av tiltakene i mandatet....2 Anbefaling videre etter overlevering til drift...4 Økonomi....4 Vedlegg:...4

3 Bakgrunn for prosjektet Ringerike sykehus HF er et lokalsykehus som betjener befolkningen i 13 kommuner i øvre Buskerud. Sykehuset har utarbeidet samarbeidsavtaler med alle de 13 kommunene om utskrivningsklare pasienter som har et pleie og omsorgsbehov. Avtalen med Ringerike kommune ble inngått i 1996 og evalueres årlig. Ringerike kommune er største bruker av behandlingssenger innenfor indremedisin, kirurgi og ortopedi. I 2006 forbrukte Ringerike kommune 37 % av behandlingssengene i medisinsk og kirurgisk klinikk. Ringerike kommune og Ringerike Sykehus HF erkjenner at samarbeidsavtalen ikke er nok til å behandle pasienter etter LEON- prinsippet (Lavest Effektive Omsorgs Nivå). Sommeren 2007 ble det fremmet en søknad til Helse og omsorgs departementet (HOD) om midler til et samhandlingsprosjekt mellom kommune og sykehus med det mål å øke samhandlingen mellom nivåene for å kunne tilby behandling etter LEON- prinsippet. HOD bevilget 2 mill. kr. til dette prosjektet(se vedlegg 1). Høsten 2007 ble det laget et mandat for igangsettelse av prosjektet(se vedlegg 2) og ansatt prosjektleder. Mandat for prosjektet Prosjektsøknaden datert 8 juni 07 ligger til grunn for prosjektet. Den beskriver opprettelse av forsterkningsteam i Ringerike kommune, ambulant sykepleier fra Ringerike sykehus HF ut til Ringerike kommune og forsterkede observasjonssenger i sykehjem. Prosjektorganisasjon og arbeid Organisasjonen har bestått av en styringsgruppe og en prosjektgruppe, tverrfaglig sammensatt av ledere på ulike nivå, tillitsvalgt og brukerepresentant. Styringsgruppe: Unn Teslo, adm. dir. Ringerike sykehus HF Sveinung Homme, kommunalsjef Ringerike kommune. Prosjektgruppe: Anne Cathrine Garder, leder Hønefoss og Hov omsorgsområde, Ringerike kommune Venke Stub, leder Ressursenheten, Ringerike kommune Ole Langdalen, kommunelege i Ringerike kommune Inger Lyngstad, praksiskoordinator for fastlegen i Ringerike kommune May-Janne Botha-Pedersen, ass. avd. sjef akuttmedisinsk service avdeling, Ringerike sykehus HF Hilde Eriksen Bråten, fagsjef sykepleie medisinsk og kirurgisk klinikk, Ringerike sykehus HF Solveig Sæta, fagsjef indremedisin, Ringerike sykehus HF Astrid Lundesgaard, opplæringskonsulent Ringerike sykehus HF Gjermund Bråthen, NSF, Ringerike sykehus HF Aase Moløkken, brukerrepresentant Dikka Gulowsen Wibe, prosjektleder, Ringerike sykehus HF 1

4 Heidi Ormstad, FoU -leder, Ringerike sykehus HF ble oppnevnt som rådgiver i utarbeidelse av monitoreringsystem. Arbeidet har i sin helhet vært preget av gode dialoger og samhandling mellom nivåene både i styringsgruppen og prosjektgruppen. Visjon og Mål Vår visjon i prosjektet er å skape samhandling til beste for innbyggerne i Ringerike kommune. Vi ønsker i hele vårt arbeid å være pasientfokusert. Økonomisk gevinst skal ikke alene være styrende på bekostning av pasienter og den omsorg og behandling vi skal utøve. Målet er pasientene opplever en sammenhengende behandlingskjede som yter tjenester etter LEON prinsippet. Delmål Helsepersonell i kommune og sykehus opplever seg som likeverdige samhandlingspartnere Helsepersonell i og utenfor sykehus kjenner hverandres organisasjoner i rammer og tilbud Helsepersonell i alle ledd opplever gode og sikre ansvarsoverføringer Bruker av helsetjenester opplever forsvarlig behandling innenfor nødvendig omsorgsnivå Gjennomføring Prosjektet har lyktes med å etablere ambulant sykepleier som har funksjonstid mellom kl 12 og 20 alle dager. Funksjonen er lagt til akuttmottaket der 13 erfarne sykepleiere fyller funksjonen i en turnus ordning. Ambulant sykepleier skal fungere støttende, veiledende og sykepleierforsterkende mot kommunens helsepersonell. Det er etablert et forsterkningsteam i kommunen bestående av 7 årsverk godt kvalifiserte sykepleiere som på dag og kveld server hele kommunen med sykepleieroppdrag i tillegg er natt tjenesten med 5,8 årsverk organisert i teamet. Vi kaller dette Ressursenhet. To senger på sykehjem sentralt beliggende i kommunen er avholdt til å kunne motta pasienter som trenger behandling som kan gjennomføres i førstelinjetjeneste. Vi kaller dette et forsterket hjemme tilbud, fordi tilbudet gjelder dem som bor hjemme og skal gi et tilbud når man trenger tettere oppfølging og tilsyn. Vedtakene til brukeren endres ikke. På denne måten er tilbudet smidig og krever minimal administrasjon slik at fokuset kan forbli hos pasienten. Funksjonene er dokumentert gjennom funksjonsbeskrivelser og samhandlingen er dokumentert gjennom forventede pasientforløp. Monitorering gjennomføres ved oppdrag for ambulant sykepleier og ved bruk av forsterker hjemmetilbud. Videre monitoreres innleggelser i sykehus innenfor 4 kategorier for å måle hvorvidt prosjektet når sitt mål om å redusere innleggelser i medisinsk og kirurgisk klinikk. Forventede gevinster av tiltakene i mandatet Prosjektet har gjennom mandatet fått definert forventede gevinster. System for tettere samhandling etableres og beskrives Systemene er beskrevet gjennom funksjonsbeskrivelser og forventede pasientforløp. 2

5 Funksjonsbeskrivelsen sier noe om forventningene som kan stilles fra systemet rundt og setter rammer for hvordan funksjonen skal fungere. 1. Funksjonsbeskrivelse Ambulant sykepleier 2. Funksjonsbeskrivelse Ressursenheten 3. Funksjonsbeskrivelse Forsterket hjemmetilbud Videre er det utarbeidet forventede pasientforløp som skal sikre ansvarsoverføringene og sammenhengende behandlingskjede. 1. Forventet forløp for sykehjemsboende uavklart pasient 2. Forventet forløp for hjemmeboende uavklart pasient 3. Forventet forløp for pasient i forsterket hjemmetilbud Kvalitetsarbeidet gjøres tilgjengelig i elektronisk kvalitetshåndbok, intranett og informasjonsmøter. Pasienten skal tilbys behandling på lavest effektive omsorgsnivå. En koordinering og samordning av kommunehelsetjenestens og spesialisthelsetjenestens ressurser som sikrer at pasienter unødig flyttes til sykehus. Pasienter er behandlet i førstelinjetjeneste som en direkte konsekvens av prosjektet og ambulant sykepleier og sykepleier i ressursenheten har samarbeidet nært rundt disse pasientene. Sykepleierne på sykehjemmet har vært en viktig styrke rundt pasienter innlagt i forsterket hjemmetilbud. All aktivitet til ambulant sykepleier og aktivitet i forsterket hjemmetilbud monitoreres og allerede etter 4 ukers drift kan det pekes på gjentatte eksempler der sykehus innleggelse er forhindret pga samhandling. System for kompetanseoverføring iverksettes mellom nivåene Mellom de to tjenestenivåene pågår et parallelt prosjekt med fokus på kompetanse utveksling. Hospiteringsavtale mellom kommune og sykehus er under utarbeidelse og det er tilrettelagt for hospitering for sykepleier fra ressursenheten i utvalgte behandlingstun på sykehuset. Ytterligere gevinst - Økt grad av forutsigbarhet ved sykehusinnleggelse - Opplevelse av bedre kompetanse i forhold til den hjelp som blir ytt i hjemmet - Økt forståelse for hverandres hverdag - Kommunen blir mer attraktiv på arbeidsmarkedet - Økt felles ansvarsfølelse på tvers av nivåene - Bedre økonomisk utnyttelse av ressursene - Økt forståelse av nytten rundt samhandling og nedbryting av barrierer mellom første og andrelinjetjenesten 3

6 Foreløpig tendens De tre funksjonene sammen er en suksess og vi kan ubeskjedent fastslå at samhandlingen mellom personalet i kommunen og sykehuset er fruktbart. Vi har forhindret et tosifret antall innleggelser i sykehuset. Av ca 15 pasienter i forsterket hjemmetilbud er en innlagt i sykehus. Ambulant sykepleier har hatt ca 30 oppdrag og alle pasienter er behandlet i førstelinjetjenesten. Pasienter og pårørende har vært svært fornøyde med det forsterkede hjemmetilbud. Pasienter uttrykker trygghet ved at tilbudet er iverksatt. Leder for ressursenheten mottar rosende telefoner fra sykehjem og soner i hjemmesykepleien. Ambulante sykepleiere har mange oppdrag og samhandler tett med ressursenheten. For eksempel i forhold til veiledning i bruk av medisinsk teknisk utstyr og oppfølgingsplaner for pasienter. Vi opplever holdningsendring i retning av at dette får vi til sammen. Prosjektet bidrar til kortere liggetid i sykehuset ved at kompetansen i førstelinjetjenesten er høynet, og f eks administrering av intravenøs antibiotika utføres i sykehjem og i privat hjem. Anbefaling videre etter overlevering til drift Det er viktig at det opprettholdes god kommunikasjon mellom lederne innenfor de enkelte enheter både i sykehus og kommunen for å videreutvikle samhandlingen som nå er etablert. Hospitering fra sykehuset og ut i kommunen vil være et nødvendig virkemiddel for å øke kjennskapet for kommunen i sykehuset. En gjennomgang og evaluering og av prosjektet i løpet av høsten 2008 er avgjørende for nødvendige justeringer og forbedringer. En gjennomgang av pasientforløpene vil være en nyttig arbeidsform i pasientfokusert evaluering. Det er nødvendig at man også i dette arbeidet opprettholder et sterkt brukerorientert fokus. Det er etablert en egen gruppe for ivaretakelse av prosjektet etter overlevering til drift hvor ansvaret er plassert hos klinikksjef. Denne gruppen vil ha samarbeidsmøter så lenge det er behov og til evaluering er gjennomført. Økonomi Det ble bevilget 2 mill kr. til prosjektet. Vi så tidlig at de planlagte midler for ambulant sykepleier var i minste laget for å kunne drifte denne funksjonen 7 dager i uken hele Medisinsk og kirurgisk klinikk har bidratt med kr fra eget driftsbudsjett. Videre uteblir ambulant sykepleier en uke i ferieperioden. Ved disse tiltak har vi da et budsjett i balanse. Prosjektet har så langt muliggjort kostnadsreduksjon i kommunen i stor stil, 3-4 mill. kr. årlig som igjen pløyes inn i prosjektet til drift av ressursenheten. Årsak til dette er at ressursenheten tar ansvaret når sonen ikke selv klarer å ha sykepleier på vakt, dermed opphører dyre bakvaktsordninger. Vedlegg: 1. Prosjektsøknad 2. Mandat 3. Prosjektskisse 4. Funksjonsbeskrivelser 5. Forventet pasientforløp 6. Budsjett/regnskap Ringerike 30/4 08 Dikka Gulowsen Wibe Prosjektleder 4