Barnas verden. av Luca Kleve-Ruud

Transkript

1 Barnas verden av Luca Kleve-Ruud

2 Barnas verden Kjære lærer Velkommen til Barnas verden sett i lys av barns rettigheter. I anledning Barnekonvensjonens 20-årsdag ønsker Redd Barna å vise hvilken betydning Barnekonvensjonen har for barn, og for oss som arbeider for og med barn. Vi vil også sette fokus på brudd på barns rettigheter i ulike land. Prosjektet Barnas verden er et samarbeid mellom fotograf Luca Kleve-Ruud, journalist Heidi Taksdal Skjeseth og Redd Barna. Dere møter seks barn fra fire land: Palestina, Zimbabwe, England og Guinea-Bissau. Heftet inneholder barnas historier og gir forslag til hvordan dere kan bruke materiellet sammen med elevene. Filmen Barnas verden er tenkt som introduksjon til arbeidet heftet og med tema barns rettigheter. Målet med Barnas verden er å løfte fram barns stemmer og bidra til at elever får kunnskap om Barnekonvensjonen. Historiene er sterke, mange av barna har opplevd dramatiske og vonde ting. Men i hver historie ligger det også eksempler på at barnet har fått støtte til å få det bedre. Det er et viktig budskap til elevene. Det er den enkelte stat som har ansvar for å ivareta barns behov og rettigheter, og vi som enkeltpersoner kan på ulike måter bidra til å melde fra om uverdige forhold for barn, og legge press på myndigheter og institusjoner. Vi inviterer dere til lystig bursdagsfeiring av en flott og viktig konvensjon, men også til ettertanke og engasjement for alle barn som ikke får den tryggheten, omsorgen og utviklingen de trenger. 2

3 Barnas verden av Luca Kleve-Ruud Det bor i dag 2,2 milliarder barn i verden. Det vil si at rundt 33 % av verdens befolkning er barn under 18 år. Alle barn er selvstendige individer med egne tanker, ideer, erfaringer og drømmer. De har rett til å si sin mening, men blir sjelden hørt. Som oftest er det de voksnes stemme man lytter til, også når vi snakker om barn og deres oppvekst. Særlig får stemmer fra barn i utviklingsland sjelden eller aldri plass i det offentlige ordskiftet. De blir sjelden sett og hørt, selv om 86 % av verdens barn bor i utviklingsland. I anledning av at Barnekonvensjonen fyller 20 år vil vi - i perioden med hjelp av disse barna sette fokus på barns rettigheter. Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor har de sine egne rettigheter uttrykt i Barnekonvensjonen. Den gir barna de samme grunnleggende rettigheter, uansett hvem de er og hvor de bor. De har rett til utdanning, rett til en trygg oppvekst og et godt helsetilbud. Og alle barn har rett til innflytelse over eget liv og til rettferdig behandling. Gjennom prosjektet Barns verden vil vi snakke med barn fra over 20 ulike land. Vi vil la barna selv komme til orde gjennom portretter og intervjuer der de får fortelle om sine liv, sine gleder, sorger, drømmer og håp for fremtiden. De skal også tegne en tegning fra livet sitt. I mange land blir jentebarn diskriminert, både når det gjelder arbeid, helse, mat, lek, fritid og utdanning. Derfor er det viktig for oss at minst halvparten av barna vi portretterer er jenter.

4 FNs konvensjon om barnets rettigheter FNs barnekonvensjon gir barn egne rettigheter Den 20. november 1989 vedtok FNs generalforsamling den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en særlig juridisk status: Konvensjon om barnets rettigheter, populært kalt Barnekonvensjonen. Hvorfor en egen konvensjon for barn? FNs beslutning om å utarbeide en egen konvensjon for barn møtte i begynnelsen en del motstand. Innvendingene var i hovedsak at det allerede fantes to FN-konvensjoner om menneskerettigheter og at en egen barnekonvensjon bare ville innebære gjentakelse av allerede eksisterende menneskerettigheter. FNs barnekonvensjon verner da også om mange rettigheter som også er sikret i andre menneskerettighetskonvensjoner, som for eksempel retten til liv og helse, forbud mot tortur og umenneskelig behandling, retten til privatliv, tanke- samvittighets- og religionsfrihet, forsamlingsfrihet, vern mot forskjellsbehandling, regler om frihetsberøvelse og rettergang under straffesak. Fordelen med en egen barnekonvensjon er imidlertid at alle bestemmelser som gjelder vern av barn er samlet et sted. Den kan avklare spørsmål der det er tvil om de generelle menneskerettighetsbestemmelsene sin anvendelse i forhold til barn som en særlig sårbar og utsatt gruppe. I tillegg inneholder Barnekonvensjonen også egne rettigheter som ikke fremgår tydelig av de andre internasjonale menneskerettighetskonvensjonene. Barnekonvensjonen gir rettigheter til hvert enkelt barn. Den inneholder flere rettigheter enn noen annen menneskerettighetskonvensjon både sivile, politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale rettigheter. Disse rettighetene gjelder både i freds- og krigstid. Den harde virkeligheten som mange barn i verden lever under, har også vist at det er behov for FNs arbeid for fremme av barnets rettigheter. En egen barnekonvensjon har medvirket til en økt fokusering på disse forholdene. FNs konvensjon for barnets rettigheter er den menneskerettighetskonvensjonen som er ratifisert av flest land i verden. I dag har 193 stater i verden sluttet seg til Barnekonvensjonen. Bare USA

5 og Somalia har ikke tilsluttet seg. Ingen annen FN-konvensjon har fått så stor oppslutning som Barnekonvensjonen. Rapportering til FN Landene som har ratifisert plikter å sende jevnlige rapporter til FNs komité for barns rettigheter i Genève. Her må de fortelle om hvordan barns situasjon i landet er. Redd Barna og andre organisasjoner sender også sine rapporter til komiteen, ofte med kritikk av eller spørsmål til myndighetenes beskrivelse av situasjonen. Etter å ha gjennomgått alle rapportene gir komiteen sine anbefalinger om hva landet skal gjøre for at barn skal få det bedre. Dette må landet gjøre regnskap for neste gang det leverer en rapport. Står over norsk lov Norge sluttet seg til, eller ratifiserte, Barnekonvensjonen 8. januar 1991 og Norge valgte i 2003 å inkorporere Barnekonvensjonen og dermed gjøre den til norsk lov. Stortinget vedtok samtidig å gi Barnkonvensjonen forrang hvis det skulle oppstå motstrid mellom norsk lovgivning og konvensjonsbestemmelsene. Det var et viktig politisk steg i retning av å sikre reell oppfyllelse av alle barns rettigheter. Redd Barna og Barnekonvensjonen Eglantyne Jebb er damen som stiftet den første Redd Barna-organisasjonen i England. Hun skrev i 1923 utkastet til den første FN-erklæringen om Barnets Rettigheter. Denne erklæringen ble senere videreutviklet og kom til å danne grunnlaget for FNs barnekonvensjon. Alle land hvor Redd Barna har programarbeid har ratifisert Barnekonvensjonen. Dette gjør konvensjonen til et viktig arbeidsinstrument for Redd Barna når vi jobber for å påvirke myndighetene for å sikre at de virkelig overholder de forpliktelsene som de har forpliktet seg til ved å ratifisere Barnekonvensjonen. Enigheten om at barn har krav på spesiell beskyttelse, og at staten har ansvar for at barn får innfridd sine rettigheter gjør at vi kan ha en helt annen tilnærming til myndigheter når vi vil sette fokus på kritikkverdige forhold for barn. I stedet for å appellere til handling ut fra barns behov, kan vi i stedet kreve handling med utgangspunkt i barns rett barn trenger ikke gjøre seg fortjent til rettighetene. Hva har konvensjonen betydd? fra Le Monde diplomatique november 2009, artikkel av Claire Bisset - tidligere fransk barneombud. Konvensjonen fra 1989 brakte med seg en radikal nytenkning og et klart syn på barnets status: alle avgjørelser som angår barn skal først og fremst ta hensyn til deres beste, selv om det går utover foreldrenes eller andre voksnes interesser. Konvensjonen ansvarliggjør også stater i forhold til å sikre barn tjenester som er nødvendige for at de kan leve og vokse opp, det ansvarliggjør voksne til å beskytte barn - og at alle administrative og juridiske nivåer skal ta hensyn til barnets syn når de fatter beslutninger. Konvensjonen har bidratt til at barns rettigheter er blitt et politisk tema, eksempelvis overgrep mot barn og barnearbeid. Utallige organisasjoner og statlige institusjoner er opprettet som følge av konvensjonen. For Redd Barna er konvensjonen grunnlaget og utgangspunktet for alt vårt arbeid. For oversikt over alle land som har ratfisert, se TREATY&mtdsg_no=IV-11&chapter=4&lang=en

6 Forslag til hvordan heftet kan brukes i undervisningen: Målet med opplegget er at elevene skal bli kjent med Barnekonvensjonen og se at samfunnsforhold og familiemiljø påvirker barns situasjon. Vi ønsker at elevene skal kunne knytte artiklene i konvensjonen også til sin egen virkelighet og forhold for barn i Norge selv om barn fra Norge foreløpig ikke er representert i materiellet. 1. Ballongsmell (1.-7. trinn) Aktiviteten Ballongsmell er en fin måte å bli kjent med Barnekonvensjonen på. Den kan gjøres før man viser filmen Barnas verden. Aktiviteten gir mulighet til, på en morsom måte, å knytte konkrete eksempler elevene kjenner til forskjellige artikler i konvensjonen. Dere finner to forenklete versjoner av Barnekonvensjonen bak i heftet. Det er en utfordring å forenkle konvensjonsteksten uten å miste nyanser i innholdet. Tilpass til elevenes nivå, men for de eldste elevene er det en fordel å ha sett den originale konvensjonsteksten Utstyr: Ballonger, sprittusj, hyssing og tegnestifter. Ark med Barnekonvensjonen. Tid: Ca. 1-2 timer. Gjennomføring To og to elever arbeider sammen. De får en ballong på deling. På den oppblåste ballongen skal de skrive eller tegne en dum eller vond ting som barn i Norge eller i andre land kan oppleve. Elevene snakker sammen først, og blir enige hva de vil få fram. Når alle har skrevet eller tegnet på ballongene sine, setter alle seg i en ring. Ballongene henges i taket over dere. Hver elev får en kopi av barnerettighetene. Presentasjon og dialog Hvor grundig dere setter dere inn i barnerettighetene avhenger av elevenes alder. En og en ballong tas ned og legges midt i ringen. Hvert par presenterer sin Wballong. For hver ballong skal hele elevgruppa sammen finne en eller flere barnerettigheter som kan hjelpe eller beskytte barn mot det som står på ballongen.

7 Hvordan heftet kan brukes i undervisningen Spørsmål til videre dialog kan være: Hvorfor kan det hende at noen barn opplever det dumme eller vonde som står på ballongen? Er det mange barn som opplever dette, tror dere? Hvem kan barn få hjelp hos? Hva kan barn gjøre når de opplever akkurat dette? Hva kan voksne gjøre? De minste elevene kan få hjelp av læreren til å finne en rettighet som passer, og læreren kan lese den opp for elevene. Hver ballong som dere finner en rettighet som passer til, skal SMELLES! 2. Filmen Barnas verden Vis filmen Barnas verden for elevene. Den varer i ca fem minutter og viser glimt av historien til seks barn i Zimbabwe, Guinea-Bissau, Gaza og England. I filmen hører elevene en omarbeidet versjon av Barnekonvensjonen. Gruppearbeid med presentasjon Elevene arbeider på grupper med tre-fire elever. I filmen er barnas historier kortet ned. Hver gruppe får nå en fullversjon av historien til ett barn. Elevene leser teksten og prøver å finne eksempler på brudd på rettigheter og på rettigheter barna har fått innfridd. Ett eller to eksempler kan være nok. Elevene kan også finne informasjon om landet som barnet kommer fra. Bruk lærebøker, internett eller oppslagsverk. Arbeidet avsluttes med en presentasjon der elevene forteller om sine tanker om det de har lest, og forteller om landet, barnet og artiklene fra Barnekonvensjonen elevene mener er aktuelle. Etter en pause kan dere snakke om hvilken betydning Barnekonvensjonen har for barn. Hvilke brudd på sine rettigheter kan barn i Norge oppleve? Hva tenker elevene at de kan gjøre for at andre barn i Norge og i andre land - kan få innfridd sine rettigheter? Hva kan og bør voksne gjøre? Myndigheter? Andre? Hva tenker elevene om artikkel 12: Å si sin mening Alle barn har rett til å si sin mening og til å bli hørt i saker som angår dem. Hvilke saker tenker elevene det er viktig for dem å bli hørt i? Videre arbeid: elevene kan skrive dagbok eller en journalistisk artikkel der de arbeider videre med situasjonen til et av barna men nå fra en annen synsvinkel enn barnets. Det kan være perspektivet til søsken, en venn, forelder, journalist eller en annen person elevene mener kan gi historien en ny vinkling. 3. Barnerettighetene på vår skole! Hvordan står det til med barns rettigheter på deres skole? La elevene utforske skoleområdet, det sosiale miljøet og graden av medbestemmelse i lys av barnerettighetene! Aktuelle punkter kan være: tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne opplevelse av trygghet og beskyttelse opplevelse av at alle elever har like muligheter opplevelse av diskriminering eller negativ omtale knyttet til legning, hudfarge, religion eller lignende opplevelse av mulighet for påvirkning og innflytelse på faglig og sosialt miljø Avslutt opplegget med en bursdagsfeiring for FNs konvensjon om barnets rettigheter. 7

8 Barnas fortellinger glimt fra virkeligheten Nada Abed Almouzanin (10), Gaza Jeg heter Nada, jeg er 10 år og bor i Gaza. Her jeg bor har det vært krig. Jeg fant grandtanten min under et ødelagt hus når vi lekte etter krigen. Hun var 77 år. Jeg kjente først igjen sokkene hennes, som stakk opp under steinene. Hun hadde på seg de samme sokkene som den siste dagen vi så henne. Tanten min ble overkjørt av israelske tanks. Jeg ble kjemperedd og skrek. Da kom familien min og hjalp meg. Før fikk jeg ikke sove, men nå har jeg ikke mareritt så ofte lenger. Jeg smiler også. Jeg er ikke redd lenger. Alt er jo ødelagt, hvorfor skulle de bombe igjen? I nabohuset fant de en lapp der jødiske soldater hadde skrevet oppdrag utført. Å danse er det beste jeg vet. Før hadde vi dansetimer på skolen, men nå har vi besøk av en psykolog i stedet. Det er litt kjedelig, men det hjelper. Alle i klassen har fått hjelp. Jeg vil bli doktor når jeg blir stor for å hjelpe andre, og særlig dem som ble skadd under krigen. Det var så mange som hadde vondt da, jeg så det da vi flyktet. Jeg er fortsatt litt redd, men mest sint. Favorittfaget mitt er arabisk, for der er læreren så snill og flink. Det er ok å gå på skole lenge, men jeg har hørt at det ikke er legeskole inne i Gaza. Men jeg håper det går i orden likevel. Jeg vil bare ha fred nå. Art. 39 Hjelp til å få det bra igjen Alle barn som er blitt misbrukt, utnyttet eller forsømt skal få hjelp til å få det bra igjen.

9 Khaled Daher Zayed (10), Gaza Jeg heter Khaled og er 10 år, jeg bor i Gaza. Jeg har tegnet et nytt hus, fordi vårt hus ble ødelagt under krigen. Vi bor her ennå, men jeg skulle ønske vi kunne flytte. Jeg er alltid litt redd når jeg må på do når det er mørkt. Tre av fetterne mine ble drept da de gikk på do midt på natta. Jeg husker en bombe som traff rett utenfor huset, og flammer som løp bortover jorden og traff meg i ansiktet. Det var skummelt. Klærne til pappa begynte å brenne. Vi løp ut av huset og søkte ly hos noen slektninger. Etterpå gjemte vi oss på FN-skolen. Det var fly og helikoptre på alle kanter. Alle lekene mine ble ødelagt, men jeg har fått noen nye. Mamma har fortalt at lekene kommer fra Egypt. Det er gøy å tenke på. Pappa og broren min er fiskere, men jeg kan ikke svømme, så jeg må bli på land. Det er fint å gå på stranda. Av og til blir pappa tatt av israelerne når han fisker for langt ut. De har bare lov til å fiske der det er grunt vann. Hvis det blir dypere enn seks meter, setter de pappa i fengsel. Så slipper han ut noen dager senere. Jeg tror ikke det blir fred, fordi israelerne er så aggressive. Vi bor rett ved grensen. De har sagt de skal skyte på alle som kommer for nære. Jeg vil bli lege når jeg blir stor, så jeg kan hjelpe alle som har blitt skadet under krigen og okkupasjonen. Art. 6 Art. 31 Rett til liv Staten plikter så langt som mulig å sørge for at barn overlever og får utvikle seg. Lek og fritid Alle barn har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv.

10 Joshua Freeth (9), Zimbabwe Jeg heter Joshua, jeg er ni år og bor i Zimbabwe. Jeg har tegnet meg selv mens jeg løper fra huset mitt til huset til besteforeldrene mine. Det er gøy å løpe, det er det beste jeg vet. Jeg liker huset mitt, og har lyst til å bo her, men jeg er redd for alle dem som prøver å ta det fra oss. Jeg liker ikke så veldig godt å gå på skolen, fordi lærerne roper og skriker mot meg hvis jeg har glemt å gjøre lekser. Men det gym er gøy, for da får jeg løpe. Broren min og jeg liker å seile begge to. Favorittmaten min er pizza og fish and chips. Krigsveteranene og vennene deres kommer og plager oss hele tiden. En gang slo de pappa og bortførte han. Han var på sykehus lenge etterpå. Jeg er redd for dem når jeg legger meg om kvelden. Jeg har både svarte og hvite venner. Jeg vil bli bonde når jeg blir stor, akkurat som pappa. Jeg vil ikke dele med krigsveteranene, men kanskje med lillebroren min. Art. 2 Art. 4 Ingen diskriminering Barnekonvensjonen gjelder for alle som er barn, uten forskjellsbehandling og uten hensyn til vår eller foreldrenes rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse, eiendom, funksjonshemming eller oppfatninger. Staten skal sørge for at ingen diskrimineres Statens ansvar Staten har ansvaret for at alle barn får sine rettigheter oppfylt.

11 Cecilia (9), Zimbabwe Jeg heter Cecilia, jeg er ni år og bor i Zimbabwe. Jeg bor på gata sammen med moren min. Hun er mer enn 50 år. Jeg har to søsken, men de er hos pappa. Jeg har ikke sett pappa på veldig lenge. Før kom han av og til på besøk. Nå er han alltid borte. Mamma sender meg på et senter der jeg får noe å spise og får gå på skole hver dag. Det er fint, for da slipper jeg å tigge. Det er bedre å være på skolen. Men mamma får mindre penger uten meg, det vet jeg. Men nå har jeg blitt så stor at det ikke spiller så stor rolle lenger. Jeg har bare gått på skolen i tre måneder, men jeg har lært meg å lese og skrive. Det er kjempegøy. Før så jeg at de andre barna gikk på skolen, mens jeg tigget på gaten med mamma. Nå kan jeg gå på skolen selv, det er jeg stolt av. Jeg håper jeg får bli her på senteret. Det er ekkelt å sove ute på gata, men de andre som også bor der er snille med mamma og meg. Jeg er ikke så redd, for nå bor vi utenfor butikken til noen hyggelige folk. Mamma har blitt ranet flere ganger om nettene, derfor sover vi sammen med flere familier. Det er tryggere. Jeg ser at andre barn har penger. Det har aldri jeg. På senteret får jeg en kjempestor porsjon med varm mat hver dag, så alt er bedre enn før. Det verste jeg vet er å ikke ha nok å spise. Jeg er alltid redd for å være sulten. Det er vanskelig å finne mat, og det er vanskelig å ikke bli tatt. Jeg er alltid sulten når jeg legger meg. Når jeg blir stor, vil jeg ikke sove på gata. Også vil jeg ikke være sulten. Jeg håper jeg kan bli lærer, for da har jeg en jobb og et vanlig liv. Jeg har tegnet meg og mamma. Vi er nesten alltid sammen. Art. 32 Barnearbeid Alle barn skal beskyttes mot økonomisk utbytting. Arbeid skal ikke svekke barnets mulighet til å gå på skole eller utvikle seg.

12 Thomas Bower (11), England Jeg heter Thomas, jeg er elleve år og bor i England. Jeg skal bli politimann når jeg blir stor. Det er så mange tyver og slemme mennesker her hvor vi bor, jeg hører at folk slåss nesten hver kveld. Av og til skyter de, det er litt ekkelt. Jeg skal ordne opp hvis jeg blir politi. Jeg bor sammen med mamma, Laura og Arion. De er søsknene mine. Pappa bor i en annen by, det er ganske lenge siden sist jeg så ham. Vi får penger av staten for å kjøpe mat og sånn. Mamma får penger hver måned, da går vi alltid i butikken og kjøper masse, masse mat. Jeg synes nesten alt på skolen er litt vanskelig, men jeg liker historie. Da forteller de hvordan det var før jeg ble født, det er gøy og rart å høre på. Jeg er bløder, så jeg må være forsiktig når jeg leker. Men jeg elsker å løpe. Jeg skulle ønske jeg kunne løpe hele tiden. Jeg skulle ønske vi kunne flytte på landet, det er så mye bråk i byen. Art. 27 Art. 24 Levestandard Barnet har rett til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder. Foreldrene, eller andre som har ansvar for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre de livsvilkårene som er nødvendig for barnets utvikling. Staten har plikt til å støtte de foresatte. Helse Alle syke barn har rett til den beste medisinske behandling staten kan gi.

13 Adele Sambo (9), Guinea-Bissau Jeg heter Adele, jeg er ni år og bor i Guinea-Bissau. Mamma er en businessdame. Hun og pappa adopterte meg da jeg var to år, det er jeg glad for. De snakker italiensk, og er veldig snille mot meg. Jeg snakker fire språk, italiensk, portugisisk, kreolsk og fransk. Det kommer så mange mennesker innom på ferie her. Det er gøy, de forteller så mye rart. Jeg liker å plukke cashew-nøtter i store sekker, for da tjener jeg penger. Jeg selger nøttene til butikken ved siden av der jeg bor, og så selger hun dem videre. Jeg har kjøpt meg ny kjole og sandaler for pengene jeg tjente. Jeg har lært å forhandle av mamma, så jeg vinner alltid når vi diskuterer om pris. Jeg liker å skrive. Portugisisk er favorittspråket mitt. På skolen liker jeg å spille fotball med vennene mine. I helgene plukker jeg nøtter, eller hjelper pappa med å lage mat. Han er en veldig flink kokk. Når jeg blir stor vil jeg bli kokk, som pappa. Da skal jeg lage masse spagetti, det er det beste jeg vet. Også liker jeg å lage tomatjuice. Jeg vil jobbe her hvor jeg bor nå, på hotellet. Jeg føler meg trygg her, og har ingenting å være redd for. Jeg vet at jeg er heldig. Neste år begynner jeg i femte klasse. Da skal jeg bytte skole, og mamma har lovt meg en sykkel, så jeg kan sykle til skolen. Art. 20 Art. 21 Barn uten omsorg fra familien Barn som er uten familiemiljø, har særlig rett på beskyttelse og omsorg, for eksempel ved plassering i fosterhjem, eller om nødvendig, ved egnet institusjon eller ved adopsjon. Adopsjon Nasjonal og internasjonal adopsjon skal bare finne sted i samsvar med loven, og skal være autorisert av myndighetene.

14 film & foto Film & foto Foto: Luca Kleve-Ruud og Karin Beate Nøsterud Tekst: Heidi Taksdal Skjeseth og Christine Hope Stemmer: Tomas Henriksen, Yaana Henriksen, Christian Bjørndalen og Kaia Paulseth Tekst i filmen: Alle barn har de samme rettighetene, uansett hvem de er og hvor de bor. Barn har rett til å vokse opp, lære og utvikle seg, de har rett til et navn, en nasjonalitet og til å si sin mening. Barnerettighetene sier noe om hva barn trenger for å ha det bra for å kunne være trygge. Barnekonvensjonen ble til for 20 år siden, i Da bestemte landene i De forente Nasjoner FN at barn skal ha egne rettigheter. Barnekonvensjonen gir rettigheter til hvert enkelt barn. Disse rettighetene gjelder uansett om det er krig eller fred i et land. Det er viktig at alle barn og voksne får vite om barnekonvensjonen at alle vet at barn har egne rettigheter og at det er voksne sitt ansvar at barn har det bra. Mange steder er det barn som opplever brudd på rettighetene sine. Det skjer i Norge og i andre land. Barn kan oppleve vold, fattigdom, de må flykte fra hjemmet sitt, de får ikke gå på skole og voksne tar ikke hensyn til dem. Barnerettighetene er viktige når vi skal fortelle de som bestemmer at de må gjøre det bedre for barn! Redd Barna bruker barnekonvensjonen når vi arbeider for at barn skal få det bedre. En av våre viktigste oppgaver er å fortelle om urettferdighet som rammer barn og å fortelle voksne og barn om hva barn har rett til. 14

15 Barnekonvensjonen Barnekonvensjonen forenklet versjon Artikkel 1 og 2 Gjelder alle barn under 18 år Alle mennesker under 18 år regnes som barn. Alle barn har de samme rettighetene. Artikkel 3 Til barnets beste Alle tiltak som angår barn, skal ta hensyn til barnets beste. Artikkel 4 Statens ansvar Staten har ansvaret for at alle barn får sine rettigheter oppfylt. Artikkel 5 og 18 Foreldreansvaret Foreldrene har hovedansvaret for å oppdra barn. Artikkel 6 Rett til liv Alle barn har rett til å vokse opp. Artikkel 7 og 8 Identitet Alle barn har rett til et navn og en nasjonalitet, og de har rett til å beholde disse. Artikkel 9 Holde familien sammen Ingen barn skal skilles fra foreldrene sine mot sin vilje hvis det ikke er til barnets beste. Artikkel 10 og 22 Føre familier sammen Alle flyktningbarn skal gis beskyttelse, humanitær hjelp og hjelp til å komme sammen med familien sin igjen. Artikkel 11 Ulovelig bortføring og tilbakehold Ingen barn skal tas ulovelig ut av et land eller hindres fra å reise tilbake. Artikkel 12 Å si sin mening Alle barn har rett til å si sin mening og til å bli hørt i saker som angår dem. Artikkel 13 og 17 Ytringsfrihet, få og gi informasjon Alle barn har rett til å si sin mening og til å motta og gi informasjon. Staten skal beskytte barn mot skadelig informasjon. Artikkel 14 og 15 Frihet til å tenke, tro og delta Alle barn har rett til å tenke og tro på det de selv ønsker. Barn har rett til å delta i organisasjoner. Artikkel 16 Privatliv Alle barn har rett til privatliv. Artikkel 19 Beskytte mot misbruk Staten skal beskytte alle barn mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnytting fra foreldre og andre omsorgspersoner. Artikkel 20 Barn uten familie Alle barn uten familie har rett til beskyttelse og omsorg. Artikkel 21 Adopsjon Adopsjon av barn skal foregå slik loven bestemmer og være til barnets beste. Artikkel 24 Helse Alle syke barn har rett til den beste medisinske behandling staten kan gi. Artikkel 25 Barn under offentlig omsorg Alle barn på sykehus, barnehjem og andre institusjoner har krav på at det følges nøye med på hvordan de har det. Artikkel 26 Sosialtjenester Foreldre skal gi barn økonomisk trygghet, og staten skal hjelpe foreldrene med dette når dette er nødvendig. Artikkel 28 og 29 Utdanning Alle barn har rett til utdanning som gir dem mulighet for utvikling. Artikkel 30 Minoriteter og urbefolkning Alle minoritetsbarn har rett til å snakke sitt eget språk, ha sin egen kultur og sin egen tro. Artikkel 31 Lek og fritid Alle barn har rett til hvile, fritid og lek. Artikkel 32 Barnearbeid Alle barn skal beskyttes mot økonomisk utbytting. Arbeid skal ikke svekke deres skole- eller utviklingsmuligheter. Artikkel 33 Narkotika og rus Alle barn skal beskyttes mot ulovlig bruk, salg og produksjon av narkotiske stoffer. Artikkel 34, 35 og 36 Utnytting Alle barn skal beskyttes mot alle former for utbytting (for eksempel seksuelt misbruk, bortføring og salg) Artikkel 37 Fengsel og tortur Alle barn skal beskyttes mot tortur og umenneskelig behandling. Artikkel 38 Barn i krig Alle barn under 15 år skal beskyttes mot å bli vervet som soldater eller å delta i krig. (I noen land er aldersgrensen 18 år) Artikkel 39 Hjelp til å få det bra igjen Alle barn som er blitt misbrukt, utnyttet eller forsømt, skal få hjelp til å få det bra igjen. Artikkel 40 Beskyttelse ved lovbrudd Alle barn som er anklaget eller dømt for lovbrudd, har rett til en behandling som sikrer deres verdighet og fremmer deres respekt for menneskerettighetene. Artikkel 41 Når andre lover er bedre Barnekonvensjonen gjelder ikke hvis andre nasjonale eller internasjonale lover sikrer barnet på en bedre måte. Artikkel 42 Få vite om barns rettigheter Staten skal sørge for at barn og voksne blir kjent med Barnekonvensjonen. Artikkel 23 Funksjonshemmede barn Alle barn med funksjonshemminger har rett til et godt liv, og de har krav på spesiell støtte. 15