Å jobbe med språk - om diskursanalyse og tekster som data. Anniken Hagelund

Transkript

1 Å jobbe med språk - om diskursanalyse og tekster som data Anniken Hagelund

2 Presentasjonen Diskursanalyse, diskurs hva er... Tre typer diskursanalyse (etter Winther-Jørgensen og Phillips) Enda flere typer Hagelunds oppsummering

3 Diskursanalyse Ikke én metode, men knippe beslektede tilnærmingsmåter som tilbyr mer eller mindre konkrete analysemetoder WJ&P: pakkeløsning, teoretisk og metodisk hele. Pick & mix innenfor visse grenser... En fruktbar måte å forholde seg til empiriske felt på når språklige uttrykk er en sentral del av empirien, når man vil si noe om mening og makt

4 Konstruktivistisk utgangspunkt En kritisk innstilling overfor selvfølgelig viten Historisk og kulturell spesifisitet. Sammenheng mellom viten og sosiale prosesser. Sammenheng mellom viten og sosial handling

5 Diskurs talk and texts as part of social practices (Potter) practices that systematically form the objects of which they speak (Foucault, Archaeology of knowledge) discourse constitutes social practice and is at the same time constituted by it (Wodak, CDA) a differential ensemble of signifying sequences in which meaning is constantly renegotiated (Torfing, inspirert av Laclau & Mouffe) en bestemt måte å tale om og forstå verden på (Winther-Jørgensen & Phillips)... It is inconsistent to search for a correct definition of discourse because the whole idea of discourse is that definitions play an important part in delineating knowledge (Bacchi) problemstillinger: ikke om sant/usant, men om hvordan det selvsagte blir selvsagt

6 Diskursteori (Laclau & Mouffe) Teori om betydningsdannelse Saussure: forhold tegn-betegnet er arbitrært, tegnenes betydning skapes i relasjon til andre tegn Poststrukturalismen: Betydningsstrukturer ikke fastlagt, mening blir til gjennom konflikt og forhandling Diskursanalyse er å undersøke kampen om meningsdannelsen. Diskurs = (midlertidig) fastlåsning av mening ved å sette begrep i bestemt forhold til andre begrep Redskaper stort begrepsapparat for å analysere kampen om mening Nodalpunkt: priviligerte tegn i en diskurs, som andre tegn ordnes i forhold til og får sin betydning i forhold til. Eks. Integrering. I seg selv tomme tegn, får betydning gjennom å settes i kontakt med andre tegn ekvivalenskjeder. Floating signifiers: tegn som forskjellige diskurser kjemper om å innholdsutfylle. Eks. Frp-diskurs vs AID-diskurs om integrering. Identifisere konfliktlinjene, ulike virkelighetsoppfatninger på spill

7 Kritisk diskursanalyse (Fairclough) Utgangspunkt i (sosio)lingvistikken Diskursive praksiser (tale, skrift, bilder) bidrar til å konstitutere sosial virkelighet, men ikke alt er diskurs, konstituerende og konstituert. Språkbruk har 3 dimensjoner 3 analysenivåer: diskurs som tekst (vokabular, grammatikk) diskursiv praksis (intertekstualitet, interdiskursivitet) sosial praksis (ideologi) Jobbe tverrfaglig, kombinere språklig analyse med kjennskap til det felt diskursen er innleiret i.

8 Diskurspsykologi (Potter & Wetherell) Røtter i sosialpsykologien, men ikke-kognitivistisk, retorisk orientert Two metaphors (of language): the mirror and the construction yard (Potter) Aktørfokus, kompetente språkbrukere Fra diskurs til fortolkningsrepertoar, hvordan betydninger konstitueres i de diskurser/repertoarer folk trekker på Hverdagsdiskurs, gjerne naturlig forekommende diskurs Det motsetningsfulle i folks tale som inntakspunkt for analyse, ideologiske brytninger ofte dialogorientert, tar utgangspunkt i krisepunkter i samtalen. Mer innholdsorientert enn CDA.

9 Enda mer Varianter av foucauldianske diskursanalyser Andre typer tekstanalyse (kvant. innholdsanalyse m.m.) What s the problem? (Carol Bacchi) Undersøke hvordan politiske problemer produseres i diskurs, forstå forståelsene som ligger bak politikken. Policy problemer skapes, gis form gjennom diskurs Problematization doesn t t mean representation of a pre-existing existing object, nor the creation by discourse of an object that doesn t t exist. It is the totality of discursive or non-discursive practices that introduces something into the play of true and false and constitutes it an object for thought (whether in the form f of moral reflection, scientific knowledge, political analysis, etc.) (Foucault 1984: 257).

10 Hagelunds oppsummering Diskursanalyse handler om: 1. å ta språkets virkelighetskonstituerende kapasiteter på alvor 2. å undersøke hvordan meningsproduksjon foregår og hva slags implikasjoner det har i termer av makt 3. å selv fortelle en fortelling (og vite det)