Terminologi den tradisjonelle tilnærminga. Trondheim Johan Myking

Transkript

1 Terminologi den tradisjonelle tilnærminga Trondheim Johan Myking

2 Disposisjon A Kva er terminologi? B Historisk bakgrunn og kontekst C Grunnprinsipp i GTT D Fire semiotiske grunnelement Nyttige referansar: Heidi Suonuuti: Termlosen, Språkrådet 2008 (= Guide to Terminology, 1st ed. 1997, = Nordterm 8) NS-ISO704: Terminologiarbeid. Prinsipp og metodar

3 A Kva er terminologi? Det er læra om eintydig og presist språk, og (dermed minst) fire ulike omgrep: terminologi 1 terminologi 2 (= terminologilære) terminologiarbeid terminografi (Etter TTN/I-Term) 3

4 A Terminologi 1 Terminologi 1 = sett med betegnelser som inngår i et fagspråk [ ] de sproglige midler på leksikalsk plan, som gør et fagområdes begrebsapparat kommunikabelt (Laurén, Myking, Picht 1997:14) 4

5 A Terminologi 2 Terminologi 2 = lære om struktur for, danning, utvikling, bruk og behandling av begreper og terminologier 1 på ulike fagområder Terminologi 2 = terminologilære ; engelsk: terminology science 5

6 A Terminologiarbeid Terminologiarbeid = virksomhet der man systematisk samler inn, analyserer, beskriver og presenterer begreper og deres betegnelser på et bestemt fagområde (TTN/I-term) Terminologiarbeid er ei tverrfagleg verksemd som går ut på å ordne og overføre kunnskap. Det grunnleggjande elementet i arbeidet er omgrepet. Alt terminologiarbeid skal byggje på at omgrepa og relasjonane mellom dei blir analyserte og strukturerte (Termlosen, 2008:15) 6

7 A Terminografi Terminografi = del av terminologiarbeid som omfatter registrering og presentasjon av terminologiske data Systematisk (onomasiologisk) begrepsanalyse --> språk for språk, uavhengig + jamføring Utforming av definisjonar Tilordning av termar Innlegging i termpostformat Systematisk eller alfabetisk presentasjon, eller arbitrært? 7

8 B Terminologiens teori Die allgemeine Terminologielehre The General Theory of Terminology GTT Sentral- og austeuropeisk tradisjon, særleg Wientradisjonen og Eugen Wüster ( ); lange historiske røter Arbeidsgrunnlaget for standardisering (ISO/CEN) Terminologisentralar m.m, særleg i Europa/Norden (TNC/TSK) Guide to terminology Termlosen 8

9 Det semiotiske triangelet (Termlosen, s. 16, fig 1) omgrep NEMNING REFERENT DEFINISJON 9

10 FRÅ NS-ISO704 (norsk, 2010) Referent: blir sansa, eller ein føresteller seg dei; blir abstraherte eller konseptualiserte til omgrep Omgrep: framstiller eller svarer til referentar eller sett av referentar; blir uttrykte eller representerte i språk gjennom [ ] Nemning [ ]: namnfester eller representerer eit omgrep; blir tilskrivne eit omgrep Definisjon: definerer, representerer eller omtalar omgrepet 10

11 Frå ISO704:9 11

12 C Grunnprinsipp i (wüstersk) terminologiarbeid Alt terminologiarbeid tar utgangspunkt i omgrepet (Wüster) Omgrep opptrer alltid i system, som skal analyserast og beskrivast først Definisjonen den kritisk viktige omgrepsrepresentasjonen; fiksering av omgrepet Termen ein av fleire typar omgrepsrepresentasjon; språklege vs. ikkje-språklege repr.; tilordna til slutt 12

13 C Semasiologi vs. onomasiologi Semasiologi utgangspunkt i (språk)tegnnet Onomasiologi utgangspunkt i omgrepet Ekstrem saussurianisme total arbitraritet? Begrepenes rike blir i terminologien betraktet som uavhengig av benevnelsens (= termenes) rike (etter dansk, Wüster 1985) 13

14 C Homonymi, ikkje polysemi Metodisk premiss: omgrepet strukturerer termposten, alle deltydingar av eit leksem er eit omgrep, 1 omgrep = 1 termpost Lingvistiske diskusjonar om kriterium for homonymi vs. polysemi er irrelevante 14

15 C Idealet: monosemi mononymi Ett omgrep --> 1 term 1 term --> 1 omgrep Absolutt monosemi, monosemi-mononymi, Eineindeutigkeit osb. (= isomorfi) Realistisk? Realistisk i bestemte kontekster? Konsensus om moderat praksis! 15

16 D Kva er ein gjenstand? referent entitet som kan påvises eller oppfattes, eller som man kan forestille seg, og som et begrep kan knyttes til Referenter kan være konkrete (motor, papir), abstrakte (koordinat, stabilitet) eller oppdiktet (enhjørning). (TTN/I-Term) Referent = ofte objekt, dansk genstand, eng. object 16

17 D Omgrepet begrep: kunnskapsenhet som er dannet gjennom en unik kombinasjon av kjennetegn (TTN/I-term) "Indholdet af en term er et fagligt begreb, som utgøres af en mængde af karakteristiske træk" (Madsen 1999) "unit of knowledge created by a unique combination of characteristics" [ ] Concepts are not necessarily bound to particular languages (ISO1087-1) 17

18 D Omgrepet i terminologi Omgrepet organiserer kunnskapen Omgrepet består av kjenneteikn intensjon vs. ekstensjon Omgrep heng saman gjennom relasjonar, og dannar system. Omgrepet ligg til grunn for definisjonen Representasjonen er sekundær først omgrepet, så termen! 18

19 D Definisjonen beskrivelse som avgrenser begrepet mot beslektede begreper (TTN/I-Term) Eitt omgrep, éin definisjon, éin termpost (To hovudtypar: Intensjonal: vesentlege og distinktive kjenneteikn; genus proximum + differentia specifica Ekstensjonal: reknar opp referentane) 19

20 D betegnelse/benevning/nemning representasjon av et begrep i form av et språklig uttrykk I terminologiarbeid forekommer det tre slags betegnelser: termer, egennavn og symboler. (TTN/I-Term) 20

21 D term betegnelse for et allmennbegrep som tilhører et fagområde (TTN/I-Term) ( term Note:Betegnelsen 'term' bruges både om det fagsproglige tegn (kombinationen af udtryk og indhold) og om det fagsproglige udtryk. For at undgå misforståelser bør 'term' alene bruges om tegnet. ) [ ] en term er et sproglig tegn, som har en specifik betydning i et fagsprog. I lighed med andre sproglige tegn er en term en enhed av udtrykk og indhold" (Madsen 1999:16) Def. av term ISO1087: term: verbal designation of a general concept in a specific subject field [ ] termar er uttrykk som set namn på omgrep. Eitt eller fleire ord eller andre element, t.d. symbol, kan utgjere ein term. (Termlosen, 2008:16) 21

22 Oppsummering konklusjon Omgrepet er utgangspunktet (onomasiolgi) Einspråkleg eller fleirspråkleg uavhengige omgrepssystem Prinsipielt vilkårleg relasjon mellom omgrep og term Språk og sak tverrfagleg samarbeid Systematisk tilnærming eventuelt alfabetisk presentasjon Terminologiarbeid er ein normativ aktivitet, effektivisering av fagleg kommunikasjon 22