røkteren 10 sider voksspesial fra side TIDSSKRIFT FOR NORGES BIRØKTERLAG

Transkript

1 BI røkteren sider voksspesial fra side 38 TIDSSKRIFT FOR NORGES BIRØKTERLAG

2 Birøkteren Nr årgang ISSN Utgitt av NORGES BIRØKTERLAG Dyrskuevegen 20, 2040 Kløfta Tlf: Telefontid: Fredag stengt (lunsjpause ) E-post: Internett: Bankkonto: Bankkonto: Fakturaer og kontingent: Redaktør: Trond Gjessing Bidragsyter: Roar Ree Kirkevold Tlf: (kveld) Layout: Kreative Typer, Horten Trykk: Nr1 Trykk Grefslie A/S Opplag: 4000 Stoff/annonser: Redaksjonen forbeholder seg rett til å bearbeide innkommet stoff. Tidsfrister for stoff, annonsebestillinger og materiell er den 8. måneden før det skal på trykk. Annonsepriser fås ved henvendelse til Norges Birøkterlag. Private småannonser kr. 120,- + mva (=150,-). Styret i Norges Birøkterlag: Marco Neven (leder)... Tlf: sognebia@frisurf.no Knut Espevig (nestleder)...tlf: knut@g3.no Sissel Goodgame... Tlf: sisselgoodgame@gmail.com Ingar Tallakstad Lie... Tlf: tallalie@online.no Elin Sollie... Tlf: easollie@online.no Leder for underutvalg i Norges Birøkterlag: Avlsrådet: Ingar Tallakstad Lie.Tlf: Dronningenes årlige merkefarge: Forsidebilde: Eggleggingen begynner tidligere enn mange birøktere regner med. Foto: Roar Ree Kirkevold. STYRELEIAR HAR ORDET Eg vil nytte høvet til å gratulere Oppland- og Hedemark fylkesbirøktarlag med nok eit svært godt Honnemøte. Det var både triveleg, inspirerande og lærerik å delta. Det programmessige innhald i denne type arrangement i kombinasjon med å møte andre birøktarar er svært inspirerande. Når dette vert lest har Norges Birøkterlag (NB) sine lokallag og truleg og dei fleste fylkeslag gjort unna sine årsmøter. Som organisasjonsaktiv medlem håpar eg at alle tidlegare valde og nye tillitsvalde vil få minst like stor glede av sine verv som eg har fått oppleva. Vær klar over at NB truleg er ein av dei få organisasjonar som har ordet «trivsel» med i sin føremålsparagraf. Sentraladministrasjonen jobbar i desse dagar intenst med førebuing av fylkesleiarmøtet onsdag 14. mars og NB sitt årsmøte torsdag 15. mars. Eg ser fram til å samlast og ha dialog i tillitsmannsapparatet og delegatene om viktige tema innan birøkt. Honningcentralen SA held sin 90-års festmiddag torsdag 15. mars og har sitt årsmøte fredag 16. mars. I fjor sommar nemnde eg så vidt at alle medlemar kan følgje med på sakspapira styret i NB jobbar med. I ein open og demokratisk medlemsorganisasjon som NB er dette eit viktig tilbod. Eg meiner at det er viktig at du som medlem - spesielt om du er tillitsvald, av og til nytter deg av dette tilbodet for å halde deg orientert. Du kjem dit ved å gå til NB sin heimeside ( klikk på «Min side», logg deg inn, og klikk på «styreprotokoller og årsmøteprotokoller». No står me atter framom ein ny birøkt sesong. Først må eg få ordna og levere voksen som skal til om smelting. Deretter skal eg til med planlegging og klargjering av utstyr og materiell til komande sesong. Eg gleder er meg allereie! Marco Neven Konstituert generalsekretær Trond Gjessing Henvendelser ang: Organisasjonsspørsmål, næringspolitikk og informasjon. Generelt om bier og birøkt trond.gjessing@norbi.no Tlf: : Seniorrådgiver Bjørn Dahle Henvendelser ang.: Avlsarbeidet, dronningavl, testing, reinavlsområder og parestasjoner. Sykdommer og forebyggende helsearbeid. Generelt om bier og birøkt. bjorn.dahle@norbi.no Tlf: Kontorsekretær Åse Wethal Holen Henvendelser ang: innmeldinger, utmeldinger, kontingent, påmelding møter, kurs, bestilling av kursmateriell, brosjyrer og informasjonsmateriell. aase.holen@norbi.no Tlf: ( man-tor)

3 SIDEN SIST Regnskapstid AV ROAR REE KIRKEVOLD, FRILANSJOURNALIST Det er egentlig ikke noe prinsipielt nytt i årets regnskap for birøktere, sier regnskapsfører og næringsbirøkter Kjell Thorsen som i en årrekke har hjulpet norske birøktere med kommentarer før regnskapet skal føres. De fleste som driver større produksjon, har vel også et kundeforhold til en regnskapsfører, men det er også mulig å føre enklere regnskap selv hvis man er litt «tallferdig». Her er noen nøkkelopplysninger: Verdien av honning på lager: 40 prosent av salgsverdien uten moms. Leverer du til Honningcentralen, bruker du deres 2017-pris. Selger du selv, er det 40 prosent av din salgssum som gjelder. Jordbruksfradraget ingen endring. Ved fastsetting av alminnelig inntekt fra jordbruk gis det et jordbruksfradrag inntil kr (bunnfradrag). For inntekt over kr gis det i tillegg et fradrag på 38 % av den overskytende inntekten opp til et samlet fradrag på maksimalt kr (maks fradrag oppnås ved en jordbruksinntekt på kr ). Nytt av året er at også aksjeselskap som driver jordbruksproduksjon (inkl. birøkt) kan få jordbruksfradrag. Birøkt har tidligere vært fritatt for bosetting på en landbrukseiendom. Bokravet er nå fjernet i sin helhet, for å likestille foretaksformene. Formuessatsen for et bifolk er fortsatt uforandret fra 2015 på kr 350,- per bifolk. Har spist egen honning eller gitt den bort i gave (uttak av varer privat), skal du føre opp omsetningsverdien eks mva. i regnskapet. Ikke vær redd Kjell Thorsen har i mange sammenhenger minnet på at det er bedre å fokusere på drift og honningresultater, enn å lete med lys og lykte etter måter å spare skatt på. For det første bidrar det offentlige med svært gode rammebetingelser til birøkten. Det er næringsbirøkten som er grunnen til denne vel viljen. Hvis alle tusker unna, forsvinner ordningen for alle. Thorsen sier det så tydelig at de økonomiske ordningene som birøkten har fått de siste årene er meget gode og disse må vi verne om. Ny generalsekretær ansatt AV ROAR REE KIRKEVOLD, FRILANSJOURNALIST I det vi går i trykken, får vi beskjed om at et enstemmig styre i Norges Birøkterlag har ansatt Jarle Bergsjø som ny generalsekretær. Han er utdannet veterinær og kommer fra stilling som avdelingsleder hos Mattilsynet avdeling Østfold og Follo. I tillegg er han agronom og har drevet gårdsbruk i Aurskog-Høland. Dette har vært en fin prosess, sier styreleder i Norges Birøkterlag, Marco Neven. Vi fikk full treff i forhold til det vi ønsket oss på forhånd. Han takker alle som har vært involvert i prosessen. Vi hadde flere svært gode kandidater, men Bergsjø er altså vurdert som den aller beste. Jeg føler en faglig tilknytning til birøkt utfra alt jeg har drevet med, sier Jarle Bergsjø til Birøkteren. At birøkt også er til nytte i samfunnet, er et viktig aspekt for ham i tillegg til det faglige. Vi intervjuer ham i neste utgave av bladet Birøkteren. Velkommen til oss! BIRØKTEREN

4 Min birøkt i februar AV LARS STEINAR SMEDSRUD, HADELAND BIRØKTERLAG I februar har jeg hatt en gjennomgang av forrige år, og planleggingen av neste sesong begynner. Februar er også tid for papirarbeid, så jeg bruker noe tid på regnskapet. Jeg tar kontoutskrifter, ser over bilag, og fullfører kjøreboka. Når alt er klart så leveres det til regnskapsfører. I februar har vi også startet begynnerkurset. Det gir meg en stor motivasjon for den kommende sesongen, det er alltid givende å snakke om bier. Til kursing bruker vi Norges Birøkterlags kursmateriale og det registreres på Studieforbundet natur og miljø. I Hadeland birøkterlag deler vi inn opplæringen i to deler, et teorikurs på 9 timer, og resten er praksis med mentor/fadder gjennom hele sesongen. Teorikurset har som mål å gi en oversikt over birøkten og gjøre deltakerne kjent med hva det innebærer å ha bier, så de vet hva de går til. Praksisen er det viktigste og har som mål å gjøre de nye birøkterne selvstendige. Det er litt administrativt arbeid med kursing. Alle nødvendige opplysninger skal hentes inn, materiell skal bestilles, kurset skal planlegges og gjennomføres, deltakerne skal ha faddere, og faktura skal sendes. Mitt tips er å bruke en form for digital påmelding/registrering. Jeg bruker Google forms, som gjør det lett for meg å samle all info og dele det med andre, for eksempel kasserer som sender ut faktura. En kan også legge deltakerne inn i sin egen kontaktliste, slik at det er enkelt å sende epost og beskjeder angående kurset. For å delta på kurset setter jeg som en forutsetning at de melder seg inn i Norges Birøkterlag, noe som jeg tar ansvar for å gjennomføre. Mitt generelle inntrykk er at de som ønsker å lære om birøkt er interesserte og engasjerte personer. Det gjør det hyggelig og givende å holde kurs. Som regel går gjennomføringen bra. En liten utfordring kommer året etter opplæringen. Det er ønskelig å fortsatt holde kontakten med nybegynnerne for å hjelpe med praktiske råd og for å holde motivasjonen oppe. Jeg oppfordrer til å delta på lagsmøter, slik at vi holder kontakten og kan spørre om hvordan det går med birøkten deres. Det er en god motivasjon for nybegynneren å se at andre birøktere bryr seg om deres drift. Klima - noen refleksjoner Februar hører med til en av de kaldeste månedene i året. Allikevel vil vi mot slutten av måneden merke at sola varmer litt mer, dagene blir langsomt lengre. De siste par vintrene har vært relativt milde i noen områder på Østlandet. Her jeg bor, ved Randsfjorden, har det vært lite snø, og fjorden har knapt vært frosset. Dette har ført til at snøen smelter raskt, og sola begynner å varme bakken og omgivelsene litt tidligere enn ellers. I fjor var ynglingen begynt så smått i slutten av februar. Det er vel liten tvil om at klimaet er i ferd med å endre seg. Klimaendringene er til stor skade for flere dyrearter, for eksempel isbjørnen. Men i hvilken grad påvirkes birøkten? En tidlig vår kan være bra for biene. De starter vårutviklingen tidlig, og du kan få en sterk kube. Hvis naturen også følger med på tidlig vårutvikling så kan det kanskje ligge til rette for større honningutbytte. Sammenliknet med sørligere deler av Europa så har Norge en kort vekstsesong. En lengre sesong for de nektarproduserende plantene kan potensielt sett gi mer honning, og personlig kunne jeg godt tenke meg at klimaet her blir et par grader mildere. Kan vi dra nytte av klimaendringen? Om våren kommer tidlig, så er ikke det bare bra heller. I fjor ble det kaldt igjen i april/mai. Hvis biene og plantene skal ha nytte av en tidlig vår så må temperaturen være stabil, og helst øke jevnt fram mot sommeren. Et mildere klima har også innvirkning på andre kryp, blant annet varroamidden. Med kortere yngelfri periode kan vi få en større utfordring med å holde midden under kontroll. Endringskompetanse - følger vi med? Enten det er en lokal vær-tilfeldighet kun ett år, eller varige klimatiske endringer, så må vi som birøktere følge med og tilpasse driften til det som 36

5 AKTUELT I FEBRUAR med det gode så kan vi kanskje dra nytte av de klimatiske endringene, og opprettholde god birøkt. Til nybegynneren: Birøkterens jobb består i å stelle godt med biene og stimulere til best mulig produksjon av bier. Med god yngling får du mange bier, som henter mye nektar, og resultatet blir ofte et godt honningutbytte. Det er flere forhold som har innvirkning på et bifolks trivsel og deres honningproduksjon. Her er tre faktorer som i stor grad er viktige: Mat, temperatur og plass. Mat: Biene yngler best når det er en jevn tilstrømning av mat. Vi kan ikke styre naturen, men om våren er det ulike teknikker en kan bruke for å stimulere biene til yngling. Det skal alltid være en reserve med mat i bikuben. På våren vil det si enten tavler med fôr fra vinterreserven, eller tilsatt fôr som apifonda. Det er også på våren det er viktigst å følge med så det ikke går tomt. På høsten må det fôres ved høsting av honningen. Februar er tid for papirarbeid. skjer. Hvis vi ikke foretar oss noe så kan vi risikere å stå igjen med en drift som ikke passer til biene og naturen/omgivelsene. Biene kan tilpasse seg og endre adferd. De flyr etter forholdene, ikke etter datoen. Biene har også kort livssyklus, og vil kunne genetisk tilpasse seg til endringer, med hjelp fra birøkteren. Det er vel en naturlig del av birøkten å avle videre på de sterkeste bikubene. Min tanke er at hvis vi jobber med en økt bevissthet rundt bienes adferd, i sammenheng med klimaendringer, vil vi kunne følge med i endringene som kommer. Men da må vi vite litt om hva vi skal se etter hos biene. Jeg tror det er en nødvendighet at vi i Norge allerede nå ser til andre land med mildere klima for å hente inn nødvendig kunnskap slik at vi kan være forberedt på endringene som kan komme. Kunnskap spiller ofte en hovedrolle i overlevelse, og kanskje kan vi jobbe mer med våre internasjonale forbindelser for å sammenlikne driftsmetoder. Klimaendringene er på vei, og kan komme raskere enn vi forventer. Det gjelder å være litt forutseende, og handle i tide. Ved å ta det vonde Temperatur: På våren er det antakelig temperaturen som er mest avgjørende for ynglingen. Det må være varmt og godt, så sørg for at lokket sitter tett, og at det er passe mye plass rundt biene. Antakelig vil det si at det skal være mindre plass enn det du tror. Fuktighet/ kondens er ikke bra, det stjeler mye varme fra biene. Bruk åpne bunnbrett, og eventuelt reduser plassen i bikuben. Det går an å tette bunnen på våren (ikke flyåpningen) for å heve temperaturen, men følg med om det danner seg kondens. Plass: Er det for mye rom rundt biene så senkes temperaturen. Et eksempel er at skattekasser blir satt på for tidlig. En bør vente til det er helt fullt med bier. Dronninga skal alltid ha plass til å legge egg. Det vil si at det må settes inn tomme rammer ved behov, og helst litt i forkant. Når trekket starter så må biene også ha god plass til å lagre honning, da settes skattekassene på. Når det gjelder å vurdere plassbehovet er det bra å få veiledning fra fadder/erfaren birøkter. Spør din mentor om mange ting, og vær aktiv i din egen opplæring. BIRØKTEREN

6 VOKSSPESIAL Ååh, de deilige bivokslysene. Ligg unna AV ROAR REE KIRKEVOLD, FRILANSJOURNALIST Birøktere som har vært med en lang stund, husker da vi også i Norge kjøpte silikonformer og bivoksplater og støpte og rullet lys av ekte bivoks som både luktet godt og ikke ga allergisk reaksjon i heimen. Så innhentet virkeligheten og moteverdenen oss. Det ble manko på bivoks og kun øst-europeere kjøpte og brukte bivokslys. I vakre byer som Riga og Vilnius kan du få mengder av bivokslys på markedene fortsatt. Så tøff har vokskrisen blitt at hver kilo teller. Det er ikke lenger greit å bruke noe som helst av norsk voks til lys. Verken rulling eller støpning. Dessuten representerer all utenlandsk voks en smittefare hvis den blir brukt i norske bikuber. Hobbyprodukt Hobbykunst er en stor nettbutikk som tilbyr en mengde varer til sitt segment. På hjemmesidene kan du også se at de tilbyr plater av bivoks til rulling av lys. To plater til 50 kroner. Da får du med en veke, altså. En av våre lesere ber oss sjekke opp dette. Blir norsk bivoks fortsatt tilbudt som råvare til lys? Nei da, sier eier og driver av Hobbykunst Norge, Connie Bæver. Vi kjøper bivoksplatene våre fra Tyskland. Der får vi tre typer bivoks. Plater i hundre prosent tysk bivoks, plater med halvparten parafin og en bivokspellets. I løpet av de tre årene hun har En liten advarsel. Når vi nå er skrekkelig opptatt av å ta vare på all norsk bivoks, slik at vi kan sikre biene våre ren voks i tilstrekkelige mengder, så betyr ikke det at du ikke kan kjøpe deg et bivokslys når du besøker de flotte markedene i for eksempel Riga. Kjøp og brenn med den beste samvittighet. Men husk et par ting: Ikke bli fanatiker 38 Særlig i Øst-Europa kan du finne et utrolig utvalg av bivokslys på markedene. Her fra Riga. eid forretningen har hun solgt til sammen ni plater, så her er det kun snakk om lysstøping. Gjenbruk Pelletsen blir brukt til å blande inn i lysstubber som kundene smelter om. Det er nemlig en stor trend både i Norge og ellers i verden at folk ønsker å resirkulere ting. Derfor tar man vare på alle typer lysstubber. Både de kostbare og de rimelige. Så smelter man det og tilsetter litt bivokspellets (fortsatt tysk) og en spesialfarge som hun også selger. De fleste velger mørke farger fordi de overdøver alle fargene som lysstubbene opprinnelig hadde. Hun forteller Birøkteren at det er veldig «ut» og støpe egne lys uten å resirkulere. Hun har ikke hørt om forfalskning av bivoks og smittefare hvis utenlandsk bivoks kommer i kontakt med norsk bier. Selv om hun ikke selger til birøktere, legger hun sporenstreks inn på nettsiden sin at hennes tyske voks ikke egner seg til bruk i bikuber. Vi heier veldig på det. Det skal ikke et gram stearin eller parafin eller annen forurensning inn i norsk voks. Ingen må falle for fristelsen til smelte inn dette i blokkvoksen. Du skal heller ikke kjøpe utenlandsk bivoks for å bruke denne i norske bifolk. Det har med smittefaren å gjøre. Jo, det tas stikkprøver av den voksen du sender inn. Blir du tatt, er du ferdig i birøktmiljøet.

7 VOKSSPESIAL 20 tonn voks fra Kamerun? AV ROAR REE KIRKEVOLD, FRILANSJOURNALIST Det er ikke lett å kjøpe ren nok voks til det norske markedet ute i verden, forteller kvalitetssjef hos Honningcentralen, Tora Snorradottir til Birøkteren. Vi har sagt i fra til alle vi kjenner i honning- og voksverdenen at vi vil kjøpe bivoks i større partier. Men, vi har rykte på oss for å være kresne på kvaliteten (det skal norske birøktere være glade for!). Uansett hvilke prøver og løfter som vi får servert, tar vi egne prøver i tillegg. Først ber vi selgerne sende prøver. Ofte har det hendt at handelen stopper allerede her. For, forteller hun, i Europa har det stort sett et standard sett av prøver som de tar, mens vi tar mye mer omfattende prøver. Standardprøvene kan være bra, mens vi finner små mengder med reststoffer likevel. Oftest er dette antibiotika, plantevernmidler, Apistan (gift brukt i bifolk) eller at partiet har blitt tilsatt parafin. I alle land som bruker Apistan og lignende i bifolkene, så betyr det ikke noe om voksen også inneholder restverdier av slike stoffer. I Norge har vi bestemt at vi ikke skal bruke slikt i det hele tatt. Derfor stilles det også helt andre krav til at voksen er dønn rein. Kamerun Nå har Honningcentralen kommet over et stort parti med 20 tonn voks fra Kamerun i Afrika. Prøvene ser bra ut, sier Snorradottir, men vi tar nye prøver av selve partiet når det ankommer til Danmark. Dersom det viser seg at de tilsendte prøvene ikke stemmer med de prøvene Tora tar selv, blir det retur av hele partiet. Dette gjorde vi med et større parti polsk voks for halvannet år siden. Vi tar på alvor at norske bier skal være rene og friske. Voks er trolig birøkterne aller viktigste og vanskeligste råvare, siden den resirkuleres om og om igjen i bifolkene. Det viser seg at afrikansk voks kan være ren rett og slett fordi det afrikanske landbruket bruker lite kjemi. I tillegg er det store områder som har birøkt, men hvor det ikke foregår annet jordbruk enn med hakker og kumøkk som gjødsel. I følge FN består nær 40 prosent av Kamerun (mest i sør) av regnskog. 20 tonn er mye Hvor stort totalforbruket av voks er i Norge, vet hun ikke, men det har steget mye den siste tiden. Uansett er 20 tonn veldig mye voks. Vi valgte å kjøpe hele partiet fordi det er så vanskelig å få tak i ren voks, hevder hun. Trolig skal det preges til byggevoksplater i Danmark der Honningcentralen kjøper det meste av sine vokstjenester fra før av. Dette partiet blir derfor transportert direkte dit, så preger de deler av det etter hvert som behovet er der. Vi har ikke tid til å vente på voks, så vi kommer til å ha et godt lager av ferdig voks også i Norge, sier hun. Men, og det er viktig, siste prøve av det faktiske partiet er ikke tatt, så vent med å sprett sjampanjekorken litt til. Utfordringen ligger i at alt dette tar tid, og snart kommer våren. Derfor må vi også arbeide videre med alle våre andre planer om å få inn og bearbeide den norske voksen uavhengig av dette partiet. Vi tar ingen sjanse med voksen, sier Tora Snorradottir.

8 En tjeneste, ikke fortjeneste AV ROAR REE KIRKEVOLD, FRILANSJOURNALIST Honningcentralen har virkelig stått på for å få bukt med vokssituasjonen. Vi har holdt på i halvannet år nå, sier daglig leder Kristin Slyngstad til Birøkteren. Det er mye voks å få kjøpt, men vi stiller enorme krav til renhet her i Norge, og det skal vi være glade for. Voks er svært sårbart for bier og birøktere fordi den blandes i store partier og rullerer gang etter gang i bikubene. Til nå har vi kjørt kostbare analyser av partier, men alle har blitt underkjent. Nå håper vi veldig at de endelige prøvene fra det 20 tonn store partiet fra Kamerun, viser at voksen er ren nok selv for Norge (se egen sak). Jeg vil si det slik at det til syvende og sist er birøkternes ansvar at det finnes nok ren voks, sier hun. Vi i Honningcentralen tjener ikke penger på vokshåndtering og -salg. Faktisk er det litt på minussiden. Men likevel har vi valgt å ta ansvar for hele birøktbransjen og ikke bare solgt til våre egne andelseiere. Jeg forventer derfor at birøkterne gjør det de kan for å skaffe voks nå, sier hun. Det store er selvsagt å skrelle tavlene før man slynger, men det kan også være at alle har med seg en «klatrepose» eller noe å samle opp voksen i, som man skraper av når man steller bier ute i bigårdene. Dessuten har jeg hørt flere større birøktere si at de sitter med større tavlelagre enn de har bruk for. Det er dårlig butikk og la voksmøll og annet stikke av med ressursene. Lever inn det du har på lager og som du rimelig sikkert ikke kommer til å bruke. Nybegynnere som ikke har utstyr til vokssmelting, bør gi tavlene sine til større birøktere i nærmiljøet, sier Slyngstad. Så er det forbudt å støpe lys av norsk bivoks. Hun forteller om et julemarked som hun besøkte før jul. Der ble det solgt store lys av norsk voks. Slikt burde birøkterne reagere på, sier hun.

9 VOKSSPESIAL Helt tom for 5,3 Det er nå helt tomt for byggevoks med 5,3 millimeters cellepreg i Honningcentralen. Situasjonen er alvorlig, men ikke katastrofal. Det kommer inn voks hele tiden, og det neste partiet som vi sender til preging nå, vil gå til 5,3-voks, sier daglig leder i Honningcentralen, Kristin Slyngstad. Vi skal ikke hvile på laurbærene, men hvis partiet på 20 tonn fra Kamerun virkelig viser seg å være helt rent, er vi over kneiken. Da har vi reserver i flere år fremover. Det betyr ikke at vi skal slutte å ta vare på all voksen. Fortsatt skal vi fokusere på å bli selvberget i landet. Det gir oss en sikkerhet som hele Europa vil misunne oss. Norsk landbruk har vært for lite flinke på å få frem hvor strenge krav til renhet som vi faktisk stiller, hevder hun. Har 5,1-voks Byggevoks med cellepreg på 5,1 millimeter er på lager. Vi har preget noen tonn og har noen tonn på vei til underleverandøren i Norge, sier Kristin Slyngstad. Det er ikke allverdens volum, men det holder litt. Stadig flere går over til 5,1 millimeters cellepreg. Årsaken er at større birøktere tar i bruk plasttavler, og alle disse har 5,1 millimeters cellepreg. Derfor vil næringsbirøkterne ha alle tavlene i samme format. I tillegg har det vært et stort fokus på cellestørrelser her i landet. risikerer å stå der uten byggevoks. Har du en god idé, er du velkommen til å fortelle om den. Stikking er krevende for tavlene Styreleder Olav Arne Sønderland i Honningcentralen sier at det kan være lønnsomt å ta seg tiden (eller utstyret) til å skrelle tavlene før slynging. Særlig gjelder dette nyutbygde tavler med sommerhonning. Mange næringsbirøktere setter de rett i honningløsneren med forseglingen på. Nålene stikker hull på cellelokkene slik at honningen fint lar seg slynge ut. Men, alle nålene ødelegger også ganske mye av voksen i celleveggene. Da skjer det flere ting. For det første må biene bruke tid og ressurser for å reparere dette og for det andre går både biene og birøkterne glipp av mye skrellevoks. Restene av cellelokkene som blir hengende på, blir ikke brukt av biene neste sesong. De blir fjernet og kastet ut av kubene. Skrelling i en eller annen form er altså løsningen. Næringsbirøkter Stig Rune Sagberg har også hevdet det flere ganger, ikke minst her i Birøkteren. Vokskrisen kan løses på slyngerommet. Det ved skrelling at man får tak i det virkelige overskuddet av voks. To uker til Frem til 15. februar kan alle levere tavler med voks (usmeltet) til Honningcentralens anlegg på Kløfta og i Grimstad. Dette er en tjeneste hvor du betaler en selvkost (knapt det) for å få voksen smeltet ut og tavlene profesjonelt vasket. Du får dine egne tavler i retur. En god idé hvis du ikke har god tid, men du må skynde på. Fristen er satt fordi dette må foregå når ingen bier flyr. Byggevoks i retur Honningcentralens styreleder, Olav Arne Sønderland, har flere ganger vært ute og etterlyst gode ideer til en rettferdig fordeling av voks til dem som leverer. Vi arbeider med flere tanker, sier daglig leder Kristin Slyngstad, men det vi allerede gjør er å registrere alle som leverer. Så avtales det med hver og en hvor mye voks man skal ha tilbake. På den måten sikrer vi dem som bidrar slik at de ikke Flytende voks kommer ut av den store koka i Grimstad. BIRØKTEREN

10 VOKSSPESIAL La solen gjøre jobben AV ROAR REE KIRKEVOLD, FRILANSJOURNALIST Hvis du stenger solvarmen inne i et avgrenset rom, vil temperaturen øke kraftig. Samme prinsipp som på din innebygde terrasse eller i drivhuset når solen steiker skikkelig, puuuh. Dette prinsippet kan du utnytte til å lage din egen solvokssmelter. Bivoks smelter ved litt over 60 varmegrader, og i følge en artikkel i det danske birøkterbladet, Biavl, skriver de at hvis du lager solvokssmelteren riktig, kan temperaturen her inne komme over 100 grader på varme dager i juni og juli. Selvlagd Solvokssmelter lager du ganske lett selv. Det er en kasse av treverk som tåler å stå ute, med et lokk som består av vindusglass eller plexiglass. Isolér kassen så godt du kan. Legg i hvert fall en isoporplate under, og mal alt treverket med sort farge. Glasset i lokket skal være blankt slik at maksimalt med solenergi kommer inn. Illustrasjonsfoto Det er ganske enkelt å få litt hjelp av solen. Ta ideen om solvokssmelter frem fra glemselen. Inne i solvokssmelteren din, legger du en plate med karmer i metall eller plast som tavlene skal ligge på. Den skal helle fremover, og ha en tut hvor voksen kan renne samlet ut når den er flytende. Under der den renner, plasserer du en liten bøtte eller en isboks (med litt vann i bunnen slik at voksen slipper taket) eller noe annet som kan samle opp voksen. Husk at voksen aldri skal komme i kontakt med jern, for da blir voksen svart. Går unna Når voksen i tavlen(-e) har smeltet, tar du ut platen de lå på og skraper av kokongrestene som ligger igjen. Legg dette i en pose og bruk det som opptenning eller på bålet. Disse kokongrestene inneholder såpass med voksrester at de brenner lystig. På normalt varme soldager, skal du rekke to omganger med smelting. Innen rimelighetens grenser, kan du lage en solvokssmelter som tar flere tavler ved siden av hverandre. Dronevoks Solvokssmelteren kan også veldig lett brukes til det dronevokset som du skjærer ut av bikubene dine og andre voksrester som hoper seg opp gjennom sesongen. Dronevoks får en nydelig, lysegul farge. Driver du med få bifolk, eller har en spesiell glede ved å utnytte alle ressurser uten bruk av strøm og annet, så er solvokssmelteren et vidundermiddel. Det ER virkelig moro å se gul voks dryppe fra sorte kokonger. Rammene som du tar ut, skraper du lett. Etter det er de klare for kokevask i kaustisk soda. Rensing av solvoksen Du renser mye ved å passe på at ikke urenheter kan renne ned i boksen inne i solvokssmelteren. Legg en finmasket netting eller en bit av et gammelt dronninggitter her. For å få ut resten, kan du legge voksen i vann i en stålkjele (ikke aluminium eller jern) som du forsiktige varmer opp til nærmere vannets kokepunkt. Følg med og vær forsiktig med å gjøre dette innendørs. Vokslukten kan sitte lenge i søndagsduken. 42

11 VOKSSPESIAL Når voksen igjen er flytende, ligger den som et lokk oppå vannet. Sil av det som er av urenheter oppå voksen og jern det. Hemmeligheten med ren voks ligger i at den nå skal størkne sakte. Sels timer er bra. Da får urenheter som ligger inne i voksen tid til å synke ned, og du kan skrape det av på undersiden av voksblokken din. Når du heller ut vannet, vil du se at andre former for urenheter har sunket helt til bunns. Du kan også kjøpe ferdig solvokssmelter for rundt kroner og oppover. På nettet finner du mye om solvokssmelter. Glad i smelteren Harald Heian bruker solen til å smelte voks (selv om han også har dampsmelter nå). kunne jeg fint legge inn to ganger om dagen. Nederst på metallplaten som tavlene ligger på, er det punktloddet på to metallstrimler på omtrent en centimeters høyde. Disse hindrer tavlene i å skli ned og stopper kokonger og mye av de andre urenhetene som er i voksen. Før brukte jeg solvokssmelteren til all smelting av voks fra kubene mine, forteller Harald Heian fra Larvik. For noen år siden kjøpte jeg dampsmelter, men fortsatt bruker jeg solvokssmelteren til villbygg og droneutskjæring. Villbygg Det blir ikke så mye villbygg hos meg for jeg har bitømmebrett med glass i åpningen. Da kan jeg følge med på mine seks åtte bifolk ofte uten å forstyrre dem. Men jeg har fått med meg at all voks teller, så jeg samler opp alt jeg skraper av når jeg steler dem. De lager jeg en ball av og legger i solvokssmelteren som står i grønnsakshagen min. Smelteren kjøpte jeg for mange år siden av Honningcentralen. Jeg monterte den på en enkel fot som jeg kan dreie etter hvert som sola går over himmelen. Når jeg smeltet voks fra tavler, Droneutskjæring Jeg pleide å gi dronebygget til hønene, forteller han, men det ble lite voks igjen. For å ta vare på voksen nå, så fryser jeg ned en del av utskjæringene. Når de er frosset, kan jeg brekke dem opp i et kubetak som jeg legger opp ned på bakken. Den sprø voksen nybygde sprekker lett og «slipper» dronelarvene. Da ser jeg fort hvor mye midd det er der. De frosne larvene går til hønene og voksen til smelteren. Men, du kan også legge droneutskjæringene rett i solvokssmelteren og smelte ut voksen (den blir utrolig lys og fin!!), og så kan du gi de kokte larvene til hønene. Da må du gjøre alt på en dag. I tillegg til at det er en fin måte å ta vare på all voksen, kan du legge voks i solvokssmelteren og la det ligge der til neste gang du skal stelle biene, eller har voks som skal smeltes, avslutter han. BIRØKTEREN

12 VOKSSPESIAL Én tavle byggevoks til en hel kasse AV ROAR REE KIRKEVOLD, FRILANSJOURNALIST De som har vært med oss lenge husker kanskje Stein Erik Trælnes som drev birøkt i Nordland, Etne og for Norad i Tanzania. Han ble kjent for det han selv kalte for aggressiv birøkt. Driften hans ble lagt opp med høy ytelse og rasjonell innsats. Mange lærte mye av ham. Trælnes dro ikke til Afrika (han arbeider fortsatt med turisme til mange land der) for å tre norsk birøkt ned over hodene på dem. Ryktet vil ha det til at det første han gjorde for Norad var å kaste alle planene deres om birøkt i nærmeste forbrenningsovn. Så gikk han ut og snakket med birøkterne. Hva kunne de fra før, og hvordan kunne de sammen utvikle det som fungerte og dempe det som bare var «gammel vane»? Flere lesere har spurt om de kan drøye byggevoksen nå som det er vokskrise. Har Stein Erik Trælnes et mulig svar. Vi kontakter ham. Stein Erik Trælnes la jo merke til topplistekubene i Afrika. Nå har de kommet til Norge også, men prinsippet er viktig, sier han til Birøkteren fra Kirkenes hvor han bor nå. Kun en topplist med en trekant voks under. Derfra bygger biene ut resten. Kassen har skråvegger slik at biene kan bygge kileformet. For å gjøre en lang historie kort, så freste han et spor på langs i midten av topplisten i rammen. Drøyt i 1/3-del av lengden. Så skar han til en trekant av byggevoks og stakk denne ned i sporet. Med litt øvelse på snekkersaga, så hang byggevoksen fint fast i dette sporet. Trekanten skal ikke være mer enn en anvisning for biene. De må selv bygge videre nedover mot bunnlisten og ut til sidene. Den midtre rammen fikk en noe større trekant med spissere vinkel som går helt ned til et lite tilsvarende spor i bunnlisten. Dette gjorde jeg for å stabilisere bygget, forteller han nå. Du behøver ikke gjøre dette 44

13 VOKSSPESIAL Jeg har selv ikke forsøkt å slynge slike tavler, sier han, men det kan absolutt være en utfordring hvis du ikke er dønn forsiktig (de ryker i slynga). med midtrammen hvis du er nøye med å plassere kuben helt vannrett. Men mange birøktere setter fra seg bikuben mer vilkårlig og da kan biene bygge skjevt. Gjør de først det, så blir det et svare strev å høste. Alt henger sammen med alt, sa landsmoder Gro i sin tid. Du forstår den fulle tyngden av det når du har opplevde «fri bygging» i en kasse. Poenget er likevel at med en liten byggeanvisning, så går dette bra på samme måte som med byggevoks. Forskjellen er at du bruker en tidel av byggevoksmengden. Presse, ikke slynge Men, dette opplegget er lagt opp til at du skal høste ved hjelp av en kniv. Skjær ut voksen og ta den med deg til pressing. Det betyr at rammene ikke har tråder. Honningcentralen Jeg foreslo i sin tid at Honningcentralen burde kjøpe seg en stor presse og ta i mot birøkterne honning uslynget i firkantede bøtter med tette lokk. Da oppnår man tre store fordeler. Mindre birøktere (og andre for den saks skyld) kan spare store penger på ikke å kjøpe slynger og slyngeutstyr. De slipper også den store jobben det er å tre tråder i rammene. Honningcentralen ville få inn all honningen fra disse. I tillegg får de også inn all voksen. Tråd likevel Når det nå er vokskrise, ville jeg forsøkt å legge inn en liten byggeanvisning slik som i mitt opplegg, selv om jeg hadde tråder i rammene, sier han. Da skjærer du ikke ut sporet i topplisten, men fester voksanvisningen i trådene i midten. Hvis du er nøye med at de henger rett i forhold til tavlen, burde dette gå veldig fint, hevder han. Hva kan vi ta med oss fra dette? Jo, at det skal mye til at vi ikke kan finne bedre løsninger enn det vi har i dag. Enten du skal utvide og rett og slett ikke får tak i byggevoks, eller du har lyst til å forske videre på noe som er nytt og nyttig, så kan Stein Erik Trælnes sin erfaring danne grunnlaget for kunnskap. Kjøpte vokssmelter AV ROAR REE KIRKEVOLD, FRILANSJOURNALIST Christer Hedenskog fra Østereng i Østfold har 16 bifolk og har drevet som birøkter siden i Etter hvert ble det et lite lager av brukte tavler som jeg hadde skilt fra, forteller han. Jeg vet at det kanskje ikke lønner seg helt isolert, men jeg kjøpte en gassdrevet vokssmelter fra Rune Johannessen (Honningcentralforhandler i Østfold). Den kostet omtrent kroner. Jeg har lest om folk som har snekret egne løsninger og kjøpt dampkokere og mekket resten, men jeg er rett og slett ikke så fingernem, innrømmer han. Derfor kjøpte jeg en vokssmelter. I løpet av ti minutter har han smeltet ut 12 tavler. Voksen renner ut ganske ren og fin, og tavlene blir rene nok til at de lagres til Skiptvet birøkterlag har sin dag for koking av tavler. Greit nok at vi på den måten bidrar noe til vokssituasjonen, men like viktig er det at jeg får ryddet opp i tavlene mine, sier han. Nå vurderer også birøkterlaget å kjøpe en slik smelter for utlån. Det er viktig å passe nøye på smittesituasjonen, men med gode rutiner og at alle tavlene som smeltes er fra det samme nærmiljøet, burde dette blir bra. BIRØKTEREN

14 VOKSSPESIAL En enkel vokssmelter og to gode råd AV ROAR REE KIRKEVOLD, FRILANSJOURNALIST Far Morten og sønn Halvard Elgin er birøktere på andre året nå. De har to bifolk og tydeligvis mange gode ideer. For å bidra litt med voks til fellesskapet, ville de smelte om de få tavlene som allerede skulle byttes ut. Rådet til Norges Birøkterlag er at vi må gjøre det så enkelt som mulig å få smeltet voksen, skriver Morten. Han tror det er lettere å lage en enkel vokssmelter selv enn å kjøre langt i distriktene med privatbilen full av klissete rammer. Her er deres oppskrift: En ramme av 1-tomms bord 47x47 cm. stifte fast myggnetting over og lage et brett av aluminiumsfolie under, eller sette rammen på et plastbrett. Kubekasse full med smeltetavler over rammen, isopor på toppen. Kjøp en tapetfjernemaskin på Biltema -kr 299,-. Bor et hull En enkel vokssmelter. til slangen i rammen. Sett på maskinen og la den gå ca 30. minutter. Samle opp voksen, smelt den i litt vann. Sil og send til Honningcentralen. Så kommer han med et råd til Honningcentralen (som egentlig gjelder oss alle): Jeg laget smelteren over og sendte voksen til HC. Vel fornøyd med å ha gjort en innsats for å sikre i hvert fall litt av den dyrebare voksen som landet trenger. En opplevelse av å ha gjort en borgerplikt. En viktig innsats for konge og fedreland. Derfor hadde jeg regnet med at jeg ville få en eller annen reaksjon fra HC som stod i stil med min opplevelse av å ha gjort en liten, men viktig innsats for norsk birøkt. Så hørte jeg ikke noe i flere uker før jeg tok kontakt og det etter hvert viste seg at voksen var mottatt. Foto: Privat Jeg foreslår at dere helt rutinemessig sender en hyggelig mail til alle avsendere av voks, med en stor takk for at de tar ansvar og bidrar til å opprettholde bihelsen i Norge - eller noe lignende. Lag en standardtekst - Copy/paste. Utrolig enkelt og gratis. En opplevelse av at man er med på noe viktig er for de fleste mennesker inspirerende til å gjøre det samme en gang til. Jeg fikk etter hvert noen kroner på kontoen for den lille voksforsendelsen. Men, de fleste i Norge i dag har nok større behov for å føle at de gjør noe viktig og riktig enn akkurat å motta noen penger på kontoen. Jeg forstår at Honningcentralen driver butikk og tenker forretningsmessig, men for å øke sannsynligheten for at birøktere sender inn voks, tror jeg dere heller bør tenke mer som en ideel organisasjon. Det er større å være med på noe viktig enn å motta kr 80 (eller hva det var) på kontoen, skriver han til oss. 46

15 En annen måte å tenke voks på AV ROAR REE KIRKEVOLD, FRILANSJOURNALIST Kjell Thoralf Dypedal selger temmelig mange plasttavler i firmaet sitt KTD.no. Dette er et helt annet prinsipp enn rammer av tre med tråd som birøkterne smelter voksplater (byggevoks) fast i. Bruker du plastrammer så er du selvforsynt med voks, forteller han til Birøkteren. Du slipper å sende inn voksen og kjøpe ferdig preget byggevoks tilbake. Men, hvis du ikke skreller plattavlene, så blir ikke overskuddet av voks så stort her heller. Jeg bruker 70 til 80 gram voks per tavle, forteller han. Det foregår ved at han varmer opp voksblokker fra egen birøkt i vannbad til det blir «passe flytende». Folk må forsøke seg frem litt med hensyn til temperatur. En av storbirøkterne som kjøper plasttavler av ham, hevder at uten skrelling, så får du én tavle mer voks ut av hver kasse på ti plasttavler som du smelter om. Rulle Når voksen er passe flytende, så ruller du den på begge sider av plastrammen med en vanlig malingsrulle. Kjell bruker en 10 centimeter bred rull med diameter på to til tre centimeter. Noen bruker ruller av skumgummi, mens andre kort pels. Det er viktig å få på omtrent riktig mengde med voks, hevder han. Blir vokslaget for tynt, vil biene ha større utfordringer med å bygge det ut. Et passe tykt lag gjør at biene faktisk foretrekker plastrammer fremfor tre, påstår han. Han har gjort egne forsøk hvor han har plassert plast og tre annenhver gang. Da har biene faktisk bygd ut plasttavlene først. Tidligere ute Alle ting har både fordeler og ulemper. Han refererer til danske næringsbirøktere som sier at hvis byggevoksplatene i trerammene blir for tynne, så bruker biene lengre tid til å bygge dem ut. I enkelte tilfeller sier han at det kan være snakk om at bier som får tykkere byggevoks, kan være opptil en uke før ute enn de med betydelig tynnere byggevoks. I forhold til å utnytte voksen best mulig, er jo dette et dilemma. Et bifolk som BIRØKTEREN

16 blir liggende etter, samler stort sett mindre honning også. Enklere Jeg liker personlig både trerammer og plastrammer, jeg, sier Kjell T. Dypedal, men det er mer arbeid med trerammene. Dessuten er vokshåndteringen enklere med tavler av plast. Du kan smelte og rense din egen voks i blokker og så kan du rulle den på nye tavler så lenge du holder på med bier. Når du kun resirkulerer egen voks, så har du bedre kontroll på renheten også, sier han. Skattekasser En utfordring med plasttavler er rengjøring. De kan ikke kokes i kaustiksoda. Mange birøktere bruker trerammer i yngelrommene og plasttavler i skattekassene, hevder han. En tavle som det kun har vært honning i, kan i prinsippet brukes i det uendelige. Han sier også at med plast kan du kjøre slynga på full guffe med en gang. Det gjelder selv på tørr lynghonning i helt nyutbygde tavler. Mellomveggen i plast holder og hindrer at voksen blir ødelagt. Skrelling Også Kjell Thoralf Dypedal skreller tavlen før slynging. Med 32 graders varme i voksen, så renner selv lynghonningen av når skrelleren har høvlet tynt nok. Det er fra skrellevoksen overskuddet av voks kommer, avslutter han. Det gjelder uansett hvilken tavletype du velger. God butikk for bienes bokdronning, Maja Lunde AV ROAR REE KIRKEVOLD, FRILANSJOURNALIST Maja Lunde. Hun håver inn på braksuksessen Bienes historie, hevder nettstedet Hegnar.no Romanen er bygd opp som fire ulike historier fra forskjellige tidsepoker hvor biene spiller en sentral rolle i alle fortellingene. Hun sammenlignes allerede med de største norske suksessforfatterne i vår samtid som Jostein Gaarder, Jo Nesbø og Karl Ove Knausgård, hevder nettstedet Før julesalget i fjor er talt opp, har hun solgt bøker. Gitt at hun har normalt gode royaltysatser for en forfatter med hennes store boksalg, bør hennes totale royalty fra boken ha passert 13 millioner kroner, skriver Kapital. Boken om biene har blitt oversatt til 32 språk og har til nå kommet ut i 18 land. I Norge alene har boken solgt over eksemplarer (halvparten innbundet og halvparten pocket), mens i miljøinteresserte Tyskland har Bienes Historie ligget til sammen 37 uker på bestselgerlisten i 2017, hvorav som nummer én i 14. Suksessromanen hadde solgt i god tid før jul, og agenten hennes sier at de regner med å passere bøker bare i Tyskland. Fantastisk. 48

17 Derfor er det viktig med unge dronninger AV BJØRN DAHLE, SENIORRÅDGIVER De fleste birøktere vet at det er viktig å ha unge dronninger i bifolkene. Bifolk med unge dronninger er mindre tilbøyelige til å sverme og er mer produktive enn bifolk med eldre dronninger. Disse negative konsekvensene av økt alder på dronninga har man til nå ment at skyldes redusert feromonutskillelse og/eller redusert eggleggingskapasitet. Et nytt studie ved biforskningsinstituttet i Hohen Neuendorf, Tyskland har undersøkt effekten av alderen på dronninga og foreslår en alternativ forklaring på redusert ytelse på bifolk med eldre dronninger. De undersøkte egenskaper ved spermien lagret i dronningas spermatek, og egenskaper ved eggene og overlevelsen i eggstadiet i forhold til alder på dronningene. Resultatene viste at: Sædceller som er hentet ut fra spermateket til eldre dronninger (2 år) viste andre bevegelsesmønstre, saktere fart og endret metabolisme enn sædceller hentet ut fra spermateket til yngre (nyparede) dronninger. Volumet på eggene, og følgelig størrelsen på embryoet gikk ned med økende alder på dronninga Tidlig dødelighet av embryoer var høyere i egg lagt av eldre dronninger enn i egg lagt av yngre dronninger Siden dronninga gjør unna paring i løpet av noen få uker etter at hun kryper så vil sædcellene som dronninga bruker til å befrukte arbeideregg med ha samme alder som dronninga. For å skille mellom effekten av alderen på selve dronninga og alderen på sædcellene gjorde man et eksperiment der man hentet ut spermier fra spermatekene til henholdsvis 2 år gamle dronninger og nyparede dronninger og brukte denne spermien til å inseminere jomfrudronninger. De fant at: Tidlig dødelighet av embryoer hos avkom fra dronninger inseminert med spermier fra 2 år gamle dronninger var høyere enn i avkom fra dronninger inseminert med spermier fra nyparede dronninger. Honningutbyttet hos 1 år gamle dronninger var høyere hos dronninger som hadde unge mødre (dvs at de var larvet om fra 1 år gamle dronninger) enn hos dronninger som hadde eldre mødre (dvs at de var larvet om fra eldre dronninger) Studiet viser altså negative effekter av alder på dronninga både med tanke på dronninga selv (redusert eggvolum og muligens økt dødelighet på embryo) og den lagrede spermien (økt dødelighet på embryo) og også at den negative effekten av høy alder på dronninga overføres til neste generasjon gjennom det som kalles maternale effekter. Tilsvarende negative effekter på avkom som følge av høy alder på mor er funnet hos en rekke organismer, inkludert oss mennesker. Sørg for å ha unge dronninger i bifolkene dine. BIRØKTEREN

18 Ny birøktbutikk i Trøndelag AV ROAR REE KIRKEVOLD, FRILANSJOURNALIST Til nå har trønderbirøktere som ønsker å handle utstyr, vært nødt til å betale fraktkostnader i tillegg til kjøpsprisen. Fra 14. februar kan de dra til Paul Gjervan som i ti år har eid gården Saksvik Vestre. Den ligger 15 minutters kjøring fra Trondheim sentrum. Paul er en aktiv mann med interesse også for jakt og fiske. Tre barn, hvor du i hvert fall kommer til å møte 16 år gamle Elida i butikken. Slikt arbeid er god trening, hevder Paul. Han ble valgt som videreforhandler for Honningcentralen blant annet fordi han kommer lett i kontakt med folk, og har flere års butikkerfaring. Jeg har drevet med bier i to år, sier han til Birøkteren. I løpet av denne tiden har han vært initiativtaker og ildsjel bak Malvik lagsbi- AV ROAR REE KIRKEVOLD, FRILANSJOURNALIST Foto: Privat Eller ny og ny, fru Blom. Arnt Rino og kona Rose Elisabeth Høiland i Holmestrand åpnet birøktbutikk ved Botne kirke i Holmestrand i oktober i fjor. Jeg var sjåførlærer, men ble sykemeldt og begynte med bier, rett og slett fordi jeg er oppvokst med bier på Lindesnes, forteller han. Biene er fantastiske dyr. De gir glede og er en flott syssel. Han har drevet i to år. Butikken står egentlig på kona, sier han, men vi er sammen om det. Både lager og butikk er i et gammelt fjøs, og vi legger vekt på at butikken også skal være et sted hvor man kan sette seg ned litt og prate om bier. De tar over Elida og Paul Gjervan 50 gård, som allerede har blitt mal for flere andre lagsbigårder og som driver helt uten offentlige midler. Paul har også holdt flere foredrag om bier og vil gjøre Trøndelag Biutstyr til et senter for birøktkompetanse i Trøndelag og Midt-Norge. Vi kommer til å kjøre flere kurs fremover, forteller han. Både de klassiske kursene, men også mer spesialiserte kurs om kosmetikkproduksjon og andre spennende temaer. Jeg har full jobb ved siden av birøktbutikken, så vi skal ha faste åpningstider på kveldstid. I høysesongen vil han i tillegg vurdere også andre faste treffpunkter. Men, han er fleksibel. Hensikten er jo å hjelpe birøkterne fra Møre og Romsdal og helt opp til Nord-Norge. Du kan følge butikken og Paul på Facebook. Ny birøktbutikk i Vestfold Simen (t.v.), Rino og Rose Høiland. som videreforhandler for Honningcentralen etter Jorunn og Øyvind Bjerkely i Sandefjord, så de tar sannsynligvis over en god kundekrets derfra. Selv om Vestfold er Norges minste fylke utenom Oslo, er det tett av både bier og vestfoldinger her (faktisk er det ikke noe annet sted i hele verden at det er flere vestfoldinger enn her. Heldigvis, hevder noen). I tillegg ligger Botne sentralt ved E18, så både nedre Telemark og store deler av Buskerud har lett for å komme hit. Arnt Rino er med i styret i Tønsberg og omegn birøkterlag og forteller at han skal hjelpe Odd Gjermundrød med kurs fremover. Det er mye å lære om bier, ler han, så jeg skal ikke påta meg oppgaver som krever mer enn kunnskapen jeg har. Foto: Honningcentralen

19 Soppmidler er hovedårsaken til tilbakegangen av humler i USA AV BJØRN DAHLE, SENIORRÅDGIVER I USA har mange arter av humler opplevd betydelige reduksjoner i utbredelsen sin i seinere tid og noen er trolig utryddet. Det finnes mange trusler for humler og bier slik som mangel på blomsterressurser, sykdommer, parasitter Amerikansk humle er en av artene som er i sterk tilbakegang i USA. Foto: Thom Wilson, Baltimore City, USA. og plantevernmidler fra landbruket, men få studier har klart å undersøke effekten av flere stressfaktorer samtidig. I et nylig studie undersøkte man forekomst av humler og hvilke sykdommer de hadde på 284 forskjellige lokaliteter i USA og hvordan dette hadde sammenheng med 24 andre variabler. Variablene omfattet habitat, landskapstype og bruk av forskjellige pesticider. Forskerne fant at den variabelen som best forklarte forekomsten av Nosema bombi (ja humlene AV BJØRN DAHLE, SENIORRÅDGIVER Honningbier kan utsettes for plantevernmidler fra landbruket når de samler nektar og pollen, men i hvilken grad de er i stand til å unngå dette ved riktige valg når en føderessurs vurderes er dårlig kjent. I et eksperiment utført på honningbier i et utendørs bur på 120m2 kunne biene velge ulike fôrautomater med forskjellig innhold. De testet bienes preferanse for sukkerløsning tilsatt et av 14 forskjellige kjemikalier, hvorav 9 som finnes naturlig i nektar, pollen eller propolis og 5 plantevernmidler (blant dem chlorothalonil som er omtalt et annet sted i dette nummeret). Biene viste som BIRØKTEREN har sin egen art med nosema) hos 4 humlearter som er i tilbakegang, var bruken av soppmiddelet Chlorothalonil, et middel som også har vist seg å øke sannsynligheten for Nosema ceranae infeksjon hos honningbier. Nosema bombi er tidligere funnet i størst grad hos humlearter som er i tilbakegang, så det er trolig at denne nosemaarten har en sterk negativ effekt på humler. Videre fant de at den variabelen som best kunne predikere reduksjon i utbredelse hos humlearter i tilbakegang var samlet bruk av soppmidler i landbruket. Dette studiet er en i en lange rekke studier som finner sterkt negative effekter av soppmidler på pollinerende insekter. Soppmiddelet Chlorothalonil er ikke godkjent i Norge, men er godkjent i svært mange EU land. I USA ble det brukt 6000 tonn Chlorothalonil i 1997, og det er det tredje mest brukte soppmiddelet etter svovel og kobber. Litteratur: McArt et al Landscape predictor of pathogen prevalence and range contractions in US bumblebees. Procceedings of the royal Society B 284: http// dx.doi.org/ /rspb Biene foretrekker sukkervann med plantevernmidler forventet en moderat preferanse for sukkerløsning som inneholdt stoffet quercetin som er et flavonoid som naturlig forekommer i nektar, pollen, propolis og som oppregulerer gener for detoxifisering og immunforsvar. Mer uventet og urovekkende var det at de også viste en preferanse for sukkerløsning med en moderat konsentrasjon av glyfosfat (virkestoffet i Round-up) og for sukkerløsning med en moderat konsentrasjon av chlorothalonil. Denne preferansen kan forklare hvorfor man generelt finner uventede høye konsentrasjoner av disse stoffene i bikubene og peker i retning av at disse stoffene er mer skadelige for biene enn først antatt.

20 Fullt på Honnemøtet AV ROAR REE KIRKEVOLD, FRILANSJOURNALIST Både Agdermøtet (Kristiansand senhøstes) og Honnemøtet som arrangeres av fylkeslagene i Oppland og Hedmark opplever meget stor interesse for tiden. Årets Honnemøte ble som vanlig arrangert på Honne kurs og konferansesenter på Biri. Dessverre måtte vi avvise et ganske betydelig antall folk som ønsket å delta fordi det ikke var flere overnattingsmuligheter der, sier leder for arrangementet Jan Væringstad. Til neste år har de fått til en avtale om å kjøre en del deltagere til andre hoteller med buss. Konferansekapasiteten på Honne er større enn de 130 som fikk plass i år. Driftsbygninger og Senterpartiet Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum sto på programmet fredag. I kjent stil kjørte han på med overskrift Brød og honning. Alle politiske storkriser i verden har hatt sitt utspring i matmangel i en eller annen form. Derfor må vi alltid passe på å produsere nok mat i landet og ikke lene oss på ensidig import. Han vektla hvor viktig det er med samvirketanken og at produsenter står sammen overfor de mektige kreftene i internasjonal handel. Derfor er både Honningcentralen og ikke minst importvernet helt avgjørende for norsk birøkt, slo han fast. Og partilederen bør føle seg hjemme. Han er vokst opp med bier og honning, og i tillegg til latteren og de markerte setningene, er han også landskjent for å gi bort honning hjemmefra i absolutt offisielle anledninger. Det er flere som har kommet for å få tips om hvordan de skal investere i driftsbygninger, sier Væringstad som også hevder at Honnemøtet skal være en arena hvor alle birøktere møtes og blir kjente med hverandre. Vår bransje er så liten at vi ikke har råd til motsetninger og interne krangler, sa han til Birøkteren. Vi må stå sammen og ikke bidra til splid. Fra neste år skal Oppland og Hedmark arrangere Honnemøtet sammen. Til nå har de hatt ansvaret annethvert år. For første gang Stanislav Tomov fra Stange (opprinnelig fra birøktlandet Bulgaria) var på Honnemøtet for første gang. Han har klare planer for hvordan han skal bygge seg opp og samarbeide med andre. Honnemøtet er supert og gir mye kunnskap, sa han i forbifarten til Birøkteren. For 20 gang Øyvind Knutsen fra Skien var på Honnemøtet for 20 gang på rad. Jeg har hatt bier i 61 år og har fulgt bransjen (og været) svært lenge. Det er flere unge birøktere nå, og andelen damer er på vei opp. Knutsen mener at birøkt passer for svært mange mennesker, men vi må være rustet både for store honningår og for underdekning som nå. Derfor er Honningcentralen viktig. Han har en enorm kunnskap om vær og trekkforhold opp igjennom årtiene. Etter Honnemøtet pleier han å lage et foredrag som han holder i lokallaget sitt. En god idé : Honnesjef Jan Væringstad har grunn til å være fornøyd -Igjen. 2: Øyvind Knutsen holder foredrag om Honnemøtet hjemme i Skien. 3: Det er plass til flere i birøkten, sier Stanislav Tomov. 52

21 Det er birøkterens skyld at biene dør om vinteren AV ROAR REE KIRKEVOLD, FRILANSJOURNALIST Det å holde biene i live gjennom vinteren krever at du vet hva du gjør fra sommeren og utover høsten. Illustrasjonsfoto Vintertap, altså at bifolket dør ut om vinteren, er noe alle birøktere arbeider med å begrense. Nå når det fortsatt er vinter ute, er det lite du kan gjøre, men allerede nå kan du lære hvordan alle bifolkene dine skal overvintre neste vinter. Trønderbirøkter Øyvind Christiansen er (eller var) en av landets største næringsbirøktere før han pensjonerte seg ned til vel 20 bifolk. Han har stor kunnskap om bier og drift og har holdt et stort antall foredrag om en lang rekke temaer i mange tiår. Her får du gode tips om hvordan du skal holde biene dine i live gjennom vinteren. Spesielt i områder med røsslyng som hovedtrekk. I Trøndelag hvor han driver birøkt, regner sommeren ofte bort. Det er derfor langt sikrere å satse på å produsere avleggere enn kun å satse på honning. Øyvinds tankegang gjelder uansett hvor du og biene dine befinner seg i landet. Vær obs på lyngtrekket Det viktigste for en god overvintring er at vi følger med på yngelproduksjonen utover ettersommeren. Det er nå bifolket skal få frem ungbier som har nok proteinreserver til å overleve vinteren. Hvis trekket på ettersommeren (inkludert lyngtrekket) svikter og biene blir sittende inne, risikerer vi å innvintre et bifolk med bare gamle bier. De fleste av disse vil dø under innfôringen. Gir vi dem for mye plass og for mye fôr, vil det bli for få bier igjen til at de kan klare seg over vinteren, hevder han. Det å trekke ned mye fôr krever enormt mye energi av biene. Hvis lyngtrekket har sviktet, så bør du redusere plassen de får med to rammer i forhold til den BIRØKTEREN

22 Ikke fôr i hjel biene Dette har lenge vært en kjepphest for Øyvind Christiansen. Har du langt på vei et gamlehjem som du setter på åtte eller ti tavler og pøser på med fôr, så kan du rett og slett fôre i hjel biene dine, påstår han. Tanken er både logisk og enkel. Biene er gamle og nesten utslitte, så må de trekke ned kilo sukker og fylle et stort antall tavler før de også skal svette voks nok til å forsegle alt sammen. Jeg har ofte sett at birøktere sitter igjen med noen kaffekopper med bier på to eller tre tavler rett etter at høstfôringen er over, sier han. Det går stort sett galt i løpet av vinteren, selv om biene greier seg bra på altfor god plass helt til de skal begynne å yngle igjen før neste vår. Eggleggingen starter mye tidligere enn mange regner med. Normalt ukesvis før de begynner å fly ut for å høste av hassel (hvis de rekker det) og selje. Øyvind Christiansen. bimengden du bedømmer ved innvintring. Hvis de for eksempel dekker åtte tavler, så gi dem bare seks. En annen ting som er viktig, er å ikke spre lyse og mørke tavler i yngelrommet når du vintrer inn. Biene vil helst sitte på mørke tavler. Selv om biene står på gode lyngplasser, må du fortsatt følge med dem, råder Øyvind Christiansen. Du må sikre deg at dronningene virkelig legger egg og at biene tar hånd om yngelen i hele den uforseglede tiden av utviklingen. De skal ikke ha større plass en de behøver. Sjekk nedi yngelrommet på et antall bikuber, råder han. Hvis du driver tradisjonell birøkt, er bifolket over toppen av utvikling i august hvor lyngen blomstrer. Biene har ikke lenger den samme kraften og motivasjonen til å samle store mengder nektar og pollen nok til at «maskineriet» går som det skal. Bortsett fra å sikre at biene sitter trangt nok, så er det ikke så mye du kan gjøre. Stopper lyngtrekket helt opp, kan det hjelpe en god del å legge på litt fôrdeig og eventuelt litt pollenerstatning. Riktig fôring Selv om Christiansen skulle fôre inn mellom bifolk i en travel høstsesong, så tok han seg alltid tid til å vurdere hvert eneste bifolk individuelt. Ganske fort fikk han god rutine på dette. Han var hard med å skrenke inn plassen. Var det syv tavler som biene dekte, så fikk de syv tavler og ikke ni eller ti. Mange av bifolkene mine ble innvintret på ti tavler, forteller han, men altså, de som skulle ha åtte eller seks, fikk det. Jeg har ingen betenkelighet med å innvintre et svakt bifolk på tre tavler heller, sier han. Vi skal komme tilbake til hvordan han hjelper disse med innfôringen. Mørkt forrest Når han har bestemt hvor mange tavler bifolket skal ha, så begynner han alltid å sette inn tavler forfra. Der blir de mørke tavlene stående. Det er jo som regel noen tavler som blir med fra sesongen og gjennom vinteren. Så fyller han på med vesentlig lysere, utbygde tavler bakover. Det som skjer når biene får riktig mengde sukkerfôr etter antall tavler, så fyller de opp de mørke tavlene først, og de lyse til slutt. Se avsnittet «etterkontroll», så forstår du at dette er viktig. Vel to kilo per tavle Når han har bestemt plassen og satt på fôrkaret, så vet han hvor mye sukker han skal gi. Alltid 2,1 54

23 kilo per tavle, ikke mer, ikke mindre. Dette er vekten på sukkeret i sukkerlaken. Christiansen har et praktisk system for å sikre at han fyller i riktig mengde fôr. Han vet hvor mange kilo sukker det er i fôrkaret når det er fullt. Han har fôrkar som han har kjøpt i Finland, så du må finne tilsvarende for de fôrkarene som du har. Skal karet fylles halvannen gang, så legger han en kort og en lang pinne oppi karet. Skal det fylles to ganger, blir det to lange pinner osv. De bifolkene som står på ti tavler, skal ha over to fyllinger. Da legger han en stein oppå taket, slik at han ikke behøver å åpne alle for å finne dem som skal ha så mye. Årsaken til at han ikke vil gi mer enn 2,1 kilo sukker per tavle (og kun sette inn riktig antall tavler), er for å begrense arbeidsmengden på allerede slitne bier. Som sagt er det en altfor stor belastning for et svakt bifolk og få over tyve kilo fôr som skal inn og tørkes i ti tavler. De svakeste De bifolkene som er aller svakest, får en helt uvanlig behandling. Ser jeg et bifolk som blir innvintret på tre til fire tavler, fôrer jeg det ikke i det hele tatt, forteller Christiansen. Han går inn i andre og betydelig sterkere bifolk rett etter at de har blitt fôret ferdig. Her henter han ut en tavle uten bier som han flytter over og fyller opp de svakeste med. Jeg plukker dem bakerst, så det er ikke sikkert at de er helt fulle av fôr, sier han. Da gir jeg det svake bifolket litt sukkerlake for å fylle opp. For lite fôr kan gi mugg og gjæring Mange hevder at dersom du ikke fôrer helt opp, så vil flere tavler bli stående med nesten fulle celler som ikke blir forseglet. I løpet av vinteren, vil disse lett kunne mugne eller gjære. Det er riktig, sier Christiansen. Det er derfor rekkefølgen av tavlene er så viktig. De mørkeste forrest. De fylles alltid helt opp (hvis du ikke har bommet helt). Fjern de halvfulle tavlene bakerst. De er gull verd neste vår. Er de ikke helt utbygd heller, så ikke gi dem i yngelrommet, men i den første skattekassen. Der bygges de fint ut med arbeiderbygg. Etterkontroll Øyvind Christiansen lar fôrkarene stå på helt til han behandler med oksalsyre i november. Han vil ikke gi noe eksakt tidspunkt for behandlingen, for det er absolutt væravhengig, hevder han. Men, det er også andre forhold som spiller inn. Unge dronninger som er født samme sesong, legger ofte egg betydelig lengre utover høsten. Det er derfor viktig å sjekke et tilstrekkelig antall bifolk for om det virkelig er yngelfritt. I tillegg, og dette er kanskje helt nytt for deg, er det viktig at ikke fôrkaret står på med en skvett fôr i til langt utover høsten. Forholdet er slik at når været på enkeltdager blir bra nok, så går biene opp hit og henter ned noen skvetter med fôr selv om de egentlig er helt fullfôret. Akkurat som på våren, så trigger dette dronningen til å legge noen egg hver gang. Nok et argument for å gi biene det antall kilo med sukker som de skal ha utfra antall tavler du har vintret dem inn på. Etterkontroll er viktig, hevder han. Du må følge med. Så, hva skjer med de aller svakeste bifolkene neste vår? De klarer seg stort sett fint, hvis du har spart dem om høsten. Når bifolkene er i full produksjon, vil de aller svakeste henge etter. Det gjør de ofte ikke fordi dronningen er dårlig, men fordi biene ikke har ressurser nok til å gjøre klar mange nok celler og følge opp yngelleiet. Derfor jevner jeg ut biene, sier han. Ikke for at de skal bli like sterke, men fordi de alle dronningene skal få utnyttet maks potensial. Her tror jeg birøktere, også næringsbirøktere, har noe å lære, avslutter han. BIRØKTEREN

24 Oslo og Akershus størst i birøktlandet Det er i byene antallet birøktere vokser sterkest. Her faglig leder Ragna Ribe Jørgensen i ByBi Oslo. AV ROAR REE KIRKEVOLD, FRILANSJOURNALIST Fylkesoversikten over hvor mange birøktere som bor i hvert fylke viser at Oslo og Akershus er høyest på listen med nesten 700 birøktere. Det stemmer godt sier fungerende generalsekretær i Norges Birøkterlag, Trond Gjessing. Vi har sett at svært mange av dem som har startet med birøkt de siste fem årene kommer fra byer eller tettbebygde strøk, altså urbane områder. Gjessing henviser også til at antall bifolk er relativt stabilt med bare en svak økning (omtrent ) på tross av den gode økningen i antall røktere. Flere av de som driver stor næringsbirøkt har sluttet eller trappet ned, sier han. Derfor arbeider vi nå med å få noen av hobbybirøkterne over på næring. Men, det er gode vilkår for nybegynnerkurs nå utover våren. Det er herfra vi får dynamikk i den lille, men viktige, bransjen vår. Her bor birøkterne: Oslo/Akershus 690 Rogaland 349 Østfold 351 Hordaland 339 Telemark 309 Trøndelag 307 Oppland 266 Buskerud 249 Hedmark 236 Vestfold 204 Aust-Agder 189 Vest-Agder 165 Møre og Romsdal 156 Nordland 104 Sogn og Fjordane 83 Troms 33 Finnmark 7 Totalt antall 4037 Norges Birøkterlags nybegynnerkurs ligger åpent ute på hjemmesiden, norbi.no. Her får man mye drahjelp til kurset. Ut over det tilbyr Studieforbundet Natur og Miljø 100,- per kurstime i økonomisk hjelp til arrangørene. Har du spørsmål, kan du bare ta kontakt med Norges Birøkterlag. 56

25 Honningcentralsen SA Særpreg, utfordringer og tilpasning (KORT SAMMENDRAG AV NOTAT LAGT UT PÅ HJEMMESIDEN TIL NORGES BIRØKTERLAG) AV PER OVE RØKHOLT Historisk bakgrunn Honningcentralen ble etablert for 90 år siden. Ei gruppe birøktere gikk sammen i en interessesammenslutning, en «strategisk allianse», for å fremme sine økonomiske interesser i et vanskelig marked. Som praktisk tiltak etablerte de et samvirkeforetak Honningcentralen - som felles salgs- og innkjøpsselskap. Hovedformål var å tjene medlemmenes økonomiske interesser gjennom foredling, salg og markedsføring av medlemmenes honning, og innkjøp og utvikling av utstyr til birøktvirksomheten. I 90 år har Honningcentralen spilt en viktig rolle for utviklingen i birøktnæringa, og har fortsatt en sterk posisjon og meget viktig rolle i honningmarkedet. HC er et av få norske økonomiske selskap som har overlevd 90 år som selvstendig foretak. Det tyder på at HC som økonomisk foretak, og den spesielle selskapsformen («samvirke») er rimelig robust og bærekraftig. Honningcentralens er et brukereid og -styrt økonomisk foretak HC er en brukereid og demokratisk styrt organisasjon, formelt organisert som samvirkeforetak (SA). Medlemmene er både kunder (leverandører/ kjøpere) og eiere. Formålet med virksomheten er å bidra positivt til medlemmenes økonomi, ikke overskudd (profitt) på selskapets hånd. Denne spesielle selskapskonstruksjonen skaper både utfordringer og muligheter, styrker og svakheter. En genial konstruksjon? Organisasjonen som ble etablerte for 90 år siden var en unik konstruksjon. Konstruksjonen er et «Colombi egg» som også i dag kan gi norske birøktere flere fordeler på en gang. Kombinasjonen av at brukerne er eiere, medlemskapet er åpent og frivillig, og at medlemmene har leveringsrett og begrenset leveringsplikt, gir birøktere adgang og direkte innflytelse i honningmarkedet, stor fleksibilitet i egen produksjon og salg, og direkte økonomiske fordeler av eventuell importvirksomhet. Utfordringer og omstilling Årene etter hundreårsskiftet har vært en turbulent og dramatisk periode for Honningcentralen. Styret som ble valgt på HCs årsmøte i 2005 sto overfor en formidabel utfordring: Et «honningberg» (reguleringslager på over 2000 tonn), dårlig utbygd og lite oppdatert salgsapparat, meget store investeringer i forbindelse med nytt anlegg (Kløfta), svak økonomi, dårlige honningpriser, pessimisme i primærproduksjonen, bortfall av statlige støttetiltak, og med daglig leder på «oppsigelse». Omkring 2010 var utfordringene med honningberget løst. Men allerede to år seinere ble HC konfrontert med en enda større utfordring. På kort tid forandret markedssituasjonen seg fra «overproduksjon», honningberg og dårlige priser på norsk honning, til produksjonssvikt, kraftig underdekning av markedet, høye markedspriser, og kamp om råvaren. På kort tid måtte Honningcentralen igjen omstille seg radikalt. Det er bemerkelsesverdig at en frivillig, brukerstyrt organisasjon med tillitsvalgt legmannsstyre har klart å overleve disse dramatiske omstillingsprosessene. Det viser HCs styrke, men også at organisasjonsformen skaper spesielle utfordringer. Honningberget kostet dyrt For å håndtere honningberget satset HC fra 2003 kraftig på salg og markedsføring. Det ble etter hvert inngått leverings- og samarbeidsavtaler med dagligvarekjedene. I 2009 hadde HC leveringsavtaler med alle dagligvarekjedene. Virkningene på tiltakene kom raskt. Salget ble doblet fra 2002 til 2007, da det kom opp i nesten BIRØKTEREN

26 1200 tonn. Fra 2007 ble reguleringslagret redusert årlig med tonn. Hovedutfordringen var løst i Men det kostet Honningcentralen dyrt. Det var HCs eiere som bar investeringene (kostnadene) i form av en lang periode med svært lave oppgjørspriser. Egenkapitalen (eiernes felleskapital) ble kraftig redusert og førte til at Honningcentralen fikk alvorlige økonomiske problemer. Et paradoks dårlige, men for høye oppgjørspriser I en periode var så mye som millioner kroner bundet i honninglageret, og skapte etter hvert en meget kritisk likviditetssituasjonen. Det store reguleringslageret var honning som var betalt ett eller flere år før den ble solgt. Prisen som var betalt for honningen viste seg å være høyere enn det var økonomisk grunnlag for på det tidspunkt honningen ble solgt. Det førte til at HC i en periode kanskje tapte så mye som 5-8 kroner pr. kilo honning solgt fra lagret. Selv om salget medførte tap, tvang likviditetssituasjonen HC til å selge ned lagret. Dette førte til underskudd i driftsregnskapene, med tilsvarende reduksjon i HCs egenkapital i hele perioden Egenkapitalen ble redusert med mer enn 20 millioner, og var kritisk lav i De stadige underskuddene begynte å gjøre kreditorene engstelige. Men også medlemmene begynte å bli redde for pengene sine. Rykter om mulig konkurs ble spredd. Medlemslojalitet Honningcentralen overlevde, takket være velvillige og tålmodige kreditorer (Tine og Gjensidige), en rekke interne omstillings- og effektiviseringstiltak, og ikke minst; Tilstrekkelig mange lojale medlemmer som så seg tjent med HC, - leverte honning, aksepterte svake oppgjørspriser, godtok delt og forsinket oppgjør, og gav lån til Honningcentralen. Den økonomiske situasjonen stabilisere seg gradvis i årene etter 2009, med overskudd i driftsregnskapene, og økning i markeds- og oppgjørspriser. Men, det kom snart ei ny krise. Det kom som et sjokk i 2014 at driftsregnskapet for 2013 viste underskudd på nær 9 millioner. Hovedårsakene var «forurenset» importhonning, for svake kontrollrutiner, og dårlig økonomisk styring og kontroll. Priser og tilførselsvikt Perioden 2002 til 2014 ble medlemstallet i HC halvert. Honningcentralen hadde under 1000 medlemmer i 2015, en halvering fra Fra 2009 gikk også honningleveransene kraftig tilbake, til om lag 400 tonn, en halvering i forhold til snittleveransene i 10-årsperioden før. Noe av forklaringen var svikt i honningproduksjonen (redusert kubetall og svake avlingsår), men også HCs markedsandel av norsk honning ble betydelig redusert. Driftsresultat og prissetting (både oppgjørspriser og pris til butikk), har sammen med spørsmålet om økonomisk styring og kontroll vært HCs største utfordring i hele perioden frem til Det har skapt betydelige interne spenninger og konflikter, og reiste spørsmål både ved HCs effektivitet, ansvar, rolle, og bærekraft, og påvirket i sterk grad tilliten til HC. Kjedeforhandlinger, kjedemakt og honningpris Kjedene har et markert maktovertak i de såkalte kjedeforhandlingene med Honningcentralen, og avgjør langt på vei prisene til butikk, dermed både prisnivå, HCs marginer (nettofortjeneste) og HCs oppgjørspriser. I prisforhandlingene har HC i hele perioden forsøkt å få økt prisene til butikk, men intern uenighet i styret og svak argumentasjon ovenfor kjedene hindret en vesentlig prisøkning. Da reguleringslagret var borte, og det ble mangel på norsk honning, aksepterte kjedene at prisene måtte økes betydelig for å stimulere norsk honningproduksjonen. Men de krevde at HC skulle dokumentere at økt markedspris førte til tilsvarende økning i produsentprisen, ikke økt fortjeneste for selskapet. Kjedene forsto åpenbart ikke logikken bak samvirke som eierform. HC fikk gradvis aksept for en viss prisøkning. Oppgjørsprisen økte noe, men først i 2013 var den kommet opp på samme nivå som i I kom gjennomslaget, med betydelige prisøkninger. Hovedgrunnen var vellykkede kjedeforhandliger. Sammen med reduserte kostnader og sterk intern styring var grunnlaget lagt for betydelig økning i produsentprisen. Honningcentralen fikk nytt styre og daglig ledelse i Den nye ledelsen gikk til kjedeforhandlingene med en bevisst strategi: 58

27 Få de tre kjedene med som samarbeidspartnere i en kampanje for å øke norsk honningproduksjon. Få aksept for at det er nødvendig med en kraftig prisøkning slik at dagligvarehandelen blir konkurransedyktig i forhold til andre markeder om tilførslene av norsk honning. Få kjedene til å forstå samvirkeformens spesielle logikk og økonomisk system: At Honningcentralen er et brukereid og styrt selskap der driftsoverskuddet (også fortjeneste på salg av import) ikke tilfaller selskapet og kapitalinvestorer, men i helhet går tilbake til leverandørene, direkte eller indirekte i form av etterbetaling, og dermed økt produsentpris. Strategien var tydeligvis vellykket. HCs forhandlere klart å få kjedene til å forstå den økonomiske logikken i samvirkeorganiserte selskaper. HC tok også en bevisst risiko ved å øke produsentprisen før kjedeforhandlingene, og kunne dermed dokumentere kraftig prisøkning. Resultatet ble at Honningcentralen oppnådde langt bedre pris- og leveringsbetingelser, både på norsk og importert honning. Sammen med systematisk kostnadsreduksjon og effektivisering har dette ført til en oppsiktsvekkende bedring både i produsentpris og driftsresultater fra Utfordringene Etter en meget vanskelig og til dels traumatisk omstillingsprosess i begynnelsen av dette hundreåret har utviklingen nå klare positive trekk. Økonomien er radikalt forbedret, egenkapitalen øker kraftig, oppgjørsprisene er mer enn fordoblet i løpet av få år, og medlemstallet øker. Styrings- og kontrollsystemene er kraftig forbedret, og virksomhet ser nå ut til å være basert på forholdsvis klare strategier og strategiske mål. Situasjonen gir god grunn til optimisme. Men omstillingsprosessen er i en åpen og kritisk fase, der mye vil bli avgjort de neste 3-5 årene. For å takle morgendagens utfordringer har Honningcentralen tre hovedutfordringer: 1. Betydelig økning i volum og markedsandel av norsk honning. 2. Rask og kraftig oppbygging av egenkapitalen. 3. Styrking av medlemsoppslutning, tillit og lojalitet. Helt til døden skiller oss AV ROAR REE KIRKEVOLD, FRILANSJOURNALIST Harald Wedel Jarlsberg hadde svært mange venner og en kjær familie. På gården produserte de økologiske egg, korn og honning. Livet med drøyt 60 bifolk var bra. Men for halvannet år siden fikk han påvist alvorlig kreft og rett før jul døde han med sine aller kjæreste rundt seg. Dette på tross av at han ville fylt 58 år lille julaften. Det var dagen etter begravelsen hans. Fryktelige greier. Så kommer årsaken til at vi skriver om dette, nemlig at Jan Bøhle i firmaet Alternativ Gravferd foreslo for de pårørende at det burde lukte honning i lokalet hvor over 160 personer møttes etter kirken. Ideen var veldig god og ikke minst personlig, men hvordan skulle de få til det? Bøhle kontaktet næringsbirøkter Ingar Tallakstad Lie. Han foreslo at de skulle ta med fire kasser med tavler fra årets lyngvandring (som Harald både hadde vandret med og slynget ut i høst). Kassene ble satt på høykant på scenekanten med en vifte bak. Allerede fra dagen før ble duften av god lynghonning fra Telemark spredt i rommet. Da gjestene kom, kunne alle helt tydelig kjenne lynghonningens særegne duft. - Jeg vet jo at når jeg er i butikken etter en god formiddag i slyngerommet, så sier folk jeg møter at de kan kjenne at det lukter honning av meg, sier Tallakstad Lie til Birøkteren. En vakker symbolikk etter et vennlig liv. BIRØKTEREN

28 Fem minutter med HC Se mer informasjon på: Telefon sentralbord HC: Epost: DAGLIG LEDER KRISTIN SLYNGSTAD Mottak på 429 tonn i 2017! Det er godt å se at vi sakte får inn mer norsk honning til Honningcentralen (HC). Den norske honningproduksjonen er i ferd med å ta seg opp etter mange tiltak både fra HC og NB sin side. Noe av det viktigste for i hvert fall næringsbirøkterne som øker kubetallet sitt, er nok prisøkningen som de har fått fra HC de siste årene. I 2015 fikk vi 329 tonn, i tonn og nå i tonn. Den verste svikten i lyngtrekket i Hedemark og Oppland på 23 år gjorde at det ble nesten 0-utbytte herfra og HC tapte nok kg lynghonning herfra i 2017 i forhold til normale år. Vi er allikevel litt skuffet, og håpet å få inn enda mer honning. HC har lovet kjedene økt leveranse av norsk - et løfte det er viktig å innfri. Vi håper derfor nå 2018 kan bli et bra honningår så vi både får leverer det kjedene ønsker samt kan ha litt på lager til dårlige tider. Honnemøte januar 2018 Alltid hyggelig å være på Honnemøte, mange kjente fjes samt flere nybegynnere. HC hadde stor bimateriellutstilling og viste bla ny rimeligere Solheims honningløsner som er under produksjon. Lørdag kveld delte vi tradisjonen tro ut prisen til den birøkteren som har levert mest honning til Honningcentralen i Prisen i år var en deilig dunjakke med HC logo og gikk, som i fjor til Knut Åge Floor som leverte ca 15 tonn til HC. 2. prisen gikk til Stig Rune Sagberg, han leverte ca 13, 5 tonn. På 3. plass kom Viktor Støen med 9,4 tonn. Nøyaktig samme trioen som vant i fjor.. Vi håper vi får flere nye som vil utfordre dem til palle-plassene de neste årene! Hobbybirøkterne er også svært viktige for HC, her er det mange som leverer alt fra ett spann og oppover. Tusen takk for alle disse leveransene fra dere uten dere, ingen Honningcentralen SA. Tusen, tusen takk! 1. plass: Knut Åge Floor, Brumunddal 2. plass Stig Rune Sagberg, Stange 3. plass Viktor Støen, Gran En hyggelig birøkter skrev til meg for ett år tilbake og foreslo at vi ikke bare premierte honningleveranse, men også voksleveransen. Det var jo en riktig ide, og vi lovte derfor å premiere voksinnlevering! Vinnerne ble: 1. plass: Ingegärd Øien,Minnesund med hele 630 kg økologisk voks 2. plass Ulf Arne Meistad, Vest-Agder med 333 kg 3. plass Stig Rune Sagberg, Stange med 296 kg Vi har gått ut med info om voksmangel og at alle må asap få levert den voksen de har på lager, enten som blokkvoks eller rammer til smelting i Grimstad. For de som ikke har utstyret, er det fint om dere kan levere voksen deres gratis til en annen birøkter som gjør jobben med vokssmelting og får denne innlevert til HC så snart som mulig. Som dere kan lese andre steder i Birøktern har HC analysert mange utenlandske vokspartier som alle ble underkjent pga for mye innhold av pesticider eller annet. Nå har vi funnet et parti fra Afrika hvor analyseprøvene ser veldig fine ut, vi håper å få denne hit ila mars måned. Men, dette vil evt være et reservelager, vi ønsker helst bare å bruke norsk voks. Ekstremt viktig at alle nå smelter opp alt de har, og takker på forhånd for alle bidrag vi mottar av voks! Møt opp på HC sitt årsmøte fredag 16 mars på Clarion Hotel og Congress Oslo Airport, Sør- Gardermoen! Det ser ut til at 2017 blir det beste året resultatmessig i Honningcentralen sin historie. Honningcentralen inviterer alle som skal overnatte til fredag 16 mars og/eller de som skal på Honningcentralen sitt årsmøte til festmiddag torsdag 15 mars kl 19:00 for å avslutte vår 90-årsmarkering. Detaljer vil komme i egen årsmelding vi sender ut sammen med Birøktern i slutten av februar. Vi håper flest mulig planlegger å være med på dette årsmøtet! Varm hilsen, Kristin 60

29 ANNONSE Planlegg birøktutvidelsen din for 2018 allerede nå Ved at du som andelseier handler hos Honningcentralen, støtter du opp om egen bedrift. Vi bruker overskuddet til å sikre gode produsentpriser for honning Nå er tidspunktet å planlegge for vårens birøkt For deg som skal utvide er det fint å få kjøpt inn ekstra kasser og rammer osv. Alle bør gå igjennom tavlelageret sitt og sortere ut gamle, svarte og dårlige rammer Pakk dem inn i bananesker og lever til Honningcentralen på Kløfta eller i Grimstad i perioden 15. okt. 15. feb. pga smittefare. VIKTIG at alle snarest leverer inn den voksen du har så HC får preget denne i vinter. Vi smelter om hver ramme for deg (inkl grundig vask og desinfisering). Slik slipper du arbeidet og får dine egne rammer pent buntet sammen i retur. Vi tar også imot tavleutskjær pakket i søppel sekker og levert til Kløfta eller Grimstad. For priser, se på nettet: honning.no Reduserte priser for rammevask i Grimstad for å få inn mer voks (priser pr ramme uten mva). Smelting og vask av rammer for andelseiere: 3,- for ikke andelseiere 4,- Bare rammevask for andelseiere: 4,- for ikke andelseiere 5,-. I prisen over gis det ikke kompensasjon for voksen. Minstekvantum for levering er 50 rammer. Frakt betales av birøkterne. Viktig at alle snarest leverer inn den voksen de har så HC får preget denne i vinter Produsentprisen for vanlig voks er nå kr 85,- per kg + moms Ny videreforhandler i Trønderlag HC har fått ny forhandler i Trøndelag. Paul Gjervan driver Saksvik Vestre gård på Saksvik, 15 minutters kjøring nord for Trondheim. Ny butikk i driftsbygningen på gården vil stå klar til sesongen starter for fullt i mars. Paul og datteren Elida gleder seg stort til å ta imot både etablerte og ferske birøktere i tiden som kommer. Fokus for de nye forhandlerne vil være hyggelige fasiliteter og butikk, god lagerbeholdning, fleksibilitet og god kommunikasjon. Kontaktinfo: Trøndelag Biutstyr Markabygdvegen 34, 7562 Saksvik e-post: biutstyr@saksvik.no - facebook: Du kan søke oss opp på Google maps for å finne veien. Paul Gjervan mob: BIRØKTEREN

30 NB-SPALTEN Sukkeravgift Når dette leses skal alle som søkte om tilskudd til sukkeravgift for sukker brukt i 2017 ha fått dette inn på sin konto. Det vil ikke bli sendt noe regnskapsbilag på dette, men alle kan gå inn på «Min side» og sjekke grunnlaget for utbetalingen. Lagsbigård Lagsbigården er for mange et viktig nav i birøkterlaget. En plass for opplæring, rekruttering, sosialt samvær og en naturlig plass å følge biene gjennom året. Det er etter hvert ganske mange lokallag som har lagsbigård. Norges Birøkterlag har laget et heftet som gir informasjon om hva en lagsbigård kan være, aktiviteter man kan gjennomføre, tips til økonomi og andre tips og ideer man kan få nytte av i forbindelse med lagsbigårder. Heftet lastes ned på under Kursmateriell Inspirasjon og informasjon om lagsbigård. Dispensasjonspraksis - dronninger I følge 12 i forskrift om birøkt er det forbudt å overføre bier mellom sonene (i forskriftens vedlegg 1). Det er åpning for å gi dispensasjon i 14, men det kreves særskilt tilfelle for at Mattilsynet skal kunne dispensere. Vi har fått melding fra Mattilsynet om at de har fått en faglig avklaring fra Mattilsynets interregionale fagforum (IRF). Avklaringen beskriver hvilken praksis det regionale Mattilsynet bør legge seg på mht. å gi dispensasjoner fra flytteforbudet i birøktforskriften 12. Mattilsynets IRF dyrehelse ønsker en forskriftsendring med mulighet til å gi tillatelse til flytting av dronningbier med vilkår. Dronningbier er viktig avlsmateriale og produseres få steder i landet. De som driver med birøkt trenger å ha tilgang på dronningbier. IRF dyrehelse mener derfor at Mattilsynet inntil en eventuell forskriftsendring vurderer at flytting av dronningbier er et særskilt tilfelle og at de gir dispensasjon med følgende vilkår: Dronningbiene skal undersøkes for varroamidd hos avsender og mottaker etter metode beskrevet av Norges Birøkterlag. Bare varroafrie dronningbier skal overføres. Følgebiene skal komme fra sertifisert bigård i mottakerdistriktet. Følgebiene skal destrueres når de kommer frem til mottaker. Trond Gjessing Saken er også drøftet med IRF plantehelse og innsatsvarer. I forskrift om tiltak mot pærebrann er dronningbier unntatt fra flytteforbudet i forskriftens 5. Ny parestasjon godkjent Etter oppfordring av Norsk brunbielag har Norges Birøkterlag søkt Landbruks- og matdepartementet om opprettelse av Jomfruland som parestasjon. Parestasjonen er nå godkjent i henhold til Forskrift om avlsfremmende tiltak på bier og omfatter delene i Kragerø kommune; Jomfruland, Arøy, Buholmen og Oterøy, med unntak av et område som strekker seg 1 km fra øyas vestligste punkt. I tillegg er det i Kragerø kommune en buffersone hvor det kun er lov å holde brune bier. Denne sonen omfatter Langøy, Gumøy, Bærøy, Skåtøy, Ærøy og Stråholmen samt den vestlige del av Oterøy som ikke inngår i restriksjonsbelagt sone. Obligatoriske sertifiseringsforedrag 2018 Det obligatoriske fagforedraget i forbindelse med sertifiseringskurset vil i 2018 bli avholdt i: Aust-Agder: 25. januar kl på Dømmesmoen, Grimstad. Oslo og Akershus: 27. februar kl på Birøktens Hus, Kløfta. Telemark: 1. mars kl Søve videregående skole, Ulefoss. Østfold: 6. mars kl på Skjeberg rådhus. Buskerud: 7. mars - tid og sted ikke avklart. Trøndelag: 4. april - tid og sted ikke avklart. Rogaland: 23. april kl på Statens Hus, Stavanger. Vest-Agder: 14. mai - tid og sted ikke avklart. Hordaland: 26. mai ved 12 tiden og arrangert av Sunnhordland Birøkterlag (tid og sted ikke avklart). Andre fylker vil komme til etter hvert. Oppdatert liste ser en på 62

31 Årsmøtene 2018 i Norges Birøkterlag og Honningcentralen Påmelding senest 15. februar 2018 Årsmøtene Norges Birøkterlag og Honningcentralen SA ønsker velkommen til årsmøtene i 2018 på Quality Airport Hotel Gardermoen. Årsmøtet i Norges Birøkterlag avholdes torsdag 15. mars og årsmøtet i Honningcentralen SA avholdes fredag 16. mars. Fylkesledersamling Onsdag 14. mars avholdes fylkesledersamling for samtlige fylkesledere i Norges Birøkterlag. Her inviterer vi fylkesledere til politiske- og organisatoriske innledninger og diskusjoner. Faginnledninger Torsdag 15. mars fra kl til kl vil det være faginnledninger i regi av NB og HC. Timeplan Onsdag 14. mars Kl : Samling for fylkesledere i Norges Birøkterlag (lunsj 13.00) Kl : Middag Torsdag 15. mars 10.00: Faginnledning: Arbeid med Nasjonal strategi for villbier og andre pollinerende insekter v/ Spesialrådgiver i Landbruks- og matdepartementet Guri Tveito Et sterkt samvirke som matcher kjedemakta v/adm. dir i Norsk Landbrukssamvirke Ola Hedstein 12.00: Årsmøte i Norges Birøkterlag 13.00: Lunsj 14.00: Årsmøtet i Norges Birøkterlag fortsetter 19.00: Honningcentralen inviterer alle som skal overnatte til fredag og/eller de som skal på Honningcentralen sitt årsmøte til festmiddag med avslutning av deres 90-års markering. Fredag 16. mars: 09.00: Årsmøte i Honningcentralen SA 11.30: Lunsj 15.00: Avslutning (senest) Åpent for alle Norges Birøkterlag sitt årsmøte er åpent for alle interesserte så langt plassen tillater det, men det er bare utsendinger som har tale og stemmerett. Alle andelseiere kan delta på Honningcentralen sitt årsmøte. Påmelding Alle som skal delta må melde seg på innen 15. februar. Medlemmer av Norges Birøkterlag kan melde seg på begge årsmøtene på Min side på www. norbi.no. Brukernavn og passord finner du på fakturaen som fulgte med dette bladet. Er du bare medlem av Honningcentralen og ikke i NB, må du melde deg på pr e-post til post@ honningcentralen.no eller telefon Priser Dagpakke kr 565,- døgnpris kr 1340,-/1595 i dobbeltrom/enkeltrom. Nærmere prisinformasjon der du melder deg på under Min side på Bindende påmelding Husk at du ved å melde deg på også er ansvarlig for bestillingen vi har videreformidlet til hotellet. Møter du ikke opp, eller avbestiller etter 15. februar, vil du dessverre måtte betale hotellutgiftene. BIRØKTEREN

32 Returadresse: Norges Birøkterlag Dyrskuevegen Kløfta B-Economique Som medlem i Norges Birøkterlag får du Medlemsbladet Birøkteren 11 ganger pr år Mulighet for å delta på møter i lokalog fylkeslaget Tilgang til Norges Birøkterlags kursmateriell og delta på kurs og motta veiledning og opplæring Mulighet til å delta på fagmøtene Honnemøtet og Agdermøtet Informasjon om aktuelle varroabekjempelsesmetoder og annet sykdoms hindrende arbeid og hjelp ved utbrudd av sykdom Mulighet til å benytte deg av Norges Birøkterlags aktive avlsarbeid med fokus på høyt honningutbytte, svermetreghet og godt lynne samt benytte Norges Birøkterlags parestasjoner Mulighet til å benytte deg av Norges Birøkterlags honningemballasje og etikett Bidra til at Norges Birøkterlag kan tale birøktens sak Bistand i prinsipielle juridiske spørsmål Bistand fra Norges Birøkterlags konsulenter ved eventuelle spørsmål Et hyggelig sosialt og faglig miljø NORGES BIRØKTERLAG Betal medlemskontingenten som fulgte dette nummeret av Birøkteren!