Klimagasser fra landbruket

Transkript

1 Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr Klimagasser fra landbruket Utslippsreduksjoner, forslag til mål, tiltak og virkemidler Tormod Briseid, Arne Grønlund, Bioforsk Jord og miljø Odd M. Harstad, Torstein Garmo og Harald Volden UMB, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap John Morken UMB, Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm

2 Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: Fax: Bioforsk Jord og miljø Frederik A. Dahls vei Ås Tlf: Faks: Tittel/Title: Klimagasser fra Landbruket Forfatter(e)/Autor(s): Arne Grønlund, Tormod Briseid, Torstein Garmo, Odd M. Harstad, John Morken og Harald Volden Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Arkiv nr./archive No.: Åpen Rapport nr.report No.: ISBN-nr.: Antall sider/number of pages: 9/ Antall vedlegg/number of appendix: Oppdragsgiver/Employer: Landbrukets energi- og kimautvalg Stikkord/Keywords: Klimagasser, landbruk, biogass, karbonlagring Kontaktperson/Contact person: Johnnes Ingvoldstad Fagområde/Field of work: Jord og miljø Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Roald Sørheim Tormod Briseid

3 Innhold 1. Sammendrag Innledning Utslipp av klimagasser fra landbruket Offisielle utslippstall Tap av CO 2 fra dyrket jord Utslipp fordelt på produktgrupper Matproduksjon og konsum Litt om utviklingen i norsk matvarekonsum og -produksjon Utslipp av klimagasser knyttet til produksjon av matvarer Kan vi spise oss ut av klimakrisen? Lystgass fra handelsgjødsel Bruk av N i handelsgjødsel i forhold til avlingsnivå i Norge Effekter og konsekvenser av redusert gjødselforbruk Reduksjon av N-gjødslingen gjennom bedre gjødslingsplanlegging Økt kornavling som følge av mer optimaliserte vekstforhold Redusert gjødslingsintensitet til ulike vekstgrupper Virkemidler og tiltak Karbontap fra dyrket jord Dyrket myr Mineraljord Virkemidler Lystgass og metan fra husdyrbruk Lystgass Beregningsmetode Mengde og fordeling av gjødsel-n Mengde og fordeling av lystgass Metan Beregningsmetode Mengde og fordeling av metan Potensial og tiltak for å redusere utslippet av klimagasser Tiltak som går ut på å samle opp utslippene Tiltak som kan begrense utslippene Oppsummering og foreløpige konklusjoner Biogassbehandling av husdyrgjødsel og rensing av luft fra husdyrrom Metan Lystgass Rensing av ventilasjonluft Tildekning av lager Biogassbehandling av husdyrgjødsel Nedfelling av gjødsel Konklusjon biogass og rensing av luft fra husdyrrom Scenarier og mål for utslippsreduksjoner Redusert gjødsling Unngå nydyrking av myr Husdyr Biogass og rensing av luft fra husdyrrom Forslag til mål for utslippsreduksjoner Videre utredningsbehov Redusert N-gjødsling Virkning av lystgassutslipp som følge av redusert N-gjødsling Konsekvenser for avlingsstørrelse Endringer i arealet av dyrket myr Husdyrbruk Modeller Status i Norge Behandling av husdyrgjødsel Reduksjon av metanutslipp ved behandling av husdyrgjødsel Lystgassutslipp ved gjødsling med biogassbehandlet husdyrgjødsel Referanser...41 Bioforsk Rapport 9 (3) 2008, Klimagasser fra landbruket, 41 sider 2

4

5 1. Sammendrag Ifølge det offisielle klimagasregnskapet bidrar utslippene fra landbruket med ca 4,7 millioner CO 2 - ekvivalenter som tilsvarer ca 9 % av de totale utslippene. Dersom en tar med tap av CO 2 fra dyrket myr og åkerdyrking kan utslippene være ca 7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Lystgass fra jord som følge av mineralgjødsel, metan og lystgass fra husdyr og husdyrgjødsel og CO 2 fra jord utgjør de største utslippskildene og vil bli prioritert i denne utredningen. Ifølge IPCCs standardkoeffient omdannes 1,25 % av nitrogen i gjødsel til lystgass. Dette tilsvarer ca 6 kg CO 2 -ekvivalenter per kg N. Utslippene fra produksjon av mineralgjødsel utgjør omtrent like mye per kg N, men inngår ikke i utslippene fra landbrukssektoren. Riktig bruk av N-gjødsel fører til en karbonbinding som er flere ganger større enn utslippene fra jord og gjødselproduksjonen. Gjennomsnittlig gjødselforbruk til bygg og hvete er beregnet til henholdsvis 22 og 17 % høyere enn normen ut fra oppnådd gjennomsnittsavling. Det er også liten sammenheng mellom kornavling og gjødselforbruk, og det er generelt de brukene som har lavest kornavling som har det største overforbruket. Redusert N-gjødsling antas derfor å være et kostnadseffektiv tiltak for å redusere utslipp av lystgass. En reduksjon på 10 % til hvete og 15 % til andre kornslag kan antas å gi en avlingsreduksjon som omtrent oppveier reduserte gjødselkostnader. En reduksjon på 15 % til hvete og 20 % til andre kornslag kan antas å gi en reduksjon på ca 17 kg korn per dekar. God agronomi og mer optimaliserte vekstforhold vil føre til høyere kornavlinger, bedre utnytting av næringsstoffer i jorda og mindre gjødselforbruk og mindre utslipp av lystgass per kg korn. Aktuelle virkemidler for å redusere gjødslingsintensiteten kan være bedre faglig veiledning, f. eks. i form av en informasjons- og motivasjonskampanje eller kvoter på gjødsel i kombinasjon med næringsbalanseregnskap på gårdsnivå. En gjødselavgift vil være for lite målrettet og anses derfor som mindre egnet. Det antas å være dyrket mellom 1,2 og 2 millioner myr i Norge. I dag er trolig arealet av dyrket myr mellom 0,7 og 1 million dekar. Differansen skyldes overgang til mineraljord og at dyrkingen er opphørt på grunn av problemer med drenering og for liten dybde til fjell. Dersom en unngår nydyrking av myr, vil en fortsatt årlig myrsynking på ca 2 cm per år ventes å føre til at arealet reduseres med 1 2 % per år og en omtrent tilsvarende reduksjon i utslippene av CO 2 og lystgass. Restaurering av dyrket myr og tilbakeføring til naturtilstand antas å ha stort potensial som klimatiltak og bør være av stor interesse i Norge, mer krever mer forskning og erfaring. De dominerende klimagassene fra husdyrbruket er lystgass og metan. Av det samla utslipp av klimagasser fa landbruket utgjør metangass (CH 4 ) ca 45 %. Hele 85 % av dette kommer via utåndingslufta fra drøvtyggerne. Metan fra gjødsel (fra alle husdyra) utgjør dermed bare 15 %. Lystgass utgjør også ca 45 % av samla utslipp av klimagasser fra landbruket, og av dette stammer tett på 30 % fra nitrogen i husdyrgjødsla. Det er i prinsippet to måter å redusere utslippet av klimagasser fra matproduksjonen på: a) Endring av kostholdet til en høyere andel av matvarer med låg klimabelastning b) Reduksjon av klimagassproduksjon i de ulike husdyrproduksjonene inkl. fôrproduksjon, bruk og lagring av husdyrgjødsla Det er svært vanskelig, for ikke å si umulig, å tallfeste på en god måte miljøbelastningen i form av klimagasser for de ulike matvarene produsert under forskjellige betingelser. Dette skyldes at matvareproduksjonen består av en rekke biologiske prosesser som i sin natur ikke er konstant, men varierer med en rekke ytre forhold som ikke lar seg styre. Gjennomsnittstall som fremkommer er for mange produkter beheftet med svært stor variasjon. I rapporten har vi satt opp middelverdier for utslipp av klimagasser beregnet ved såkalte Livsløpsanalyser (Figur 2). De fleste verdiene er beregnet ut fra danske forhold. Disse resultatene kan derfor avvike mye fra norske forhold, og vi må derfor være forsiktig med å trekke for vidtrekkende konklusjoner, men eksemplene kan likevel gi nyttig informasjon. Bioforsk Rapport 9 (3) 2008, Klimagasser fra landbruket, 41 sider 4

6 Det er også foretatt beregninger, som viser at med uendret import av matvarer (i dag ca 50 %) har vi relativt sett bare små muligheter til å redusere utslippet av klimagasser totalt, selv ved store (=drastiske) endringer i kostholdet. Det understrekes at tallgrunnlaget ved disse beregningene for flere matvarer er svært usikkert og at tallgrunnlaget i hovedsak gjelder under danske forhold, og derfor ikke nødvendigvis under norske forhold. Beregningsmetoden for utslipp av lystgass og metangass fra husdyrholdet i det norske klimaregnskapet (Hoem 2006) er kort beskrevet i rapporten, og et estimat av utslippene fra de ulike husdyrslagene i 2007 er gitt (Tabell 11-12). Tiltak for å begrense utslippene av disse klimagassene er beskrevet og beregninger av potensialet for utslippsreduksjoner er foretatt (kap. 7.3). Det aller meste av klimagassene stammer fra drøvtyggerne. Spesialisert kjøttproduksjon på ammekyr og sau bidrar relativt sett med store utslipp av klimagasser (men står for en betydelig matproduksjon på utmarksarealer, som ikke kan utnyttes av enmaga dyr, som gris og fjørfe). Utslipp av lystgass kan påvirkes av antall dyr og innholdet av nitrogen i gjødsel og urin, som igjen har sammenheng med innholdet av protein i fôrrasjonen. Det er foretatt beregninger som viser mulighetene for å redusere samla nitrogenmengde i gjødsel og urin. Metan i utåndingsgassen fra drøvtyggerne er påvirket av bl.a. fôropptak, energikonsentrasjon (kraftfôr:grovfôr-forholdet), energikonsentrasjon i grovfôr (høstetidspunkt) og innholdet av fett. En økt produksjonsintensitet i melkeproduksjonen (avdråttsøkning fra 6500 til 8000 kg/år) er estimert til å redusere utslippet av klimagasser med i størrelsesorden 25 % for metan og knapt 20 % for utskilt nitrogen. Dette vil bety en samlet reduksjon av metan på ca 3 % og lystgass ca 2 % av totalt utslipp fra landbruket. Denne gevinsten vil imidlertid gå tapt dersom vi skal kompensere nedgangen i den kombinerte kjøttproduksjonen pga. færre dyr, med spesialisert kjøttproduksjon på ammekyr. Med et uendret produksjonsvolum på mjølk og kjøtt, er mulighetene derfor relativt begrenset for å redusere utslippet av klimagasser knyttet til husdyrproduksjonene. Forutsatt at sauen er fredet, er de mest effektive tiltakene for å redusere utslippene av klimagasser pr produktenhet å: a) Øke ytelsesnivået i mjølkeproduksjonen med uendret produksjonsmål b) Avvikle den spesialiserte kjøttproduksjon på storfe c) Øke produksjonsintensiteten i den kombinerte kjøttproduksjonen med uendret volum d) Redusere innholdet av protein i fôret og tilsette fett Tiltak a) sammen med b) vil svekke vår fremtidige matvareberedskap, samt ha andre drastiske virkninger for landbruk og bosetning. Ved biogassbehandling av husdyrgjødsel vil utslipp av metan fra gjødsellager og lystgassutslipp bli redusert. Metan fordi man unngår langvarig lagring av gjødsla, og lystgass fordi man reduserer mengden organisk materiale man sprer på jorda og derved reduserer oksygenforbruket og noe av grunnlaget for anaerob dannelse av lystgass. I tillegg får man produsert fornybar energi i form av biogass som kan erstatte fossilt brensel. Totalt er dette tiltaket anslått å kunne gi en reduksjon i utslipp av klimagasser på tonn CO 2 -ekv. Man forutsetter da at det bare innføres på bruk med besetninger på mer enn 20 kyr. På grunn av svake støtteordninger, relativt lave energipriser og ingen økonomisk uttelling for å redusere utslippene av klimagasser er dette ikke foreløpig foretaksøkonomisk lønnsomt. Det forventes at dette vil endre seg, og dette tiltaket er derfor anbefalt på 10 og 20 års sikt. Mesteparten av metanutslippene fra landbruket utgjøres av metan i utåndingsluften fra drøvtyggere. Det mest virkningsfulle tiltaket vil således være å samle opp dette metanutslippet. Reduksjonen vil gjelde både utslipp fra dyr og emisjon fra lagring av gjødsel i fjøs. Utslipp gjennom ventilasjonsluft er beregnet til ca tonn per år. Dersom et tiltak omfatter besetninger på mer enn 20 kyr (42% av dyra) og man er i stand til å fjerne halvparten av dannet metan, for eksempel ved bruk av biofilter, vil rensepotensialet være på totalt tonn metan, eller tonn CO 2 -ekv. Det er imidlertid ikke utviklet noen teknologi som kan gjøre dette på en kostnadseffektiv måte, og tiltaket inngår ikke i forslaget for utslippsredusjoner. Bioforsk Rapport 9 (3) 2008, Klimagasser fra landbruket, 41 sider 5

7 2. Innledning Landbruket kan spille en viktig rolle for å motvirke klimaendringer gjennom reduksjon av klimagasser i atmosfæren. Det internasjonale klimapanelet (IPCC) beskriver tre hovedkategorier av klimatiltak innenfor landbrukssektoren: Reduksjon av utslipp fra egen virksomhet Binding av karbon i jord og biomasse Produksjon av bioenergi som kan erstatte fossilt brensel. I motsetning til andre samfunnssektorer er bare en liten del av klimagassutslippene fra landbruket knyttet til energiforbruk. Mesteparten av utslippene er prosessutslipp i form av: Lystgass som følge av bruk av nitrogen i gjødsel og fôr Metan fra drøvtyggere og husdyrgjødsel CO 2 fra myr og åkerdyrking Denne type utslipp er uunngåelig så lenge en skal produsere mat i et jordbrukssystem. Landbruket har likevel et ansvar for å forbedre produksjonsmetodene slik at utslipp av klimagasser og andre negative miljøeffekter blir så lave som mulig per produsert enhet. Om lag 90 % av klimagassutslippene fra landbruket er knyttet produksjonen av animalske matvarer dels indirekte gjennom fôrproduksjonen (CO 2, N 2 O) og dels direkte ved selve produksjonen (CH 4 og N 2 O). Et vitig spørsmål er derfor: hvor stor betydning har sammensetningen av kostholdet på utslippet av klimagasser? Matvaner og forbruksmønster er det imidlertid opp til forbrukerne å bestemme. Det vil neppe gi noen global klimaeffekt dersom landbruket i Norge skulle redusere produksjonen av animalske produkter, og reduksjonen blir kompensert med import fra andre deler av verden. Klimagassutslipp som følge av landbruk omfatter både direkte utslipp fra primærproduksjonen (planteog husdyrproduksjon), utslipp fra produksjon og transport av driftsmidler og utslipp fra videreforedling og transport av jordbruksprodukter. Det er bare utslipp fra primærproduksjonen som belastes landbruket i statistikken for klimagassutslipp. Men gjennom bruk av driftsmidler vil landbruket også påvirke utslippene fra industrien. Dette gjelder spesielt bruken av handelsgjødsel som representerer betydelige utslipp fra industrien. Hovedhensikten med denne utredningen er å peke på hvilke muligheter vi har for å redusere utslippet av klimagasser knyttet til landbruksproduksjonen, og hvilke konsekvenser slike tiltak vil føre med seg. Tiltak som raskt reduserer utslippet av klimagasser kan på lengre sikt virke negativt på vår evne til å produsere mat som er den primære oppgaven til norsk landbruk. I følge FN`s klimapanel vil vilkårene for matproduksjon bli dramatisk forverret i store områder av verden innen relativt kort tid, og en større del av det dyrka arealet kan bli brukt til dyrking av biodrivstoff. I et slikt perspektiv er det realistisk at matproduksjonen i Norge heller bør øke enn reduseres. Spørsmålet blir da om vi har muligheter til å øke matproduksjonen uten samtidig å øke utslippet av klimagasser. Svaret er antagelig nei i alle fall på kort sikt, fordi drøvtyggerprodukter basert på grovfôr kan bli enda viktigere i Norge. Areal som i dag blir brukt til å produsere korn til dyrefôr må i en situasjon med matmangel, prioriteres til å produsere mat for direkte konsum. Lystgass fra handelsgjødsel og husdyrgjødsel, metan fra husdyr og husdyrgjødsel samt utslipp av CO 2 fra myr og åkerdyrking, som representerer de største kildene til klimagassutslip fra landbruket, vil bli prioritert i denne rapporten. I og med at utslippene av klimagasser er knyttet til matproduksjonen, kan det imidlertid først være nyttig å diskutere litt nærmere noen spørsmål relatert til matproduksjon og konsum i Norge. Bioforsk Rapport 9 (3) 2008, Klimagasser fra landbruket, 41 sider 6

8 3. Utslipp av klimagasser fra landbruket 3.1 Offisielle utslippstall Det offisielle klimagassregnskapet for Norge viser at landbrukssektoren slipper ut ca 4,7 millioner CO 2 - ekvivalenter som utgjør ca 9 % av de totale utslippene. Det aller meste av utslippene er metan fra husdyr og husdyrgjødsel samt l ystgass fra handelsgjødsel, husdyrgjødsel, dyrket myr og avrenning (tabell 1). Lystgass (N 2 O) fra handelsgjødsel og husdyrgjødsel beregnes på grunnlag av en standardkoeffisient anbefalt av IPCC som 1,25 % N 2 O-N (1,96 % N 2 O) av totalinnholdet i gjødsla. Utslipp av lystgass fra dyrket myr er forårsaket av mineralisering av gammelt nitrogenholdig organisk materiale og er beregnet ut fra en standardkoeffisient (anbefalt av IPCC) på 0,8 kg N 2 O-N (1,26 kg N 2 O) per dekar og et antatt myrareal på 0,85 millioner dekar. Tabell 1. Offisielle tall for utslipp av klimagasser fra jordbruket. Kilde: Resultatkontroll jordbruk SSB. Tonn CO 2 -ekvivalenter 1000 tonn CO 2 CH 4 N 2 O CO 2 CH 4 N 2 O Sum Handelsgjødsel Husdyr og husdyrgjødsel Biologisk nitrogenfiksering Restavlinger Dyrking av myr Nedfall av NH Avrenning Avløpsslam ,1 7 Halmbrenning ,6 7 Fossilt brennstoff* , Andre kilder Sum offisielle utslipp * Hovedsakelig bruk av fossilt brennstoff til maskinbruk i jordbruket. I samsvar med kriterier for internasjonal rapportering er ikke kalking inkludert i regnskapet. Utslippene av CO 2 og N 2 O fra produksjon av handelsgjødsel defineres som utslipp fra industri og inngår ikke i utslippene fra jordbruket. Ifølge Yara er dette utslippet ca 3 kg CO 2 og 0,01 kg N 2 O per kg N, til sammen ca 6 kg CO 2 -ekvivalenter pr kg N. Utslippene til produksjon av handelsgjødsel som forbrukes i jordbruket i Norge (ca 105 millioner tonn N) kan beregnes til ca tonn CO 2 -ekvivalenter (tabell 2). 3.2 Tap av CO 2 fra dyrket jord Tap av CO 2 fra dyrket jord inngår heller ikke i den offisielle utslippsstatistikken. Globalt utgjør tap fra jord og vegetasjon som følge av dyrking ca % av de totale menneskeskapte klimagassutslippene. I Norge er tap fra jord hovedsakelig knyttet til dyrket myr og åkerdyrking. Det totale CO 2 -tapet fra dyrket myr er beregnet til 1,9 millioner tonn per år. Gjennomsnittlig CO 2 -utslipp per dekar er beregnet av Bioforsk til ca 3 tonn, basert på en undersøkelse av myrsynking og endring i askeinnhold på myr i perioden Arealet av dyrket myr er estimert til 0,63 million dekar på grunnlag av andelen jordprøver som er klassifisert som organisk jord. Dette arealet kan være underestimert på grunn av antatt lavere jordprøvetetthet på myr enn på mineraljord hvor de mest intensive vekstene vanligvis dyrkes. På den annen side kan det tenkes at dagens CO 2 -utslippet per arealenhet er noe lavere enn i perioden , på grunn av mindre mengde gjenværende organisk karbon i jordprofilet. Bioforsk Rapport 9 (3) 2008, Klimagasser fra landbruket, 41 sider 7

9 Ensidig åkerdyrking kan også føre til netto tap av CO 2 fra jord. Årsaken er lange perioder med åpen åker uten plantevekst og raskere nedbryting av organisk materiale som følge av jordarbeiding og økt oksygentilgang. Riley (personlig meddelelse) har beregnet tapet fra åkerjord på Østlandet til ca 200 kg CO 2 per dekar. Dersom en forutsetter at dette tapet er representativt for et kornareal på 2,5 millioner dekar, kan det totale tapet fra åkerdyrking anslås til ca 0,5 millioner tonn CO 2 per år. Når en regner med tap av karbon fra dyrket jord er landbrukets utslipp ca 7 millioner tonn CO 2 som utgjør ca 13 % av totalutslippene i Norge (tabell 2). Tabell 2. Korrigerte tall for utslipp av klimagasser fra jordbruket. Tonn CO 2 -ekvivalenter 1000 tonn CO 2 CH 4 N 2 O CO 2 CH 4 N 2 O Sum Offisielle utslipp C-tap fra åkerdyrking C-tap fra dyrket myr Sum jordbruk Utslipp fra gjødselproduksjon Sum totalt Utslipp fordelt på produktgrupper Klimagassutslipp fordelt på hovedgrupper av produkter er presentert i tabell 3. Fordelingen er basert på følgende forutsetninger: N 2 O-utslipp fra handelsgjødsel er proporsjonal med gjødselforbruket. N 2 O- utslipp fra biologisk N-fiksering er fordelt likt mellom gras og andre vekster (hovedsakelig erter). N 2 O- utslipp fra restavlinger skyldes andre vekster enn gras og korn (f. eks. poteter og grønnsaker). Utslipp av CO 2 og N 2 O fra kultivering av myr er fordelt proporsjonalt med arealfordelingen av vekster på dyrket myr (som antas å være: 90 % gras, 9 % korn og 1 % andre vekster). Emisjon som resultat av nedfall av NH 3, avrenning og forbruk av drivstoff er fordelt proporsjonalt med arealet av vekstgruppene. Tabell 3. Utslipp av klimagasser fra jordbruket, inkl. utslipp fra gjødselproduksjon, fordelt på hovedgrupper av produkter. Tonn CO 2 -ekvivalenter 1000 tonn CO 2 CH 4 N 2 O CO 2 CH 4 N 2 O Sum Gras Korn Andre vekster Husdyr Sum landbruk Mesteparten av planteproduktene i norsk jordbruk brukes til fôr på egen gård. Dette omfatter det aller meste av gras og grønnfôrvekstene. Av norsk korn går ca 25 % til direkte konsum og ca 75 % til fôr. En liten del av kornet går til fôr på egen gård. Av kategorien andre vekster, som omfatter potet, grønnfôrvekster, grønnsaker, frukt og bær, utgjør grønnfôrvekster til fôr ca 30 % av arealet. Dersom en forutsetter at klimagassutslippene er tilnærmet proporsjonalt med arealet av disse vekstene, vil det innebære at utslippene fra husdyr og produksjon av fôrvekster kan estimeres til 93 % av utslippene fra landbruket, mens matkorn og andre matvekster bidrar med henholdsvis 4 og 3 % (figur 1). Bioforsk Rapport 9 (3) 2008, Klimagasser fra landbruket, 41 sider 8

10 4 % 3 % Matkorn Andre matvekster Husdyr og fôrvekster 93 % Figur 1. Utslipp av klimagasser fra hovedgrupper av landbruksprodukter. Bioforsk Rapport 9 (3) 2008, Klimagasser fra landbruket, 41 sider 9

11 4. Matproduksjon og konsum 4.1 Litt om utviklingen i norsk matvarekonsum og -produksjon Forholdet mellom konsumet av vegetabilske- og animalske matvarer er i dag på energibasis 65:35 mot 60:40 for 50 år siden (tabell 4). Nedgangen i konsumet av animalske matvarer samlet sett skyldes spesielt mindre konsum av annet animalsk fett, men også lågere inntak av mjølk og mjølkeprodukter. Det har ikke vært store endringer mellom de ulike kategoriene av vegetabilske matvarer. Innen animalske matvarer har det i samme periode vært en betydelig økning i forbruket av kjøtt- og kjøttvarer, men andelen av kjøtt fra drøvtyggerne er i størrelsesorden 10 %-enheter lågere i dag enn for 30 år siden (tabell 4). I dag blir vel halvparten (53 % ) av alle matvarene, uttrykt på energibasis, produsert i Norge (tabell 4). Dette er 15 %-enheter høgere enn for 50 år siden, og skyldes den formidable økningen i dyrkingen av matkorn. Først på 1950 tallet utgjorde egenproduksjonen av matmjøl bare ca 10 %, mot over 60 % i gjennomsnitt de siste åra. Andelen norskprodusert har gått betydelig ned for mange andre matvarer. Nedgangen er spesielt påfallende for grønnsaker, frukt og bær. Den norskproduserte andelen av grønnsaker og frukt/bær er i dag på bare henholdsvis 53 og 5 % mot henholdsvis 93 og 42 % for 50 år siden (tabell 4). Fortsatt er det aller meste av de animalske matvarene produsert i Norge. Importen består derfor i hovedsak av vegetabilske matvarer. Tabell 4. Prosentvis sammensetning av matvareforbruket på energibasis, og andel produsert i Norge på energibasis (Matforsyningsstatistikk og forbrukerundersøkelser, 2006) Norskprodusert, % Matvaregrupper Vegetabilske matvarer: Korn /kornprodukter Poteter/potetprodukter ca 78 Sukker / sukkervarer Erter, nøtter, kakao Grønnsaker Frukt og bær Vegetabilsk fett Animalske matvarer: Kjøtt/kjøttbiprodukter, sum Fra drøvtyggere ca, % Egg Melk og melkeprodukter Ca 97 Annet animalsk fett Fisk Produsert i norsk jordbruk, % Gjennomsnitt for 2003, 2004 og 2005: 2 Gjelder 1959: 3 Gjelder Utslipp av klimagasser knyttet til produksjon av matvarer Andelen av klimagasser fra landbrukssektoren på ca 9 % av Norges samlede utslipp, innbefatter ikke kilder for klimagasser relatert til produksjon av innsatsfaktorer (gjødsel, kalk etc), transport, bearbeiding, omsetning etc. Disse utslippskildene er i det offisielle klimagassregnskapet tatt med under andre sektorer som industri og transport. Det foreligger ikke gode beregninger over det samlede utslippet av klimagasser som indirekte og direkte kan tilskrives matproduksjonen under norske forhold. I Sverige viser såkalte Livsløpsanalyser at ca 25 % av det totale utslippet av klimagasser stammer fra matvareproduksjonen (Bondebladet Nr 50, 2007). Bioforsk Rapport 9 (3) 2008, Klimagasser fra landbruket, 41 sider 10

12 Det er svært vanskelig, for ikke å si umulig, å tallfeste på en god måte miljøbelastningen i form av klimagasser for de ulike matvarene produsert under forskjellige betingelser. Dette skyldes at matvareproduksjonen består av en rekke biologiske prosesser som i sin natur ikke er konstant, men varierer med en rekke ytre forhold som ikke lar seg styre. Gjennomsnittstall som fremkommer er for mange produkter beheftet med svært stor variasjon. Likevel har vi i figur 2 satt opp middelverdier for utslipp av klimagasser beregnet ved såkalt livsløpsanalyser. De fleste verdiene er beregnet ut fra danske forhold. Disse resultatene kan derfor avvike mye fra norske forhold, og vi må derfor være forsiktig med å trekke konklusjoner. Eksemplene kan likevel gi nyttig informasjon Agurk, drivhus Tomater, drivhus Storfekjøtt 29,0 Torskefilet (Sverige) Torskefilet Hvitost Kylling, frossen Oppdrettsørret, filet Lettmjølk Salat, friland (Sverige) Svinekjøtt Løk Hvetebrød, frosset kg/mj kg/kg Vegetabilsk oljer Gulrøtter Poteter Sukker Epler (Sverige) BordSmør (bl.prod.) 0,0 2,5 5,0 7,5 10,0 12,5 kg CO 2 -ekv. (per kg matvare / per MJ matvare) Figur 2. Utslipp av klimagasser 1 knyttet til produksjon av noen matvarer fram til detaljistleddet uttrykt på vektbasis (kg CO 2 -ekvivalenter per kg spiselig matvare) og energibasis 2 (kg CO 2 - ekvivalenter per MJ spiselig matvare). [Kilder: 1 Danske data fra LCA Food Database ( (livsløpsanalyser). For svine- og storfekjøtt er beregningen basert på tall for primærproduksjonen, dvs klimabelastningen er litt større enn angitt i figuren. Data for isbergsalat, torskefilet og epler er innhentet fra SIK - Institutet för Livsmedel och Bioteknikk i Sverige ( og gjelder bare primærproduksjonen (personlige opplysninger), dvs klimabelastningen er større enn angitt i figuren. 2 Energiinnhold i matvarer er hentet fra Norsk matvaretabell 2006 ( Figur 2 viser at når klimabelastningen uttrykkes pr enhet nyttbar energi, blir forskjellen mellom matvarene betydelig mindre enn når miljøbelastningen uttrykkes per enhet matvare. I noen tilfeller endres også rangeringen. Det er derfor meningsløst, ja direkte villedende å uttrykke miljøbelastningen pr kg vare som dessverre ofte skjer i media (se for eksempel Bondebladet Nr 50, 2007 og Dagsavisen, 7. januar 2007). Uttrykt på energibasis viser figur 2 også noen andre interessante og for noen, kanskje også overraskende trekk: Mange av de vegetabilske matvarene som brød/ mjølprodukter, poteter, frukt som epler og grove grønnsaker som gulrot kommer gunstig ut. Tall vi har innhentet tyder på at også kålrot og grove grønnsaker som hodekål også kommer svært godt ut. Dette er grønnsaker vi godt kan dyrke mer av i Norge. Bioforsk Rapport 9 (3) 2008, Klimagasser fra landbruket, 41 sider 11

13 Vegetarkost er ikke bare miljøvennlig. Agurk og tomat dyrket i drivhus kommer svært dårlig ut. Enkelte andre populære grønnsaker som isbergsalat (selv på friland) er på samme nivå som hvitt kjøtt og mjølk. Tall vi har innhentet for N-gjødsling og avlingsmengde tyder på at noen andre populære grønnsaker kommer i den samme kategorien som isbergsalat. Mange av de vegetabilske matvarene som har liten miljøbelastning beregnet på energibasis, inneholder langt mindre protein enn vårt behov (ikke vist i figuren). Et fullverdig kosthold forutsetter derfor at disse må suppleres med proteinrike matvarer. De animalske matvarene er som gruppe langt rikere på protein enn de vegetabilske. Mjølk kommer gunstig ut, på linje med kjøtt fra enmagede dyr. Som ventet medfører kjøttproduksjon på storfe (sau kommer i samme kategori) betydelig større miljøbelastning enn kjøttproduksjon på enmagede dyr (svin og fjørfe). Det overrasker at fisk kommer dårligere ut enn både kjøttproduksjon på enmagede dyr, mjølk og mjølkeprodukt som ost. 4.3 Kan vi spise oss ut av klimakrisen? Det blir ofte framhevet at endret kosthold i form av mer vegetabilsk mat og av hvitt kjøtt på bekostning av rødt kjøtt, vil være viktige tiltak for å redusere utslippet av klimagasser. Er dette riktig under norske forhold? Utgangspunktet vårt er: a) Ca 65 % av energiinntaket er vegetabilske matvarer - Korn/ kornprodukter utgjør 29 % av energiinntaket - Potet/potetprodukter utgjør ca 5 % av energiinntaket - Grønnsaker utgjør ca 1 % av vårt energiinntak - Frukt og bær utgjør ca 4 % av vårt energiinntak - Sukker/sukkervarer/vegetabilsk fett etc. utgjør resten b) Utviklingstrekk - Inntaket av korn/kornvarer og potet relativt konstant, og andelen norskprodusert er høg - Inntaket av grønnsaker er relativt konstant, men: Norskprodusert andel går sterkt tilbake (53 % i dag) Andelen av grønnsaker med høge utslipp av klimagasser øker - Inntaket av frukt og bær er relativt konstant, men: Norskprodusert andel går sterkt tilbake (5 % i dag) - Kjøttforbruket øker. Andelen av rødt kjøtt går ned c) Muligheter/perspektiver - Det er gode muligheter for å øke dyrkingen i Norge av matkorn og poteter - Det er gode muligheter for å øke dyrkingen i Norge av grove grønnsaker med låge utslipp av klimagasser - Det er gode muligheter for å øke dyrkingen i Norge av frukt med låge utslipp av klimagasser. - Vi kan bruke mer av kornet til å produsere hvitt kjøtt på bekostning av av rødt kjøtt - Vi har ledige grovfôrressurser som kan brukes til å produsere mer rødt kjøtt I Tabell 5 er det satt opp noen eksempler på hvilken betydning sammensetningen av kostholdet kan ha på utslippet av klimagasser. Det må understrekes at tallgrunnlaget på flere matvarer er svært usikkert, og at dette er bare ment som eksempler. Det er viktig å understreke at tallgrunnlaget i hovedsak gjelder under danske forhold, og derfor ikke nødvendigvis under norske forhold. Bioforsk Rapport 9 (3) 2008, Klimagasser fra landbruket, 41 sider 12

14 Tabell 5. Noen eksempler på virkning av kostholdet på produksjonen av klimagasser (CO 2 - ekvivalenter). Det forutsettes et årlig energiinntak på 3814 MJ/person Matvare Andel på Scenario, endringer i forhold til i dag, % energibasis Kornvarer 0, Potet 0, Grønnsaker 0, Frukt/bær 0, Hvitt kjøtt 0, Rødt kjøtt 2 0, Reduksjon i forhold til i dag 3 1,5-2, ,5-4, Gjelder Alt rødt kjøtt (storfekjøtt + saukjøtt) med unntak av utrangerte mjølkekyr som utgjør vel ¼ av rødt kjøtt 3 Reduksjonen er i % av totalt utslipp i Norge (54,2 mill tonn CO 2 -ekv.), og det forutsettes at norsk andel er 53 % på energibasis Med mange forbehold, viser Tabell 5 at konklusjonen må bli at vi ikke kan spise oss ut av klimakrisen fordi: a) Scenario 1: Ved å erstatte halvparten av vårt forbruk av rødt kjøtt (med unntak av kuslakt), med grønnsaker, frukt og bær reduseres utslippet av klimagasser totalt med bare ca 2 % (ca % av utslippene fra matprodukson), selv med relativt drastisk tiltak. Inntaket av grønnsaker må mer enn fordobles og inntaket av frukt og bær øke med 20 %. Det må settes inn sterke virkemidler for å unngå økt import. Dette er neppe mulig, i alle fall på kort sikt? b) Scenario 2: Ved å erstatte alt rødt kjøtt (med unntak av kuslakt) med grønnsaker, frukt og bær vill gevinsten øke til 3-4 % mindre utslipp av klimagasser (ca % av utslippene fra matprodukson). Senariet forutsetter imidlertid 250 % økning i opptaket av grønnsaker og 30 % økning i opptaket av frukt og bær sammenlignet med i dag. c) Scenario 3:Teoretisk er det oppnåelig å redusere utslippet av klimagasser med 4-5 % (ca % av utslippene fra matprodukson)ved å erstatte alt rødt kjøtt (med unntak av kuslakt) med norskproduserte vegetabilske matvarer som korn/kornprodukter, potet og grove grønnsaker. Den forutsatte økningen av egenproduksjonen av korn/kornvarer med 1,8 % (relativt med 6 %), potet 1,0 % (relativt med 20 %) og grove grønnsaker med 1 % (relativt med 100 ) er trolig mulig. d) Scenario 4: Selv om alt rødt kjøtt, untatt kuslakt, ble byttet ut med hvitt kjøtt, ble effekten påutsippet av klimagasser relativt beskjeden, i størrelsesorden vel 4 % (ca 25 % av utslippene fra matprodukson). e) Scenario 5: Utbytting av alt rødt kjøtt (untatt kuslakt) med korn/mjølvarer, potet og grove grønnsaker, er den endringen av kostholdet som bidrar mest med å redusere utslippet av klimagasser, i størrelsesorden vel 5-6 % (ca % av utslippene fra matprodukson). Endringene lar seg antagelig gjennomføre, men :Er det riktig sett ut fra en total vurdering, å bygge ned kjøttproduksjon på sau og storfe? Og i så fall: Er det vilje til å bruke så sterke virkemidler som det skal til for å endre matvanene såpass drastisk Bioforsk Rapport 9 (3) 2008, Klimagasser fra landbruket, 41 sider 13

15 5. Lystgass fra handelsgjødsel 5.1 Bruk av N i handelsgjødsel i forhold til avlingsnivå i Norge. Bruk av handelsgjødsel er en viktig faktor for produktiviteten i jordbruket. Gjennomsnittlig kornavling i Norge per kg N i handelsgjødsel er ca 33 kg. Forutsatt et korn:halm-forhold på 1,5 vil dette gi en karbonbinding per kg N på ca 20 kg (75 kg CO 2 ). Denne karbonbindingen er ca 6 ganger større enn utslippene av CO 2 og lystgass fra gjødselproduksjon og jord. Det er likevel grunn til å tro at bruken av nitrogengjødsel i Norge kan effektiviseres. Vi vil her presentere forbruk av nitrogengjødsel og kornavling på til 5511 gårdsbruk med bygg og 4283 bruk med hvete, alle uten husdyr. Avlingene er beregnet som gjennomsnitt for årene på grunnlag av søknad om produksjonstillegg og kornavling levert tidligere Statens kornforretning. Nitrogengjødselforbruk er skaffet fra jordbrukstellingen Resultatene er vist i tabell 6 og figur 3. For bygg er gjennomsavlingen 371 kg per dekar. Gjennomsnittlig gjødsling er 11,0 kg N per dekar som er 22 % høyere enn det som er anbefalt på grunnlag av gjennomsnittsavlingen for de siste 10 årene. For hvete er gjennomsnittsavlingen 415 kg per dekar og gjødslingen 12,5 kg N per dekar. Denne gjødselmengden er 17 % høyere enn det som anbefales på grunnlag av gjennomsnittsavlingen. Det kan tyde på at forventet avling som legges inn i gjødslingsplanen er % høyere enn gjennomsnittsavlingen. Et annet interessant trekk ved disse resultatene er at det er overraskende liten sammenheng mellom avling og gjødselforbruk (figur 3). Gjennomsnittlig kornavling kan bare forklare ca 3 % av variasjonen i N-gjødslingen. Figur 4 viser sammenhengen mellom avling og overforbruk av N-gjødsel, beregnet som differansen mellom N-gjødsling 1999 og normgjødsling ut fra oppnådd avling. Det er en klar tendens til at det først og fremst er bruk med lave avlinger som gjødsler over norm, mens en større del brukene med høy avling gjødslet etter norm eller lavere. Både for bygg og hvete viste det seg at de 50 % av brukene som hadde høyest avling bruker bare marginalt mer N-gjødsel enn de 50 % som hadde lavest avling (tabell 4). Dette indikerer at det er et potensial å redusere forbruket av nitrogengjødsel uten nevneverdig avlingsnedgang, eller øke avlingene uten vesentlig økning i nitrogengjødsling. Tabell 6. Kornavling og N-gjødsling til korn i Norge på gårdsbruk uten husdyr. Gj.sn. avling N-gjødsling 1999 Avling/ kg N Anbefalt N i forhold til gj.sn. avling Prosent over anbefalt Utslipp av lystgass fra jord (CO 2 -ekv.) per kg korn Bygg Alle bruk ,0 33,7 9,0 22 % 0,18 50 % med høyest avling ,3 38,7 10,1 12 % 0,16 50 % med lavest avling ,8 28,5 8,0 35 % 0,21 Hvete Alle bruk ,5 33,2 10,7 17 % 0,18 50 % med høyest avling ,8 38,3 11,9 7 % 0,16 50 % med lavest avling ,3 27,8 9,6 28 % 0,22 Tabell 6 viser også beregnet lystgassutslipp i CO 2 -ekvivalenter per kg korn, forutsatt et utslipp fra jord på 6 kg CO 2 -ekvivalenter pr kg N. De 50 % av brukene med høyest avling hadde ca 25 % lavere utslipp per kg korn enn de 50 % av brukene som hadde lavest avling. Selv om denne analysen av gjødselforbruk i forhold til avlingsnivå strengt tatt bare gjelder gjødsling til korn for året 1999, kan det være grunn til å tro at den gjenspeiler generelle trekk ved gjødselforbruket i Norge. Gjødsel- og avlingsstatistikken viser at det ikke har skjedd vesentlige endringer i verken gjødselforbruk eller kornavling etter Gjennomsnittlig høyavling for årene er ifølge SSB s statistikkbank ca 622 kg per dekar, som tilsvarer et N-behov på ca 17,5 kg med lite kløver og ca 12.5 kg med mye kløver. Gjennomsnittlig N- mengde i form av mineralgjødsel til gras var 12,5 kg per dekar (ifølge Jordbrukstellingen 1999). I tillegg tilføres det husdyrgjødsel med anslagsvis 3-4 kg N i gjennomsnitt for gras. Total N-gjødsling til gras kan Bioforsk Rapport 9 (3) 2008, Klimagasser fra landbruket, 41 sider 14

16 antas å være ca 16 kg per dekar i gjennomsnitt, som er omtrendt midt mellom normene for gras med lite og mye kløver. Dette tyder på at N-gjødslingen er nærmere normen for gras enn tilfellet er for korn, og at en reduksjon av N-gjødslingen kan føre til avlingsreduksjon. 25,0 Bygg y = 0,0034x + 9,7589 R 2 = 0, Hvete y = 0,0032x + 11,188 R 2 = 0,0293 Kg N per dekar 20,0 15,0 10,0 Kg N per dekar , Kornavling, kg per dekar Kornavling, kg per dekar Figur 3. Sammenheng mellom kornavling og N-gjødsling til korn. Punktsvermen representerer de enkelte bruk mens den heltrukne linjen viser trendlinjen. 20 Bygg y = -0,0126x + 6,6585 R 2 = 0, Hvete y = -0,0126x + 7,0025 R 2 = 0,3043 N-gjødsling utover norm N-gjødsling utover norm Kornavling, kg per dekar Kornavling, kg per dekar Figur 4. Sammenheng mellom kornavling og overforbruk av N-gjødsel i forhold til norm. Punktsvermen representerer de enkelte bruk mens den heltrukne linjen viser trendlinjen. 5.2 Effekter og konsekvenser av redusert gjødselforbruk I foregående kapittel ble det vist at gjennomsnittlig nitrogengjødsling til korn er minst 20 % over normen for bygg og minst 15 % over normen for hvete. En reduksjon av gjødselforbruket til normgjødsling kan derfor ikke forventes å føre til vesentlig avlingsreduksjon. Konsekvensene av redusert gjødsling må likevel antas å kunne variere sterkt, avhenging av om hvorvidt de følges opp med andre tiltak for å optimalisere gjødslingen. I det følgende vil vi vurdere effektene av redusert gjødsling i to ulike scenarier: Reduksjon av N-gjødslingen gjennom bedre gjødslingsplanlegging Økt kornavling som følge av mer optimaliserte vekstforhold Reduksjon av N-gjødslingen gjennom bedre gjødslingsplanlegging Bedre gjødslingsplanlegging innebærer at gjødslingsnivået i større grad tilpasses faktisk avlingsnivå, enten i form av reduksjon av gjødselmengden for de som ligger over norm, eller ved ulike former for delgjødsling eller presisjonsgjødsling som innebærer en moderat grunngjødsling om våren kombinert med en tilleggsgjødsling tilpasset en avlingsprognose. Som vist i figur 3 er det liten sammenheng Bioforsk Rapport 9 (3) 2008, Klimagasser fra landbruket, 41 sider 15

17 mellom kornavling og N-gjødsling. Figur 4 viser at der generelt er mest å hente ved å redusere gjødslingen på bruk med lave kornavlinger. En har imidlertid ingen garanti for at reduksjon i gjødslingsmengden ikke kan føre til en viss avlingsreduksjon. For å anslå reduksjonen kan en legge følgende forutsetninger til grunn: En gjennomsnittlig reduksjon på 15 % til bygg og 10 % til hvete kan antas å gi en avlingsreduksjon som tilsvarer reduserte gjødselkostnader. En ytterligere reduksjon på 5 % (fra 15 til 20 % for bygg og fra % for hvete som gjennomsnitt) antas å gi en avlingsreduksjon på 17 kg korn. Beregnede effekter på avling, klimagassutslipp og kostnader er presentert I tabell 7 og 8. En har forutsatt en gjødselpris på kr 10 pr kg N og en kornpris på kr 1,90 for bygg og kr 2,15 for hvete. Som en følge av forutsetningen om avlingstap ved en reduksjon N-gjødslingen på henholdsvis 15 og 10 % til bygg og hvete blir kompensert av sparte gjødselkostnadene, vil de beregnede nettokostnadene bli null. Ved en ytterligere reduksjon på 5 % (henholdsvis 20 og 15 % til bygg og hvete) er det mer sannsynlig at avlingstapet blir større enn sparte gjødselkostnader. Med de forutsetningene som er lagt til grunn for denne beregningen, kan en anta at en slik gjødselreduksjon vil gi en avlingsreduksjon på ca 17 kg korn per dekar. Netto kostnader (avlingstap minus sparte gjødselkostnader) er beregnet til 10 kr per dekar og 750 kr per CO 2 -ekvivalent redusert klimagassutslipp for bygg og 16 kr per dekar og 1400 kr per CO 2 - ekvivalent redusert klimagassutslipp. Dersom en tar hensyn til at utslippene per kg N fra gjødselindustrien er like stor som lystgassutslipp fra jord, blir kostnadene per tonn CO 2 -ekvivalent halvert, det vil si ca 375 kr for bygg og 700 kr for hvete. En reduksjon i nitritrogengjødslingen på % vil gi en tilleggseffekt i form av redusert nitratutvasking til grunnvann, vassdrag og havområder. Denne effekten kan betraktes på like linje med en kostnadsreduksjon, slik at de totale samfunnsmessige kostnadene med en slik gjødselreduksjon kan anses som moderate. En reduksjon i N-gjødsling på 20 % til bygg og 15 % til hvete kan ventes å føre til mindre gjødselforbruk og mindre lystgassutslipp per kg korn, som vist i tabell 7. Det må presiseres at både anslaget for avlingstap som følge av redusert gjødsling og utslipp av lystgass fra jord er behefted med meget stor usikkerhet. Andre forutsetninger med hensyn til avlingsreduksjoner ville gitt andre resultater. Disse beregningene må derfor bare betraktes som eksempler på hvilke effekter en kan forvente ved en mer balansert gjødsling. Tabell 7. Beregnet reduksjon i kornavling og klimagassutslipp som følge av redusert N-gjødsling, kg per dekar. Reduksjon N-gjødsling Redusert avling, kg per dekar Utslippsreduksjon, CO 2 -ekvivalenter per dekar Utslipp, CO 2 - ekvivalenter per kg korn Bygg 0 % 0 0 0, % 9 10,0 0, % 17 13,4 0,152 Hvete 0 % 0 0 0, % 6 7,6 0, % 17 11,4 0,162 Tabell 8. Estimerte kostnader som følge av redusert N-gjødsling Kr per dekar Kr per Reduksjon Inntektstap Sparte gjødselkostnader Netto tonn CO 2 - N-gjødsling avling kostnader ekvivalent Bygg 15 % % Hvete 10 % % Bioforsk Rapport 9 (3) 2008, Klimagasser fra landbruket, 41 sider 16

18 5.2.2 Økt kornavling som følge av mer optimaliserte vekstforhold Klimaendringene antas å føre til dårligere betingelser for landbruk i store deler av verden. Dersom landbruket i Norge må øke produksjonen for å bidra til den globale matforsyningen, kan det totale klimagassutslippene fra landbrukssektoren vil øke. I en slik situasjon må målsettingen være å redusere klimagassutslippene per produsert enhet. Mer optimale vekstbetingelser vil gi grunnlag for raskere og bedre rotutvikling, høyere kornavlinger med lavere gjødselforbruk, og mindre lystgassutslipp per kg kornavling. Tiltak for å optimalisere vekstbetingelsene omfatter bl. a.: Unngå korndyrking på jord med lavt avlingsnivå Valg av riktig sortsmateriale Forbedring av jordkvalitet gjennom riktig drenering, kalking og bedre jordstruktur Riktig såtid Effektene av mer optimale vekstforhold skyldes delvis redusert overskuddet av N-gjødsling utover norm, og delvis generelt mindre gjødselforbruk per kg kornavling. Den siste effekten kan indikeres ved at normgjødsling per kg korn avtar med stigende avlingsmengde både for bygg og hvete, som vist i tabell 9. På grunnlag av den reduserte normgjødslingen per kg kornavling kan en forvente at klimagassutlippet per kg korn vil reduseres med 0,35-0,4 % per prosent økt kornavling. Tabell 9. Normgjødsling til bygg og hvete og beregnede klimagassutslipp ved ulike nivå for forventet avling. Avling kg per dekar N-norm kg per dekar N-norm per kg kornavling Bygg 350 8,7 0, ,5 0, ,3 0,023 Hvete ,5 0, ,3 0, ,1 0, Redusert gjødslingsintensitet til ulike vekstgrupper Åkerareal har sin viktigste funksjon å produsere mat som kan konsumeres direkte av mennesker eller konsentrert fôr som har høy utnyttelsesgrad. Det er derfor viktig å opprettholde høy produktivitet per arealenhet og derfor en relativ intensiv gjødsling. En bør ta sikte på en gjødslingsintensitet som fører til minst mulig negative miljøvirkninger per produsert enhet. Grasareal skal i tillegg fôrproduksjon også bidra til kulturlandskap og biologisk mangfold. Redusert gjødsling vil ikke forringe verdien av disse tilleggsfunksjonene. Det kan være grunn til en sterkere reduksjon av gjødslingsintensiteten på grasareal enn på åkerareal. En viss reduksjon i grasavlinger kan føre til en reduksjon av produksjon av rødt kjøtt og dermed bidra til reduserte metanutslipp. 5.4 Virkemidler og tiltak Vi vil vurdere tre akuelle virkemidler for å redusere gjødslingsintensiteten: Faglig veiledning Kvoter på gjødsel Gjødselavgift Bedre bevisstgjøring og faglig veiledning om agronomi og gjødslinsplanlegging må anses som en forutsetning for å oppnå en mer blanser gjødsling. En form for handlinsgplan for riktigere gjødsling kan være et aktuell tiltak.t Bioforsk Rapport 9 (3) 2008, Klimagasser fra landbruket, 41 sider 17

19 En kvoteregulering på gjødsel avhengig av hvor store avlinger som oppnås på den enkelte gåd vil være et effektivt virkemidde. Det bør være releativt enkelt for den enkelte gårdbuker å forholde seg til en slik ordning, men den vil kreve et visst offentlig byråkati. Kvoter på gjødsel bør eventuelt kombineres med et næringsbalanseregnskap på gårdsnivå, som omfatter hele strømmen av næringsstoffer i innkjøpt gjødsel og fôrvarer og solgte avlinger og husdyrprodukter. Gjødselavgift blir stadig vurdert som virkemiddel for å redusere gjødsingsintensiteten. Svakheten med en gjødselavgift er at den vil være lite målrettet og ramme dem som allerede gjødsler optimalt. Vi vil derfor vurdere en gjødselavgift som et dårligere virkemiddel enn et kvotesystem. Bioforsk Rapport 9 (3) 2008, Klimagasser fra landbruket, 41 sider 18

20 6. Karbontap fra dyrket jord 6.1 Dyrket myr Dannelse av myr er betinget et høyt vanninnhold og anaerobe forhold som virker konserverende på det organiske materialet. Drenering og dyrking myr fører til økt oksygentilførsel og raskere nedbryting av det organiske materialet. I Norge er det observert en sammensynking av dyrket myr på i gjennomsnitt 2 cm per år. Synkingen skyldes delvis setning, som innebærer at torvlaget faller sammen når vannet dreneres bort, og delvis direkte svinn som følge av tap av organisk materiale. De første årene etter drenering vil setningen utgjøre mesterten av synkingen. Etter hvert vil myrsvinnet utgjøre en stadig større del av synkingen. Over tid regner en med at setningen og svinnet bidrar med omtrent like stor del av den totale synkingen. I årene 1943 til 1992 ble det utbetalt tilskudd til dyrking av ca dekar myr i Norge (Johansen 1997). I gjennomsnitt per år blir dette ca dekar. Tidligere oppgaver over nydyrking tyder på at det totalt er dyrket mellom 1,5 og 2 millioner dekar myr i Norge. En har i dag klare indikasjoner på at arealet av dyrket myr er betydelig lavere enn det som opprinnelig ble dyrket. Vi har estimert arealet av dyrket myr i Norge til ca 0,7 millioner dekar. En del av det dyrkede arealet er trolig tatt ut av produksjon, men mesteparten av reduksjonen skyldes ganske sikkert at torvlaget er borte og jorda har gått over til mineraljord. Hvert år skjer det en reduksjon av dyrket myr som følge av overgang til mineraljord. Nydyrking av myr har i dag lite omfang, trolig mindre enn 1000 dekar per år. På grunn av torvsvinn og overgang til mineraljord er arealet av av dyrket myr stadig avtakende. Stanse nydyrking av myr Dyrking av myr får store konsekvenser for utslipp av CO 2 og lystgass i svært lang tid fremover. Nydyrking er i dag lite lønnsomt dersom en ikke legger arealtilskuddet til grunn. Et forbud mot nydyrking av myr vil derfor være et svært kostnadseffektivt tiltak. Det vil føre til at arealet av dyrket myr reduserer som følge av overgang til mineraljord. Levetiden av et torvlag vil være avhengig av dybde før dyrking, antall år etter dyrking og årlig myrsynking. Tidligere myrundersøkelser har vist at ca 25 % av myrarealene i Norge har en torvtykkelse mindre enn 1 meter. Dersom en forutsetter at 50 % av myrarealene har tykkelse på 1-2 meter og 25 % en tykkelse på over 2 meter, kan en på grunnlag av dyrkingsstatistikk anslå at det eksisterende dyrkede myrarealet reduseres med ca 1-2 % årlig de nærmeste 10-årene på grunn overgang til mineraljord. CO 2 -utslippet fra dyrket myr kan antas å reduseres tilsvarende, det vil si at de årlige utslippene vil reduseres med til tonn CO 2 per år. I tillegg vil også utslippet av lystgass fra mineralisering torv reduseres med 4000 til 7000 tonn CO 2 - ekvivalenter per år. Restaurering av dyrket myr Restaurering av dyrket myr innebærer heving av grunnvannsnivået, reetablering av myrvegetasjon og tilbakeføring til naturlignende tilstand, slik at arealet igjen kan akkumulere karbon. Det internasjonale klimapanelet (IPCC) har foreslått restaurering av myr som et av de tiltakene med størst potensial for utslippsreduksjon fra jordbrukssektoren. Dette tiltaket bør ha spesiell stor interesse i Norge hvor vi har en relativ stor andel dyrket myr (ca 7 % av totalt dyrket areal). Det er mest akuelt på areal med dype torvlag som vil være en kilde til CO 2 -tap i lang tid framover og på areal som vil bli tatt ut av jordbruksproduksjon av andre grunner, (for grunn torv over fjell, problemer med avløp av drensvann på grunn av for lav beliggenhet i forhold elv eller innsjø, tett torvlag med liten bæreevne). Det kan være et alternativ til kostbare investeringer til fornyelse av dreningen eller profilering. For myr med tynt torvlag som vil omdannes til mineraljord i løpet av relativt få år, vil restaurering av myr ha mindre effekt. I Norge har vi ingen erfaring i restaurering av dyrket myr. En hovedutfordring er å begrense metanutslippet som kan antas å bli minst like stort om fra naturlig myr. Det kreves mer forskning og utprøving før dette tiltaket kan settes i verk i praksis og en har foreløpig ingen forutsetning for å anslå den totale effekten på klimagassbalansen. Bioforsk Rapport 9 (3) 2008, Klimagasser fra landbruket, 41 sider 19