OVERGANGEN FRA GRUNNSKOLE TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON AV OVERGANGEN FRA GRUNNSKOLE TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING SOLA KOMMUNE MAI 2014

2 Forsidefoto: Stock Exchng

3 INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige og utførende fagfolk i administrasjonen. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentar 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 8 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Tiltak i overgangen Innledning Tiltak mot feilvalg Tiltak mot frafall Overgangen for elever med særskilte behov Elevenes tilbakemeldinger Vedlegg Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Sola kommune

4 SAMMENDRAG H OVEDBUDSKAP Det gjennomføres et omfattende og godt arbeid for å ivareta elevenes overgang fra ungdomsskolene i Sola kommune og til videregående skole i Rogaland. Dette gjøres gjennom: o Faget «Utdanningsvalg». o Overgangsprosjektet/intensivundervisning o Samarbeid med Rogaland fylkeskommune o Samarbeid med Oppfølgingstjenesten Elevene i Sola kommune har jevnt over bedre karakterer enn landssnitt og fylkessnitt. Elevene er jevnt over godt fornøyd med sitt grunnlag for videre valg av utdanning. På tross av dette er frafallet til Sola-elevene i videregående skole omtrent det samme som for andre elever. RAPPORTEN Plan for overgangen? Både Sola, Tananger og Dysjaland skole utarbeider et årshjul som viser søknadsfrister og aktiviteter. Skolene har en rekke tiltak for å sikre overgangen til videregående opplæring, og mange av tiltakene er inkludert i faget Utdanningsvalg. Skolene samarbeider tett og har av denne grunn mange av de samme tiltakene. Tiltak mot feilvalg Det er viktig at elevene gjør en riktig beslutning ved valg av utdanningsprogram på videregående skole. Dette valget påvirkes av venner, foreldre, internett/sosiale medier og skolen. Tiltakene på ungdomstrinnet handler om å gi elevene informasjon, slik at elevene makter å ta gode beslutninger. Ungdomsskolene i Sola og skolesjefen samarbeider med fylkeskommunen om å tilby elevene hospitering ved de videregående skolene. Elevene får anledning til å besøke videregående skoler, både på niende og tiende trinn. Gjennomføring av arbeidsuke og «jobbskygging» gir elevene en forsmak på arbeidslivet og mulig fremtidig yrke. Jobbskygging innebærer at eleven følger en voksen person gjennom en vanlig arbeidsdag. Sammen med yrkesmesser og individuell veiledning har skolene satt i verk flere gode tiltak for å hindre feilvalg. Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Sola kommune

5 Tiltak mot frafall Før søknadsfristen til videregående opplæring går ut, går rådgiverne på ungdomstrinnet gjennom alle søknadene for å forsikre seg om at søknadene er riktig utfylt. Etter søknadsfristens utløp kan rådgiverne følge statusen til hver enkelt elev, og se hvilken skole og hvilket program hver enkelt har kommet inn på. Rådgiverne gir beskjed til Oppfølgingstjenesten om elever som ikke søker eller som ikke tar imot plassen de får tildelt. Rektorene ved ungdomsskolene i Sola melder om et godt samarbeid med Oppfølgingstjenesten. Mens nesten alle elever fra grunnskolen starter på videregående skole, er det dessverre kun 70 prosent som fullfører (i henhold til nasjonale tall for elevene som startet videregående opplæring i 2005). For å få flere til å gjennomføre videregående opplæring, har Kunnskapsdepartementet iverksatt prosjektet Ny GIV. Ny GIV innebærer blant annet at de ti prosent svakest presterende elevene halvveis på 10. trinn, gis tilbud om grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring siste semester på ungdomsskolen. Gode grunnleggende ferdigheter skal øke elevenes motivasjon og evne til å gjennomføre videregående opplæring. Etter vår vurdering fremstår skolene i Sola som svært enhetlige i måten de har valgt å løse oppgaven med å tilby intensivundervisning. Tilbudet oppfattes som et positivt tiltak, både blant elever, foresatte og lærere. Avgangselevenes skoleprestasjoner I Rogaland er det i utgangspunktet fritt skolevalg for elever som skal søke seg inn på videregående opplæring, men valgfriheten begrenses av inntakskrav og den enkeltes karakterresultater: Solaelevene har alle årene ligget over snittet i Rogaland og landet som helhet. Med unntak av skoleåret , har elevene i Sola fått flere grunnskolepoeng de siste årene enn elevers ellers i landet. Intensivelevene bedrer karakterene sine litt, og at den gjennomsnittlige karakterforbedringen har økt. Dette er positivt. Samtidig ser vi at det små tall, og naturlige svingninger vil trolig ha stor betydning. Solaelevenes prestasjoner i videregående skole De som startet videregående opplæring i 2007, hadde gått fem år på videregående våren Elever fra Sola kommune i videregående opplæring, ligger noe over Rogalandssnittet, og prosentandelen som har gjennomført og bestått videregående opplæring i løpet av fem år, varierer lite fra kull til kull. Av alle Sola-elever som begynte i videregående skole i 2012, begynte 54,1 prosent på studieforberedende utdanningsprogram og 45,9 prosent på yrkesfag. Blant intensivelevene er andelen som har begynt på studieforberedende utdanningsprogrammer svært lav: 1 begynte på studiespesialiserende, 1 på idrettsfag og resterende på yrkesfag. Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Sola kommune

6 Tall revisjonen har hentet fra Rogaland fylkeskommunes register, viser at blant de 30 Sola-elevene som fikk intensivundervisning våren 2011, begynte samtlige på Vg1. Så langt har 19 av disse (63 prosent), normal progresjon, noe som må sies å være bra 1. Så langt er det imidlertid ikke mulig å dokumentere at tiltaket om intensivundervisning virkelig har ført til redusert frafall i videregående skole. Først i 2015 vil det første kullet med intensivelever ha hatt fem år til rådighet på videregående skole. På dette tidspunktet vil man kunne si mer om hvorvidt målsettingen om økt gjennomføringsgrad er nådd. Samtidig vil det bli utfordrende å vurdere hva som er de sannsynlige årsakene til en eventuell endring. Overgangen for elever med særskilte behov Den fylkeskommunale PP-tjenesten besøker ungdomsskolene i Sola hver høst, hvor de har samtaler med den kommunale PP-tjenesten og rådgiverne på skolene om hvilke tiendeklassinger som kan ha behov for særskilt tilrettelegging i videregående opplæring. Formålet med møtene er å skape en felles forståelse for hvilket opplæringstilbud som passer best til den enkelte elev. PP-tjenesten har også møte med hver enkelt elev som kan være aktuell for spesialundervisning. Her blir også foresatte invitert. Samtalene dreier seg om muligheten til inntak på særskilt grunnlag og hvilke undervisningstilbud som kan være aktuelle. Elever med særskilte behov deltar på lik linje med andre elever på tiltakene for å hindre feilvalg. For denne gruppen elever settes det gjerne inn ekstra ressurser, eksempelvis ved at den enkelte får besøke de videregående skolene flere ganger. For alle elever som søkes inn på særskilt opptak, utarbeider den kommunale PP-tjenesten en sakkyndig vurdering som sendes inn sammen med søknad og individuell opplæringsplan. Tilbakemeldinger og forslag til forbedringer I elevundersøkelsen for skoleåret ble tiendeklassingene bedt om å ta stilling til følgende påstand: «Jeg har fått et godt grunnlag for videre valg av utdanning og yrke, så langt på ungdomsskolen». Sola-elevene gav påstanden en høy score, og snittet er noe høyere enn i Rogaland og landet som helhet. Blant Sola-elevene er det elevene ved Dysjaland som er mest fornøyd. Revisjonen har intervjuet elevrådsformenn/ medlemmer av elevrådet ved de tre ungdomsskolene skoleåret 2012/13 om hvordan de opplevde overgangen til videregående skole. Dette er med andre ord elever som har vært igjennom overgangen. Samtlige sier seg tilfredse med yrkes- og utdanningsrådgivningen de har fått. En ulempe med jobbskygging og arbeidsuke er at de i stor grad må ordne praksisplass selv, noe som setter 1 «Normal progresjon» i betydningen «har begynt på Vg2». Det er fullt mulig å begynne på Vg2 uten å ha bestått Vg1. Man tar da opp igjen fag på høsten, samtidig som man følger undervisningen på Vg2. Andelen som bestod Vg1 på første forsøk var 47%. Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Sola kommune

7 begrensninger i praksis. Samtlige sier seg fornøyde med hospiteringen på videregående. Både skoleledelse og lærere foreslår at intensivundervisningen starter tidligere, enten på høsten i tiende eller på åttende trinn. Revisjonens anbefalinger: Vi anbefaler kommunen i samarbeid med fylkeskommunen å arbeide videre med analyse av hvilke elever det er som faller fra i videregående skole og hvorfor de faller fra - for å kunne målrette og individualisere tiltak mot frafall allerede i grunnskolen. Vi anbefaler kommunen å videreføre tilbudet om intensivundervisning til elever med svake karakterprestasjoner. Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Sola kommune

8 RÅDMANNENS KOMMENTAR Rådmannens kommentar datert : Det er mange forhold som ligger til grunn for det valg elever og foresatte foretar når det gjelder studieretning på videregående skole. Svært mange elever har allerede planlagt et utdanningsløp og har flere alternative muligheter som leder fram til ønskede videre studier eller høyere utdanning. Mens andre igjen er mer usikre på framtidig yrkesvalg og har gjerne et noe mer begrenset valg blant mulighetene som finnes. Uansett er ungdomsskolens arbeid med informasjon, veiledning og oppfølging i overgangsfasen en viktig faktor og av stor betydning for de valg elevene tar. Denne rapporten dokumenterer at ungdomsskolene i Sola kommune legger ned et kvalitativt godt og systematisk arbeid for å gi alle elevene på ungdomstrinnet et så godt grunnlag som mulig for å kunne gjøre et riktig valg. Og et mest mulig riktig førstevalg viser seg å ha stor betydning for elevens mulighet til å gjennomføre videregående opplæring på normert tid. Rådmannen i Sola registrerer rapportens hovedkonklusjon om at ungdomsskolene i kommunen har en tilnærmet enhetlig praksis på dette feltet. Dette skyldes gode og vel organiserte rutiner på den enkelte skole, god dialog med Rogaland fylkeskommune, stor grad av involvering hos ledelse og lærere, viktige koordinerende tiltak på kommunenivå og tett samhandling mellom skoleledelsen på skolene og ikke minst alle rådgiverne imellom. Samtidig viser rådmannen til at rapporten ikke problematiserer at ungdomsskolene også har rom for individuelle tiltak og et lokalt handlingsrom som ivaretar den enkelte skoles særpreg og profil. Dette er ikke minst viktig for å ivareta behovet skolene har for å integrere dette arbeidet i det helhetlige arbeidet på skolen. Rådmannen deler revisjonens anbefalinger om å videreføre arbeidet med intensivopplæring, men nå som en del av driften. I tillegg er det allerede tatt initiativ til videreføring av samarbeidet med fylkeskommunen vedr. analyse av frafallsutviklingen og tiltak for å redusere frafallet. Et viktig moment som også påpekes i rapporten er å kvalitetssikre yrkesorienteringen når det gjelder hospitering / praksis i næringslivet (arbeidsuke). Et mer forpliktende samarbeid med næringslivet slik at elevene ikke selv må skaffe sine egne arbeidsplasser er et tiltak for å utjevne sosiale forskjeller og øke kvaliteten på dette arbeidet. Rådmannen takker alle interne og eksterne bidragsytere til denne rapporten som vil være et viktig bidrag i det videre arbeidet med å kvalitetssikre en utfordrende overgang i grunnopplæringen. Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Sola kommune

9 Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Sola kommune

10 RAPPORTEN Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Sola kommune

11 Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Sola kommune

12 1.1 INNLEDNING FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Formålet med prosjektet har vært å se nærmere på hvordan Sola kommune sikrer betryggende overganger mellom ungdomsskole og videregående skole. Mandatet for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i møte I tillegg til formålet, framgår det av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Hvilke planer og retningslinjer har kommunen for overgangen? Hvordan forberedes overgangen i ungdomsskolen? o Hvilke tiltak iverksettes? o Til hvilket tidspunkt? o Hvem har ansvaret? Varierer praksisen fra skole til skole? Hvordan sikres overgangen for elever med særskilte behov, herunder o Hvilken pedagogisk dokumentasjon følger elevene? Hvordan er samarbeidet mellom Sola kommune og Rogaland fylkeskommune med tanke på elevenes overgang til videregående skole? Hvilke forbedringsområder finnes? REVISJONSKRITERIER OG METODE Revisjonskriteriene er elementer som inneholder krav eller forventninger, og vil bli brukt til å vurdere funnene i de undersøkelser som gjennomføres. Kriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området. I dette prosjektet legges følgende kilder til grunn for utvikling av revisjonskriterier: Opplæringslovens 1-3 om tilpasset opplæring Kommunale vedtak, retningslinjer, kvalitetssystem o.l. Sammenligninger innad i kommunen Foruten fagpersonell i administrasjonen i Sola kommune, Rogaland fylkeskommune og Statistisk sentralbyrå, har revisjonen intervjuet skoleledelse og rådgivere ved Sola ungdomsskole, Tananger ungdomsskole og Dysjaland skole. Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Sola kommune

13 Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Sola kommune

14 1.2 TILTAK I OVERGANGEN INNLEDNING De fleste elevene som er ferdige med ungdomstrinnet, fortsetter i videregående opplæring. Overgangen mellom ungdomstrinn og videregående opplæring innebærer flere endringer: ny skole, nye krav, nytt miljø og endret reisevei. Figur 1 Andel elever 16 år som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole (Kilde: Skoleporten). Andel elever Sola 97,9 Rogaland 98,1 Nasjonalt 97,8 Kommentar: Vi ser at en høy andel fortsetter i videregående opplæring. Her er kun elever med direkte overgang samme kalenderår, tatt med. Alle elever har for øvrig rett til videregående opplæring, selv om de mangler vurdering i ett eller flere fag. Ungdomsskolene i Sola oppgir at de har en rekke tiltak for å sikre elevene en god overgang, og sentrale samarbeidspartnere er fylkeskommunens videregående skoler, PP-tjeneste og Oppfølgingstjeneste. Videre i rapporten presenteres noen av de viktigste tiltakene for å sikre en god overgang. I arbeidet med rapporten har revisjonen rettet særlig søkelyset mot kommunens implementering av regjeringens satsning på intensivopplæring på 10. trinn. Tidligere forvaltningsrevisjon som omhandlet overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn, viste at Sola kommune har en plan for denne overgangen. Kommunen har for øvrig ingen overordnet plan for overgangen mellom ungdomstrinn og videregående opplæring. Men hver av de tre ungdomsskolene utarbeider et årshjul, med søknadsfrister og aktiviteter. Skolene samarbeider tett og årshjulene har av denne grunn mange like elementer. Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Sola kommune

15 Etter vår vurdering ivaretar årshjulet behovet for plandokument og en planmessig tilnærming. Fra høsten 2008 ble faget «Utdanningsvalg» obligatorisk for alle elever på ungdomstrinnet. En sentral målsetting med faget er å redusere både feilvalg og frafall i videregående opplæring. Faget består av 113 klokketimer fordelt på åttende, niende og tiende trinn. Mange av tiltakene for å sikre en god overgang for elevene er nå inkludert i dette faget. Innholdet i faget Utdanningsvalg er for øvrig svært likt for de tre ungdomsskolene i kommunen. Innføringen av faget «Utdanningsvalg» kan også sees på som en overgang fra en lokal og ofte individuell rådgivning til et felles systematisk, nasjonalt veiledningsprogram for alle elever TILTAK MOT FEILVALG For elevene på ungdomstrinnet er det viktig å få et best mulig grunnlag for sine beslutninger om valg av utdanning og yrke. Mangelfull utdannings- og yrkesrådgivning kan føre til elevene ikke finner seg til rette på det utdanningsprogrammet de har valgt. Resultatet kan bli at elevene ønsker omvalg eller at de i verste fall slutter uten å fullføre. Når elevene skal ta sine beslutninger blir de utsatt for påvirkning fra mange hold: - Venner - Foreldre, besteforeldre - Internett/sosiale medier o.l. - Skolen Man må i den videre gjennomgangen derfor huske på at elevenes beslutninger ikke påvirkes av skolen alene. Med implementeringen av Kunnskapsløftet er det iverksatt ulike tiltak for å styrke yrkes- og karriereveiledningen i overgangen fra ungdomsskole til videregående skole. Elevene er nå gitt en lovfestet rett til individuell utdannings- og yrkesrådgivning 2, og som en del av rådgivningen skal elevene få opplæring i bruk av veiledningsverktøy og søknadsprosedyrer. Nedenfor gjengir vi hovedtrekkene i faget «Utdanningsvalg» og andre aktiviteter knyttet til overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole hentet fra årshjulet ved Sola ungdomsskole: 2 I følge opplæringsloven 9-2 har elevene rett til nødvendig rådgivning om utdannings- og yrkesvalg. Retten til individuell utdannings- og yrkesrådgivning følger av forskrift til opplæringsloven kapittel 22. Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Sola kommune

16 8. trinn Rogaland Revisjon IKS De første ukene om høsten - Lærebok: Min fremtid. Hele året - Del 2: «Muligheter i arbeidslivet». - «Jobbskygging» 9. trinn August - Informasjon om PRYO på trinnmøte. Gjennomgang av årsplan. September - Informasjonsøkt om innhold og struktur i vgs. Klassevis informasjon av rådgiverne. - Informasjon om UDV på klasse foreldremøte. November - Valg av utdanningsprogram for hospitering til våren i 9. klasse. Mars Hospitering 2 dager April - Valg av utdanningsprogram for hospitering høst 10. klasse. Mai - Arbeidspraksis (PRYO) 10. trinn August - Presentasjon av yrke- og utdannings plan for lærere 10. trinn September - Foreldremøte 10. klasse Oktober - Realfagstorg? November Hospitering 2 uker: Yrkesmesser i Stavanger idr.hall Januar - Gjennomgang av nettsøk - «Åpent hus» arr. på kveldstid April/mai - Resultat av særinntaket foreligger, evt. oppfølging av klager - Overføringsmøter VGS Juni - Informasjon om inntak/svarfrister Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Sola kommune

17 Vi ser her at det er et et omfattende program og allsidige aktiviteter som gjennomføres i regi av ungdomsskolen. Dette er etter vår vurdering et uttrykk for at ungdomsskolene i Sola ivaretar overgangen til videregående på en god måte. Rektorene ved de tre ungdomsskolene i Sola opplever at de videregående skolene legger godt til rette for at elevene på ungdomstrinnet skal få informasjon om utdanningstilbudet. Kommunen har et utstrakt samarbeid om hospitering for elevene på de videregående skolene. Elevene på ungdomstrinnet får velge ut to videregående skoler, én på vårparten i niende og én på høsten i tiende. Hospiteringen går over to dager begge gangene, og elevene må velge to av totalt 12 utdanningsprogram. I tillegg arrangeres samlinger på de videregående skolene, hvor foreldrene også er invitert. Arbeidsuken har vært en innarbeidet del av opplæringen på ungdomstrinnet i mange år, og denne er nå inkludert i faget Utdanningsvalg. Uken er lagt til niende trinn, og formålet er å gi elevene arbeidslivspraksis. Lærerne sørger for at elevene gjør noe forarbeid, eksempelvis at de lærer å utforme en CV i norsktimene. I tillegg til utplassering på en arbeidsplass i arbeidsuken, får elevene mulighet til å følge en voksen person de kjenner godt én dag på jobben, for å lære litt om arbeidslivet. Tiltaket kalles «jobbskygging», og i etterkant får elevene i oppgave å lage en presentasjon, hvor elevene forteller om sine opplevelser og vurderinger. Foruten deltakelse på ulike yrkesmesser som blir arrangert, blir elevene oppfordret til å bruke ulike digitale verktøy. For eksempler, se vedlegg. Ved Tananger ungdomsskole arrangeres også «yrkesuke», hvor elevene presenterer ulike yrkesvalg for hverandre TILTAK MOT FRAFALL SAMARBEIDET MED OPPFØLGINGSTJENESTEN Oppfølgingstjenesten er en fylkeskommunal lovpålagt tjeneste, for ungdom mellom år med rett til videregående opplæring, jf. opplæringsloven 3-6. Tjenestens målgruppe er ungdom som: ikke søker, takker nei eller slutter i videregående opplæring. Oppfølgingstjenestens formål ( 13-1) er å sørge for at ungdom i målgruppen får tilbud om opplæring, arbeid, eller andre tiltak som på sikt kan gi mulighet for å gå inn i kvalifiserende opplæringsløp. Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Sola kommune

18 Status per viser at Oppfølgingstjenesten i Rogaland fylkeskommune fikk meldt inn og kartlagt 4827 elever. Av disse ble 2250 erklært innenfor Oppfølgingstjenestens målgruppe. Hvilken oppfølging disse har fått, vises i tabellen under: Tabell 1 Aktivitet i Oppfølgingstjenesten (Kilde: Oppfølgingstjenesten). Prosent- Absolutte tall Prosent andel på landsbasis Antall innenfor Oppfølgingstjenestens målgruppe 2250 Antall i aktivitet via Oppfølgingstjenesten % 45 % Antall i kombinasjonstiltak med NAV % 3 % Antall som har fått oppfølging uten å være i konkrete tiltak % 20 % Antall som Oppfølgingstjenesten har forsøkt å få kontakt med uten å lykkes % 8 % Kommentar: Tallene har viser altså antall elever i til sammen 6 årskull. Vi ser at andelen som er i aktivitet via Oppfølgingstjenesten er noe høyere enn landssnittet. Blant disse har for øvrig 180 (17 prosent) startet i videregående opplæring. Vi ser også at i Rogaland er 9 prosent av ungdommene i kombinasjonstiltak med NAV, mens landssnittet er på 3 prosent. Andelen som har fått oppfølging og veiledning, men som fremdeles er utenfor konkrete tiltak, er også lavere. En årsak til dette kan være at flere i Rogaland kommer ut i kombinasjonstiltak, på grunn av et generelt godt arbeidsmarked i fylket. Vi ser at antallet som Oppfølgingstjenesten har forsøkt å få kontakt med uten å lykkes, ligger lavere enn landsgjennomsnittet. Slik har det også vært tidligere år, får revisjonen opplyst. På oppfordring fra revisjonen har Oppfølgingstjenesten tatt ut en rapport som viser tall for Sola kommune: Tabell 2 Aktivitet i Oppfølgingstjenesten (Kilde: Oppfølgingstjenesten). Absolutte tall Prosent Antall innenfor Oppfølgingstjenestens målgruppe 110 Antall i aktivitet via Oppfølgingstjenesten - Antall i kombinasjonstiltak med NAV 6 6 % Antall som har fått oppfølging uten å være i konkrete tiltak 9 8 % Antall som Oppfølgingstjenesten har forsøkt å få kontakt med uten å lykkes 2 2 % Kommentar: Antall personer med bakgrunn fra Sola kommune som befinner seg innenfor Oppfølgingstjenestens målgruppe, er 110. Oppfølgingstjenesten har ikke tall på hvor mange som er i Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Sola kommune

19 aktivitet via Oppfølgingstjenesten, men det er svært få Oppfølgingstjenesten ikke får kontakt med. Før søknadsfristen til videregående opplæring går ut, går rådgiverne ved ungdomsskolene i Sola igjennom alle søknadene og forsikrer seg om at søknadene er riktig utfylt. Etter søknadsfristens utløp har rådgiverne anledning til følge statusen til hver enkelt elev, og de kan følge med på hvilken videregående skole og hvilket utdanningsprogram hver enkelt elev kommer inn på. Rådgiverne forteller at de gir beskjed til Oppfølgingstjenesten dersom noen elever ikke søker eller tar imot plassen de får tildelt. I tilfeller hvor rådgiverne anser det nødvendig å følge enkeltelever ekstra nøye i overgangen fra grunnskole til videregående skole, tar de kontakt med Oppfølgingstjenesten før eleven avslutter skoleåret. Oppfølgingstjenesten sørger for at den videregående skolen som skal ta imot eleven får beskjed før skolestart, etter samtykke fra foresatte INTENSIVOPPLÆRING FOR DE TI PROSENT SVAKESTE ELEVENE PÅ 10. TRINN Mens nesten alle elever fra grunnskolen starter på videregående skole, er det dessverre kun 70 prosent som fullfører (i henhold til nasjonale tall for elevene som startet videregående opplæring i 2005). For å få flere til å gjennomføre videregående opplæring, har Kunnskapsdepartementet iverksatt prosjektet Ny GIV, som består av tre delprosjekter: Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre gjennomføring i videregående opplæring og felles data- og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen. Oppfølgingsprosjektet bedre samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv. Overgangsprosjektet systematisk samarbeid mellom kommune og fylkeskommune om tett oppfølging av svakt presterende elever som risikerer å ikke mestre videregående opplæring. I Overgangsprosjektet gis utvalgte elever tilbud om grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring siste semester på ungdomsskolen. Grunntanken er at gode, grunnleggende ferdigheter vil øke elevenes motivasjon og evne til gjennomføring av videregående opplæring. Tilbudet er avgrenset til de ti prosent svakest presterende elevene halvveis på 10. trinn, og elevene plukkes ut på bakgrunn av karakterer. Deltakerne får også en egen oppfølging når de starter i videregående skole. Overgangsprosjektet baserer seg på innsikt om betydningen av tidlig innsats, som innebærer at arbeidet med frafall starter før elevene begynner på videregående skole. Denne innsikten gjenspeiler seg også i andre utdanningspolitiske tiltak i grunnskolen, Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Sola kommune

20 som økning i timetallet i kjernefagene, oppfølging av kartleggingsprøver, vurdering for læring etc. Målet med Ny GIV-prosjektet på landsbasis er å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring til 75 prosent innen Nås dette målet, vil det innebære en samfunnsmessig gevinst på nærmere 5,4 milliarder kroner per årskull (Kilde: Senter for økonomisk forskning, rapport nr. 08/09; Kostnader av frafall i videregående opplæring). Frem til 2013 har Overgangsprosjektet blitt gradvis utvidet, og fra 2013 omfattet satsingen alle ungdomsskoler og videregående skoler i landet. Sola kommune deltok første gang i Fra januar 2014 gikk Ny GIV fra prosjektorganisering over til å være en del av skolenes ordinære drift, og de ti prosent svakest presterende elevene på 10. trinn vil få tilbud om intensivopplæring. Figur 2 Antall elever i Sola kommune som har fått intensivundervisning i regi av Ny GIV siste tre år (Kilde: Sola kommune) Sola ungdomsskole Tananger ungdomsskole Dysjaland skole / / /14 0 Kommentar: I tråd med nasjonale føringer har de ti prosent svakest presterende elevene blitt plukket ut på kommunenivå for å sikre likebehandling. Det har ført til stor variasjon i antall elever fra skole til skole, og antallet har variert fra null til 21 elever. Samtidig må man være klar over at skolene har ulikt antall elever totalt sett, og at tilfeldige variasjoner vil forekomme. Inneværende skoleår har Sola ungdomsskole valgt å gå bort fra ordningen med å plukke ut elevene på kommunenivå, og tilbudet gis nå til elever med et karaktersnitt under 3,0. Dette for å sikre et tilstrekkelig antall elever til tilbudet. (Mer informasjon om uttaket finnes i rapportens vedlegg). 3 Fullført og bestått i løpet av fem år (2010-kullet). Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Sola kommune

21 KJENNETEGN VED INTENSIVUNDERVISNINGEN Tilbudet om intensivundervisning for de svakest presterende elevene som forberedelse til videregående opplæring, handler om mer enn bare forbedring av karakterer. Elevene skal få gode grunnleggende ferdigheter, redskaper for læring, opplevelser av mestring og bedre selvfølelse, noe som i neste omgang kan bidra til å øke elevenes motivasjon og evne til gjennomføring av videregående opplæring. Tilbudet innebærer tilpasset opplæring og ny undervisningsmetodikk, og styrking av elevenes grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter står sentralt. Undervisningen skal videre legges opp på en annen måte enn den ordinære, og et eget opplæringstilbud til lærere som skal undervise intensivelevene er etablert (for mer informasjon om dette, se rapportens vedlegg) ORGANISERING AV INTENSIVUNDERVISNINGEN I departementets oppdragsbeskrivelse poengteres det at det ikke er lagt særskilte statlige føringer på organiseringen eller innholdet i intensivopplæringen 4. Intensivopplæringen kan gis som forsterket opplæring innenfor ordinær klasse med ekstra lærerressurser eller i en gruppe. Felles for alle ungdomsskolene i Sola er at de har trukket elevene ut i egne grupper for gjennomføring av intensivopplæring. For elevene innebærer dette at de i større grad blir sett og hørt, og at de får undervisning tilpasset deres mestringsnivå. Grundig timeplanlegging, gode romløsninger og en maksgrense på antall elever i hver gruppe blir nevnt av flere lærere som forutsetninger for at tiltaket skal fungere godt. Ved ungdomsskolene i Sola kommune er praksis at gruppene består av maksimalt åtte elever. Tiltaket om intensivopplæring for en avgrenset gruppe elever kan ses på som et brudd på den etablerte normen om mest mulig integrering og tilpasset undervisning i sammenholdte klasser. Intensivundervisningen legger også opp til avvik fra opplæringsloven 8-2, ved at det gis anledning til å organisere undervisningen på bakgrunn av faglig nivå 5. For å avklare forventninger, krav og forpliktelser mellom skole, foresatte og elever, har skolesjefen bedt ungdomsskolene å inngå en formell avtale med involverte parter i forkant av oppstart. Avtalen omfatter elev og foresatte, og formålet er å gjøre tiltaket mer forpliktende. Selve avtalen/samtykkeerklæringen er en felles mal utarbeidet av Sola kommune, som inneholder informasjon om pedagogisk opplegg og antall timer. Samtlige skoler forteller at slike avtaler er blitt inngått. Skoleledelsen har brukt mye tid på å forklare både elever og foresatte hva tilbudet innebærer, herunder konsekvenser for ordinær undervisning. Skoleledelsen har i sin fremstilling lagt vekt på at tilbudet 4 I departementets brev til kommunene, datert For mer informasjon, se vedlegg Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Sola kommune