Amons vurdering av de industrielle mulighetene

Transkript

1 Amons vurdering av de industrielle mulighetene 1 Om Amon Amon as er etablert av tre ledende bedrifter som nå gjennomfører et forretningside prosjekt, kalt FIF (Fundament og Installasjons-Fabrikk). Bedriftene som står bak AMON er fra det lokale/regionale næringsliv, og de ser muligheter for betydelig økt aktivitet. Kruse-Smith er en stor regional entreprenør, og vil ha ansvaret for selve betongarbeidet. FFS som er lokalisert i Farsund vil ta seg av de maritime operasjonene. Einar Øgrey Farsund AS som vil være ansvarlig for elektriskmekanisk arbeid inkludert tilkobling av turbiner til sjøkabler. Betongen vil bli laget fra eksisterende knuste masser ved Titania AS, og vil gi betydelig tilleggsaktivitet der. 2 Løsningsideen til Amon Amons løsning er en Float out and sink gravity based betongløsning; Betongfundamentene blir produsert i havn Turbinen blir montert på fundamentene og testet i havn før utslep Illustrasjonen viser Condeep løsninger Det ovenstående viser at ved å bruke kjent offshore teknologi og videreutvikle den til offshore vind anvender vi kompetanse og erfaring fra olje og gass til Offshore Vind.

2 3 Visjonen Etablere den mest kosteffektive Fundament og Installasjonsfabrikk for Offshore vind. Crown Estate har foretatt beregninger som viser at kostnaden for hver installalert MW offshore vind er på 33 MNOK. Crown Estate har vurdert at dette bør ned til 24 MNOK. Tilsvarende vurderingen er foretatt av flere store utbyggere, produsenter og forksningsmiljøer. Amon har tatt utfordrigen i å nå kostnadsnivået på under 24 MNOK per installert MW. Amon har satt som en klar forutsettning avtale med Siragrunnen Vindpark for å kunne dokumentere metode og kosteffektivitet. Amon har også satt som krav at en kan skaffe seg gode utviklingsarealer, tilgang til riktig kompetanse som igjen kan realisere den nødvendige innovasjon. 4 Gode eksportmuligheter. Forstudiet til Amon dokumenterer at vi kan nå disse utfordringene, forutsatt at Siragrunnen Vindpark for konsesjon: Amon når et kostnivå under 24 MNOK Amon har ekslusiv avtale med Siragrunnen Vindpark Amon har avtale med Farsund Kommune om meget gode arealer i Lundevågen Amon har konkludert med at vi har tilgjengelig god kompetanse via eierne i Amon og samarbeidspartnerne Amon har tro på at vi skal kunne få til nok innovasjon på området Amon har analysert markedet og ser betydelige eksportmuligheter over en årekke (mer enn 15 år) Illustrasjon slik Amon ser for seg fabrikken i Lundevågen i Farsund

3 Det er vurdert at det vil være en skaleringseffekt på 1,8 for økt aktivitet i regionen, dvs. AMON AS vil skape en årlig sysselsetting hos seg selv og sine underleverandører på 1080 årsverk. 5 Markedsmuligheter Markedet er stort og har behov for en innovasjon av fundamenter og installasjoner som gjør at kostnaden per MW kan reduseres med 25 til 30 %. Da vil ifølge Crown Estate se under, de fleste vindparker i Nordsjøen kunne bli lønnsomme å bygge ut. I global sammenheng gir prognosene at utbygging av vindkraft skal mangedobles fra MW i 2013 til MW i Dette tilsier en årlig vekst på 28 % ifølge Global Data som er et anerkjent forsknings og konsulent firma. Amons mål om bygging og installasjon av 50 havvindmøller i året vil da kunne bli: 2,5 % markedsandel forutsatt 7 MW møller i ,5 % markedsandel forutsatt 10 MV møller i 2016 Utbygging av vindmøller til havs er i alle aktuelle land i nordsjøbassenget og Østersjøen vurdert som framtidens områder for utbygging av vindkraft. Det er videre mulig å bruke store turbiner 6 til 10 MW, og gjerne større, uten at det medfører store utfordringer. Markedene har mange likhetstrekk men også spesielle utfordringer. Vi vil nå ta for oss hvert land rundt Nordsjøbassenget. 5.1 Norge Det er i dag ikke bygget vindparker til havs. En rekke forsøk er gjort uten å lykkes. Siragrunnen er prosjektet som har ført til etablering av Amons FIF prosjekt. Bunnforhold og nærhet til området gir store muligheter. 5.2 Danmark Er Skandinavias vindkraftnasjon både til lands og til havs. Det er planer for flere vindparker til havs, og muligheter for utbygging er stor. Det er i dag 13 offshore vindparker, hvorav 5 store. Maks havdyp er kun 20 meter der disse er installert. Det er i dag installert ca MW vindkraft on- og offshore i Danmark. Dette utgjør faktisk 54,8 % av det danske strømbehovet, ifølge Energinet.dk Det er også interessant å merke seg sammenheng mellom dansk vindkraft og kabler fra Norge. En rapport fra Nord Pool Consulting AS av mai 2010 beskriver dette grundig. Danmark betraktes som et nærmarked for Amon prosjektet.

4 5.3 Tyskland Det foregår i disse dager stor utbygginger av vindkraft til havs i Tyskland. Etter at reformen av Renewable Energy Sources Act (EEG) tok vekk usikkerheten i markedet er det gjort beslutning om nye investeringer på 3 milliarder euro, og det forventes nye på 7 milliarder Euro. Tysklands store satsing på fornybar energi i forbindelse med utfasing av atomkraft innen 2022 garanterer for at dette markedet er vedvarende. 5.4 Sverige Sverige har hatt betydelige utbygginger på land uten å ha foretatt store utbygginger til havs. Det er et betydelig potensiale på Sveriges vestkyst som må betraktes som vårt nærområde. I den nye svenske regjerings tiltredelseserklæring slås det fast at målet er minst 30 terrawatt timer ny fornybar elektrisitet fra fornybare kilder innen «STØDET TILL HAVBASERAD VINDKRAFT OCH TILL SOLKRAFT SKA STERKAS.» 5.5 England/Skottland Planene for utbygging er meget omfattende og ambisiøse. Det er planlagt bygget ut 11 GW innen Dette vil være et stort marked med god beliggenhet. Regjeringens mål om 15 % av UK s energi skal komme fra fornybar energi i Da vindkraft nå kun utgjør 3 % så mener analytiker at det vil bli en betydelig utbygging av vindkraft til havs. Statoil og Statkraft kan markedet etter to store feltutbygginger. Videre har de samme to selskap besluttet videre utbygging på britisk sektor. Det er utbygget 21 felt, og 27 felt er under utbygging eller har fått konsesjon eller i behandling. 11 konsesjoner er gitt uten at utbygging er påbegynt. Det engelske markedet vil være et hoved satsings område for Amon idet Statoil og Statkraft allerede har god kunnskap om markedet. Skottland vil ifølge de siste markedsrapporter framstå som hovedmarked for Offshore vind utbygging i Europa. The Offshore Wind Industry Group har beregnet potensialet for Skotsk offshore vind til ca. 25 % av hele det Europeiske offshore vind marked. Dette betyr at man regner Skottland til å ha det høyeste Offshore vind potensial i Europa. Med støtte fra de skotske myndighetene, vind turbin Original Equipment Manufacturere (OEM), har vist stor interesse i å se på potensialene, og utforsker i disse dager potensialene i området. Med bakgrunn i dette har mange komponentleverandører, konstruksjonsselskap og offshore fartøy leverandører gått inn i det skotske marked.

5 Dette inkluderer Mitsubishi Power System, Areva, Samsung Heavy Industries og Gemesa. Videre har store installasjons skip operatører som Technip Offshore Wind etablert seg i området. Crown Estate har nå annonsert en revisjon av «Round 3». De inviterer offshore vind utvikling partnere til en revisjon av betingelsene for avtalene. I denne forbindelse dokumenteres at 8,5GW vindkraftutbygging er i planleggingssystemet og at 7,8 GW er til behandling. Sett i sammenheng med de tidligere runder og de 18 GW nye prosjekter i runde 3 er det i UK hele 30 GW under prosjektering. For Amon vil dette være et naturlig marked fordi det ligger nærme Norge. 5.6 Holland Det bygges store vindparker i Holland. Vindparker til havs er i sin begynnelse. Vi vurderer dette markedet til å ligge i utkanten av vårt satsingsområde, men kan være et potensiale for filialer til anlegget i Farsund. Aktiviteten i området er stor og Siemens fikk nylig ordre på 48 direktedrevne vindturbiner for Westerwind, totalt 144 MW. 5.7 Sluttkommentar markedsmuligheter Generelt synes de siste måneders markedsmessige- og politiske utviklingstrekk og entydig å peke mot en økning i utbygging av vindkraft til havs. EUs nye energipolitikk i seg selv er en betydelig driver. Det blir spennende å følge med på materialiseringen av disse målsetningene. Sikkert er det at et av områdene som vil vokse er havvind. Det er tydelige signaler om dette. Det må også vektlegges de uttalelser som Tore Tomter fra Siemens kom med på minikonferansen for NVE i Farsund. Denne inneholder offensive prognoser fra Siemens sin side.

6 6 Markedsstrategier FIF forutsetter Siragrunnen som første kunde. Dette gir Amon et grunnlag for å dokumentere løsning- og kosteffektivitet. I tillegg vet vi at et nøkkelpunkt er at vi kan nå 24 MNOK per installert MW. Videre er samarbeidet med Siemens, som i dag er den turbinleverandør med klart størst markedsandel på offshore vind, vesentlig for å skape Amons markedsstrategiske utgangspunkt. Statoil og Statkraft er to betydelige aktører i den Sørlige del av Nordsjøen. Dialogene i referansesammenheng har gitt Amon en relevant markeds strategisk mulighet. Avhengig av utfallet av valgt fundament konsept, vil posisjonere Amon markedsstrategi.

7 7 Konsept 7.1 Teknologi - Konsept/lisens/samarbeidsavklaringer med MonoBaseWind og SeabreeZe - Alternativt eget løsningskonsept Amon har avtalt med Siragrunnen at det er FIF prosjektet som skal velge fundamentløsningen for Siragrunnen. Siragrunnen hadde før oppstart av FIF gjennomført en anskaffelsesprosess ledet av Rambøll som hadde innstilt to konsepter; MonoBaseWind og SeaBreeze. FIF har i prosjektet gjennomgått begge løsningsalternativene, men har utsatt konseptvalget til første del av neste fase i FIF prosjektet. FIF vil også vurdere et tredje alternativ. 7.2 Kompetansebehov Amons eiere er sterke partnere som utfyller hverandre med de hoved kompetanseområdene de besitter og som samstemmer med den kompetansen som er nødvendig for FIF å ha tilgang til. Dette med tillegg av samarbeidet med Siragrunnen, Siemens, Statoil, Statkraft, Innovasjon Norge, Kompetansebygging Farsundsbassenget, prosjektlederne Sigmund Kroslid og Kjell Rune Nakkestad har tilgjengeliggjort tilfredsstillende kompetanse i forstudiet. I neste fase må det hentes inn tilleggskompetanse der det er nødvendig. 7.3 Siemens samarbeidsforhold Siemens har bidratt aktivt i forstudiet, og de er innstilt på videre tett samarbeid. Vi har hatt flere møter både med forskning og utvikling og salgs og markedsapparatet til Siemens. Siemens er i prinsipp åpne for å overføre og eller samarbeide med Amon på installasjon og test i havn, og oppkobling til nett offshore. 7.4 Betingelser for tilgangen til Lundevågen/Bredero-anlegget etc Det er blitt avklart hvor stor del av Lundevågen området Amon har behov for. Forhandlingene med Farsund kommune har vært positive og en avventer nå konsesjon og Amons beslutning, for å ferdigforhandle avtalen. 7.5 Alle nødvendige myndighetsavklaringsforhold En rekke myndigheter vil være involvert i den tekniske utforming og under installasjon. Det er naturlig å bruke DNV GL til å kvalitetssikre og klassifisere konstruksjonen. Det må imidlertid avklares om den flytende vindmølla klassifiseres som skip, flytende innretning og hvilket direktorat og tilsyn som nyttes. Det samme gjelder uttauing. Vi har allerede vært i kontakt med DNV GL og Sjøfartsdirektoratet for å avklare roller som må ivaretas videre i prosjektet.

8 7.6 Mulighet for samarbeid med andre store utbyggere av offshore vind i Nordsjøen Vi mener å ha avklart betydelige muligheter for samarbeid med Siemens, Statoil og Statkraft. 7.7 Kosteffekt mål FIF produksjon og installasjon av 50 møller i året En sammenfattet kalkyle for Amons FIF basert på en produksjon av 50 møller i året med 7 MW turbin. Resultatet viser at: Basert på en direkte kalkyle i fra sammenstilling av innputten vi har fått fra de enkelte samarbeidspartnere ser en at tallene samsvarer svært godt med de estimater som framkommer i fra Crown Estates målet. Vi har tillatt oss å gjøre en vurdering basert på en innovasjonseffekt på ytterligere 10 % som vi mener det er grunnlag for å oppnå ifb videre detaljplanlegging i prosjektet. Med denne forutsetningen ligger vi godt innenfor «Farsund Goals» Hovedtall: Direkte sysselsatt 629 Årlig omsetning millioner 10 % Innovasjonseffekt: Direkte sysselsatt 566 Årlig omsetning millioner

9 7.8 Ansatte omsetning og eksportverdi for Amon Mulige nøkkeltall for AMON AS: Antall ansatte: Årlig omsetning: 2,0 til 2,3 Milliarder norske kroner Antall fundamenter per år: 50 Eksport: Etter bygging av Siragrunnen 100 % eksport 8 Ringvirkningene ved en realisering av Amon og Siragrunnen 8.1 Økt aktivitet lokalt og i regionen Bedriftene som står bak AMON er fra det lokale/regionale næringsliv, og de ser muligheter for økt aktivitet. Kruse-Smith er en stor regional entreprenør, og vil ha ansvaret for selve betongarbeidet for ca 700 mill kroner årlig. FFS som er lokalisert i Farsund vil få økte slepeoppdrag på ca 170 mill. kroner årlig. E. Øgrey AS som vil være ansvarlig for elektrisk tilkobling av turbiner til sjøkabler for ca 40 mill kroner årlig. Betongen vil bli laget fra eksisterende knuste masser ved Titania AS, og vil gi betydelig tilleggsaktivitet der. Det er vurdert at det vil være en skaleringeseffekt på 1,8 for økt aktivitet i regionen, dvs. AMON AS vil skape en årlig sysselsetting hos seg selv og sine underleverandører på 1080 årsverk. Verdien av effekten av økt aktivitet i regionen forenklet kalkuleres til: Nåverdi = verdiskapingsøkning over n produksjonsår x 0,5/ (1+r) n Settes verdiskapingsøkningen til 40 % (som er et vanlig tall i norsk industri) og renten til 4,5 % blir dette: Nåverdi av den samfunnsøkonomiske verdiskapingen ved 10 år produksjon: mill kroner Nåverdi av den samfunnsøkonomiske verdiskapingen ved 15 år produksjon: mill kroner 8.2 Betydning for utvikling av lokalt/regionalt næringsmiljø Vest-Agder og Rogaland har en industri som i dag er veldig avhengig av olje og gassvirksomheten. Ca 70 % av industriarbeidsplassene er innen olje og gass. Lokalt er det også noen store bedrifter innen prosessindustri (Alcoa Lista, Eramet, Titania). Det er et politisk ønske å få et mer diversitet næringsliv, og denne etableringen er et skritt i riktig retning.

10 8.3 Næringslivet I Lister og Dalaneregionen. Listerregionen har de siste 20 år vært preget av at 2 forskjellige næringsgrener har vært i forgrunn. Smelteverk og mekanisk industri har vært de to dominerende grenene. Imidlertid har de de senere år vært betydelig rasjonalisering og endringer slik at antall ansatte i disse to næringene er redusert. Det har vært få betydelige etableringer av store bedrifter i regionen. Den eneste bedriften av noe størrelse de siste 10 år er Bildelfabrikken i Farsund. Imidlertid er det en rekke små og mellomstore bedrifter særlig innen mekanisk industri som de senere år har vært underleverandører til de store bedriftene innen offshorenæringen lokalisert i Stavanger og Kristiansand området. Imidlertid er det nå en betydelig reduksjon i aktiviteten innen offshore med bakgrunn i særlig lave oljepriser og ønsker om kostnadsreduksjoner innen offshorenæringen. Dette går først ut over underleverandørindustrien ide de store trekker oppgaver inn i egne bedrifter. En stor undersøkelse blant 85 bedrifter på Sørlandet viser dette bildet meget tydelig. Det pekes også på at mange bedrifter som er undersøkt har svært svakt økonomisk fundament og lav lønnsomhet. Undersøkelsen som er utarbeidet ved Universitetet i Agder peker på flere mulige løsninger på disse utfordringene. En løsning er at bedriftene opptrer mer selvstendig og utvikler egne produkter. Undersøkelsen peker på flere eksempel og blant dem er Parat Halvorsen i Flekkefjord som har utviklet verdensledende elektrokjeler for lagring av varme når det er overskudd av strøm. En annen bedrift er Øgrey As som har med bakgrunn i sine erfaringer med installasjoner i Kabeltilkoblingsstasjonen på Raustad og koblingsenheten i Lundevågen for elektrifisering av Valhallfeltet. Det er å merke seg at Øgrey AS også er medeier i AMON AS som planlegger fundament og installasjon fabrikken i Lundevågen. Dette beviser med all mulig tydelighet at prøving og erfaring gir muligheter til å satse. Prosjektet med en vindmøllefundament og installasjon fabrikk i regionen kan være en slik mulighet idet dette prosjektet er skreddersydd for utvikling og innovasjon. Det krever også fleksibilitet og mulighet for raske mobiliseringer særlig i forbindelse med installasjon av turbiner og installasjon på site. I forbindelse med arbeidet med tilrettelegging av installasjon og igangkjøring av Lista Vindkraftverk fikk Kompetansebygging Farsundsbassenget mobilisert mer enn 50 forskjellige bedrifter som interesserte underleverandører til dette prosjektet. Dette viser med tydelighet at det er interesse og av en del bedrifter allerede har skaffet seg noe erfaring med vindmølleinstallasjoner. Dette vil være meget verdifullt i et videre arbeid for fundamentfabrikasjon og installasjon av vindturbiner til havs. Lister og dalaneregionen er lokalisert midt mellom to nærings og befolknings sentra, Nord Jæren og Kristiansandsregionen. Området har over år hatt dette som en stor utfordring når det

11 gjelder næringsetablering. Planer om betydelige satsinger innen Nettutbygging i regi av Statkraft samt flere vindkraftprosjekt på land i området bør utpeke dette området som hovedsatsing på fornybar energi i Norge. Kabelforbindelse til Tyskland med den vedtatte «NorGer» kabelen ut fra Flekkefjord forsterker dette bildet ytterligere. Det er derfor helt riktig og svært relevant å bygge videre ut denne kompetansen ved å etablere en fundament/ installasjon fabrikk for vindmøller til havs i dette området. Nå kan det også bemerkes at Lundevågen området som er hovednæringsområdet i Farsund i tillegg til Lista Flystasjon. Begge disse områdene er brukt til næringsvirksomhet. Lundevågen var lokaliseringen for det store Bredero anlegget for år siden og som hadde opp til 500 tilsatte som var sysselsatt med coating av gassrør i ca. 7 år. Lista Flyplass er forlatt av forsvaret og ruteflyselskap og er nå et næringsområde for småindustri. Arbeidskraft er tilgjengelig idet mange har over år pendlet til Stavangerområdet i offshoresammenheng og når denne aktiviteten minsker er det naturlig for mange å vende tilbake til vår region og søke arbeid. Da er det avgjørende at det kan tilbys relevante arbeidsplasser i regionen. Disse arbeidsplassene finnes ikke i dag. De må skapes. Hvorfor ikke da skape dem innen fornybar energi som vi i Norge har forpliktet oss til å bidra med. Kunnskapen finnes det er bare å tilrettelegge for at den kan settes i aktivitet. Amons prosjekt er en god mulighet til å oppnå dette. Derfor har næringsliv og kommuner i området støttet denne etablering fult ut. Når så lokale aktører Øgery AS og FFS som begge har eiendommer i Lundevågen området ønsker å satse sammen med en av Norges store entreprenørselskap Krus Smith AS da må forholdene legges til rette. Nå er det også slik at ved å ta i bruk et allerede opparbeidet næringsområde på ca m2, med betydelig bygningsmasse i form av store produksjonshaller er grunnlagsinvesteringen for å komme i gang med prosjektet beskjedne i forhold til å etablere aktivitet på andre områder. Videre er det et ferdig regulert område uten behov for tidkrevende reguleringsprosesser. Kommunikasjonsmessig ligger Lundevågen gunstig til etter at Listerpakka er bygget ut. Reiseavstandene til de tettest befolkede områdene i regionen Kvinesdal, Flekkefjord og Lyngdal er alle innenfor en radius på mindre enn 40 minutters kjøretid med bil eller buss. Listerregionen framstår nå som et felles bo og arbeidsmarked med en befolkning på mer enn innbyggere. 8.4 Dalaneregionen. Her er det særlig kommunene Sokendal og Lund som er berørt. Regionen har to typer bedrifter av noen størrelse i tillegg til primærnæringen. Det er bergverksbedriften Titania i Sokendal og vindus og dørproduksjon på Moi i Lund kommune. Sokendal og Lund kommune har ellers en del mindre bedrifter innen entreprenør og bygningsindustri. Sokendal kommune har stort behov for nye arbeidsplasser, og kommunen har som det framgår av konsesjonssøknaden gjort avtale med utbygger om at driftsorganisasjonen for vindparken skal ligge i deres kommune.

12 8.5 Bidrag til reduksjon av arbeidsledighet I følge tall fra NAV har det i de siste årene vært en nedgang i antall industriarbeidsplasser i Lister-regionen. Siste halvår er situasjonen innen olje og gass i ferd med å bli vesentlig endret. Siste tall viser at det er besluttet kuttet til arbeidsplasser i norske oljebransjebedrifter (Dagens Næringsliv). Fallende oljepris gjør at investeringsnivået vil bli redusert, og det skrives nå daglig om oppsigelser innen næringen fordi kostnader må kuttes for å møte reduserte inntekter. Verdensmarkedsprisen på olje får man ikke gjort stort med. Offshore vind er en fornybar energiform som kan hjelpe til å møte kravene til et CO2-nøytralt samfunn innen 2030, og har bl.a. derfor blitt vurdert som en av de nye næringer som delvis kan erstatte olje og gass. Det er derfor denne har vært flagget så høyt politisk og i virkemiddelapparatet, men lite konkret har vært gjort så langt. Mye av kompetansen innen olje og gass kan overføres til offshore vind. Hvis AMON AS blir realisert ser det nå ut for at bedriften treffer i et arbeidsmarked i motkonjunktur i regionen. Ledig, kompetent kapasitet i regionen vil redusere alternativkosten på arbeidskraft og øke den samfunnsøkonomiske verdien av Siragrunnen vindpark og AMON AS. Hvis vi antar at 50% av de som skal sysselsettes i AMON og deres underleverandører kommer fra arbeidsledighet vil den samfunnsøkonomiske verdien av dette være: Verdiskaping pr år = arbeidsledighetstrygd x antall sysselsatte x effekt på andre offentlige budsjetter = kroner x 0,67, x 1080x 50% x 1,25 = 203, 5 Mill kroner 9 Nasjonal innovasjon og nyskaping Norge bruker ca 250 millioner kroner i offentlige midler til forskning og innovasjon innen offshore vind. Mesteparten av dette er direkte lønninger til høyutdannede arbeidstagere ved universiteter og forskningsinstitusjoner. Vi ønsker bare å henvise til rapporter fra Energi21, Enova og Sintef som underbygger behovet for utbygging av en offshore vindpark som kan brukes for demonstrasjon av norsk teknologi. Siragrunnen og AMON-prosjektet har samarbeidsavtale med Norcowe for å kunne demonstrere vår kunnskap å finne fram til mer kostnadseffektive løsninger enn BAT basert på våre erfaringer fra petroleumsvirksomheten (AMON skal bygge en Condeepløsning i miniatyr) og maritime operasjoner. Etter vår vurdering, dersom Siragrunnen vindpark realiseres sammen med den planlagte fundament og installasjonsfabrikk AMON AS i Farsund, vil disse to bedriftene til sammen gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst. Et forsiktig anslag mener vi vil være en netto nåverdi fra 3 milliarder kroner og oppover. 10 Framdrift Vårt mål er i prosjektet å få avklart forretningsideen for en Fundament og Installasjons Fabrikk for Offshore Vind.

13 Prosjektet er delt inn i tre faser med klare beslutningspunkter: Forstudie avklart innen 1.kvartal 2015 Forprosjekt avklart innen 4.kvartal 2015 Hovedprosjekt oppstart 1.kvartal 2016 Start leveranse til Siragrunnen 2.kvartal Samarbeidspartnere I forprosjektet har FIF, i tillegg til de som er engasjert i prosjektet, tilknyttet seg en rekke samarbeidspartnere innen for alle de områder vi har vurdert det som formålstjenlig og nødvendig: Marked Siragrunnen Statoil Statkraft DNV GL Teknologi Siemens SeaBreeze MonoBaseWind Kompetansemiljøer Bellona Zero IntPow Enova Innovasjon Norge Andre Kompetansebygging Farsundsbassenget Farsund Kommune Flekkefjord kommune Sokndal kommune Cittastone Eksportkreditt/Giek m.flere 12 Kontrakt og avtaleforhold Amon har inngått NDA avtaler med: Siemens MonoBaseWind

14 SeaBreeze Havgul Clean Energy Avtale er inngått med Siragrunnen Amons prosjektledelse Kjell Rune Nakkestad Sigmund Kroslid