Brann forårsaket av elektrisitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brann forårsaket av elektrisitet"

Transkript

1 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 1. SEMESTERS PROSJEKT HØSTEN 29 PRG16 F1-Prosjekt: Prosjektmetodikk F Brann forårsaket av elektrisitet Avdeling for teknologiske fag Adresse: Pb 23, 391 Porsgrunn, telefon , Bachelorutdanning - Masterutdanning Ph.D. utdanning

2 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 1. SEMESTERS PROSJEKT HØSTEN 29 Emne: PRG16 F1-prosjekt: Prosjektmetodikk Tittel: Brann forårsaket av elektrisitet Prosjektgruppe: F Gruppedeltakere: Robert Skramstad Chris Robert Sandtorv Erlend Løken Bjørn Hesjevoll Winge Atle Sandvik Pedersen Tilgjengelighet: Åpen Hovedveileder: Thomas Øyvang Sensor: Dietmar Winkler Biveileder: Dietmar Winkler Godkjent for arkivering: Sammendrag: Hovedmålet med prosjektet har vært å kartlegge brannårsaker i elektriske anlegg og feil bruk av elektrisk utstyr, samt å komme med tiltak mot disse. Prosjektgruppen har valgt å dele årsakene opp i to kategorier; brukerfeil og installasjonsfeil. Man har også med en oversikt over organiseringen av elsikkerhet i Norge, og en sammenligning mellom de nordiske landene for å se om brannårsakene er sammenfallende. Resultatene viser at tørrkoking er den vanligste brannårsaken i Norge. Av definerte elektriske årsaker er serielysbue den vanligste typen feil. Disse feilene oppstår hovedsakelig i koblingspunkter. Tiltak som kan redusere antall branner, er komfyrvakt, AFCI, EFP og strengere lovpålagte kontroller av installasjonene. DSB har det overordnede ansvaret for elsikkerhet i Norge, mens DLE har det lokale ansvaret for kontroller og oppfølging. Statistikk hentet fra Nordstat.net tilsier at branner i Norden har relativt sammenfallende årsaksfordeling, men om man kun ser på branner forårsaket av elektrisitet, er årsakene mer forskjellige. Antall branner er ca. dobbelt så høyt i Sverige og Danmark, enn i Finland og Norge. Høgskolen tar ikke ansvar for denne studentrapportens resultater og konklusjoner Avdeling for teknologiske fag

3 Telemark University College Faculty of Technology Bachelor of Science JOURNAL FROM 1. SEMESTER PROJECT FALL 29 Course: PRG16 F1-prosjekt: Prosjektmetodikk Title: Fires caused by electricity Project group: F Group participants: Robert Skramstad Chris Robert Sandtorv Erlend Løken Bjørn Hesjevoll Winge Atle Sandvik Pedersen Availability: Open Mentor: Thomas Øyvang Censor: Dietmar Winkler Assisting mentor: Dietmar Winkler Approved: Summary: The main objective of the project has been to determine fire causes in electrical installations and among incorrect using of electrical equipment, and come up with countermeasures against these. It also includes an overview of the organization of electrical safety in Norway and a comparison between the Nordic countries to see if the fire causes are concurrent. The results show that boil-dry is the most common cause of fire in Norway. Among electrical causes, the category "others" is the largest, but of the defined causes, serial arc fault is the most common type of error. These errors occur mainly in junction points. Countermeasures that may reduce the number of fires, is a boil-dry protection, AFCI (arc fault circuit interrupter), EFP (electric fire prevention) and stricter controls of the electrical installations. DSB (The Directorate for Civil Protection and Emergency Planning) has the main responsibility for electrical safety in Norway, while DLE (the local electrical supervision) has the local responsibility for controls and follow-up. Statistics from Nordstat.net show that the fire causes in the Nordic countries are similar, but among the fires caused by electricity, the causes are different. The number of fires is about twice as high in Sweden and Denmark, compared to Finland and Norway. TUC takes no responsibility for the results and conclusions in this student journal Faculty of Technology

4 Forord FORORD Prosjektoppgaven Brann forårsaket av elektrisitet ble gitt av hovedveileder Thomas Øyvang og biveileder Dietmar Winkler. Gruppens deltakere har fagbrev innen elektrofag og relevant erfaring fra området. Alle i gruppen fattet umiddelbart interesse for oppgaven. Prosjektet ble startet med å samle informasjon i slutten av august 29. Det meste av informasjon er hentet fra Internett, gruppen laget også en spørreundersøkelse som ble sendt til installasjonsbedrifter. Gruppen ønsker å takke alle firmaer som deltok i vår spørreundersøkelse, deres svar har vært til god hjelp. Prosjektgruppen har laget en hjemmeside til dette prosjektet med informasjon rundt branner med elektrisk årsak. Adressen til hjemmesiden er Der kan også denne rapporten lastes ned (PDF). Programvaren som har blitt brukt til denne rapporten er: Microsoft Word, Excel, Project og Visio. Adobe Acrobat Pro og Photoshop CS4. Prosjektet har ført til at prosjektgruppen har fått god kontakt, kjemien i gruppen har vært veldig bra. Deltakerne har lært en god del mer om brann, samtidig har de også blitt mer oppmerksomme på områder de ikke var så oppmerksomme på før. For å ha full utnyttelse av rapporten bør man ha grunnleggende kjennskap til elektroteknikk. Forsidebildet er laget i Photoshop, de enkelte bildene er hentet fra Google bildesøk. [1] Porsgrunn, Robert Skramstad Chris Robert Sandtorv Erlend Løken Bjørn Hesjevoll Winge Atle Sandvik Pedersen F

5 Nomenklaturliste NOMENKLATURLISTE AFCI - Arc Fault Circuit Interrupter DLE - Det lokale eltilsyn DSB - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap EFP - Electric Fire Prevention FEL - Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg F

6 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 2 Nomenklaturliste... 3 Innholdsfortegnelse Innledning Organisering av elsikkerhet i Norge Justis- og politidepartementet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Det lokale eltilsyn Branner forårsaket av elektrisitet Brukerfeil Tørrkoking og overoppheting Tildekking Stråling Dårlig vedlikehold Installasjonsfeil Lysbue Lekkasjestrømmer og jordfeil Krypstrøm Termostatsvikt Dårlig kontakt (kontaktsvikt) Spørreundersøkelse Tiltak for å redusere antall branner Komfyrvakt Brannsikkert installasjonsmateriell EFP-system AFCI Sammenligning av brannårsaker i Norden Branner forårsaket av elektrisitet, sammenlignet med branner forårsaket av andre årsaker Branner forårsaket av elektrisitet Diskusjon Konklusjon Referanser Vedlegg F

7 Innledning 1 INNLEDNING Hovedmålet med prosjektet er å bedre gruppens og lesernes forståelse av branner som har startet i det elektriske anlegget. Det er ønskelig å finne en oversikt over organiseringen av elsikkerheten i Norge. Dette gjøres for å avklare hva som gjøres av hvem. Gruppen har valgt å finne ut hva som er de vanligste årsakene til branner som har utgangspunkt i det elektriske. Av egne erfaringer vet deltakerne noe, men det ønskes å gå dypere inn i årsakene. Det er ønskelig å finne ut om det er brukerfeil eller installasjonsfeil som forårsaker flest branner. Prosjektgruppen ønsker å finne ut om det er tiltak i dagens marked som er i bruk, eller er under utvikling. For å få avklart om det er mange utdaterte installasjoner i norske boliger, vil det bli foretatt en spørreundersøkelse blant elektroentreprenører. Det er også ønskelig å sammenligne brannårsaker i Norge med brannårsaker i Sverige, Danmark og Finland. Dette for å se om brannårsakene i disse landene er sammenfallende. I kapittel 2 kommer oversikten over organiseringen av elsikkerhet i Norge. Kapittel 3 vil ta for seg branner som er forårsaket av elektrisitet, med underkapitlene brukerfeil og installasjonsfeil. I kapittel 4 kommer svar fra spørreundersøkelsen. Kapittel 5 tar for seg tiltak mot brann forårsaket av elektrisitet, som finnes eller er under utvikling. I kapittel 6 kommer en sammenligning av brannårsaker i de nordiske landene. F

8 Organisering av elsikkerhet i Norge 2 ORGANISERING AV ELSIKKERHET I NORGE Elsikkerheten i Norge er organisert som vist i Figur 2-1. De enkelte organer er nærmere omtalt i underkapitlene 2.1 til 2.3. Figur 2-1 Organisering av elsikkerhet i Norge 2.1 Justis- og politidepartementet Departementet har ansvar for utvikling og oppfølging av ytre etater, blant andre DSB. Departementets hovedmål er å sørge for at grunnleggende rettssikkerhetsgarantier blir opprettholdt og utviklet. Et overordnet mål er å sikre samfunnets og enkeltmenneskets trygghet.[2] 2.2 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet og være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. DSB skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.[3] DSBs hovedmål: - Sikkerhet og beredskap er godt ivaretatt i alle kritiske samfunnsfunksjoner. - Redusert risiko for tap av liv, helse, miljø og materielle verdier - Styrket evne til å håndtere ulykker og kriser - Godt internasjonalt samarbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap[4] F

9 Organisering av elsikkerhet i Norge DSB er fagmyndigheten innenfor brann- og elsikkerhet. DSB gir hvert år ut en instruks til DLE, instruksen inneholder minstekrav og retningslinjer for hva DLE skal kontrollere.[5] 2.3 Det lokale eltilsyn Tidligere har instruksen fra DSB vært at det skal foretas periodisk kontroll av 5 % av boligmassen hvert år. Hvilke anlegg som ble kontrollert har vært basert på en risikovurdering. Instruksen fra DSB for 21 slår fast at DLE i større grad skal konsentrere seg om nyanlegg. 6 % av tidligere ressursbruk på periodisk boligkontroll skal omprioriteres til kontroll av nyanlegg. 4 % av tidligere ressursbruk på periodisk boligkontroll skal omprioriteres til kontroll av anlegg som er inntil 1 år gamle. Videre skal alle registrerte installasjonsvirksomheter i løpet av en treårsperiode være gjenstand for minst en systemrevisjon, med tilhørende verifikasjoner av utførte installasjoner. [6] F

10 Antall branner Høgskolen i Telemark Branner forårsaket av elektrisitet 3 BRANNER FORÅRSAKET AV ELEKTRISITET I dette kapittelet skal det gås nærmere inn på de vanligste brannårsakene i norske hjem med elektrisk årsak. Det brenner i alt for mange boliger på grunn av feil med det elektriske anlegget og feil bruk av elektriske apparater. Hver dag har brannvesenet i Norge fire utrykninger pga. boligbranner.[7] Dette kapittelet er delt opp i to underkapitler; brukerfeil og installasjonsfeil. 3.1 Brukerfeil I kategorien brukerfeil ser man på boligbranner som skyldes feil bruk av elektrisk utstyr, eller manglende oppfølging av elektrisk installasjon. Figur 3-1 viser en statistikk over branner forårsaket av brukerfeil. Brukerfeil Brannårsak Figur 3-1 Antall branner i 28 kategorien brukerfeil [8] Tørrkoking og overoppheting Tørrkoking og overoppheting stod alene for 12 branner i norske hjem i 28. Dette er den største brannårsaken her til lands innenfor kategorien elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr. Tørrkoking er også brannårsaken som står for flest dødsbranner. Tørrkoking generelt fører til ca. 12 boligbranner hvert år. I november og desember øker tørrkoking med nærmere 3 %, sammenlignet med resten av året. [9] Tildekking 29 branner i 28 skyldtes tildekking av ovn, dette er den nest største årsaken til boligbrann i Norge innenfor kategorien brukerfeil. På dette området synder veldig mange, enten det er i stuen eller soverommet. Gardiner i stua henger ofte farlig nær varmeovnen under vinduet, og øker F

11 Branner forårsaket av elektrisitet brannfaren betraktelig. På soverommet er det mange som skal tørke klærne sine raskt; klærne blir da forlatt hengende over ovnen Stråling Downlight skaper høy strålevarme. Disse kan monteres i taket over områder der dørbladet svinger. Hvis døren blir stående i åpen stilling rett under lyskilden kan strålevarmen fra halogenpæren føre til branntilløp i døren. På kjøkken er også dette et kjent problem, hvis lyskilden blir montert i områder der skapdørene svinger. På eldre bad er det ofte montert stråleovner. Disse er enkelte steder montert over dører som slår inn i rommet, og strålevarmen fra ovnen kan da antenne dørbladet. Andre steder er det satt opp håndklehengere like under stråleovnen, dette øker brannfaren betraktelig Dårlig vedlikehold FEL 9 forteller at det er eier og bruker som er ansvarlig for at det elektriske anlegget og tilkoblet utstyr blir vedlikeholdt og holdt i forsvarlig stand. 9. Ansvar - Hvem forskriften retter seg mot Eier og bruker av anlegg som omfattes av denne forskrift skal sørge for at det blir foretatt nødvendig ettersyn og vedlikehold slik at anlegg til enhver tid tilfredsstiller sikkerhetskravene i kapittel V. Ved bruk og tilkobling av elektrisk utstyr til anlegg skal det vises aktsomhet slik at det ikke oppstår fare for liv eller eiendom. [1] Dårlig vedlikehold havner under kategorien brukerfeil fordi det er eier og brukers ansvar at det elektriske anlegget er i forskriftmessig stand. Dårlig vedlikehold av det elektriske anlegget førte i 28 til fire branner. Samfunnet bruker stadig mer elektrisitet og norske boliger inneholder stadig flere elektriske artikler. I et gammelt hus er ikke det elektriske anlegget dimensjonert for dagens energibruk, samt at det ofte er stor mangel på stikkontakter. F

12 Antall branner Høgskolen i Telemark Branner forårsaket av elektrisitet 3.2 Installasjonsfeil I kategorien installasjonsfeil går man nærmere inn på feil med installasjonen som fører til brann. Installasjonsfeil Brannårsak Figur 3-2 Antall branner i 28 i kategorien installasjonsfeil [8] Lysbue En lysbue er en lysende, buet strømbane som går mellom to strømførende metall- eller kullstifter i luft [12]. Lysbue kan deles opp i to kategorier; serielysbue og parallellysbue (kortslutningslysbue). En serielysbue kan ikke eksistere uten strømbelastning og vil forsvinne dersom belastningen opphører. Brann kan oppstå dersom lysbuen kommer i direkte kontakt med brennbart materiale, eller på grunn av varmestråling til materialer nær lysbuen. Parallellysbue er vanligvis en kortslutning mellom to eller flere faser, denne typen lysbue vil i de fleste tilfeller få sikringen til å ryke. En parallellysbue vil vanligvis være mye kraftigere enn en serielysbue, det kan også fyke gnister og smeltet metall som kan antenne brennbart materiale i nærheten. [11] Lekkasjestrømmer og jordfeil Lekkasjestrømmer skjer når omstendigheter forårsaker at strømmen går veier som ikke var tiltenkt å være strømførende. Jordfeil er et godt eksempel på slike lekkasjestrømmer. Slike fenomener kan oppstå hvis isolasjonen er slitt eller skadet og lederen kommer i kontakt med metall. Det er dokumentert at en strømstyrke på bare 5 A var nødvendig for å forårsake antennelse av en PVC-isolert kabel, som kom i kontakt med et galvanisert ståltak. I kalde klima er det vanlig å tine frosne vannrør ved å bruke en sveisetransformator til å føre strøm gjennom rørene, og branner har oppstått som følge av for stor strømstyrke. Babrauskas (21) beskriver et tilfelle hvor tining av vannrør ikke forårsaket brann i huset der rørene ble tinet, men den forårsaket antennelse i seks nabohus, via et felles vannforsyningssystem. [12] F

13 Branner forårsaket av elektrisitet Krypstrøm Krypstrøm er elektrisk strøm som følger overflaten av et isolerende materiale. Hos organiske isolasjonsmaterialer (f.eks. enkelte typer plast) kan det ved et slikt elektrisk overslag dannes et spor av forkullet materiale på overflaten. Sporet kan gi en kontinuerlig krypstrøm, eller det kan lette senere overslag. [13] Termostatsvikt Mange husholdningsapparater er termostatstyrte, f.eks. kaffetraktere, strykejern, vannkokere, ovner osv. Hvis bryteren står på og termostaten i disse apparatene svikter, vil temperaturen i apparatet øke og føre til antennelse hvis det ikke oppdages hurtig Dårlig kontakt (kontaktsvikt) Branner i det elektriske anlegget oppstår som regel i svake punkter. Eksempler på dette er der ledninger og kabler er sammenkoblet, eller koblet til en stikkontakt eller bryter. Slike koblingspunkter kan være utsatt for fuktighet, støv og smuss, og koblingene kan løsne over tid, på grunn av rystelser eller bevegelser i huset. Når det er dårlig kontakt i et koblingspunkt, kan den økte motstanden som dermed oppstår, forårsake oppvarming av koblingspunktet. Det kan oppstå en såkalt progressiv feil, som kan føre til at høy motstand i koblingspunktet bygger seg opp over tid. En høy motstand vil forårsake lokal oppvarming, noe som fremmer oksidering og siging av metall. Dette oksidet leder strøm, selv om motstanden i oksidbelegget er vesentlig høyere enn i metallet i lederen. Kontaktforbindelsen blir mindre fast og ytterligere oppvarming finner sted, inntil høye temperaturer er oppnådd i koblingen. Et slikt kontaktpunkt kan ved 15-2 A generere en varmeutvikling på 3-4 W. Ettersom denne varmemengden utvikles i et lite punkt, kan det medføre svært høye temperaturer i punktet. Ved et visst stadium kan slike løse kontaktforbindelser bli glødende. Brennbare materialer i nærheten kan dermed bli antent. Dersom denne oppvarmingen vedvarer lenge nok, kan isolasjonen i nærheten svikte, slik at en kortslutning også kan oppstå. [12] F

14 Spørreundersøkelse 4 SPØRREUNDERSØKELSE Prosjektgruppen sendte ut en e-post til 25 elektroentreprenører i Norge. Av disse var det 61 som svarte. Det var mye ulik respons fra bedriftene. Selve undersøkelsen besto av fire spørsmål. Bakgrunnen for undersøkelsen var at prosjektgruppen ønsket å kartlegge hva bedriftene hadde som rutiner og hva de opplevde hos kundene. I besvarelsene kom en del av bedriftene også med ytterligere kommentarer. Spørsmål 1: Monterer dere utstyr kunden har kjøpt inn? Nei Kun lamper Hvis CE-merket Ja Antall Figur 4-1: Montasje av utstyr som kunden selv har anskaffet. Som det kommer fram av Figur 4-1, monterer 34 av bedriftene utstyr hvis det er CE-merket. Mange av bedriftene mener også at det skal foreligge et datablad på utstyret. Hvis dette ikke foreligger, vil ikke bedriften montere utstyret. Ved steder hvor bedriften har montert utstyr som kunden selv har anskaffet, presiserer bedriften at de ikke har noe garantiansvar. Samtidig er det hele 22 bedrifter som ikke monterer noe utstyr i det hele tatt. I tider hvor det går tregt i markedet, monterer enkelte av bedriftene slikt utstyr mot en kompensasjon som legges på timeprisen. Svartarbeideren Sjelden Ja Spørsmål 2: Kommer dere over arbeid utført av "hobbyelektrikeren" når dere er hos kunden? Antall Figur 4-2: Antall bedrifter som kommer over arbeid utført av hobbyelektrikeren. F

15 Spørreundersøkelse Som man kan se av Figur 4-2 kommer alle bedriftene gruppen har fått svar fra, over arbeid som er utført av hobbyelektrikeren. Det vanligste bedriftene kommer borti er når kunden ikke kan dokumentere det som har blitt gjort. Noen kunder vil også rette opp i gamle synder når elektrikeren først er hos dem. En bedrift skrev at kunder som tar en kontroll av anlegget gjennom en bedrift, er de som vil ha det elektriske anlegget i orden. Derimot er det de som ikke tar kontroll på anlegget frivillig, som gjerne burde hatt kontroll. Det kommer fram at de fleste bedriftene ikke spenningssetter noe som kunden har montert selv. I spørsmål 3 ble det spurt om bedriftene har vært borti eldre anlegg som ikke møter dagens krav? Gir de da anbefalinger til kunden, og hvordan er tilbakemeldingene? Spørsmål 3: Hva slags tilbakemeldinger får dere når dere anbefaler utbedringer til kunden? Ikke svar Venter Positive Delte meninger Redd for kostnader Antall Figur 4-3: Tilbakemeldinger fra kunder ved anbefaling om utbedring av installasjonen. Hos 21 av bedriftene er tilbakemeldingene positive, mens 16 av bedriftene får delte meninger. Som det kommer ut av Figur 4-3 vil en del kunder også vurdere pris. En del av bedriftene skriver at kundene blir mer positive til utbedringer når de får vite at det står på sikkerhet, og de selv får være med på å bestemme hva som skal gjøres. En del venter med å bestille utbedringer når det står på pris, da kjøper de heller noe annet for pengene. Samtlige bedrifter gir anbefalinger om utbedring av anlegg som ikke er i forskriftsmessig stand. Mange av bedriftene mener det er beklagelig at de ikke kan pålegge utbedringer. Dette fører ofte til at kundene venter med utbedringer. De nevner også at anlegget har vært sånn så lenge de har bodd der, og ser dermed ikke behovet for utbedring. F

16 Spørreundersøkelse I spørsmål 4 ble bedriftene spurt om de kommer over brannfeller når de besøker kunder. Spørsmål 4: Kommer dere over noen brannfeller ved besøk hos kunden? Ikke svar Mindre enn før Kommer over Overbelastede kabler Downlights Antall Figur 4-4: Brannfeller som elektroentreprenørene opplevde hos kunder. Som det fremgår av Figur 4-4, kommer alle bedriftene til tider over brannfeller hos kunden. De alvorligste er de stedene hvor hobbyelektrikeren har utført arbeid. Dette er fordi man nå får kjøpt installasjonsmateriell i svært mange butikker. På emballasjen står det at man må kontakte elektriker for å montere utstyret, men kunden gjør det som oftest selv. Skjøteledninger er et stort problem, særlig der hvor skjøteledningene blir brukt til vaskemaskin, tørketrommel og andre maskiner med stort effektforbruk. Skjøteledninger er ikke ment som en permanent løsning, men det er mange som ikke er klar over dette. Dette utgjør derfor en brannfare når skjøteledninger blir belastet over tid. For mer detaljert informasjon om spørreundersøkelsen henvises det til Vedlegg C. F

17 Tiltak for å redusere antall branner 5 TILTAK FOR Å REDUSERE ANTALL BRANNER Det er blitt utarbeidet tiltak mot branner i elektriske anlegg, men det er opp til hver enkelt eier om de vil at anlegget skal oppgraderes. Elsjekk utført av en autorisert elektroentreprenør er et godt tiltak som kan redegjøre for feil og mangler i anlegget, det er kjent at mange anlegg ikke har blitt kontrollert eller oppgradert på mange år. Det finnes mange huseiere som ikke tenker over at det elektriske anlegget må vedlikeholdes slik som alle andre ting i huset. På dette området er det derfor viktig å endre holdningen til folk, gjennom reklame og holdningskampanjer. 5.1 Komfyrvakt DSB og flere av elektroentreprenørene gruppen har vært i kontakt med anbefaler komfyrvakt for å unngå tørrkoking og komfyrbranner. En komfyrvakt er en komponent som settes mellom støpselet til komfyren og stikkontakten. Det finnes flere varianter av komfyrvakt, men prinsippet er det samme; en mekanisk eller digital tidsbryter skrur av strømmen til komfyren hvis den har stått på for lenge. Enkelte varianter vil også løse ut ved sterk varmeutvikling ved komfyren, siden dette er noe som forekommer i en komfyrbrann. Figur 5-1: Komfyrvakt [14] F

18 Tiltak for å redusere antall branner 5.2 Brannsikkert installasjonsmateriell Brannsikre koblingsbokser er et nytt produkt lansert det siste året. ELKO brannboks er en ny serie veggbokser og takbokser som kan monteres i brannsikre vegger helt opp til EI 9 og brannsikre tak opp til EI 6 1. Et brannhemmende og ekspanderende materiale inne i boksen sørger for at hullet i veggen automatisk tettes ved oppvarming. Dermed forblir brannveggen tett, til tross for at det er montert inn bokser. Fordelene ved de nye ELKO-boksene er åpenbare; Alt installasjonsarbeid kan gjennomføres parallelt, man slipper altså tidkrevende installasjon over listverk i forbindelse med brannvegger. ELKO brannboks brukes i forbindelse med brannklassifiserte vegger og tak. I tillegg anbefales det at boksene anvendes på utsatte steder, f.eks. i nærheten av sikringsskap og steder med stor konsentrasjon av bokser. Boksene bør også monteres på steder som leder inn til soverom og kjøkken. [15] Figur 5-2: ELKO brannboks. Som man ser er disse utseendemessig svært like vanlige koblingsbokser. [15] 1 EI 6 og EI 9 er betegnelser på brannklasser for vegger, dører og tak. F

19 Tiltak for å redusere antall branner 5.3 EFP-system EFP-system er et helt nytt produkt på markedet, EFP står for Electrical fire Prevention. Dette er en ny type brannsikringssystem som detekterer og stopper branntilløp i elektriske anlegg før brann bryter ut. Slik fungerer EFP: Spesialutviklede detektorer plasseres i sikringsskap eller el-tavler. Ved branntilløp vil detektorene avdekke gasser som frigis fra utstyr og kabler allerede ved ca. 7 C. Ved deteksjon av gasser vil sentralen fjerne kilden til branntilløpet ved å koble ut strømmen på hele eller deler av anlegget. Videre utvikling av brannen er dermed avverget. Systemet kan monteres i alle sikringsskap / el-tavler opp til 6,3 ka (boliger/hytter, landbruk, næringsbygg, offentlige bygg, etc.) Systemet kan kobles opp mot andre alarmsystemer, SD-anlegg 2, mobilvarsling med mer slik at man får varslet driftspersonell, dette gjør at driftspersonell raskt kan komme til for å rette opp feilen. [16] Figur 5-3 Oppbygning av et EFP-system[16] 2 SD-anlegg (Sentralt driftskontrollanlegg) er i hovedsak en overordnet styring av de tekniske anlegg i et bygg. F

20 Tiltak for å redusere antall branner 5.4 AFCI AFCI er ganske lik vanlige sikringer som finnes i moderne sikringskap, men den vil også løse ut ved serielysbuer. AFCI ble påbudt på alle 15 A og 2 A kurser i hele USA fra 28 [17]. AFCI er som en sikring som løser ut på overbelastning, kortslutning, jordfeil og serielysbuer. Serielysbue er forårsaket av dårlig kontakt i brytere eller stikkontakter, kabler/ledninger med brudd eller kabler/ledninger som har blitt perforert av for eksempel en skrue eller spiker. Når AFCI-bryteren detekterer lysbuer i den elektriske installasjonen vil den løse ut momentant. AFCI-bryteren vil ikke løse ut på vanlige lysbuer som for eksempel når en lysbryter blir skrudd på, eller et støpsel blir plugget i en stikkontakt, den vil heller ikke løse ut på elektromotorer med børster, som finnes i for eksempel støvsugere og hårfønere. Figur 5-4: Skisse av oppkobling til en AFCI [15]. F

21 Sammenligning av brannårsaker i Norden 6 SAMMENLIGNING AV BRANNÅRSAKER I NORDEN I dette kapittelet blir det gjennomgått brannstatistikker i Norden for årene 25-28, der fokus går på sammenligning av branntilfeller med elektriske årsaker opp mot andre årsaker og ukjente årsaker. Dataene er hentet fra nettsiden nordstat.net 3 [18], som har hentet data fra Danmark 4, Sverige 5, Finland 6, Norge 7 og Island 8. Data fra Island er imidlertid så mangelfulle, at prosjektgruppen har valgt å utelate dette landet fra statistikken. Statistikkene i dette kapitlet har data fra alle typer bygninger, derfor vil fordelingen av brannårsaker bli noe forskjellig fra andre kapittel i rapporten, som hovedsakelig tar for seg brannårsaker i boliger. 6.1 Branner forårsaket av elektrisitet, sammenlignet med branner forårsaket av andre årsaker Årsakskategoriene er i denne delen av rapporten slått sammen til tre; - elektrisk feil og feil bruk av elektrisk utstyr - andre årsaker - ukjente årsaker Data det er tatt utgangspunkt i har også andre årsakskategorier, men disse er tatt inn under andre årsaker pga. at prosjekt omhandler brann forårsaket av elektrisitet. Andre årsaker består av bl.a. røyking, stearinlys og pipebrann. Det er verdt å nevne at Norge har en relativt stor andel pipebranner sammenlignet med de andre nordiske landene, spesielt i 27, og dette vil derfor føre til en høy andel branner i kategorien andre årsaker. Som man ser av Figur 6-1, er andre årsaker gjennomgående den største årsaken. Årsaken til dette er at denne kategorien består av svært mange andre årsaker som ikke er videre spesifisert i denne rapporten. Videre består ukjente årsaker også av en del branner som har fått utvikle seg så langt, at man gjennom etterforskningen ikke har klart å identifisere brannårsaken. Det er grunn til å tro at også en del av disse er forårsaket av elektrisitet. Av årsaken elektrisk feil og feil bruk av elektrisk utstyr, er den desidert største årsaken, feil bruk av elektrisk utstyr (matlaging). Dette stemmer 3 en nettside bestående av innhentet data fra følgende nordiske myndigheter: 4 Danmark: Beredskapsstyrelsen 5 Sverige: Myndigheten för samhällsskydd och beredskap 6 Finland: Räddningsväsendet (svensk navn) / Pelastustoimi (finsk navn) 7 Norge: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 8 Island: Brunamálastofnun F

22 Antall branner Høgskolen i Telemark Sammenligning av brannårsaker i Norden godt med andre statistikker (norske) man har brukt i denne rapporten, som tilsier at tørrkoking er den største brannårsaken i Norge. Slik det ser ut, er da også tørrkoking en svært vanlig brannårsak også i de andre nordiske landene Bygningsbranner i Norden DK S F N DK S F N DK S F N DK S F N Elektrisk feil og feil bruk av elektrisk utstyr Andre årsaker Ukjente årsaker Figur 6-1 bygningsbranner i Norden Forklaring: DK=Danmark, S=Sverige, F=Finland, N=Norge. Ifølge statistikkene har Sverige og Danmark et langt høyere antall bygningsbranner enn Finland og Norge, dette ser ut til å gjelde alle tre årsakskategorier. En del av dette kan trolig forklares med et høyere folketall i Sverige og Danmark. 6.2 Branner forårsaket av elektrisitet Dette underkapittelet viser fordelingen mellom elektriske feil og feil bruk av elektrisk utstyr. Figur 6-2 viser årsaksfordeling innenfor kategorien elektrisk feil og feil bruk av elektrisk utstyr i Figur 6-1, men her oppdelt i de tre underkategoriene brann pga. elektriske feil, brann pga. feil bruk av elektriske apparater (matlaging) og brann pga. feil bruk av elektriske apparater (andre årsaker). Av figur 6-2 kan man først og fremst se at både Danmark og Sverige har langt flere branner enn Finland og Norge innenfor disse tre kategoriene. Danmark og Norge har en rimelig fordeling mellom de tre årsakskategoriene. For Norge stemmer de tre årsaksfordelingene også godt opp mot andre statistikker i denne rapporten, med ca. halvparten på hver av de to kategoriene brann F

23 Antall branner Høgskolen i Telemark Sammenligning av brannårsaker i Norden pga. elektriske feil og brann pga. feil bruk av elektriske apparater (i dette kapittelet er sistnevnte også delt opp i matlaging og andre årsaker). For Sverige og Finland er imidlertid fordelingen dårlig. I Sverige er det for alle de fire årene ikke registrert en eneste brann under årsakskategoriene brann pga. elektriske feil eller brann pga. feil bruk av elektriske apparater (andre årsaker). I Finland er det kun registrert branner i årsakskategorien brann pga. elektriske feil. Naturligvis kan årsaksfordelingen være forskjellig fra land til land, men det virker påfallende unaturlig at Sverige og Finland har registrert alle brannene i kun én kategori, mens Danmark og Norge har en noenlunde jevn fordeling. Det har ikke lyktes prosjektgruppen å finne årsaken til dette, men en forklaring kan være at disse dataene er slått sammen før de er publisert på nettsiden Branner med elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr Danmark Sverige Finland Norge Brann pga. elektriske feil Brann pga. feil bruk av el. apparater (matlaging) Brann pga. feil bruk av el. apparater (andre årsaker) Figur 6-2 branner med elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr. For flere og mer detaljerte diagrammer og tabeller til kapittel 6, henvises det til vedlegg D. F

24 Diskusjon 7 DISKUSJON I rapporten kommer gruppen frem til at ca. 2 % av boligbrannene i Norge er forårsaket av feil bruk av elektrisk utstyr. Feil bruk skyldes både slurv og uvitenhet hos bruker. Elektriske anlegg blir for sjelden kontrollert, og mange boligeiere er ikke klar over at de selv er ansvarlig for det elektriske anlegget. Det er svært mange gamle boliger i Norge, med en elektrisk installasjon som ikke er beregnet for dagens bruk. En elsjekk kan utføres av alle godkjente installasjonsbedrifter, og dette vil avsløre potensielle brannfeller. Når DSB innfører ny prioritering av hvilke anlegg som blir kontrollert av DLE, vil det gå mye lengre tid mellom kontroller av gamle anlegg. Dette vil medføre at eiere av gamle boliger, må bli flinkere til selv å ta initiativ til elsjekk gjennom en elektroentreprenør. Komfyrvakt, EFP-system og AFCI-brytere er eksempler på produkter som kan drastisk redusere antall boligbranner med elektrisk årsak. Slike brannvernprodukter er det få forbrukere som er klar over. Det kan hjelpe mye på brannstatistikken at informasjon om konsekvenser, ansvarsområder og tekniske løsninger, i fremtiden blir presentert i media. Ut i fra spørreundersøkelsen, kan man se at alle elektroentreprenørene har vært borti hobbyelektrikeren. Det er viktig å informere boligeiere om at det kun er elektroentreprenører som har lov til å montere elektrisk installasjonsmateriell. Det er allerede et krav om at alt elektrisk materiell skal merkes med at det kun kan monteres av en godkjent elektroentreprenør. Men denne merkingen kunne med fordel vært tydeligere, da den i dag ofte er lite synlig. Flere av elektroentreprenørene gruppen har vært i kontakt med, mener at det burde bli ulovlig å selge elektromateriell over disk. Et slikt forbud vil vanskeliggjøre hobbyelektrikeres tilgang til disse produktene, og dermed redusere omfanget av antall installasjoner utført av uautoriserte personer. Staten subsidierer i dag ENØK-tiltak, en slik støtteordning burde også finnes for brannverntiltak. Da ville utvilsomt flere fått øynene opp for hvor viktig og effektivt det er med brannforebygning. En slik ordning vil også sikre det er en elektroentreprenør som gjør jobben, da det er eneste måten å få dokumentasjon på utført arbeid. F

25 Konklusjon 8 KONKLUSJON I Norge har DSB det overordnede ansvaret for elsikkerheten, mens DLE har ansvaret for den lokale oppfølgingen. Branner med elektrisk årsak kan deles opp i to grupper; brukerfeil og installasjonsfeil. Brukerfeil er her den vanligste årsaken, og herunder er det tørrkoking som er den vanligste årsaken. Et veldig bra tiltak mot tørrkoking er komfyrvakt. Denne typen beskyttelse er en liten investering, og øker sikkerheten betraktelig. Den kan også installeres av den enkelte bruker. Når det gjelder installasjonsfeil, er kontaktsvikt, som videre fører til serielysbue, den vanligste brannårsaken. I USA er det innført påbud om bruk av AFCI (lysbuefeilbryter) på de fleste sikringskurser. Dersom dette blir innført i Norge, vil trolig denne brannårsaken være så godt som eliminert. EFP er et annet forebyggende tiltak, som er på vei inn på det norske markedet. Samtlige elektroentreprenører gruppen har vært i kontakt med, gir anbefaling om oppgradering og utbedring av gamle og utdaterte elektriske anlegg. Ca. en tredel av kundene tar dette til etterretning, og oppgraderer installasjonen. Eiere som bestiller kontroll av det elektriske anlegget, er de som vanligvis har det meste i orden. Derimot er det eiere som velger å utføre installasjonen i egen regi, som burde hatt kontroll. Danmark og Sverige har ca. dobbelt så mange branner som Norge og Finland, en del av dette kan trolig forklares med et høyere folkeantall. Den prosentvise fordelingen mellom brannårsaker i landene er derimot tilnærmet lik. F

26 Referanser REFERANSER [1] Bilder på forside: Brosjyre: Nemko Services [2] Justisdepartements ansvarsområder: Po/ansvarsomraader.html?id=488 [3] Om DSB: [4] DSBs mål og strategier : [5] DSBs roller: [6] Prioriterte oppgaver for DLE: [7] Antall utrykninger til boligbranner: normalt&rank=2&subrank=1 [8] Årsaksfordeling boligbranner: [9] Forsikringsselskapet If, om tørrkoking: [1] Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg med veiledning, Norsk elektroteknisk komite, fastsatt ISBN: F

27 Referanser [11] Sintef, om brann i elektriske installasjoner: [12] Stensaas, J.P. Branner på grunn av elektrisk installasjonsmateriell. Sintef rapport: NBL A6121. Trondheim, Sintef, 27. ISBN [13] Henriksen P. Store norske leksikon. 4.utgave. Oslo, Kunnskapsforlaget, 26 [14] Bilde av komfyrvakt: [15] ELKO brannbokser: [16] Moeller EFP-system: [17] National Electrical Manufacturers Association, Low Voltage Distribution Equipment Section: [18] Nordstat.net, brannstatisikk for Norden: F

28 Vedlegg VEDLEGG A: Oppgavetekst B: Fremdriftsplan C: Bakgrunnsdata for kapittel 4 (Spørreundersøkelse) D: Bakgrunnsdata for kapittel 6 (brannårsaker i Norden) F

29 Vedlegg Vedlegg A: Oppgavetekst HMS Brann forårsaket av elektrisitet. Feil i det elektriske anlegget er ett økende problem. Mange av feilene er så alvorlige at de kan medføre personskade og tap av menneskeliv. Energibransjen har sikkerhetsmessige utfordringer for både materiellvalg og arbeidsmetoder. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) frykter at det er feil ved 6 prosent av nye elektriske anlegg i boliger her i landet og fire av ti branner i Norge har sammenheng med elektrisitet. Det ønskes en oversikt og grundig diskusjon over problematikken rundt branner med elektrisk årsak, og hvilte tiltak som er mest effektive for å forebygge slike branner. Er det noen sammenheng mellom installasjonsmetoder, materiell, nettstruktur (IT, TT eller TN), tidspress og regelverk? Hva er de største feilkildene og hvilke tiltak kan gjøres for å minimalisere disse? Beskriv organiseringen av elsikkerhet i Norge. I en slik beskrivelse forventes det bl.a. at de ulike enheters myndighet og målsetninger inngår. Samtidig er det viktig å beskrive hvordan rammen for aktivitet/oppgaver er avgrenset og inndelt. Lag en kort beskrivelse av interessekonflikten omkring arbeidssikkerhet/elsikkerhet generelt. Har skadeårsaker i energibransjen endret seg, og hvordan er skadeomfanget i Norge sammenliknet med andre land? Hvor er de største feilkildene og hvilke tiltak kan gjøres for å minimalisere disse? Hvordan har den store hastigheten av nybygging de siste årene påvirket feil i det elektriske anlegg? Har utviklingen av kundens energibruk medført endringer? Bruken av ufaglært arbeidskraft i elbransjen kan medføre risiko. Hvor mye av dette er utbredt, og hvilke tiltak kan gjøres for å minske risikoen? Hvilken fremtidsrettet tiltak for å redusere risikoen for brann forårsaket av elektriske anlegg synes i dag å være mest forebyggende? Hvilke andre konkrete tiltak burde gjøres? Det ønskes også en kort sammenlikning av resultater med forhold i Tyskland (Dietmar). Rapporten skal bygge på innsamlet materiale hentet fra litteratur og internett. Dette materiale skal bearbeides slik at de ovenfor nevnte problemstillinger blir besvart med bearbeidet tallmateriale der det trengs. F

30 Vedlegg Vedlegg B: Fremdriftsplan F

31 Vedlegg Vedlegg C: Bakgrunnsdata for kapittel 4 (Spørreundersøkelse) Spørsmål 1: Monterer dere installasjonsmateriell som kunden har kjøpt inn selv? Biltema, Clas Ohlson etc. Ja 1 Hvis CE-merket 34 Kun lamper 4 Nei Nei Kun lamper Hvis CE-merket Ja Spørsmål 1: Monterer dere utstyr kunden har kjøpt inn? Nei 36 % Ja 2 % Kun lamper 6 % Hvis CE-merket 56 % F

32 Vedlegg Spørsmål 2: Når dere er ute på oppdrag, opplever dere at hobbyelektrikeren har vært der før dere? Ja 4 Sjelden 2 Svartarbeideren 1 61 Svartarbeideren Sjelden Spørsmål 2: Kommer dere over arbeid utført av "hobbyelektrikeren" når dere er hos kunden? Ja Svartarbeideren 2 % Sjelden 33 % Ja 65 % F

33 Vedlegg Spørsmål 3: Har dere vært i noen gamle anlegg som ikke møter dagens krav? Gir dere da anbefalinger om oppgradering til kunden, og hvilke tilbakemeldinger får dere da? Gamle Anlegg Anbefaler 59 Anbefaler ikke 1 Ikke svar 1 61 Spørsmål 3: Gamle anlegg Anbefaler ikke 1 % Ikke svar 2 % Ikke svar Anbefaler ikke Anbefaler Anbefaler 97 % Tilbakemelding Redd for kostnader 6 Delte meninger 16 Positive 21 Venter 4 Ikke svar Spørsmål 3: Hva slags tilbakemeldinger får dere når dere anbefaler utbedringer til kunden? Ikke svar 23 % Redd for kostnader 1 % Ikke svar Venter Positive Delte meninger Redd for kostnader Venter 7 % Positive 34 % Delte meninger 26 % F

34 Vedlegg Spørsmål 4: er dere noen brannfeller når dere er ute på oppdrag? Skjøteledninger etc. Downlights 4 Overbelastede kabler 6 Kommer over 46 Mindre enn før 1 Ikke svar 4 61 Ikke svar Mindre enn før Kommer over Overbelastede kabler Downlights Spørsmål 4: Kommer dere over noen brannfeller ved besøk hos kunden? Mindre enn før 2 % Ikke svar 7 % Downlights 6 % Overbelastede kabler 1 % Kommer over 75 % F

35 Vedlegg Spørsmål 1 Spørsmål 2 Spørsmål 3 Spørsmål 4 Egenkjøpt Hobbyelektrikeren Gamle anlegg Tilbakemeldinger Brannfeller Total Egenkjøpt Hobbyelektrikeren Gamle anlegg Tilbakemeldinger Brannfeller Spørsmål 1 Spørsmål 2 Spørsmål 3 Spørsmål 4 F

36 Vedlegg Vedlegg D: Bakgrunnsdata for kapittel 6 F

Din sikkerhet, ditt ansvar

Din sikkerhet, ditt ansvar Juni 2010 Din sikkerhet, ditt ansvar Bruk strøm riktig! Det lokale elektrisitetstilsyn arbeider for å redusere ulykker forårsaket av elektrisk strøm Norges vanligste brannårsak Hvert år brenner mellom

Detaljer

DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE?

DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE? NEKs Elsikkerhetskonferanse 2013 DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet

Detaljer

Generell brukerveiledning elektriske anlegg - bolig. Dato: Mai 2014 Side 1 av 9 Web-versjon Copyright (C) HOEL ELEKTRO AS

Generell brukerveiledning elektriske anlegg - bolig. Dato: Mai 2014 Side 1 av 9 Web-versjon Copyright (C) HOEL ELEKTRO AS Dato: Mai 2014 Side 1 av 9 Web-versjon Copyright (C) HOEL ELEKTRO AS Innholdsfortegnelse Firmainformasjon HOEL ELEKTRO AS Generell brukerveiledning elektriske anlegg - bolig FIRMAINFORMASJON HOEL ELEKTRO

Detaljer

Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak?

Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak? Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak? Konsulenttjenester og undervisning elektro Tlf: 33 06 26 64, mob: 90 13 90 53, fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no

Detaljer

Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.

Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr. Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.no Bakgrunn Omlag 20 % av boligbranner skyldes feil bruk av elektrisk

Detaljer

NORDLAND FAGLIGE FORUM

NORDLAND FAGLIGE FORUM NORDLAND FAGLIGE FORUM FAUSKE HOTELL 10. 11. Oktober 2012 Gunnar Langmo DSB Region Nord-Norge 1 SPØRSMÅL FRA DLE 2 Bruk av TFXP kabel Bruk av grønnkabel TFXP Trafo Hovedsentral Kabler i grøft Se følgende

Detaljer

er ditt hjem elsikkert?

er ditt hjem elsikkert? er ditt hjem elsikkert? I desember fikk ca. 25.000 husstander besøk av myndighetene som gjennomførte en landsomfattende kampanje hvor blant annet brosjyren vist til venstre ble utdelt. Var du en av de

Detaljer

NEK Elsikkerhetskonferanse 2009

NEK Elsikkerhetskonferanse 2009 NEK Elsikkerhetskonferanse 2009 Temperaturforhold elektriske installasjoner i isolert vegg Nils Magnus Hagen ELKO AS Stikkontakter Verden: IEC (International Electrotechnical Commission )er verdens ledende

Detaljer

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere.

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. BRANNINSTRUKS FOR S59 63: 1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. 2. REDDE Evakuer bygningen. Barn og eldre/uføre hjelpes

Detaljer

HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG?

HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG? NEK 400 Bolig : 2011 Teknisk spesifikasjon HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS)

Detaljer

BRANN. Innhold. Brann

BRANN. Innhold. Brann BRANN Innhold Boligbranner i Norge / brannårsaker Krav om slokkeutstyr Rømningsveier Opptreden ved brann Tips angående bruk av åpen ild Bruk av elektriske apparater Elektriske anlegg Riktig vedfyring Dokumenter

Detaljer

Fire av fem kirker har alvorlige feil på el-anlegget

Fire av fem kirker har alvorlige feil på el-anlegget Julehøytid i brannfarlig kirke? Fire av fem kirker har alvorlige feil på el-anlegget Det står dårlig til med sikkerheten i norske kirker. En tredel av kirkene mangler automatisk brannvarslingsanlegg og

Detaljer

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk BRANNSIKKER BOLIG Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann Norsk Boligbranner i Norge Hvert år omkommer rundt 60 mennesker i branner i Norge de fleste i sine egne hjem. Brannvesenet

Detaljer

Neste generasjons brannsikringssystem HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG?

Neste generasjons brannsikringssystem HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG? Neste generasjons brannsikringssystem HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG? Kilde: Sarpsborg Arbeiderblad 30.10.07 Global Sourcing & Logistics AS (GSL) 2009 Neste generasjons brannsikringssystem

Detaljer

Resultatrapportering for 2006

Resultatrapportering for 2006 Resultatrapportering for 26 Sjefing. Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg Ulykker Branner Kvantitativ rapportering for 26 Ressursbruk Utført tilsyn Funn ved tilsyn Elulykker med personskade Antall

Detaljer

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter.

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. DSBs organisasjon Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg (250 ansatte) Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. (pr. april 2011) DSBs mål

Detaljer

Nå kan du bestille nye informasjonsbrosjyrer om elsikkerhet med din egen logo!

Nå kan du bestille nye informasjonsbrosjyrer om elsikkerhet med din egen logo! Nå kan du bestille nye informasjonsbrosjyrer om elsikkerhet med din egen logo! har bearbeidet tidligere informasjonsbrosjyrer og tilbyr disse nå i en ny utgave. Vi har gjort jobben for deg! Brosjyren kan

Detaljer

NEK 400 Bolig. Delnorm 823 / Teknisk spesifikasjon REGELVERKET

NEK 400 Bolig. Delnorm 823 / Teknisk spesifikasjon REGELVERKET NEK 400 Bolig Delnorm 823 / Teknisk spesifikasjon REGELVERKET Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet for elektriske anlegg

Detaljer

Resultatrapportering for 2005

Resultatrapportering for 2005 Resultatrapportering for 25 Sjefing. Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg Elulykker med personskade antall ulykker og omkomne Antall 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 År Antall

Detaljer

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta Trygg hyttekos unngå brann på hytta Eksplosiv hyttevekst Antall hytter i Norge har økt dramatisk de siste årene. Hyttene blir større og bostandarden høyere. For mange er hytta blitt en ekstra bolig. Vi

Detaljer

EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning

EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning Montasje- og bruksanvisning EFP Systemet Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt 2012 Side 1 av 7 Montasjeanvisning

Detaljer

Varmtvannsberedere. Effekt vv-beredere i forhold til NEK400? Nedstempling til 1,95kW. (se bilde). Hva syns DSB om dette?

Varmtvannsberedere. Effekt vv-beredere i forhold til NEK400? Nedstempling til 1,95kW. (se bilde). Hva syns DSB om dette? Varmtvannsberedere Effekt vv-beredere i forhold til NEK400? Nedstempling til 1,95kW. (se bilde). Hva syns DSB om dette? NEK NK64 satte en grense på 2kW for å ha noe å forholde seg til. Vi kunne ha sagt

Detaljer

Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet

Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet 1.0 Komponentene i EFP Systemet EFP Systemet er basert på et enkelt prinsipp: Detektere branntilløp tidlig og kutte strømmen til feilstedet før brannen

Detaljer

HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG??

HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG?? HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG?? Kilde: Sarpsborg Arbeiderblad 30.10.07 1 1 1 Over halvparten av alle branner som innrapporteres fra forsikringsselskapene i Norge har opphav

Detaljer

Neste generasjons brannsikringssystem HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG?

Neste generasjons brannsikringssystem HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG? Neste generasjons brannsikringssystem HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG? Neste generasjons brannsikringssystem Over halvparten av alle branner som innrapporteres fra forsikringsselskapene

Detaljer

Før bruk av altanen når våren ankommer, er det viktig å huske vedlikeholdet av denne.

Før bruk av altanen når våren ankommer, er det viktig å huske vedlikeholdet av denne. HMS. HMS er en forkortelse for helse, miljø og sikkerhet. Kommunal- og Regionaldepartementet har nå avklart at borettslag, sameier og velforeninger er å anse som "virksomheter", og som sådan vil være omfattet

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

HMS - kurs Elektriske anlegg og utstyr

HMS - kurs Elektriske anlegg og utstyr HMS - kurs Elektriske anlegg og utstyr Foreleser: Ted Bernhardsen (Forberedt av: Randulf Pedersen) Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) 12 Kontroll. Erklæring om samsvar. Dokumentasjon. (utdrag)

Detaljer

Velkommen t il til 5 sikre Ringerike 8 . g og 9 juni 2009

Velkommen t il til 5 sikre Ringerike 8 . g og 9 juni 2009 Velkommen til 5 sikre Ringerike 8. og 9. juni 2009 Agenda 5- sikre dag 8. / 9. Juni 2009. 8. Juni Kl 14.00-14.10 Velkommen, innledning med Nettsjef Ringeriks-Kraft Jan Erik Brattbakk Kl 14.10-15.00 Hva

Detaljer

Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge

Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge 1 Ole Edvard Backe ole.backe@dsb.no tlf 23080717 / 90559720

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

LIKOLLEN BORETTSLAG. HMS dokument. Helse Miljø - Sikkerhet

LIKOLLEN BORETTSLAG. HMS dokument. Helse Miljø - Sikkerhet LIKOLLEN BORETTSLAG HMS dokument Innholdsfortegnelse FORORD... 4 HMS ( HELSE MILJØ OG SIKKERHET)... 5 ANSVARLIG... 5 HVEM OMFATTES AV HMS... 5 VIKTIGE BEGREPER Å FORHOLDE SEG TIL... 5 PÅLEGG FRA OFFENTLIGE

Detaljer

Elektriske installasjoner i boliger. Viktig informasjon til boligeier

Elektriske installasjoner i boliger. Viktig informasjon til boligeier Elektriske installasjoner i boliger Viktig informasjon til boligeier Det er eier og/eller bruker som er ansvarlig for at det elektriske anlegget og at elektrisk utstyr er i henhold til gjeldende regelverk.

Detaljer

Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet

Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet 1.0 Tegninger av EFP Systemet montert i sikringsskap/tavle Bruk av Shunttrip koblet mot OV som bryterenhet Bruk av Shunttrip koblet mot automatsikring med

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

Viktig informasjon til huseier! Brukerveiledning. elektriske installasjoner i bolig

Viktig informasjon til huseier! Brukerveiledning. elektriske installasjoner i bolig Viktig informasjon til huseier! Brukerveiledning elektriske installasjoner i bolig Viktig Boligen er sannsynligvis den dyreste investeringen du har, og det er viktig for deg at den har et sikkert og komfortabelt

Detaljer

ELEKTRISK ELEKTRISK. Stikkordregister. Andelseiers ansvarsområde. 24 Sikringsskap... 26 Ledningsnett... 27 Stikkontakter/brytere

ELEKTRISK ELEKTRISK. Stikkordregister. Andelseiers ansvarsområde. 24 Sikringsskap... 26 Ledningsnett... 27 Stikkontakter/brytere 22 ELEKTRISK ELEKTRISK Stikkordregister Tenk hvor mange liv og hvor store verdier som kunne vært spart om det er blitt foretatt nødvendig ettersyn og regelmessig vedlikehold av el-anlegget... I Norge omkommer

Detaljer

OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER...

OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER...4 1 INNLEDNING...8 1.1 Bakgrunn...8 1.2 Målsetting...9 1.3 Rapportens innhold...9 2 STATISTIKK...10 2.1 Utviklingstendensen til elektriske branner i

Detaljer

Brannskadeutviklingen i Norge. Tiltak for å redusere brannskadene.

Brannskadeutviklingen i Norge. Tiltak for å redusere brannskadene. Brannskadeutviklingen i Norge. Tiltak for å redusere brannskadene. Bodil Aamnes Mostue Seniorforsker NEKs Elsikkerhetskonferanse 29 Oslo 28. -29. oktober 1 2 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Brannskadeerstatning til

Detaljer

Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser

Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Erland S. Østgård Øyvind Bergsrønning Frode Øverby Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap - DSB Justis

Detaljer

Feil i nye elektriske anlegg

Feil i nye elektriske anlegg Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 1. SEMESTERS PROSJEKT I EMNE FY 1207 HØSTEN 2007 Kommunikasjon/Norsk F1-25-07 Feil i nye elektriske anlegg Avdeling for teknologiske fag Adresse:

Detaljer

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01.

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01. NOTAT GJELDER SINTEF NBL as Postadresse: 75 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 22 Telefon: 7 59 1 78 Telefaks: 7 59 1 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 982 9

Detaljer

El-branner de samme årsakene i dag som i 1985?

El-branner de samme årsakene i dag som i 1985? El-branner de samme årsakene i dag som i 1985? Hva er elektrisk årsak Skiller norske el-anlegg seg fra el-anlegg i andre land? Konsulenttjenester og undervisning elektro - Dokumentasjon - Beregninger Eltakst

Detaljer

Annex. Slett merknaden

Annex. Slett merknaden Annex Kommentar nummer Hørings - 722.3.3 Ge Mode er et engelsk begrep. Tilsvarende Kommentarfrist: Dokument: Prosjekt: 13.12.2013 NEK400: 2014 UTKAST Kommentar Forslag til endringer NK64s behandling av

Detaljer

Personsikkerhet Anleggsikkerhet. Ansvar: Eier/bruker

Personsikkerhet Anleggsikkerhet. Ansvar: Eier/bruker Personsikkerhet Anleggsikkerhet Ansvar: Eier/bruker Boligeiers ansvar Skal sørge for at det blir foretatt nødvendig ettersyn og vedlikehold Er ansvarlig for at anlegget til enhver tid tilfredsstiller sikkerhetskravene

Detaljer

Trygghet i hjemmet. Blant voksne over 65 år skjer 6 av 10 ulykker i hjemmet eller i hjemmets umiddelbare nærhet.

Trygghet i hjemmet. Blant voksne over 65 år skjer 6 av 10 ulykker i hjemmet eller i hjemmets umiddelbare nærhet. Sikkerhetsfakta / Januar 2003 Trygghet i hjemmet Blant voksne over 65 år skjer 6 av 10 ulykker i hjemmet eller i hjemmets umiddelbare nærhet. I 2001 omkom 65 mennesker i branner i Norge. 23 av disse var

Detaljer

HELSE, MILjø og SIKKErHEt Internkontroll for elektriske anlegg og utstyr

HELSE, MILjø og SIKKErHEt Internkontroll for elektriske anlegg og utstyr Det lokale Elektrisitetstilsyn (DLE) informerer om: HELSE, MILjø og SIKKErHEt Internkontroll for elektriske anlegg og utstyr til virksomheter som omsetter elektrisk utstyr Hva omfatter forskriften? Hvem

Detaljer

Forskjellige problemstillinger

Forskjellige problemstillinger DSB Roy Halvorsen Forskjellige problemstillinger 1 Nasjonal elsikkerhetsmyndighet Betjeningsbryter på VVB Er det krav om betjeningsbryter for varmtvannsbereder og for den saks skyld varmekolber i forbindelse

Detaljer

TEMA. Brann med elektrisk årsak i boliger

TEMA. Brann med elektrisk årsak i boliger TEMA 10 Brann med elektrisk årsak i boliger Brann med elektrisk årsak i boliger Utarbeidet av Bjørn Nyrud, avdelingsleder elektriske produkter DSB, bjorn.nyrud@dsb.no 2 INNHOLD Innledning... 4 Feil på

Detaljer

Beregning av vern og kabeltverrsnitt

Beregning av vern og kabeltverrsnitt 14 Beregning av vern og kabeltverrsnitt Læreplanmål planlegge, montere, sette i drift og dokumentere enkle systemer for uttak av elektrisk energi, lysstyringer, varmestyring og -regulering beregnet for

Detaljer

Beskytt deg og dine kjære mot fare!

Beskytt deg og dine kjære mot fare! Elsikkerhet i hjemmet Beskytt deg og dine kjære mot fare! Repvåg Kraftlag arbeider for å bedre Elsikkerheten hos våre kunder Noe av det verste som kan skje i ditt hjem, er brann. Mange kan bli involvert,

Detaljer

bokmål Et elevhe te or mellomtrinnet i grunnskolen. in o ra Eldar & Vanja Eldar & Vanja .no

bokmål Et elevhe te or mellomtrinnet i grunnskolen. in o ra Eldar & Vanja Eldar & Vanja .no bokmål Et elevhe te or mellomtrinnet i grunnskolen. in o ra om elektrisitet o brannvern.no Oppgave:1og2 Branntrekanten En brann er flammer som er ute av kontroll. Helt siden steinalder-. 1-2-3 m ater ȧ

Detaljer

HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG?

HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG? HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG? Kilde: Sarpsborg Arbeiderblad 30.10.07 Global Sourcing & Logistics AS (GSL) 2009 Over halvparten av alle branner som innrapporteres fra forsikringsselskapene

Detaljer

elsikkerhet i HjeMMeT Beskytt deg og dine kjære mot fare!

elsikkerhet i HjeMMeT Beskytt deg og dine kjære mot fare! elsikkerhet i HjeMMeT Beskytt deg og dine kjære mot fare! HAFslUnD nett ArBeiDer For å BeDre elsikkerheten Hos Våre KUnDer noe av det verste som kan skje i ditt hjem, er brann. Mange kan bli involvert,

Detaljer

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker.

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker. BRANNSIKKERHET 3 E Seksjonseiers ansvar Hver leilighet skal i henhold til 2-5 i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn ha minst én godkjent røykvarsler plassert slik at den høres tydelig på alle

Detaljer

VÅR ADRESSE: OSPELIA 9-11, 1481 HAGAN

VÅR ADRESSE: OSPELIA 9-11, 1481 HAGAN BRANNVERNPLAN SKILLEBEKKEN BORETTSLAG NØDTELEFON BRANNVESENET 110 VÅR ADRESSE: OSPELIA 9-11, 1481 HAGAN Gjør deg kjent med: Hvor brannmeldere og slukkeutstyr er, og hvordan dette brukes. Hvor utganger

Detaljer

EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning

EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning Montasje- og bruksanvisning EFP Systemet Integrert Kablet Komfyrvakt ICSG-1 2012 Side 1 av 6 Montasjeanvisning EFP Integrert Komfyrvakt

Detaljer

El-sikkerhet Brannvernkonferansen 2013 Oddny Kristin Midtbø, tilsynsleder DLE Lyse Elnett AS

El-sikkerhet Brannvernkonferansen 2013 Oddny Kristin Midtbø, tilsynsleder DLE Lyse Elnett AS El-sikkerhet Brannvernkonferansen 2013 Oddny Kristin Midtbø, tilsynsleder DLE Lyse Elnett AS Nær halvparten av alle branner i Norge skyldes elektrisk strøm. Det Lokale Eltilsynet (DLE) jobber for å redusere

Detaljer

Det lokale el.tilsyn. Installatørmøte 24. Januar 2013

Det lokale el.tilsyn. Installatørmøte 24. Januar 2013 Det lokale el.tilsyn Installatørmøte 24. Januar 2013 Tema i presentasjonen DLE organisering pr. januar 2013 Tilsyn, hjemmelsgrunnlag. DLE s rolle og oppgaver. Gjennomføring av tilsyn. Lærlinger og selvstendig

Detaljer

El-bransjen ansvarlig for de fleste alvorlig brannfarlige el-feil i landbruket

El-bransjen ansvarlig for de fleste alvorlig brannfarlige el-feil i landbruket El-bransjen ansvarlig for de fleste alvorlig brannfarlige el-feil i landbruket Landbruket hadde i 2013 totalt 315 branner med skader over 100 000 kroner. Totalt kostet brannene 526 millioner kroner. Dette

Detaljer

Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring

Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring trygg og sikker framtid Vi skal gjennomgå: Dagens hovedmål Marita Eik - Prosjektrådgiver Bakgrunn for satsingen Statistikk og brannårsaker Utfordringer Forebyggende

Detaljer

Tommy Skauen. Grønne bygg: Henger «elektro forskriftene» med?

Tommy Skauen. Grønne bygg: Henger «elektro forskriftene» med? Tommy Skauen Grønne bygg: Henger «elektro forskriftene» med? Infratek Elsikkerhet AS Sakkyndig kontrollselskap 71 ansatte Kontor Oslo og Sarpsborg Tjenester DLE-tjenester Kontroll av kwh-målere Kontroll

Detaljer

SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER...

SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER...4 1 INNLEDNING...6 1.1 Bakgrunn...6 1.1.1 Problemstilling...6 1.1.2 Hva er kunnskapsnivået med hensyn til elektriske branner?...6 1.2 Hvor raskt oppstår

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hvilke konsekvensene vil fremtidige klimaendringer ha for elsikkerheten i Norge? Sjefingeniør Espen Masvik 17.oktober 2014 Nasjonal elsikkerhetsmyndighet

Detaljer

- PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL

- PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL ELSIKKERHET VED INSTALLASJON AV AMS - PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL Sjefingeniør Jostein Ween Grav Enhet for elektriske anlegg (ELA) Avdeling for elsikkerhet Direktoratet for

Detaljer

Advarer mot brannfelle. Bekymret for nye branner. Et branntilløp i romjulen.

Advarer mot brannfelle. Bekymret for nye branner. Et branntilløp i romjulen. ROLLAG KOMMUNE Teknisk Laagendalsposten Att. Lars Bryne 3623 LAMPELAND Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2011/10 JIH.. 31 02 26 41 M83 06.01.2011 Pressemelding: Advarer mot brannfelle. Bekymret

Detaljer

Falig Forum Nordland. Fauske 04. og 05. september 2011. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Falig Forum Nordland. Fauske 04. og 05. september 2011. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Falig Forum Nordland Fauske 04. og 05. september 2011 1 Er det tilfredsstillende med plugg og stikkontakt til en varmepumpe som får strømtilførselen til inne -delen? Må det monteres sikkerhetsbryter i

Detaljer

EFP Komfyrvakt. Feilsøking og test av EFP komfyrvakt. 2010 Eaton Corporation. All rights reserved.

EFP Komfyrvakt. Feilsøking og test av EFP komfyrvakt. 2010 Eaton Corporation. All rights reserved. EFP Komfyrvakt Feilsøking og test av EFP komfyrvakt Test av EFP Systempakker Pakke for el-tavle Test av EFP Systemet for el-tavle gjøres ved å trykke inn testknapp på detektor (kan ta opp til 8 sekunder

Detaljer

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Internkontroll for elektriske anlegg og utstyr

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Internkontroll for elektriske anlegg og utstyr Det lokale Elektrisitetstilsyn (DLE) informerer om: HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Internkontroll for elektriske anlegg og utstyr Til virksomheter som har egen elektrokompetanse Hva omfatter forskriften? Hvem

Detaljer

Egenkontroll av sikkerhet

Egenkontroll av sikkerhet Egenkontroll av sikkerhet Innledning Den enkelte andelseier/beboer er ansvarlig for at boligen er i forsvarlig stand, og at den brukes og vedlikeholdes på en slik måte at det ikke oppstår fare for beboere

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

Fakta. Trygghet i hjemmet for eldre

Fakta. Trygghet i hjemmet for eldre Fakta 2. opplag, desember 2007 Trygghet i hjemmet for eldre Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet

Detaljer

Afumex halogenfrie kabler. Et trygt og sikkert valg!

Afumex halogenfrie kabler. Et trygt og sikkert valg! Afumex halogenfrie kabler Et trygt og sikkert valg! Fokuserer du på brannsikkerhet er halogenfrie kabler det beste og eneste fornuftige valget. Halogenfrie kabler redder liv når uhellet er ute. Andre

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Helse Miljø Sikkerhet

Helse Miljø Sikkerhet Helse Miljø Sikkerhet Internkontrollsystem for Bø Skyttarlag Igangsatt januar 2014 Til gjennomsyn for de ansvarlige for treningskvelder og stevner Målsetting og risikoanalyse Alle plikter å ha dette. Se

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Elektrisitet en farlig vare Berøring Ingen omkomne så langt i år grunnet strømgjennomgang Elektrisitet som årsak til brann Nær 50 % av alle bygningsbranner er relatert til elektrisitet Elektrisk årsak

Detaljer

Spørreundersøkelse til installatører

Spørreundersøkelse til installatører Vedlegg A Spørreundersøkelse til installatører 1 Hvor stor andel av nye elektriske anlegg tror du inneholder feil? Ca. 14 % Ca. 43 % Ca. 67 % 2 I et nytt elektrisk anlegg er det viktig å utføre sluttkontroll

Detaljer

hjemme Brann- og redningsetaten

hjemme Brann- og redningsetaten trygg hjemme Brann- og redningsetaten Nødnumre 110 112 113 1412 Nødnummer for hørselshemmede sjekkliste Jeg sjekker hvem jeg åpner for Jeg har røykvarslere som fungerer Jeg har slokkeutstyr som fungerer

Detaljer

BYGGTØRKER-/VARMEVIFTE

BYGGTØRKER-/VARMEVIFTE BYGGTØRKER-/VARMEVIFTE nor-varm BYGGTØRKER- /VARMEVIFTE 3000 WATT INSTRUKSJONSBOK BRUKSANVISNING Innholdsregister INNLEDNING... 3 ADVARSEL... 3 GARANTI... 3 SIKKERHETSANVISNING... 4 TEKNISKE DATA... 5

Detaljer

Kjøkkenventilator 761 Opal

Kjøkkenventilator 761 Opal Kjøkkenventilator 761 Opal NO Bruksanvisning Sikkerhetsforskrifter... 3 Installasjon... 4 Bruk... 7 Service og garanti... 8 991.0292.966/124987/2014-05-02 (9084) SIKKERHETSFORSKRIFTER Les nøye gjennom

Detaljer

EVOline the e-place design

EVOline the e-place design EVOline Express - pluggbare løsninger Hvordan ser det ut under ditt arbeidsbord?.. Slik ser ofte kablingen ut, under et arbeidsbord. Fremstår som en rotete løsning, og slik utstyret er plassert blir det

Detaljer

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Internkontroll for elektriske anlegg og utstyr

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Internkontroll for elektriske anlegg og utstyr Det lokale Elektrisitetstilsyn (DLE) informerer om: HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Internkontroll for elektriske anlegg og utstyr Til virksomheter som ikke har egen elektrokompetanse Hva omfatter forskriften?

Detaljer

Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD

Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD Regelverk og anbefalinger 1985/1990: Krav om røykvarsler i nye og eksisterende boliger (Byggeforskrift 1985/FOBTOT) Anskaffelse og montering av egnet røykvarsler

Detaljer

Tilstandsvurdering av elektriske anlegg

Tilstandsvurdering av elektriske anlegg Tilstandsvurdering av elektriske anlegg Alice Karlsen Norsk Eltakst Forbund alice.marie.karlsen@elradgivern.no Tlf. 916 85 992 Agenda Lover og forskrifter Kvalifikasjonskrav Krav til kvalitet Risiko/Faresignaler

Detaljer

Bry deg før det brenner

Bry deg før det brenner Følg oss på Facebook for gode råd: facebook.com/brydegfordetbrenner Bry deg før det brenner GODE RÅD OM BRANNSIKKERHET HOS ELDRE Bry deg før det brenner er en kampanje fra Norsk brannvernforening og KLP

Detaljer

Sikkerhetsautomatikk for platetopper, Komfyrvakt KV40 Brukermanual, revisjon 03 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.no)

Sikkerhetsautomatikk for platetopper, Komfyrvakt KV40 Brukermanual, revisjon 03 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.no) Sikkerhetsautomatikk for platetopper, Komfyrvakt KV40 Brukermanual, revisjon 03 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no Micro Matic Norge AS tlf.:66775750 (www.micromatic.no)

Detaljer

KORREKT ADRESSE: BENTSEGATA 15-19 FELLES MØTEPLASS VED EVAKUERING: UTENFOR STERKSTRØM

KORREKT ADRESSE: BENTSEGATA 15-19 FELLES MØTEPLASS VED EVAKUERING: UTENFOR STERKSTRØM BRANNVERNPLAN BENTSEBAKKEN BORETTSLAG NØDNUMMER BRANNVESENET: 110 KORREKT ADRESSE: BENTSEGATA 15-19 FELLES MØTEPLASS VED EVAKUERING: UTENFOR STERKSTRØM Gjør deg kjent med: Hvor brannvarslere og slukkeutstyr

Detaljer

HÅNDBOK. Bruksanvisning terrassevarmer TV 2100. TV 2100 frittstående modell

HÅNDBOK. Bruksanvisning terrassevarmer TV 2100. TV 2100 frittstående modell HÅNDBOK Bruksanvisning terrassevarmer TV 2100 TV 2100 frittstående modell Kjære kunde Gratulerer med din nye Beha terrassevarmer. Du har kjøpt et moderne produkt av høy kvalitet. I tillegg er det enkelt

Detaljer

Seriefeilvern i elektriske installasjoner

Seriefeilvern i elektriske installasjoner Seriefeilvern i elektriske installasjoner Carl Olav Larsson Master of Science in Electric Power Engineering Innlevert: Juni 212 Hovedveileder: Eilif Hugo Hansen, ELKRAFT Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

REVIDERT NEK 400: 2014 MYNDIGHETSKRAVENE FORHOLDET TIL REVIDERT NORM

REVIDERT NEK 400: 2014 MYNDIGHETSKRAVENE FORHOLDET TIL REVIDERT NORM REVIDERT NEK 400: 2014 MYNDIGHETSKRAVENE FORHOLDET TIL REVIDERT NORM Sjefingeniør Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet for elektriske anlegg

Detaljer

HAR DU TENKT PÅ BRANNVERN HJEMME HOS DEG SELV?

HAR DU TENKT PÅ BRANNVERN HJEMME HOS DEG SELV? Brannvern informasjon HAR DU TENKT PÅ BRANNVERN HJEMME HOS DEG SELV? FOREBYGGENDE BRANNVERN- INFORMASJON FRA BRANNVESENET BRANN- 110 AMBULANSE- 113 POLITI- 112 DU kan redde redde liv -ditt eget eller andre

Detaljer

ELEKTRONISK TERMOSTAT

ELEKTRONISK TERMOSTAT ELEKTRONISK TERMOSTAT BRUKSANVISNING OND-900 GENERELT OND-900 er en intelligent termostat fremst beregnet for elektriske ovner, og til erstatning av bimetalltermostat. OND-900 gir en jevn og behagelig

Detaljer

Spor etter varmgang i lysrørarmatur

Spor etter varmgang i lysrørarmatur Denne serien viser spor etter varmgang i lysrørarmatur. Det finnes i dag to typer lysrørarmaturer. Den ene, som vises her, er med vanlig enkel tenner og magnetisk ballast. Slike lysrør kan stå og blinke

Detaljer

Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet

Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet Frode Kyllingstad, Sjefingeniør Enhet for elektriske installasjoner, DSB 1 2 Virksomhetsidè Direktoratet

Detaljer

Varmeovner Produkter: Enøovn Småromsovn Termostatenheter. Nobø Enøkovnen:

Varmeovner Produkter: Enøovn Småromsovn Termostatenheter. Nobø Enøkovnen: Varmeovner Produkter: Enøovn Småromsovn Termostatenheter Nobø Enøkovnen: Er konstruert slik at overflaten holder lav temperatur selv når ovnen går for fullt. Gjennomstrømningsprinsippet gjør dette mulig:

Detaljer

FDV FX Design varmelister FX125k og FX125t / FX175k og FX175t

FDV FX Design varmelister FX125k og FX125t / FX175k og FX175t Ansvar Vedlikehold Bruksområder Overflatetemperatur Sikringer Avstander Garanti Det er byggherre / eier sitt ansvar å påse at produktene levert fra Elvarm AS blir montert forskriftsmessig samt at de brukes

Detaljer