STRATEGIPLAN FOR FOREBYGGENDE BRANNVERN

Transkript

1 STRATEGIPLAN FOR FOREBYGGENDE BRANNVERN Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS

2 Innhold 1. Innledning Resymé av risiko- og sårbarhetsanalysen Prinsipper for valg av strategi Virkemidler Informasjons- og motivasjonstiltak Rettslige rammer og begrensninger Sikkerhetsnivå Generelle branntekniske forhold Beskrivelse av bygningstyper med høy risiko Verneverdig bebyggelse/ tett trehusbebyggelse gårder Forsamlingslokaler Salgslokaler Overnattingssteder Industri, lager og garasjeanlegg Landbruksbygg Tunneler Øvrige bygg, opplag m.v Øvrige Særskilte brannobjekt Hytter/fritidsbebyggelse/campingplasser Store arrangementer Farlig stoff Pyrotekniske varer Skog Transport av farlig gods på vei og jernbane Risikoutsatte grupper Sanksjoner Organisatoriske og økonomiske konsekvenser av planen

3 1. Innledning Hvorfor satse på forebygging? I regjeringens strategi for forebygging, av 8. juli 2009 heter det i innledningen: Alt for mye av samfunnets innsats dreier seg om å bøte på skader og problemer som allerede har inntruffet. Vi må forebygge mer for å reparere mindre. I St.meld. nr. 35 ( ) Brannsikkerhet fremheves målrettet satsing på forebyggende arbeid som hovedstrategi for å forhindre og redusere konsekvensene av branner, og i St.meld. nr. 29 ( ) Samfunnssikkerhet fremgår det at det forebyggende brannvernarbeidet er avgjørende for hvordan brannsikkerheten utvikler seg i årene fremover. Strategiplan for forebyggende brannvern for Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT) for perioden , bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser (revidert i 2013) for alle kommunene innenfor selskapets geografiske område: Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Rennebu og Oppdal kommuner. Strategiplanen er en videreføring av Strategiplan forebyggende brannvern for Trondheim (vedtatt av Bystyret i Trondheim kommune i 2007, se bystyresak 06/17113). Trondheim kommunale feiervesen inngikk i IKS et fra medio All feiertjeneste i brannvernregionen er dermed samlet innenfor felles ledelse. Feierne vil kunne bidra positivt i det forebyggende arbeidet i kommunene, mht lokalkunnskap, informasjon til publikum mv. Strategiplanen inngår i planverket for den overordnede strategien for TBRT med visjonen: Ingen skal omkomme i brann. Trondheim kommune er den største kommunen i regionen og har flest innbyggere, flest særskilte brannobjekter, risikoutsatte eldre leilighetsgårder, trehusbebyggelse med fare for områdebrann, og størst andel av lagring/bruk av farlig stoff. Det er derfor naturlig at det største behovet for innsats innen forebyggendevirksomheten i TBRTs brannvernregion er i Trondheim tettsted. Andre deler av regionen har imidlertid andre risikoutfordringer som også krever tett brannforebyggende oppfølging, eksempelvis landbruksbygninger og turisthytter. Det er viktig å tilpasse kommunenes og brann- og redningstjenestens arbeid til lokal risiko. Samtidig må stordriftsfordelen i en stor brann- og redningstjeneste utnyttes ved planlegging, styring og organisering av ressursene innen den forebyggende virksomheten. Brannstrategiplanen uttrykker valg og prioriteringer, først og fremst innen brann- og redningstjenestens virksomhet men også for andre kommunale forvaltningsområder, herunder strategiske beslutninger og enkeltavgjørelser innenfor plan- og byggesaker, vannforsyning, helse- og velferdstjeneste, etc. Videre angir planen sikkerhetsnivå, satsingsområder for tilsyn, prinsipper for sikring av bebyggelse og prioritering av sanksjonsmåter overfor ansvarlige etter ulike relevante lovverk. Planen beskriver også hvilke interne rutiner som må foreligge for gjennomføring av planen, herunder ressursmessige konsekvenser. Planen gjelder i perioden 2014 til og med 2019, men skal ha et langsiktig perspektiv, og skal revurderes hver 24. måned med hensyn til mål og funksjonskrav, eller for å tilpasse endringer i forutsetninger, miljø eller brannsikringsmetoder. 3

4 2. Resymé av risiko- og sårbarhetsanalysen ROS-analysen for regionen gir et bilde av dagens risikosituasjon innenfor de områder som brann- og redningstjenesten forvalter. Det er foretatt en kartlegging av status vedrørende risikoen for brann og eksplosjoner i enkelte bygninger og bygningstyper ut fra den kjennskap brannvesenet har pr. dato. ROS-analysen for regionen jf. hovedrapport av , viser at risikoen for brann i enkelte bygninger/bygningstyper, innenfor et tidsperspektiv på 50 år, er høy (katastofal/meget kritisk) for: Verneverdig bebyggelse/tett trehusbebyggelse 1890-gårder Større salgslokaler/ kjøpesenter Forsamlingslokaler Større industri, lager og garasjeanlegg Overnattingssteder Landbruksbygg Tunneler Spesielt for Trondheim er den store mengden studenter, som går på universitetet og på høyskolene, ca stk. Vi vet at mange studenter ønsker sentrumsnære boliger, og vi har erfart at mange av disse hyblene ikke er egnet eller godkjent for beboelse. Hyblifisering er pekt på som et økende problem i mange sammenhenger, og har også relevans her. Hyblifisering brukes som begrep når arealer i kjeller og på loft eller annet bygningsareal endres til boliger uten å være godkjent for det. Dette kan gi uegnete eller brannfarlige boliger, og dessuten gir endringer i bomiljøet som ikke er ønskelig. Mange bor i områder med tett trehusbebyggelse og i 1890-gårder med langt dårligere sikkerhetsnivå enn nye bygninger. I andre deler av regionen er det utfordring med spredt bosetning og lange innsatsveier, mangler med vannforsyning, eldre bebyggelse (spesielt i landbruk) og bygninger med lokal kulturhistorisk verdi. Åtte av ti som omkommer i brann på landsbasis, omkommer i egen bolig. Erfaring og forskning viser at eldre utgjør en stor risikogruppe i forhold til brann. Samfunnsutviklingen i de nærmeste årene tilser at antallet eldre vil øke sterkt. Hjemmeboende eldre vil derfor være en viktig målgruppe for forebyggende tiltak innenfor regionen. 3. Prinsipper for valg av strategi 3.1 Virkemidler Strategiplan for forebyggende brannvern vil i hovedsak beskrive strategi for tekniske og organisasjonmessige tiltak, samt på beslutninger om tiltak og ressursbruk for å minske risikoen ved brann. Det vil også bli pekt på forberedende tiltak som øker brann- og redningstjenestens muligheter til å kunne begrense skadene når brannen har inntruffet, eksempelvis tilrettelegging av adkomstveier for utrykningskjøretøyer, vannforsyning til brannslokking, kartlegging av spesielle utfordringer ved innsats osv. Strategiplanen tar utgangspunkt i nå-situasjonen og beskriver midlene og ressursbehovet for å nå målene. Det kan nevnes at i revisjonsrapporten etter storbrannen i Nordre gate i 2002 heter det bl.a. at det er forebyggende brannvernarbeid som skal til for å unngå at Trondheim rammes av flere storbranner. Det ble pekt spesielt på nødvendigheten av samarbeid innen brannvesenets forebyggende 4

5 brannvernarbeid, plan- og bygningsenhetenes myndighetsutøvelse og arbeidet som utføres av antikvariske myndigheter. Et godt samarbeid internt i kommunen og med eksterne etater/myndigheter vil være avgjørende for at det forebyggende arbeidet skal ha tilfredsstillende standard, jf. forebyggendeforskriften 5-1 om samarbeid og veiledning til forebyggendeforskriftens 6-2 om Tilsynsamordning med andre HMS-myndigheter. Den offentlige utredningen NOU 2012:4 Trygg Hjemme viser at for å bedre sikkerheten for utsatte grupper et det nødvendig med samarbeid mellom brannmyndighetene og pleieog omsorgsenheten i kommunene. Brannsikring angår kommunene som huseiere. En stor del av de særskilte brannobjektene som sykehjem, omsorgsboliger, administrasjonsbygg, og skoler og barnehager er eid av kommunene selv. Det er viktig at kommunene, som huseier, går foran i brannsikringsarbeidet. Hovedansvaret for brannsikkerheten hviler etter brann- og eksplosjonsvernloven på huseier. Erfaring fra Trondheim kommunes brannvernprosjekt etter storbrannen i 2002 viser at oppfordring til huseiere om frivillige sikringstiltak gir beskjedne resultater, og at bruk av tvang for å oppnå vesentlige forbedringer av bygningsmassen ofte er nødvendig. Bruk av tvangsmidler krever betydelig juridisk kompetanse. I Trondheim kommune ble det opprettet en egen gruppe, ( ulovlighetsgruppe ) i 2007 med jurister for å følge opp ulovligheter innenfor miljø, byggesaker, feiing (piper og ildsteder) og brannvernområdet. Bruken av juridisk kompetanse i hht brann- og eksplosjonsvernloven dekkes av TBRT s budsjett. Erfaringene med bistand fra denne gruppen til å følge opp krav om brannteknisk oppgradering, er svært gode og det forutsettes at denne ordningen videreføres i planperioden Tilsyn er et meget viktig virkemiddel for å heve brannsikkerheten. Forebyggende brannvern vil imidlertid i videre forstand ikke bare rette seg mot tilsyn i ulike bygningstyper, men inngå i tekniske og organisasjonsmessige forhold på andre områder: Informasjons- og motivasjonstiltak, med hovedfokus på risikoutsatte grupper, jf. Trygg hjemme-prosjektet o Eldre/omsorgstrengende o Personer med annen etnisk bakgrunn, arbeidsinnvandrere o Enslige uføretrygdede menn i alderen år o Studenter o Allmennheten Forberedende beredskapstiltak : o Bidra til samordning av Fylkesmannens, kommunenes og brann- og redningstjenestens overordnede ROS- og beredskapsarbeid, jf. Sivilbeskyttelsesloven 14 Kommunal beredskapsplikt o Innsatsplanlegging o Øving o Bedring av vannforsyning o Bedring av tilretteleggingen for innsats o Modernisering og tilpassing av utstyr for risikoområdene Oppfølging av sikkerheten ved større arrangementer og samarbeid med andre aktuelle etater/myndigheter Tilsyn ved håndtering av farlig stoff, pyrotekniske varer og eksplosiver Tilsyn med fyringsanlegg 5

6 Tilsyn og oppfølging av brannsikkerhet i tunneler, herunder samarbeid med jernbane- og vegmyndigheter Samarbeid med andre etater/avdelinger o Plan- og bygningsmyndighet o Helse- og velferdsetat o Parkeringsetat o Teknisk etat o Det lokale el-tilsyn (DLE) o Miljømyndigheter o Politiet o Skjenkemyndigheter o Forsikringsorganisasjoner o Antikvariske myndigheter 3.2 Informasjons- og motivasjonstiltak Kommunene har plikt etter brann- og eksplosjonsvernloven å sørge for at brann - og redningsvesenet gjennomfører motivasjons- og informasjonstiltak om forebyggende brannverntiltak, og opptreden i tilfelle brann. TBRT har også utarbeidet en plan for gjennomføringen av informasjons- og motivasjonstiltakene. Det er satt mål for aktiviteten, og målgrupper er prioritert på bakgrunn av vurdert risiko. Aktiviteten skal evalueres jevnlig. Flere viktige tiltak er sesongbaserte, som bruk av propan i hytte og campingvogn, Brannvernuka i september, som Røykvarslerens dag og Aksjon boligbrann i desember. I St. Meld. nr. 29 Samfunnssikkerhet fremgår det at kommunikasjon er et viktig virkemiddel i det forebyggende arbeidet. Kommunikasjonstiltak som kampanjer der budskapet er fast og gjentas år etter år, er både nødvendige og gir god virkning og oppmerksomhet på brannsikkerhet. Informasjonsformidling bør skje på de arenaene som de aktuelle gruppene oppsøker (for eksempel eldresenter, studiesteder og ulike trossamfunn). Tiltakenes mål er å få økt bevissthet, endrede holdninger og endret adferd. I kombinasjon med øvrige tiltak som veiledning og praktisk øvelse blir effekten av informasjonen særlig god. Nærhet, lokalkunnskap og samarbeid med andre aktører vektlegges i informasjonsarbeidet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har med bakgrunn i St. Meld. nr. 35 Brannsikkerhet utarbeidet en nasjonal kommunikasjonsstrategi som gir føringer og anbefalinger frem mot Målsettingen er færre branner og at færre mennesker omkommer i brann. Med økning i antall eldre og generell befolkningsvekst er dette en utfordrende målsetting. En samlet nasjonal innsats fra alle aktører som jobber med brannsikkerhet og kommunikasjon må til for å oppnå de nasjonale målene, ifølge den nasjonale kommunikasjonsstrategien. Trøndelag brann- og redningstjeneste er som et av landets største brannvesen en viktig bidragsyter, og må derfor også i fremtiden delta på nasjonalt initierte kampanjer i tillegg til informasjonstiltak som har et lokalt/regionalt initiativ. 6

7 4. Rettslige rammer og begrensninger Brannlovgivingen: Lov om vern mot brann, eksplosjon m.v. av 14. juni. 2002, med tilhørende forskrifter. Historisk har arbeidet i brannvesenet gått ut på handling når skade har skjedd. I de siste tiår har imidlertid utviklingen dreid mot styrking av forebyggende brannvernarbeid, og det store skillet kom i 1990, da det i forskrift ble satt spesifikke oppgraderingskrav og organisatoriske krav til huseiere. Dette gjelder spesielt innenfor områder med mange personer og store verdier, der teknisk og organisatoriske tiltak og forhold har stor betydning for sikkerheten. Samtidig fikk man krav til kommunenes/brannvesenets forebyggende brannvernarbeid, hvilket førte til en styrking av den brannforebyggende innsatsen. Sentrale forskrifter og tilrådninger legger vekt på at brann- og redningsarbeidet skal forankres i risiko- og sårbarhetsanalyser i den enkelte kommune. Brannvesenet skal ifølge brann- og eksplosjonsvernloven 11 gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann. Kommunene skal etter brann- og eksplosjonsvernlovens 13 identifisere og registrere byggverk, områder mv hvor brann kan medføre store konsekvenser for liv, helse, miljø og materielle verdier. Disse bygninger og områder kalles særskilte brannobjekt. I særskilte brannobjekt har kommunen plikt til å føre tilsyn med at plikter som brannlovgivningen pålegger eier av objektet oppfylles, både bygningsteknisk og organisatorisk. Totalt i regionen dreier dette seg om ca 1200 bygg. For andre bygg/områder/innretninger enn særskilte brannobjekt har ikke kommunen noen tilsynsplikt, men i boliger fører feiervesenet lovpålagt tilsyn av piper og ildsteder minst hvert 4 år. Loven setter et klart skille mellom særskilte brannobjekt og andre brannobjekt. Trondheim kommune har vedtatt en forskrift som gir kommunen (v/ Trøndelag brann- og redningstjeneste) anledning til å gjennomføre tilsyn i verneverdig tett trehusbebyggelse, murbygninger med trebjelkelag ( gårder ), samt omsorgsboliger. Oppdal kommune har fastsatt lokal forskrift om adgang til å føre tilsyn i omsorgsboliger. Brann- og eksplosjonsvernloven 6 pålegger alle eiere av byggverk, transportmiddel og annen innretning å holde disse i forsvarlig stand. Kravet til standard i eldre bygninger er utdypet i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn i 2-1: Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Med samme nivå som for nyere bygninger menes sikkerhetsnivået etter byggeforskrift av Eier kan velge å rette avvik etter utprøvde og anerkjente løsninger angitt i veiledning til teknisk forskrift, eller kan velge andre løsninger dersom disse kan dokumenteres å ville tilfredsstille kravene. Kommunen kan etter 14 i brann- og eksplosjonsvernloven pålegge nødvendige brannverntiltak i enkelttilfeller for ethvert byggverk, opplag, områder tunneler med mer. Eventuelle krav som kommunen vil sette i forbindelse med en overordnet strategi vil måtte hjemles i denne bestemmelsen. Eksempler på slike tiltak som allerede er iverksatt i Trondheim, er forbudet om bruk av fyrverkeri i Midtbyen og krav om slokkeanlegg for frityrolje i serveringslokaler. 7

8 Brann- og eksplosjonsvernloven er ikke godt tilpasset problematikken knyttet til brannspredning mellom byggverk, hvor to eller flere bygningseiere er berørt av det samme avviket, som for eksempel områder med tett trehusbebyggelse. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er bevisst på svakheten i lovverket, men har ikke gitt klare retningslinjer til kommunene om hvordan disse saker skal håndteres. Loven gir rom for skjønnsmessige vurderinger, og kommunen vil derfor måtte ta standpunkt til hvilket nivå som skal kunne kreves i ulike typer bygninger og bydeler. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-1 pålegger, som nevnt, samarbeid mellom brannvesenet og andre aktuelle myndigheter. Forholdet til plan- og bygningsmyndighetene har spesielt stor vekt. Det gjelder en særskilt varslingsplikt for brannmyndigheten om forhold i strid med plan- og bygningslovgivingen. Slike forhold kan bygningsmyndigheten følge opp med nødvendige sanksjoner. Samarbeid med enhetene innen helse- og omsorg, oppvekst og utdanning, teknisk etat (vann- og avløp) påpektes som viktig. Brann- og eksplosjonsvernloven setter i 7. Tiltak ved større arrangementer, krav om at større arrangementer, utstillinger m.v. meldes i god tid til brannvesenet, dersom arrangementet avholdes i et byggverk eller på et område som normalt ikke benyttes til denne type arrangementer. TBRT behandler meldinger om arrangement innenfor brannvernområdet. Andre viktige forskrifter innenfor brannlovgivingen er bl.a.: Forskrift om håndtering om farlig stoff Forskrift om eksplosjonsfarlig stoff Hovedansvaret for sikkerheten er i begge forskriftene lagt til eier/bruker. Når det gjelder håndtering av farlig stoff har TBRT (delegert) tilsynsansvar. Hvor tilsynet skal utføres skal baseres på gjeldende ROS-analyse. Når det gjelder eksplosive varer er sentrale myndigheter tilsynsmyndighet. Imidlertid kan TBRT gi tillatelse til lagring av pyrotekniske varer inntil 500 kg netto eksplosivinnhold, gi tillatelse til salg av pyrotekniske varer (tidsrommet desember), samt gi tillatelse til bruk av pyrotekniske varer. Trondheim kommune har innført fyrverkeriforbud i store deler av områdene med tett trehusbebyggelse, (formannskapsvedtak av ). Det gjennomføres kontroll av utsalgssteder i forbindelse med salget i nyttårshelga. Plan- og bygningslovgivningen Ved bygge- og anleggstiltak skal en rekke krav til resultatet være oppfylt, herunder krav til brannsikkerhet. Plan- og bygningsloven stiller også krav om at byggverk, del av byggverk og arealer skal brukes i henhold til reguleringsformålet. At kravene er oppfylt skal dokumenteres overfor bygningsmyndigheten ved erklæring fra ansvarlig foretak. Etter Plan- og bygningsloven 25-1 Tilsynsplikt, har kommunen plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser. Undersøkelser etter branner utført av sentrale myndigheter viser at mangler ved utførelsen ofte har vært årsak til at brannene har blitt (for) store. For å bedre dette, har det vært praksis i Trondheim om å gjennomføre tilsyn i byggesaker med fokus på ivaretakelse av brannsikkerhet i prosjektering og utførelse, der TBRT deltar på tilsynet som bygningsmyndighetens rådgiver. Trøndelag brann- og redningstjeneste har med henvisning til ROS-analysen bedt byggesakskontoret om å prioritere tilsyn i bygninger som faller inn under betegnelsen særskilt brannobjekt, den eldre tette trehusbebyggelsen og 1890-gårder. I de siste år har tilsyn i byggesaker også vært gjennomført i andre kommuner i regionen. 8

9 5. Sikkerhetsnivå Nasjonale myndigheter angir hvilket sikkerhetsnivå som skal gjelde for ulik bebyggelse, lagring og bruk av farlige stoff, lagring og bruk av eksplosiver m.m. Sikkerhetsnivået skal legges til grunn både i byggefasen og i driftsfasen. For nybygg gjelder tekniske sikkerhetskrav angitt i forskrifter til plan- og bygningsloven da bygget ble oppført. Brann- og eksplosjonsvernloven har bestemmelser om oppgradering av eldre bygg til et sikkerhetsnivå tilsvarende bestemmelsene i byggeforskriftene av Brann- og eksplosjonsvernloven har bestemmelser om systematisk, helse- og sikkerhetsarbeid, som ivaretar organisatorisk sikkerhetsarbeid. For farlig stoff og eksplosiver gjelder sikkerhetskrav angitt i forskrifter til brann- og eksplosjonsvernloven. Regjeringen har i St. melding 35 ( ) satt følgende mål for brannvernarbeidet i Norge i årene fremover: Færre omkomne i brann. Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier. Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner. Styrket beredskap og håndteringsevne Mindre tap av materielle verdier. For utvalgte bygningskategorier har Trondheim kommune satt følgende spesielle mål: I den eldre tette trehusbebyggelsen skal brann i en enkelt bygning ikke spres til nabobygning I St. melding nr. 35 er ikke utarbeidet akseptkriterier som angir hvilken risiko som er akseptabel, uttrykt som en kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens. Manglende statistisk underlag, ulike lokale forhold m.v. gjør det vanskelig å fastsette tydelige akseptkriterier. Ut fra vurderingene i ROS-analysen for kommunene må hovedtyngden av det brannforebyggende arbeidet konsentrere seg innenfor de områdene med størst risiko, det vil si der en kan få katastrofale eller meget kritiske hendelser, innenfor en tidshorisont i ROS-analysen angitt til 50 år. 6. Generelle branntekniske forhold Hyppig forekommende brannårsaker: Elektrisk anlegg av eldre dato; gamle og underdimensjonerte elektriske anlegg kan medføre fare for brannstart Tekniske feil på elektrisk utstyr Manglende evne til å behandle elektrisk utstyr Tørrkoking ved matlaging, bruk av gass, frityrolje Åpen ild som røyking, levende lys, varme arbeider, fyrverkeri Påsatte branner, eksempelvis brann i avfallsbeholdere som kan føre til spredning Bruk av bygningene til utleie medfører ofte større slitasje og uvøren bruk, som igjen kan medføre større brannfare 9

10 Figur 1 Oversikt over brannårsaker i Norge (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Organisatoriske forhold av betydning: Kjennskap til, og kontroll med, branntekniske forhold i bygget/området, herunder brannvarslingsanlegg, sprinkleranlegg, rømningsveier, tillatt personantall etc. Gode rutiner ved brann, og godt trent personell. Bygget kan romme mange personer som ikke er kjent i bygget, eller som ikke kan ta seg ut ved egen hjelp. Særskilt tilrettelegging for rømning for personer med handikap eller nedsatt dømmekraft. Ryddighet i og utenfor bygninger er viktig for å forebygge både påsatte branner og utilsiktede branner. Det er vanlig at bedrifter og husstander mangler system for brannsikker avfallshåndtering og lagring. Kontinuerlig brannvernarbeid og erfaringsoverføring om risiko er viktig. Dette blir dessverre vanskeliggjort av hyppige eierskifter og virksomhetsendringer, og lovpålagt dokumentasjon etter brann- og eksplosjonsvernloven blir derved mangelfull. Forhold av betydning for spredning: Brannskille mellom de enkelte brannceller, både horisontalt og vertikalt (mangelfulle brannskiller er ofte hovedårsak til spredning i eldre bygg) Brannskille mellom kjeller/ loft og resten av etasjene Brannskille mellom rømningsvei/trapp og leilighet/brannceller Trapperomsdører: det er vanlig at brannen sprer seg via brannteknisk svake trapperomsdører Kontroll og vedlikehold av branntekniske installasjoner (brannalarmanlegg, sprinkleranlegg, røykventilasjonsanlegg og lignende) Røyktette gjennomføringer (kanal- og kabelgjennomføringer må tettes på riktig måte for å hindre brannspredning) Ved ombygging/bruksendring må branntekniske forhold ivaretas. Ulovlige ombygginger kan bidra til manglefulle branntekniske løsninger som medfører økt fare for brannspredning. Forhold av betydning for slokkeinnsats: Tidlig varsel er avgjørende (for eksempel direktevarsel til 110-sentralen) Slokkevann: i utsatte områder kan det være problemer med å skaffe nok vann til brannslokking 10

11 Kort innsatstid: i enkelte deler av regionen er det utfordringer med lange innsatsveier og vanskelige kjøreforhold vinterstid God tilgjengelighet for innsatsmannskaper. Påvirkes av veibredde, svingradius, naturforhold, parkerte kjøretøy, portrom/bakgårder, merking ol. Trygg lagring av farlig stoff Godt og oppdatert planverk (beredskapsplaner, objektplaner) Øvelser med fokus på risiko (objektstyper, områder) 7. Beskrivelse av bygningstyper med høy risiko (jf. pkt. 2, ROS-analyse hovedrapport tabell 5 og tilleggsrapportene for hver enkelt kommune) 7.1 Verneverdig bebyggelse/ tett trehusbebyggelse ROS-analysen avdekker at det er sannsynlig (innenfor en 50-årsperiode) at det vil kunne bli en brann med katastrofal konsekvens i verneverdig bebyggelse/eldre tett trehusbebyggelse. Det vil si at uerstattelige kulturhistoriske verdier går tapt. Norge har mange områder med tett verneverdig trehusbebyggelse. Både Stortingsmelding 41 Brann- og eksplosjonsvern ( ) og Stortingsmelding 35 Brannsikkerhet ( ) definerer det som en nasjonal målsetting at branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier ikke skal forekomme. Verneverdig tett trehusbebyggelse ble inkludert i denne målsettingen. Våren 2005 gjennomførte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i samarbeid med Riksantikvaren brannteknisk og kulturhistorisk kartlegging av tett verneverdig trehusbebyggelse i Norge. Brannvesenene i samarbeid med regional og lokal kulturminneforvaltning i Norge gjennomførte den konkrete registreringen. Rapport: Områdene med verneverdig tett trehusbebyggelse som inngår i kartleggingen, ble valgt ut etter følgende kriterier: Det er gjennomgående trehus i området. Bebyggelsen er ansett som verneverdig. Bebyggelsen skal hovedsakelig være bygget før 1900-tallet, men kan også være nyere trebebyggelse med spesielle kulturhistoriske verdier. Et område har normalt ikke færre enn 20 bygninger. Avstanden mellom bygningene er overveiende mindre enn 8 meter. Undersøkelsen viste at det i Trondheim kommune var 13 hovedområder med eldre, tett trehusbebyggelse i kommunen. Totalt inngår ca 1000 bygninger i denne kategorien. ROS-analysen viser at den bygningstekniske standarden i bygningene i en del områdene i Midtbyen, Rosenborg, Møllenberg og Bakklandet, er slik at det kan det være fare for områdebrann. Den samlede eldre tette trehusbebyggelsen har ikke vært gjenstand for regelmessig og systematisk tilsyn fra kommunens side, da bygningstypen ikke er kategorisert som særskilt brannobjekt. Frem til for noen år siden ble det gjennomført tilsyn i den tette trehusbebyggelsen etter bekymringsmeldinger fra studenter /foreldre og andre leietakere som føler at sikkerheten er dårlig, og etter den lokale forskriften for trehusbebyggelse. Erfaringene viste at det er stor variasjon i standard. Ulovligheter er avdekket i flere objekter. I siste planperiode ( ) er det i tillegg til oppfølging av 11

12 bekymringsmeldinger gjennomført systematisk tilsyn i områder som er vurdert å ha størst risiko. Det er gjennomført tilsyn i tre hovedområder med ca. 60 tilsyn, pluss utvalgte områder i området mellom Nordre gate og Munkegata. I tillegg er det gjennomført tilsyn i trehusbebyggelse registrert som særskilte brannobjekter (blant annet brygger og fredede bygg). For den tette trehusbebyggelsen vil Trondheim kommune i sin strategi i tillegg til de krav og målsettinger som sentrale myndigheter har nedfelt i lovverk, forskrifter og meldinger, fokusere på følgende spesielle mål: I den eldre tette trehusbebyggelsen skal brann i en enkelt bygning ikke spres til nabobygning Tiltak for å få den bygningsmessige standarden opp på et akseptabelt sikkerhetsnivå: Bydelsvis gjennomgang, spesielt i områder med mulighet for områdebrann Prioritering av ulovlighetskontroller av ikke registrerte ombygginger Aktiv bruk av forebyggendeforskriftens om krav til oppgradering av bygning Samarbeid med feiervesenet, bygningsmyndigheten og el-tilsynet Orientere branntekniske konsulenter om mål og strategier i brannvernarbeidet Forberedende beredskapstiltak Kvartalsvise innsatsplaner Relevante øvelser (både taktisk og teknisk nivå) Verneverdig tett trehusbebyggelse i de øvrige deler av brannvernregionen I de øvrige kommunene i regionen er det ikke registrert områder som kommer inn under den nasjonale definisjonen verneverdig tett trehusbebyggelse, men det er områder bygninger som lokalt/regionalt har stor verneverdig betydning. Dette gjelder kirker, brygger (Råkvåg) og mindre områder med gammel bebyggelse. Det vises til ROS-analysens tilleggsrapport for hver enkelt kommune. Tiltakene i disse områdene og for de enkelte bygg kan baseres på samme prinsipper som for trehusbebyggelsen i Trondheim. Både kirkene og bryggene i Råkvåg er registrert som særskilte brannobjekter. Tilsyn som er gjennomført i 2013 må følges opp i de følgende år gårder ROS-analysen avdekker at det er sannsynlig at flere enn 4 menneskeliv kan gå tapt ved en brann i en 1890-gård i Trondheim. Disse bygningene ble bygd rundt 1900 i eller i nærheten av bysentrum. Prinsippet ved denne bygningstypen er at yttervegger og veggene mot hovedtrapperom er oppført i murkonstruksjoner, mens de innvendige dekkene og veggskiller ble bygget i trekonstruksjoner. Gårdene har generelt svake brannskiller og mangelfulle rømningsveier. Det har vært flere alvorlige branner i 1890-gårder på landsbasis. Det er slike bygninger i Trondheim, og ca. halvparten av disse antas å være teknisk oppgradert i forbindelse med eierseksjonering og byfornyelse. Spredning til nabobygg skal kunne unngås dersom konstruksjonene mot nabobygg er intakte. Den lokale tilsynsforskriften i Trondheim kommune gir hjemmel for tilsyn i 1890-gårder. Tidligere ble det kun gjennomført tilsyn i gårder etter bekymringsmeldinger fra publikum. Tilsynet er i senere tid utført mer systematisk og i større omfang, kombinert med informasjonstiltak, i tråd med Strategiplan for forebyggende brannvern Erfaringene viser at det er stor variasjon i standard. Ulovligheter er avdekket i mange objekter. I siste planperiode ( ) er det gjennomført i ca.100 tilsyn i 1890-gårder. Det vurderes som viktig at påbegynte tilsynssaker følges opp og at det gjennomføres tilsyn i gjenstående gårder. St. Meld. 35. ( ) Brannsikkerhet omtaler de eldre 12

13 leilighetsgårdene spesielt: Justisdepartementet vil ta initiativ til at brannsikkerheten i disse gårdene blir gjennomgått av brannvesenet og at det blir gjennomført tiltak der det er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende brannsikkerhet. Tiltak for å få den bygningsmessige standarden opp på et akseptabelt sikkerhetsnivå: Bydelsvis gjennomgang av alle 1890-gårdene Dette bør spesielt vektlegges: Oppgradering/etablering av rømningsveier (trapperom) og oppgradering av skiller mot loft og kjeller, samt etablering av system for tidlig brannvarsling Prioritering av ulovlighetskontroller av ikke registrerte ombygginger Aktiv bruk av forebyggendeforskriftens krav til oppgradering av bygning Utføre tilsyn i samarbeid med feiervesenet, bygningsmyndigheten og El-tilsynet Stille krav om dokumentasjon av brannsikkerhet ved eierseksjoneringssøknader Orientere branntekniske konsulenter om mål og strategier i brannvernarbeidet Forberedende beredskapstiltak Relevante øvelser (både taktisk og teknisk nivå) 7.3 Forsamlingslokaler ROS-analysen avdekker at det er sannsynlig at flere enn 4 menneskeliv kan gå tapt ved en brann i et forsamlingslokale i regionen. ROS-analysen peker på flere forhold som gjør forsamlingslokaler til en bygningsgruppe der en brann kan medføre store konsekvenser og der det er en viss sannsynlig til at en brann kan oppstå. De større forsamlingslokalene er registrert som særskilt brannobjekt, hvilket betyr at de skal ha årlig tilsyn av brann og redningstjenesten. For forsamlingslokaler er det meget viktig med tilsyn i driftsfasen; dvs uanmeldte nattkontroller. Dette for å sikre at de organisatoriske forhold blir ivaretatt. Gjennomføre tilsyn og oppfølging, med særskilt fokus på: o Rømningsforhold o Rutiner og øvelser o Branntekniske installasjoner, sprinkler, brannalarm, røykventilasjon o Lagring av farlig stoff i henhold til lagringstillatelser. o Oppdatering av branntekniske tegninger og orienteringsplaner ved ombygging o Planlegging og tilrettelegging for brannvesenets slokkeinnsats på de største byggene må ha stort fokus; dette gjelder spesielt innsatsplaner og forholdet til vannforsyning Forberedende beredskapstiltak Beredskapsplaner og innsatsplaner Særskilte øvelser Samarbeid med berørte etater og kommunale avdelinger/etater. 13

14 7.4 Salgslokaler ROS-analysen avdekker at det er sannsynlig at verdier for mer enn 100 millioner kroner kan gå tapt ved brann i et salgslokale. Innenfor denne kategorien bygninger har det foregått en betydelig oppgradering i de senere år. I mange av bygningene er det installert varslingsanlegg med direkte varsel til 110-sentralen samt sprinkleranlegg. I følge ROS-analysen er det en viss sannsynlighet for at en brann kan oppstå i denne bygningskategorien, og medføre store konsekvenser. De større salgslokalene er registrert som særskilt brannobjekt, hvilket betyr at de skal ha årlig tilsyn av brann- og redningstjenesten. Tilsvarende som for forsamlingslokaler. 7.5 Overnattingssteder ROS-analysen avdekker at tap av menneskeliv ikke kan utelukkes. Bygninger innenfor denne kategorien har hatt strenge bestemmelser om brannsikkerhet, spesielt etter større hendelser som brannen i hotell Caledonien i 1986 hvor 14 personer omkom. Den branntekniske standarden vurderes som gjennomgående i orden i brannvernregionen. I mange av bygningene er det installert varslingsanlegg med direkte varsel til 110-sentralen, samt sprinkleranlegg. Sikkerheten er imidlertid avhengig av at de organisatoriske forhold blir ivaretatt og ikke svekkes over tid. Dette krever jevnlig oppfølging fra brann- og redningstjenesten. I regionen er det flere større turisthytter som kommer inn under kategorien overnattingssted. Innsatstiden til flere av disse er svært lang. Overnattingssteder er registrert som særskilt brannobjekt, hvilket betyr at de i henhold til forskriftskrav skal ha årlig tilsyn av brann- og redningstjenesten. Tiltak : Tilsvarende som for forsamlingslokaler. 7.6 Industri, lager og garasjeanlegg ROS-analysen avdekker at det er sannsynlig at de økonomiske skadene kan bli svært store og at menneskeliv kan gå tapt ved en eventuell brann i kategoriene industri, lager og garasjeanlegg. Innenfor kategorien industri, lager og garasjeanlegg har det foregått en betydelig oppgradering i de senere år. I mange av byggene er det er installert brannvarslingsanlegg med direkte varsel til 110- sentralen samt sprinkleranlegg. Større industribygg og underjordiske garasjeanlegg er registrert som særskilt brannobjekt etter brannog eksplosjonsvernloven. Dette betyr at de skal ha årlig tilsyn av brann og redningstjenesten. Tilsvarende som for forsamlingslokaler. 14

15 7.7 Landbruksbygg ROS-analysen avdekker at det er sannsynlig at mer enn 100 dyr og store verdier vil kunne gå tapt i brann i regionen. Landbruksbygg er ofte av eldre type med til dels betydelige branntekniske svakheter. Det er likhet med situasjonen for tett trehusbebyggelse, som nevnt ovenfor, og mange av tiltakene kan derfor overføres til landbruksbygg. Spesielle for hold som svake/manglende brannskiller, lang innsatsvei og liten tilgang til slokkevann må det tas hensyn til. Det vil være behov for, i samarbeid med lokale landbruksmyndigheter, å se på muligheter for forbedringer, spesielt i bygninger med mange dyr/fjærkre. Informasjons- og motivasjonstiltak i samarbeid med mattilsynet, det lokale el-tilsynet og arbeidstilsynet. Øvelser innen slokketeknikk og evakuering av landbruksbygninger 7.8 Tunneler ROS-analysen avdekker at det er sannsynlig at 2-4 menneskeliv vil kunne gå tapt i tunnelbrann i regionen. Akseptabelt sikkerhetsnivå med hensyn til brannsikkerhet anses som tilfredsstillende når tunnelen er bygget i henhold til Handbok 021 (Vegtunnelnormalen) og vedlikeholdt i henhold til Handbok 269. For nyere tunneler forutsettes det at sikkerheten blir prosjektert og utført i samsvar med regelverket og at oppfølging av dette ivaretas av vegmyndighetene. For eldre tunneler som ikke tilfredsstiller dagens forskrifter, er det utarbeidet en tidsplan for oppgradering av disse tunnelene til dagens nivå. Oppgraderingen skal vare fullført innen 30. april Tunneler med lengde over 500 meter er registrert som særskilte brannobjekter og det gjennomføres tilsyn med at innførte sikkerhetstiltak blir kontrollert og vedlikeholdt. Tilsyn Innsatsplaner Beredskapsøvelser i samarbeid med andre berørte etater 8. Øvrige bygg, opplag m.v. (jf. risikomatrise tabell 5 i ROS hovedrapport og tilleggsrapportene for hver enkelt kommune) 8.1 Øvrige Særskilte brannobjekt (Fredete bygg, sykehus/sykehjem/omsorgsboliger, skoler, barnehager, objekter med samfunnskritisk funksjon mv, det vil si Særskilte brannobjekter som ikke omtales i pkt 7) Av de særskilte brannobjektene viser ROS-analysen at forsamlingslokaler, salgslokaler og industrianlegg/garasjer har størst risiko, men de andre bygningene/områder mv, kan enkeltvis ha betydelig risiko. Det vises her til tilleggsrapportenene som er utarbeidet for den enkelte kommune. 15

16 I det brannforebyggende arbeidet er det viktig å ha god lokalkunnskap og oversikt over enkeltbygg/områder og lagring med stor risiko. Tiltak som nevnt ovenfor, jf. pkt. 7 kan overføres til disse objektene. I Trondheim kommune har særskilte brannobjekter siden 2004 vært gjenstand for brannvesenets og byggesakskontorets felles tilsyn i forbindelse med byggetiltak etter plan- og bygningslovgivningen. Det er videre et samarbeid med El-tilsynet og Arbeidstilsynet om samordnet tilsyn. Samarbeid mellom brann- og redningstjenesten og andre kommunale enheter og eksterne myndigheter anses å være svært viktig, og må implementeres i videre arbeid. I tillegg til bygninger av ulike typer er også anlegg med samfunnskritisk funksjon (jern- og veganlegg, kraftstasjoner, samfunnsviktige knutepunkter mv) registrert som særskilte brannobjekter. Tilsvarende som for bygningstypene nevnt under pkt Hytter/fritidsbebyggelse/campingplasser Hytter og fritidsbebyggelse utgjør i flere av kommunene i regionen en betydelig bygningsmasse, og innbyggertallet kan i perioder (påske og helger) være høyt. Utfordringen med fritidsbebyggelse er fremfor alt manglende røykvarsling. Ved bruk av hytter forekommer ofte levende lys, ildsted med vedfyring samt bruk av brannfarlig gass til matlaging og oppvarming. Det er ikke forskriftskrav til jevnlig feiing eller tilsyn med ildsteder i fritidsbebyggelse. Hytter er ofte avsidesliggende med lang avstand fra brannstasjonen, dårlig kjørbar tilgjengelighet og i områder med svak vannforsyning til brannslokking. Brann- og redningstjenestens fokus må derfor i første hånd være å opplyse og påvirke hytteeierne til å ta ansvar for personsikkerheten blant annet ved installasjon og egenkontroll av røykog gassvarsler. Trøndelag brann- og redningstjeneste har i de senere år gjennomført brannvernkampanjer særskilt rettet mot hytter og camping. Informasjons- og motivasjonstiltak med fokus på røyk- og gassvarsling og trygg bruk av åpen ild 8.3 Store arrangementer TBRT behandler meldinger om store arrangementer, utstillinger, forestillinger, markeder, stevner og andre tilstelninger som avholdes i et byggverk eller på et område som normalt ikke benyttes til denne typen arrangementer (eksemplevis Råkvågdagene, Rennebumartnan, Matfestivalen og Landsskytterstevnet). I Trondheim sentrum er det opprettet samarbeid ( City Team ) mellom Midtbyen management, Eierskapsenheten (grunneier og skjenkemyndighet), Miljøenheten, Trondheim parkering, Trondheim bydrift, AtB, politiet og Trøndelag brann- og redningstjeneste, hvor sikkerhet blir drøftet i forkant av arrangementet og evaluert i ettertid. Alle kommuner i brannvernregionen må sørge for at arrangører ved henvendelse til kommunen får opplysning om ansvar for ivaretakelse av sikkerhet samt meldingsplikt til brann- og redningstjenesten. 16

17 Samarbeid med berørte etater i alle kommuner i regionen Brann- og redningstjenesten viderefører behandling av meldinger i samsvar med brann- og eksplosjonsvernlovens 7, med fastsettelse av nødvendige brannsikringstiltak og begrensinger, herunder krav til ansvarshavende arrangør Beredskapsplanlegging 8.4 Farlig stoff Bruk av farlig stoff, spesielt LPG og LNG-gass, har vært stigende, både innenfor husholdning, industri og transport. Tilsyn og informasjon innenfor dette området prioriteres. Tilsyn med lagring og bruk av farlig stoff prioriteres i hht ROS-analysen for dette området Ved avvik hos bedrifter som faller inn under Storulykkesforskriften opprettes kontakt med Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) for videre oppfølging Tilsyn med ildsteder (gasspeiser og lignende) ivaretas av feietjenesten 8.5 Pyrotekniske varer Omsetningen av pyroteknisk vare er ofte preget av den korte, intensive salgsperioden i romjula, der de økonomiske insentivene veier tungt og aktørene har liten fokus på sikkerhet. Det forebyggende arbeidet må bidra til at handel, lagring og bruk av pyroteknisk vare skjer under betryggende forhold, og at praksis er lik i alle kommunene innenfor brannvernregionen. Videreføre en grundig saksbehandling og kontroll i forhold til handel, lagring og bruk av pyrotekniske varer 8.7 Skog Brann i skog og mark opptrer forholdsvis sjeldent i regionen. Imidlertid kan det i tørre perioder være behov for ekstra aktsomhet og forberedende beredskapstiltak. Tiltak : Informasjon om bålbrenningsforbud i skogmark Opprettholde bestemmelsen om søknadsplikt ved bålbrenning i sommerhalvåret Beredskapsplanverk Øvelser (både taktisk og teknisk nivå) 8.8 Transport av farlig gods på vei og jernbane Det transporteres store mengder farlig gods på veg og jernbane i regionen. Sannsynligheten for større ulykke anses å være liten, men konsekvenspotensialet er stort. Kommunene kan i forbindelse med risiko- og sårbarhetsarbeid på overordnet nivå utrede muligheten for å bidra til at transport av farlig gods gjennom kommunene skjer på en slik måte at risikoen reduseres. Informasjonen fra brann- og redningstjenestens ROS-analyse er blant annet overført til arbeidet med kommuneplanens arealdel i Trondheim. 17

18 Kommunene bør arbeide for å styre hoveddelen av farlig gods transportene bort fra områder hvor et uhell vil få katastrofal konsekvens. Anbefalte transportruter kan utredes og informasjon bør videreformidles til berørte aktører. Påvirke andre myndigheter som kan bidra til at transporten kan foregå på en trygg og forsvarlig måte. Brann- og redningstjenesten utarbeider planverk og gjennomfører øvelser for denne type hendelser. 9. Risikoutsatte grupper NOU 2012:4 Trygg Hjemme viser at for å bedre sikkerheten for risikoutsatte grupper et det nødvendig med samarbeid mellom brannmyndighetene og helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Kommunene sørger for at den branntekniske tilstanden i kommunens boliger kartlegges, for å få oversikt over hvilke leiligheter som har et brannsikkerhetsnivå som er tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne. Kommunene vurderer brannsikkerheten ved tildeling av leiligheter, slik at spesielle behov for brannsikring blir dekket. Kommunene vurderer å iverksette bygningsmessige, tekniske og/eller organisatoriske tiltak der det er nødvendig. Kommunene utreder innkjøp av mobile vanntåkeanlegg. Hjemmetjenesten må få opplæring i brannvern, slik at de kan utføre en enkel kontroll av brannsikkerheten i alle boliger de besøker, ved behov skifte røykvarslerbatteri og/eller sørge for at tekniske hjelpemidler som for eksempel komfyrvakt blir anskaffet fra hjelpemiddelsentralen. Alle ansatte i helse- og velferdstjenesten må ha tilstrekkelig opplæring for å forebygge og mestre en eventuell brannsituasjon. Alle brukere med trygghetsalarm tilbys montering av røykvarsler med automatisk overføring av alarm til trygghetsalarmen. Trøndelag brann- og redningstjeneste skal utnytte hele organisasjonens ressurser for å utføre en større andel forebyggende arbeid. Det skal innføres nye arbeidsmetoder, herunder boligbesøk hos risikoutsatte grupper, med fokus på visjonen Ingen skal omkomme i brann. 10. Sanksjoner Både plan- og bygningsloven og brann- og eksplosjonsvernloven angir hvilke tvangsmidler som kan benyttes overfor ansvarlige som ikke oppfyller lovlige krav. I hovedtrekk går disse ut på at det kan gis pålegg om oppfyllelse av krav eller forbud mot ulovlige tilstander. Disse kan tvangsgjennomføres ved løpende tvangsmulkt eller engangsmulkt, enten ved direkte vedtak eller via såkalt forelegg, jf. kommentarene i pkt. 3 om bruk av juristbistand fra Trondheim kommune når det utferdiges pålegg eller tvangsmulkt. Kommunene skal etter begge lovverk sørge for at lovstridige forhold aktivt følges opp. Enhetene skal ha sikre og samordnede rutiner for oppfølging av sanksjoner. Berørte enheter skal sørge for at rutinene omfatter underretning om sanksjonsvedtak til andre berørte enheter eller etater. 18

19 11. Organisatoriske og økonomiske konsekvenser av planen Brann- og eksplosjonsvernlovens forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002 angir i 3-2 hvor mye ressurser kommunene er pliktet til å avsette til brannforebyggende arbeid. Vurderingen av hvor mange forebyggende årsverk som er nødvendige for å oppfylle forskriftens krav i Trøndelag brann- og redningstjenestes brannvernregion er dokumentert i regionens Brannordning. Gjeldende brannordning har tatt høyde for gjennomføring av tilsyn i særskilte brannobjekter, tilsyn i eldre leilighetsbygg ( verneverdig tett trehusbebyggelse og 1890-gårder ) samt informasjons- og motivasjonstiltak. Gjennomføring av strategiplanen for forebyggende brannvern er med andre ord realistisk dersom det avsettes ressurser i tråd med vedtak om brannordning. Ved tildeling av mindre ressurser enn angitt i brannordningen, vil deler av planen måtte utsettes. Når det gjelder planens konsekvenser for øvrige kommunale enheter (blant annet plan- og bygningsmyndighet og helse- og velferdstjeneste), forutsettes det vurdert av kommunene i forkant av vedtak om strategi. 19