Skjøtselsplan for Torvesanden Strandeng og strandsump med spiss-siv forekomst Søgne kommune, Vest-Agder

Transkript

1 Skjøtselsplan for Torvesanden Strandeng og strandsump med spiss-siv forekomst Søgne kommune, Vest-Agder Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage 1

2 2

3 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage har inngått en avtale om å lage en skjøtselsplan for en registrert naturtype, strandeng og strandsump, med svært høy verdi på Torvesanden ved Lundeelvas utløp. Strandengområdet har den eneste viltvoksende forekomsten av den kritisk truete arten spiss-siv. Men hele utløpsområdet for Lundeelva er registrert med høy biologisk verdi. Det er registrert flere sjeldne og truete arter tilknyttet strandenga. Vi har fått viktige innspill fra Jostein Andreassen om botanikken, og historisk bruk av området, synspunkter fra Gudbrand Kaurstad om beitetidspunkt, og nye registreringer av insekter fra Kai Berggren fra sesongen Hensynet til sjeldne og truete arter og naturtyper står sentralt i planen. Utfordringen blir å få til en praktisk gjennomførbar skjøtsel som tar vare på disse artene. Fagleder miljø og landbruk, Steinar Sunde i Arealenheten er vår kontaktperson i Søgne kommune. Rådgiver Asbjørn Lie har stått for den praktiske gjennomføringen av planen. Førstekonservator Per Arvid Åsen og førstekonservator Roar Solheim står faglig ansvarlig for hhv botanikk og zoologi ved Agder naturmuseum. Vi takker med dette for oppdraget og for et hyggelig samarbeid ved utarbeidingen av rapporten. Vennlig hilsen Torill Gjelsvik Daglig leder Asbjørn Lie Rådgiver 3

4 Innhold Forord Sammendrag og konklusjoner Planområdet Lokalisering Forvaltningsmyndighet Datagrunnlag Tidligere undersøkelser Insektundersøkelse Undersøkelser av fuglelivet Beskrivelse av området Berggrunn og løsmasser Klima og topografi Naturtyper og vegetasjon Rødlistearter og andre forekomster Kulturminner Dagens og historisk bruk av området Dagens bruk Historisk bruk Anbefalte skjøtselstiltak Skjøtsel av spiss-siv og strandrødtopp Skjøtselstiltak i forhold til spiss-siv Skjøtselstiltak i forhold til strandrødtopp Bekjemping av fremmede arter Kontroll på hageavfall Skjøtselsplan Vurdering av skjøtselstiltak i forhold til naturmangfoldloven Bilder og ortofoto Referanser Litteratur Nettsteder Vedlegg Karplanter Vegetasjonskart Artsliste fra Jostein Andreassen Artsliste jf. Artsdatabanken Insekter Artsliste Kriteriedokumentasjon insekter

5 11.3 Fugl Artsliste (artsdatabanken) Faktaark Utløpet av Lundeelva Torvefjorden Lundeelva fra Kjelland Torvesanden Arter. Utløpet av Lundeelva Havstrandundersøkelse Eiendomsgrenser

6 1 Sammendrag og konklusjoner Torvesanden er godt undersøkt i forhold til karplanter og fugl. Forekomsten av spiss-siv, en kritisk truet art, har her sitt eneste kjente voksested i Norge. Arten er godt dokumentert og har blitt passet på i over 40 år av Jostein Andreassen. Arten er truet av gjengroing med takrør. I tillegg er det registrert en forekomst av strandrødtopp, en sårbar art som har behov for skjøtsel for å trives. I 2014 foretok Kai Berggren en undersøkelse av insektfaunaen på Torvesanden, som bekrefter området som svært viktig for det biologiske mangfoldet, det ble registrert et stort antall sjeldne og truete arter, blant annet en ny art for Norge av sommerfugl. Fuglefaunaen er godt undersøkt, og er blant annet kjent som et overvintringsområde for vannrikse (sårbar). Torvesanden er registrert som en nasjonalt viktig naturtype, strandeng og strandsump. For å ta vare på spiss-siv forekomsten foreslår vi noen forsiktige skjøtselstiltak, blant annet brenning av takrør i nærområdene til spiss-siv forekomsten nå i vinter (innen utgangen av mars). Områdene med forekomster av strandrødtopp bør skjøttes ved slått. Av hensyn til registrert overvintringsområde for vannrikse, og sjeldne og truete arter ønsker vi ikke å gjennomføre skjøtselstiltak utover bekjempelse av svartelistearter (rynkerose, mispelarter), og å få kontroll med dumping av hageavfall i nærområdene til naturtypen. Grensen for naturtypen bør justeres i forhold til forekomsten av strandeng. Områder hvor svartor er fjernet anbefaler vi at holdes åpent, mens at den eldre skogen skal få utvikle seg fritt. I forhold til bruk av beitedyr kan et forsiktig beitetrykk med storfe på ettersommeren (etterbeite etter slått) være aktuelt, dersom dette er praktisk gjennomførbart. Siden dette er eneste kjente lokalitet for spiss-siv må skjøtselstiltakene gjennomføres med varsomhet, og effekten av disse må følges nøye, for en eventuell justering av tiltakene. Områdene av strandeng og strandsumpen nærmest utløpet av Lundeelva og grussletta kan holdes åpent ved slått (eventuelt beite). Deler av Torvesanden er tidligere tilrettelagt for friluftsliv, og det er lagd en grusbane i strandengområdet. Gjenværende arealer må tas vare på som et svært viktig område for biologisk mangfold. Området er likevel lett tilgjengelig for naturinteresserte, uten at det legges til rette for ferdsel i området. Området er en del av et forholdsvis utrørt deltaområde, noe som øker verdien av strandeng og strandsumpen. 6

7 2. Planområdet 2.1 Lokalisering Planområdet ligger på østsida av utløpet av Lundeelva i Torvefjorden, se kart 1. Området er påvirket av ei kommunal badestrand med parkeringsplasser og ei grusflate/fotball-løkke ved Agderstrand. Utløpsområdet av Lundeelva er forholdsvis urørt slik det foreligger i dag. Se kart 2 nedenfor. Kart 1 Naturtypen Torvesanden som er registrert som «strandeng og strandsump» ligger ved utløpet av Lundeelva i Søgne. 7

8 Kart 2 Området markert med rødt viser den forholdsvis urørte delen av strandeng og strandsumpområdet. Grensa på naturtypen er justert i forhold til forekomsten av strandeng og strandsump. Det er en større båthavn ved Niglusholmene like utenfor. Industriområdet, Høllen Vest, ses til høyre i bildet. 2.2 Forvaltningsmyndighet Størstedelen av strandeng- og strandsumpområdet er i kommunalt eie, og den praktiske forvaltningen delegeres via Søgne kommune. 3 Datagrunnlag 3.1 Tidligere undersøkelser. Jostein Andreassen og Bengt Arvid Nystrøm har undersøkt området grundig høsten og vinter som ei oppgave i biologi valgfag i 2. året på 4-årig lærerskoleutdanning ved Kristiansand lærerhøyskole, der de tok biologi årsenhet ( grunnfag ) som det 3. året. Jostein Andreassen bor i nærområdet og kjenner botanikken og dyrelivet i Søgne svært godt. Oppgava har hatt hovedfokus på fugl og karplanter. I oppgava er det lagd detaljerte kart med hovedtrekkene i vegetasjonen, som gir et godt grunnlag for en ny registrering av endringer i vegetasjonsdekket nå snart 40 år senere. Klaus Høiland og Oddvar Pedersen besøkte voksestedet for spiss-siv i forbindelse med en forvaltningsplan for truete plantearter i Vest-Agder. Her oppsummeres historikken for tidligere undersøkelser. Spiss-sivet ble registrert for første gang i 1955 og registrert jevnlig 8

9 siden. Det nevnes også at to tuer ble flyttet av Jostein Andreassen og Per Arvid Åsen til angitte lokaliteter (disse er nå utgått, Jostein Andreassen pers. med.) Som skjøtselstiltak anbefales kun mindre rydding rundt voksestedet for spiss-siv. Torvesanden er undersøkt i forbindelse med en større havstrands-undersøkelse på Sørlandet i 1993 (Lundberg & Rydgren,1994). Området er verdivurdert som regionalt viktig, det er gitt en beskrivelse av vegetasjonen, og kommet med synspunkter på forvaltningen av området. Området er på nytt undersøkt i felt i juli og august 2000 i forbindelse med Cand. Scientoppgave ved Institutt for biologi og naturforvaltning på Norges Landbrukshøyskole av Halvard R. Pedersen. Området er der vurdert som svært viktig som naturtype og danner grunnlaget for faktaarket i Naturbase. I Miljødirektoratets Naturbase er det registrert artsforekomster og naturtyper tilknyttet utløpsområdet for Lundeelva, se kart 3 nedenfor. Kart 3 Naturtyper (grønne markeringer) og artsforekomster (brun markering) som er registrert i Miljødirektoratets Naturbase pr. 16. oktober A. Naturtypen «Strandeng og strandsump» med verdi «svært viktig», B: naturtypen «Brakkvannsdelta» med verdi «svært viktig», C: naturtypen «Ålegrassamfunn» med verdi «lokalt viktig», D: artsområde: «vårbeiteområde for sjøorre» verdisatt som «viktig», E: Sommertrekk av elg verdisatt som «viktig». Det er registrert flere mindre områder med lokalt viktige ålegrassamfunn i elvemunningen og utover i Torvefjorden. Det blir lagt inn observasjoner av fugl regelmessig i Artsdatabanken, noe som gir en god oversikt over hvilke fuglearter som bruker områdene i og ved Torvesanden. 3.2 Insektundersøkelse 2014 Kai Berggren har gjort sommerfugl undersøkelser i perioden mai til juli i 2014 (ca. 10 turer). I undersøkelsene ble fanget insekter med hov på dagtid. En lysfellefangst 8. juli tilførte ikke så mange nye arter, men ifølge Berggren vil nok en systematisk lysfangst trefiredoble artsantallet. Det ble funnet en ny art for Norge. Denne blir trolig rødlistet som kritisk truet (CR), da den åpenbart ikke er en nyankommet art. Artssammensetningen er typisk for biotoptypen, likeså de rødlistede. Elachista consortella er mere en tørrbakke-art som ble fanget i kanten av grusområdet. Det ble også samlet inn planteveps som er sendt spesialist for artsbestemmelse (Ole Lønnve). Disse er enda ikke artsbestemt. 9

10 3.3 Undersøkelser av fuglelivet Fuglelivet ble nesten daglig undersøkt av Jostein Andreassen i perioden til 1. mai Seinere er det lagt inn mye fugleregistreringer gjennom Artsdatabankens «artsobservasjoner» slik at kunnskapsgrunnlaget er rimelig godt også for fugl. 4. Beskrivelse av området Planområdet består av et strandeng- og strandsumpområde ved utløpet av Lundeelva. I tillegg er det vokst opp en svartorstrandskog langs Femtemannsbekkens utløp. Det er bygd en del boliger i det tidligere åpne jordbrukslandskapet innenfor. 4.1 Berggrunn og løsmasser Kart 4 Løsmassene er i hovedsak avsatt av elva, elveavsetninger (gult), de innenfor liggende områdene med jordbruksland og bebyggelse ligger på et tykt dekke av hav og fjordavsetninger. Skogområdene på heiene rundt består av et tynt humus- og torvdekke. Kilde: NGU via Løsmasse - avsetningene, som ligger på tidligere havbunn (marin grense ligger på rundt 18 moh), gir grunnlag for en rik vegetasjon. Svartorstrandskogen er av svært høy bonitet. Berggrunnen i heiene rundt består av gneiser, båndgneis og granittisk gneis, som gir grunnlag for en fattigere vegetasjon. Kilde: NGU. 4.2 Klima og topografi Strandeng og strandsumpområdet ligger på ei lita elveslette, omgitt fjord og hei. Klimaet gjenspeiles i at området ligger i nemoral vegetasjonssone med frostømfintlige og varmekrevende arter (spiss-siv er en sterkt sørlig art). Torvesanden ligger i klart oseanisk vegetasjonsseksjon, altså et fuktig klima påvirket av nærhet til hav. Vinterklimaet er kjøligere enn langs kysten på Vestlandet og får derfor inn flere østlige arter. Årsnedbøren ligger rundt mm i året (Moen, 1998). 4.3 Naturtyper og vegetasjon Området er registrert som naturtypen «strandeng og strandsump», men består også av vegetasjonstypen «svartorstrandskog (E6)». I Miljødirektoratets nye veileder i naturtypekartlegging på land og i ferskvann (utkast til faktaark 2014), faller denne inn under 10

11 naturtypen: Rik sumpskog, kildeskog og strandskog (F06). Naturtypen er delt opp i delnaturtyper, her delnaturtypen «rikere strandskog». I Naturtyper i Norge (NiN) klassifiseres rikere strandskog innenfor fjæresone-fuktskogsmark. Rikere strandskog står på listen over truete naturtyper i Norge som «nær truet (NT)». Strandeng og strandsumpvegetasjonen domineres av takrør, havsivaks og havstarr. Lenger inn mot og i svartorstrandskogen får en et økende innslag av mjødurt, strandrør og sølvbunke. Stedvis finnes det litt storbregneskog med geittelg, broddtelg og ormetelg. Det finnes partier med mannasøtgras og sverdlilje. 4.4 Rødlistearter og andre forekomster Det er spesielt karplantefloraen og fugl som har vært undersøkt i området. På fugl er det stort sett artsobservasjoner fra Artsdatabanken. I 2014 har Kai Berggren besøkt området 10 ganger og registrert et høyt antall sommerfugl, derav mange sjeldne- og truete arter. Karplanter Det ble registrert mellom 80 og 90 karplantearter ved en grundig gjennomgang av området 16. oktober Typiske og dominerende arter i strandenga og strandsumpen er takrør, sjøsivaks og havstarr. Lenger inn mot svartorskogen kommer mjødurt, sverdlilje og strandrør sterkere inn. Stedvis forekommer det arter typisk for mer ferskvanns påvirkede miljøer som pors, melkerot og myrhatt. Jostein Andreassen har registrert 65 arter som er direkte knyttet til strandengområdet i De eldste karplantefunnene fra området er dverglin (Torfve) og småhavgras (Eik) samlet av Veit Wittrock i Dverglin er på lista over sjeldne- og truete arter som sterkt truet. Arten er med stor sannsynlighet utgått. Småhavgras kan godt finnes på grunt vann ved Torvesanden fremdeles, men er trolig ikke ettersøkt. Per Størmer har gjort noen undersøkelser på «Søndre Eig» Bård Haugsrud har lagt inn mange observasjoner (planteliste) fra Torve/Vaglen i Artsdatabanken så seint som I deler av svartorskogen er sølvbunke dominerende innslag, og på noe tørrere mark også gaukesyre og storbregner som geittelg, broddtelg og skogburkne. I kantsonene mot vei og andre menneskelige inngrep, slik som mot friluftsområdet og grusplassen ved Agderstrand kommer det inn mange veikantsplanter og fremmede arter. Det blir dumpet en del hageavfall med arter som spres i kantsonen mot våtmarksområdet. Typiske arter er skvallerkål og korsknapp. Sjeldne og truete arter Spiss-siv, kritisk truet (CR), har her sin eneste viltvoksende forekomst i Norge. Lokaliteten har vært holdt under oppsyn av Jostein Andreassen helt siden Han har så godt som årlig ryddet takrør rundt selve vokseplassen. Spiss-siv (Juncus acutiflorus) vurderes som kritisk truet (CR) fordi bare én forekomst er kjent i dag, trolig med bare ett eller få genetiske individer. Forekomsten er ved Lundeelva i VA Søgne i en takrørsump. Forekomsten ble først funnet i 1955, og ble i 2004 anslått til ca. 250 "individer". Ettersom dette er en art med krypende og forgrenet jordstengel, så dreier det seg opplagt om ca. 250 overjordsskudd. Arten har tidligere også hatt to forekomster i VA Kristiansand (senest sett 1928) og trolig en i Østfold Rygge (1965). Forekomsten i Søgne ligger utsatt til, i et sterkt påvirket område med veier, bebyggelse, dyrket mark. Forekomsten skjøttes (slås) av lokale ildsjeler. Arten omtales generelt av Berg & Wischmann (1959). 11

12 Spiss-siv har en hovedutbredelse fra Portugal og De britiske øyer i vest til Svartehavet og Afganistan i øst, med én forekomst rapportert fra Newfoundland - Miquelon så tidlig som 1827, dvs. kanskje indigen. Strandrødtopp, sårbar (VU) er registrert i området helt tilbake til 1956, og ser ut til å finnes enda (2014). Strandrødtopp (Odontites vernus subsp. litoralis) vurderes som sårbar (VU) fordi den har vært og er i tilbakegang, og er knyttet til vegetasjon i tilbakegang: Lågvokste, beitete strandenger. Den er en obligat havstrand-plante. Slike strandenger gror nå igjen med storvokste graminider når beitet er opphørt. Planten har hatt tilbakegang de siste 50 årene som følge av opphør av slått og beite på strandeng. Med ca. 100 dokumenterte resente forekomster, fra Østfold, Halden og Akershus i Oslo til Lindesnes i Vest-Agder, er situasjonen for denne planten nokså tilfredsstillende i dag, men vi forventer en sterkere tilbakegang framover. Mange av forekomstene er meget individfattige og ustabile. Totalutbredelsen av strandrødtopp er begrenset til Østersjøen, Kattegat-Skagerrak og Nordsjøkysten i Tyskland, dvs. en liten, nordeuropeisk utbredelse. Rasen er trolig utviklet siden siste istid. Ask, nær truet (NT), finnes som noen småtrær i svartorskogen. Fremmede arter Rynkerose står spredt i hele området. Rynkerose er vurdert som en «svært høy risikoart» på svartelista. Mispler, sprikemispel og bulkmispel, finnes spredt i kanten av svartorskogen. Fugl Det er registrert mange fuglearter i tilknytning til våtmarksområdene ved Torvesanden. Mange av disse er knyttet til våtmarksområdene utenfor, og har rasteplasser på sandbanker ved elveutløpet. Tidvis er det mye knoppsvane, grågås (hekker trolig i sjøfuglkolonien på Niglusholmene like utenfor). Ellers er det mye måker, alle de vanlige artene. Blant andefugl er siland, stokkand, kvinand i tillegg til mer uvanlige arter som lappfiskand (vinter), brunnakke, stjertand og sjøorre (registrert som artsforekomst i naturbase). Av dykkere sees dvergdykker ofte vinterstid, gråstrupedykker og horndykker sees av og til. Under vadertrekket i sein sommer og høst registreres regelmessig gluttsnipe og strandsnipe på strendene ved strandengene. På ettersommer og høst er grønnsisik som beiter på frø av svartor et typisk innslag. Hvitryggspett har gjort hekkeforsøk i svartorskogen i nyere tid. Interessant er det å se at Jostein Andreassen ikke registrerte grågås og knoppsvane, heller ikke vannrikse i sin grundige undersøkelse på 1970-tallet. Derimot har det vært en større andel av småvadere som myrsnipe og sandlo i forhold til det som er vanlig i dag. Dette gjenspeiler nok generelle endringer i fuglefaunaen. Vannrikse er en art som er lett å overse, siden den skjuler seg i vegetasjonen. Sjeldne og truete arter: Vannrikse er en art som er sterkere knyttet til strandeng og strandsump, gjerne takrørskoger og langs bekken (Femtemannsbekken). Den overvintrer i slike områder langs Sørlandskysten. Det ligger inne observasjoner fra området i Artskart fra tidsperioden november til mai fra årene mellom 2000 og Vannrikse er vurdert som sårbar (VU) i rødlista. Artsdatabanken: «Lite kunnskap om bestandsstørrelse og bestandsendring hos oss. Ekspertgruppa vurderer den norske bestanden å være i IUCN intervallet

13 reproduserende individ. Arten plasseres til kategori EN basert på kriteriet D1. Arten er nedgradert til VU på grunn av positiv bestandsutvikling i naboregioner». Hettemåke og fiskemåke (nært truet, NT) forekommer regelmessig i området. Vipe, nær truet (NT) raster i området under trekket. Våtmarksområder som Torvesanden kan ha stor betydning som næringsområde i perioder med kulde eller snø på våren. Makrellterne, sårbar (VU) sees mer sporadisk jaktende sommerstid. Fremmede arter: Kanadagås raster av og til i området, men har liten betydning for forvaltningen av området. Insekter Det er registrert 127 arter av sommerfugl som i stor grad er knyttet strandengplanter og arter i svartorstrandskogen. Det er registrert en ny art for Norge, Monochroa conspersella, som trolig blir rødlistet som kritisk truet (CR). Tre sterkt truete arter, seks sårbare arter og to «nær truete» arter av sommerfugl er registrert i 2014 av Kai Berggren. Sterkt truete arter (EN): Coleophora adjunctella på saltsiv, Coleophora hydrolapathella på Rumex hydrolapathum, Scrobipalpa stangei på Triglochin maritinum. Sårbare arter (VU): Coleophora taeniipennella og Coleophora tamesis på siv (Juncus), Elachista scirpi) på havsivaks (Scirpus maritimus), saltsiv (Juncus gerardii) og flatsiv ( J. compressus), Elachista consortella (dunkjevleglansmøll) på dunkjevle (Thypa), Gynnidomorpha vectisana (fjærepraktvikler) på Triglochin maritima. Clepsis spectrana på fredløs (Lysimachia), Iris og selje (Salix m.m). Bactra robustana på (Bolboschoenus). Nær truete arter (NT): Crambus uliginosellus (sumpnebbmott) på gress-arter, Eudonia pallida (blek mosemott) på moser. 4.5 Kulturminner Det er ikke registrert spesielle kulturminner, men det er rester etter ei gammel bru (over Femtemannsbekken) nær veien i kanten av området, se bilde 32 og Dagens og historisk bruk av området Dagens bruk Området ligger og har ligget brakk i mange år, men den østligste delen av stranda er opparbeidet som badestrand med tilhørende parkeringsplass, lavvo og toalettbygg, se bildene i vedlegget. Ved Agderstrand er det lagd en grusbane Historisk bruk I samtale med Jostein Andreassen ( ) som vokste opp på Eik på tallet var området mer åpent, men det var ikke beitedyr der i hans tid. Generelt var det slik at sauene ble sluppet fritt på Eik (grenser mot Tangvall i Femtemannsbekken) i tidsrommet 15. oktober til 15. april. Sauen, av rasen dalasau, ble om sommeren sendt ut på beite på de utallige øyene i skjærgården utenfor. De ble fraktet ut med båt rundt 17.mai og gikk og beitet i 14 dager til tre uker på en holme før de ble flyttet til en ny holme. Sauene ble hentet hjem når hummerfisket startet i oktober. Sauene, ble holdt tamme, og ble lokket opp i båten og på land med å riste ei bøtte med havre. Det var vanlig med kyr i området, noen få på hvert bruk, som til ut på tallet gikk i tjor, dvs ble festet i en kjetting som ble festet i bakken og flyttet 13

14 videre når området var avbeitet. Senere ble beitemarka gjerdet inne med elektrisk tråd. Kyrne ble tatt inn for melking hver dag. Det er sannsynlig at områdene ved Torvesanden ble slått, men det var ikke i hans tid (etter 1950). Femtemannsbekken har ikke som han kan huske vært noen god bekk for ørret. Den drener bare fra dyrket mark på Tangvall. Den drenerer fra de åpne jordbruksområdene på Sangvik innenfor, og er lagt i rør forbi bebyggelsen innenfor strandenga på Torve. Vannkvaliteten er mindre god, og det er registrert et høyt innhold av koliforme bakterier jf. Jostein Andreassen. 5. Anbefalte skjøtselstiltak 5.1 Skjøtsel av spiss-siv og strandrødtopp Lokalitetene for de nasjonalt sjeldne ivaretas ved brenning, svakt husdyrbeite, slått og fjerning av høy. Spiss-siv trues av gjengroing med takrør. Nærområdet kan skjøttes med en kontrollert brenning. Erfaringer fra et skjøtselsområde i Risør, viser at årlig brenning holder takrør effektivt borte. Tiltaket må gjennomføres med stor forsiktighet tidlig på våren, gjerne i en periode med frossen mark. Lokaliteten holdes ellers åpen ved mekanisk rydding, fjerning av takrør Skjøtselstiltak i forhold til spiss-siv. Lite er kjent om skjøtsel av spiss-siv i Norge. Tiltakene som har blitt gjennomført på Torvesanden er forsiktig rydding og slått av takrør rundt voksestedet. Fra England har vi funnet en vegetasjonstype/naturtype, «purple moor grass and rush pastures», hvor spiss-siv er angitt som en karakterart. Denne naturtypen er med i «Biodiversity Action Plan» i Storbritannia. Naturtypen har hatt en tilbakegang på over 90 % siden begynnelsen av tallet. Typisk for artsutvalget er arter knyttet mot ferskvannssig. Skjøtselstiltakene som anbefales er forsiktig brenning om vinteren og et lavt beitetrykk av storfe om sommeren Skjøtselstiltak i forhold til strandrødtopp Dette er undersøkt nærmere av Svalheim (2011) i Søm-Ruakerkilen naturreservat i Grimstad: «For strandrødtopp er høyt beitetrykk på forsommeren, spesielt med sau, ikke gunstig. Sauen beitet selektivt på arten i Ruaker. Beiting med storfe fungerte bedre. Antall individer strandrødtopp som får utvikle seg fram mot blomstring og frøsetting ser ut til å ha gått ned i beiteområdet. Populasjonen anses likevel å ha fordel av storfebeite, da arten er oppdaget på nye lokaliteter i beiteområdet under oppfølgingsperioden. Strandrødtopp er ettårig og trenger tråkkspor el lignende for å spire. Det er imidlertid viktig med beitefri periode midt på sommeren, slik at artene får blomstret og satt frø. Ut fra arten strandrødtopp sine behov, vil trolig sein slått med etterbeite være gunstigst». Om restaurering av strandenger med gjengroing skriver hun videre: «Hva gjelder gjengroingen på strandengene har et av de avgjørende spørsmål vært: Hvordan bekjempe takrøret på en mest mulig effektiv måte? På strandenga i nord har det blitt prøvd ut beite som restaureringsmetode, både med sau og med storfe (ungdyr). På de to strandengene ved utløpet av kilen har beiting av praktiske årsaker ikke vært mulig, her er takrør blitt bekjempet med slått. Sauebeite som restaureringstiltak i takrørdominert strandeng har fungert dårlig i Ruaker. Sauen beitet i liten grad på takrør, og spredde seg lite utover strandengarealet. Sauen foretrekker fast grunn under beina og oppholder seg derfor lite i fuktige områder. Videre viser erfaringene fra Ruaker at forsommerbeite med sau på strandenger med mye strandrødtopp bør unngås da sau selektivt beiter på denne planta. 14

15 Takrør har derimot effektivt blitt beitet ned av storfe. Storfe har og beitet på havsivaks og andre grovere, breiblada gras og urter som blåtopp, sølvbunke og mjødurt». Videre om bekjempelse av takrør: «Sviing av takrørstrø ble gjennomført på seinvinteren Tiltaket ser ut til å ha hatt positiv innvirkning på rødlisteartene strandrødtopp og ormetunge, dette sammen med beiting med storfe». Om grågåsas beite i strandeng: «Til tross for økning i antall beitende gjess om våren, er det ikke observert beitespor på takrør og havsivaks fra gjess på verken Saltøya eller Rotterdam. Beitingen fra gjess på strandengene rundt kilen antas derfor å ha mindre innvirkning på gjengroingsprosessene med takrør og havsivaks. For å hanskes med takrørets dominans må det enten storfebeite eller slått til». Frøbank av strandrødtopp?: «I 2011 ble det observert strandrødtopp på strandenga i nord der det hadde vært en tett takrørbestand inntil beitingen ble igangsatt. Disse individene antas å ha spirt fra gammel frøbank. De kan også ha blitt fraktet inn i området via dyra». Hun konkluderer med: «Sviing av takrørstrø var positivt for spiring av andre arter av takrør og for planteproduksjonen generelt og har tydelig også virket gunstig for rødlisteartene strandrødtopp og ormetunge, dette sammen med beiting med storfe». Vi kan bruke noen av disse erfaringene i skjøtselen av de takrørdominerte områdene på Torvesanden. Beiting med sau og geit anbefales ikke. Dersom det skal benyttes beitedyr i området anbefales storfe. Vi har ikke kommet over litteratur om omhandler spiss-siv i forhold til slått og beite, men nært beslektede arter i planteslekta Juncus blir generelt favorisert av slått og beite. Brenning av takrør er et tiltak som bør testes ut i nærområdet til spiss-siv forekomsten. Det kan også være et aktuelt tiltak i tilknytning til voksestedene til strandrødtopp. Etterbeite med storfe kan være et aktuelt tiltak dersom det er mulig å få tak i beitedyr. Storfe er lett å gjerde inne ved strømgjerde. Strandengområdet er også livsmiljø for andre sjelden og truete arter. Området er viktig for overvintrende vannrikse som trenger skjul for å trives. Det er også viktig å ta vare på vertsplantene til de registrerte sjeldne- og truete sommerfuglartene. Disse er stort sett knyttet til typiske strandengarter: krushøymole, saltsiv, fjæresaulauk, takrør og havsivaks i tillegg til ryllsiv (i samme slekt som spiss-siv), dunkjevle, gressarter og moser. Det er altså ikke ønskelig med en generell bekjempelse av havsivaks og takrør utover det å ta vare på forekomstene av strandrørtopp og spesielt spiss-siv. Den samlede kunnskapen om sjeldne- og truete arter tilsier er forsiktig skjøtsel med brenning av deler av takrørskogen, slått av området med spiss-siv og strandrødtopp. Et etterbeite med storfe kan vurderes, men enkle tiltak med sviing og slått (fjerning av høyet). Den delen av svartorskogen som er hogd bør kunne holdes åpen ved nedhugging av oppslag av trær og busker når disse blir 2-4 meter høye. Området bør ikke tilrettelegges for allmennheten, blant annet av hensyn til rastende og fugl på næringssøk i våtmarksområdet ved Lundeelvas utløp. Området er lett tilgjengelig for naturinteresserte som vil oppleve det rike plante og dyrelivet i området. Fuglelivet på Torvesanden oppleves best med kikkert på litt avstand. Hovedmålet for skjøtselen er å ta vare på det spesielt rike biologiske mangfoldet på Torvesanden. 5.2 Bekjemping av fremmede arter Rynkerose (svært høy risikoart) bør fjernes ved nedkutting og punktsprøyting/pensling med round up. Det står spredt med ulike mispelarter i svartorstrandskogen, disse kan enkelt fjernes ved mekanisk rydding for å hindre videre spredning. 15

16 5.3 Kontroll på hageavfall Det bør opprettes en innsamlingsstasjon for hageavfall i tilknytning til parkeringsplassen ved Torvesanden for å hindre ytterligere spredning av hagerømlinger (fremmede arter) inn i våtmarksområdet 5.4 Skjøtselsplan DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: ASBJØRN LIE FIRMA: AGDER NATURMUSEUM UTM MK284,381 Gnr/bnr. 23/209, 28/395, 28/394, 28/210 AREAL (nåværende): AREAL etter evt.restaurering: Ikke verneområde Kontakt med grunneier/bruker (ev /informant). Telefonsamtaler og e-postkontakt med Steinar Sunde Søgne kommune. Telefonsamtaler, e-post og besøk hos Jostein Andreassen. Telefon og personlig kontakt med Gudbrand Kaurstad angående beite i strandengområdet. Gudbrand hadde geiter på beite en kort periode sommeren MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Ta vare på en nasjonalt svært viktig naturtype, strandeng og strandsump, med kjente sjeldne og truete arter av karplanter, fugl og insekter. Konkrete delmål: Ta vare på leveområder til de nasjonalt truete artene spiss-siv (CR), strandrødtopp (VU), vannrikse (VU) og leveområder med vertsplanter for nasjonalt truete insektarter. Ev. spesifikke mål for delområde(r): Tilstandsmål arter: Sikre en levedyktig bestand av Norges eneste viltvoksende forekomsten av den kritisk truete arten, spiss-siv og den sårbare arten strandrødtopp. Ta vare på en viktig overvintringsbiotop av vannrikse. Sikre leveområde og vertsplanter til nasjonalt truete insektarter. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Fjerne alle forekomstene rynkerose (svært høy risiko) og mispel-arter fra strandeng og strandsumpområdet. Områdene med strandrødtopp skjøttes ved årlig slått. Det gjøres forsiktige forsøk med brenning av takrør i nærområdene til spiss-siv forekomsten. AKTUELLE TILTAK: Generelle tiltak: Bekjempelse av fremmede arter ved nedkutting og punktsprøyting (rynkerose), mekanisk fjerning (mispel-arter). Sette i verk tiltak for oppsamling av hageavfall. Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Slått av voksesteder til de nasjonalt truete artene spiss-siv (CR) og strandrødtopp. Fjerning av høyet. Det er aktuelt med forsøk på brenning av takrør i nærområdet til forekomsten av spiss-siv. Prioriteri ng (år) Ant daa Hele områd et 1-2 daa K o n t r o l l : Områdene med gammel svartorstrandskog skal stå urørt. Deler av skogen som er ryddet tidligere skal holdes ned ved hogst etter behov, anslagsvis hvert femte år. Justering av grensen til naturtypen Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: 2015, daa ( D a t o ) UTSTYRSBEHOV: RYDDESAG, UTSTYR FOR BRENNING (SLOKKEUTSTYR) BRANNVESENET KONTAKTES OG DELTAR VED BRENNING AV TAKRØR OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen, 5 år, men skjøtselen av forekomstene av spiss-siv og strandrødtopp følges opp årlig for å studere effekten av skjøtselstiltakene. Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Det er generelt interessant å registrere flest mulig artsgrupper. Området er en «hotspot» for sjeldne og truete arter Skjøtselsavtale parter: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen: Steinar Sunde. Søgne kommune i samarbeid med Asbjørn Lie, Agder naturmuseum. 16

17 6. Vurdering av skjøtselstiltak i forhold til naturmangfoldloven Målsettingen med loven er å bevare arter ( 5) og naturtyper ( 4). Skjøtsel er ikke nevnt direkte i loven, men for kulturbetingede arter er det nødvendig for å ta vare på artene. Vi anbefaler at deler av strandeng og strandsumpområdet skjøttes med slått, uten at dette blir registrert som slåttemark i naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget ( 8) i mht. naturtyper og arter er rimelig godt kjent gjennom naturtypekartlegging, og andre registreringer. Spesielt gjelder dette spiss-siv som har vært holdt under oppsikt siden tallet, og har en tendens til å være unødvendig godt dokumentert i offentlige samlinger. Det er også registrert en annen art, strandrødtopp (VU) som får bedre vilkår ved en skjøtsel i form av slått og beite. Kunnskapgrunnlaget for skjøtsel av spiss-siv er lite kjent, mens bedre for skjøtsel av strandrødtopp. I forhold til de sjeldne og truete artene av insekter er det viktig å ta vare på vertsplantene innenfor området. Artsobservasjoner fra Artsdatabanken viser at området i strandengene ved Femtemannsbekken er et viktig overvintringsområde for vannrikse (VU). Dette er en art som krever skjul for å trives. Den er også kjent fra Lohne(tjern), Kvernhusvannet, Berge (Bergsvann), Tjomsevann og det er muligheter for at arten hekker spesielt på de to førstnevnte lokalitetene. Tidligere har nok også strandområdene ved Solta, som nå er bygd ut til båthavn, vært et godt overvintringsområde for vannrike, kanskje også hekkeområde. En forvaltning med beite som åpner opp området vil være negativt som biotop for vannrikse. Strandområder lenger vest i kommunen er dårlig undersøkt med hensyn til biotoper for vannrikse. «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» «Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.» Føre var prinsippet Det framgår av det foran nevnte at det råder usikkerhet om effekten av skjøtsel på de ulike sjeldne og truete artene som er registrert. Her bør skjøtselen gjennomføres med varsomhet jf. føre-var-prinsippet i 9. «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak». 17

18 Økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) Strandenga og strandsumpområdet på Torvesanden er en del av utløpsområdet til Lundeelva og er en del av en større naturtype, et brakkvannsdelta. Utløpsområdene i tilknytning til de større vassdragene er i større eller mindre grad berørt av tekniske inngrep. Gjenværende naturlige biotoper i utløpsområdene er derfor ekstra viktig å ta vare på. Naturtypen på Torvesanden er påvirket av en opparbeidet badestrand, og det er etablert en grusbane i området nær Agderstrand. Indirekte blir området påvirket av fremmede arter (hagerømlinger) ved at kantområdene brukes til dumping av hageavfall. Tekniske inngrep øker sjansene for at fremmede arter etablerer seg. Skvallerkål, er ikke med på lista over fremmede arter, men er likevel en art som lett spres i natur og fortrenger den naturlige vegetasjonen. Det vokser tett i områder med hageavfall, se bilde 1 og 2. Inne i naturtypen har rynkerose etablert seg ved spredte busker. Rynkerose, kan spres både som hageavfall, men spres også via havstrømmer, slik den trolig har gjort her på Torvesanden. «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11). Som nevnt ovenfor blir området negativt påvirket av dumping av hageavfall, og at fremmede arter spres seg inn i naturtypen, og fortrenger den naturlige floraen. Det bør derfor etableres en ordning for oppsamling av hageavfall eller at dette leveres direkte på nærmeste mottak, som ligger på Høllen Vest (i nærområdet). Se bildene 1 og 2 ved badeplassen, bilde 36 og 37 fra området mot svartorstrandskogen ved grusbanen ved Agderstrand. I den naturlige havstrandvegetasjonen nær Lundeelvas utløp er det deponert en del kvistavfall. Spredt i hele strandengområdet har det etablert seg rynkerose, trolig spredt med havstrømmer. Rynkerose er en art som vurderes å ha «svært høy risiko» på svartelista. «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.» Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» Slått og brenning er aktuelle tiltak for å ta vare på spiss-siv og strandrødtopp. Slåttemark er en utvalgt naturtype som omtales i 52 i NML. Det er utarbeidet en egen handlingsplan for slåttemark. 18

19 52.(utvalgte naturtyper) For å fremme målet i 4 kan Kongen i statsråd fastsette forskrift som angir bestemte naturtyper som utvalgte i hele eller deler av landet. Det kan i forskriften angis nærmere kriterier for hvilken type forekomster av naturtypen som omfattes av reglene i dette kapittel. Ved avgjørelsen av om en naturtype skal bli utvalgt, skal det legges særlig vekt på om a) naturtypen har en utvikling eller tilstand som strider mot målet i 4, b) naturtypen er viktig for en eller flere prioriterte arter, c) naturtypen har en vesentlig andel av sin utbredelse i Norge, eller d) det er internasjonale forpliktelser knyttet til naturtypen. Når det foreligger dokumentasjon for at en naturtype etter vitenskapelige kriterier antas å ha en tilstand eller utvikling som vesentlig strider mot målet i 4, skal myndighetene etter loven her - av eget tiltak eller etter krav fra en organisasjon eller andre med rettslig interesse - vurdere om det bør gis forskrift etter første ledd. Ved utvelging av en naturtype der aktiv skjøtsel eller andre typer tiltak er en forutsetning for ivaretakelse av naturtypen, skal staten legge frem en handlingsplan for å sikre naturtypen. 8. Bilder og ortofoto Bildene gir en fotodokumentasjon av dagens tilstand i naturtypen. Bildene er lagt inn i kronologisk rekkefølge, dvs i den rekkefølgen de ble tatt under registreringen. Bilde 1 og 2 (9501, 9502) Hageavfall i kanten av friluftsområdet og badestrand og inn mot svartorstrandskogen i nærheten av spiss-sivlokaliteten. Det dumpes en del hageavfall, her er skvallerkål (vestre) og korsknapp (høyre) dominerende. 19

20 Bilde 3 og 4 (9503, 9505) Takrør (venstre) og strandrør og sverdlilje (høyre) er typiske og dominerende arter i og ved svartorstrandskogen. Bilde 5, 6, 7, 8 (9504, 9506, 9508, 9511) Pors (vestre), Femtemannsbekken (midt vestre), svartorgadd med orekjuke (midt høyre) og sildemåke (guttestreker? høyre) Bilde 9 og 10 (9512, 9516) Det vokser rynkerose spredt i hele det åpne strandeng og strandsumpområdet. 20

21 Bilde 11 og 12 (9517, 9536) Rynkerose foreslås bekjempet med nedkutting og punktsprøyring. Bilde 13 og 14 (9513, 9514) Det åpne strandeng og strandsumpområdet ved Femtemannsbekkens utløp med velutviklede forekomster havsivaks og områder med strandrødtopp. Bilde 15 og 16 (9515, 9518) Velutviklet havsivakssump (venstre) og takrørskog (høyre). 21

22 Bilde 17 og 18 (9519, 9520) Takrør (venstre) og større havsivakssump (venstre). Bilde 19, 20 og 21 (9521, 9523, 9524) Forekomsten av spiss-siv er markert med staur (venstre), detaljbilde av spiss-siv (midt, høyre). Bilde 22 og 23 (9526, 9527) spiss-siv i høyvokst takrørskog (venstre), og åpent område i svartorstrandskogen, trolig for å gi utsikt for innenfor liggende bebyggelse (høyre). 22

23 Bilde 24 og 25 (9528, 9547) Stubbeskudd av svartor fra samme område som bilde 23. Forekomst av pors og andre arter som trives ved ferskvann. Høyre bilde viser svartorskog mot utløpet av Femtemannsbekken. Bilde 26 og 27 (9550, 9553) Eldre svartor inn mot grusbanen ved Agderstrand. Høyre svartstrandskogen ved parkeringsplassen ved friområdet. Bilde 28 og 29 (9537, 9538) Havsivaks i strandsumpen mot Lundeelva, lenge inn fra bredden økende andel av takrør. Begge bildene tatt med samme strandpunkt. 23

24 Bilde 30 og 31 (9540, 9541) Havsivaks ved Lundeelva, kvistavfall dumpet i nærliggende område. Bilde 32 og 33 (9529, 9530) I kanten av hovedveien ses ei gammel steinhelle/ gammel bru over Femtemannsbekken. Bilde 34 og 35 (9554, 9555) Bygninger, lavvo og lekeapparater i friluftsområdet med badestrand lengst øst i området. 24

25 Bilde 36 og 37 (9533, 9534) Dumping av hageavfall i kanten av våtmarksområdet. Her er det gruset opp en sti for lettere å kunne fylle hageavfall i naturtypen. Området ligger mellom hovedveien og svartorstrandskogen og den utfylte grusbanen. Sjeldne og truete insektarter registrert på Torvesanden, alle fotos Kai Berggren Bilde 38 og 39 Monochroa conspersella (Ny for Norge, CR?), Coleophora adjunctella (EN) Bilde 39 og 40 Coleophora hydrolapathella (EN), Elachista consortella (EN) 25

26 Bilde 41 og 42 Scrobipalpa stangei (EN), Gynnidomorpha vectisana (VU) Bilde 43 og 44 Clepsis spectrana (VU), Bactra robustana (VU) Bilde 45 og 46 Coleophora taeniipennella (VU), Coleophora tamesis (VU) Bilde 47 og 48 Limnaecia phragmitella (VU), Elachista scirpi (VU) 26

27 Bilde 49 og 50 Crambus uliginosellus (NT), Eudonia pallida (NT) 27

28 10. Referanser 10.1 Litteratur Andreassen, J. & Nystrøm, B Torvesanden, ei strandeng i Søgne. Studieoppgave. Kristiansand Lærerskole. Andreassen, J Torve sted med skulte verdier. Søgne Fritidsnytt mai Høiland, K. & Pedersen, O Forvaltningsplan for truete plantearter i Vest-Agder fylke. NINA Oppdragsmelding 51: Lundberg, A. & Rydgren, K Havstrand på Sørlandet. Regionale trekk og botaniske verdier. NINA Forskningsrapport 59: Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon, Statens kartverk, Hønefoss. Svalheim, E Strandengene i Søm-Ruakerkilen naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder. Oppfølging av igangsatte skjøtselstiltak Bioforsk Report Vol. 6 Nr.151, Nettsteder Miljødirektoratets naturbase: Artsdatabanken: Wikipedia-artikkel om «Purple moor grass and rush pastures, en vegetasjonstype hvor spiss-siv er en karakteristisk art: 28

29 11 Vedlegg 11.1 Karplanter Vegetasjonskart Arts/vegetasjonskart, jf. Andreassen (1977) Kart over vannstandsvariasjoner (Andreassen 1977) 29

30 Artsliste fra Jostein Andreassen 30

31 Planteliste 1976 jf. Andreassen (1977). 31

32 Artsliste jf. Artsdatabanken NorskNavn Vitenskaplig navn År Mnd Dag Lokalitet Habitat Alsikekløver Trifolium hybridum hybridum torve/vaglen Strand, Veikant Amerikamjølke Epilobium ciliatum torve/vaglen Strand Bjørnekam Blechnum spicant søgne: søndre eig Bleikstarr Carex pallescens torve/vaglen Furuskog, Skrent/Veikant Blåfjær Polygala vulgaris søndre eig Blåklokke Campanula rotundifolia torve/vaglen Strand Blåknapp Succisa pratensis torve/vaglen Furuskog, Skrent/Veikant Blåtopp Molinia caerulea torve/vaglen Furuskog, Skrent/Veikant Brønnkarse Rorippa palustris torve/vaglen Strand, Veikant Burot Artemisia vulgaris torve/vaglen Strand, Veikant Dunhavre Avenula pubescens søndre eig Dverglin Radiola linoides torfve i søgne. Englodnegras Holcus lanatus torve/vaglen Furuskog, Skrent/Veikant Engnellik Dianthus deltoides nær torvestrand Fargeginst Genista tinctoria vaglen Fjæresauløk Triglochin maritima lunde, strandstova Fjæresivaks Eleocharis uniglumis ved strandstova Flatrapp Poa compressa torve/vaglen Strand Flatsiv Juncus compressus torve/vaglen Furuskog, Skrent/Veikant Flekkmarihand Dactylorhiza maculata søndre eig Fredløs Lysimachia vulgaris torve/vaglen Strand Fuglevikke Vicia cracca torve/vaglen Strand, Veikant Furu Pinus sylvestris torve/vaglen Furuskog, Skrent/Veikant Føllblom Scorzoneroides autumnalis torve/vaglen Strand, Veikant Geitrams Chamerion angustifolium torve/vaglen Strand Grasstjerneblom Stellaria graminea torve/vaglen Strand Groblad Plantago major torve/vaglen Strand, Veikant Grov nattfiol Platanthera montana søndre eig Grønnstarr Carex demissa søndre eig Grønt hønsegras Persicaria lapathifolia pallida torve/vaglen Strand Gullris Solidago virgaurea torve/vaglen Strand Furuskog, Skrent/Veikant Hanekam Lychnis flos-cuculi torvesanden strandeng, utløp elv og bekk Harestarr Carex leporina lundeelvas utløp Havsivaks Bolboschoenus maritimus søndre eig Havstarr Carex paleacea søndre eig Hestehavre Arrhenatherum elatius søndre eig Hestehov Tussilago farfara torve/vaglen Strand Hundekjeks Anthriscus sylvestris torve/vaglen Strand Hvit gåseblom Anthemis arvensis eik Kattefot Antennaria dioica søgne: söndre eig Kattehale Lythrum salicaria torve/vaglen Strand, Takrørskog Klistersvineblom Senecio viscosus torve/vaglen Strand 32

33 Klokkelyng Erica tetralix søndre eig Knappsiv Juncus conglomeratus torve/vaglen Furuskog, Skrent/Veikant Korsknapp Glechoma hederacea torve/vaglen Strand Korsved Viburnum opulus søndre eig Krattmjølke Epilobium montanum torve/vaglen Strand Kristtorn Ilex aquifolium søndre eig Krushøymol Rumex crispus torve/vaglen Strand, Veikant Kvass-starr Carex xvacillans strandstova Kvass-starr Carex xvacillans søgne hd.: "strandstova" v/ lundeelvas munning. Kvass-starr Carex xvacillans torvesanden Kystbergknapp Sedum anglicum torve/vaglen Strand Kystgrisøre Hypochaeris radicata eik, Lyssiv Juncus effusus torve/vaglen Furuskog, Skrent/Veikant Melbær Arctostaphylos uva-ursi søndre eig Melkerot Peucedanum palustre torve/vaglen Strand, Takrørskog Mjødurt Filipendula ulmaria torve/vaglen Strand, Takrørskog Musekløver Trifolium dubium torvesanden Myrhatt Comarum palustre søndre eig Myrsauløk Triglochin palustris strandstova Myrtistel Cirsium palustre torve/vaglen Furuskog, Skrent/Veikant Nonsblom Anagallis arvensis torve, like ved bautastein fra jernalderen Nyseryllik Achillea ptarmica torve/vaglen Strand Ormetelg Dryopteris filix-mas søgne: søndre eig Perlevintergrønn Pyrola minor søndre eig Pollsivaks Schoenoplectus strandstova tabernaemontani Pors Myrica gale søndre eig Reverumpe Alopecurus pratensis søndre eig Rogn Sorbus aucuparia torve/vaglen Furuskog, Skrent/Veikant Rognasal Sorbus hybrida søgne: søndre eig Russemure Potentilla intermedia eik ved, på vegkant Ryllik Achillea millefolium torve/vaglen Strand, Veikant Rynkerose Rosa rugosa torve/vaglen Strand Rødkløver Trifolium pratense torve/vaglen Strand, Veikant Rødtopp Odontites verna strandstova Rødtopp Odontites verna eik/ torvesanden Rødtopp Odontites verna torvesanden. Rødtopp Odontites verna torvesanden. Rødtopp Odontites verna søgne: "strandstova" ved lundeelvas munning. Rødtopp Odontites verna strandstova Rødtopp Odontites vernus ssp. litoralis torvesanden strandeng, utløp elv og bekk Rødtopp Odontites litoralis ssp. litoralis søgne hd.: "strandstova" v. lundeelvas munning. 33

34 Sandstarr Carex arenaria torvesanden, Selje Salix caprea torve/vaglen Strand Skogsnelle Equisetum sylvaticum söndre eig Skvallerkål Aegopodium podagraria torve/vaglen Strand Sløke Angelica sylvestris torvesanden Smalkjempe Plantago lanceolata torve/vaglen Strand Smalsyre Rumex acetosella tenuifolius torve/vaglen Strand, Veikant Småhavgras Ruppia maritima eg (eik) i søgne Småsivaks Eleocharis quinqueflora ved strandstova Småstarr Carex nigra lundeelvas utløp Sommereik Quercus robur søgne: søndre eig Spisslønn Acer platanoides torve/vaglen Strand Spiss-siv Juncus acutiflorus ca. 200 m syd for strandstova Spiss-siv Juncus acutiflorus torvesanden Spiss-siv Juncus acutiflorus eik ved Spiss-siv Juncus acutiflorus torve/vaglen Strand, Takrørskog Spiss-siv Juncus acutiflorus torve/vaglen Spiss-siv Juncus acutiflorus lunde: e-sida av utløpet av lundeelva, i tett takrørsump Spiss-siv Juncus acutiflorus strand ved eik Spiss-siv Juncus acutiflorus strandstova, søgne. (øst for lundeelvas utløp) Spiss-siv Juncus acutiflorus søgne Spiss-siv Juncus acutiflorus søgne, nær lunde-elvas utløp, øst for strandstova (locus classicus) Spiss-siv Juncus acutiflorus strandeng ved strandstova ved munningen av lundeelva på dens kjente forekomst Spiss-siv Juncus acutiflorus m sør for strandstova Spiss-siv Juncus acutiflorus m syd f. strandstova, ca. 2 km fra lunde Spiss-siv Juncus acutiflorus eik ved Spiss-siv Juncus acutiflorus torvestranda, Spiss-siv Juncus acutiflorus søgne Spiss-siv Juncus acutiflorus Spiss-siv Juncus acutiflorus søgne [torvesanden] Spiss-siv Juncus acutiflorus meter syd for strandstova Spiss-siv Juncus acutiflorus torvesanden Spiss-siv Juncus acutiflorus torvesanden Spiss-siv Juncus acutiflorus strandeng ved torvestranda Spiss-siv Juncus acutiflorus torvesanden Spiss-siv Juncus acutiflorus eik, lundeelvas utløp Spiss-siv Juncus acutiflorus søgne hd.: "strandstova" v. lundeelvas munning. 34

35 Spiss-siv Juncus acutiflorus søgne hd.: "strandstova" v. lundeelvas munning. Spiss-siv Juncus acutiflorus søgne hd.: "strandstova" ved lundeelvas munning. Stakekarse Barbarea stricta søgne: søndre eig Stormure Potentilla recta eik ved Stormyrull Eriophorum angustifolium søndre eig Strandarve Honckenya peploides torvesanden, Strandbalderbrå Tripleurospermum maritimum torve/vaglen Strand, Veikant Strandkryp Glaux maritima torvesanden, Strandkryp Glaux maritima torvesanden Strandkveke Elytrigia juncea boreoatlantica torve/vaglen Strand Strandrør Phalaroides arundinacea søndre eig Strandsvingel Schedonorus arundinaceus nær utløpet av lundeelven, øst for "strandstova", i strandeng store tuer! Strandsvingel Schedonorus arundinaceus nær utløpet av lundelven, øst for "strandstova" i strandeng. store tuer! Strandvindel Calystegia sepium torve/vaglen Strand Svartor Alnus glutinosa torve/vaglen Strand Svartor Alnus glutinosa søndre eig Svensk asal Sorbus intermedia torve/vaglen Furuskog, Skrent/Veikant Sverdlilje Iris pseudacorus søgne: søndre eig Takrør Phragmites australis meter syd for strandstova Tangmelde Atriplex prostrata prostrata torve/vaglen Strand Tepperot Potentilla erecta torve/vaglen Furuskog, Skrent/Veikant Tettegras Pinguicula vulgaris søndre eig Trollhegg Frangula alnus søndre eig Tungras Polygonum aviculare torve/vaglen Strand Tunrapp Poa annua torve/vaglen Strand, Veikant Ugrasarve Cerastium fontanum vulgare torve/vaglen Strand, Veikant Ugrasløvetenner Taraxacum officinale torve/vaglen Strand, Veikant Veitistel Cirsium vulgare torve/vaglen Strand Vintereik Quercus petraea søndre eig Vivendel Lonicera periclymenum søndre eig Vivendel Lonicera periclymenum torve/vaglen Furuskog, Skrent/Veikant Vårpengeurt Noccaea caerulescens fidjane, eik Vårrublom Draba verna vaglen, langs veien. Åkerdylle Sonchus arvensis torve/vaglen Strand Åkergråurt Gnaphalium uliginosum eik, Åkersnelle Equisetum arvense torve/vaglen Strand Åkersnelle Equisetum arvense søndre eig Åkertistel Cirsium arvense torve/vaglen Strand Silene latifolia strandstova Nephtys hombergi søgne 35

36 Liste over karplanter registrert i Artsdatabanken pr. 1. desember Mange av funnene er hentet fra plantelister som dekker et større område ann Torvesanden. Lista til Jostein Andreassen er mere nøyaktig og gjelder kun strandenga. 36

37 11.2 Insekter Artsliste Familienavn Artsnavn Artsautor, år Norsk navn Rødliste- Nepticulidae Heliozelidae Adelidae Incurvariidae Tineidae kategori Næring Stigmella obliquella (Heinemann, 1862) Salix Heliozela resplendella (Stainton, 1851) Alnus Nemophora degeerella (Linnaeus, 1758) urter og vissent løv Nematopogon (Linnaeus, 1758) løvtrær, visne blader swammerdamella Incurvaria masculella Incurvaria praelatella (Denis & Schiffermüller, 1775) (Denis & Schiffermüller, 1775) først løvtrær, så vissent løv Filipendula, Geum, Fragaria Bucculatricidae Nemapogon wolffiella Karsholt & Nielsen, 1976 kjuker og morkent tre Bucculatrix frangutella (Goeze, 1783) Rhamnus, Frangula Bucculatrix cidarella (Zeller, 1839) Alnus glutinosa Gracillariidae Caloptilia elongella (Linnaeus, 1761) Alnus Gracillaria syringella (Fabricius, 1794) Syrinminérmøll Syringa, Fraxinus Euspilapteryx Stephens, 1835 Hypericum auroguttella Phyllonorycter rajella (Linnaeus, 1758) Alnus Yponomeutidae Phyllonorycter cerasicolella Phyllocnistis labyrinthella (Herrich-Schäffer, Prunus 1855) (Bjerkander, 1790) Ospeminérmøll Populus Yponomeuta (Linnaeus, 1758) Heggspinnmøll Prunus padus evonymella Yponomeuta padella (Linnaeus, 1758) Rognespinnmøll Sorbus, Prunus, Crataegus Plutellidae Glyphipterigidae Argyresthiidae Lyonetiidae Praydidae Coleophoridae Paraswammerdamia nebulella (Goeze, 1783) Plutella xylostella (Linnaeus, 1758) Kålmøll urter Sorbus, Crataegus Acrolepiopsis (Zeller, 1839) Purremøll Allium assectella Glyphipterix (Stephens, 1834) Dactylis, Festuca simpliciella Glyphipterix forsterella (Fabricius, 1781) Carex Argyresthia goedartella (Linnaeus, 1758) Oreblomstmøll Alnus, Betula Argyresthia curvella (Linnaeus, 1761) Liten Malus epleblomstmøll Lyonetia clerkella (Linnaeus, 1758) Slyngminérmøll Betula, Malus, Prunus, Sorbus m.v. Lyonetia ledi Wocke, 1859 Myrica Prays fraxinella (Bjerkander, 1784) Askemøll Fraxinus Coleophora Nylander, 1848 Stellaria, Cerastium striatipennella Coleophora saxicolella (Duponchel, 1843) Atriplex, Chenopodium Coleophora (Zetterstedt, 1839) Atriplex, Chenopodium sternipennella Coleophora Herrich-Schäffer, 1855 VU Juncus taeniipennella Coleophora Wood, 1892 Juncus glaucicolella Waters, 1929 VU Juncus Coleophora alticolella Zeller, 1849 Juncus Hodgkinson, 1882 EN Juncus gerardii Coleophora alnifoliae Barasch, 1934 Alnus Coleophora (Hübner, 1796) Rosa gryphipennella Coleophora serratella (Linnaeus, 1761) Alnus, Betula 37

38 M. Hering, 1924 EN Rumex hydrolapathum Batrachedridae Batrachedra pinicolella (Zeller, 1839) Pinus Elachistidae Elachista gleichenella (Fabricius, 1781) Carex, Luzula Momphidae Stathmopodidae Cosmopterigidae Gelechiidae Depressariidae Pterophoridae Choreutidae Tortricidae Elachista scirpi Stainton, 1887 VU Scirpus maritimus, Juncus gerardii, J. compressus Elachista utonella Frey, 1856 Carex Elachista alpinella Stainton, 1854 Carex Elachista luticomella Zeller, 1839 Dactylis glomerata, Festuca, Poa, Milium Elachista Stainton, 1849 gress-arter apicipunctella Elachista humilis Zeller, 1850 gress-arter Elachista canapennella (Hübner, 1813) gress-arter Elachista Bruand, 1859 gress-arter maculicerusella Elachista consortella Stainton, 1851 EN gress-arter Mompha raschkiella (Zeller, 1838) Chamaenerion angustifolium, Epilobium hitsutum Mompha divisella Herrich-Schäffer, 1854 Epilobium Mompha subbistrigella (Haworth, 1828) Epilobium Stathmopoda pedella (Linnaeus, 1761) Alnus Limnaecia phragmitella Argolamprotes micella Monochroa conspersella Stainton, 1851 Dunkjevleglansmøll VU Typha (Denis & Schiffermüller, 1775) (Herrich-Schäffer, 1854) Arten er ny for Norge, blir trolig rødlistet som CR Rubus Lysimachia Eulamprotes (Duponchel, 1843) ukjent unicolorella Scrobipalpa atriplicella (Fischer v. Atriplex, Chenopodium Röslerstamm, 1841) Scrobipalpa stangei (E. Hering, 1889) EN Triglochin maritinum, T. palustre Agonopterix ciliella (Stainton, 1849) Angelica, Peucedanum Agonopterix angelicella (Hübner, 1813) Angelica, Aegopodium Gillmeria pallidactyla (Haworth, 1811) Ryllikfjærmøll Achillea Amblyptilia (Hübner, 1813) Lyngfjærmøll urter, polyfag acanthadactyla Hellinsia lienigianus (Zeller, 1852) Burotfjærmøll Artemisia vulgaris Emmelina monodactyla (Linnaeus, 1758) Vindelfjærmøll Convolvulus Anthophila fabriciana (Linnaeus, 1767) Neslebredmøll Urtica Prochoreutis myllerana (Fabricius, 1794) Svart bredmøll Scutellaria Acleris comariana (Lienig & Zeller, 1846) Myrhattflatvikler Potentilla, Fragaria Phalonidia udana (Guenée, 1845) Fredløspraktvikler Lysimachia Gynnidomorpha (Humphreys & Fjærepraktvikler VU Triglochin maritima vectisana Westwood, 1845) Aethes cnicana (Westwood, 1854) Tistelpraktvikler Cirsium Capua vulgana (Frölich, 1828) Skogbåndvikler Corylus Pandemis corylana (Fabricius, 1794) Hasselbladvikler løvtrær og busker Pandemis cerasana (Hübner, 1786) Lærbrun bladvikler løvtrær og busker Pandemis dumetana (Treitschke, 1835) Bjørnebærbladvikler urter Clepsis senecionana (Hübner, 1819) Rustbladvikler Vaccinium, Myrica Clepsis spectrana (Treitschke, 1830) Sumpbladvikler VU Lysimachia, Iris, Salix m.m. Dichelia histrionana (Frölich, 1828) Bartrevikler Picea Archips xylosteana (Linnaeus, 1758) Spraglet bjellevikler løvtrær og busker Bactra robustana (Christoph, 1872) Kystsumpvikler VU Bolboschoenus Bactra lancealana (Hübner, 1799) Sivsumpvikler Juncus, Scirpus Phiaris striana (Denis & Løvetannprydvikler Taraxacum Schiffermüller, 1775) Phiaris lacunana (Denis & Olivenprydvikler urter Schiffermüller, 1775) Lobesia abscisana (Doubleday, 1849) Tistelskuddvikler Carduus crispus, Cirsium arvense Epinotia immundana (Fischer v. Brun kveldvikler Alnus, Betula Röslerstamm, 1839) Epinotia tetraquetrana (Haworth, 1811) Junikveldvikler Alnus, Betula Epinotia nisella (Clerck, 1759) Raklekveldvikler Salix Epinotia tenerana (Denis & Orekveldvikler Alnus Schiffermüller, 1775) Eucosma cana (Haworth, 1811) Tistelengvikler Cirsium, Carduus, Centaurea Epiblema scutulana (Denis & Tistelstengelvikler Cirsium, Carduus Schiffermüller, 1775) Notocelia uddmanniana (Linnaeus, 1758) Rustrød rosevikler Rubus, Valeriana m.m. 38

39 Pyralidae Crambidae Drepanidae Geometridae Nolidae Erebidae Noctuidae Dichrorampha sylvicolana Dichrorampha petiverella Cydia succedana Heinemann, 1863 Nyseryllikrotvikler Achillea ptarmica (Linnaeus, 1758) Hesteskorotvikler Achillea, Tanacetum (Denis & Schiffermüller, 1775) Tiriltungeglansvikler Lotus, Sarothamnus Lathronympha strigana (Fabricius, 1775) Perikumvikler Hypericum Grapholita Duponchel, 1843 Nypefrøvikler Rosa tenebrosana Achroia grisella (Fabricius, 1794) Liten bivoksmott bikuber, humlebol Pempelia formosa (Haworth, 1811) Almesmalmott Ulmus, Betula, Calluna, Vaccinium Chilo phragmitella (Hübner, 1810) Takrørnebbmott Phragmites, Glyceria maxima Agriphila tristella (Denis & Okernebbmott gress-arter Schiffermüller, 1775) Agriphila straminella (Denis & Blek nebbmott gress-arter Schiffermüller, 1775) Chrysoteuchia culmella (Linnaeus, 1758) Årenebbmott gress-arter og mose (Ctenidium) Crambus pascuella (Linnaeus, 1758) Beitenebbmott Gress-arter, Trifolium, mose Crambus Zeller, 1850 Sumpnebbmott NT gress-arter uliginosellus Crambus pratella (Linnaeus, 1758) Tannebbmott Descampsia og andre gress-arter Crambus perlella (Scopoli, 1763) Sølvnebbmott gress-arter Eudonia pallida (Curtis, 1827) Blek mosemott NT mose Evergestis pallidata (Hufnagel, 1767) Blek kålmott korsblomster Udea prunalis (Denis & Schiffermüller, 1775) Buskengmott urter, busker og trær Thyatira batis (Linnaeus, 1758) Flekkhalvspinner Rubus Idaea dimidiata (Hufnagel, 1767) Flekkengmåler visne blader av urter og busker Scopula immutata (Linnaeus, 1758) Sumpurtemåler urter Epirrhoe alternata (Müller, 1764) Grå mauremåler Galium Anticollix sparsata (Treitschke, 1828) Fredløsmåler Lysimachia Nola cucullatella (Linnaeus, 1758) Båndduskfly Prunus, Crataegus Rivula sericealis (Scopoli, 1763) Gult nebbfly Brachypodium, Elymus Herminia tarsipennalis Treitschke, 1835 Gråbrunt viftefly visne blader av urter og busker Thumatha senex (Hübner, 1808) Dverglavspinner mose og lav Acronicta psi (Linnaeus, 1758) Psikveldfly løvtrær og busker Oligia strigilis (Linnaeus, 1758) Buelinjet engfly gress-arter Mythimna impura (Hübner, 1808) Brungult gressfly gress-arter Artsliste sommerfugl registrert sommeren 2014 av Kai Berggren Kriteriedokumentasjon insekter Art (rødlistekategori) Kriteridokumentasjon hentet fra Artsdatabanken Coleophora adjunctella (EN) Denne arten lever på saltsiv. Biotopen saltpåvirkede strandenger. Arten er kjent fra 12 lokaliteter langs kysten fra Kristiansand til Asker i Akershus. Habitatet er særdeles utsatt for inngrep, spesielt gjenfylling, anlegging av båthavner og badeplasser, etc. Strandsump er et særdeles lite verdsatt habitat. Vi setter mørketallet til 10. Arten rødlistes i kategorien EN (truet). Coleophora hydrolapathella (EN) Elachista consortella (EN) Scrobipalpa stangei (EN) Gynnidomorpha vectisana (VU) Denne arten lever på krushøymole og er kjent fra 11 lokaliteter langs kysten fra Kristiansand til Oslofjorden. Habitatet er grus- eller steinstrender med vertsplanten. Fordi prosessen med nedbygging av strandsonen ikke er stoppet, er artens levesteder der utsatt. Slitasje er også en trussel. Vi har satt mørketallet til 18. Arten rødlistes i kategorien EN (truet). Denne arten lever sannsynligvis på gressarter. Biotopen er tørrenger, gjerne kalktørrenger. I Norge er arten funnet på 13 lokaliteter spredt langs kysten fra Lista til Hvaler. Alle lokalitetene ligger i meget kort avstand fra kystlinjen. Leveområdet er utsatt for utbygging og gjengroing, i noen tilfeller også tråkk og slitasje. Vi setter mørketallet til 20. Arten kommer inn på rødlista, og plasseres i kategori EN (truet). Denne arten lever på fjæresauløk. Biotopen er våte, saltpåvirkede strandenger. Arten er kjent fra 6 lokaliteter fra Kristiansand til Rygge i Østfold. Biotopen er dessverre meget utsatt for ødeleggelse. Minst to av de kjente lokalitetene er allerede ødelagt eller i ferd med å bli det. Gjenfylling ser ut til å være den største trusselen, siden sumpige strandenger er lite egnet til å ligge å sole seg på eller bruke som båthavn. Mørketallet settes til 10. Arten blir rødlistet i kategorien EN (truet). Denne arten lever på fjæresauløk. Biotopen er våte, saltpåvirkede strandenger. Arten er kjent fra 24 lokaliteter fra Farsund i Vest-Agder til Asker i Akershus. Biotopen er dessverre meget utsatt for ødeleggelse. Gjenfylling ser ut til å være den største trusselen, siden sumpige strandenger er lite egnet til å ligge å sole seg på eller bruke som båthavn. 39

40 Mørketallet settes til 25. Arten blir rødlistet i kategorien VU (sårbar). Clepsis spectrana (VU) Bactra robustana (VU) Coleophora taeniipennella (VU) Coleophora tamesis (VU) Limnaecia phragmitella (VU) Elachista scirpi (VU) Crambus uliginosellus (NT) Eudonia pallida (NT) Denne arten lever på ulike urter. Biotopen er våte enger og sump, for eksempel takrørskoger. Arten er funnet på 19 lokaliteter fra Farsund i Vest-Agder til Fet i Akershus. Faktorer som påvirker arten negativt, er først og fremst drenering og gjenfylling av våtmark. I noen tilfeller er utbygging en trussel. Vi setter mørketallet til 20. Arten går inn på rødlista i kategorien VU (sårbar). Denne arten lever på havsivaks, og finnes på sterkt saltpåvirkede strandenger. Arten er kjent fra 21 lokaliteter langs Oslofjorden og Sørlandskysten. Dessuten en lokalitet ved Boknafjorden i Rogaland. Habitatet er sterkt utsatt for drenering og utfylling, og i noen tilfeller utbygging. Spesielt skjer det ofte at slike "verdiløse" sumper blir fylt igjen slik at det blir plass til flere parkeringsplasser og marinaer. Vi setter mørketallet til 20. Arten kommer på rødlista i kategorien VU (sårbar). Denne arten lever på ryllsiv. Biotopen er grøfter, fuktenger, sump og andre våte steder. Sommerfuglen er påvist på 29 lokaliteter nord til Osterøy i Hordaland og Kongsvinger i Hedmark. Den påvirkes negativt av drenering, gjenfylling og gjengroing. Mørketallet settes til 18. På tross av at habitatet er utsatt for flere trusler, ser den sommerfuglen til å være relativt robust. En del nyere funn tyder på en viss ekspansjon. Arten går ikke inn på rødlista i denne omgang. Denne arten lever på ryllsiv. Biotopen er grøfter, fuktenger, sump og andre våte steder. Sommerfuglen er påvist på 23 lokaliteter fra Lista til Asker i Akershus. Den påvirkes negativt av drenering, gjenfylling og gjengroing. Mørketallet settes til 18. Arten rødlistes i kategorien VU (sårbar). Denne arten lever på dunkjevle. Biotopen er dammer, grøfter og sumpmark der dunkjevle vokser. Arten er kjent fra 27 lokaliteter fra Farsund i Vest-Agder til Sørum i Akershus. Arten trues av særlig av drenering av våtmark, og gjenfylling av grøfter og sump. Mørketallet settes til 20. Arten går inn på rødlista i kategorien VU (sårbar). Denne arten lever på havsivaks, og finnes på sterkt saltpåvirkede strandenger. Arten er kjent fra 14 lokaliteter langs Sørlandskysten og Oslofjorden. Habitatet er sterkt utsatt for drenering og utfylling, og i noen tilfeller utbygging. Spesielt skjer det ofte at slike "verdiløse" sumper blir fylt igjen slik at det blir plass til flere parkeringsplasser og marinaer. Vi setter mørketallet til 18. Arten kommer på rødlista i kategorien VU (sårbar). Larven til denne arten lever på gress. Biotopen er myr og våte strandenger. Den finnes ikke på hvilken som helst myr eller våtmark, og det er ikke klarlagt hvilke presise økologiske krav den stiller. Arten er påvist i de fleste landsdeler, men den er funnet ytterst spredt, på til sammen 11 lokaliteter fra Lista til Sør-Varanger. Trusler mot arten er tørrlegging av myr og våtmark. Vi setter mørketallet til 40. Arten får kategori NT (nær truet). Denne arten lever på moser. Biotopen er våte enger, strender, myrkanter og andre fuktige steder. I Norge er arten kjent fra 20 lokaliteter fra Rygge nord til Hardanger. Mye lenger nord er den funnet på Lurøy i Nordland. Arten opptrer svært lokalt, og det er tilsynelatende store huller i utbredelsen. Disse hullene skyldes nok for en stor del manglende innsamling i egnede habitater. Negative påvirkninger er først og fremst drenering og gjenfylling av våtmark. Samtidig mener vi at innenfor et så stort utbredelsesareal må det finnes mange uoppdagede forekomster. Mørketallet settes til 25. Arten får kategori NT (nær truet) Fugl Artsliste (artsdatabanken) NorskNavn Latinsk navn År Mnd dag Collector Locality Notes Blåmeis Cyanistes caeruleus Jan Syvertsen torve, Aktivitet: Næringssøkende Dvergmåke Hydrocoloeus minutus Søgne landbrukskontor vaglen, Innrapportering av data fra rapport om viltkartlegging av Helge Reisvoll og Steinar Flottorp, fra Observert av Harald Larsen fiskemåke Larus canus Mange observatører torvesanden, Alder: ad Aktivitet: 40

41 2014 Rastende fiskeørn Pandion haliaetus Thomas Bentsen vaglen Aktivitet: Næringssøkende gluttsnipe Tringa nebularia Bjørn Olav Tveit femtemannsbekken, gluttsnipe Tringa nebularia Thomas Bentsen vaglen Aktivitet: Næringssøkende gluttsnipe Tringa nebularia Leif Bjørn Lunde vaglen Aktivitet: Næringssøkende grønnsisik Carduelis spinus Bjørn Olav Tveit vaglen, Grågås Anser anser Mange observatører Torvesanden, vaglen, gråhegre Ardea cinerea Jan Erik Berglihn torvesanden, gråmåke Larus argentatus X hyperboreus Inge Flesjå vaglen, Alder: 1K Samme som tidligere i området. gråmåke Larus argentatus Bjørn Olav Tveit vaglen, gråmåke Larus argentatus Knut S. Olsen torvesanden, Aktivitet: Rastende gråmåke Larus argentatus Klaus Maløya Torland torvesanden, gråmåke Larus argentatus X hyperboreus Anna Nilsson, Nils Helge Lorentzen, Morten Helberg femtemannsbekken, Alder: 1K Struktur som en gråmåke, bare noe litt større enn de som var i området. Merk mørkt pigmenterte svingfjær og nebb som minner om polarmåkenebb, men tynnere og med mere ujevne kanter mellom rosa og mørkt. gråspurv Passer domesticus Jan Syvertsen torve, Aktivitet: Næringssøkende gulspurv Emberiza citrinella Jan Syvertsen torve, Aktivitet: Næringssøkende gulspurv Emberiza citrinella Gunnar Gundersen vaglen hettemåke Chroicocephalus Bjørn Olav Tveit vaglen, ridibundus hettemåke Chroicocephalus ridibundus Knut S. Olsen torvesanden, Alder: ad Aktivitet: Rastende hettemåke Chroicocephalus Terje Sødal torvesanden, Aktivitet: hettemåke hettemåke Hettemåke Hvitryggspett ridibundus Chroicocephalus ridibundus Chroicocephalus ridibundus Chroicocephalus ridibundus Dendrocopos leucotos Oddvar Åsland torvesanden, Klaus Maløya Torland torvesanden, Flere rapportører torvesanden, Jan Erik Berglihn vaglen Næringssøkende Aktivitet: Næringssøkende Kjøttmeis Parus major Jan Syvertsen torve, Aktivitet: Næringssøkende Knoppsvane Cygnus olor 1992 Mange observatører vaglen, Ofte kull 2014 Kråke Corvus cornix Flere observatører torvesanden, Aktivitet: Næringssøkende 41

42 Lappspove Limosa lapponica Søgne landbrukskontor vaglen, Aktivitet: Trekkende Innrapportering av viltbase. Observatør er Steinar Flottorp Linerle Motacilla alba Makrellterne Sterna hirundo Myrsanger Acrocephalus palustris 4 20 Flere observatører torvesanden, Aktivitet: Næringssøkende 8 8 Flere observatører vaglen, Innrapportering av viltbase. Observatør er Steinar Flottorå Thomas Bentsen vaglen Aktivitet: Sang/spill Rødstilk Tringa totanus Thomas Bentsen, Morten Helberg, Knut S. Olsen Rødstilk Tringa totanus Raymond Aanonsen, Martin Lie Pedersen torvesanden, vaglen Aktivitet: Rastende Alder: ad Aktivitet: Næringssøkende Sandlo Charadrius hiaticula Søgne landbrukskontor vaglen, Innrapportering av viltbase. Observatør er Steinar Flottorp Siland Mergus serrator Thomas Bentsen, Morten Helberg, Knut S. Olsen torvesanden, Alder: ad Aktivitet: Pull/nylig utflydd f m/6 st.pull Sildemåke Larus fuscus Mange observatører vaglen, Stor hekkekoloni på Niglusholmene. Sivspurv Emberiza schoeniclus Rune Røsstad femtemannsbekken, Alder: ad Aktivitet: Sang/spill Sjøorre Melanitta fusca Rune Røsstad torve, Sjøorre Melanitta fusca Sigmund Tveiten vaglen Sjøorre Melanitta fusca Sigmund Tveiten vaglen Skjære Pica pica Gunnar Gundersen vaglen Stillits Carduelis carduelis Rune Røsstad torve, Min. Stjertmeis Aegithalos caudatus Sigmund Tveiten vaglen Aktivitet: Næringssøkende Storlom Gavia arctica Sigmund Tveiten vaglen Aktivitet: Næringssøkende Strandsnipe Actitis hypoleucos Rune Røsstad femtemannsbekken, Aktivitet: Næringssøkende Stær Sturnus vulgaris Gunnar Gundersen vaglen Svartbak Larus marinus Flere rapportører vaglen, Vanlig 2014 Tjeld Haematopus ostralegus Flere rapportører torvesanden, Aktivitet: Næringssøkende Tornsanger Sylvia communis Rune Røsstad torve, Aktivitet: Sang/spill Vannrikse Rallus aquaticus Odd Kindberg femtemannsbekken, Alder: ad Aktivitet: Næringssøkende vannrikse Rallus aquaticus Odd Kindberg femtemannsbekken, Alder: ad Aktivitet: Næringssøkende vannrikse Rallus aquaticus Odd Kindberg femtemannsbekken, Alder: ad Aktivitet: Næringssøkende vannrikse Rallus aquaticus Odd Kindberg femtemannsbekken, Alder: ad Aktivitet: Næringssøkende vannrikse Rallus aquaticus Odd Kindberg femtemannsbekken, vannrikse Rallus aquaticus Odd Kindberg femtemannsbekken, vannrikse Rallus aquaticus Odd Kindberg femtemannsbekken, vannrikse Rallus aquaticus Rune Røsstad femtemannsbekken, vipe Vanellus vanellus Terje Sødal torvesanden, vipe Vanellus vanellus Rolf Tag femtemannsbekken, Alder: ad Aktivitet: Næringssøkende Alder: ad Aktivitet: Næringssøkende Alder: ad Aktivitet: Næringssøkende Aktivitet: Lokkelyd, øvrige lyder Aktivitet: Rastende Aktivitet: Næringssøkende lite bar mark/lite med mat 42

43 11.4 Faktaark Utløpet av Lundeelva 43

44 Torvefjorden 44

45 Lundeelva fra Kjelland 45

46 Torvesanden Forslag til justert grense naturtypen på Torvesanden 46

47 Arter. Utløpet av Lundeelva 47

48 Havstrandundersøkelse

49 49