Når det utenkelige skjer.

Transkript

1 Når det utenkelige skjer. KRISEPLAN FOR KIRKENES VIDEREGÅENDE SKOLE Eksemplar nr Dette eksemplar distribueres til: (Se fordelingsliste bak i planen, vedlegg 1) Eksemplar nr Mottaker Antall 1 Varslingslistene i dette eksemplaret er blitt oppdatert: Av: Anton Nilsen

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Hva er en krise? Oppdatering av kriseplan SKOLENS KRISELEDELSE SKOLENS INFORMASJONSBEREDSKAP Etablering av pårørende/publikumstjeneste Krisestilling i telefonisystemet HANDLINGSPLANER SKADEBEGRENSENDE TILTAK En av elevene dør (ulykke, selvmord eller naturlig død) Skyting på skolen Alvorlige ulykker blant elever En av elevene mister en av sine nærmeste En av de ansatte dør Alvorlig ulykke og sykdom blant ansatte Ekstreme værsituasjoner Brann på skolen Brann på hybelhus Mobbing/ trakassering/ utøving av vold blant elever eller ansatte Ulykker/sykdom/forsvinninger ved ekskursjoner VARSLINGSLISTER Skolens kriseledelse Øvrig nøkkelpersonell ved skolen Informasjonspersonell Personell til publikums/pårørende tjenesten Nøkkelpersonell i Finnmark fylkeskommune - sentraladministrasjonen Oversikt over viktige offentlige institusjoner Frivillige organisasjoner i kommunen VEDLEGG 1: FORDELINGSLISTE VEDLEGG 2: NOEN TIPS OM MEDIEHÅNDTERING: VEDLEGG 3: SORG OG OMSORG VEDLEGG 4: MYTER OM SORG VEDLEGG 5: HVORDAN TAKLE OMGIVELSENE?

3 1. INNLEDNING Når en krise oppstår, er det ikke tid til å tenke rasjonelt gjennom hva som bør gjøres. Det er derfor viktig å ha en beredskap for det verst tenkelige. For å få en oversikt over hvilke hendelser skolen er mest utsatt for ble det i løpet av vinteren 2002/2003 utarbeidet en risiko og sårbarhetsanalyse. Organisering, informasjon og omsorg henger sammen, og alle aspektene må ivaretas for at skolen skal kunne håndtere en krisesituasjon på en god og profesjonell måte. Det er også viktig å være klar over at det er flere enn skolen som er aktør i en krisesituasjon. For eksempel spiller politi og redningsapparat en viktig rolle når det gjelder informasjon, og skolen må være klar over rollefordelingen. Det viktigste er likevel at når studenter eller ansatte eventuelt deres nære pårørende blir utsatt for ulykke, krise eller død, er det viktig at alle som på en eller annen måte rammes eller berøres, kan få oppleve nærhet, interesse og omsorg fra miljøet omkring. Særlig viktig er det at kollegaer har innlevelse og viser nødvendig ansvar Hva er en krise? En krise er noe som kan oppstå plutselig enten som følge av naturfenomener, menneskelige handlinger eller teknologisk svikt. En del kjennetegn er felles for de fleste kriser: de kommer overraskende mangel på kontroll vitale interesser står på spill mange aktører tidspress sammenbrudd i den regulære beslutningsprosessen fokus på kortsiktige løsninger usikkerhet mangel på informasjon, desinformasjon intens interesse og oppfølging fra utenforstående, blant annet gjennom bred mediedekning For at vi på vår skole skal kunne håndtere kriser og traumatiske hendelser på en best mulig måte, må vi derfor ha kunnskaper om: krisereaksjoner og krisehåndtering kriseledelse, ledelsesansvar organisasjonsreaksjoner i krise sorghierarki stress i lederrollen viktigheten av beredskap, trening ritualmarkering håndtering av presse/media emosjonell førstehjelp traumatiske påminnere interne og eksterne hjelperessurser. Slik erfaringsoppbygging foregår gradvis, men krever en forutseende skoleledelse som aktivt søker å utvide sin og de ansattes kunnskap på dette området. Noen aspekter ved traumatiske hendelser er spesielt lette å overse. Dette gjelder: 3

4 hendelser som skjer i skoleferiene sykehusinnlagte elever elever som rammes utenom klassen reaksjoner som varer over tid traumatiske påminnere som eleven(e) må håndtere Et systematisk arbeid på kriseområdet betyr at vi er bevisst slike forhold, og planlegger for å ivareta elevene våre over tid, også de som ikke er så lett synlige Oppdatering av kriseplan har hovedansvaret for at kriseplanen blir oppdatert senest 1.september hvert år, og at ny oppdatert plan blir sendt ut til de som står på fordelingslisten (se vedlegg 3). Kontorleder er ansvarlig for at varslingslistene blir oppdatert. 4

5 2. SKOLENS KRISELEDELSE Ved en omfattende ulykke eller katastrofe kan rektor eller assisterende rektor beslutte at kriseledelsen skal etableres. Skolens kriseledelse består av: Assisterende rektor Avdelingsleder Bjørnevatn Anleggsleder Avdelingsleder Yrkesfag Avdelingsledere Studiespesialisering Undervisningsinspektør Avdelingsleder Opus Rådgivere Vaktmester Avdelingsleder drift Leder for hybelhus Rådgiver sos.ped PP-rådgiver Hovedverneombud Beslutter at kriseledelse skal etableres og vurderer sammensetningen. Leder/ ivaretakelse media. Økonomiske fullmakter Leders stedfortreder/ ivaretakelse personalet og pårørende. Leder for pårørende/publikumstjeneste Leders stedfortreder i Bjørnevatn. Ivaretakelse av personalet og pårørende tilknyttet Bjørnevatn Ivaretakelse av elever/ foresatte Bjørnevatn avdeling Ivaretakelse av elever/ foresatte tilknyttet sin avdeling Ivaretakelse av elever/ foresatte tilknyttet sin avdeling Ivaretakelse av elever/ foresatte tilknyttet sin avdeling Ivaretakelse av elever Tekniske/ praktiske oppgaver Tekniske/praktiske oppgaver. Ivaretakelse av personalet og pårørende tilknyttet drift. Tekniske/praktiske oppgaver. Ivaretakelse av elever/foresatte tilknyttet hybelhuset Bistå i pårørende/publikumstjeneste Bistå i pårørende/publikumstjeneste Verneombud / personalet Kriseledelsen skal etableres på skolen på følgende rom: Alternativt sted hvis skolen ikke kan benyttes: Møterom Pasvik Møterom Bjørnevatn 5

6 Instruks for skolens kriseledelse: Innhente opplysninger og vurdere krisesituasjonen I samarbeid med skadestedsleder/politi eller aktuell, vurdere hvem som møter media Ta avgjørelser om å sette i verk tiltak for å hindre skader på personer og materielle verdier Prioritere skolens egne ressurser Holde kontakt med rednings- og innsatsledelsen (brann, politi, redningssentral) Eventuelt informere og etablere kontakt med vertskommunenes ledelse. Utarbeide og sende ut informasjon via informasjonsansvarlige til egne ansatte, innbyggerne og media. Sørge for at personer som har vært utsatt for store påkjenninger får hjelp fra lokalt kommunalt kriseteam Hvilke instanser skal/bør kriseledelsen etablere kontakt med: Politi, kriseteam i Sør-Varanger kommune, opplæring, helse og sosialsjefen i Finnmark fylkeskommune og informasjonsavdelingen i Finnmark fylkeskommune eller avdelingsleder skal ta telefonisk kontakt med pårørende, for å forvisse seg om at de mottar all den informasjonen skolen sitter inne med. Vurdere om hvorvidt pårørende bør skjermes fra media Gjennomføre forebyggende tiltak mot egen virksomhet På anmodning fra Opplæring, helse og sosialsjefen avgi periodiske rapporter om situasjonen. Tekniske hjelpemidler: Event. Tlf.nr./sted/e-post-adr.. Alternativ - Bjørnevatn Telefoner: Telefaks: Mobiltelefoner: Avd.leder PC-er med mulighet for e- kirkenesvgs@ffk.no post: Kopimaskiner: Ekspedisjon, bibliotek, arbeidsrom for lærere Audiovisuelt utstyr: Lyd/bilde studio i møterom Pasvik, auditorium Annet: 6

7 3. SKOLENS INFORMASJONSBEREDSKAP Der skolen går ut med informasjon er det viktig å signalisere åpenhet, ærlighet, tilgjengelighet og vilje til å informere. Hovedformålet for all informasjon i en krisesituasjon må være å gi saklig kunnskap, blant annet for å unngå rykter og usikkerhet. Manglende eller dårlig kommunikasjon kan i seg selv bidra til at det oppstår en ny krise det vil si en informasjonskrise. Informasjon som gis må også være troverdig og tillitsvekkende. Samtidig er det viktig at hendelsen gis et ansikt. Derfor må det være rektor, som uttaler seg til pressen. I situasjoner som oppfattes som stressende, er det viktig å gjenta informasjonen ved flere ulike anledninger, og la gjerne skriftlig informasjon supplere den muntlige (eller omvendt). Informasjonstjenestens hovedoppgave er å være ett støtteapparat til den eller de som uttaler seg i media i en krisesituasjon. Informasjonssjef: Informasjonsmedarbeider: Informasjonsmedarbeider: Informasjonsmedarbeider: Hvor skal informasjonskontoret etableres i skolen? Alternativ sted hvis det ikke er mulig å ta i bruk skolen? Assisterende rektor Avdelingsleder drift Avdelingsleder for berørt avdeling Møterom Pasvik Møterom i Bjørnevatn Instruks for informasjonstjenesten: Være ett støtteapparat for rektor eller andre fra skolen som skal uttale seg i media. Innhente opplysninger om situasjon og rapportere videre til rektor/skolens kriseledelse Sikre seg at ansatte og elever ved skolen blir informert Etablere kontakt med fylkeskommunens informasjonsenhet. Gi informasjon til publikum/pårørende etter oppdrag fra kriseledelsen. På oppdrag fra skolens kriseledelse skal informasjonstjenesten gi media informasjon om pressekonferanse utlevere pressemeldinger fra kriseledelsen og henvise mediepersoner til oppholdsrom hvor de kan vente på mer informasjon. Drive medieovervåkning 7

8 Tekniske hjelpemidler: Event. Tlf.nr./sted/e-post-adr.. Alternativ - Bjørnevatn Telefoner: Telefaks: Mobiltelefoner: Avd.leder PC-er med mulighet for e- kirkenesvgs@ffk.no post: Kopimaskiner: Ekspedisjon, bibliotek, arbeidsrom for lærere Audiovisuelt utstyr: Lyd/bilde studio i møterom Pasvik, auditorium Annet: Oversikt over aktuell media i fylket: Navn Tlf Fax Sør-Varanger Avis Finmarken, Vadsø Finmarken, Kirkenes Finnmark Dagblad, Hammerfest NRK Finnmark finnmark@nrk.no Vadsø Alta Andre måter for å spre informasjon i fylket? Via skolene, info til elevene Internett NRK - Finnmark Infomøter i forsamlingslokaler Ved plakatoppslag, løpesedler Ved å oppsøke husstander Via postkasse Internett Andre opplysninger om informasjonsberedskap ved ulykker/katastrofer i fred: Kontakt ved Finnmark fylkeskommunens informasjonsavdeling: Informasjonsrådgiver Kari B. Thomassen. Tlf eller

9 3.1. Etablering av pårørende/publikumstjeneste I en krisesituasjon øker publikums og de pårørendes behov for informasjon sterkt. Det er ofte behov for mye informasjon, svært raskt. Dette kan være behov for veiledning og informasjon om hjelpetilbud, rettigheter og plikter, og behovet for allmenn opplysning om hva som skjer, hvem som har ansvaret osv. Erfaringene viser at publikum og pårørende ofte henvender seg til de institusjonene som har vært utsatt for en ulykke. Kravene til at resepsjons- og sentralbordpersonalet kan svare på spørsmål og videreformidle folk til riktig offentlig instans, vil derfor kunne øke betraktelig i en krisesituasjon. Dersom det er en omfattende krise skal ansatte omdisponeres til å gi nødvendig veiledning og informasjon til pårørende og publikum. Leder av publikum/pårørende tjenesten: Medlem: Medlem: Medlem: Ass.rektor Sos.ped rådgiver PP-rådgiver (berørt klasse) Pårørende/publikumstjenesten etableres på følgende sted: Alternativt sted hvis skolen ikke kan tas i bruk: Møterom rådgiveravdeling Møterom i Bjørnevatn PÅRØRENDE TJENESTEN Tekniske hjelpemidler: Event. Tlf.nr./sted/e-post-adr.. Alternativ - Bjørnevatn Telefoner: Telefaks: Mobiltelefoner: Ass. rektor Avd.leder PC-er med mulighet for e- kirkenesvgs@ffk.no post: Kopimaskiner: Ekspedisjon, bibliotek, arbeidsrom for lærere Audiovisuelt utstyr: Lyd/bilde studio i møterom pasvik, auditorium Annet: 9

10 Instruks for pårørende/publikumstjeneste: Etableres på ordre fra skolens kriseledelse. Husk at pårørende skal varsles av politi/sykehus/prest Henvise pårørende til sted som er avskjermet fra pressen, hvor de kan vente på videre informasjon. Sørg for servering. Kontakt med pårørende med tanke på deres behov for spørsmål, komme til ulykkessted, minnemarkering, forsikrings- og erstatningsavklaring m.v. Ansatte, elever og pårørende i sorg eller sjokk skal skjermes for pressen. Sørge for at kriserammede blir fulgt opp. Hjelpeapparatet/kriseteam i vertskommunen kontaktes, eventuelt kirke/prest (ta hensyn til religiøs bakgrunn) Videreformidle pårørende/publikum til riktig offentlig instans (kriseteam) Samling av pårørende (avskjermet fra pressen): Ansvarlig: Ass.rektor Sted: Rådgiveravdeling 3.2. Krisestilling i telefonisystemet INNHOLDSFORTEGNELSE: Innledning Hvordan virker krisestilling? Hvordan bruke krisestilling? Oversikt over krisenumre for virksomheten Innledning Krisestilling benyttes av når man forventer stor pågang fra publikum. Dette kan være ved større ulykker eller ved spesielle arrangementer. Hvordan virker krisestilling? Vi må selv aktivere krisestilling. Når krisestillingen aktiveres skjer følgende: 1. Vårt krisenummer er forhåndsdefinert og er forskjellig fra vårt hovednummer. 2. På krisenummeret vil det ringe parallelt på alle definerte svarapparater. 3. Ved oppringing på hovednummeret vil det komme en talemelding som informerer publikum om at hvis det gjelder henvendelser vedrørende krisen/ulykken så skal de ringe krisenummeret i punkt Oppringing på krisenummeret besvares på de definerte svarapparatene. 10

11 Våre svarapparater er: 3311, Ass.rektor 3312, Avd.leder ST 3313/3317, Avd.leder YF 3314, Avd.leder Bj.vatn 3503, Avd.leder drift 3310, Inn- og utmelding av svarapparater må utføres av IT-avdelinga. Dette bestilles derfor fra IT-hjelp. Hvordan bruke krisestilling? Følgende oppskrift følges for å aktivere krisenummeret for Kirkenes vgs: 1. Svarapparatene bemannes. 2. "Krisemelding" for hovednummeret leses inn ved å gjøre følgende: Ring telefonnummer 4991 og velg 1 og # for å lese inn ny melding. Angi frasenummer / talemeldingsnummer, 25 for Kirkenes vgs og avslutt med #. Les inn talemelding etter tonesignalet. F.eks. "Velkommen til Kirkenes videregående skole. I forbindelse med ulykken kan foresatte ringe vårt beredskapsnummer som er For andre henvendelser, vent på svar". Avslutt innspillingen ved å velg #. Aktiver talemeldingen ved å velge 3 og #. Slå talemeldingsnummer 25 og avslutt med #. Slå nr 25 og meldingen er nå aktivert Meldingen oppheves ved å ringe 4991 og slå frasenummer 25 og trykk 4 og # og *. 3. Virksomheten informerer publikum om krisenummeret gjennom media og egne internettsider. 4. Handlingsplaner skadebegrensende tiltak Det er utarbeidet handlingsplaner for hendelser som det ikke er mulig å forebygge gjennom forebyggende tiltak. Handlingsplanene tar utgangspunkt i de risikoforholdene som er avdekket i de ulike risiko og sårbarhetsanalysene som er utarbeidet i sentraladministrasjonen. FØLGENDE HANDLINGSPLANER ER UTARBEIDET: En av elevene dør (ulykke, selvmord eller naturlig død) Skyting eller annen dramatisk voldshendelse Alvorlige ulykker blant elever En av elevene mister en av sine nærmeste En av de ansatte dør Alvorlig ulykke blant ansatte Ekstreme værsituasjoner Brann på skolen Brann på hybelhus Mobbing og/eller utøving av vold blant elever og ansatte En elev forsvinner på en ekskursjon Vedlegg: info til foreldre. 11

12 4.1. En av elevene dør (ulykke, selvmord eller naturlig død) Hendelse En av elevene dør (ulykke, selvmord eller naturlig død) Konsekvenser Forberedelser Umiddelbare tiltak Begravelsesdagen Sorgreaksjoner blant elever og ansatte Skolens kriseledelse innkalles og drøfter de konkrete oppgavene forbundet med dødsfallet, blant annet kontakt med de pårørende. Skaffe oversikt. Etablere kontakt med sykehus/prest/politi Underretning til kontaktlærer og øvrig ansatte Elevens klasse underrettes og beholdes av kontaktlærer ut dagen. Snakk åpent og konkret om hva som har skjedd La elevene snakke om det de tenker/føler Pass på at ingen av eleven er alene når de kommer hjem Særskilt beredskap på hybelhus De øvrige klassene underrettes av sine lærere. vurderer tiltak. Når alle er underrettet, heis flagget på halv stang. Helsesøster/Rådgiver/PP-tjenesten kontaktes for å være tilgjengelig på skolen. Underrett de øvrige foreldrene/foresatte, med oppfordring om å snakke åpent om det inntrufne hjemme. Elevene i klassen får en kort, skrevet orientering med seg hjem. Se vedlegg. Minnestund i elevens klasse, helst dagen etter at dødsfallet er kjent Ønsker de pårørende at klassekameratene deltar i begravelsen? Snakk skikkelig i klassen om alt som skal skje i begravelsen Kort minnestund med alle skolens elever i forbindelse med flaggheisingen på begravelsesdagen Blomster Ansvar Avdelingsled. Leder hybel Driftsleder Ass. Ass.rektor Ass.rektor / ass.rektor Prest/ rektor / kontaktlærer Presten 12

13 Etterarbeid Viktig at kontaktlærer får mye støtte og hjelp i kollegafellesskapet Vær oppmerksom på elevenes ulike sorgreaksjoner Sorgreaksjonene vil komme på ulike tidspunkt Skyldfølelse er typisk blant unge Samtaler i klassen (gjerne i mindre grupper), der elevene får sette navn på tanker og følelser i tilknytning til det som har skjedd. Diskuter gjerne artiklene som er vedlagt kriseplanen (se vedlegg 2, 3 og 4) Det kan være av stor betydning for klassen at.. den avdøde elevens pult blir stående tom en tid andre konkrete ting som minner om eleven, kan tas vare på. den avdøde elevens grav besøkes av en samlet klasse ved bestemte anledninger Helsesøster, Rådgiver, PP-tjenesten og presten vil kunne være viktige ressurspersoner i etterarbeidet. Arbeidskollegaer Merknader: Dersom en elev har tatt sitt eget liv bør man være spesielt oppmerksom på at i tillegg til sjokket og sorgen kan selvbebreidelse og dårlig samvittighet komme mye sterkere inn enn i forbindelse med andre dødsfall. Vi kan også møte en syndebukkproblematikk. Hvis noen spesielle har påført den døde store belastninger, og dette er kjent, vil andre fort kunne danne vonde (hatske) fronter mot dem det gjelder. Det kan ofte være personer som selv sliter med uutholdelig skyldfølelse som er mest ivrig etter å finne en syndebukk. Dette må man være særskilt oppmerksom på. 13

14 4.2. Skyting på skolen Hendelse Konsekvenser Skyting eller annen dramatisk voldshendelse på skolen. En eller flere elever/ansatte er blitt drept eller såret. Forberedelser Tiltak Etterarbeid Skolens kriseledelse iverksetter egen beredskapsplan for «Skyting pågår». Pkt 2. Tiltak i akuttfasen følges til situasjonen er kontrollerbar. 1. Varsle offentlige myndigheter og pårørende. 2. Evakuere etter plan. 3. Tilkalle kriseteam / lege. Når krisen er under kontroll følges videre egen plan for slik hendelse. 1. Tilkalle intern og ekstern hjelp 2. Varsle pårørende i henhold til politiets anvisninger. 3. Informasjon og kontakt med media 4. Videre kontakt med evt, skaddes pårørende / foresatte. 5. Informasjon internt elever / tilsatte. 6. Støtte og omsorgstiltak. 7. Fatte beslutninger vedr. «drift av skolen» inn til situasjonen er bearbeidet. Ansvar Kriseteamet Ass. Avd.ledere Kriseteamet Ass. Avd.ledere Merknader: Hendelsen omfang med hensyn på skadde personer og/eller døde vil være retningsgivende for hvilke tiltak som iverksettes. Det er således vanskelig å sette opp en mal for hvordan dette skal gjøres i hvert enkelt tilfelle. 14

15 4.3. Alvorlige ulykker blant elever Hendelse Alvorlige ulykker og sykdom blant elever Konsekvenser Sorgreaksjoner blant elever, langtids sykefravær for den berørte elev, Forberedelser Tiltak Skolens ledelse innkalles og drøfter de konkrete oppgavene forbundet med ulykken eller sykdommen, blant annet kontakt med de foresatte og i hvilket omfang man skal iverksette tiltak. Kontakt de foresatte for, i samråd med dem, å bestemme hva som skal sies. Få tilbakemelding på tilstanden til eleven. Underretning til kontaktlærer og øvrig ansatte Elevens klasse underrettes. Avhengig av skade og tilstand vurderer kontaktlærer hvor mye tid man skal bruke sammen med klassen. Snakk åpent og konkret om hva som har skjedd. La elevene snakke om det de tenker/føler De øvrige klassene underrettes hvis nødvendig av sine lærere. Helsesøster/Rådgiver/PP-tjenesten kontaktes hvis nødvendig for å være tilgjengelig på skolen. Elevene i klassen får hvis nødvendig en kort, skrevet orientering med seg hjem. Ansvar Avdelingsled. Ass. Etterarbeid Så snart som mulig, etablere kontakt med foresatte og elev, med tanke på tilbakevending til skolen. Utarbeide, hvis mulig, et opplæringstilbud i sykdomsperioden. Kartlegge behov for fysisk/psykisk særskilt tilrettelegging Utarbeide et opplæringstilbud ved tilbakevending til skolen. Avdelingsled. Rådgiver PP-rådgiver Avd.leder Spes.ped rådgiver Merknader: Ulykkens eller sykdommens omfang, og personskadene som ulykken/sykdommen har medført, vil være retningsgivende for hvilke tiltak som iverksettes. Det er således vanskelig å sette opp en mal for hvordan dette skal gjøres i hvert enkelt tilfelle. 15

16 4.4. En av elevene mister en av sine nærmeste Hendelse En elev mister en av sine nærmeste Konsekvenser Sorgreaksjoner hos eleven som er rammet, medelever kan bli usikker på hvordan de skal forholde seg til den eleven som er rammet. Forberedelser Umiddelbare tiltak Etterarbeid Skolens kriseledelse og elevens kontaktlærer innkalles og drøfter de konkrete oppgavene forbundet med dødsfallet, blant annet kontakt med de pårørende. Når skolen får melding om dødsfallet, spørres det om elevens klasse kan orienteres Avtal med hjemmet om det er ønskelig at emnet skal tas nærmere opp i felles klasse. Snakk åpent i klassen mens elven er borte. Diskuter gjerne artiklene som er vedlagt kriseplanen (se vedlegg 2, 3 og 4) Send eventuelt blomstrer eller annet til eleven fra klassen, hvis klassen ønsker det. Fortell, om mulig, hva som har skjedd. Forbered medelevene på at eleven kan være mer sårbar. De bør vise ekstra omtanke. Eleven følges opp. Del gjerne ut artikkelen i vedlegg 1, 2 og 3 til eleven. Vær oppmerksom på elevenes ulike sorgreaksjoner Sorgreaksjonene vil komme på ulike tidspunkt Skyldfølelse er typisk blant unge Helsesøster, rådgiver, PP-tjenesten og presten vil kunne være viktige ressurspersoner i etterarbeidet. Ansvar / rektor / rektor / elevens klasse 16

17 4.5. En av de ansatte dør Hendelse En av de ansatte dør Konsekvenser Forberedelser Umiddelbare tiltak Begravelsesdagen Sorgreaksjoner blant ansatte og elever Skolens kriseledelse innkalles og drøfter de konkrete oppgavene forbundet med dødsfallet, blant annet kontakt med de pårørende. Skaff oversikt Personalet underrettes Klassene blir orientert Hvis kontaktlærer er død, bør elevene bli underrettet av en lærer som elvene kjenner godt, og han/hun bør beholde klassen ut dagen. Snakk åpent og konkret om det som har skjedd La elevene snakke om det de tenker/føler. Ta gjerne utgangspunkt i artikler som er vedlagt skolens kriseplan. Når alle klasser er underrettet, heises flagget på halv stang. Den/de berørte klassen/klassene får med en kort orientering hjem. (se vedlegg) Minnestund i den/de berørte klassen/klassene, helst dagen etter at dødsfallet er kjent. Prest bør være med i planleggingen og gjennomføringen De ansatte er på forhånd orientert om begravelsen Deltakelse av elever drøftes Minnestund for personalet forberedes Den/de berørte klassen/klassene får eventuelt med seg en kort orientering hjem om klassens/klassenes deltakelse i begravelsen. Snakk skikkelig i klassen/klassene om alt som skal skje i begravelsen Viktig (!) uansett deltakelse i begravelse eller ikke. Kort minnestund med alle skolens elever i forbindelse med flaggheisingen på begravelsesdagen Blomster Ansvar Ass.rektor / prest Ass.rektor 17

18 Etterarbeid Merknader: Viktig at de ansatte får mye støtte og hjelp i kollegafellesskapet Vær oppmerksom på elevers og ansattes ulike sorgreaksjoner Sorgreaksjonene vil komme på ulike tidspunkt Skyldfølelse er typisk blant unge Samtaler i klassen og i personalet (gjerne i mindre grupper), der en får sette navn på tanker og følelser i tilknytning til det som har skjedd. Diskuter gjerne artiklene som er vedlagt kriseplanen (se vedlegg 2, 3 og 4) Helsesøster, rådgiver, PP-tjenesten og presten vil kunne være viktige ressurspersoner i etterarbeidet. Arbeidskolleager / Avd.leder / avd. leder 18

19 4.6. Alvorlig ulykke og sykdom blant ansatte Hendelse Alvorlige ulykker og sykdom blant ansatte Konsekvenser Sorgreaksjoner blant ansatte og elever, langtids sykefravær for den berørte ansatt Forberedelser Skolens ledelse innkalles og drøfter de konkrete oppgavene forbundet med ulykken eller sykdommen, blant annet kontakt med den berørte og dens pårørende og i hvilket omfang man skal iverksette tiltak Ansvar Tiltak Kontakt om mulig den ansatte for, i samråd med denne, å bestemme hva som skal sies. Få tilbakemelding på tilstanden til den ansatte Underretning av personale og eventuelt berørte elever Snakk åpent og konkret om hva som har skjedd. De øvrige klassene underrettes hvis nødvendig av sine lærere. Helsesøster/Rådgiver/PP-tjenesten kontaktes hvis nødvendig for å være tilgjengelig på skolen. Blomster Avdelingsled. Etterarbeid Så snart som mulig, etablere kontakt med den ansatte med tanke på tilbakevending til arbeid. Opprettholde kontakt i sykdomsperioden. Kartlegge behov for fysisk/psykisk særskilt tilrettelegging av arbeid. Nærmeste overordnet Merknader: Ulykkens eller sykdommens omfag og personskadene som ylykken eller sykdommen har medført, vil være retningsgivende for hvilke tiltak som iverksettes. Det er således vanskelig å sette opp en mal for hvordan dette skal gjøres i hvert enkelt tilfelle. Det vises for øvrig til fylkeskommunens avtale for Inkluderende arbeidsliv og de rutiner som gjelder for sykefravær iht HMS-internkontroll håndbok. 19

20 4.7. Ekstreme værsituasjoner Hendelse Konsekvenser Forberedelser Ekstrem værsituasjon i form av nedbør(snø), vind, kulde Elever og ansatte vil ha problemer med å ta seg frem til skolen, redusert oppmøte, svekket undervisningstilbud, i verste fall må skolen/hybelhuset stenges. Skade på bygninger og utstyr. Ev. Informere om stenging av skolen via radio. Skolens ledelse innkalles og drøfter de konkrete oppgavene forbundet med en ekstrem værsituasjonen som er oppstått (ventes å oppstå iht. ekstremvarsel), blant annet informasjon / hvilke sikringstiltak som skal iverksettes. Ansvar Tiltak 1. Underretning til ansatte og elever via media (radio), internett, class-fonter Sikre bygninger og utstyr - snø: måkking av tak, foran: innganger/nødutganger/ luftinntak til ventilasjon og fyrkjele, - vind: lukking/låsing av dører, vinduer, porter. Ta inn/sikre løse gjenstander/utstyr - kulde: kontrollere at ytterdører og vindu er lukket, at dører står åpne til rom med dårlig varme, utvidet tilsyn med fyrkjele, stenge ventilasjon, frosttapping Ved ekstrem kulde: finne alternativ overnatting for hybelboere, informere foresatte Driftsleder Avd.leder drift og leder hybelhus Etterarbeid 1. Sjekke om det er oppstått skade på bygninger, utstyr 2. Sikre skadested, utbedre skader 3. Forsikringsoppgjør Driftsleder Driftsleder Avd.leder drift Merknader: Vedlegg: Vindstyrkeskala 20

21 VINDSTYRKE SKALA (Vindstyrke i 10 m høyde over flatt landskap) Beaufort skala Meter per sek. Km per time Knop I klart språk Konsekvenser 0 0,0-0,2 Under Stille Røyken stig rett opp 1 0,3-1, Flau vind Røyken driver 2 1,6-3, Svak vind Blad på tre rører seg, En vimpel løfter seg 3 3,4-5, Lett bris Små kvister rører seg, lette flagg strekker seg 4 5,5-7, Laber bris Mindre greiner rører seg, større flagg strekker seg 5 8,0 10, Frisk bris Små tre med lauv svaier 6 10,8 13, Liten kuling Større greiner rører seg 7 13,9 17, Stiv kuling Tre rører på seg, ukomfortabelt å gå mot vinden 8 17,2 20, Sterk kuling Greiner brekker, tungt å gå mot vinden 9 20,8 24, Liten storm Store tre svaier, greiner blir brekt, takstein blåser av 10 24,5 28, Full storm Tre blir rykket opp med rota, ødeleggelser på hus 11 28,5 32, Sterk storm Enda større ødeleggelser 12 Over 32,6 Over 117 Over 63 Orkan Dramatiske virkninger 21

22 4.8. Brann på skolen Hendelse Brann på skolen (på Hesseng og/eller i Bjørnevatn) Konsekvenser Skader på bygningsmasse og utstyr medfører at undervisningstilbudet må reduseres, eventuelt opphøre for kortere eller lengre tidsrom. Kan medføre problemer med eksamensavvikling, karaktersetting m.m. Forberedelser Skolens ledelse innkalles og drøfter de konkrete oppgavene som oppstår som følge av brannen : behov for lokaler, omlegging av undervisning/timeplan m.m. Ansvar Tiltak 1. Kartlegge omfang: hvor store deler av bygn. er ubrukelig på kort / lang sikt, hvem / hvor mange blir berørt av brannen. Hvilke typer utstyr, matr. er gått tapt Kan vi få plassert de berørte klassene(elevene) i andre rom på skolen, eller må vi leie lokaler eksternt? Konsekvenser for undervisning, examen, karaktersetting 2. Informere elever, ansatte, foresatte ev. åpne for at elever kan søke om bytte til annen skole. 3. Rengjøring av lokaler, utbedring av mindre skader. 4. Omorganisere bruken av skolens egne lokaler, omplassere klasser, ta i bruk spesialrom, legge om timeplan (ploging/ettermiddagsundervisning) 5. Ved store skader: leie lokaler eksternt (samf.hus, idrettshus, GSV, o.l) + Ordne med transport. 7. Innkjøp av nytt utstyr, materiell 8. Utbedring av større skader/gjenoppbygging Avd.led drift Avd.leder Driftsleder / Eiendomsavd Etterarbeid 1. Forsikringsoppgjør 2. Ev. søk om dispensasjon fra eksamensavvikling o.l Merknader: Brannens omfang, og skadene som brannen har medført, vil være retningsgivende for hvilke tiltak som iverksettes. Det er således vanskelig å sette opp en mal for hvordan dette skal gjøres i hvert enkelt tilfelle. 22

23 4.9. Brann på hybelhus Hendelse Brann på hybelhus Konsekvenser Hybelboere blir husløse, tap av eiendeler, psykiske reaksjoner. Forberedelser Hybelboerne samles midlertidig på et/flere klasserom. Skolens ledelse innkalles og drøfter de konkrete oppgavene forbundet med brannen, blant annet kontakt med de foresatte og i hvilket omfang man skal iverksette tiltak. Ansvar Tiltak 1. Hybelboerne samles i kantina (ev. stort kl.rom), hvor det er noen voksne til stede som de kan prate med. Snakk åpent og konkret om hva som har skjedd. La elevene snakke åpent om hva de har opplevd/føler Gi fri tilgang til telefon. 2. Informere hybelboerne om hva man planlegger å gjøre. (erstatning av klær, toalettsaker, overnatting m.m.) 3. Åpne kantina. 4. Informere foresatte. 5. Opprette et kriseteam som kan prate med hybelboerne (debriefing) 6. Informasjon til øvrige ansatte, elever, media. Miljøarbeider Leder hybelhus Kantineleder Ledelsen Ass.rektor, PP-rådgiver Etterarbeid 1. Forsøke å skaffe permanent innlosjering (annonsering etter hybler, hospits) 2. Kartlegge behov for fysisk/psykisk særskilt tilrettelegging. 3. Forsikringsoppgjør Avd.leder drift Rådgivere Avd.leder drift Merknader: Brannens omfang, og skadene som brannen har medført, vil være retningsgivende for hvilke tiltak som iverksettes. Det er således vanskelig å sette opp en mal for hvordan dette skal gjøres i hvert enkelt tilfelle. 23

24 4.10. Mobbing/ trakassering/ utøving av vold blant elever eller ansatte Hendelse Konsekvenser Forberedelser Mobbing/trakassering/utøving av vold blant elever eller ansatte Psykiske reaksjoner eller fysiske skader. Fare for sykemelding Ansvar Elevsamtalen tar opp mobbing som tema. Kartlegging av mobbing i 2. termin - evt med oppfølging e Rådgivere Tiltak Den som ser at noen bli utsatt for mobbing eller vold plikter umiddelbart å gripe inn. Den som får kjennskap til utøving av mobbing eller vold melder fra til nærmeste overordnede eller kontaktlærer Gi umiddelbart beskjed til den som trakasserer/mobber om at dette ikke tolereres, og at slik oppførsel vil få konsekvenser dersom den ikke opphører middelbart. Vurdere om rektor skal involveres. skal involveres når saken vurderes som alvorlig. Evt. mediehåndtering skjer av rektor Rådgivertjenesten innkalles til informasjonsmøte umiddelbart dersom det er saker de kan bli involvert i. Personalet informeres i saker der media har omtalt/kommer til å omtale saken. Vurdere om verneombud/tillitsvalgt skal involveres En person som mobbeoffer (dersom det er en elev) føler tillit til gjøres ansvarlig for at saken følges opp. For ansatte er nærmeste overordnede ansvarlig Alle Alle avd.leder/- kontaktlærer Avd. leder/- kontaktlærer /avd. leder SA /berørt lærer/elev Fornærmedes avd.leder Merknader: Presisering i skolereglementet om at mobbing ikke skal tolereres. 24

25 4.11. Ulykker/sykdom/forsvinninger ved ekskursjoner Hendelse Konsekvenser Ulykker/sykdom/forsvinninger ved ekskursjoner Mulig panikk hos medfølgende lærer(-e), elever og foresatte hjemme Forberedelser Tiltak Ansvarlig lærer kontakter skolens rektor. Skolens kriseledelse innkalles og drøfter hvilke tiltak som skal iverksettes. Informere foresatte. Tiltak i forhold til pågående ekskursjon. Skal lærer bli igjen? Hvem skal følge elevene hjem? Er det behov for å sende ekstra lærer? Vurdere om ekskursjon skal avbrytes. Vurdere om politi skal tilkalles Underretning til kontaktlærer/klasse og øvrig personale Informasjon til media Ansvar Merknader: En vet ikke omfanget når en elev blir borte på ekskursjon, og det vil muligens være vanskelig å finne de rette tiltakene. Har eleven rotet seg vekk, blitt utsatt for en ulykke eller kanskje blitt kidnappet. Mobiltelefon er et godt hjelpemiddel når det er uskyldige årsaker til at eleven er blitt borte. 25

26 5. VARSLINGSLISTER 5.1. Skolens kriseledelse STILLING NAVN TELEFON JOBB TELEFON PRIVAT MOBIL- TELEFON Trond Hansen Assisterende rektor Øystein Hansen Avdelingsleder Bjørn Røsseth Bjørnevatn Avdelingsleder Beate Huru Yrkesfag Avdelingsleder studiespesialisering Kari Hoseth Hege Wartiainen Avdelingsleder Liv Trude Rafaelsen Spes.ped Avdelingsleder Drift Trond Remmen HMS-ansvarlig Anton Nilsen Avdelingsleder Opus Leder hybelhus Elsa Danielsen / Vakt tlf Driftsleder Trond Ketil Hansen (vaktmester) Rådgiver Sos.ped Anna Sekse Pedersen PP-rådgiver Elin Henriksen Øvrig nøkkelpersonell ved skolen STILLING NAVN TELEFON JOBB TELEFON PRIVAT MOBIL- TELEFON Helsesøster Informasjonspersonell. NAVN TELEFON JOBB TELEFON PRIVAT MOBIL- TELEFON Trond Hansen Assisterende Øystein Hansen Avdelingsleder drift Trond Remmen Avdelingsleder for berørt avdeling (se over) 26

27 5.4. Personell til publikums/pårørende tjenesten NAVN ROLLE I PUBLIKUM/ PÅRØRENDE TJENESTEN TELEFON JOBB TELEFON PRIVAT MOBIL TELEFON Bjørn Røsseth Avd.leder Bjørnevatn Anna Sekse Pedersen Sos.ped rådgiver Elin Henriksen PP-rådgiver Se egen liste neste side (berørt klasse) 5.5. Nøkkelpersonell i Finnmark fylkeskommune - sentraladministrasjonen STILLING NAVN TELEFON JOBB TELEFON PRIVAT MOBIL- TELEFON Opplæringssjef Lisbeth Sandtrøen Fylkesrådmann Øystein Ruud Assisterende fylkesrådmann Anne-Cathrine Larsen Personalsjef Wencke Elveslett Informasjonssjef Trond Magne Henriksen

28 5.6. Oversikt over viktige offentlige institusjoner INSTITUSJONSNAVN KONTAKTPERSON TELEFON ARBEID TELEFON PRIVAT Sør-Varanger Kommune Rådmann Politi (avhengig av vaktplan) / 112 Brann 110 Ambulanse 113 Kommunens kriseteam Leder Kommuneoverlegen. p.t. Mona Søndenå (kontaktes først via legevakt og mobiliserer evt. andre) Legevakt: Helse Finnmark, klinikk Kirkenes Sør-Varanger menighetskontor Kirkenes Legesenter dagtid: Helsesøster Barne- og ungdomspsykiatri Frivillige organisasjoner i kommunen ORGANISASJON KONTAKT- PERSON TELEFON ARBEID TELEFON PRIVAT MOBIL TELEFON Røde Kors Hjelpekorps Steinar Andreassen Sivilforsvaret Frelsesarmeen etc. 28

29 VEDLEGG 1: Fordelingsliste Eksemplar nr. Navn på institusjon/avdeling Ant. 1 Kirkenes videregående skole/ 1 2 Kirkenes videregående skole/ Assisterende rektor 1 3 Kirkenes videregående skole/ Avdelingsleder YF 1 4 Kirkenes videregående skole/ Avdelingsleder Studiespes Kirkenes videregående skole / Avdelingsleder Bjørnevatn Kirkenes videregående skole/ Avdelingsleder Drift Kirkenes videregående skole / HMS-ansvarlig 1 11 Kirkenes videregående skole/ Sentralbord 1 12 Kirkenes videregående skole/ Ledende vaktmester 1 13 Kirkenes videregående skole/ Rådgiver sos.ped 1 14 Kirkenes videregående skole/ Leder hybelhus 1 15 Finnmark fylkeskommune/ Fylkesrådmannens kontor 1 16 Finnmark fylkeskommune/ Informasjonsavdelingen 1 17 Finnmark fylkeskommune/ Opplæringsavdelinga 1 18 Øst Finnmark politidistrikt 1 19 Sør-Varanger kommune 1 29

30 VEDLEGG 2: Noen tips om mediehåndtering: Det å bedrive risikokommunikasjon er på en verbal måte å beskrive et bilde av en faresituasjon. Utfordringen ligger i at avsenderen av risikobildet lykkes i å sende bildet på en slik måte at mottakeren ser det samme bildet, og dermed oppfatter den samme faren. Hvordan en risiko (fare) oppfattes, påvirkes av mange ulike forhold. En situasjon man selv kan påvirke tolkes ofte som mindre farlig enn situasjoner som står utenfor ens kontroll. Et formål med risikokommunikasjon vil f.eks. være å endre en bestemt risikoatferd og/eller opplyse om en bestemt fare. De 7 grunnleggende regler for risikokommunikasjon Akseptere og involvere publikum som legitime aktører (mottaker av informasjon) Å planlegge og evaluere alle informasjonsmessige tiltak godt Lytt til publikums spesifikke bekymringer (før, under og etter krisen) Vær åpen og ærlig Koordinere og samarbeide med pålitelige og troverdige partnere Å møte medias informasjonsmessige behov Å kommunisere budskapet klart, tydelig og med medfølelse Når media kontakter deg, kan det være greit å være litt forberedt. Her er noen råd for hvordan man kan håndtere situasjonen. Du løfter av røret og. 1. Noterer journalistens navn og hvilke media vedkommende representerer. 2. Avklarer hva spørsmålene dreier seg om 3. Spør om journalisten har snakket med andre i virksomheten om saken 4. Presiserer hva du selv har kompetanse på 5. Gjør avtale om gjennomlesning/ godkjenning av artikkel/ intervju hvis dine opplysninger skal brukes som direkte eller indirekte sitat. ikke mitt bord 1. Henvis journalisten til den som kan gi svar 2. Hvis du ikke vet hvem, gir du beskjed om at du skal finne det ut for journalisten 3. Følg opp saken slik at journalisten kommer i trygge hender. usikker på svaret 1. Si at du må undersøke saken og ringe tilbake 2. Spør journalisten om hvilke frister han/hun arbeider under 3. Tilby å fakse journalisten et skriftlig svar på spørsmålene innen en frist dere blir enige om. for komplisert 1. Be om å få spørsmålene skriftlig, gjerne pr. telefaks 2. Tilby skriftlig informasjon eller et møte for å utdype emnet....utålmodig eller arrogant 1. Svar alltid høflig og behersk deg selv. La ikke situasjonen eller journalisten stresse deg. Du skal intervjues på TV Gjør forhåndsavtale. Hvilke spørsmål? Mulighet for nytt opptak? Velg et opptakssted som du er fortrolig med. Gå gjerne ut av kontoret. Finn ut det viktigste du vil ha sagt, og sørg for å si det på en kortest mulig måte! Husk at 20 sekunder er mye på TV. Kom ikke med lange resonnementer. Seerne husker som oftest bare korte budskap. 30

31 Se på intervjueren, ikke inn i kamera. Hold blikkontakt. Unngå fremmedord, faguttrykk og tall. Bruk heller eks. VEDLEGG 3: Sorg og Omsorg Ved: Marianne Opaas, Psykolog ved Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sorg Sorg er en nødvendig prosess når en mister noen som står en nær. Sorg er ingen sykdom, men en naturlig reaksjon på en ekstrem situasjon. Sorg tar mye lenger tid enn mange tror. Sorgen begynner ofte med sjokk, hvor en ikke er i stand til føle noe som helst. Når virkeligheten begynner å slippe inn på en, kommer sorgen som en bølge av smerte - ofte rent fysisk. Sorgen har sin egen individuelle rytme, og forsterkes gjerne rundt merkedager, høytider og ved bestemte sanseinntrykk som en forbinder med den som er død. Det er vanlig å bli rastløs, handlingslammet, utslitt og få dårligere hukommelse en periode. Det er vanlig å ha skyldfølelse for ting som ble sagt og gjort, eller for ting en ikke fikk sagt eller gjort. Det er vanlig å føle sinne - overfor seg selv, sykehuset, legen og overfor den avdøde. Det er vanlig å føle seg helt nedbrutt i en lang periode, og miste troen på at en noen gang vil kunne føle seg glad igjen. Det er også vanlig å veksle mellom gråt og latter, sorg og glede. Det er vanlig i perioder å være redd for at en holder på "tørne" - bli gal. Det er vanlig å føle lettelse sammen med sorgen, når forholdet til avdøde var vanskelig, eller det var et langt eller vondt sykeleie. Det er vanlig å snakke om og om igjen om det som skjedde i forbindelse med dødsfallet - eller å kretse om det i tankene. Det er vanlig å oppleve seg selv som forandret - en kjenner ikke seg selv igjen. Det er vanlig å føle at en aldri vil komme ut av den mørke tunnelen en er inne i. Sorg er ikke farlig - når den får slippe til med alle de forskjellige følelsene som kommer. Ubearbeidet og fortrengt sorg kan stenge for alle følelser, og for dypere kontakt med andre mennesker. - En fryser til, stivner og blir lettere syk. 31

32 Den sørgende har selv best mulighet til å vite hvordan han eller hun har det, hvordan sorgen oppleves, hva han eller hun trenger, og hva som er det beste for ham eller henne. Den sørgende har rett til å avgjøre at han eller hun ikke orker eller vil slippe sorgen innover seg. Til familie, naboer og andre som vil hjelpe mennesker i sorg Du kan hjelpe den etterlatte til å se og være hos den som er død, men respektere det hvis de ikke ønsker det. Ikke rydd unna i all hast ting som tilhørte den døde. Dette bør den sørgende få anledning til å gjøre i sitt tempo, men med hjelp og støtte hvis han eller hun ønsker det. Du kan komme med middag, vaske gulvet, ta deg av barna - men ikke vent så mye takk - den sørgende har ikke energi til å tenke på deg. Den sørgende kan være kort og irritabel - ikke ta det personlig. Kom igjen en annen dag også. Spør den sørgende hva han eller hun ønsker hvis du er usikker. Ikke forbigå den sørgendes sorg i taushet. Ikke unnlat å nevne den som er død. Sier du noe som får den sørgende til å bryte ut i gråt, har du ikke gjort noe galt - kanskje tvert om! Respekter at den sørgende har pauser fra sorgen, kan more seg og le. Dette gir nye krefter til å slippe sorgen innpå seg igjen. Respekter det hvis den sørgende ikke ser noen lyspunkter for tiden - ikke prøv å få han eller hun til å se noe annet. Du kan ikke hjelpe den sørgende til ikke å sørge - fordi du ikke kan vekke den døde til live igjen. Her er du hjelpeløs. Men du kan støtte den sørgende gjennom sorgen ved å akseptere og ta imot alle de følelser de etterlatte ønsker å dele med deg, lytte, og lytte igjen. Gå inn i den sørgendes fortvilelse i stedet for å løpe unna den. Da vil du se at sorg er en prosess, og det skjer noe med sorgen, selv om det tar tid. Ikke forvent av menn at de skal være sterke og hjelpe sin kone. De har bedre av å sørge sammen. Ikke forvent av barna at de skal være kjekke og snille og ikke kreve noe. Det er nå de trenger støtte. Barn sørger også! 32

33 Til den sørgende Det hjelper ofte i lengden å ha sett og vært hos den døde en stund, selv om det kan føles som mer enn man orker. Men du har rett til å avgjøre hva som er best for deg. Fordi fantasier som regel er verre enn virkeligheten, og fordi fantasier kan gi skremmende mareritt i lang tid, kan det også være best å se døde etter ulykker, død-fødsler el. lign. Det går for eksempel an å se en kjent og kjær hånd. Be om den hjelp og støtte du trenger - andre vet ikke riktig hva akkurat du ønsker og trenger. Ikke ta store avgjørelser, som å flytte fra hus og hjem, for fort. Bruk tid på å rydde opp i tingene etter den som døde. Dette kan hjelpe deg til å minnes og sørge. La barn være med i sorgen - også de trenger å ta følelsesmessig farvel med den som er borte. La en trygg voksen være ved deres side, som kan forklare barnet hva som foregår, og svare på dets spørsmål. Snakk med noen om følelsene dine, og vær ikke redd for å gråte. Det hjelper å sette ord på sorg. Forklar de som er hos deg at de ikke behøver å trøste eller si å mye. Det er nok at de er der og lytter. Hvis det blir tynt med besøk etter en tid, så prøv å ta kontakt selv. Mange er redd for å "trenge seg på." Hvis du skjønner at du kan virke avvisende fordi du er så fortvilet, så si at dine nærmeste ikke må ta det ille opp om du virker litt kort. Da forstår de det godt. Søk gjerne støtte hos andre som har opplevd sorg. De vet hvor hardt det er, men også at det fins en vei ut av mørket. Den veien går til bunns i sorgen, før den med tiden kommer frem i lyset igjen. 33

34 VEDLEGG 4: Myter om sorg Av ATLE DYREGROV Kronikk i Bergens Tidende 13.august Før sommeren ble det i flere medier presentert «ny» informasjon om sorg som for mange var noe forundrende eller forvirrende. «Dropp sorgarbeidet» var beskjeden som ble formidlet. Det var ikke nødvendig å bearbeide sorg og en skulle helst sette seg i sving med andre aktiviteter og legge det som hadde skjedd bak seg, skriver psykolog, dr.philos. Atle Dyregrov. DELER AV DENNE KUNNSKAPEN har vært tilgjengelig i snart femten år, men når først nå avisspaltene. I denne kronikken ønsker jeg å belyse noe av den nyere kunnskap vi har om sorg og nyansere den fremstilling denne kunnskapen fikk før sommeren. Det jeg skriver reflekterer egen erfaring ifra mer enn tjue års arbeid med mennesker i sorg, samt både ny og eldre forskning. Først vil jeg fremheve det enkle faktum at det finnes ikke én måte å sørge på, det finnes like mange som det finnes sørgende. Det betyr også at den enkelte må finne sin måte og sitt tempo å sørge på. Sorgreaksjoner følger aldri de enkle forløp som er beskrevet i lærebøkene. DEN FØRSTE MYTEN som kan avlives er at sorg følger faste stadier hvor følelser følger hverandre i et karakteristisk mønster. Fordi slike stadiemodeller av sorg er beskrevet i helsepersonells lærebøker, er det dessverre mange sørgende som er blitt møtt med at nå er du i «benektingsfasen» eller i en annen fase som hjelperne har forlest seg på. Dette viser hvor lett vi lar vårt møte med sørgende farge av den teori vi har om sorg, og så opptrer vi innsensitivt og sårende. Faseteorier om sorg har ingen bekreftelse i sorgforskning, og selv en grov inndeling i en sjokkfase, en reaksjonsfase og en nyorienteringsfase passer ikke for alle. MYTE NUMMER TO er at alle må gå igjennom en sorgbearbeiding. Både blant fag- og legfolk i den vestlige verden er det en fast oppfatning av at sorgarbeid er nødvendig. Med sorgarbeid tenkes det på at en må gjennomgå en emosjonell prosess hvor en konfronterer seg med virkeligheten i tapet, gjennomgår det som gikk forut for og skjedde under tapet, og hvor en fokuserer på minner om og en gradvis løsrivelse fra den døde. Konfrontasjonen er ofte knyttet til samtale om det som skjedde, selv om bearbeiding også kan skje uten samtale med andre. De fleste vil gjennomgå en slik sorgprosess og sorgbearbeiding, men forskning viser også at en relativt stor gruppe, fra 1/5 til 1/4, verken føler stor sorg like etter dødsfallet eller senere, selv der tapet er av et barn. For de mennesker som har reaksjoner som ikke er verken intense eller langvarige blir det selvfølgelig helt galt om de presses inn i et mønster hvor de forventes å reagere, eller bearbeide sorgen over tid. Dersom både helsepersonell, familie og venner forventer sterkere reaksjoner, kan nye problemer skapes fordi de opplever at det må være noe i veien med dem siden de ikke reagerer mer enn de gjør. Her er det samfunnets forventninger, og den forståelse for sorg som vi fagfolk har vært med på å skape, som er problemskapende. For denne gruppen er det helt legitimt å fortsette sitt liv som før, engasjere seg i omgivelsene og leve et mest mulig aktivt liv. 34

35 SELV OM VI IKKE KAN KALLE DET en myte er det i hvert fall en nokså fasttømret oppfatning at en må «snakke om det som har skjedd», enten det er et dødsfall eller en annen traumatisk hendelse som har skjedd. Nyere forskning omkring viktigheten av å gi ord til ens opplevelse nyanserer også dette bildet. Like etter et dødsfall vil de fleste ønske og gjøre dette, men over tid viser det seg at de som fortsetter å snakke om det som hendte ofte har flere plager enn andre, kanskje nettopp fordi tankene fortsetter å være fylt med den som døde. Det er også slik at de som har svært sterke reaksjoner i den første tiden etter et dødsfall gjerne er de som sliter mest over tid. De som sliter mye snakker ofte mer om det som har skjedd, men vanskene blir imidlertid ikke mindre av den grunn. Dette betyr ikke at det å snakke er negativt, men at behovet for å snakke reflekterer at sorgarbeidet ikke har gitt de ønskede resultater. Spesielt etter traumatiske dødsfall som selvmord, ulykker og mord blir det da viktig å få hjelp som består av mer enn det å «bare snakke», som f.eks. kan dempe posttraumatiske etterreaksjoner eller avdempe komplisert sorg. FOR DEN STORE GRUPPEN sørgende som reagerer både sterkt og lenge, er det en annen myte som skaper problemer, nemlig myten om sorg som en prosess med en fast start og et definert sluttpunkt. Selv om dette til en viss grad er dekkende for sorg etter dødsfall som skjer når mennesker dør etter å ha kommet til skjells år og alder, er det ikke dekkende der dødsfall er ubetimelige eller skjer på en dramatisk måte. Omgivelsene har ofte et tidsperspektiv der de forventer at situasjonen er bedret når de første månedene etter dødsfallet er tilbakelagt. Da vil de gjerne ha et oppløftende svar når de spør hvordan det går. Presset mot å svare «det går bra» eller «det går bedre nå» er stort. Nyere sorgforskning, inkludert forskning vårt senter har gjennomført med foreldre inn i det andre tiår etter et barns død, viser at sorg har et langvarig tidsforløp, ikke nødvendigvis «hissig» og utmattende slik som i starten, men stadig tilbakevendende, spesielt i tilknytning til årstider, høytider og merkedager. Spesielt viktig er det å merke seg at sorgforskning har vist hvor viktig det er for oss at vi utvikler og vedlikeholder et indre minne eller såkalt representasjon av den døde. Den døde forblir aktivt med i vårt sjelsliv, og kan tjene en konstruktiv verdi for oss, bl.a. som en «indre hjelper» eller rådgiver. Imidlertid kan den døde også holdes så nært og få en så fremtredende rolle i en persons liv etter døden at det vanskeliggjør daglig fungering (komplisert sorg). DET ER HELT RIKTIG som det er blitt fremstilt i mediene at sorgarbeid ikke er nødvendig i etterkant av dødsfall. Men, - dette gjelder en liten gruppe. Det store flertall kjemper seg igjennom savn, lengsel og smerte. Blant disse igjen er det relativt mange som sliter med kompliserte sorgreaksjoner eller posttraumatiske stresslidelser. På basis av forskning er det ikke å ta i for mye om en sier at 20 til 40 prosent av dem som opplever uventede, plutselige, dramatiske dødsfall sliter med slike reaksjoner. For alle disse sørgende er det dessverre ingen enkel vei hvor de kan «hoppe over» sorgen. De gjennomlever en smertefull bearbeiding som ofte innebærer å konfrontere smertefulle steder og situasjoner, hvor de gradvis får satt bitene i et puslespill sammen, får grep om årsaksforholdene og kontroll med de sterke følelsene, får i gang dagliglivet og gjenopptar sine sosiale aktiviteter. For mange av disse er det nødvendig med faglig assistanse for å få livet på rett spor igjen. Både for disse og for dem som greier å komme igjennom sorgprosessen på egen hånd kan det være god terapi i å distrahere seg gjennom aktiviteter de verdsatte før dødsfallet, gjenoppta sosiale forbindelser og derved aktivt arbeide for å fylle tankene med annet enn sorgen og 35