Trygve W. Moxness Nybøbakken 23 G 6011 ÅLESUND Mobil: Ålesund

Transkript

1 Trygve W. Moxness Nybøbakken 23 G 6011 ÅLESUND Mobil: Ålesund Vestnes Kommune Att: Administrasjonssjefen 6390 VESTNES INNSPILL TIL VESTNES KOMMUNE ANGÅENDE KONSEKVENSUTREDNINGEN FOR FURNES MASSEUTTAK Forord: Jeg ber media som leser dette innspillet om vennligst ikke å referere til navnet mitt i noen aviser / radio, TV-innslag e.l. Jeg ber også om at jeg får tilsendt alle artikler som refererer til dette dokumentet eller til meg på e-post før de kommer på trykk. Jeg ber dessuten om at Dere respekterer arbeidstiden min, og at Dere ikke ringer meg før etter klokken på hverdager. Konsekvensutredningen og mye annen informasjon om dette prosjektet finner Dere på følgende nettadresser: Mange av saksinnleggene som Vestnes Kommune ikke har lagt ut befinner seg her: Jeg vil rette en takk til Naturvernforbundet i Vestnes ved Bernt Gjelsten og Monika Solevågseide som har bidratt med nyttig informasjon og tips. Jeg ønsker videre å rette en takk til oljeavdelingen hos Reinertsen Consulting i Trondheim som har besvart spørsmål på e-post. Videre har jeg fått mye nyttig informasjon fra ansatte hos Kolo Veidekke på Bingsa i Ålesund. Hovedkontoret til Statoil på Forhus har tipset meg om hvor og hvordan jeg kan fremskaffe informasjon, men de ønsket ikke å sende meg denne informasjonen direkte. Entreprenørselskapet Skanskas geolog har fortalt meg mye om ulike steinkvaliteter, og hva de ulike steintypene egner seg til. Sist men ikke minst ønsker jeg å rette en stor takk til konsulentselskapet Sikho som har utgitt mye lystig lesestoff. Side 1 av 38 sider

2 Sammendrag: Jeg har brukt hele weekenden i uke 39 på å skrive dette innspillet til Vestnes Kommune. For at det skal være enklest mulig for kommunens saksbehandlere å få verifisert det jeg skriver har jeg i størst mulig grad lagt inn kildehenvisninger med hyperkoblinger slik at kommunens saksbehandlere meget lett kan slå opp i kildene og kontrollere selv. Det er derfor viktig at kommunens saksbehandlere også mottar en digital kopi av dette skrivet. I dette innspillet til Vestnes Kommune mener jeg å ha ført bevis for: Konsekvensutredningen har utelatt å nevne viktige rødlistearter til tross for at man i konsekvensutredningen referer til flerfoldige dokumenter som oppgir at disse rødlisteartene befinner seg i nærheten av dette påtenkte masseuttaket. Det virker nesten utrolig om de som har skrevet konsekvensutredningen ikke har fått med seg at disse viktige rødlisteartene befinner seg i området. Konsekvensutredningen kommer med stikk motsatte konklusjoner i forhold til det som står i fagrapportene. Et eksempel kan være Fagrapporten for steinkvalitet der det står; I og med at Los Angeles verdiene er såpass høye (>20) anses eksport som mindre aktuelt. I konsekvensutredningen står det at muligheten for eksport er realistisk for dette masseuttaket, altså stikk motsatt konklusjon i forhold til hva som står i fagrapporten. Konsekvensutredningen overvurderer hva steinen på Furneset egner seg til. Konsekvensutredningen er både villedende og mangelfull når det gjelder støykrav. Til tross for at konsekvensutredningen refererer til T-1442, har konsekvensutredningen bevisst unnlatt å oppgi de støykravene som gjelder for dette prosjektet. Beregningene for økning av tungtrafikk på E39 virker misvisende og villedende. Konsekvensutredningen påstår at mye av området er lite egnet for friluftsliv, jeg og mange med meg mener noe annet. I sitt forsøk på å få godkjent dette lite miljøvennlige masseuttaket har Vestnes Kommune sannsynligvis brutt en mengde lover og regler. Jeg konkluderer med at denne konsekvensutredningen virker kjøpt og betalt, noe den for så vidt er. Vestnes Kommune har til og med vært så interessert i å få etablere dette masseuttaket at det virker som om kommunen har vært villig til å bryte lovverket for å finansiere denne konsekvensutredningen. På grunnlag av ovenstående punkter mener jeg konsekvensutredningen virker mer som et propagandaskriv enn en nøytral og objektiv konsekvensutredning. Jeg tror Forskrift om konsekvensutredninger stiller større ambisjoner til en konsekvensutredning enn hva som er tilfelle for konsekvensutredningen som nå er utarbeidet for Furnes Masseuttak. Side 2 av 38 sider

3 INNHOLDSFORTEGNELSE: Forord:...1 Sammendrag:...2 INNHOLDSFORTEGNELSE:...3 Ønsket mimimumsavstand mellom 51/544 og masseuttaket....4 Masseuttakets, asfaltverkets og storkaiens påvirkning på truede dyrearter:...4 HAVØRN:...5 OTER:...7 MASSEUTTAKETS MULIGE PÅVIRKNING PÅ NÆRINGSGRUNNLAGET FOR OTER OG HAVØRN:...8 MASSEUTTAKETS DIREKTE PÅVIRKNING PÅ OTER OG HAVØRN:...8 ÅL:...9 DVERGSPETT:...10 HUBRO:...11 LOVER SOM MÅ IVARETAS I FORHOLD TIL Å IVARETA TRUEDE DYREARTER:...12 Masseuttaket i forhold til kulturminneloven:...14 Masseuttaket i forhold til turisme:...18 Masseuttakets innvirkning på naturen:...19 Masseuttaket i forhold til friluftsliv på land...19 Masseuttaket i forhold til friluftsliv på sjøen...19 Masseuttakets innvirkning på barn og unge:...22 Masseuttakets økonomiske inntjeningsevne?:...23 MULIGHETENE FOR EKSPORT AV STEIN FRA FURNESET:...23 MULIGHETENE TIL Å BENYTTE STEIN FRA FURNESET PÅ OFFSHOREMARKEDET?:...23 HVOR EGNET ER STEINEN FRA FURNESET TIL ASFALTPRODUKSJON ELLER BETONG?...25 HVOR GODT EGNET ER STEINEN FRA FURNESET SOM PUKK UNDER BYGNINGER?:...26 KAN EN FORVENTE AT STEIN FRA FURNESET BLIR BENYTTET TIL ASFALTPRODUKSJONEN PÅ FURNESET? 26 Beregning av vegtrafikk og støy i forbindelse med trafikken til og fra masseuttaket?...27 Masseuttakets innvirkning på verdireduksjon av eiendommene i Øygarden / Bukta / Vorpeneset / Furneset...28 Masseuttaket i forhold til Forurensingsloven...28 STØYFORURENSING:...30 Arbeidsplasser:...33 Er Asfaltverket uteglemt fra konsekvensutredningen?...33 Mulige lovbrudd utført av Vestnes Kommune i denne saken:...33 Konklusjon:...37 Informasjon:...37 Omtrentlig referanseliste:...38 Side 3 av 38 sider

4 Masseuttakets innvirkning på min eiendom 51/544 Undertegnede er eier av 51/544 som er den nærmeste private eiendommen langs strandlinjen til det påtenkte masseuttaket. Jeg er i ferd med å sette opp naust på denne eiendommen. Da jeg kommer til å benytte en del fritid ved naustet, og på sjøen i nærheten av naustet er det ønskelig for meg med en vakker uberørt strandlinje, samt minst mulig støy, rystelser, støv, asfaltlukt, og vannforurensing i nærheten av min eiendom. Årsaken til at jeg skaffet nausttomt i akkurat dette området på Vestnes er at utsiden av Furneset er regnet som et av de beste stedene å fiske på i hele Vestnes Kommune. I tillegg ser jeg frem til å padle kajakk langs en av de vakreste og mest uberørte kyststrekningene i hele Vestnes Kommune. Bruksverdien min av nausttomta og området rundt blir redusert om det blir etablert et masseuttak og et asfaltverk like i nærheten. Ønsket mimimumsavstand mellom 51/544 og masseuttaket. Jeg ønsker at Lov om Bergverk 3 punkt 4 overholdes, noe som betyr at nærmeste del av tiltaksområdet ikke kan være nærmere mitt byggegodkjente naust enn minimumsavstanden i lovverket på 100 meter. Masseuttakets, asfaltverkets og storkaiens påvirkning på truede dyrearter: På side 11 i konsekvensutredningen så presterer man å skrive følgende setning; Det biologiske mangfoldet blir i liten grad berørt fordi området ikke har noen spesielle arter som ikke finnes andre steder. Med slike utsagn virker konsekvensutredningen direkte villedende på saksbehandlerne i Vestnes Kommune! Det finnes knapt en eneste art i hele verden som kun befinner seg på et så lite geografisk område som på Furneset, så på den måten har konsekvensutredningen rett. Selvsagt finner vi igjen artene på Furneset andre steder, noe annet ville ha vært en sensasjon! På Furneset finnes det bl.a. yngleplasser for både havørn og oter, og begge disse artene er registrerte rødlistearter! På Furneset finnes det dessuten pærelav, hasselrurlav, kystdoggnål og gubbeskjegg, som alle er registrert som nær truet. Selv har jeg sommeren 2007 fanget 2 stk ål i teine ved Furneset, og denne arten er i rødlista registrert som kritisk truet. Videre er det sterke indikasjoner på at både hubro og dvergspett befinner seg i nærheten av Furneset. Geirfuglen er en utryddet fugleart som tidligere fantes over hele Nordatlanteren, også i Norge. I dag er det bare utstoppede eksemplarer og tegninger igjen etter denne fuglen. Ønsker Vestnes Kommune å bytte ut de nesten utryddede rødlisteartene som holder til på Åsfjellet med et masseuttak på Furneset? Side 4 av 38 sider

5 Det er en stor havørnbestand på Furneset. Kanskje dette bildet er tatt fra Furneset? Havørn: Konsekvensutredningen har ikke nevnt ordet havørn eller ørn med ett eneste ord, og det til tross for at konsekvensutredningen refererer til flere saksdokumenter der det står at det er observert havørn i området. På side 88 refererer konsekvensutredningen til følgende dokument; Furnes masseuttak. Undersøkelse av naturmiljø i tilknytning til reguleringsplan med KU. Miljøfaglig Utredning as, I dette dokumentet står følgende på side 20; Et voksent havørnpar ble sett under lek i nordvest, og kan hekke i nærområdet. På side 33 i den samme rapporten er det også nevnt at det befinner seg havørn innenfor det planlagte masseuttakets område, og at havørn er en arealkrevende gammelskogsart. På side 89 refererer konsekvensutredningen til Kommuneplan for Vestnes kommune I kommuneplanen for Vestnes Kommune kan vi lese følgende på side 15; Åsfjellet er også eit viktig viltområde, der det er ønskeleg å unngå fragmentering av leveområde for viltet. Vidare er det registrert eit havørnreir (rødlisteart) i området. Norge har eit internasjonalt ansvar å bevare arten. På side 88 refererer konsekvensutredningen til følgende dokument; Jordal, J. B Kartlegging av biologisk mangfald i Vestnes kommune, Møre og Romsdal. Vestnes kommune. Rapport, 115 s. Dokumentet til Jordal refererer til havørn både på side 86 og på side 87, og Jordal skriver bl.a. følgende Arten er oppført som DC (hensynskrevande) på raudlista. Arten hekkar i Vestnes. I forbindelse med denne saken har det blitt skrevet om havørna på Furneset i flere avisinnlegg både i Vestnesavisa og Romsdals Budstikke. Skribenten av konsekvensutredningen må ha hatt skylapper for øynene om han ikke har fått med seg noen av disse avisinnleggene. Som om ikke det er nok mottok Vestnes Kommune / Sikho et skriftlig brev fra Naturvernforbundet om at det befinner seg havørn i området. En kopi av brevet fra Naturvernforbundet befinner seg på side 53 i dette dokumentet. Konsekvensutredningen er Side 5 av 38 sider

6 datert , altså 2 måneder senere (datoen står på side 2 i konsekvensutredningen). Det betyr at til tross for at Naturvernforbundet har informert spesifikt om at havørn befinner seg i området, så har Sikho unnlatt å opplyse om dette i konsekvensutredningen. Om man i konsekvensutredningen for masseuttaket også hadde slått opp i saksframleggene for kystsoneplanen for Vestnes Kommune, ville man ha lest følgende på side 12; - Fylkesmannen reiser motsegn til planen for deler av NFFFA- område 3 på Leirvågen- Furneset og ber om at deler av dette området vert endra til NFFF- område. Grunnen til motsegna er at dette er den einaste lengre strekninga utan vesentlege fysiske inngrep eller aktiviteter i strandsona i kommunen. I området innanfor er det 3-4 hekkelokalitetar for havørn. Dette er ifølge Fylkesmannen det viktigaste hekkeområdet for havørn i Vestnes. I tillegg er det registrert to hiområde for oter sentralt i sona. Jeg synes det er en svakhet at man i en konsekvensutredning som denne til tross for at det er opplysninger om det i flere av kildehenvisningene til konsekvensutredningen ikke klarer å få med seg at det befinner seg viktige rødlistearter i området. Jeg kan vanskelig se det annerledes enn at man i konsekvensutredningen bevisst har forsøkt å skjule det faktum at masseuttaket befinner seg midt i et av de viktigste hekkeområdene for havørn i Møre og Romsdal! Norge har over halvparten av verdens totale populasjon av havørn, og staten Norge har forpliktet seg internasjonalt til å ta spesielt vare på denne arten gjennom følgende konvensjonslister: Bern3, Bonn1, Cites1. Norge har dessuten forpliktet seg til å stoppe alt tap av biologisk mangfold innen år 2010 gjennom den internasjonale kampanjen Countdown2010. Området ved Furneset er et av de aller viktigste områdene for havørn i Møre og Romsdal fylke. Leveområdet samt hekkeområdet til den største havørnbestanden i Vestnes Kommune bør ikke ødelegges av et masseuttak som dette. Det står i en fuglebok jeg har at havørn viker vekk fra områder med forstyrringer, støy og menneskelig aktivitet. Konsekvensutredningen foreslår på side 65 å etablere en tursti fra Furneset til Faksen med videre forbindelse til Leirvågen. Jeg viser til helsides artikkel i Sunnmørsposten side 3 på onsdag 23. juli Det står der at havørn, oter, trane, hønsehauk og sangsvane tar stor skade av at det opprettes turstier i Deres leveområder. Er det riktig å opprette en tursti som skal gå fra Furnes - Faksen? Dette er det viktigste hekkeområdet / yngleplassen for havørn og oter i Vestnes Kommune. Havørn eller pukk? På dette bildet ser vi begge deler. Side 6 av 38 sider

7 Det er en stor oterbestand på Furneset, en av bestandene med mest ynglinger i Norge! Kanskje denne karen kunne tenke seg å bade omtrent akkurat der kaia til Furnes Masseuttak er planlagt å være? Det kommer nok ikke til å skje om det blir en stor industrikai der Oter: Konsekvensutredningen har heller ikke nevnt ordet oter med ett eneste ord. I saksfremleggene for kystsoneplanen for Vestnes Kommune står det på side 12 at det er oter i området ved det planlagte masseuttaket. Via omveier fra fylkets miljøvernavdeling har jeg hørt at det årlig er ca 4 ynglinger av oter i området ved Furneset. Dette må bety at området for det planlagte masseuttaket er et av de viktigste yngleområdene for oter i hele Norge, og det vil etter min mening være grov faunakriminalitet å etablere et masseuttak i dette området. I forbindelse med denne saken har det blitt skrevet om oterne på Furneset i flere avisinnlegg. Skribenten av konsekvensutredningen må ha hatt skylapper for øynene om han ikke har fått med seg noen av disse avisinnleggene. Som om ikke det er nok mottok Vestnes Kommune / Sikho et skriftlig brev fra Naturvernforbundet om at det befinner seg oter i området. En kopi av brevet fra Naturvernforbundet befinner seg på side 53 i dette dokumentet. Konsekvensutredningen er datert , altså 2 måneder senere (datoen står på side 2 i konsekvensutredningen). Det betyr at til tross for at Naturvernforbundet har informert spesifikt om at oteren befinner seg i området, så har Sikho unnlatt å opplyse om dette i konsekvensutredningen. Oteren er registrert som en nær truet art på globalt nivå i Artsdatabanken. I følge Artsdatabanken påvirker følgende faktorer arten i negativ retning; byttedyrbestander, spesielt fisketetthet, Vannstandsregulering, Utslipp av miljøgifter til land og vann - Biocider, Utslipp av miljøgifter til land og vann - Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.), Utslipp av miljøgifter til land og vann - organiske gifter (PAH mm.), Oljeutslipp. Jeg vil tro at en stor kai, industri samt et asfaltverk i strandsonen ved Furneset kan føre til at en rekke av de faktorene som er kritisk for oteren kan inntreffe. Kanskje Vestnes Kommune klarer å utrydde oterbestanden i kommunen ved å gå god for dette masseuttaket? Oteren er registrert i følgende internasjonale konvensjonslister: Bern2, Cites1 I følge artsdatabanken har oteren hatt sterk nedgang i vår del av landet de senere årene, noe som gjør at det er ekstra viktig å ta vare på denne arten ved Furneset. Side 7 av 38 sider

8 Masseuttakets mulige påvirkning på næringsgrunnlaget for oter og havørn: Som vi alle vet er både oter og havørn avhengig av fisk for å overleve. Det er flere grunner til at konsentrasjonen av både oter og havørn er spesielt høy ved Furneset, en grunn kan være at landområdene ligger relativt skjermet til for menneskelig aktivitet. En annen grunn kan være at mattilgangen i dette området er spesielt høy. Fritidsfiskere vet at området utenfor Furneset er spesielt godt til fritidsfiske, det samme har både oteren og havørna funnet ut. Hva kan komme til å skje med havørna og oteren som bor utenfor masseuttakets grenser om mye av fisken plutselig skulle forsvinne? Jeg viser til brev fra Fiskeridirektoratet av til Vestnes Kommune som vises på side 60 i dette dokumentet. I brevet fra Fiskeridirektoratet står det at spredning av slam fra masseuttaket kan føre til slamopptak i gjellene på fisk, noe som både kan føre til surstoffknapphet med fare for kvelning og sykdomsfremkallelse. Fiskeridirektoratet er bekymret for at strømmen kan ta med seg slammet til fiskeoppdrettsanleggene som ligger flere kilometer unna, selv er jeg mer bekymret for at strømmen ikke skal ta med seg slammet flere kilometer unna. Uansett om strømmen tar med seg dette slammet eller ikke, så er det 100 % sikkert at konsentrasjonen av slam vil være størst i nærheten av masseuttaket. Etter hvert som slammet blir ført bort fra masseuttaket vil jo konsentrasjonen av slam løse seg opp i vannet, så konsentrasjonen av slam i sjøvannet vil være langt lavere flere kilometer unna masseuttaket, enn hva slamkonsentrasjonen vil være like ved masseuttaket. Likevel er altså Fiskeridirektoratet bekymret for oppdrettsanleggene som ligger flere kilometer unna oppdrettsanlegget. Jeg går ut i fra at Fiskeridirektoratet vet hva de snakker om, og jeg går derfor ut i fra at denne slamkonsentrasjonen virkelig er en trussel for oppdrettsanleggene selv om de ligger mange kilometer unna. Men hva med den lokale fisken som nå holder til like ved Furneset? Blir ikke den skadet av dette slammet? Hva vil skje med fisken som holder til i nærheten av Furneset? Hva vil skje med oteren og havørna som holder til nord for Åsfjellet om fisken forsvinner? Om fisken skulle forsvinne vil jo næringsgrunnlaget for både oteren og havørna forsvinne! Masseuttakets direkte påvirkning på oter og havørn: Jeg viser til helsides artikkel i Sunnmørsposten side 3 i onsdag 23. juli Der står det at både oteren og havørna tar skade av menneskelig aktivitet. Det kan derfor være at både oteren og havørna forsvinner fra hele området mellom Furneset og Faksen om dette masseuttaket skulle bli en realitet. Side 8 av 38 sider

9 Ålen begynner nå å bli så sjelden at det snart bare er tegninger og bilder igjen av den, men den finnes fremdeles i sjøen like nedenfor Furneset. Ål: Konsekvensutredningen har heller ikke nevnt ordet ål en eneste gang. Sommeren 2006 fanget jeg selv 2 åler i teine på Furneset. Jeg viste dem frem til Sverre Øvstegård som bor på Furneset, så han kan bevitne at det er korrekt at jeg fanget ål der. Ål er i rødlista kategorisert som kritisk truet, noe som er det siste steget før total utrydning. Bestanden av ål er sterkt redusert de senere årene, og i følge artsdatabanken blir arten negativt påvirket av bl.a. havneanlegg. Side 9 av 38 sider

10 Rødlistearten dvergspett er også observert i nærheten av Furneset. Dvergspett: Konsekvensutredningen har heller ikke nevnt ordet dvergspett en eneste gang. På postmottakslisten til Vestnes Kommune står det at kommunen mottok et skriv fra Norges Naturvernforbund avdeling Vestnes I dette brevet ble det opplyst om at det befinner seg dvergspett i området. Som en kan se av side 53 i dette dokumentet har Sikho også mottatt denne dokumentasjonen. Konsekvensutredningen er datert , altså 2 måneder senere (datoen står på side 2 i konsekvensutredningen). Det betyr at til tross for at Naturvernforbundet har informert spesifikt om at dvergspetten befinner seg i området, så har Sikho unnlatt å opplyse om dette i konsekvensutredningen. Dvergspett er oppgitt til å være sårbar i rødlistedatabasen. Side 10 av 38 sider

11 Hubroen holder også til i nærheten av det planlagte masseuttaket på Furneset. Her sitter den i et gammelt furutre. Slike furutrær er det mange av på Furneset. Ordet Furnes stammer også fra ordene furu og nes. Hubro: Konsekvensutredningen har heller ikke nevnt ordet hubro en eneste gang. På side 88 refererer konsekvensutredningen til følgende dokument; Jordal, J. B Kartlegging av biologisk mangfald i Vestnes kommune, Møre og Romsdal.Vestnes kommune. Rapport, 115 s. I dette dokumentet står det på side 86 at arten har hekket i Vestnes Kommune, men nå er på retur i hele fylket. Jeg får her legge til en ting som bare jeg i Vestnes Kommune vet, men jeg kan meget lett bevise det jeg skriver. For noen få år siden kolliderte det en hubro i kraftledningen rett ovenfor hytta mi på Åsfjellet. Hytta mi er i gåavstand fra det planlagte masseuttaket på Furneset. Fuglen var på størrelse med en stor katt. Jeg har tatt vare på en del av fjærene samt en klo. Om Dere ikke tror meg på at det var en hubro kan jeg gjerne overlevere fjærene til riktig vedkommende for analyse (greit så lenge jeg slipper å betale for dna-analysen). Hubroen er registrert som sterkt truet i rødlistebasen. Side 11 av 38 sider

12 Her ser Dere en del av fjærene og kloa / neglen etter hubroen som døde etter at den hadde truffet kraftledningen rett ovenfor hytta mi på Vestnes. Hytta mi befinner seg i skogbrynet nedenfor Åsfjellet, og er i gåavstand fra det planlagte masseuttaket på Furneset. Det er derfor ingen tvil om at det befinner seg hubro i traktene rundt masseuttaket. Lover som må ivaretas i forhold til å ivareta truede dyrearter: Å etablere er masseuttak på Furneset vil være i strid med Lov om naturvern, der et tiltak som dette strider mot flere av paragrafene, bla: 9. I område som har vesentlig betydning for planter eller dyr som blir fredet i medhold av 13 eller 14, kan utbygging, anlegg, forurensninger og andre inngrep forbys for å bevare deres livsmiljø. 13. Kongen kan gjøre vedtak om at viltvoksende plantearter eller plantesamfunn som er sjeldne eller står i fare for å forsvinne, fredes i hele landet eller i bestemte områder. Side 12 av 38 sider

13 14. Kongen kan gjøre vedtak om at dyrearter eller dyresamfunn som er sjeldne eller står i fare for å forsvinne, fredes i hele landet eller i bestemte områder. I et område som har særlig betydning som tilholdssted for en rekke arter kan pattedyr og fugler fredes. Vedtak i medhold av første og annet ledd gjelder også artenes hi, reir og egg. Fredningen kan tidsbegrenses. Å etablere et masseuttak på Furneset vil også være i strid med Lov om viltet, der et tiltak som dette strider mot flere av paragrafene: 1. (lovens formål) Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. 3. (fredningsprinsippet) Alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Ved vedtak om jaktbarhet og jakttider etter 9 skal det særlig legges vekt på at arten produserer et høstingsverdig overskudd og at den har ressursbetydning. Det skal også legges vekt på jakt- og fangsttradisjon i vedkommende område og på den skade viltet gjør. Ingen skal holde vilt i fangenskap med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Det er forbudt å fange, jage, drepe, eller skade fredet vilt. Dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom, er det tillatt å avlive smågnagere og krypdyr. Forbudet etter 24 og 25 gjelder ikke slik avliving. Ved enhver virksomhet skal det tas hensyn til viltet og dets egg, reir og bo, slik at det ikke påføres unødig lidelse og skade. 7. (regulering av utbygging og annen virksomhet i viktige viltområder) Hensynet til viltinteressene skal innpasses i oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven i kommune og fylke. I områder som har særlig verdi for viltet, kan Kongen fastsette forbud mot anlegg, bygging og annen virksomhet, herunder ferdsel, dersom dette er nødvendig for å bevare viltets livsmiljø. Behandlingen av vedtak om biotopvern skjer etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 18. Departementet kan på forhånd treffe vedtak om midlertidig vern som nevnt, inntil saken er avgjort. Side 13 av 38 sider

14 Å anlegge et masseuttak på Furneset strider dessuten mot Lov om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. 13 punkt 11 der det står; Det bør pålegges konsesjonæren i den utstrekning det kan skje uten urimelige ulemper og utgifter, å unngå ødeleggelser av naturforekomster og områder, når dette er ønskelig av vitenskapelige eller historiske grunner eller på grunn av områdenes naturskjønnhet eller egenart. Såfremt slike ødeleggelser ikke kan unngås, skal Naturvernrådet 1 underrettes i god tid på forhånd. Konsesjonæren skal pålegges i den utstrekning det kan skje uten urimelige ulemper og utgifter, å sørge for at anleggene blir minst mulig skjemmende, alt etter nærmere bestemmelser av vedkommende departement. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råderett over tipper og andre områder som trengs for gjennomføring av pålegg gitt i henhold til dette ledd. Konsesjonæren skal etter hvert foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene. Ved nedlegging av en grube må oppryddingen være ferdig senest etter 2 år, samtidig som konsesjonæren plikter å treffe slike forføyninger som departementet bestemmer for å avverge fare eller skade for omgivelsene. Det bør pålegges konsesjonæren så vidt mulig å planlegge midlertidige hjelpeanlegg slik at de senere kan bli til varig nytte for almenheten. Masseuttaket i forhold til kulturminneloven: I fagrapport kulturminner for Furnes Masseuttak kan vi lese følgende på side 8; en steinalderlokalitet av stor verdi innenfor planområdet. Lokaliteten er et automatisk freda fortidsminne og vil ved utvidelse av dagens steinbrudd eller etablering av nytt steinbrudd i området, stå i fare for å komme til skade eller bli ødelagt. Her må det påregnes en arkeologisk utgraving. Den samme fagrapporten refererer også til at det er funnet flere andre steinalderfunn i grøftene til skogsbilveiene ved det planlagte masseuttaket. Fagrapporten konkluderer med at steinalderfunn høyst sannsynlig også vil bli ødelagt ved utvidelse av dagens lille steinbrudd. Jeg minner kommunens saksbehandlere om at det i henhold til Kulturminnelovens 1, 3, 4, 6 og 12 sannsynligvis er forbudt å etablere et masseuttak ved Furneset. Her finner Dere en hyperkobling til kulturminneloven: Kulturminneloven: 1. Lovens formål. Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål. Side 14 av 38 sider

15 Endret ved lov 3 juli 1992 nr Kulturminner og kulturmiljøer - definisjoner. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes. Endret ved lov 3 juli 1992 nr. 96. Kap. II. Automatisk fredete kulturminner. Overskriften endret ved lov 3 juli 1992 nr Forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner. Ingen må - uten at det er lovlig etter 8 - sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Er marken over et automatisk fredet kulturminne eller i et område som nevnt i 6, tidligere nyttet til beite eller innmark, kan den fortsatt nyttes til disse formål hvis ikke vedkommende myndighet bestemmer noe annet. Uten tillatelse av vedkommende myndighet må det ikke foretas pløying og annet jordarbeid dypere enn tidligere. Endret ved lover 3 juli 1992 nr. 96, 3 mars 2000 nr. 14 (i kraft 1 juni 2000 iflg. res. 3 mars 2000 nr. 209). 4. Automatisk fredete kulturminner. Følgende kulturminner fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) er fredet: a) Boplasser, huler, hellere med spor etter folk som har holdt til eller arbeidet der, hus- eller kirketufter, kirker, hus og byggverk av alle slag, og rester eller deler av dem, gårdshauger, gårds- og tunanlegg og andre bebyggelseskonsentrasjoner som stapelplasser og markedsplasser, byanlegg og liknende eller rester av dem. b. Arbeids- og verkstedsplasser av alle slag som steinbrudd og annen bergverksdrift, jernvinneplasser, trekull- og tjæremiler og andre spor etter håndverk og industri. c. Spor etter åkerbruk av alle slag, som rydningsrøyser, veiter og pløyespor, gjerder og innhegninger og jakt-, fiske- og fangstinnretninger. d. Vegfar av alle slag med eller uten brolegging av stein, tre eller annet materiale, demninger, broer, vadested, havneanlegg og åreskifter, båtstøer og båtopptrekk, fergeleier og båtdrag eller rester av slike, seilsperringer, vegmerker og seilmerker. Side 15 av 38 sider

16 e. Forsvarsverk av alle slag som bygdeborger, skanser, voller, vollgraver, festningsanlegg og rester av dem og dessuten varder, veter o.l. f. Tingsteder, kultplasser, varp, brønner, kilder og andre steder som arkeologiske funn, tradisjon, tro, sagn eller skikk knytter seg til. g. Steiner og fast fjell med innskrifter eller bilder som runeinnskrifter, helleristninger og hellemalinger, skålgroper, sliperenner og annen bergskurd. h. Bautasteiner, kors og andre slike minnesmerker. i. Steinsetninger, steinlegninger o.l. j. Gravminner av ethvert slag, enkeltvis eller samlede felt, som gravhauger, gravrøyser, gravkammer, brannflakgraver, urnegraver, kistegraver, kirkegårder og deres innhengninger og gravmæler av alle slag. Det samme gjelder samiske kulturminner som nevnt ovenfor fra mer enn 100 år tilbake. Automatisk fredet er de til enhver tid erklærte stående byggverk med opprinnelse fra perioden , dersom ikke annet er bestemt av vedkommende myndighet. 15 tredje og fjerde ledd får tilsvarende anvendelse for automatisk fredete byggverk fra perioden Dispensasjon fra fredningen kan skje etter 15 a. Bestemmelsene i kommer til anvendelse for alle automatisk fredete byggverk som nevnt i første til tredje ledd så langt det passer. Objekt eller område registrert av vedkommende myndighet eller avmerket i GABregisteret, jf lov av 23. juni 1978 nr. 70 (Delingsloven) 4-1 fjerde ledd, som automatisk fredet kulturminne, skal alltid regnes som et automatisk fredet kulturminne, med mindre det føres bevis for det motsatte. Departementet avgjør i tvilstilfelle med bindende virkning om et kulturminne er automatisk fredet etter bestemmelsen her. Endret ved lover 3 juli 1992 nr. 96, 3 mars 2000 nr. 14 (i kraft 1 juni 2000, men nye tredje og femte ledd i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 3 mars 2000 nr. 209). Endres ved lov 17 juni 2005 nr. 101 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer). 6. Sikringssone. Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven. Inntil et område som nevnt i første ledd er særskilt avgrenset, omfatter det et fem meter bredt belte regnet fra kulturminnets synlige ytterkant. Endret ved lov 3 juli 1992 nr. 96. Kap. III. Løse kulturminner. Side 16 av 38 sider

17 Overskriften endret ved lov 3 juli 1992 nr Eiendomsretten til løse kulturminner. Når det synes klart at det ikke lenger er rimelig mulighet for å finne ut om det er noen eier eller hvem som er eier, er følgende løse kulturminner som kommer for dagen tilfeldig, ved funn, ved utgravninger eller på annen måte statens eiendom: a. Ting fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) som våpen, redskap, kultgjenstander samt steiner, trestykker eller gjenstander av annet materiale med innskrifter eller bilder, bygningsrester uten samhørighet med bygninger eller rester av disse, innbo, kirkeinventar, smykker, arkivsaker, skjeletter og skjelettrester o.l. b. Mynter fra før år c. Samiske kulturminner av den art som er nevnt under a og som er eldre enn 100 år. Departementet fastsetter i tvilstilfelle med bindende virkning hva som er løse kulturminner i medhold av første ledd a-c. Når særlige grunner foreligger, kan det fastsettes at slike gjenstander skal anses som kulturminner uten hensyn til alder. Departementet kan ekspropriere løse kulturminner som nevnt i første ledd bokstav a-c, dersom gjenstanden bør være i offentlig eie ut fra nasjonale kulturminnehensyn og inngrepet utvilsomt er mer til gagn enn skade. Når særlige grunner foreligger omfattes også løse kulturminner uten hensyn til alder. Departementet skal påse at eiere, rettighetshavere og andre som har særlig interesse i saken, gis anledning til å uttale seg før vedtak fattes. Det skal settes en rimelig frist for uttalelse som ikke må settes kortere enn 6 uker. Når et forslag til ekspropriasjon er utarbeidet, skal det kunngjøres i Norsk Lysingsblad og minst to aviser som er alminnelig lest på stedet, at forslaget om ekspropriasjon er lagt ut til offentlig ettersyn. Eiere av og rettighetshavere til løse kulturminner som blir ekspropriert, har krav på erstatning av det offentlige for økonomisk tap som følge av vedtaket. Dersom partene ikke blir enige om hvilken erstatning som skal gis, fastsettes erstatningen ved rettslig skjønn. For øvrig kommer lov av 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom til anvendelse så langt det passer. Selges slike gjenstander på auksjon, har staten, eller dernest vedkommende fylkeskommune eller kommune hvor gjenstanden har vært oppbevart eller har sin opprinnelse, rett til å tre inn i høyeste bud innen tre uker. Endret ved lover 3 juli 1992 nr. 96, 3 mars 2000 nr. 14 (i kraft 1 juni 2000 iflg. res. 3 mars 2000 nr. 209). Side 17 av 38 sider

18 Masseuttaket i forhold til turisme: På informasjonsmøtet om masseuttaket som ble avholdt kom det frem at Vestnes Kommune nå hadde bestemt seg for å satse på turisme. Det kom også frem at en av deltakerne på dette informasjonsmøtet pleide å ta med turister ut i båt på sjøen bak det planlagte masseuttaket, for så å kaste død fisk ut i fjorden for at turistene skulle få fotografert og sett havørna. Jeg vet at tilsvarende turisme finnes i Bodø og Lofoten der de også mater havørn på denne måten for turistene. I sommerhalvåret hører det med til unntakene at det ikke befinner seg fisketurister ved Furneset. Disse fisketuristene ser man nesten hver eneste gang man tar ferga over fra Molde. Hvorfor skal Vestnes Kommune ødelegge et av de få stedene i kommunen som turistene tydeligvis setter pris på? Konsekvensutredningen skriver følgende på side 28, og gjentar seg selv på side 73 med følgende setning; Når det gjelder forhold til sjøinteresser, så ser vi ikke for oss at masseuttaket har noen innvirkning. Sikho skriver dette i konsekvensutredningen til tross for at Sikho den mottok et brev fra Rauma Kommune der det står at masseuttaket vil ødelegge inntrykket fra cruiseskipene. (Brevet fra Rauma Kommune bekreftes på side 56 i dette dokumentet) Konsekvensutredningen fra Sikho er datert , altså en måned etter mottak av brevet fra Rauma kommune. Jeg mener det er galt at man i konsekvensutredningen villeder saksbehandlerne i Vestnes Kommune på denne måten. Masseuttaket i forhold til PBL 17-2 (strandloven). Jeg viser til Plan- og bygningslovens 17-2, og ber om at 100-meterssonen mot sjøen i sin helhet blir bevart for inngrepene fra masseuttaket. Naturverndirektoratet skriver følgende om masseuttak i forhold til PBL 17-2 Bestemmelsen skal blant annet ivareta allmennhetens friluftsinteresser. Det som rammes er først og fremst «bygning, konstruksjon eller anlegg». Etter forarbeidene skal disse begrepene tas i samme betydning som pbl 84 og 93. Reelle hensyn taler for at også masseuttak og fylling som er nevnt særskilt i pbl 84 rammes av forbudet. (Naturverndirektoratets folder om Ulovlige Stengsler Del 4 side 36) Dette er et av de få strandområdene i Vestnes kommune der mange folk kontinuerlig har naturlige pauser som en følge av at de venter på fergen. Det er viktig at fergepassasjerene også i fremtiden kan ta pauser ved fergekaien uten å bli sjenert av tungindustri som masseuttak og asfaltverk. Ventende fergepassasjerer, barn og turister benytter dessuten de bratte berghyllene utenfor Furneset i stor grad til fiske om sommeren. Siden berget er så bratt er dette området svært egnet til å fiske fra hyller på berget og fra fergekaien da det er liten risiko for å feste slukene på sjøbunnen. I sommerhalvåret er det svært vanlig at vi ser disse fiskerne fra ferga som kommer inn til Vestnes fra Molde. Dette området får redusert verdi for fritidsfiskere og ventende fergepassasjerer med utålmodige barn om dette masseuttaket blir etablert. I PBL 2 kan en lese følgende: Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår. Jeg ber om at masseuttaket ikke får dispensasjon fra PBL Sett i lys av at det sommeren 2009 kommer en ny og strengere strandlov i Norge mener jeg det vil være moralsk betenkelig om Vestnes Kommune gir dispensasjon for et såpass stort tiltak som Furnes Masseuttak nettopp i strandsonen. Dette er et tiltak som vil ha drift i 40 år frem i tid, og tiltaket vil påvirke strandområdet ved Furneset til evig tid. Det er derfor bare rett Side 18 av 38 sider

19 og rimelig at et tiltak som dette behandles etter fremtidens lovverk, og ikke et foreldet lovverk som politikerne på Stortinget har funnet ut at er modent for utskiftning. Om det er aktuelt å gi dispensasjon for dette masseuttak i strandsonen, ber jeg om at behandlingen av den delen av reguleringsplanen som kommer inn under 100-meterssonen mot sjøen utsettes til etter at det nye lovverket har kommet på plass. Masseuttakets innvirkning på naturen: I Vestnesavisa onsdag 3. september 2008 kunne vi lese følgende sitat fra Bernt Gjelsten i Naturvernforbundet i Vestnes; Åsfjellet er eit nærast urørt rekreasjonsområde, eit av dei få som ikkje ligg i høgfjellet. Det er feilslått politikk å lage fyllmasse av eit slikt område. Ytterligere kommentarer til dette sitatet finner jeg det unødvendig å komme med, bortsett fra at dette området mellom Furneset og Faksen burde ha blitt vurdert vernet som naturvernreservat. Masseuttaket i forhold til friluftsliv på land Konsekvensutredningen fokuserer på at dette er et område som er lite egnet til andre aktiviteter enn et masseuttak (konsekvensutredningen side 10). Samtidig nevner konsekvensutredningen at det er en gapahuk i området som må flyttes. Etter min mening er det en selvmotsigelse at området ikke benyttes til andre aktiviteter. Ingen ville vel ha tatt seg bryet med å bygge en gapahuk om de ikke hadde til hensikt å benytte seg av denne f.eks. i forbindelse med turer o.l.? Denne Gapahuken viser at området benyttes til friluftsformål. Å påstå at dette området ikke egner seg til andre aktiviteter blir derfor litt feil. På side 10 i konsekvensutredningen kan man lese følgende; Friluftsaktiviteten er begrenset på grunn av at deler av området er noe krevende å ferdes i.. Om man leser nærmere i et av vedleggene til konsekvensutredningen Fagrapport Kulturminne vil man kunne lese følgende på side 3; Planområdet på Furneset i Vestnes er et utmarksområde preget av skogsdrift med tilhørende traktor- og skogsbilveger av varierende kvalitet. Noen av disse veiene går langt innover i området. Mange av disse veiene er delvis tilgrodde, men de benyttes likevel ofte av turgåere. Flere steder går det også turstier inn til disse gamle skogsveiene. Det er mulig at de som har utarbeidet konsekvensutredningen synes det er krevende å drive med friluftsliv, men for de som liker å drive på med friluftsliv er det ikke særlig krevende å gå på tur langs gamle traktorveger. Masseuttaket i forhold til friluftsliv på sjøen Konsekvensutredningen fokuserer kun på områdene på land, og konsekvensutredningen påstår at dette området er lite egnet til fritidsaktiviteter (konsekvensutredningen side 11). Rapporten fokuserer svært lite på området langs sjøen, og slik jeg ser er dette området svært tilgjengelig og svært mye i bruk av fritidsfiskere. Jeg ser stadig vekk folk som fisker ved fergeleiet, og fra åpne båter utenfor det planlagte masseuttaket. Etter min mening vil disse fritidsfiskerne bli skadelidende som en følge av et eventuelt masseuttak. Konsekvensutredningen påstår at båtene ikke vil ta skade av støyen fra masseuttaket fordi at båtens motor i seg selv skaper støy (konsekvensutredningen side 11). Men det er jo ikke alle som har motorbåter, dessuten ligger jo de fleste fiskebåter i ro uten å ha motoren i gang mens de fisker... (om de har motoren i gang risikerer de jo også å vikle fiskesnøret inn i motoren). Nedenstående flyfoto illustrerer i hvor stor grad sjøen utenfor Furneset benyttes til fritidsfiske. Til tross for at jeg søkte på 5 anerkjente kartsider på internett fant jeg faktisk ikke et eneste flyfoto på internett av området utenfor Furneset der det ikke var fritidsbåter som fisket like utenfor det planlagte masseuttaket. Disse kartsidene med flyfoto på internett mener jeg er en sterk indikasjon på at konsekvensutredningen har undervurdert graden av fritidsaktiviteter Side 19 av 38 sider

20 som pågår like utenfor det planlagte masseuttaket. Jeg har klippet inn 2 av flyfotoene fra 2 ulike kartsider her, Dere finner flere slike fritidsbåter på andre kartsider om Dere søker litt på kartsidene på internett. Flyfoto fra en kartside på internett som viser en båt som ligger i ro utenfor det planlagte masseuttaket og fisker. Det er helt tydelig at denne båten ligger i ro, for ellers ville vi ha sett bølger fra båten. Vi kan se bølger og skum fra ferga litt lenger ned til høyre på bildet. Denne fiskeren og mange med han vil mest sannsynlig bli skadelidende om det etableres et masseuttak i strandsonen på Furneset. Bildet er lastet ned fra Side 20 av 38 sider

21 Flyfoto fra en kartside på internett som viser 3 båter som ligger i ro utenfor Furneset og fisker. Disse fiskerne og mange med dem vil mest sannsynlig bli skadelidende om det etableres et masseuttak i strandsonen på Furneset. Litt lenger mot høyre og nærmere land kan vi også skimte bølgene etter en båt som nettopp har kjørt forbi Furneset. Bildet er lastet ned fra Konsekvensutredningen skriver følgende på side 28, og gjentar seg selv på side 73 med følgende setning; Når det gjelder forhold til sjøinteresser, så ser vi ikke for oss at masseuttaket har noen innvirkning. Heller ikke for fritidsinteresser i sjø utenfor masseuttaket. På side 11 står følgende å lese i konsekvensutredningen Fiskebåter og andre skip på fjorden vil ikke merke støyen på grunn av egen støy. side 17 Trafikken på sjøen vil i liten grad merke støyen. I fagrapporten for maritime forhold som Sikho selv har utarbeidet står det følgende på side 16; De fiskeriinteressene som er i området er begrenset og de kan fortsette etter at Furnes masseuttak kommer i drift. Jeg ønsker å påpeke at man i konsekvensutredningen har markert sjøområdene utenfor masseuttaket med rød farge, og i henhold til T-1442 punkt 2.1 betyr; rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål. Om jeg forstår T-1442 korrekt så må dette bety at tilnærmet alt fritidsfiske i rød sone må opphøre. Dette vil være meget synd, fordi området utenfor Furneset er et av de mest brukte fritidsfiskeområdene i Vestnes Kommune. Selv disponerer jeg både kajakk, kano og robåt, og ingen av disse båtene har motor som lager støy. Om det blir like mye støy i strandsonen som konsekvensutredningen legger opp til ved å markere området som rød sone, stemmer det ikke at fritidsinteressene i sjø utenfor masseuttaket ikke blir skadelidende. Visuelt vil masseuttaket også bli svært stygt fra sjøen. Siden man i konsekvensutredningen på side 11 selv skriver at fritidsinteressene i sjøen utenfor masseuttaket ikke skal bli skadelidende ber jeg om at kommunen følger opp om dette og ikke gir dispensasjon fra PBL 17-2, og jeg ber om at Side 21 av 38 sider

22 støykravene i strandsonen følger retningslinjene fra regjeringen og ikke overstiger 20 db. Jeg ber dessuten om at kommunen i henhold til PBL 26 og T1442 punkt setter krav til at hele masseuttaket skal være stengt for arbeid på lørdager, søndager og hverdager etter kl Fritidsfiskere vet at området utenfor Furneset er spesielt godt til fritidsfiske. Jeg viser til brev fra Fiskeridirektoratet av til Vestnes Kommune som vises på side 60 i dette dokumentet. I brevet fra Fiskeridirektoratet står det at spredning av slam fra masseuttaket kan føre til slamopptak i gjellene på fisk, noe som både kan føre til surstoffknapphet med fare for kvelning og sykdomsfremkallelse. Fiskeridirektoratet er bekymret for at strømmen kan ta med seg slammet til fiskeoppdrettsanleggene som ligger flere kilometer unna, selv er jeg mer bekymret for at strømmen ikke skal ta med seg slammet flere kilometer unna. Uansett om strømmen tar med seg dette slammet eller ikke, så er det 100 % sikkert at konsentrasjonen av slam vil være størst i nærheten av masseuttaket. Etter hvert som slammet blir ført bort fra masseuttaket vil jo konsentrasjonen av slam løse seg opp i vannet, så konsentrasjonen av slam i sjøvannet vil være langt lavere flere kilometer unna masseuttaket, enn hva slamkonsentrasjonen vil være like ved masseuttaket. Likevel er altså Fiskeridirektoratet bekymret for oppdrettsanleggene som ligger flere kilometer unna oppdrettsanlegget. Jeg går ut i fra at Fiskeridirektoratet vet hva de snakker om, og jeg går derfor ut i fra at denne slamkonsentrasjonen virkelig er en trussel for oppdrettsanleggene selv om de ligger mange kilometer unna. Men hva med den lokale fisken som nå holder til like ved Furneset? Blir ikke den skadet av dette slammet? Hva vil skje med fisken som holder til i nærheten av Furneset? Vil det bli like populært å fiske ved Furneset om mesteparten av fisken skulle forsvinne? Vil fritidsfiskere være like interessert i å fiske ved Furneset om de visste eller kunne anta at fisken var forurenset av slam fra masseuttaket? Det står også i brevet fra Fiskeridirektoratet at slam fører til sykdomsfremkallelse hos fisk. Vil fritidsfiskere være interessert i å forsøke å fiske etter fisk som en kan anta at er sykdomsbefengt? Hvor mange av innbyggerne i Vestnes Kommune kan tenke seg å spise en fisk som de vet at kanskje har vært syk før den ble fanget? Har Vestnes Kommune gjort noen vurderinger i forhold til en eventuell smittefare fra syk fisk som blir fanget ved Furneset etter at et eventuelt masseuttak blir etablert der? I følge Kommunehelsetjenesteloven 1-4 samt Kommunehelseloven kapittel 4a er kommunen pålagt til å gjøre slike vurderinger. Masseuttakets innvirkning på barn og unge: I henhold til PBL 2 skal en ved planlegging etter loven spesielt legge til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår. I Vestnesavisa onsdag på side 5 kan vi lese at rundt 80 % av ungdomsskoleelevene ved Helland Skole i Vestnes har signert et opprop mot dette masseuttaket, så det er tydelig hva den oppvoksende generasjon mener om dette tiltaket. På informasjonsmøtet som ble avholdt kom det frem at det er hestestaller på flere av gårdene ytterst mot Furneset. Det er flere unge jenter i Vestnes Kommune som leier stallplass på disse gårdene. Disse jentene pleier i dag å ri på skogsstiene oppe i skogen ved Furneset, nettopp fordi at man ønsker å unngå at hestene skal bli skremt av støy og biler. Sprengningsstøy og tungtrafikk fra et masseuttak vil høyst sannsynlig skremme hestene og ødelegge naturopplevelsen for jentene. I tillegg er det heller ikke sikkert at foreldrene ønsker at de unge jentene skal ri i områder der de risikerer å bli påkjørt av store anleggsmaskiner. Barn og unge har leid stallplass på Furneset i en årrekke, så dette er allerede et innarbeidet Side 22 av 38 sider

23 tilbud for barn og unge med hesteinteresse i Vestnes kommune. Konsekvensutredningen har for øvrig utelatt å nevne at det er en stall like i nærheten av det planlagte masseuttaket der mange barn og unge har hester. Konsekvensutredningen har dessuten utelatt å nevne at unge jenter hver dag benytter området ved det planlagte masseuttaket til ridning. Dette mener jeg er en svakhet i konsekvensutredningen. For å etablere et masseuttak må man søke om unntak fra Plan og Bygningsloven, noe man egentlig ikke skal få om tiltaket går på tvers av barn og unges interesser. Masseuttakets økonomiske inntjeningsevne?: Mulighetene for eksport av stein fra Furneset: I Fagrapporten for steinkvalitet som er utarbeidet av NGU i forbindelse med konsekvensutredningen kan vi lese følgende på side 2; I og med at Los Angeles verdiene er såpass høye (>20) anses eksport som mindre aktuelt. Til tross for at Masseuttakets egen fagrapport med tanke på eksport er nedslående, skriver man følgende i konsekvensutredningen på side 66; Muligheten for levering av byggeråstoff til eksport og offshore kan være realistisk for dette masseuttaket. Også flere steder på side 19 samt på side 68 kan vi lese i konsekvensutredningen om hvor gode muligheter det er for eksport fra dette masseuttaket. Dette skriver man til tross for at NGU sin fagrapport sier at sannsynligheten for eksport er minimal! Når man i konsekvensutredningen fordreier sannheten på denne måten, står man i risiko for å lure saksbehandlerne i Vestnes Kommune, og beslutningene kan bli fattet på feil grunnlag! Mulighetene til å benytte stein fra Furneset på offshoremarkedet?: Som vi kan se forsøker konsekvensutredningen også å skrive hvor godt egnet denne steinen er for offshoremarkedet. Sitat fra konsekvensutredningen side 19: Vi ser også for oss at det kan være behov for steinmasser til offshoremarkedet. Det kan være graderte steinmasser i forbindelse med rørlegging og installasjoner i havet. Sitat fra konsekvensutredningen side 66: Muligheten for levering av byggeråstoff til eksport og offshore kan være realistisk for dette masseuttaket. Om vi så tar en nærmere titt på side 6 og 7 i Fagrapporten for steinkvalitet oppdager vi at densiteten på steinprøven ved fergekaia er på bare 2,68 g/cm 3, mens densiteten på steinen ved steinbruddet er målt til å være 2,69 g/cm 3. Magasinet Våre Veger hadde i nr 02/07 en 14 sider lang temaartikkel om stein til veg. I denne temaartikkelen kan vi på side 50 lese følgende; Densitet av steinmaterialer varierer fra under 2,70 til over 3,10. Det vil si at en kubikkmeter av et materiale kan veie fra 2700 kilo (densitet 2,70) til 3100 kilo (densitet 3,10). Dette forteller oss at vi får mindre mengde av den tunge steinen enn av den lette. Når vi vet at steinprøvene fra Furneset har en densitet på bare 2,68 g/cm 3, så betyr dette at steinen fra Furneset har en mye lavere vekt per cm 3 eller m 3 enn hva mer normale steinslag har, steinen fra Furneset er altså en lett type stein. Videre kan vi lese på side 52 i samme nummer av Våre Veger ; I konstruksjoner som skal senkes i vann har tung stein et fortrinn når det gjelder mindre oppdrift. Dette gjelder leveranser av pukk for å dekke oljerør i Nordsjøen. Et annet eksempel er bygging av Side 23 av 38 sider