Vestnes kommune Rådhuset 6390 VESTNES ostmottak vestnes.kommune.no Bergen Norges Miljøvernforbund 1/8

Transkript

1 Norges Miljøvernforbund Postboks Bergen Vestnes kommune Rådhuset 6390 VESTNES ostmottak vestnes.kommune.no Bergen MF Norges Miljøvernforbund klager på reguleringsplan av naust på gnr 51 bnr 14 fordi dette vil være snikbygging av hytter/boliger i et viktig naturområde i strandsonen. Planområdet som ikke er utbygd er omtrent den eneste lett tilgjengelige gjenværende kystskog i Vestnes kommune. I dag er det en rullesteinsstrand her også. Med sin umiddelbare nærhet til oppstillingsfilen til Furnes fergekai er dette en strandlinje som er lett tilgjengelig for allmennheten. Norges Miljøvernforbund mener at når det bygges i strandsonen så er det viktig å ivareta byggeskikken langs kysten, eller å bygge slik at bygningen går mest mulig i ett med terrenget. Uansett må det unngås å bygge i unike friluftsområder. Spesielt viktig er det også å unngå å ramme truede arter. Disse kravene brytes i den vedtatte reguleringsplanen ved Furnes fergekai. Nært opp til ferjekaien kan folk på gjennomreise få et avbrekk ved stranden som er skjermet av skog. Vi mener det er veldig viktig å ivareta uberørt natur nært stoppesteder langs norske veier. Norges Miljøvernforbund Hovedkonlor: Region Stw / Ost Region Nord-Norge Postboks 593 Tlf: (i0 Posniok 9261 Poszhoks S06 BERGEN Faks: ) (3avoland ROMS0 SkutevikshMer OS1.0 Bank: Om.nt i 0,51 NIVA Tif: Tif: Interne0: ssww.nint.do )lo@nnlf.no nord(nmf.no 1/8

2 Innholdsfortegnelse: KORT SAMMENDRAG FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. REGULERINGSPLANEN INNBYR TIL SNIKBYGGING AV STORE HYTTER ELLER BOLIGER I STRAND SONEN 2 RØDLISTEARTEN ÅL BEFINNER SEG I OMRÅDET 2 FERGESTREKNINGEN MOLDE VESTNES HAR MEGET STOR ÅRSDØGNTRAFIKK 3 HENSYNET TIL BARN OG UNGE ER IKKE IVARETATT I REGULERINGSPLANEN 3 UBERØRT STRANDSONE ER EN MANGELVARE I VESTNES KOMMUNE 6 KONKLUSJON 8 Det innbys til snikbygging av store hytter og/eller boliger i strandsonen i reguleringsplanen x?ob'ectt e=article&article.id=3383&cate o.id=592. I 3-2 i reguleringsføresegnene er det vedtatt å bygge 5 stykk sjøhus, hver med grunnflate 72 kvadratmeter, og 7,3 meters høyde. Av reguleringsføresegnene 3-2 og 4-1 er det vedtatt en nærmest total rasering av naturen i området (dvs parkeringsareal, uteareal for vedlikehold av skip, og 5 meter bred tilkomstveg). Det er åpenbart at dette dreier seg om snikbygging av store hytter som vil bli brukt som boliger i strandsonen. Sannsynligvis er det også planlagt en nærmest total nedstøpning av fjæra i form av store betongslipper i forkant av hvert sjøhus. De vedtatte reguleringsføresegnene finnes her: etfile.as x/document/e cx id/1713/e dd id/2233 Rødlistearten ål befinner seg i området NMF har fått rapportert at det på stedet for denne reguleringsplanen av sjøhus på 51/14 tidligere er fanget ål. Siden dette er en rødlisteartet og sterkt truet art er det totalt uakseptabelt å bygge ut i vannkanten så lenge det ikke er motbevist at denne eller andre truede arter benytter området. NMF vil i denne sammenheng vise til regjeringens veileder på Naturmangfoldloven 7: "For naturmangfoldlovens del vises det til at vurderingen og vektleggingen av prinsippene i g 8-12 skal framgå av beslutningen som berører naturmangfold, jf. Naturmangfoldloven 7. Det bør også synliggjøres hvordan saken påvirker muligheten for å nå forvaltningsmålene for naturtyper og arter i naturmangfoldloven 4 og 5. (...) For å sikre mest mulig ensartet forvaltning i tråd med prinsippene, kreves det i 7 i naturmangfoldloven at vurderingen og vektleggingen av prinsippene skal framgå av beslutningen. Det innebærer en plikt til å synliggjøre hvordan prinsippene er vurdert i den enkelte sak, i hvilken grad de er relevante, og hvilken vekt de er tillagt. Naturmangfoldloven 7 er en saksbehandlingsregel om begrunnelsesplikt på linje med saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Mens forvaltningsloven ivaretar søkers interesser, ivaretar naturmangfoldloven 7 naturmangfoldet. Derfor gjelder begrunnelsesplikten etter 7 alltid, også ved positive vedtak for søkeren, dersom beslutningen berører naturmangfoldet. Unnlatelse av å oppfylle kravene er å anse som en saksbehandlingsfeil som kan føre til at vedtaket blir kjent ugyldig." Kilde: htt :// 'erin en.no/nb/de /md/dok/andre/brev/utval te brev/2011/naturman foldloven-o - lan--o -b nin sl.html?id= /8

3 Fergestrekningen Molde Vestnes har veldig høy traffik Fergestrekningen Molde Vestnes er i Statens vegvesens håndbok 157 med fergestatistikk for 2009 side 190 klassifisert som den 5 viktigste viktigste fergestrekningen i Norge målt etter ADT personer, og Norges 4 viktigste fergestrekning målt etter PBE. Fergestrekningen Molde Vestnes er i følge håndbok 157 den fergestrekningen i Møre og Romsdal som har høyest passasjerbelegg. 8.2 De mest trafikkerte strekningene målt ved antall ADT personer. Nr `.121SS il A.JE12 SA STAVANGE,'R TA, LOE VESTNES 16 9 IAKK ReR', 2 K 1.4 I2A2-ELLEP. FOY.ÆS. :21E.:SET AVK OPPED.k_ 15 I AED FR:1,1: ÆS LALI 04NE2 SO"LSNES LOTE ANDA BRE,1SNES KR1ST1ANSL1, 12 I I VENJANr-,S, I 4 2EiDSOAL, Ld,,GE i HALSA RS RS ES RS R8 RS ES LETTE 2E PSE PERS. PER EER B:LER ", ,0 523 E , E ,8 ' ;Æe ,4 10 1, 18e , 771 1, Kilde: Side 190 i Statens vegvesens håndbok 157 som kan leses her: vesen.no/ attachment/172132/bina / (Fergestatistikken for 2009 er den siste og mest oppdaterte fergestatistikken som Statens vegvesen har utgitt.) Om det godkjennes å sette opp bygg av denne størrelsen som i tillegg er lett synlige fra oppstillingsfilen til Furnes fergekai vil det i tillegg til skaden i seg selv kunne danne presidenser. Det vil være uheldig om dette danner presidenser i forhold til andre tilsvarende søknader om store konstruksjoner i strandsonen i årene som kommer. Hver for seg trenger ikke en søknad å innebære store miljøskader, men i sum vil de negative virkningene bli store. Vi har lite uberørt natur igjen og bør ivareta det gjenværende samt også sikre grøntarealer der folk bor og ferdes. Vanligvis må biler vente en stund på neste ferge ved oppstillingsfilen på Furnes fergekai. Nært opp til ferjekaien kan folk på gjennomreise få et avbrekk ved stranden som er skjermet av skog. Det er veldig viktig å ivareta uberørt natur nært stoppesteder langs norske veier, også av hensyn til de tilreisende. Hensynet til barn og unge er ikke ivaretatt i reguleringsplanen NMF kan ikke se at Vestnes kommune har skrevet noe i denne reguieringsplanen om konsekvensene for barn og unge. Det at Vestnes kommune ikke har skrevet noe om konsekvensene for barn og unge er en saksbehandlingsfeil som bør gjøre at Fylkesmannen endrer vedtaket som Vestnes kommune har fattet. NMF viser i den sammenheng spesielt til PBL 1 og 12-7 (4). I tillegg viser vi til regjeringens rundskriv T-2/2008 som befinner seg her: htt :// "erin en.no/nb/de /md/dok/rundskriv/2008/t-2-08.html?id= /8

4 Med sin nærhet til Furnes fergekai vil en utbygging av stranden på 51/14 gå på bekostning av barn som reiser med sine foreldre over Romsdalsfjorden. Furnes fergekai er et trafikknutepunkt der småbarnsforeldre ofte må ta en pause for å vente på ferga. Oppstillingsfilen ved Furnes fergekai er et sted der folk likevel må stoppe som en følge av at de venter på fergen, det er derfor naturlig for en del småbarnsforeldre å søke et ufarlig sted i nærheten av fergeleiet for å lufte barna. Det er viktig å beholde et slikt trafikksikkert område i nærheten av fergeleiet, og samtidig beholde området som et attraktivt grønt friområde. Oppstillingsfilen ved Furnes fergekai er et uoversiktlig område preget av både mye trafikk, myke trafikkanter samt folk som venter på ferga. Barneforeldre og barn som venter på ferga bør også i fremtiden kunne ha tilgang til et attraktivt og naturlig strandområde like i nærheten av fergeleiet. En utbygging av dette strandområdet kan bidra til risikoøkning for potensielt trafikkfarlige situasjoner ved fergeleiet. Dette kommer i konflikt med 0-visjonen i nasjonal transportplan. Nord for Furnes fergekai er det også uberørt kystlinje, men der er det for bratt til at folk kan gå, se bilde nedenfor. Ingen ansvarsfulle foreldre vil la unge barn gå langs disse bratte ber rabbene av sikkerhetshens n. Det er få plasser i nærheten av Furnes fergekai der det er forsvarlig å la barn gå noenlunde fritt. Grunnet vegtrafikk ønsker man ikke å slippe barna ut i vegbanen.nord for fergeleiet er bergene svært bratte, og barna kan derfor falle ut i sjøen (se bilde ovenfor).øst for fergeleiet er det stup / bratt, og derfor ufremkommelig. Sør for fergeleiet 4/8

5 befinner denne stranda og skogen til bnr/gnr 51/14. Denne stranda er det eneste stedet i området i nærheten av Furnes fergekai der barneforeldre relativt trygt kan slippe barna uten å være bekymret for trafikk og bratte stup ut i sjøen. Strandsoner for allmennheten har blitt et knapphetsgode langs store deler av kysten. Dette skyldes utbygginger og omfattende veibygging, spesielt i kyst- og fjordstrøk. Av hensyn til allmennhetens tilgang på friluftsområder og barn og unges muligheter for lek og opphold i nærheten av fergeleiet, bør ikke området reguleres slik som foreslått. Strandsonen har også viktige økologiske funksjoner med svært spesielle leveområder for planter og dyr. Med sin nærhet til Furnes fergekai er dette et sted der mange barn som ellers ikke ferdes i nærheten av fjæra kan få muligheten til å se og oppleve hvordan den opprinnelige strandsonen ser ut. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging, samt hensynet til barn og unge tilsier at denne typen små friluftsområder i strandsonen bør bevares. Barn og unge bør ha et friluftsområde tilgjenglig i nærheten til fergeleiet der barnefamiliene ofte må vente på fergen. Et slikt område gir foreldre mulighet til å bruke ledig tid med barna sammen i naturen. NMF mener det er uheldig om denne stranda blir "privatisert". Sett med et barns øyne, og småbarnsforeldres øyne vil kvaliteten på området helt klart forringes om det blir regulert slik planene viser. Fellesskapet og naturen vil skades mer enn eierne av slike nøst vil begunstiges. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging samt hensynet til barn og unge tilsier at denne typen små friluftsområder i strandsonen bør bevares, slik at barn og unge har et friluftsområde tilgjenglig i nærhet til fergeleiet der barnefamilier likevel ofte må vente på ferga. Mange barn som ellers ikke ferdes i nærheten av fjæra kan ved Furnes fergekai få muligheten til å se og oppleve hvordan den opprinnelige strandsonen ser ut. NMF viser for øvrig til regjeringens rundskriv T som finnes her: htt :// 'erin en.no/nb/de /md/dok/rundskriv/2008/t-2-08.html?id= /8

6 Uberørt strandsone er en mangelvare i Vestnes kommune I miljøvernkretser er Vestnes kommune etter vært blitt beryktet for å være en kommune som tar særdeles lite hensyn til miljø og mangfold i naturen. Vestnes kommune er blitt kjent for å være en verstingkommune som aktivt går inn for å bygge ned og ødelegge omtrent alt som finnes av naturverdier i kommunen. Seksjonssjef Jon Ivar Eikeland hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal skrev et brev til Vestnes kommune (Fylkesmannens referanse 2008/274/JOEI/421.3/1535). I dette brevet skrev Fylkesmannen bl.a. følgende til Vestnes kommune: "Vi (fylkesmannen og fylkeskommunen i fellesskap) foretok eit videopptak av 100 m beltet frå småfly i perioden , med unntak av dei trange fjordane der det ikkje var mogleg å få snudd tiya. Dette materialet vart gjennomgått av en person som var engasjert av f Ikeskommunen og ut frå ei vurdering vart det delt inn i 3 klassar m beltet definert som utbygd, heile 100 m beltet urøyrd, og gult: ein mellomklasse der 50 meters beltet fortsatt var urøyrd. Dette vart overført på 1: kart og 1:5000 karf (Kilde: Fylkesmannens referanse 2008/274/JOEI/421.3/1535). Kartene som seksjonssjef Jon Ivar Eikeland hos Fylkesmannen henviste til vises nedenfor. NMF forstår at det er noen år siden disse kartene er utarbeidet, og at disse kartene derfor ikke er helt oppdaterte. Men en ting er i hvert fall helt udiskutabelt, trenden går fra grønt mot gult, og fra gult mot rødt. Det er svært vanskelig å få et område som tidligere var merket med rødt til å bli gult eller grønt senere. Kyststripen i Vestnes kommune er derfor helt sikkert rødere i dag enn hva den var i perioden Det vesle man i dag har igjen av grønne uberørte områder bør man derfor være varsom med å bygge ut. Om man ser nærmere på kartene fra Fylkesmannen så legger man merke til at området som Vestnes kommune nå har omregulert ved Furneset er merket med grønn linje, det betyr at fylkesmannen i 1999 klassifiserte området som urørt. Også i dag fremstår denne stranda ved Furnes fergekai som urørt. Som man ser av kartet som Fylkesmannen i Møre og Romsdal har utarbeidet så er denne vesle skogteigen ved Furnes den eneste strandlinjen i Vestnes kommune fra Furnes fergekai - Kjøpstad ved Skorgen som er markert med grønn farge på kartet. Dette betyr at alle andre steder langs denne ca 10 km lange strekningen er bebygd (8 km i luftlinje). Denne rullesteinsstranda ved Furnes fergekai er slak, ikke bratt. Dette betyr at det er mulig å gå langs denne stranda. Om innbyggere langs denne 10 km lange strekningen ønsker å oppleve en uberørt rullesteinsstrand så har de ingen andre steder å gå til enn nettopp denne vesle strandbiten ved Furnes fergekai. Man snakker her altså om bevaring av den siste lille rest av opprinnelig kystlandsskap som ligger i nærheten av der folk bor. Vestnes kommune har nylig vedtatt en reguleringsplan med boligområde på Grova og Furneset like ved denne stranda. NMF anmoder nå om at Vestnes kommune følger formålsparagrafen i PBL, og viser hensyn til barna som etter hvert vil vokse opp i dette boligområdet. Om Vestnes kommune setter seg inn i PBL så vil kommunen sannsynligvis oppdage at lovverket søker å bevare denne typen opprinnelige strender i nærheten av der folk og spesielt barn bor. At dette området som nå forsøkes omregulert befinner seg nært opp til oppstillingsfilen ved Furnes fergekai er enda et moment som taler til fordel for at denne vesle skogteigen bør bevares for ettertiden. NMF mener det er veldig viktig å ivareta uberørt natur nært stoppesteder langs norske veier. Formålsparagrafen i PBL finnes her: htt :// 6/8

7 Antall kilometer i luftlinje mellom områder i Vestnes kommune som Fyikesmannen i Møre og Romsdal har klassifisert som urørte strandsoneområder

8 6 kilometer (f) 7 kilometer 0 kilometer IIIII E c Konklusjon 9 kilometer Det kan virke som at disse sjøhusene meget lett kan gjøres om til høystandard hytteområde, noe som vil ha en privatiserende virkning på området. Strandsonen bør ikke kunne beslaglegges av enkeltpersoner på denne måten. Allmennheten bør også i fremtiden ha tilgang til den uberørte og lett tilgjengelige strandsonen i nærheten av Furnes fergekai. NMF ber om at reguleringsplanen blir omgjort, og at området blir bevart som en naturlig strandskog også for fremtiden. Kopi er sendt Fylkesmannen i Møre og Romsdal; ostmottak fmmr.no Miljøvennlig hilsen Kurt W. Oddekalv Øystein Bønes Leder Saksbehandler 8/8