Hjelpekorps SAMVIRKE SAMMEN OM. - Lørdagsskole i beredskap. FRILUFTSORGANISASJON I 120 FRIFO i kamp for demokratiske prinsipper og naturen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hjelpekorps SAMVIRKE SAMMEN OM. - Lørdagsskole i beredskap. FRILUFTSORGANISASJON I 120 FRIFO i kamp for demokratiske prinsipper og naturen."

Transkript

1 Hjelpekorps FAGBLAD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS Årgang 18 Nummer 1 April 2014 SAMMEN OM SAMVIRKE - Lørdagsskole i beredskap LES OM FRILUFTSORGANISASJON I 120 FRIFO i kamp for demokratiske prinsipper og naturen. REGIONKURS - et kurs for deg, et kurs for meg EN SIKKER JUBILANT - FORF fyller 20

2 HJELPEKORPS INNHOLD LEDER HJELPEKORPS Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps UTGIVER Norges Røde Kors Hjelpekorps Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo Telefon: E-post: ANSVARLIG REDAKTØR Landsrådsleder Ole Gladsø Telefon: REDAKTØR Martin Alex Nielsen e-post: Telefon: GRAFISK FORMGIVNING Involve Xpress Havas FORSIDEBILDE Sven Bruun. Fra vinterkursene på Merket - region Øst/Mjøs. OPPLAG Signerte innlegg står for forfatterens oppfatning og ikke nødvendigvis det offisielle synet til Norges Røde Kors Hjelpekorps. Redaksjonen ble avsluttet 17. februar OM BIDRAGSYTERNE I DETTE NUMMER Geir Barstein og Randi BB Govertsen er medlemmer av Oslo RKH. Gisle Havstein er medlem i Tromsø RKH og ressursgruppe ettersøkning. Sven Bruun er frivillig infoansvarlig. Svein-Eric Bolland er rådgiver hjelpekorps og beredskap. PÅ DEN ANDRE SIDEN Samvirke Er samvirke et motebegrep? Eller betyr det noe mer i praksis? Spør deg selv, som aktiv hjelpekorpser, hva du tenker om dette. For hvem er en øy. Politiet er klare på det: de opplever de frivillige organisasjoner som en viktig hjelp. Og hvem, hvis ikke politiet, skal organisere aksjonene. For ikke å snakke om å tilrettelegge for ly og varme i stormen for de som blir reddet og de reddende, noe Sivilforsvaret blant annet bistår med. Og enda et ledd frakter pasienter videre til nærmeste sykehus, mens andre fortsetter sitt virke i isødet, i skogen, på vannet, i fjellet. Det hele biter seg selv i halen: ingen kan unnvære de 4 KSOR i Bamsebo 6 Sammen om samvirke 10 Regionkurs et kurs for deg, et kurs for meg 13 Informasjon om påsken Friluftsorganisasjon i Samfunnssikkerhetsprisen til FORF 18 To verdener, to katastrofer, en organisasjon 26 Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum fyller 20 år! 28 Tilbakeblikk 29 Minneord Arvid Ryen 30 Landsråd Røde Kors Hjelpekorps 31 D-råd og Ressursgrupper 18 andre, og det kommer alle til gode. I januar i et kontinuerlig snøvær opplevde jeg dette fra minutt til minutt, da Nedre Eiker RKH arrangerte samvirkeøvelse med ambulanse, Sivilforsvar og politiet. Jeg regner med at de fleste hjelpekorpsere også har opplevd, og tenker over dette neste gang du går ut når andre går inn. Dette er det siste Hjelpekorps jeg har vært redaktør for. Mine nesten 3 ½ år i hjelpekorpsseksjonen har vært mere lærerike enn jeg klarer å beskrive på noen få linjer. Ikke minst har det å sette sammen dette bladet vært en både lærerik og utrolig artig oppgave. Men det er mange artikler jeg gjerne skulle ha sett på trykk, men som ikke engang kommer ned på papir. Så, kjære leser, hva kunne du ønske deg å lese om i bladet? Kunne du ha skrevet det, eller kjenner noen som kunne? Og dette er viktig, for handler samvirke kun om politi og hjelpekorps? Eller handler det også om hjelpekorps og hjelpekorps? Hva driver de med i Nord-Norge? Og er det alltid sol og sommer på Sørøst-landet? Hvis DU får lyst til å skrive en side om ditt korps, om dine oppgaver og tanker og opplevelser, så skal jeg oppfordre min etterfølger til å ta godt i mot dette. Lykke til videre med hjelpekorpsarbeidet, og vi ses! Martin BIDRA TIL HJELPEKORPS? Send inn leserinnlegg, tekst, bilder eller nyheter. MATERIALFRIST: 19. mai 2014 LEDER-NE Foto: Sven Bruun Vi er inne i det siste året i denne Landsmøteperiode. Jeg skal ikke her begynne på en oppsummering av perioden, men vil heller se fremover og da er det noen saker som er ute på høring som kan bety noe for neste periode, bl.a. forslaget til nytt Hovedprogram. Benytt anledningen til å gi tilbakemelding, vær med for å påvirke utviklingen. Vinteren så langt har vært meget variert i de forskjellige landsdelene, fra store snømengder til tørke og vind som spredde gress og lyngbranner, samt husbranner. I disse situasjonene deltok mange av dere stor takk for innsatsen. Under disse innsatsene ble det synliggjort at samvirke og samhandling fungerer godt lokalt mellom nødetatene, kommunene og de frivillige organisasjonene. Samtidig opplever vi fortsatt at begrepet samvirke er under utfordring, så i tillegg til kompetanse har dette området hatt stor oppmerksomhet fra Landsrådet de siste år, noe det fortsatt må ha fremover. Samvirke vil også være ett av temaene under en markering av at det er 60-ende gang Røde Kors Informasjonssentral etableres på Gol i påsken. Under denne markeringen settes våre roller som frivillige i fjellredningstjenesten i fremtiden på dagsorden, i et opplegg sammen med de andre organisasjonene og representanter fra myndighetene. Med sen påske kan forholden for skituristene utfordres, men vi er til stede med forsterket beredskap der folk oppholder seg også i høytider, samtidig som det tilsvarende vil være et behov for tilstedeværelse langs kysten. Båtfolket starter nok sin sesong mange steder, hvor vår ordinære beredskap fortsatt er på plass. Jeg nevnte samvirke i teksten over, med samvirke og samhandling tenker vi gjerne mellom aktører fra forskjellige etater og organisasjoner. Samhandling internt er også en kunst, noe den nye avdelingsdirektøren i Nasjonal Beredskap og Hjelpekorps i sekretariatet er utfordret på som gjesteskribent i tilknytning til denne lederen. Les hans refleksjoner etter de første månedene i stillingen. Hilsen Ole Gladsø Landsrådsleder Takk til lederen av landsrådet for invitasjonen og takk for mottakelsen i Røde Kors og Hjelpekorpset. Fortsatt ny i jobben, men har jeg med meg mye bagasje fra et langt yrkesliv i en annen beredskapsorganisasjon. Jeg har også møtt mange engasjerte hjelpekorpsere. Besøk til Lærdal, Førde, Østfold, Oslo og Finse har befestet det gode inntrykket av menneskene i Røde Kors og Hjelpekorpset. Røde Kors er en helhetlig beredskapsorganisasjon. Sentralt i den beredskapen står Hjelpekorpset. Folk flest har forventninger til oss. Det har også myndighetene. Kjernen i disse forventningene er at Hjelpekorpset har en operativ evne som er tilpasset frivilligheten. Men «Krav er kult» må ikke bli hult. Tilstrekkelig operativ evne sammen med godt lederskap vil i de fleste situasjoner svare på de utfordringer og forventninger vi blir stilt overfor. Alternativet til en slik innretting er ikke god: hjelpekorpsere i løs vekt. Utvikling av kompetanse, personlig egenskaper og fysikk bør være fundamentet for medlemmene i Hjelpekorpset. Godt lederskap går heller ikke av moten, samvirke i alle ledd vil befeste den gode posisjonen Hjelpekorpset har i alle lokalsamfunn, hos samarbeidsorganisasjoner og hos myndighetene. Jeg ser fram til det videre samarbeidet. Hilsen Per Sverre Opedal 2 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

3 BAMSEBO (KSOR-kurs) Det er hat å gå søkekjede med ti, femten, tyve stykker. Såpass må vi være enige om. Opp og ned, «still inn høyre», «stopp STOPP» og «hva ER det dere driver med?». Foto: Håvard Olsen Hvor er kartmappa? Oi, det går an å stille inn lysstyrken på hodelykta. Hvorfor snurrer kompassnåla rundt og rundt og rundt? Tekst: Randi BB Govertsen og Geir Barstein Kursene «Kvalifisert søk og redning (KSOR) og «Lagledelse søk og redning» (LSOR) er nå ferdig og klar til bruk. Dokumentene til kursene kan lastes ned fra Korsveien. Kurspermer og deltakerhefter til kursene vil snart også være tilgjengelig for salg på Røde Kors-butikken. Det arbeides nå med «Videregående søk og redning» (VSOR) og «Aksjonsledelse søk og redning» (ASOR). Vi kommer tilbake med mer info senere om når disse kursene er klar til bruk. Arbeidet med kurset «Videregående førstehjelp» er godt i gang. Hvis alt går etter planen og ikke noe uforutsett dukker opp, er planen å få dette kurset ferdig til Hjelpekorps-konferansen i slutten av mai. Foto: Randi BB Govertsen Det regner, det er kaldt, det er stup, skrenter, trær, busker og generelt mye kaos. Enda mer lyng, og superundertøyet har blitt i mangel på bedre ord «nysgjerrig». Lyngen har forresten funnet veien ned dit også. Det klør. Likevel er det i motsetning hva noen skulle tro fornøyde mennesker. Smil og fullt fokus. Det handler om én ting, ubønnhørlig innprentet av sjef Jon Halvor: Det handler om å redde liv, og da teller hvert minutt. Og akkurat dét er grunnen til at vel tredve motiverte frivillige stort sett helt ferske i Røde Kors-sammenheng trosser Østmarka-høsten, ett eller annet sted i nærheten av hytta Bamsebo. Pär, lagleder og forsyner av svensk Julemust, forsvinner med jevne mellomrom og mister hansken sin i søketeigen med overlegg. Den blir funnet, men det er et blindspor, en slags brødsmule for å holde alle i gang. Litt (mye) senere gjøres funn av en person, trolig ved navn Anne. Det er en mors. Dødsfallet meldes inn og søket avsluttes. Til tross for at det var en øvelse, knyter det seg i magen. Det kunne vært på ordentlig, og hvem vet kanskje det er tilfelle neste gang. Kvelden før: - Vi har fått en melding fra politiet, sier noen ikledd en vest med andre farger enn vår egen. Det er mørkt, nødbivuakken er oppe og bålet varmer, etter en dag med marsj og skje-ing av forkomne som fryktet varulver, til tross for at det ikke er fullmåne. Alle vet at varulver bare trer fram ved fullmåne. De har åpenbart tatt narkotika. Lag 1 hadde ifølge flere uavhengige kilder vunnet middagskonkurransen med en fremragende fireretter som stilte alle andre i skyggen. De smakte papp i forhold. Men, hyggen skulle ikke vare: Han som er ikledd en vest med andre farger enn vår egen fortsetter: - De har fått melding om rop om hjelp i området rundt Ett eller annet vann. Vi skal (ut og gå oss vill i mørket, journ. adm). Ryktene om dette rykket etter at vi var «ferdige» hadde svirret lenge. Det var ikke uventet, men likevel en overraskelse. Hvor er kartmappa? Oi, det går an å stille inn lysstyrken på hodelykta. Hvorfor snurrer kompassnåla rundt og rundt og rundt? Hvor i helvete er reservebatteriene? I mørket er alle stisøk beksvarte. Alle trær er fryktelig grå og like. Alt du ser er den oppsiktsvekkende lille kjegla fra lyktet, mens en hel landsby kan skjule seg på plassene hvor hodet tilfeldigvis ikke peker i det ene sekundet. - Du! roper lagleder Irene. - Gå hundre meter inn der og se hva du ser. «Der» er en knapt synlig stikksti som går innover skauen. Vi leter etter noen som for alt vi vet har begått selvmord, og der går man alene innover for å se om han eller hun ligger død på fryktelig vis under et tre. Hva slags syn dukker plutselig opp? Igjen: Det er en øvelse, men det går kaldt nedover ryggen: Hva om det faktisk er noen der? Tenk om jeg snubler over et lik. Tenk om jeg går glipp av det? Vi fant ingen og gikk oss mot formodning ikke vill (takk Super- Tonje med kompasset). Men følelsen sitter fortsatt igjen. Alle kjenner til Bamsebo, loftet og det som er fint, så det er ikke grunn til å gå nærmere inn på det. Det skal holde hardt å påstå at KSOR var en koselig helg. Det var ikke kakao og rødvin med anekdoter rundt bålet. Og det er veldig viktig at det aldri blir slik. Den store lærdommen var ikke rene søketeknikker eller teori med fantastiske kolleger, men et møte med oss selv og den livsviktige forberedelsen til den dagen du står der. 4 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

4 Sammen OM SAMVIRKE - Det er fint å være ute i fint vær, men det er bra med ruskevær på en øvelse, mener Pål Gravdahl fra Nedre Eiker Røde Kors Hjelpekorps. Og deltagerne, de får jobbet litt ekstra når man må kave seg igjennom nesten en meter nysnø. Tekst og foto: Martin Alex Nielsen Pål Gravdahl er pakket godt inn i allværsbukse, kraftige sko, dunjakke og naturligvis oransje refleksvest. Mye av tiden går han også rundt med hjelm. Han må av og på snøscooteren hele tiden. Ting eller folk som skal hentes i det tette snøværet. Det er tidlig morgen og enda ikke helt lyst. Han er arrangør av samvirkeøvelsen som Nedre Eiker Røde Kors Hjelpekorps arrangerer for tredje året på rad. Mer enn to år, da er det vel en tradisjon. Og været får man ikke gjort noe med, men når det er en øvelse er det bra at været også bidrar med sitt til å utfordre de øvende: hjelpekorpsere, 1. års lærlinger og veiledere fra ambulansetjenesten i Buskerud, Sivilforsvaret og politiet i Buskerud. Hjelpekorpsere fra distriktene i Vestfold og Akershus er også med av beredskapsgrunner. Man ønsket ikke å tømme Buskerud mer en nødvendig, så korps i Buskerud som ikke var med under øvelsen sto i forhøyet beredskap. Men det var korps fra nabodistriktene som hadde lyst til å være med. Fra og med neste år vil de også få samme innbydelse som Buskerud RKH. Der vil første mann til mølla-prinsippet fungere. - Øvelsen har blitt obligatorisk for 1. års lærlingene i ambulansetjenesten i Vestre Viken HF. I løpet av dagen skal lag, bestående av to hjelpekorpsere og to lærlinger, rundt på en 13 km lang løype, hvor de må ta seg frem utenfor oppkjørte skiløyper. De danner til sammen scooterekvipasjer som drar rund til ulike førstehjelpsposter, forteller Pål Gravdahl. De uunnværlige Oppgavene hans har mest bestått av planlegging i forkant av øvelsen, så han har tid til å vise rundt. Han var også veldig tydelig i skuffelsen sin da han først fikk høre at det ikke ville komme noen fra hovedkontoret i Røde Kors for å dekke øvelsen. Det hadde han grunn til. Øvelsen er et godt eksempel på lokalt initiativ, som utvikler medlemmene av hjelpekorpset og de andre som deltar på øvelsen, vedlikeholder kompetansene deres og sikrer og styrker samarbeidet lokalt og i distriktet mellom den profesjonelle og frivillige delen av redningstjenesten. En av representantene fra distriktet er lensmann i Nedre Eiker Torill Sorte. - Det norske samfunnet er avhengig av de frivillige for å redde liv. Jeg vet ikke hva vi skulle ha gjort uten dere, for de profesjonelle har ikke mannskap nok til å drive store aksjoner alene, sier Toril Sorte i sin velkomsttale til alle som har dukket opp denne lørdag morgen. Deltakere på samvirkeøvelsen holder seg varme ved å vinke. Det er klar tale, som nesten gir frysninger ned ryggen av begeistring. Eller også er det bare noen dråper med svette etter å ha stått i det oppvarmet teltet til Sivilforsvaret med vinterklær på. Det mangler ikke på komfort. Men en komfort som kan være livsnødvendig for folk som har gått seg bort i vinterfjellet og blitt reddet ut av frivillige og profesjonelle. Det oppblåsbare teltet til Sivilforsvaret gir god le mot elementene, og ikke minst varme. - Politiet er avhengig av FORF-organisasjonene i KO for sammen å kunne gjennomføre kvalitative og effektive søk, og det er kjempeflott, og det er kjempeflott at Røde Kors drar i gang denne øvelsen. Dere er en kjempegjeng som vi er avhengig av i fremtiden, fortsetter Toril Sorte. Nei, det var visst ikke bare svette jeg kjente ned ryggen, det var store ord. Robert Bø er operativ leder i Buskerud Røde Kors Hjelpekorps. Alle i hjelpekorpset kjenner godt til samvirkeprinsippet. For hjelpekorpset kan det nesten sidestilles med resten av de syv Røde Kors-prinsippene. Men ambulanselærlingene kjenner ikke nødvendigvis til det, og det er nyttig at Robert Bø forklarer det for at de skal få kjennskap til dette grunnleggende prinsippet, og til resten av redningstjenesten, hvor alle de deltakende partene har en viktig funksjon. 6 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

5 Johan Audestad fra Buskerud sivilforsvarsdistrikt understreket viktigheten av samvirkeprinsippet. Politi og... Et lag av hjelpekorpsers og ambulanselærlinger har kommet frem til en post og får brief av politiet. Pål Gravdahl fra Nedere Eiker RKH organiserer øvelsen for tredje året på rad. Sivilforsvaret kan le og varme under selv de værste forholdene. Bra for både mannskap og pasienter. «En av de mere uvanlige postene er politiposten. Det har vært drama på en hytte, det er halvtomme flasker spredd rundt omkring.» Man trenger ikke en levende person til å spille død. Det holder med en dukke. - Mye av det vi skal drive med i dag, er det samme som vi driver med til daglig. Jeg håper at alle ambulanselærlingene vil få et nyttig innblikk i dette samvirkende samarbeidet, sier Bø. Alle som leser Hjelpekorps bør ha fått med seg distriktssjef for Buskerud sivilforsvarsdistrikt Johan Audestads innlegg i Hjelpekorps 3/2013, hvor han nettopp løftet frem samarbeid og samvirkeprinsippet. Det gjør han også i dag. - Sivilforsvaret er, på lik linje med politiet, statlig, mens Røde Kors er frivillige. Men det er bra at vi kan utnytte hverandre, fremfor at alle skal jobbe for seg selv. Det er mer effektivt hvis man får til å koordinere utstyr som lys, varme, mat osv. Lærlinger, se dere rundt, dere er ved å bli en del av dette fellesskapet, sier Audestad. Lørdagsskole i beredskap Øvelsen startet som et lite prosjekt, men har vokst seg ganske stor på kort tid. - Det første året vi avholdt denne øvelsen var det bare 20 personer som deltok. Det andre året var vi 60 stk. I år er det over 120 deltagere på øvelsen inkl. markørene, som akkurat nå ligger rundt i terrenget og avventer at ekvipasjene skal komme rundt, sier Gravdahl. Det begynte med at han og Espen Fjeldheim tenkte at de ulike etatene trengte å bli bedre kjent med hverandre og hverandres kompetanser. Espen er ambulanseabeider og vei-leder i ambulansetjenesten i Buskerud, og ansvarlig for det medisinske og postene under øvelsen. - Hensikten med å sette sammen ekvipasjene av like deler ambulanselærlinger og hjelpekorpsere er at de skal bli kjent med hverandres organisasjoner og arbeids-oppgaver. De kjenner ikke nødvendigvis hverandre heller, så da blir dette som i det virkelige livet, hvor man havner i en situasjon og bare er nød til å samarbeide, forteller Gravdahl. Mord og andre mysterier En av de mere uvanlige postene er politiposten. Det har vært drama på en hytte, det er halvtomme flasker spredd rundt omkring. Inne på hytta ligger en person med en kniv i brystet, søket etter en savnet person blir plutselig en mordsak, og da er det helt andre forhold å ta hensyn til i forhold til etterforskningen. Det gjelder blant annet om ikke å tråkke rundt og ødelegge etterforskningsmateriale. - Etter avslutningen på hver post blir lagene evaluert og får tilbakemelding med en gang. Det handler ikke kun om at de skal lære hverandre å kjenne, men også få generell læring eller oppdatering på førstehjelp og redning generelt, forteller Gravdahl. Vi brøyter oss igjennom nesten en meter med pudder til den neste posten. En «pasient» i løypa har fått astma, på en annen post har noen brukket noe, været er kaldt og utfordrende konstant snøføyke, men det blir tatt godt vare på «pasientene». Inkluderende planlegging Planleggingen av øvelsen har tatt tid. Det er ikke mulig å sette et nøyaktig antall timer. Dette året har det vært hele 10 personer som har sittet i øvelsesstab, personer fra alle deltagende etater. Alle etater har gjort litt hver, og så tar Nedre Eiker RKH på seg jobben med å sy dette sammen. - Denne øvelsen er for oss en dugnad, der vi er veldig fokusert på å delegere oppgaver, hvordan det løses, og ansvaret for hvordan dette skal gjøres. Klarer man å engasjere og motivere andre så blir planleggingsjobben veldig enkel, mener Gravdahl. Mange har vært i gang siden klokken 6 lørdag morgen med det siste forberedende arbeid, og øvelsen planlegges å være ferdig kl. 17. Så gjenstår det å pakke ned og frakte utstyret ned fra fjellet, så helt ferdig var man ikke før kl Det enestående med denne øvelsen er at alle de profesjonelle aktørene er så vanvittig positive til dette prosjektet, og de frivillige initierer til en lærende, nettverkskapende og morsom dag i flott natur. Det er slik at alene er vi gode, men sammen er vi fantastisk sterke, forteller Gravdahl. Han mener at dette er noe som flere hjelpekorps kan klare å få til. Det handler om å inkludere alle i et prosjekt der alle skal få like mye eierforhold uansett om man er veileder, postmannskap, deltagende, sambandsmann eller sitter i øvelsesstab og sist men ikke minst på tvers av de forskjellige beredskapsetatene. Nedre Eiker Røde Kors planlegger øvelse til neste vinter også. Det blir 24. januar. Sådan er det vel med gode tradisjoner: de blir opprettholdt. 8 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

6 -K ursaktivitet er rene giftefabrikken. Mange hjelpekorpsere finner hverandre på kursene, noen blir kjærester, blir gift, får barn som blir hjelpekorpsere. Morten Hagen har nettopp kommet tilbake til snøfattige Vestfold, etter en helg som kursleder for regionkurs Øst/Mjøs. Han har hatt det overordnet og administrative ansvaret for kurset, som denne vinteren til en avveksling ble avholdt på Merket Røde Kors senter i Valdres. - Vi har pleid å ha vinterkursene å Rjukan. Men i år trengte vi mer plass ettersom vi slo vinterkursene for region Øst sammen med Mjøs, forteller Hagen. Merket ligger på grensen mellom Gol i Buskerud fylke og Fagernes i Oppland fylke. De fleste kjenner det kanskje fra høstens kurs i operativ ledelse barmark. Når regionene Øst og Mjøs slo seg sammen for å avholde kursene er det både av praktiske årsaker samtidig som det bunner i en lyst til å samarbeide. - Det er første gang vi har slått sammen region vinterkursene. Det er ikke alltid det er mulig å få tak i instruktører, så når det først holdes kurs er det lurt å ha så mange deltakere som mulig for å få maksimalt utbytte av instruktørkapasitetene, forteller Hagen. Maksimal utnyttelse av ressurser Mange små korps trenger også å få utdannet medlemmene sine, men har ikke nok til å fylle opp hele kurs. Da kan det være veldig lurt å kunne sende få medlemmer på regionkurs, og på den måten få kurs med nok deltakere. Det bidrar også til at medlemmer fra forskjellige lokalforeninger og distrikter blir kjent med hverandre. Vinterens regionkurs bestod av: lagledelse søk og redning (LSOR) vinter (B), snøskuterkurs, redning skred (B), videregående førstehjelp, administrasjonskurs, nødnett superbrukerkurs (sentralt kurs) og kvalifisert søk og redning (KSOR) - vinter (C). - Særlig på LSOR vinter(b) (journ.anm. LSOR er et av de nye reviderte kursene) var det ikke kjørt kurs på enda. Så vi ble enig om å kjøre noe felles, forteller Hagen. Deltagere og instruktører var fra både region Øst og Mjøs. Enkelte av de sentralene kursene hadde instruktører fra andre regioner, men ellers er holdningen at man forsøker å ha instruktører fra samme region, og i dette tilfelle spille på kompetansene til hverandres regioner. Kursene er i utgangspunktet også forbeholdt hjelpekorps i de respektive regionene, bortsett fra redning skred, som hadde fagleder fra Longyearbyen RKH. - Foreløpig er det ikke snakk om å gjøre det samme med sommerkursene. De er allerede så store, og der går det i tillegg greit med å få dem arrangert i regionene. På Stavern er det ofte mer end 200 deltagere. På Merket denne vinter var det 140 personer med fagledere og veiledere. Det var stappfult på Merket, forteller Hagen. Need to have eller nice to have? Flere av kursene er på videregående nivåer, man må være over 18 år ved kursstart og allerede ha relevant erfaring fra før. Hvorfor drar man på regionkurs? - Hvis man vil delta på aksjoner må man ha KSOR vinter eller barmark. KSOR-kursene er egentlig et lokalt ansvar å få avholdt. Det finns mange små lokalforeninger, som ikke har ressurser til å Under den felles skredøvelsen deltar de fleste kursene, og her gjennomsøkes skredet. REGIONKURS et kurs for meg, et kurs for deg Deltagere på KSOR-kurset er ute på tur i flotte omgivelser. Regionkursene både sommer og vinter er stedet hvor mange nye fullverdige hjelpekorpsere utklekkes. Og det i mer enn en forstand. For utover å få hodene fult med faglig kunnskap som gjør dem i stand til å bistå på redningsaksjoner, er det også stedet hvor mange hjelpekorpsere finner hver andre og blir samme resten av livet. Tekst: Martin Alex Nielsen Foto: Sven Bruun 10 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

7 «Første natt er det alltid noen frosne kropper, men etter noen dager begynner de å trives med det, og liker det til slutt» Kurset videregående førstehjelp hadde mange øvelser utendørs, og her er det en av flere danske praktikanter på Merket som er markør. Med nok snø så var det til og med mulig å kjøre små skredøvelser for skredkurset inne i leiren. Hele regionkursledelsen på besøk i KSOR-leiren. holde mange små kurs. Region Øst har derfor valgt å ta et ansvar, selv om det egentlig ikke er innen for mandatet til regionkursene. I følge Hagen er KSOR-kursene alltid stappfulle. I tillegg er det en egen kvalitet i å møte andre og utveksle erfaringer. KSOR-kurset bor i lavo fra torsdag til søndag, og ordner selv med mat. Det handler om å lære å takle utelivet og å kose seg ute. - Første natt er det alltid noen frosne kropper, men etter noen dager begynner de å trives med det, og liker det til slutt. Mange er veldig fornøyd, fordi de lærer mye mer end de hadde forventet. LSOR-kurset og skuterkurset ligger ute en natt. For skuterkurset sin del er det for å lære å være ute i tilfelle det skjer noe med skuteren. Det står ikke i fagplanen, men man har valgt å gjøre det allikevel. Administrasjonskurset, videregående førstehjelp og superbruker Nødnett er kurs som foregår inne hele tiden. Det skjer i uke 6 Det er Morten Hagen sammen med tre andre på laget som er kurskomitéen og fungerer som stab. Kurskomiteen holder i det overordnede og tilrettelegger det administrative for kursene. INFORMASJONSSENTRALEN PÅ GOLSFJELLET 2014 I over 60 år, hver påske siden 1953 har Røde Kors flyttet sin informasjonsberedskap (nasjonalt og internasjonalt) til informasjonssentralen på Gol. I år er intet unntak. Alle korps oppfordres til aktivt å melde inn aksjoner. Man kan også følge med på aktiviteter fra Golsfjellet via Facebook og Twitter. Sentralen ledes av Landsrådsleder Ole Gladsø og er bemannet av medlemmer av Landsrådet for Hjelpekorpset i perioden april. Bemanningen vil få faglig bistand fra kommunikasjonsavdelingen i Norges Røde Kors. Informasjonssentralen vil hver dag å skaffe seg en oversikt over Røde Kors Hjelpekorps sine aktiviteter over hele landet. Det er derfor viktig at alle Hjelpekorps som blir kalt ut på aksjon umiddelbart melder fra til sin distriktssentral (også om forvarsel), og at distriktssentralen rapporterer til informasjonssentralen på Gol. Distriktssentralene har ansvar for å holde lokal- og distriktsmedia i eget distrikt oppdatert, mens informasjonssentralen på Gol håndterer alle riksmedier. Uansett type aksjon er det viktig at rapporteringen gjøre. Det er sendt ut egen informasjon til d-rådene om påsken med relevante dokumenter. Informasjonssentralen har døgnvakt. Hver natt sover vaktsjefen på sentralen, og på dagtid er det også minst en informasjonsansvarlig fra Landsrådet og en presseansvarlig fra kommunikasjonsavdelingen på sentralen. Det vil være mye aktivitet og oppdateringer fra informasjonssentralen på både Facebook- og Twitter-kontoene til både Røde Kors og Røde Kors Hjelpekorps med oppdateringer fra påskefjellet. Det trengs et godt samspill med distriktssentralene for å få til dette! For spørsmål ang. påsken ta kontakt med sekretariatet: Godt påskeberedskap! - Regionkurset i uke 6 er fast punkt hvert år i region Øst, så man kan sette av datoen allerede nå hvis man vil være med. I utgangspunktene er regionkursene forbeholdt medlemmer fra den respektive regionen, men det er aktuelt å ta med folk fra andre steder i landet hvis det er plass. Drar du på kurs til Merket til neste vinter vil du nok finne Morten Hagen igjen. Han mener også det er bra å bruke Merket ettersom det allerede eies av Røde Kors, på lik linje med Eidene i Vestfold, Haraldvigen i Vest-Agder og Haraldvollen i Troms. Hvor mange som traff hverandre på årets regionkurs føres det ikke statistikk over. Men kanskje vil det vise seg i årene fremover i mengden av små, hjemmestrikket hjelpekorpsvester som dukker opp. Fjellskikkprisen 2014 Røde Kors Hjelpekorps vil også i år utdele «Fjellskikkprisen» til en person, gruppe eller organisasjon som har utmerket seg eller vært en god ambassadør innen friluftsliv, gjort mye for sikkerheten eller ferdes naturlig og sikkert i fjellet. Tidligere vinnere er Arne Næss sr., Nils Faarlund, H.M. Dronning Sonja, Klaus Helberg, Barnas Turlag (DNT), Arnulf Møllerstad og Turtagrø hotell, Johan Kofstad, Stein. P. Åsheim, Terje Vigerust og H.K.H. Kronprins Haakon, Lars Monsen, Cecilie Skog og Christer Lundberg Nes. Hele Norges befolkning har hatt anledning til å melde inn kandidater, og vinneren av Fjellskikkprisen vil bli offentliggjort i forkant av påsken samt få utdelt fjellskikkprisen. Nøyaktig sted og tidspunkt vil bli annonsert på Korsveien og på samt på Facebook: Kontaktinformasjon til informasjonssentralen Telefon: E-post: 12 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

8 Friluftsorganisasjon i 120 UTEN MOTOR I november sendte Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO), Den norske turistforening (DNT) og Virke en felles klage til Sivilombudsmannen. Klagen gjaldt regjeringens vedtak om forsøk med etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Betyr det at Røde Kors Hjelpekorps må finne frem skiene igjen? Tekst og foto: Martin Alex Nielsen FRIFO, DNT og Virke sendte i vinter en klage til Sivilombudsmannen. Klagen gjaldt regjeringens forsøk på å omgå loven om motorferdsel i utmark, ved å utvide en pågående forsøksordning om fornøyelseskjøring med snøskuter, fra 7 til 106 kommuner. Statlige forsøk er regulert ved lov, og klagerne med støtte fra mange jurister mente at et så stort forsøk er i strid med forsøksloven, og en trussel mot friluftslivet og reiselivet. Dette ville blant annet kunne medføre åpning for skuterkjøring som en fritids- og turistattraksjon. Dersom klagerne får medhold, vil dette også påvirke hjelpekorpsenes mulighet for å bruke snøskuter i øvelses- og redningssammenheng? - Nei, Røde Kors Hjelpekorps og andre frivillige redningsorganisasjoner trenger ikke å finne frem skiene sine, med mindre de selv velger dette. Saken handler ikke om å forby all motorferdsel i utmark. Den handler om å begrense motorferdsel i natur kun for moro skyld. Reglene rundt nyttekjøring og her i ligger øvelseskjøring og kjøring i forbindelse med redningsoppdrag ønsker vi skal opprettholdes og kanskje også på enkelte punkter forenkles, forteller Lasse Heimdal, generalsekretær i FRIFO siden Man kan godt si at redningstjenesten kan betraktes som en forutsetning for utøvelse av friluftsliv. Røde Kors Hjelpekorps fremmer friluftslivet, både internt i friluftslivets organisasjoner og i samfunnet for øvrig, gjennom sin tilstedeværelse og ved å bistå folk som havner i trøbbel. Samtidig ser vi også at andre deler av Røde Kors også driver med mange aktiviteter som får folk ut i naturen. Vi opplever at Røde Kors fremmer gode naturopplevelser. Han mener at Røde Kors Hjelpekorps fortsatt fortjener stor tillit og handlingsrom av myndighetene for å kunne utøve sin livsviktige aktivitet. - Men denne tilliten må ikke misbrukes internt til ulovlig rekreasjonskjøring og pro forma øvingsturer. FRIFO har ingen grunn til å tro at dette er et problem, men påpeker bare at det er viktig med en bevissthet rundt dette, sier Heimdal. Han anser egentlig ikke organisasjonenes klage til Sivilombudsmannen for å være et problem for Røde Kors, ettersom Røde Kors Hjelpekorps ikke driver med fornøyelseskjøring. Nyttekjøring, som jo er det Røde Kors Hjelpekorps driver med, er lovlig i dag og omfatter både redningsoppdrag og øvelseskjøring. Slik sett er hjelpekorpset dekket inn, mener Heimdal. I følge Lasse Heimdal er det viktig å bevisstgjøre folk som ferdes i naturområder om hjelpekorpsets aktivitet, og behovet for øvelseskjøring. Generalsekretær i FRIFO, Lasse Heimdal, ønsker ikke å forby skuterkjøring for hverken Røde Kors eller andre frivillige organisasjoner. Mest oppmerksomhet på 25 år Han forteller at FRIFO har opplevd et stort engasjement fra friluftslivsorganisasjonene. Det er sannsynligvis den politiske saken som har fått mest oppmerksomhet siden FRIFO startet opp for 25 år siden. Det gjør det også viktig å poengtere hva motorferdsel innebærer. - I mange kretser har motorferdsel i utmark blitt til en sak om skuterkjøring eller ikke. Men motorferdsel er mye mer, og dagens friluftsliv er i høy grad avhengig av motorferdsel. Det dreier seg om prepping av skispor, drenering av turveier, mat til turisthytter, nødvendig bruk av beltevogn til transport av folk og utstyr, transport av kadavre på jakt og ikke minst redningsoppdrag ved bruk av både skuter, ATV, beltevogn og helikopter, sier Lasse Heimdal. Med redningsoppdrag mener han også øvelseskjøring. Øving er en viktig forutsetning for vellykket redningsoppdrag. Derfor er det viktig å ha et helhetlig bilde av hva som er «motorisert ferdsel». Bred forståelse for nødvendig motorferdsel - Vi opplever at det er en relativt bred forståelse for nyttekjøring. Turfolk tenker ikke kun «fy filler n» når det kjører en skuter forbi, de er takknemlige for at organisasjoner som Røde Kors finnes. Så i FRIFO tror vi at hjelpekorpsaktiviteter har bred støtte blant de fleste, både hos naturvernere og turfolk for øvrig, forteller Heimdal. I følge Lasse Heimdal er det viktig å bevisstgjøre folk som ferdes i naturområder om hjelpekorpsets aktivitet, og behovet for øvelseskjøring. - Jeg vet ikke hvordan rutinene til hjelpekorpset er, men det kan for eksempel være aktuelt å informere tydelig om at det pågår øvelser og sørge for tilstrekkelig merking av personer og/eller motoriserte kjøretøyer. På den måten vet folk at det ikke er vanlig fritidskjøring, men at det handler om øvelse og på den måten er til turfolkets eget beste. 14 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

9 Misforstått sak «Skutersaken» som raste på slutten av 2013 og fortsatt pågår, handler ikke om motorisert ferdsel eller ikke. Reaksjonene i blant annet sosiale medier, fremstod som om mange på begge sider misforstod hele saken. - Det var noen som også misforsto oss. Hensikten med å gå sterkt ut mot regjeringen handlet om stanse det vi mener er ulovlig bruk av forsøksloven, og å fremme demokratiske prinsipper for folkevalgte. FRIFO er ikke i mot motorferdsel eller kommunalt selvstyre, men mener at det bør skje innenfor rammene av nasjonale forskrifter. Regjeringen ved Klima- og miljødepartementet har også varslet en prosess for å endre motorferdselloven. Samtidig utvider man dagens forsøksordning med rekreasjonsløyper slik at den vil gjelde for alle kommuner som ønsker å være en del av en slik vanlige demokratiske prinsipper om medvirkning blir brutt. Derfor mener vi, at vi var nødt til å reagere, uavhengig av hva man ellers mener om skuterkjøring, understreker Heimdal. FRIFO har fått mange politiske tilbakemeldinger, også langt inne i scootervennlige politiske grupper, om at denne type politisk råkjøring ikke kan aksepteres. Det er også reist spørsmål om Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité bør se på saken, forklarer Heimdal. - Debatten om Røde Kors Hjelpekorps skal ha lov til å kjøre skuter er enkel: Redningsoppdrag og øvelser til dette er en forutsetning for annet friluftsliv. Dette bør ikke være et diskusjonstema. For øvrig handler debatten om demokratiske prosesser og å begrense unødvendig kjøring i natur for moro skyld, sier Heimdal. Røde Kors og klimaet Samfunnssikkerhetsprisen til FORF En skuter avgir 4-10 ganger så mye utslipp som en bil. Med snøskutere kan det også være verdt å diskutere dette i et holdningsog klimaperspektiv. Men hva gjør skuterkultur med skikulturen? forsøksordning. FRIFO mener derfor at forsøksordningen ikke er reell, kun en måte å innføre rekreasjonsløyper på via en bakvei uten å vente på Stortingets behandling av lovendringen. - Denne saken handler altså ikke om kommunal forvaltning eller om nyttekjøring er akseptabelt eller ikke. Dette handler først og fremst om at regjeringen overkjører Stortinget og åpner for motorferdsel i natur kun for moro skyld i stor skala, uten en forsvarlig faglig ramme rundt dette, sier Heimdal. Ifølge Heimdal er det vanskelig senere å endre på en etablert praksis, som først er innført i en kommune gjennom et såkalt forsøksprosjekt. - Vi opplever derfor denne prosessen som særdeles arrogant, både overfor organisasjonene, men også overfor Stortinget En skuter avgir 4-10 ganger så mye utslipp som en bil. Med snøskutere kan det også være verdt å diskutere dette i et holdnings- og klimaperspektiv. Men hva gjør skuterkultur med skikulturen? - Vi ser at skikulturen svekkes betraktelig i områder hvor skuterkjøring er tillatt som rekreasjon, særlig blant ungdom. Folk kan velge ski, men ungdom er lett påvirkelig, og det er ikke sannsynlig at ski vil «vinne» foran skuter. Naturen er det siste området hvor vi beveger oss ved hjelp av egen muskelkraft. Hvis man vil oppleve naturen fra et kjøretøy finnes det mange veier man kan kjøre på, sier Heimdal. I tillegg mener Heimdal også at man bør kunne differensiere noe. Noen steder vil selv få snøskutere oppleves som en plage av andre som bruker naturen. Andre steder vil motorferdsel kanskje ikke merkes i det hele tatt. - Debatten om motorisert ferdsel har i høy grad blitt en enten eller debatt. Det blir for unyansert. Man bør også se på hvordan dagens lovverk faktisk kan brukes. Den som har behov for å kjøre snøskuter kan sannsynligvis få anledning til det innen for lovens rammer, mener Heimdal. På nettsidene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kan man lese at Samfunnssikkerhetsprisen 2013 ble tildelt Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF). Prisen ble delt ut under konferansen Samfunnssikkerhet februar i Oslo. Styreleder i FORF, Odd Kulø tok i mot prisen. FORF er paraplyorganisasjonen for den frivillige redningstjenesten i Norge. Organisasjonen opptrer på vegne av et bredt register av aktører som er engasjert i den norske redningstjenesten som bistår innenfor redning i sjø, på land og i luften. FORF tildeles samfunnssikkerhetsprisen 2013 for sitt bidrag til økt forståelse for verdien av en frivillig redningstjeneste. FORF synliggjør frivilligheten i Norge, som vi er avhengig av både innen redning og beredskap. Den frivillige redningstjenesten i Norge er en unik ressurs på mange måter. Den er frivillig, lokalt forankret og utgjør en landsomfattende robust redningsressurs i hele Norge. Det legges ned et enormt engasjement gjennom hele året med et bredt fokus både gjennom søks- og redningsoppdrag, forebyggende tiltak, ungdomsarbeid og beredskap fra sjøen til fjellet. For at FORF skal kunne fortsette sitt gode arbeid kreves det bred kunnskap om, og forankring av, redningstjenesten i befolkningen. Det er derfor viktig at storsamfunnet anerkjenner og verdsetter deres innsats for å ivareta og forbedre samfunnssikkerheten i Norge. Ved å gi samfunnssikkerhetsprisen til FORF, håper DSB det vil bidra til at organisasjonen vil få økt oppmerksomhet rundt sitt virke og bidra til at FORFs gode arbeid vil fortsette også i fremtiden. Det var leder av Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum Odd Kulø, som tok i mot prisen:. - Ikke alle kjenner til frivilligheten, så det å få en slik pris er en bra motivasjonsfaktor for de frivillige, sier Kulø. Han mener at DSB vet hvilken innsats som må til når det gjelder sikkerhet og beredskap, de vet hva FORF står for og holder på med, og dermed gir det prisen ekstra tyngde. 16 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

10 Siden satt jeg som klistret til nettet og fulgte med på hvordan Lærdal, og spesielt mine venner i Lærdal Røde Kors, mobiliserte i forhold til det som utviklet seg til den største brannkatastrofen som har rammet Norge på 45 år. Som aktiv også i Lærdal Røde Kors Hjelpekorps fikk jeg med meg hvordan de evakuerte folk, deltok i slukningen og omsorg for de evakuerte. Bygdene rundt mobiliserte sine lokalforeninger og hjelpekorps kom raskt støttende til. På denne måten utgjorde Røde Kors lokalt et viktig bidrag sammen med brannvesen, politi, helse, bønder med gyllevogner (møkkaspredere som ble fylt med vann), heimevern og sivilforsvar. Sammen bidro de til at katastrofen ikke fikk et enda større omfang. Anestesilege Kjell Erik Strømskag og de andre norske hadde et godt samarbeid med lokalt helsepersonell på sykehusene i Sør-Sudan. Her er de ved sykehuset i Leer. Foto: Røde Kors Som delegat for den Internasjonale Røde Kors Komiteen (ICRC), reiste jeg for noen dager siden til Nairobi, hvor jeg snart skal reise videre for å arbeide med krigsskadde i Sør-Sudan. Kort tid senere fikk jeg vite at det var en stor-brann i Lærdal, hjembygda mi i Sogn og Fjordane. Tidligere denne søndagen (19/1) hadde det kommet inn foruroligende meldinger fra Sør-Sudan om oppskalering av konflikten, økende antall ofre, og stadig vanskeligere arbeidsforhold for våre delegater. Fra Lærdal fikk min kone denne lørdagsnatten ut en melding om at de var trygge, før telenett og mobil brøt sammen og de evakuerte oppover i bygda. Samtidig kom meldinger inn fra Sør-Sudan om stadig flere internt fordrevne og kamphandlinger, der våre kollegaer hadde vanskelige arbeidsforhold. Internasjonale media dekket begge krisene. Fra Malakal, dit jeg er på vei, kom det stadig meldinger om trefninger. Teamet derfra ble evakuert, men reiser snart inn igjen, noe som også skyldes det gode samarbeidet vi har med Sør- Sudan Røde Kors. To verdener, to katastrofer; en bevegelse. Lokal forankring i hele verden er Røde Kors sin unike styrke. Åge W Bøyum ICRC- delegat i Sør-Sudan Frivillig i Lærdal Røde Kors Restene etter brannen i Lærdal. Foto: Nina Horn Hynne/Røde Kors. To verdener, to katastrofer, EN ORGANISASJON 25. januar 2014 ble følgende tekst lagt ut på Facebooksidene til Røde Kors i Norge. Hjelpekorps har fått lov å gjengi teksten av Åge W. Bøyum, som ved redaksjonens avslutning fortsatt oppholdt seg i Afrika. Tekst: Åge W Bøyum 18 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

11 LESERINNLEGG Å DELE ELLER IKKE Å DELE, DET ER SPØRSMÅLET (OG PÅ HVILKEN MÅTE SKAL DET GJØRES) Jeg vil gjerne skrive noen ord om dette med å gjøre erfaringer. Ikke bare gjøre erfaringer, men også noen ord om å tenke over hva en har lært av sine, som oftest bitre, erfaringer. TekstSvein-Eric Bolland (rådgiver hjelpekorps og beredskap) Arkivfoto: Røde Kors. 3. Man reflekterer over sine handlinger og finner forbedringspunkter for å redusere den bitre smak. Eksempel: Manglende variatorreim skal anskaffes som strakstiltak. For å unngå samme feil neste år skal det opprettes sjekkliste for scooter før uttak. Samme prinsipp for utstyr påskevakt skal rette på kabelmangel. Kurs i konflikthåndtering skal avholdes for ledere i korpset. 4. Man omsetter forbedringspunktene i praktiske tiltak som vil forbedre handlingen ved neste gjentakelse av handlingen. Det er her dette med å DELE kommer inn i bildet igjen. Eksempel: Reima ble skaffet neste dag. Listene for utsjekk scooter og påskevakt ble produsert og brukt neste år, revidert etter neste påsk evakt og så videre. Kurset i konflikthåndtering ble satt inn i handling splanen og tiltaket gjennomført. Slik førte denne påskevakten med eksemplarisk etterarbeid til bedre kvalitet på påskevakten det påfølgende år. Listene ble lagt inn i korpsets systemer og DELT ved neste påskevakt. Da operativ leder i nabokorpset, ny i stillingen, ba om hjelp ble sjekkliste påskevakt delt med han. Ikke nok med det. Korpset hadde tatt i bruk sin egen side på Korsveien, lastet opp sjekklisten, svelget Det finnes imidlertid et kursbehov der ute som ikke dekkes av opplæringsplanen. Et eksempel på dette er kurs for vaktledere på store vakter. Dette behovet eksisterer for det meste i store byer og noen lokalforeninger med spesielle vakter og arrangement. Det finnes i dag kanskje fire fem lokalt produserte kurs over dette emnet i NRKH. Hvor bra ville det ikke vært å få samkjørt disse kursene for nettopp å fremme erfaringshøstingen, erfaringslæring og hevet kvalitet på denne delen av vår tjeneste. Erfaring har lært meg at i neste runde vil jeg bli utfordret på å komme med noen forslag til forbedringer. For å spare tid tar jeg dem med en gang. 1. For å sikre at erfarings-basert læring, denne glimrende metode for utvikling og kvalitetssikring av organisasjonen fortsatt skal være et arbeids-verktøy skal den tas opp som punkt 2 på startsamlingen i lokalforening/korps etter årsmøtet. (Punkt 1 vil selvsagt være beredskap). Fra dette punktet er ikke veien lang til å lure litt på hvorfor denne medisinen smakte så bittert. Hva kan en stakkar gjøre for ikke å oppleve denne bitre smak på ny, og til sist, på hvilken måte skal man DELE sine erfaringer for å utvikle vår organisasjon og vår beredskapsgrad? Allerede nå vil den oppmerksomme leser lene seg tilbake i stolen, kaste blikket mot et ettertenksomhetens punkt og tenke: Har jeg ikke hørt om dette før...? Learning by doing, erfaringsbasert læring, erfaringslæringsmodellen og litt i sidegaten, men dog i samme kvartal: Train as you fight! Alt etter hvem du snakker med i organisasjonen kommer det opp forskjellige definisjoner på dette med erfaringsbasert læring. En erfaren RØFF`er med erfaring fra moderne skoleverk har det klinkende klart. En i midten av 20-årene som ikke har vært på hjelpekorpsets kurs i operativ ledelsesutdanning vil automatisk sjekke om det finnes en app. på dette emnet. Eldre mennesker, t.d. i mitt eget korps vil røske seg i barten og snakke om Faarlund, krigsskole, Landsråd og situasjonsorientert læring, mens noen av oss med bein plantet i flere felt av frivillighet vil trekke frem lord Baden Powell, grunnleggeren av speiderbevegelsen. Han brukte learning by doing som plattform for organisasjonen og det lever i beste velgående i form av speiderens patruljesystem. Du har sikkert møtt en speiderpatrulje i skogen? Fire til seks barn og ungdommer i alderen år med patruljeleder plukket fra egne rekker etter prinsippet «Primus Inter Pares», (best blant likemenn og kvinner). Bevæpnet med kniv, presenning, pågangsmot og evne til å lære av kuttskader, vinterovernatting i sommerpose og svidd mat? Mer learning by doing blir det ikke. Selv er jeg et glimrende eksempel på erfaringsbasert læring, slow version. Jeg koker grøt til min kjernefamilie. Etter hver eneste gang å ha svidd grøten i mer enn 8 år i en billig induksjonskjele slo det meg at det kanskje kunne ha noe med kjelen å gjøre? Ny, svindyr kjele ble innkjøpt og vips, grøt uten smak av sot var et faktum. (Den oppmerksomme leser vil kanskje innvende at 8 års erfaringshøsting før adferdsmønsteret ble endret kanskje er noe lang tid? Den oppmerksomme leser har helt rett. Til eget forsvar kan jeg bare si: Det tok 8 år før jeg videreførte mine bitre erfaringer til steg 3 i erfaringslæringsmodellen Etter dette ble det raskt forbedring av situasjonen). Digresjoner til side, hva er egentlig erfaringsbasert læring? Det er en læringsform som kan brukes overalt og til enhver tid. Den kan brukes i forholdet 1:0, 1:1 og 1:flere. Den krever ingen verktøy, ingen skjema, ingen forberedelser, men det er et bra utgangspunkt å ha evne til å reflektere over egne (og andres) handlinger. Erfaringslæringsmodellen ligger til grunn for læringen. Det finnes flere utgaver av modellen, her er den enkleste. Røde Kors Hjelpekorps er metodikken satt i system på flere fronter. På operative ledelseskurs, etter store utfordringer vår organisasjon blir satt på. Formalisert og med gode resultater i form av forbedringer. 1. Man gjør sine erfaringer. Disse kan som før sagt være bitre, men også gode. I følge de lærde skal det være de bitre man lærer best av. Eksempel: Man forbereder og gjennomfører en påskevakt på korpshytta. 2. Man registrerer sine erfaringer. Dette kan gjøres på ymse vis. Muntlig, skriftlig, få deltakere, mange deltakere. Formelt, uformelt. Eksempel: Etter påskevakten rydder man opp i utstyret, gjenoppretter god beredskapsgrad og avslutter med erfaringshøsting (logglesing, formelt etter møte, uformell samtale). Bitre erfaringer fra forrige påske: Reimbrudd og manglende reserve variatorreim i scooter 2 førte til ventetid for pasient til ny scooter var på plass på skadested, antennekabel baseradio ikke med til fjells, dårlig kjemi mellom to vaktmannskap forsurret påsken for resten av vaktlaget, ble ikke tatt tak i av vaktleder. I Røde Kors Hjelpekorps er metodikken satt i system på flere fronter. På operative ledelseskurs, etter store utfordringer vår organisasjon blir satt på. Formalisert og med gode resultater i form av forbedringer. frykten for at noen skulle mene noe negativt om listen og lagt den ut under «Dokumenter for alle». Bra! Men hos noen av oss butter det litt imot på et visst punkt i denne modellen. Nemlig punkt 4. Vi er knall gode på operative tiltak, noen er også gode på å høste erfaringer og ta disse med videre i driften. Vi er imidlertid ikke så gode på å overføre disse erfaringene fra det enkelte operative hode til skrift og registrering. Vi er ikke gode på å sikre disse erfaringene med back-up på servere og eksterne harddisker eller laste dem opp på Korsveien. Så hva skjer når det kompetente medlem eller den alderstegne harddisk forlater oss? Hva skjer når, som i disse dager, slitne ledere på årsmøter over det ganske land overlater sine striper og nøkler til påtroppende, optimistiske og litt skremte nye ledere? Erfaringspunktene forsvinner. De bitre erfaringer må gjøres på nytt. Det koster oss ubehag, penger, tid og det kan også svekke vår beredskapsgrad. I tillegg ser det lite profesjonelt ut overfor våre oppdragsgivere og våre kunder. Manglende registrering og deling gjelder også på andre områder av vår drift, ikke bare det operative. Kursvirksomhet, for eksempel. For de kursene som befinner seg i vår opplæringsplan har det kommet og vil komme gode manualer, råd og tips for hvordan vi skal arrangere disse kursene med godt faglig utbytte. 2. For å sikre at erfaringshøsting settes i (skriftlig) system i det enkelte korps må: A. Punktet tas inn i stillingsbeskrivelsen. B. Valgkomiteen informeres om endring i instruksen. C. Valgkomiteen må, om nødvendig, se utenfor lokalforening for å finne egnede personer. 3. Avgående leder skal sammen med striper og nøkler også levere påtroppende ledere skriftlig erfaringsoverlevering. 4. Det gjøres mye arbeid der ute. Er du, eller har vært, en lykkelig produsent av skriftverk, sjekklister, prosedyrer, presentasjoner, manualer, kompendier, kursopplegg som ikke dekkes av vårt eget kursopplegg, men som kan dekke lokale behov, eller som du rett og slett har lyst til å dele med oss? Kanskje er Korsveien stedet å gjøre dette på? Kanskje det på Hjelpekorpsportalen på Korsveien er plass til en side som kan hete noe sånt som «Egne arbeider til deling»? Det ville vært fint! Plus to linjer til Plus to linjer til Plus to linjer til Plus to linjer til Plus to linjer til Plus to linjer til Plus to linjer til Plus to linjer til Plus to linjer til Plus to linjer til Plus to linjer til Plus to linjer til Plus to linjer til Plus to linjer til HJELPEKORPS HJELPEKORPS

12 LESERINNLEGG Hvordan lærer vi i NRKH SOM ORGANISASJON? Skal man evaluere innsatsen sin er det en fordel at det eksisterer en plan for innsatsen. Noe må man evaluere ut i fra. Tekst: Gisle Havstein (medlem av ressursgruppe Ettersøkning og Tromsø RKH) Foto: Sven Bruun Ihøst holdt jeg et foredrag på seminar i operativ ledelse på Gardermoen. Foredraget hadde tittelen Erfaringslæring - evaluering av søks- og redningsaksjoner. Utgangspunktet var et ønske om å se på tiltak vi som beredskapsorganisasjon har for å søke å bli bedre til å løse søks- eller redning soppdrag. Jeg tenkte å dele de få små poengene jeg forsøkte å gjøre da, med tanke på å løse oppdrag tryggere, mer effektivt og nøyaktig. På kurs og seminarer, har vi en relativt god systematikk på det å hente ut læringspunkter OG ikke minst det å gjøre bruk av erfaringene i neste omgang. En telefonrunde til et knippe hjelpekorps viste at det er varierende hvorvidt man har rutiner eller systematikk på det å hente ut læringspunkter fra aksjoner. Derfor er det nærliggende å påstå at den læringskulturen vi har på kurs ikke forplanter seg i særlig grad til aksjoner. På seminaret spissformulerte jeg følgende påstander: Vi har gode systemer og en slags kultur påevaluering og læring på kurs. Vi gjør gode forsøk på å evaluere og lære av planlegging og gjennomføring av øvelser. Erfaringene fra øvelser fører i liten grad til endring av beredskapsplaner, opplæring eller prosedyrer. Det er tilfeldig og personavhengig. Vi har ikke et etablert HMS-system eller tilsvarende for å fange opp avvik eller erfaringer og implementere disse i organisasjonen. Vi mangler planer (beredskapsplaner o.l), eller verdien av disse er uklar eller for liten. (bade tiltakskort og i hele organisasjonsstigen) Vi har noen innsatsplaner som revideres mer eller mindre systematisk. Evaluering av aksjoner er i liten grad systematisert. Aksjoner evalueres, men mål og innhold er tilfeldig og ikke satt i system. Vi kjører debriefing (som er en potensiell læringsarena), men praksis ifht mål og innhold varierer. Debrief defineres ikke som læringsfora. Debriefing og evaluering av aksjoner fokuserer i stor grad på tidsakser og følelsesmessige reaksjoner (fange opp følelsesmessige avvik) og mindre på hva vi kan gjøre bedre. Aksjonsrapporter oppover i systemet er ikke satt i et detaljert nok læringsperspektiv (statistiske data er ikke valgt ut på bakgrunn av dette). Det etablerte læringssystemet vi bruker på kurs «smitter» ikke over i den daglige organisasjonen. Ledere i organisasjonen er i liten grad i kontakt med læringssystemene og kulturen vi skaper på kurs. Verdien av å bruke tid på læring er liten (evaluering av aksjoner, systemer for læring), og for stort fokus på forbedringspotensial kan oppfattes som kverulantisk. Dette varierer nok omkring i landet og over tid, men jeg mener det er påstander som kan og bør etterprøves dersom vi ønsker å være en lærende organisasjon. Det er mange hindre som kan ligge i veien for å evaluere grundig. Om man har et høyt presisjonsnivå på evalueringen kan aksjoner med negativt utfall kan lett bli truende for enkeltpersoner eller et korps sitt selvbilde. For en organisasjon som ønsker å forbedre seg er det imidlertid avgjørende at man aksepterer feil eller at ting kunne vært gjort bedre eller annerledes med et dertil mulig bedre resultat. For å teste om organisasjonen vår er klar for å evalueres kan man stille følgende spørsmål: Har organisasjonen gjort en risikoanalyse? Har organisasjonen en beredskapsplan? Er opplæringsplanen dekkende for risikoanalysen og beredskapsplanen? 22 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

13 For å evaluere aksjoner (og øvelser) kan følgende sjekkliste være et utgangspunkt: Hvilke ferdigheter er viktige (teoretisk grunnlag, metoder, prosedyrer) Nyhet Hva er status hos enkeltmedlemmet i søk, ved funn, under transport, innen orientering osv. Hvilke ferdigheter har ledelsen mht taktikk, logistikk og lederverktøy. Hvordan er samarbeidet med tanke på rolleavklaring, statusmøter, trygg, effektiv og nøyaktig oppdragsløsning. Både innad og utad. Har vi godt nok statistisk grunnlag? (flere/andre data som bør samles?) Har vi et godt nok opplæringsprogram? Har vi en god nok beredskapsplan? Har vi gode nok øvingsplaner og mål for øvelsen(e)? Hva sier risikoanalysen? Har denne hendelsen (aksjonen) konsekvenser for analysen? Hvordan er evalueringssystemet - fungerer erfaringslærings sirkelen som metode for læring og utvikling? Er det andre modeller man burde ta i bruk? Har vi statistikk på tidligere hendelser? Hvilke data samles? Hvorfor? Har organisasjonen utviklet tilstrekkelig med metoder, prosedyrer og verktøy for å løse mulige oppdrag? Gir dette et tilstrekkelig grunnlag for å kunne bruke metodene hensiktsmessig og improvisere i bruken av dem? Har ledere opplæring i sin egen rolle? Er det kultur for å være kritisk? (belønning/straff) Er organisasjonen endringsvillig? (brukes det tid og ressurser på å bli bedre?) Når var siste revisjon av beredskapsplan, innsatsplaner, opplæringsplan, planverk for øving og de metoder og prosedyrer vi bruker? Henger hele organisasjonen med på slike revisjoner? Disse spørsmålene kan man stille på alle nivå i organisasjonen. En del (korps?) gjør mer enn beskrevet ovenfor, andre har kanskje ikke tenkt i de baner. Kanskje vi burde hatt et beredskapsplanverk for hele organisasjonen, samt et system hele organisasjonen kan ta i bruk for å også lære av aksjoner? I korte trekk var dette poengene jeg prøvde å få frem. Velkommen på neste seminar! Spesialdesignet dekor, et samarbeid mellom Porsgrunds Porselænsfabrik og Røde Kors. Når du kjøper disse produktene, støtter du det arbeidet Røde Kors gjør hver eneste dag. Embrace serien symboliserer verdiene og det viktige arbeidet Røde Kors gjør for mennesker både nasjonalt og internasjonalt. Universalkoppen er like fin til en god porsjon suppe som til en kaffe latte, eller som skål til å fylle med noe godt. En stor og raus kopp som passer både til kaffe og te. Skal man evaluere innsatsen sin er det en fordel at det eksisterer en plan for innsatsen. Noe må man evaluere ut i fra. Basert på en risikoanalyse bør man også ha dimensjonert korpset sitt for den type og omfang av ulike aksjoner som man mener vil kunne finne sted. Kommunene er pålagt å gjøre slike analyser, men man bør spørre seg om disse analysene seg utenfor bebyggelse og infrastruktur? Hvis ikke er det kanskje nærliggende at man gjør en slik analyse selv. Produktene kan kjøpes i nettbutikkene og To flotte espressokopper med hvite skåler. 24 HJELPEKORPS

14 I 2014 er det 20 år siden paraplyorganisasjonen FORF, ble oppstartet. Mye har skjedd siden den gang og vi kan se tilbake på mange år med godt arbeid for de frivillige i redningstjenesten. Tekst: FORF Bilder: fra FORF s nettsider Frivillige organisasjoners REDNINGSFAGLIGE FORUM FYLLER 20 ÅR! FORF har jobbet for at de ni medlemsorganisasjonene skal arbeide godt sammen. Vi ser at rundt om i landet arbeider de frivillige på tvers av organisasjonene og redder menneskeliv sammen. I dag har alle 27 politidistrikter FORF representanter som skal representere alle de frivillige ressursene i LRS. Ordningen gjør at dialogen mellom de frivillige og de andre redningsaktørene lokalt, blir tettere og samarbeidet sterkere. FORF deltar i undervisningen for å bevisstgjøre politiet om bruk av frivillige ressursene. FORF er klare på at den høyeste faglige kompetansen innen søk og redning sitter hovedsakelig i de frivillige organisasjonenes fagmiljøer. FORF er klare på budskapet til myndighetene, om at det må finnes noen som har redningstjeneste som sitt primæransvar og som ivaretar redningsfaglige prosedyrer, planverk og samvirke. FORF arbeider stadig med å forbedre rammevilkårene for de frivillige redningsaktørene. At myndighetene tilrettelegger lovverk og økonomiske tilskudd slik at de frivillige kan drifte sitt faglige arbeid, er avgjørende for at frivillighetene skal bestå. Arbeidslivet blir stadig tøffere. FORF vil i årene fremover fortsette å jobbe for løsninger som stimulerer deltakelsen for de frivillige, samtidig som vi holder fast ved frivillighetsprinsippet. FORF er glade for at mange saker er kommet på plass de siste årene: forsikringsordningen for de frivillige, økte tilskudd og bedre lovverk for bruk av snøscooter. At de frivillige nå får tilgang til det nye nødnettet er også en avgjørende suksessfaktor for videre frivillig arbeid. FORF foreslo og opprette Nasjonalt Redningsfaglig Råd. Rådet har blitt et møtepunkt for alle aktørene innen redningstjenesten for å drøfte aktuelle erfaringer og utfordringer og gi redningsfaglige tilbakemeldinger til Justis- og beredskapsdepartementet. FORF har i dag sekretariatet for rådet. Vi som har fått æren av å representere dere frivillige, skal også de neste årene stå på for alle dere rundt om i vårt langstrakte land og for at den redningsfaglige kompetansen i Norge hele tiden blir bedre - med mål om at enda flere liv blir reddet. Lokal kompetanse, lokal trygghet. Les mer om FORF på 26 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

15 TILBAKEBLIKK HJELPEKORPS 3/1999 Hjelpekorpsbladet har eksistert siden I denne spalten vil du kunne få smakebiter på hva som hjelpekorpsene var opptatt av for 15 år siden i samme utgave. MELD DEG PÅ RØFF-LEIR AUGUST 2014 PÅ HARALDVOLLEN I TROMS FINN MER INFORMASJON PÅ: og Minneord ARVID RYEN I julen fikk vi den triste meldingen om at tidligere Landsrådsleder for Norges Røde kors Hjelpekorps Arvid Ryen ( ) døde juleaften etter lengre tids sykdom. Arvid Ryen ( ) Arvid ble valgt som Landsrådsleder for Røde Kors Hjelpekorps under Landsmøtet på Gardermoen oktober 1999, etter at han hadde fungert både som nestleder og leder i perioden før. Han ble valgt inn som regionleder fra Region Sør i 1996, etter å ha hatt flere tillitsverv lokalt og på distriktsnivå, bl.a. som distriktsrådsleder i Vest-Agder Røde Kors Hjelpekorps. Senere har han sittet i distriktsstyret i Vest-Agder Røde Kors. Arvid ble gjenvalgt som landsrådsleder under Landsmøtet i Bergen i 2002, og avsluttet sitt verv på landsmøtet i Tromsø i Arvid Ryen har mottatt Norges Røde Kors Hjelpekorps Fortjenestemedalje og Norges Røde Kors Hederstegn. I løpet av de 2 periodene Arvid var Landsrådsleder ble flere viktige tiltak iverksatt og gjennomført for å videreutvikle hjelpekorpsene. Arvid var ikke minst annet en pådriver for å øke rekrutteringen av aktive til Hjelpekorpsene, noe han så i sammenheng med gode opplæringsplaner, som ble omfattende videreutviklet i hans periode. Arvid var videre opptatt av holdningsskapende arbeid i forhold til ferdsel på sjøen, noe som også kan kobles opp i mot oppstarten av det som senere er betegnet som Røde Kors satsing på vannredning. Arvid la ned mye arbeid i Røde Kors informasjonssentral på Gol, slik at den ble hele organisasjonens informasjonssentral, samtidig som oppgavene med informasjon om forebyggende tiltak i påskefjellet, ble ivaretatt. Arvid utøvde sine verv med stort engasjement og var bestandig meget opptatt av hva som ble resultatet for de lokale ledd, og det enkelte medlem av de vedtak Landsstyret og Landsrådet fattet. Arvid var en tydelig leder for Hjelpekorpsene, og kunne ta nødvendige utfordringer for å legge forholdene til rette for at de lokale ledd skulle ha de beste forutsetningene for sin virksomhet. Samtidig evnet han å se hjelpekorpsene som en del av hele organisasjonen Røde Kors. Vi lyser fred over Arvid Ryens minne Sven Molleklev President Norges Røde Kors Hjelpekorps Ole Gladsø Leder Landsråd Røde Kors 28 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

16 LANDSRÅD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS D-RÅD HJELPEKORPS OPPDATERT MARS 2014 TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL (Ved endringer husk å melde inn til sekretariatet) TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL Leder Ole Gladsø Lundamo Nestleder Lars-Otto Laukvik Rosev 2, 3408 Tranby Regionleder Nord, (Nordland, Troms, Finnmark) Oddvar Betten Nyborg, 9840 Varangerbotn Vara Nord, (Nordland, Troms, Finnmark) Trond Walter Svendsen Prestmarkveien 40 B 8800 Sandnessjøen Regionleder Midt, (Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag) Odd Arne Rikardsen Øvertun 1, 7860 Skage i Namdalen Vara Midt, (Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag) Øystein Valde Onsumgt. 6, 6310 Veblungsnes Regionleder Vest, (Hordaland, Sogn og Fjordane) Oddbjørn Bratthole 5713 Vossestrand Vara Vest, (Hordaland, Sogn og Fjordane) Asbjørn Sande Furuvegen 3, 6723 Svelgen Regionleder Sør, (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland) Martin Hauge Hellemyr terasse 9, 4628 Kristiansand Vara Sør, (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland) Svein Arne Corneliussen Lyngholen 41, 4340 Bryn Regionleder Øst, (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark) Kjetil Pettersen Tangkleiv 33, 3731 Skien Vara Øst, (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark) Sven Bruun Kristiansands Gate 12 C, 0463 Oslo Regionleder Mjøs, (Oppland, Hedmark) Unni Sletvold Skulhusvegen 48, 2836 Biri Vara Mjøs, (Oppland, Hedmark) Lars Molstad 2380 Brumunddal, Østfold RKH - Jonny Mortensen Vesterheimveien 2, 1712 Grålum Akershus RKH - Jørn S. Bjørnstad Tangen terr. 13A, 1450 Nessoddtangen Oslo RKH - Kai Roger Vatne Vestlandsveien 69D, 0685 Oslo Hedmark RKH - Magnus Kvaal Ringsakerveien 950, 2380 Brumundal Oppland RKH - Bård Eirik Thorsen Kveinnvn. 5, 2635 Tretten Buskerud RKH - Tommy Ødegård Vikerfaret 4, 3425 Reistad Vestfold RKH - Cecilie Solem Holeveien 6, 3275 Svarstad Telemark RKH - Einar Gabrielsen Villavn. 20B, 3660 Rjukan Aust-Agder RKH - Andre Hårde Mauråsveien 45, 4844 Arendal Vest-Agder RKH - Frank Væting Rosshaven 64, 4639 Kristiansand Rogaland RKH - Martin Gulliksen Århammerveien 4, 4265 Håvik Hordaland RKH - Jahn Petter Berentsen Høgafjellsv. 45, 5355 Knarrevik Sogn og Fjordane RKH - Stian Antonsen Pb. 320, 6901 Florø Møre og Romsdal RKH - Knut Petter Dimmen Ertesvåg, 6065 Ulsteinvik Sør-Trøndelag RKH - Johannes Moxness Brundalen 23, 7058 Jakobsli Nord-Trøndelag RKH - Aina Haug Andreas Jensens gt. 7, 7800 Namsos Nordland RKH - Espen Haugerstuen Pb. 18, 8459 Melbu Troms RKH - Viktor Hansen Mefjordvær, 9386 Senjahopen Finnmark RKH - Gunnar Olsen Strandveien 191 B, 9790 Kjøllefjord LEDERE I RESSURSGRUPPENE Ettersøking - Martin Hauge Førstehjelp - Faglig leder Elin Seim Krevende lende - Øystein Valde Samband - Lars Molstad Skred - Oddbjørn Bratthole Transport og Ambulanse - Oddvar Betten Vann - Kjetil Pettersen Røde Kors Friluftsliv og førstehjelp (RØFF) - Odd Arne Rikardsen E-POSTLISTER FOR HJELPEKORPS E-postlisten [Hjelpekorps] distribuerer presseklipp og nyheter for alle medlemmer i hjelpekorpsene. Det er rundt 1000 medlemmer som får epost ca en gang i uken. En grei måte å holde seg litt orientert om hva som skjer på hjelpekorps-fronten. Påmelding skjer på: Listen kalt [RKH] sender ut viktig informasjon fra Landsrådet rundt driften av hjelpekorpsene samt det månedlige infobrev for hjelpekorps. Den er organisert pr distrikt og d-råd, korpsledere og andre i ledelsen av alle landets hjelpekorps er medlem her. I tillegg er distriktsansatte med. Påmelding skjer til: 30 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

17 RETURADRESSE: Norges Røde Kors Postboks Grimstad God påske med snøskredvarsel fra varsom.no Sjekk ut skred- og isvarsler på så er du bedre forberedt i påsken! Finn lokale snøskred- og isvarsler Legg inn varsom.no på din mobil og hold deg oppdatert Snøskredvarslingen i Norge utgir varsler etter internasjonal standard. Formålet med varslingen er å unngå tap av liv og verdier som følge av snøskred. varsom.no utgjør imidlertid ingen fasit for hvor man ikke bør oppholde seg i fjellet. Vi anbefaler alle som skal ferdes i skredutsatt terreng om å tilegne seg nødvendig kunnskap om snøskred. Snøskredvarsling på Facebook Varsom på Facebook Få mer informasjon på annonse_ indd :04 GOD PÅSKETJENESTE!

Hjelpekorps SAMVIRKE SAMMEN OM. - Lørdagsskole i beredskap. FRILUFTSORGANISASJON I 120 FRIFO i kamp for demokratiske prinsipper og naturen.

Hjelpekorps SAMVIRKE SAMMEN OM. - Lørdagsskole i beredskap. FRILUFTSORGANISASJON I 120 FRIFO i kamp for demokratiske prinsipper og naturen. Hjelpekorps FAGBLAD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS Årgang 18 Nummer 1 April 2014 SAMMEN OM SAMVIRKE - Lørdagsskole i beredskap LES OM FRILUFTSORGANISASJON I 120 FRIFO i kamp for demokratiske prinsipper og naturen.

Detaljer

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet FINSEKURSET 27. feb. - 6. mars 2016 Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet Norges Røde Kors har gleden av å invitere til et av landets viktigste lederkurs for alle som har, eller kan få et

Detaljer

Oslo, 23. februar 2012. Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER HJELPEKORPSENES PÅSKETJENESTE HJELPEKORPSENE D-RÅDENE DISTRIKTSSENTRALENE

Oslo, 23. februar 2012. Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER HJELPEKORPSENES PÅSKETJENESTE HJELPEKORPSENE D-RÅDENE DISTRIKTSSENTRALENE Til Landsråd for hjelpekorps m/ varamedlemmer Alle Røde Kors Distriktskontor Alle Røde Kors Hjelpekorps D-råd Alle Røde Kors Hjelpekorps Medieseksjonen HK Oslo, 23. februar 2012 Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER

Detaljer

Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps

Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps Basert på revidert strategi for perioden fra 2012 til 2018. Vedtatt på årsmøte 8. april 2015. Måltall i handlingsplanen er veiledende og skal til

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Velkommen til Ledersamling Kjære Røde Korser. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver 3 deltaker er gratis! Det er en stor glede for Distriktsråd Hjelpekorps å kunne ønske

Detaljer

Hjelpekorpset RYKKER UT

Hjelpekorpset RYKKER UT Hjelpekorpset RYKKER UT Alltid beredt Mennesker skader seg. Mennesker forsvinner. Livet er sårbart. Derfor er Oslo Røde Kors Hjelpekorps på vakt ved større kultur- og sportsarrangementer. Hjelpekorpset

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

SENTRALE KURS I OPERATIV LEDELSE, BARMARK 6. 14. september 2014

SENTRALE KURS I OPERATIV LEDELSE, BARMARK 6. 14. september 2014 SENTRALE KURS I OPERATIV LEDELSE, BARMARK 6. 14. september 2014 Årets operativ ledelse barmark består av to sammenhengende pilot-kurs! Hvis du har interesse for aksjonsledelse innen søk og redning, beherske

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juli 2009

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juli 2009 16. juli 2009 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juli 2009 I dette nummeret: NM info 2 556 aksjoner første halvår

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009 19. juni 2009 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009 I dette nummeret: Røde Kors Førstehjelp Ambulanse hva

Detaljer

I dette nummeret finner du mer om disse sakene:

I dette nummeret finner du mer om disse sakene: Infobrev mai 2008 Nr 05/08 Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon,, Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Lars-Otto.Laukvik Otto.Laukvik(a) (a)redcross.no (a) = @ I dette

Detaljer

Sommerkursene. Røde Kors Hjelpekorps Region Øst. Kr.H.fartshelgen 1.-5. juni

Sommerkursene. Røde Kors Hjelpekorps Region Øst. Kr.H.fartshelgen 1.-5. juni 2011 Røde Kors Hjelpekorps Region Øst Sommerkursene Kr.H.fartshelgen 1.-5. juni Velkommen til Stavern Sentrale kurs åpent for hele landet å søke: Hovedinstruktørkurs NGF / D-HLRinstruktørkurs Idrettsskade

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Infobrev juli 2008. (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH

Infobrev juli 2008. (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH Infobrev juli 2008 Nr 07/08 Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon, Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Lars-Otto.Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH

Detaljer

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH Skredstandard Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH Initiativet Skredseminar på Lom 22/2-07 for å diskutere ulik praksis i metodevalg ved snøskredulykker. Deltakere fra NFS, 330, NRH, LT AS, NLA

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer

Fullskalaøvelse «Fondsbu» 6.mars 2014

Fullskalaøvelse «Fondsbu» 6.mars 2014 Fullskalaøvelse «Fondsbu» 6.mars 2014 Øvelsen eies av politiet. Denne gangen Vestoppland politidistrikt. Pål Erik Teigen var øvingsleder. Politiets øvelsesutvalg består av ; -Gudbrandsdal politidistrikt

Detaljer

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK Mulighetsstudien Orientering DM Roar Johansen Direktør NBSK 120115 Mandat Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å lede en arbeidsgruppe

Detaljer

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

God påske! Infobrev mars 2008. Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon,, Røde Kors Hjelpekorps Otto.

God påske! Infobrev mars 2008. Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon,, Røde Kors Hjelpekorps Otto. Infobrev mars 2008 Nr 02/08 Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon,, Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Lars-Otto.Laukvik Otto.Laukvik(a) (a)redcross.no (a) = @ God

Detaljer

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no Foto: Ludvig Killingberg Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø www.mot.no Dette er MOT MOT er en ideell organisasjon som bevisstgjør ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet

Detaljer

Hindrer og lindrer nød. Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss. Velkommen til kurs!

Hindrer og lindrer nød. Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss. Velkommen til kurs! Hindrer og lindrer nød Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss Velkommen til kurs! Velkommen til kurs! Det er en stor glede for meg på å kunne ønske deg velkommen til pinsekurshelg

Detaljer

- mye mannskap, mange timer

- mye mannskap, mange timer 17. januar 2012 Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps januar 2012 Innhold T.O. - Nytt fra sekretariatet Skredfaglige

Detaljer

SENTRAL HJELPEKORPS- KONFERANSE 1.-3. JUNI 2012! SETT AV DATO!!

SENTRAL HJELPEKORPS- KONFERANSE 1.-3. JUNI 2012! SETT AV DATO!! 20. april 2012 Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps april 2012 Innhold T.O. - Nytt fra sekretariatet Kurs

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

I dette nummeret finner du mer om disse sakene:

I dette nummeret finner du mer om disse sakene: Infobrev juni 2008 Nr 06/08 Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon,, Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Lars-Otto.Laukvik Otto.Laukvik(a) (a)redcross.no (a) = @ I dette

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Da var august måned alt forbi, og den har kommet og gått i en fei. «Gamle» barn og voksne har sakte men sikkert kommet tilbake fra ferie, og det har vært spennende

Detaljer

Handlingsplan 2012 2015

Handlingsplan 2012 2015 Handlingsplan 2012 2015 Satsningsområdene for perioden 2012-2015: Redningstjeneste Førstehjelp - Friluftsliv Redningstjeneste Mål Faglig oppdatering av redningsmannskapene i laget vårt Tiltak Oppmuntre

Detaljer

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Lokale ressurser lokal trygghet

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Lokale ressurser lokal trygghet Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Paraplyorganisasjon for de frivillige i redningstjenesten Samarbeidsorgan Fremme redningsfaglig kompetanse Myndighetskontakt LRS representasjon Medlemsorganisasjoner

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

ONNERVANNSPOSTEN. Hei alle medlemmer av Kristiansand dykkerklubb

ONNERVANNSPOSTEN. Hei alle medlemmer av Kristiansand dykkerklubb Formannens hjørne: Hei alle medlemmer av Kristiansand dykkerklubb Postboks 1077,Lundsiden 4687 Kristiansand Org nr 983 100 368 Bankgiro 3060 21 30319 Utgave februar 2013 Innhold: Formannens hjørne Innkalling

Detaljer

Kurs i konflikthåndtering og megling. Konflikter koster tid, penger og energi - LØS DEM!

Kurs i konflikthåndtering og megling. Konflikter koster tid, penger og energi - LØS DEM! lær konfliktmegling Kurs i konflikthåndtering og megling labyrint consulting Konflikter koster tid, penger og energi - LØS DEM! Kursene vil gi deg spesialkometanse, kunnskap og de nødvendige verktøyene

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Kort

Detaljer

Sommerkursene. Røde Kors Hjelpekorps Region Øst. Kr.H.fartshelgen 8.-12. mai. Velkommen til

Sommerkursene. Røde Kors Hjelpekorps Region Øst. Kr.H.fartshelgen 8.-12. mai. Velkommen til 2013 Røde Kors Hjelpekorps Region Øst Sommerkursene Kr.H.fartshelgen 8.-12. mai Velkommen til Stavern Sentrale kurs åpent for hele landet å søke: Hovedinstruktørkurs NGF Idrettsskade (B) Mental Førstehjelp

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

KLAGE OVER MILJØVERNDEPARTEMENTETS FORSØKSORDNING IFHT SNØSCOOTERKJØRING

KLAGE OVER MILJØVERNDEPARTEMENTETS FORSØKSORDNING IFHT SNØSCOOTERKJØRING Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo Deres ref: Oslo, 25. november 2013 Vår ref: Thea Broch/ 13-29095 KLAGE OVER MILJØVERNDEPARTEMENTETS FORSØKSORDNING IFHT SNØSCOOTERKJØRING Den Norske Turistforeningen

Detaljer

PROTOKOLL 01/10 Landsrådsmøte 29.- 30. januar 2010 Oslo

PROTOKOLL 01/10 Landsrådsmøte 29.- 30. januar 2010 Oslo PROTOKOLL 01/10 Landsrådsmøte 29.- 30. januar 2010 Oslo Tilstede: Jahn Petter Berentsen, landsrådsleder Lars-Otto Laukvik, nestleder (Lørdag) Martin Hauge, medlem/regionleder Syd Unni Sletvold, medlem/regionleder

Detaljer

Til alle ledere på MBUs leirer

Til alle ledere på MBUs leirer Til alle ledere på MBUs leirer Takk for at du har sagt ja til å være leder på leir! MBUs visjon er å skape fellesskap hvor barn og unge blir kjent med Jesus og vokser i tro. I dette arbeidet er leirvirksomheten

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

INVITASJON TIL VEILEDER- METODESAMLING SKRED

INVITASJON TIL VEILEDER- METODESAMLING SKRED INVITASJON TIL VEILEDER- METODESAMLING SKRED Sogndal 13. 15. februar 2015 Røde Kors Hjelpekorps inviterer til veileder- metodesamling skred fredag 13. søndag 15. februar 2015 i Sogndal. Ressursgruppe Skred

Detaljer

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging?

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 25. oktober 2013 Olav Østebø Ass. Ambulansesjef Beredskapskoordinator Helse Stavanger HF. Rogaland politidistrikt Øvingsutvalget

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Utenfor allfarvei: Erfaringer med bruk av mobile gateway-/repeaterløsninger. 2 april 2014

Utenfor allfarvei: Erfaringer med bruk av mobile gateway-/repeaterløsninger. 2 april 2014 Utenfor allfarvei: Erfaringer med bruk av mobile gateway-/repeaterløsninger 2 april 2014 Arve Hermansen Twitter: @arvehermansen Sambandsleder - Moss Røde Kors Hjelpekorps Prosjektgruppe Nødnett - Norges

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015

PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015 PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015 Elvland naturbarnehage Innhold Innhold Side Barnegruppe 3 Personell 3 Samarbeidsparter 3 Barnehagens satsingsområder/fokusområder 4 Prosjekter 5 Organisering 6 Utfordringer

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Det er lagt opp til et bredt program der alle instruktører skal finne temaer de har utbytte av.

Det er lagt opp til et bredt program der alle instruktører skal finne temaer de har utbytte av. Velkommen til instruktørsamling Kurs, opplæring og øvelser er helt avgjørende for Norsk Folkehjelp. Dyktige, oppdaterte og motiverte instruktører er derfor svært viktig for organisasjonen. Som en del av

Detaljer

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening

Detaljer

REDNINGSTJENESTENS BRUK AV SNØSCOOTER I VERNEOMRÅDER. Infobrev Røde Kors Hjelpekorps februar EKSTRA 2013. Infobrev Hjelpekorps

REDNINGSTJENESTENS BRUK AV SNØSCOOTER I VERNEOMRÅDER. Infobrev Røde Kors Hjelpekorps februar EKSTRA 2013. Infobrev Hjelpekorps 5. februar 2013 Innhold Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps februar EKSTRA 2013 EKSTRAUTGAVE Rundskriv om

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Sommerkursene. Røde Kors Hjelpekorps Region Øst. Kr.H.fartshelgen 12-16. mai

Sommerkursene. Røde Kors Hjelpekorps Region Øst. Kr.H.fartshelgen 12-16. mai 2010 Røde Kors Hjelpekorps Region Øst Sommerkursene Kr.H.fartshelgen 12-16. mai Velkommen til Stavern Sentrale kurs åpnet for hele landet å søke: Hovedinstruktørkurs NGF / D-HLR instruktørkurs Idrettsskade

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

FRILUFTSLIVETS ÅR 2015 DAGSEMINAR FYSISK AKTIVITET OG FRILVILLIGHET HELSEDIREKTORATET 23 OKTOBER 2014

FRILUFTSLIVETS ÅR 2015 DAGSEMINAR FYSISK AKTIVITET OG FRILVILLIGHET HELSEDIREKTORATET 23 OKTOBER 2014 FRILUFTSLIVETS ÅR 2015 DAGSEMINAR FYSISK AKTIVITET OG FRILVILLIGHET HELSEDIREKTORATET 23 OKTOBER 2014 BAKGRUNN Har tidligere blitt arrangert i : - 1993-2005 Er en del av Nasjonal strategi for et aktivt

Detaljer

Bømlo folkehøgskole, Pinsen 5.-9. juni 2014

Bømlo folkehøgskole, Pinsen 5.-9. juni 2014 Invitasjon til Bømlo folkehøgskole, Pinsen 5.-9. juni 2014 LSOR barmark Videregående førstehjelp Sminke og markør Krevende lende VHF og båtførerprøven Velkommen til storkurshelg! Deltakelse på kurs krever

Detaljer

Evaluering av fordypningskurs i friluftsliv for treningskontakter

Evaluering av fordypningskurs i friluftsliv for treningskontakter Evaluering av fordypningskurs i friluftsliv for treningskontakter Tromsdal, Verdal 23.04.15 kl 17-21 10 av 12 deltakere har besvart undersøkelsen. Identiteten er skjult 8 kvinner og 4 menn Alderspenn 26

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

SEEK AND FIND 2015. inviterer deg til årets. Kjeller n fritidssenter Kråkstad fritidsklubb Siggerud fritidsklubb

SEEK AND FIND 2015. inviterer deg til årets. Kjeller n fritidssenter Kråkstad fritidsklubb Siggerud fritidsklubb Kjeller n fritidssenter Kråkstad fritidsklubb Siggerud fritidsklubb inviterer deg til årets SEEK AND FIND 2015 for Kråkstad, Siggerud og Ski Ungdomsskole PREMIE TIL DITT LAG? FREDAG 18. SEPTEMBER 2015

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps november 2009

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps november 2009 16. november 2009 I dette nummeret: Forsiden 1 Viktig melding fra HRS 2 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps november

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur > sjekkliste for speidere på tur Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Planlegging Hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning Turens mål Program Reiserute

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Nasjonale meningsma linger gjennomført 2009-2015, med fokus pa snøskuter:

Nasjonale meningsma linger gjennomført 2009-2015, med fokus pa snøskuter: Nasjonale meningsma linger gjennomført 2009-2015, med fokus pa snøskuter: Det er gjort mange meningsmålinger med tema motorferdsel og snøskuterkjøring spesielt. Norsk Friluftsliv har utarbeidet en oversikt

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps Juni 2011

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps Juni 2011 20. juni 2011 Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps Juni 2011 Innhold T.O. - Nytt fra sekretariatet Klar i

Detaljer

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Ferie For Alle Humanitære utfordringer og kommunalt

Detaljer

19 responses. Summary. Det var lett finne patrulje området [Lokasjonen] Patruljeområdene var bra [Lokasjonen]

19 responses. Summary. Det var lett finne patrulje området [Lokasjonen] Patruljeområdene var bra [Lokasjonen] 19 responses Summary Det var lett finne patrulje området [Lokasjonen] Helt enig 15 79% Litt enig 2 11% Nøytral 0 0% Helt uenig 1 5% Patruljeområdene var bra [Lokasjonen] Helt enig 10 53% Litt enig 8 42%

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

sjekklister for speidere på tur

sjekklister for speidere på tur sjekklister for speidere på tur hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning. Turens mål. Program. Reiserute. Overnattingssted. Utstyr og transport. hva kan gå galt? (risikoanalyse) Hva kan skje? Hvor

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

ÅRSMØTEINNKALLING. Det innkalles med dette til årsmøte I. Tolga Røde Kors

ÅRSMØTEINNKALLING. Det innkalles med dette til årsmøte I. Tolga Røde Kors ÅRSMØTEINNKALLING Det innkalles med dette til årsmøte I Tolga Røde Kors Tirsdag 3. mars 2015 kl 19.30 I Sætershallen Saksliste Valg av dirigent og referent. 1. Styrets årsberetning for foregående kalenderår.

Detaljer

Modul 7- Den vanskelige samtalen

Modul 7- Den vanskelige samtalen Modul 7- Den vanskelige samtalen I denne modulen rettes fokus mot det som er vanskelig. Mange ledere i studentforeninger gir uttrykk for at det å håndtere konfliktsituasjoner i deres arbeid der mange unge

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik

Detaljer

HUSK: Ta kontakt med vaktleder hvis du har spørsmål eller problemer ang. transport.

HUSK: Ta kontakt med vaktleder hvis du har spørsmål eller problemer ang. transport. Kjekt å vite om beredskapsvakter på Ådneram 2016 Ådneram beredskapsstasjon har telefon 38 37 19 60 Styreleder/hjemmeleder har vakt på 51 59 39 00. Reise og påmelding Påmelding til vaktene skjer på hjemmesidene

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer