Innovasjon Norge-milliardene

Transkript

1 Metoderapport til SKUP 2014 Innovasjon Norge-milliardene Av: Line Midtsjø journalist, Marius Lorentzen journalist, Eric Utheim - journalist, Sindre Gulseth webutvikler, og Lasse Lunde webutvikler E24. 1

2 Hvor og når publisert: E24 fra 18. mars 2013 Redaksjon og adresse og telefonnummer: E24 Akersgata 55, 0180 Oslo Telefon: Journalistenes adresse og telefonnummer: Line Midtsjø, mobil , Marius Lorentzen, mobil , Eric B. Utheim, mobil , Sindre Gulseth, mobil , Lasse Lunde, mobil , 2

3 1. Innledning det handler om mye penger: Innovasjon Norge (IN) fordelte 6,9 milliarder kroner i fjor. Fra 2005 til og med 2011 er summen av tilskudd og lån 44,9 milliarder kroner. Hvor disse pengene har havnet, og den manglende kontrollen på pengebruken som er tema for E24s artikler. Dette er med andre ord ikke en historie om en forbrytelse eller skurk. Våre artikler har dokumentert et mangelfullt system, hvor de som skal bevilge milliarder av offentlige midler hvert år har et misvisende faktagrunnlag å støtte seg til. Vårt viktigste funn er dette: Konkursraten IN har rapportert til sine eiere i regjering og fylkeskommunene er sterkt underspilt. Mens IN har meldt om 3,5 og 3,8 prosent for aksjeselskaper kan vi dokumentere at den minst er tre ganger høyere, altså 12 prosent i løpet av en fireårsperiode. Legger man til tre år, ser man i vår analyse at det nærmer seg en konkursandel på 20 prosent. IN har ingen oversikt over faktiske konkurser, eller hvilke prosjekter som ender i fallitt. De har kun estimat knyttet til en rutinemessig spørreundersøkelse. Mer om konkursanalysen i punkt 1.3, 5.1 og 6.2. Videre har vi fått frem at daværende næringsminister heller ikke har stilt IN et av de mest åpenbare spørsmålene i løpet av sine fire år som hovedeier: Hvor mye penger bruker organisasjonen på prosjekter som ikke lykkes og hva kan man lære av dette? 1.1 Kort om IN IN er en kompleks organisasjon om ble opprettet i 2004 av Bondevik 2-regjeringen. De slo da sammen virksomheten til Norges Turistråd, Norges Eksportråd, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og Statens Veiledningskontor for Oppfinnere (SVO). IN skal kort sagt stimulere til nyskaping i næringslivet, være næringsministerens viktigste redskap i den berømte «verktøykassa» for en aktiv næringspolitikk, og til slutt gi mer tradisjonell landbruks- og distriktsstøtte. Hver av disse oppgavene har flere hundre delmål, definert i detalj i såkalte oppdragsbrev fra eierne. IN er et særlovselskap underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Dette departementet er hovedeier med 51 prosent, og fylkeskommunene eier 49 prosent. IN forvalter i tillegg midler fra Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og fylkesmennene. 3

4 IN har avdelinger i samtlige fylker, og er representert i 32 land utenfor Norge. Videre forvalter IN over tre milliarder kroner i investeringer i spesielt Øst-Europa, per år. Innovasjon Norge fremhever at deres mål er å «supplere tilbudet i det private kapitalmarkedet og bidrar til å realisere næringslivsprosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført» (se egenpresentasjonen på hjemmesidene Pengestrømmen følger imidlertid motsatt retning: Landbruket og primærnæringene får klart mest av pengene. Dette er et område IN selv hevder på egne nettsider at ikke har et internasjonalt marked. Mens IKT-næringen må dele på knappe 4 prosent av midlene. Dette viser tall fra vår database i grove trekk: 39 prosent av de 6,9 milliardene havnet i fjor til jordbruk, skog og fiske. Industrien fikk 12 prosent IKT-næringen fikk 4 prosent. Innovasjon Norge hadde 734 ansatte i /

5 Riksrevisjonen påpekte i 2008 at det kommer lite innovasjon ut av INs prioriteringer. Den gang opererte IN selv med at 45 prosent av milliardene gikk til innovasjon, men at over halvparten av dette igjen er prosjekter med såkalt «innovasjonsgrad 1». Det vil i at det kun er nyskapende/nytt for den enkelte bedriften som mottar pengene. IN argumenterer på sin side for at for eksempel en ny melkemaskin til en bonde er å anse som innovasjon, da dette er utviklende for denne ene gården. 1.2 Databasen: Som underlag for all vår journalistikk laget vi en egen database som også er publisert. Denne inneholder alle tildelinger av tilskudd, rentestøtte, garantistøtte og lån fra IN i perioden 2005 til i dag. Dette er første gang det lages en søketjeneste som kartlegger til hvem og hvor INs milliarder havner. Åpenheten rundt pengetildelingene er dermed merkbart forbedret med E24s database. Søkene kan kategoriseres etter type støtte, firmanavn, år, bransje, og sted i Norge mottakeren hører til. Ut i fra dette kommer det et varmekart, som viser for eksempel hvor i landet IN har delt ut mest i støtte til bedrifter innen kultur. Databasen ble påbegynt med tall fra 2005 til 2011, og deretter oppdatert med 2012 da disse tallene kom fra IN i juni i fjor. Vi hadde imidlertid store problemer med kommunikasjonen med IN på dette tidspunkt, og etterspurt informasjon fikk vi generelt svært tregt. Dermed bestemte vi oss for å «scrappe» IN-data rett fra deres hjemmesider: 5

6 Slik kunne vi også holde basen løpende oppdatert. En viktig forskjell i dataene vi mottok fra IN tidligere, og dataen vi nå scrapper fra deres hjemmeside, er at sistnevnte er tilsagn om tilskudd, lån etc., der alt nødvendigvis ikke er utbetalt. I tallene Innovasjon Norge sendte oss, var disse i all hovedsak fjernet. Det er uansett tallene fra 2005 til 2011 som er viktig for denne rapporten. Det er tallene vi startet arbeidet med, og som legger grunnlaget for konkursanalysen. Det dreier seg totalt om tildelinger. I tillegg til å dele ut støtte i form av rene tilskudd opererer også IN som bank. Vi skulle gjerne hatt med lånene som per i dag utgjør 23 milliarder kroner. Vi valgte dette bort da det ville vært enda vanskeligere å ettergå hvor mye som er nedbetalt, for å sikre høyest mulig presisjon i analysen vår. Men oversikten over lån finnes i databasen. IN har en egen database på hjemmesidene, men i motsetning til E24s er den ikke søkbar eller kategorisert i det hele tatt. Den fungerer kun som oppramsing av de ulike tildelingene fordelt på periode tildelingen ble gitt Databasen ledet til konkursanalysen: I tillegg til databasen laget vi vår egen konkursanalyse, med dataene fra basen som grunnlag. Det er denne konkursanalysen som har gitt ny informasjon om hvor mye IN buker på bedrifter som ikke lykkes. Mer om funnene i konkursanalysen i punkt 5.1. og

7 2. Når og hvordan kom arbeidet i gang, hva var ideen som startet det hele? Man hadde i E24 i flere år snakket om å se nærmere på INs prioriteringer, og hva de betyr for norsk næringsliv. Som mange redaksjoner sikkert kjenner igjen er dette et av de faste temaene det drodles litt rundt, men hvor det har vært vanskelig å finne en vei inn. 22. desember 2012 ble vi kontaktet av Digitutvalget. De hadde laget en database med samtlige tildelinger fra IN fra 2005 til og med Denne skulle bli forløperen til vår egen og grunnlaget for over 30 artikler hittil. IN er fortsatt et av våre satsingsområder. 3. Hva var den sentrale problemstillingen ved starten av prosjektet? Den redaksjonelle ideen var først å kartlegge hva IN bruker penger på og presentere en analyse av pengestrømmen basert på bransjer. 5. januar 2013: En dag etter at vi hadde hatt idémøte basert på databasen vi hadde fått tilgang til av Digitutvalget fant vi ut at VG Nett for under ett år siden hadde analysert INs tildelinger og fordelt tilskuddene på kommunene i Norge. På dette tidspunktet vurderte ledelsen å avslutte arbeidet, men siden prosjektets to journalister «hadde kastet seg ut i det med liv og lyst» ble det bestemt at vi kunne se om det var noen saker å skrive ut, basert på vår raske research. At dette skulle bli et prosjekt var ikke planlagt. Der og da lå det an til å bli noen enkeltstående artikler. Målet på dette tidspunktet var å kartlegge hva IN brukte pengene på. Hovedtesen var at det var mye av midlene som ikke gikk til innovasjon eller næringsliv overhodet. Og, at en del av skattekronene havnet til prosjekter som oppleves på siden av hva som enkelt sagt virker fornuftig. Men, vi erkjente raskt at denne problemstillingen ikke føltes bra nok, eller ny nok, til å sette ressurser på saken. 4. Manglende kontroll på pengebruken ble temaet for våre saker Gradvis ble vi mer interesserte i å finne ut hvor mye penger IN har brukt på prosjekter som ikke har lykkes. Fra 18. januar var dette hovedspørsmålet vårt hvor mange selskaper som har lagt ned driften etter at de har mottatt penger av IN. 5.1 Hva er genuint nytt i saken? E24 har dokumentert følgende: 1) E24 har som første medium kunnet slå fast at IN har ikke samlet oversikt statistikk eller oversikt over konkurser, etter at de har gått inn med støtte. Dermed har ikke IN tall på hvor mange milliarder de har delt ut til prosjekter som har mislykkes. IN har med andre ord ikke mulighet til å lære av feil eller se sammenhenger på for eksempel bransjer eller type prosjekter som er spesielt krevende å få på beina. 7

8 2) Ifølge E24s analyse har IN brukt 1,1 milliarder kroner i perioden på selskaper som endte i konkurs eller lignende. Dette er nye tall som ikke har blitt beregnet tidligere. Hverken av bevilgende myndigheter, kontrollorganer, eller IN selv. 3) IN har kun to anslag om antall konkurser som ble presentert i 2012 og Her skilter IN med en konkursandel på henholdsvis 3,5 og 3,8 prosent (se punkt 12 for mer om utregningen). For nøyaktig samme periode viser derimot E24s tall 12 prosent, altså over tre ganger så mye. Dette dokumenterer at beslutningsgrunnlaget til bevilgende myndigheter er feil. Videre viser E24s analyse at hvis man ser på utdelinger fra er konkursandelen 19 prosent. Forklaringer på differansen i konkurstallene der vi har nøyaktig samme tidsperiode (fire år) skyldes sannsynligvis metodeulikhet: INs konkurstall er basert på spørreundersøkelse. E24s tall er basert på faktiske registreringer i Brønnøysundregisteret. IN har selv bare undersøkt fire år etter at en bedrift har mottatt støtte via nevnte spørreundersøkelse. Med andre ord - selskaper som har forsvunnet etter dette er ikke med i INs konkursoversikt over hodet. 5.2 Konsekvens: Feilrapportering om arbeidsplasser En konsekvens av svært dårlig oversikt over selskaper som ikke lykkes er at IN nødvendigvis overrapporterer antall arbeidsplasser. IN hevder at de skapte og reddet i underkant av arbeidsplasser i Våre undersøkelser viser at de ikke har talt med antall arbeidsplasser som legges ned. Dermed blir tallet nødvendigvis misvisende. Til sammenligning opplyser SSB at det ble skapt nye arbeidsplasser i

9 6 Metode slik jobbet vi motstand- kildebruk IN gir støtte til en rekke forskjellige type foretak. Men i vår analyse ønsket vi å se spesielt på næringslivet. For å finne en måte å sortere dette på i databasen med tildelinger (alle typer lån og tilskudd) valgte vi å se kun på aksjeselskapene, da disse kan sorteres ut basert på at alle har «AS» i selskapsnavnet. Av de totalt mottakerne (bedrifter eller enkeltpersoner) er det aksjeselskaper (28 prosent). 6.1 Holdt på å gi opp prosjektet (igjen): Fredag 18. januar hadde vi et bakgrunnsmøte med INs representanter hvor de presenterte organisasjonen. Her snappet vi opp at de ikke hadde konkurstall første gang. Dette skulle vise seg å bli helt sentral informasjon. Men, manglende konkurstall var på dette stadiet kun nevnt i en bisetning, og vi var usikre på om vi hadde oppfattet dette presist. I etterkant av møtet begynte vi å nøste i dette. Bekreftelsen kom gradvis og i ulike biter før vi fikk dette på plass en måned senere. Vi holdt derfor på å legge fra oss konkurssporet etter det første intervjuet med INs direktør Gunn Ovesen 24. januar. Intervjuet skulle etter planen handle om at IN ikke registrerte antall konkurser. I stedet hevdet Ovesen at de hadde god oversikt, og mye statistikk. Dermed virket det som om hypotesen vår rett og slett ikke holdt, og vi hadde ingen andre gode spor å følge på dette tidspunktet. Vi ba for sikkerhets skyld om at de skulle sende oss dokumentasjonen skriftlig i etterkant. Etter en måned og en del henvendelser fikk vi tilslutt dokumentasjonen om INs konkurstall som avtalt. Da viste det seg at IN-direktøren ikke hadde snakket om faktiske registrerte konkurser, men to anslag basert på spørreundersøkelser fra 2011 og Slik jobbet vi med konkursanalysen: Siden vi i en lang periode ikke kunne stole på at det 1) fantes et konkurstall fra IN, og 2) at de ville sende oss tallene bestemte vi oss for å lage vår egen konkursanalyse i mellomtiden. Et sentralt helt hinder skulle bli at IN ikke ville gi oss organisasjonsnummer på selskapene som hadde fått penger fra IN. Dette skyldes ifølge IN at mange av mottagerne er bønder, og disse er oppført med fødselsnummer i deres register. Fødselsnummer anses som sensitiv informasjon. Igjen vurderte vi å skrinlegge prosjektet. Uten en konkursanalyse ville vi ikke ha ny relevant informasjon om pengebruken mente vi. 9

10 Løsningen ble at vi la opp alle tildelingene vi hadde fått fra Digitutvalget i en CSV-fil over i excel, og sorterte frem alle med «AS» i navnet. For å koble dette opp mot selskapets status i Brønnøysundregisteret trengte vi hjelp, og det fikk vi at søketjenesten Proff. Proff leverer blant annet en søketjeneste som er koblet opp mot Brønnøysundregisterets informasjon om norske bedrifter. Deres database er grunnlaget for E24s, DN.no. og Hegnar Online sine bedriftssøkemotorer som ligger på nettsidene. Proff hjalp oss først med å matche de om lag selskapene vi hadde på en excelfil med rett organisasjonsnummer. Dette skjedde basert på fonetisk kobling på selskapsnavnene. Ved en del tilfeller vasket vi listen der selskapsnavnet var koblet opp mot feil organisasjonsnummer ved hjelp av postnummer. En teknisk detalj er at da vi så fikk en excelfil tilbake med organisasjonsnummer så vi at en god del selskaper hadde fått flere tildelinger. Vi satte derfor opp en sortering som gjorde at hvert selskap kun ble talt en gang, selv om det var oppført med flere tildelinger. Deretter foretok Proff en datakjøring som klargjorde hvilke av selskapene som var registrert som konkurs. Dette ble om bare lag 2 til 3 prosent, da veien frem til et selskap faktisk når konkursstatus er lang. Proff gjorde derfor en ny kjøring for oss, hvor vi også fikk med selskapene som var oppløst, slettet eller avviklet i Brønnøysundregisteret. Men, siden «oppløst for fusjon» ofte er det samme som å bli kjøpt opp vasket vi dette ut av listene igjen, fordi vi mente dette i hovedsak kan ses på som suksess og ikke fallitt (som de øvrige statusene viser) for INprosjektene. Vi var lenge i tvil om hvor vi skulle plassere selskaper som ikke var aktive, det vil si at selskapene var uten omsetning i ett eller flere år. Disse valgte vi å ikke ta med i konkurstallene, da slike selskaper kan utvikle seg positivt i fremtiden. Det ville også ha svekket presisjonen på tallene våre. Vår konkursanalyse er derfor en konservativ fremstilling av mislykkede IN-prosjekter. Vi satte i gang 13. februar med selve analysearbeidet med tallene. En måned senere, den 12. mars, hadde vi endelig en oversikt helt klar i excel. En journalist jobbet med dette hovedsakelig i kombinasjon med andre saker i denne perioden. Et annet problem og potensiell feilkilde er at vi ikke fikk tilgang til NACE-kodene altså næringskodene for selskaper fra som hadde fått IN-støtte i årene før Myndighetene endret standard for disse i Løsning var der delvis i forkant for vår del, da Digitutvalget hadde gjort en stor manuell innsats ved å legge til dette selv. I noen tilfeller var ikke alle endret, så før vi korrigerte dette ble blant annet flere melkebønder oppført som druedyrkere (gammel NACE-kode for melkebonde har blitt ny kode for druedyrker). Dette rettet vi opp før publisering. 10

11 Da listen ble publisert, oppdaget vi fort en feil i systemet. Flere bønder gjorde oss nemlig oppmerksomme på at de ikke hadde fått så store tildelinger som de var satt opp med i databasen. Dette dreide som om en spesiell tildeling som kalles rentestøtte. Rentestøtte er et tilskudd man får for å hjelpe til med nedbetaling av lån. Problemet er bare at rentestøtten, altså selve tilskuddet, er en beregning som gjøres i etterkant. Beløpet man søker med, er lånebeløpet for rentestøtten, og det var dette beløpet vi fikk i tallene fra Innovasjon Norge. Dermed sto bønder oppført med tilskudd i millionklassen, men som i virkeligheten var lånebeløpet rentestøtten blir beregnet fra. Det virkelige tilskuddet var nærmere noen titusenlapper. Denne beregningen kunne vi ikke gjøre selv, så vi endret databasen. Den fikk et eget valg for rentestøtte, der det også sto tydelig under hver sum at dette var lånebeløpet for rentestøtte. Vi ble fortalt av IN at alle tildelingene vi hadde i databasen ikke er det samme som hva som faktisk har blitt tildelt, i noen tilfeller velger bedriften å ikke takke ja til hele eller deler av summen. Problemet var at IN ikke ville gi oss noe nærmere informasjon eller anslag om hvor stor overrapportering det trolig ville være snakk om. Vi fikk heller ikke svar på hvor mye som senere ikke ble utbetalt, da de mente de ikke kunne gå god for våre lister. Begrunnelsen for dette er nevnte endring i NACE-kodene og at Digitutvalget hadde gitt oss dataene. Frem til vi fikk konkret svar var vi derfor svært usikre på hvor stor andel av tilskuddene og lånene som vi satte som var reelle. For sakens utvikling var det et av flere springende punkt for oss. Etter flere henvendelser muntlig og skriftlig fikk vi til slutt en oppklaring i en epost fra INs kommunikasjonsavdeling 22. februar. Da informerte de om at listene de hadde gitt til Digitutvalget var vasket for tildelinger som ikke var utbetalt frem til mai 2011, og at det var snakk om små endringer. Denne nøkkeloppklaringen skjedde mens kommunikasjonssjefen var på vinterferie. Vi har derfor valgt å kjøre listene videre med et lite forbehold om dette i en artikkel om metoden vår som har vært publisert samtidig med databasen. 6.3 Gjennombruddet Vi hadde i mellomtiden bestemt oss for at en konkursanalyse i seg selv ikke var nok. Nå måtte vi dokumentere hva IN selv hadde gått ut med, og hva de hadde eventuelt hadde av konkurstall. Målet var å sammenligne våre funn med INs informasjon. Dette skulle også vise seg å bli en større jobb enn antatt. Dette gjennombruddet kom også fredag 22. februar da vi fikk undersøkelsene som dokumenterte INs egne konkursprognoser - som Gunn Ovesen hadde snakket om i intervjuet 24. januar. Frem til da hadde kommunikasjonsdirektøren i hovedsak latt være å svare på våre mange henvendelser, og kun gitt oss et mangelfullt bruddstykke uten kilde. 11

12 Dokumentasjonen fikk av INs kommunikasjonsavdeling mens kommunikasjonsdirektøren var på vinterferie. Når vi hadde disse utregningene, kunne vi kontrollere presist at våre tall og deres tall hadde samme forutsetninger. Det viste seg til vår lettelse at de hadde lagt samme kriterier til grunn, det vil si at et selskap ble kategorisert som «dødt», hvis det var registrert i Brønnøysundregisteret som konkurs avviklet, slettet eller oppløst (men ikke oppløst for fusjon). Videre hadde vi mulighet til å sammenligne nøyaktig samme tidsperiode fra IN-støtten var gikk til selskapet var nede for telling direkte med INs tall. Nå visste vi at vi kunne «sammenligne epler med epler». Dermed kunne vi slå fast at INs metode med å beregne konkurser gir tre ganger så lav konkursandel som når man teller faktiske registreringer i Brønnøysundregisteret (vår metode). Da gjenstod det kun å få dokumentert fra IN at de selv ikke hadde et konkursregister. 15. mars, fredagen før vi publiserte hovedsaken mandag morgen den 18. mars, bekreftet INs kommunikasjonsdirektør skriftlig at alt de hadde av konkret materiale var de tidligere nevnte to spørreundersøkelsene kl. 17 om ettermiddagen. Dermed hadde vi det vi trengte for å publisere databasen og de første artiklene våre. 6.4 Hvor mye arbeidstid og eventuell fritid er brukt på prosjektet? Vi jobbet med prosjektet fra første uken i januar og holder fortsatt på, men nå med et annet trykk en tidligere. De første ukene i januar var vi to journalister som jobbet fulltid med å hente inn informasjon og bearbeide tallene i egne analyser. Deretter jobbet hovedsakelig en journalist med stoffet, sammen med ledelsen. En måned før vi publiserte hovedsaken med konkursanalysen 18. mars var vi tre journalister som jobbet på prosjektet delvis i kombinasjon med andre saker. Dette varte ut publiseringsuken med siste sak ute 22. mars. Etter at hovedbolken var publisert jobbet en journalist videre med mulige IN-spor og politiske konsekvenser ved siden av å dekke helt andre saker. Videre jobbet en annen journalist sammen med VG videre med en analyse av styresammensetningen til IN. Det ble brukt lite overtid på hovedprosjektet, ca. 10 timer totalt, i tillegg til cirka det samme av fritid. Dette er den største satsingen for en relativt liten redaksjon. E24 består av 11 fast ansatte journalister. 7 Dette oppnådde vi 12

13 Antall tips: I kjølvann av sakene fikk vi over 50 konkrete tips som vi vurderer som relevante. Redaksjonen har ikke opplevd et så høyt antall i noen sak tidligere. Politisk debatt: Vår påstand er at E24s saker har vist at beslutningsgrunnlaget til regjeringen som bestemmer hvor mye av skattebetalernes midler som skal brukes til Innovasjon Norge er mangelfullt. Daværende næringsminister Trond Giske bekreftet at en konkursoversikt ville være ønskelig. Videre har det kommet frem at han aldri har bedt IN om tall for hvor mange av bedriftene som mislykkes etter at de har fått støtte. Dette ble sterkt kritisert fra opposisjonen ved Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann, nå parlamentariske leder, Tom Harald Nesvik. Han tok saken til Stortinget hvor han ba om skriftlig redegjørelse fra statsråden. Nåværende statssekretær Paul Chaffey i moderniseringsdepartementet var også en av kritikerne vi fikk på banen. Avgangen til Gunn Ovesen: 12. desember sendte IN en pressemelding om at administrerende direktør Gunn Ovesen 13

14 forlater IN. Hun fikk sluttpakke på 16 måneder som ikke var avtalefestet, og avgangen ble annonsert to uker før hun sluttet. Vi kan ikke dokumentere en direkte sammenheng mellom avgangen og vår dekning. Kommunikasjonsdirektør Kjetil Svorkmo Bergmann har fått andre oppgaver: Stillingen om kommunikasjonsdirektør i IN er også lyst ut når denne rapporten skrives. Han forlot stillingen ved årsskiftet til 2014, men skal fortsette i kommunikasjonsavdelingen som pressetalsperson. 8 Bred dekning av IN Vi nevner også to ytterligere saker for å vise bredden i vår dekning. 8.1 Styresakene: Konkursanalysen var vår første satsing. I forbindelse med dette prosjektet ble vi også nysgjerrige på om det var noe i alle tipsene om dobbeltroller og inhabile IN-ansatte. IN har som nevnt 15 lokale fylkeskontorer, i tillegg til hovedkontoret i Oslo. Hver avdeling har et eget styre. Vi skulle gjerne sjekket om IN-ansatte delte ut til seg selv, men det ble for omfattende. Men å sjekke styremedlemmer lot seg gjøre med en digital løsning. Vi koblet en database med samtlige styremedlemmer i IN opp mot rolleregisteret i vår egen bedriftssøketjeneste og sjekket dette opp mot informasjon på «roller» og relasjoner med andre. Vi satt igjen med en håndfull treff mellom utdelinger og mulig egeninteresse. Disse ble tatt videre av én journalist i E24 og én fra VG som sjekket ut sakene. Vi fant ingen brudd på habilitetsreglene med personer som på daværende tidspunkt satt i IN-styrene. Vi laget deretter en søkbar database om sammensetningen i styrene, for å vise hvilke interessegrupper som er sterkest representert. Denne ble publisert. Basert på et tips til VG etter deres tidligere IN-runde i 2012, fikk vi frem denne saken: 14

15 8.2 Nofas Det kom inn flere tips om bedriften Nofas som bistår norske bedrifter med å søke offentlige midler. Betalingen er en prosentdel av pengene klienten får. Vi nevner også denne saken fordi vi mener det illustrerer at næringslivet kan oppleve apparatet rundt IN og andre offentlige støtteinstanser som så kompliserte å forholde seg til at de velger å kjøpe hjelp av andre til å søke penger. Denne saken viser også at en del av pengene som er øremerket innovasjon ikke når frem dit de er tiltenkt Spesielle opplevelser Riksrevisjonen beskriver virkemiddelporteføljen til IN som uoversiktlig. Det er også vår oppfatning. Bedre blir det ikke når man blir møtte med en vegg av en informasjonsavdeling, som både veileder, villeder og plukker ut de spørsmålene de ikke vil svare på. 15

16 Journalister vet at man ikke kan stole på én kilde. Utfordringen vår var at IN selv har store deler av det som er sentral informasjon for våre saker. Dermed ble det krevende når informasjonen vi fikk til tider var fullstendig feil, andre ganger uforståelig. Åpenhet rundt virksomheten til IN burde være en selvfølge, særlig tatt i betraktning at det er offentlige midler de forvalter. Ledere og samtlige ansatte i Innovasjon Norge ble underveis instruert til å ikke uttale seg til oss uten at kommunikasjonsdirektøren godkjente uttalelsene, alternativt selv stod for dem. Med kun én person som kontaktpunkt ble vårt arbeid vesentlig forsinket. Dette ga oss også betydelig med merarbeid. All kommunikasjon mellom fagansvarlige i IN og E24-journalister ble avhengig av kommunikasjonsdirektørens tolkning siden han satte seg som mellommann. Dette tror vi kan være noe av grunnen til at vi ikke fikk svar på en del av det vi lurte på, og at vi fikk feil svar på vårt viktigste spørsmål, ikke bare en gang men to ganger: Hva har IN av konkurstall? Både 8. februar og 18. februar hevdet nemlig kommunikasjonsdirektøren skriftlig at de kun hadde én undersøkelse på konkurstall. Dermed ble det allerede lite oversiktlige IN enda vanskeligere å navigere seg i Eksempler på treg fremdrift: 1) I januar 2013 ba vi om en liste over alle tildelinger for Disse legges løpende ut på Innovasjon Norges nettsider og det burde derfor være en liten sak å sende dem til oss samlet. Det skulle ta fem måneder, og først etter gjentatte purringer. 2) 7. februar 2013 henvendte vi oss pr telefon og mail med spørsmål om et styremedlem vi hadde grunn til å tro var inhabil i en milliontildeling. Svaret kom seks uker senere, ettermiddagen fredag 22. mars da Norge var på vei til påskefjellet. Også da etter en rekke purringer. 3) Det vi ser på som gjennombruddet for saken kom som tidligere nevnt da kommunikasjonsdirektøren var på vinterferie og en annen rådgiver tok over. Da fikk vi endelig INs egne konkurstall. Det vi fikk er ikke vanskelig tilgjengelig informasjon (de er publisert i to rapporter som finnes på Oxford Research sine nettsider), men det var viktig at IN selv gjorde koblingen mellom egen påstand og dokumentasjon. Bare slik kunne vi begynne å kartlegge hva IN selv hadde av fakta om konkursene. Tiden det tok: Vi ba om konkurstallene første gang 18. januar februar fikk vi dem etter gjentatte purringer Utenriksdepartementet kjente ikke til 200 IN-millioner I arbeidet med å kartlegge antall ulike oppdragsbrev, (det vil si ulike mål og føringer fra samtlige eiere av IN) kontaktet vi Utenriksdepartementet. Da fikk vi til vår store overraskelse først svar at Utenriksdepartementet (UD) ikke hadde noe med Innovasjon Norges midler å gjøre. Vi ringte flere ganger for i det hele tatt å få bekreftet at UD er en av oppdragsgiverne til IN. Det viser også noe av kaoset som følger i kjølevannet av INs organisering. UD er oppdragsgiver for rundt 200 millioner kroner som årlig går via IN til spesielt Øst-Europa. 16

17 Et siste eksempel, er kanskje mer illustrerende enn alvorlig: En styreprotokoll E24 ba om innsyn i ble sendt med store deler av teksten sladdet i gult i stedet for svart som vanlig. I en mail til en kollega skriver kommunikasjonsdirektør: «Sladding med gult var søtt, det synes jeg vi skal fortsette med. Mye hyggeligere (og nå er jeg faktisk seriøs) og mindre dramatisk enn svart». Konkrete eksempler kan virke ufarlige og banale. Det er summen av dem som har gjort vårt arbeid vesentlig mer tidkrevende og problemfylt enn på forhånd antatt. På den andre siden ser vi selvsagt at IN har helt rett i at vi ba om mye informasjon, og tok opp en stor del av kapasiteten deres. 11 Kilder til grunn for artiklene Her er en oversikt over brukte nettressurser, artikler, arkiver og innsynsbegjæringer. Sentrale nettressurser: Innovasjon Norges oversikt over årsrapporter, statistikkvedlegg, blogg. ( /#.Us6nvfTuLzg - Innsynsbegjæringer: Innsynsbegjæring om Innovasjon Norges tilbudsbrev til Sverresgate 33 AS, viste seg å være «rockehotellet» i Namsos. Denne anonyme informasjonen ledet oss til en sak om at to hoteller slet kraftig i Namsos etter at IN valgte å støtte byggingen av et tredje. Vi ba også om innsyn i (dette er det vi fikk som ble brukt): Samtlige tilbud fra IN til i underkant av 50 bedrifter. Tilbudsbrevene er den eneste informasjonen Innovasjon Norge gir ut om tildelingene. Her er det som regel skissert hva pengene skal brukes til. Videre fikk vi innsyn i styreprotokoll fra IN Oslo Akershus og Østfold 12. november Rapporter: Vi har brukt analysebyrået Oxford Researchs rapporter om effekten av Innovasjon Norge sin innsats, hvor spesielt de tre siste ble viktige: 2012, 2011, 2010, 2009, 2008, 2007, 2006 og

18 Pöyrys evaluering av Innovasjon Norge i 2010, på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet. Riksrevisjonens rapport «Riksrevisjonens undersøkelse av Innovasjon Norge som statlig næringsutviklingsaktør» fra / /Dok_3_4_2008_2009.pdf Riksrevisjonens etterrapport overlevert Stortinget november *12 Om vår benyttelse av INs egne beregninger INs konkursanalyse er basert på de som ikke svarer på spørreundersøkelsen kalt «effektundersøkelsen». Denne er utført av analysefirmaet Oxford Research på vegne av IN. Her har man laget en analyse over hvor mange av de som ikke svarer på undersøkelsen sin status, det vil si om de var registrert som konkurs eller lignende. Men, tallene i rapporten inkluderer alle mulige typer aktører, også bønder og andre som vi ikke ville ha med. Basert på deres analyse har vi derfor her skilt ut hvor mange av AS-ene som var konkurs ifølge deres tall, og hvor stor andel dette utgjør. Slik fikk vi helt presist direkte sammenlignet våre konkurstall med det IN har av informasjon. Kilde: 2011-etterundersøkelsen s _pdf 2_.pdf AS-er som er konkurs (35), oppløst (14), i skifteretten (1), Oppløst for fusjon (26), slettet (1), inaktivt (1). Sum (minus oppløst for fusjon): AS-er (s. 28) av totalt 1465 bedrifter som fikk undersøkelsen. =3,5% Kilde: 2012-etterundersøkelse s df AS-er som er konkurs (57) begrenset drift(2), ingen drift(4), oppløst (22), Oppløst for fusjon (17), slettet (5), Under avvikling (1). Sum (minus oppløst for fusjon): AS-er av totalt 2365 (s. 26) = 3,8% 13 E24s artikler (vedlegg i klikkbar PDF fra Atekst): Hovedsak: Innovasjon Norge deler ut milliarder - har ingen oversikt over hvor mange som mislykkes ( ) 18

19 Oppfølgere: * Innovasjon Norges største konkursprosjekter ( ) * Hun deler ut 13 millioner om dagen ( ) * Røkke har fått millioner i statsstøtte ( ) * Legger ned etter at staten ga millioner til konkurrent ( ) * Giske vil vurdere IT-løsning som har eksistert i to år ( ) * Slik blir til Bløffet om jobbeffekt ( ) Vi legger også ved lenkeliste til flere IN-saker her: Flytter bedrifter for å få støtte ( ) - Alt må endres fundamentalt ( ) Disse logoene kostet det offentlige kroner ( ) Har gitt millioner i nissestøtte ( ) Giske åpner for konkursregister ( ) Giske må svare Stortinget om Innovasjon Norge-flopper ( ) Frp-Nesvik krevde Giskes fiaskotall: Fikk overhodet ikke svar ( ) Bruker mer enn Statoil, Tine og Telenor på styrehonorar ( ) Innovasjon Norge kvittet seg med 100 og ansatte 34 ( ) - Mer opptatt av å ha rett i stedet for å lære ( ) Drar inn 60 mill. på å skrive søknader for andre ( ) 19

20 Trond Giske: - En sløsing med ressurser ( ) Ovesen forlater Innovasjon Norge ( ) 20