BJÖRN FERRY: Hvordan er vi egentlig HELSEMAGASINET 20 VANLIGE FEIL. OL-vinner på høyfettkosthold. Statlige kostråd OVERSER EVOLUSJON

Transkript

1 Gjestespaltisten: Skal Codex begrense våre helsevalg? HELSEMAGASINET NYTT POPULÆR VITENSKAP & FORNUFT Nr årgang. Løssalg 75 kr Dag V. Poleszynski Ansvarlig redaktør Hvordan er vi egentlig BJÖRN FERRY: OL-vinner på høyfettkosthold Dårlig tilbud mot BIPOLAR lidelse Anne Lene Johnsen Redaktør Statlige kostråd OVERSER EVOLUSJON Iver Mysterud Redaktør Styr unna høstens Dr.med. Sofie Hexeberg om Frisk med lavkarbo Kenn Hallstensen Fagjournalist 20 VANLIGE FEIL ved kostomlegging RETURUKE 43 Johnny Laupsa-Borge Fagjournalist ERNÆRING MEDISIN PSYKOLOGI TRENING HELSEPOLITIKK LÆRING

2 Veldokumentert effekt på avgiftning Naturlig vitamin- og mineraltilskudd Økt energi og overskudd Styrker immunforsvaret og kroppens barrierer mot forgiftning Daglig utsettes kroppen for giftstoffer fra klær, mat, elektronikkutstyr, hårpleieprodukter/parfyme ol. Rens kroppen og beskytt deg naturlig med Sun Chlorella! Du forgiftes daglig......og det tapper deg for energi! Prøv Sun Chlorella! - Daglig detox for bedre helse: Klorofyllrike alger, naturlig rik på vitaminer/mineraler Veldokumentert effekt på avgiftning Økt energi og overskudd Styrker immunforsvaret og kroppens barrierer mot forgiftning Hverdagsdetox med Sun Chlorella Tekst av Torill Enget, ernæringsfysiolog Det anbefales å rense kroppen jevnlig for å opprettholde god helse, styrke fordøyelsen og øke energinivået. Sun Chlorella har vist gjennom en rekke studier å binde til seg noen av de mest skadelige miljøgiftene (som tungmetaller, PCB og dioxiner) og frakte disse ut av kroppen. Det sammensatte innholdet av vitaminer og mineraler i Sun Chlorella virker styrkende på slimhinnen i tarmen. Dette bedrer tarmens generelle fordøyelses- og blodrensende egenskaper, som igjen vil øke næringsopptaket og evnen til å skille ut avfallsstoffer Ta kontakt for å få 1 uke GRATIS Vareprøver SUN CHLORELLA - Daglig detox for bedre helse Sun Chlorella: Slik gjør du: Send oss en mail på info@soma.no med ditt navn og adresse, samt navnet på magasinet du så annonsen i, så vil du kort tid etter motta vareprøvene i posten. vi vedlegger også vår 16 siders fargebrosjyre; Sun Chlorella - Daglig detox for bedre helse. Lykke til! Fås kjøpt hos landets ledende utsalgsteder: For mer informasjon: tlf:

3 Utgiver: Stiftelsen vitenskap & fornuft (SVOF) Bjerkelundsveien 8 B, 1358 Jar Org.nr. Enhetsregisteret Redaksjon: Ansvarlig redaktør Dag Viljen Poleszynski (dag@vof.no) Redaktør Anne Lene Johnsen (annelene@vof.no) Redaktør Iver Mysterud (iver@vof.no) Fagjournalist Kenn Hallstensen (kenn@vof.no) Fagjournalist Johnny Laupsa-Borge (johnny@vof.no) Layout: Therese Ødegård (therese@vof.no) David McNish Link Reklame (logo, brosjyre) Maskot- og leirbåltegning: Tim Newlin, Danmark: timtim.com Vitsetegning: Lege Bjørn Johan Øverbye, Arendal Trykk: A/S UnitedPress, Riga, Latvia. Annonser: Karoline Fjellstad (karoline@vof.no) Abonnementsservice: Database Partner AS Postboks Bekkestua Tlf.: E-post: vof@dbpartner.no Distribusjon løssalg: Interpress Norge A/S 2000 Lillestrøm Biblioteker kan bestille abonnement fra: NBF Tidsskriftformidlingen v/anders Abrahamsen Tlf.: /faks: E-post: anders.abrahamsen@ norskbibliotekforening.no Nettside: norskbibliotekforening.no Foreninger/ organisasjoner/bedrifter: Kontakt redaktør Anne Lene Johnsen eller DB Partner for avtale om grupperabatt. VOF inngår i Stiftelsen vitenskap og fornuft (SVOF), som ønsker å utbre forståelsen for vitenskap, fakta og fornuft på områder som ernæring, medisin, psykologi, trening, helsepolitikk og alternative terapier. SVOF er registrert i Stiftelsesregisteret og Enhetsregisteret med org.nr VOF tar kun inn annonser som er forenlig med stiftelsens mål. Produkter det annonseres for, må oppfylle krav om etisk standard, økologiske hensyn og være i tråd med en evolusjonær tilnærming til ernæring og helse. Skrive for oss? Kontakt redaktør Anne Lene Johnsen på annelene@vof.no for retningslinjer. Helsemagasinet VOF Alt innhold er VOFs eiendom. Bruk eller gjengivelse av materiell kun etter avtale med ansvarlig redaktør. Perspektiver på hva som er sunt Vi oversvømmes av informasjon, meninger og anbefalinger om hvordan vi bør spise, leve, tenke og innrette oss. Få slike velmente råd har imidlertid tatt utgangspunkt i hva som kan gjøre oss friskest mulig, basert på slik mennesket er konstruert. Fakta, logikk og forskning er en god bakgrunn for å forstå hvordan vi kan oppnå best mulig helse. Anbefalinger styres ofte av helt andre hensyn, som kultur og tradisjoner, politiske mål, økonomiske interesser og ikke minst: Barnelærdommen vi har vokst opp med og som gjenspeiler de gjengse oppfatningene i det samfunnet vi lever i. Er det slik at nettopp de oppfatningene vi har fått i vårt samfunn, bør være en rettesnor egentlige årsakene til så mange blir syke eller er i ubalanse. Et viktig grunnlag for anbefalinger og hvordan vi bør leve er hva som er best for hver enkelt ikke hva som gagner en eller annen interessegruppe, stor eller liten. årsakene til at vi ikke gjør det. Vi må forstå de evolusjonære eller bakenforliggende årsakene til sykdom, ikke hoppe på proksimate (nære) løsninger som kun tar sikte på å dempe symptomer på dypereliggende og forbi gamle oppfatninger, uvaner, sosialt press, politikk, særinteresser og egne lyster og følelser. Hvordan er vi egentlig tilpasset å leve? Hvordan bør vi innrette oss for å fungere best mulig fysisk, psykisk og i samspill med våre nærmeste og med større enheter? Denne første utgaven av VOF handler mye om evolusjon og ernæring, to temaer som er helt grunnleggende for å forstå hvorfor vi blir syke og hva vi kan gjøre for å motvirke syk- og hvilke genetiske forutsetninger foreligger for å få det best mulig gjennom livet? Vi tar også opp problemstillinger som er reist i forbindelse med vaksiner, hvordan man kan ernære seg for toppytelse i idrett, hvordan vi kan sette sammen sunne måltider på en enkel måte og hvem som bestemmer våre helsevalg. VOF ønsker å være en spydspiss blant norske helsemagasiner ved å basere oss både på vitenskap og fornuft. Dokumentasjon, forskning og sunt vett vil gå hånd i hånd. Også følelser skal det være rom for, og vi oppgir kilder som kan etterprøves og brukes til å lære mer. Vi har valgt en populærvitenskapelig form og skal være et forum for utveksling av politikk, meninger og endringsforslag. Derfor mottar vi gjerne innspill i form av leserbrev med spørsmål og kommentarer. Vi gleder oss til en lærerik reise sammen med deg! Dag Viljen Poleszynski Anne Lene Johnsen Iver Mysterud Ansvarlig redaktør Redaktør Redaktør Takk til Vaksineopplyste Foreldre! Vaksineopplyste foreldre (VoF) har fra 1997 vært et forum for utveksling av kunnskap, spørsmål og erfaringer om vaksinasjon. Nå har de velvilligst latt oss få overta domenenavnet Vaksineopplyste Foreldre la i 2004 ned VoF som medlemsorganisasjon. Primus motor Karen Sundøy fra Hafrsfjord i Rogaland fortsatte likevel å fungere som informasjonssentral. Foreldre og andre kan kjøpe VoF-Rapporter fra 1999 til 2003 og annet materiale foreningen har på lager ved å kontakte Karen Sundøy på e-post karen.sundoy@lyse.net, tlf l 3

4 VOF 2010/1 6 Visjonen Våre tanker og verdier og hvorfor vi lager blad. 16 Hvorfor blir vi syke i vår tid? Vi prøver å forklare. 22 Statlige ernæringsråd overser mennesket evolusjonshistorie Har myndighetene glemt å stille seg spørsmålet om hvordan vi er best tilpasset å leve? 36 Full fart i løypa Bjørn Ferry vant OL-gull på fett 42 Ufruktbar mann Tenk fettsyrer! nybegynnerfeil ved kostomlegging Hvorfor du ikke går ned i vekt? Jo, nå skal du høre her Bipolar lidelse En mors møte med systemet. 68 Da elfenbenstårnet raste Hva har vi lært av debatten rundt Hjernevask 72 Bør du ta Vi presenterer noen argumenter for hvorfor ikke. 88 Alt går opp i ni Verdens raskeste hoderegner Scott Flansburg har Guinnessrekorden i å gange sammen tall. 80 Vaksiner: Den årlige skremselskampanjen med styrket immunitet 92 Rapport fra ernæringskongress i Vancouver, Canada 94 Casimir Funk: Mannen bak begrepet vitamin Tim Newlin California-arkitekten Tim Newlin ble i 1976 headhuntet til en kreativ lederstilling for en stor Disney-produksjon basert i København. Han jobbet senere med magasin-, reklame- og vitenskape- og Københavns universitet. Tim har skrevet og er publisert i en rekke magasiner, bøker og vi- tegninger til fri, privat benyttelse. Siden har en søkbar database og et tegne- og fargeleggingsverktøy som gjør at brukerne kan tilpasse tegningene etter egne ønsker. Bjørn Øverbye Arendal-legen Bjørn Johan Øverbye, PhD, (f. 1947) har de siste 30 årene vært brobygger mellom skolemedisin og naturmedisin og har kombinert begge retninger siden Han underviste ved Norges første naturmedisinske skole og startet bl.a. Fagskolen for bioresonans innen naturmedisin og har undervist bl.a. i akupunktur, magnetterapi og jordstråling. Dag Viljen Poleszynski (f. 1946) Økonom fra BI (Oslo 1969) og MSc og MBA fra USA (Madison ), cand. scient. ernæring (Universitetet i Oslo 1986) og dr.philos. (Institutt for sosiologi, Tromsø 1999). Dag deltok i å stifte Norsk forening for elhetsmedisin (NFHM), Fritt helsevalg (FHV) og Kostreform ved overvekt og sukkersykdommer (KOS). Dag har publisert nær 900 artikler og bidratt til utgivelse av 45 bøker om alt fra energipolitikk til freds- og forbruksforskning, alternativ medisin og ernæring. Dag har drevet med svømming, turn og skyver p.t. jern, kjører slalåm og spiller bridge. Anne Lene Johnsen (f. 1968) Handelsøkonom /MBM fra Oslo Handelshøyskole/BI (1993) og studerer p.t. psykologi online ved Argosy University, i USA. Hun er bl.a. opptatt av mental, kognitiv og emosjonell utvikling og hvordan man kan få bedre psykisk balanse og helse blant annet ved hjelp av kosthold, læring og andre livsstilsvalg. Anne Lene arrangerer kurs om lese- og skrivevansker (se Hjernefabrik- - i Dagbladet Magasinet. 4 l Helsemagasinet VOF l SEPT. 2010

5 3 Fra redaktørene 10 Fra innboksen 12 Fra allmennpraksis Stig Bruset forteller om behandling av vanskelige leggsår 14 Gjestespaltisten: FN-organisasjonen Codex Vil du ha det de bestemmer? FASTE SPALTER 44 Høyfettmat for hverdagskokker 6 enkle oppskrifter på frokost, lunsj og middag 62 Forskningsnytt med blant annet Akupunktur og brystkreft Folat og AD/HD Omega-3 og mental helse 64 Melvyn Werbach: Om tryptofan og aggresjon 18 Vaktbikkja: Prosessen bak statlige kostholdsråd kommet i stand? 30 Bokanmeldelse: 32 Hva alle bør vite om ernæring! Første del av vår ernæringsskole 86 VOF or det? Er det vanskelig å svelge piller? Hva er klisterhjerne? 96 Kalenderen Kurs, møter og konferanser vi vet om i tiden framover. 98 Leke litt? Kryssord og annet mest for gøy 102 Frisk med lavkarbo: Iver Mysterud (f. 1966) Dr.philos. i biologi fra UiO i 2005 på avhandligen Mennesket og moderne evolusjonsteori (Gyldendal Akademisk, 2003). Han er særlig interessert i evolusjonsteoriens relevans for å forstå menneskets atferd og fysiologi/medisin. Iver er også opptatt av hvordan nye miljøfaktorer i et evolusjonært perspektiv bidrar til fysiske sykdommer og atferdsproblemer. Han har skrevet og redi- elsker friluftsliv og trening og er ivrig mosjonist på ski (langrenn) og sykkel (terreng). Kenn Hallstensen (f. 1966) ingeniørutdanning innen administrativ databehandling (1991) og ernæringsutdanning fra Høgskolen i Harstad (kosthold, ernæring og ortomolekylær medisin, 2003). kurs om «steinalderkosthold» og har høstet erfaringer fra mer enn personer som har fulgt dette kostholdet. Kenn er bl.a. opptatt av trening og har vært aktiv innen fotball, styrkeløfting og kroppsbygging. Han jobber også med kosthold for toppidrettsutøvere og er blant annet kostholdsansvarlig for Tippeligaklubbene Strømsgodset og Odd Grenland. Johnny Laupsa-Borge (f. 1968) Tverrfaglig cand. mag. (Universitetet i Bergen), p.t. ernærings-rådgiver ved Medisinsk Helsesenter AS i Ulvik, en privat klinikk for årsaksrettet behandling mot kroniske lidelser vha. ernæring, akupunktur og nevrofeedback. Johnny underviser på universitet/høgskoler om matvarekunnskap, matkultur og ernæring, holder kurs om matkultur, ernæringskvalitet, helse og økologisk landbruk og foredlings og konserveringsmetoder. Johnny var fagjournalist i Mat & helse fra 2002 til mai 2010 og er utdannet fjellfører og tindevegleder med internasjonal godkjenning. Stig Bruset (f. 1955) Lege, spes. allmenn-medisin ved Lierskogen Helsesenter. Stig har skrevet en rekke artikler og bøker, blant annet Helse på grønn resept og vil bidra med en fast spalte om problemstillinger fra sin allmennpraksis. Han har drevet med judo på høyt nivå og driver allsidig trening blant annet på eget institutt. (f. 1960) Lege dr.med., driver privat legepraksis på Heggeli helhetsmedisin i Oslo. Hun har utgitt salgssuksessen Frisk med lavkarbo Nytt liv andre faste spaltist og vil skrive om klinisk praksis med lavkarbokosthold. Melvyn R. Werbach (f. 1940) er utdannet ved Columbia College, Tufts Universitet, Nasjonalt institutt for mental helse (NIMH) og Cedars-Sinai Medisinske Senter. Han ble spesialist i psykiatri i l 5

6 HELSE-/ERNÆRINGSPOLITIKK V ISJONEN VOFs faglige, ideologiske og politiske ståsted Helsemagasinet VOF (vitenskap & fornuft) har som hensikt å formidle vitenskap og fakta om temaer som er viktige for vår helse. I tillegg ønsker vi å inspirere til logisk tenkning og innsikt. Ingen av oss er aktive innenfor partipolitikk, men vi er alle politisk engasjerte i og med at vi har klare verdipreferanser og jobber for å utbre tanker om hvordan vi bedre kan lære å forstå verden og virkeligheten. Vår fremste rettesnor er å nærme oss evige sannheter og å lære stadig mer. VOF utgis av en egen stiftelse, hvor drivkraften ikke er å tjene mest mulig penger, men å arbeide for saker vi brenner for og mener er viktige. For oss betyr det å bidra til en positiv utvikling av mennesket og vårt livsmiljø og å hjelpe så mange som mulig til et bedre liv. Vi føler oss privilegerte når vi kan velge å drive fram det vi håper skal bli Norges beste og mest etterrettelige helsemagasin. I tillegg til å utgi Helsemagasinet VOF vil vi holde foredrag, skrive bøker og delta i dialoger på nettet i den grad vi makter det. Kunnskaper, fakta eller fornuft? Vi anser at vi har et viktig ansvar på den ene siden å klargjøre skillene mellom det vi regner som etablert kunnskap eller fakta, og på den andre siden å klargjøre hva som er politikk eller ideologi. For å få til dette vil vi hente inspirasjon både fra forskning, egne verdier og sunn fornuft. Vi vil etter beste evne presentere fakta slik de oppfattes å være i vår tid, legge fram konkrete forslag til strategier for å realisere bedre helse og skissere eksempler på hva hver enkelt kan gjøre for å nå egne mål og ambisjoner for helse. Naturens egenverdi Selv om mennesket står i sentrum for vår oppmerksomhet, kan vi ikke leve atskilt fra det naturmiljøet vi alle er avhengige av. Nødvendigheten av å verne om naturen gjelder særlig for alle som kommer etter oss. Derfor vil vi også ta opp til diskusjon hvordan vi kan bevare og beskytte naturen lokalt og globalt slik at mennesker og de andre artene som vi er avhengige av og som til enhver tid bebor vår klode, skal få et best mulig liv. Evolusjonsteori et viktig grunnlag Det er mulig å velge ulike innfallsvinkler til fagene ernæring og helse, hvilket vil si at mange slike valg kan være politiske, ideologiske eller basert på følelser. Et viktig grunnlag for vår forståelse av virkeligheten er teorien for hvordan vår art mennesket, Homo sapiens, ble til. Vi har en felles referanseramme i den utviklingslæra som ble fremmet i Charles Robert Darwins ( ) store livsverk Om artenes opprinnelse i I forbindelse med utviklingslæra er den enkleste konklusjonen man kan trekke etter de funn og observasjoner som er gjort, at det har og mer komplekse arter har oppstått, hvorav mange har forsvunnet, samtidig som nye arter giske funn som bekrefter en slik tese. Det betyr at vi avviser at mennesket ble skapt ved guddommelig intervensjon for bare 6000 år siden ut fra intet. I så måte følger vi hovedsporet av forskningen i vår tid, det vil si at vi her deler synspunkter med norske forskere innen natur- 6 l Helsemagasinet VOF l SEPT. 2010

7 relativt sett på den grønne gren. Det er nettopp vissheten om andres uhell og TEKST DAG VILJEN POLESZYNSKI, ANNE LENE JOHNSEN, IVER MYSTERUD, JOHNNY LAUPSA-BORGE OG KENN HALLSTENSEN ILLUSTRASJON TIM NEWLIN l 7

8 HELSE-/ERNÆRINGSPOLITIKK Charles Darwin ( ) William av Occam ( ) George Waldbott ( ) vitenskapen. Begrunnelsen for vårt standpunkt er at paleontologer, arkeologer, geografer, biologer funnet gode holdepunkter for at det har skjedd klode. Stadig nye oppdagelser vitner om at det ennå er mye vi ikke vet om vår forhistorie. Vi er derfor ikke i tvil om at vi vil lære mer om vår arts opprinnelse i årene som kommer. enn én Ida og én urmor eller urfar, ganske enkelt fordi vi ikke vet alt om vår arts opprinnelse. Derfor er det opplagt for oss at mye av det vi i dag betrakter som fakta eller bevist, kommer til å bli forkastet som ufullstendig eller misvisende kunnskap. Følgen av det er at dersom ny forskning tilsier at vi bør moderere eller endre noen av de standpunktene vi har i dag, vil vi gjøre det. I så måte har vi en holdning om å være åpne og søkende også på områder hvor vi oppfatter oss å være nær sannheten. Trådene bakover og våre vyer av oss hadde da vi startet Mat & helse våren 2002, inkludert de vyene vi utviklet fram til vi forlot magasinet før sommeren Utgangspunktet er at vi ønsker å bidra med formidling av forskning og etablert kunnskap som vekker interesse og som kan hjelpe mennesker til bedre helse. Framover vil vi skrive om kosthold, ernæring, idrett og trening, psykisk helse, miljømedisin, ernærings- og helsepolitikk og en rekke sider ved vår tilværelse som påvirker oss og våre etterkommere både psykisk, sosialt og fysisk. Målet med våre artikler er ikke å fremme vårt syn, men å stimulere leserne til å danne sine egne oppfatninger. Derfor vil vi oppgi referanser som kan etterprøves. Dersom vi blir gjort oppmerksom på feil i datagrunnlag eller forskning som gjør at vi har resonnert eller konkludert galt, lover vi å rette dem opp og ikke holde på foreldede, feilaktige forestillinger. Dialog, overskridelse, synlighet Vår intensjon er ikke bare å invitere til dialog og debatt med lesere, fagmiljøer og politikere. Vi ønsker også å forstå årsakene til uenighet og å bidra til å overskride dem, det vil si å bygge bro mellom parter som er uenige. Det betyr ikke at man må bli enige om alle detaljspørsmål, Men et viktig poeng er ikke å krangle om dem, heller å presentere og diskutere ulike perspektiver for bedre å forstå hva som er basert på tro og verdier, dokumenterte forsøk eller allment aksepterte fakta. Først da kan vi komme til større grad av enighet om hvordan vi skal realisere mål om best mulig dekning av menneskelige behov. Vi ønsker å være et magasin for alle som ønsker å delta på en felles vei mot mer presis og relevant kunnskap, dypere innsikt og bedre helse for VOF Kilder: se Waldbott GL. Fluoridation the great dilemma. Lawrence, KA: Coronado Press, Inc Ikke mer komplisert enn nødvendig Selv om ikke Darwins og hans likesinnedes systematiske studier av naturlig utvalg kan sies å forklare bakgrunnen og utviklingen til alt som lever og ånder på vår jord, mener vi at ingen annen teori om menneskets opprinnelse kan konkurrere med evolusjonsteorien. Så lenge det ikke dukker opp bedre forklaringer, støtter vi oss derfor til det enkle prinsippet som ble lansert av den engelske fransiskanermunken og filosofen William av Occam (ca ). 1 Han er ansett for å være en av Middelalderens store tenkere, og prinsippet han fremmet, var at man ikke skal postulere flere antakelser enn nødvendig for å forstå en problemstilling. Dette prinsippet er i dag kjent som Occams barberkniv. Det går ut på at man billedlig talt skal skjære bort antakelser som vi klarer oss minst like godt uten for å trekke en riktig konklusjon. Det betyr ikke at man alltid skal foretrekke den enkleste av flere mulige løsninger som samsvarer med fakta. Bare når man står overfor likeverdige forklaringer på et gitt fenomen, skal man velge løsningen som innebærer færrest og minst radikale antakelser. Ett eksempel på hvordan dette prinsippet er blitt tilsidesatt av etablerte forskere, var da den amerikanske allergispesiallisten og legen George Waldbott 2 ( ) undersøkte virkningene av fluoridert drikkevann på en gruppe pasienter som hevdet at de ble kvalme og uvel av springvannet de drakk. For å teste dette ga Waldbott pasientene flere kanner med rent vann og like mange med fluoridert vann og ba dem drikke bare av én type en uke, for deretter å drikke av den andre typen neste uke. Pasientene visste ikke hvilke kanner som inneholdt fluor, men likevel meldte de negative symptomene seg bare da de drakk fluoridert vann. Waldbott trakk den åpenbare konklusjonen at fluoren i vannet var årsak til symptomene. Han logiske resonnement ble imidlertid ikke godtatt verken av hans kolleger eller av de industriinteressene som forurenset miljøet med fluorider. 8 l Helsemagasinet VOF l SEPT. 2010

9 Stiftelsen vitenskap og fornuft Stiftelsen vitenskap & fornuft (SVOF) er registrert i Brønnøysund, og grunnkapitalen på kr er stilt til rådighet for drift av VOF og andre aktiviteter. Verdigrunnlaget stadfestes i vedtektenes 3: Et eventuelt driftsoverskudd i VOF skal brukes til informasjonsvirksomhet, jf. 5: - Stiftelsen ønsker å samt å støtte studenter, forskere, forfattere eller andre som arbeider for å utbre kunnskaper ( 4) Styret består i tillegg til ansvarlig redaktør i VOF, Dag Viljen Poleszynski (styreleder), av ingeniør Hans Helge Brodtkorb og professor emeritus Jan Raa. Vi er glade for å ha støtte av kompetente fagpersoner som kan bidra til å gjøre Stiftelsen VOF til et effektivt redskap i folkeopplysningens tjeneste. Hans Helge Brodtkorb (f. 1945) er utdannet ingeniør og har lang erfaring fra næringslivet. Han har vært direktør i Volvo Norge (1973), medeier i Compucard Norge AS ( ) og markedsdirektør i Norsk Scania AS. I løpet av sin karriere har han bygget opp virksomheter bl.a. i Danmark, Sverige, Tyskland, Sveits og India. Internasjonalt har han jobbet med markedsføring og servicetjenester for banker og flyselskap. Fra 2005 har han vært en aktiv pensjonist som påtar seg konsulentoppdrag for oppstart av nye, mindre virksomheter. Han driver frivillig arbeid, inkludert som medlem av styret i SVOF. Stiftelsens grunnlegger Dag Viljen Poleszynski har fulgt Hans Helge Brodtkorbs virke gjennom mange tiår og er glad for at vi får dra nytte av hans høye faglige og etiske standard egenskaper som er viktige for å realisere Stiftelsens verdigrunnlag. Jan Raa (f. 1930) er cand.real. fra Universitetet i Bergen (1964) og Dr. Wiss. Nat. fra Institutt for organisk kjemi, Universitetet i Utrecht, Nederland (1968). Han var forskningssjef i Biotec Pharmacon ASA , førsteamanuensis i fysiologisk biokjemi ved UiB , professor i fysiologisk mikrobiologi ved UiT , prorektor ved UiT , vitenskapelig rådgiver ved Havforskningsinstituttet i Tromsø , direktør og forskningssjef ved Ernæringsinstituttet ved fiskeridirektoratet i Bergen (1988) og professor II i marin biokjemi ved UiT Raa ble 7. mai 2010 Kommandør av Den kongelige norske St. Olavs Orden for forskning og utvikling innen biomarin sektor. Begrunnelsen lå i hans idéskapning og bidrag til å Hans omfattende forsknings- og publikasjonsvirksomhet inkluderer et evolusjonært perspektiv på ernæring og livsstil. Navnekonkurranse! Her er VOFs maskot! Leserne oppfordres til å sende inn navne- velger, får en bok i premie! l 9

10 Fra innboksen Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål som kan komme på trykk. Hvor mye mat trenger jeg? Kostholdsråd inneholder ofte anbefa- mye mat man trenger, siden dette er individuelt. Hvordan vet jeg hva som er passe matmengde for meg? Ingvild VOF: Dette er egentlig ganske enkelt: Hvis du spiser måltider som er optimalt satt sammen (se våre oppskrifter), spiser du deg ganske enkelt passe mett og venter med neste måltid til du er sulten igjen. Da gjør du det samme igjen! Hvis du har vært vant til å spise et stort volum mat og legger om til et fettrikt kosthold, bør du holde litt igjen de første dagene og spise langsomt og tygge ekstra godt, siden det tar noe slikt som 20 minutter før magen gir signal til hjernen at den er full. En fettrik dagsrasjon for en voksen mann veier ikke stort mer enn 1 kg, og fordelt på 2-3 måltider per dag gir det ikke stort volum! DVP Muskelstimulator Vil muskelstimulatorbelter som gir elektroniske støt, slik at muskulaturen trekker seg sammen, bidra til økt muskelmasse? Treningsglad VOF: Elektriske muskelstimulatorer, EMS, har i ulike studier og via erfaringer vist seg å virke gunstig inn på styrke, spenst og muskelmasse. Slike apparater er brukt med hell i rekonvalesensfasen for pasienter som blir liggende lenge inaktive etter operasjon, sjukdom eller skader. Det er også grunnlag for å si at EMS kan ha en positiv effekt for å opprettholde muskulatur og korte restitusjonstiden i forbindelse med ulike skader innen idretten. Minst en studie har vist at muskelstimulatorer kan bidra til slankere midje sammenliknet med personer som ikke driver regulær trening. tid at EMS virker best sammen med vanlig dynamisk trening. Hvor god effekt elektriske muskelstimulatorer har på muskelmassen, er forståelig nok avhengig av utgangspunktet til brukeren. De som er i minst fysisk aktivitet og i dårligst form, vil følgelig få best effekt, mens de godt trente ikke vil oppnå like store prosentvise forbedringer. Siden EMS har best effekt sammen med annen trening og påvirker forholdsvis få av kroppens muskler, er det lurt ikke kun å bruke muskelstimulatorer som trening. Husk at når kroppen er i bevegelse, som under vanlig trening og fysisk aktivitet, vil en rekke små og større muskler og annet vev være involvert, noe som blant annet bidrar til bedre balanse og koordinasjon. KH Variasjon i temaer? Skal dere bare skrive om en type kosthold? Lavkarbo, lavglykemisk, steinalder, mye fett osv;; det går jo stort sett ut på det samme. Hva med noen nye tanker innen helse? Fra gjesteboka på VOF: Vi er mottakelige for innspill og nye tanker om helse og ser fram til at du og andre sender oss dem. Når det gjelder kosthold, vil vi fortsatt være basert på en evolusjonær tankegang, og her dukker det stadig opp resultater fra nyere forskning. Det er vårt grunnsyn at mennesket er best tilpasset et kosthold med relativt lite karbohydrater og mye fett, men at det også er mulig å leve på et kosthold som avviker fra det optimale. Når det gjelder f eks. vegetarkosthold, er det vår holdning at det er opp til den enkelte å velge hvorvidt det passer eller ikke, men når vi er ikke positive til for eksempel et rent vegankosthold, skyldes det at forskning klart viser at dette ikke er optimalt. Ellers kommer vi til å ta opp en rekke andre temaer enn kosthold, inkludert alternative terapier, trening og mosjon, naturopplevelse, helsepolitikk, læring og hjernefunksjon, samliv og kommunikasjon, miljøproblemer, osv. Vi kommer også til å omtale kosttilskudd og vurdere forskning osv., inkludert lovgivning og rettigheter nasjonalt og internasjonalt. Vi vil følgelig skrive om en rekke temaer, ikke bare om ernæring, og håper at variasjonsbredden og den vekt vi legger på god dokumentasjon, vil bidra til en stor lesekrets. DVP Kosthold vs miljøvern Jeg tror det er mye riktig med et lavkarbokosthold for de fysiske kroppene våre, men opplever et dilemma med meieriprodukter kontra miljøhensyn og dyrevern. Gjør ikke dere? Så optimalt for kroppene våre og optimalt for helheten er kanskje ikke det samme, med den tilstanden planeten er i? Fra gjesteboka på VOF: Vi er oppmerksom på de problemene du tar opp. Hvordan vi ønsker å ernære oss, er noe vi selv bestemmer. De som av etiske årsaker har problemer med å bruke animalske produkter generelt, bør holde seg til vegetabilske matvarer. Siden et rent vegetarisk kosthold ikke dekker alle næringsstoffene vi trenger (bl.a. mangler det vitamin A, D og B12), anbefales både kosttilskudd og at man foretar en del teten. Dyr skal behandles med respekt og leve så naturlig som mulig. Slike hensyn tas best hensyn til ved økologiske driftsformer, som er bedre enn konvensjonelle driftsformer for naturmiljøet, for dyra så vel som for dem som spiser animalske produkter. Når det gjelder klimapåvirkninger av dyrehold, gir ulike studier forskjellige svar, avhengig av hvordan produksjonen foregår. Dyr som fôres med planter eller annet vi mennesker ikke kan nyttiggjøre seg (gras, bark, blader, osv.), kan gi økt matproduksjon og gjøre det DVP Optimalernæring Jeg har noen spørsmål i forbindelse med optimalernæring. Vil man få nok det heldig å kutte ut frukt, som inne- 10 l Helsemagasinet VOF l SEPT. 2010

11 kokebøker på norsk (eller andre skandinaviske språk) med «optimale» oppskrifter? Jeg er særlig interessert i optimalt brød. Evy VOF: Optimalernæring er betegnelsen på prinsipper utviklet av den polske legen Jan - forhold mellom protein, fett og karbohydrater i kostholdet. Senere testet han prinsippene på bekjente og etter hvert pasienter og kom fram til at det optimale forholdet mellom makronæringsstoffene var (i vekt) 1 : 2,5-3,5 : 0,5-0,8. at vi bør holde karbohydratinntaket nede på ca. bær og frukt er mykere og sjeldnere virker slik. er tilstrekkelig. Når det gjelder oppskrifter, anbefaler vi deg å melde deg inn i Foreningen kostreform ved overvekt og sukkersykdommer (KOS), jf. www. kostreform.no. Der vil du få en velkomstbrosjyre med bl.a. oppskrift på optimalbrød, og på nettsi- dert kokebøker for lavkarboentusiaster. P.t. er to av dem er oversatt til engelsk og inneholder en del oppskrifter. For bestilling, logg deg inn på forleggerens hjemmeside eller send en e-post til gp@wgp.com.pl. DVP Gelé og svineprodukter En leser feiret bursdag til et av barna og hadde med gelé til barnehagen. Den er uten kumelk og mel og burde være noe alle tåler. De hadde imidlertid oversett én faktor: Noen i barnehagen lurte på om det var gelatin fra svin i geleen. Dette medførte at en del muslimske barn for å være på den sikre siden ikke spiste geleen og gang for alle sendte VOF en henvendelse til Kraft Foods, som produserer geleene. Her er deres svar: Freias Dessertgeleer inneholder gelatin av animalsk opprinnelse (svin). Unntaket er våre Hurtiggeleer;; disse inneholder vegetabilske fortykningsmidler (karragenan og johannesbrødkjernemel). Geleen som brukes i sjokoladen Monolit, er også av vegetabilsk opprinnelse. Tom Einar Dragebo Kraft Foods Norge AS Hilsener fra gjesteboken på (noe av innleggene kan være kuttet) Anne sagt 11. august Gleder meg til første nummer! Oppfordrer alle til å forsøke og verve nye abonnenter Geir Eikelia sagt 5. august Gleder meg til nytt blad! Dere gjør en kjempejobb med å opplyse om hva som er bra for helsa vår. Har akkurat lest The China study; det kunne vært interessant om dere tok opp den til debatt. Ingrid Rossen Haavi sagt 2. august Ble kjempeglad da jeg hørte om det nye magasinet og gleder meg til motta første nummer i posten! Dere gjør et viktig arbeid med å spre informasjon og kunnskap! Jorun sagt 2. august Gratulerer med nytt magasin. Gleder meg til masse spennende lesestoff. kosthold og tarmhelse osv. Runa sagt 28. juli Supert med et nytt blad innen dette viktige temaet :-) Nils Erik Volden sagt 21. juli GRATULERER med det nye bladet. Helse-Norge trenger dere... Mette Bryn Larsen sagt 10. juli tid der det synes å herske mye likegyldighet og vilkårlighet innen myndighetenes helsepolitikk. Dere utgjør et godt verktøy for den enkelte til selv å holde seg oppdatert når det gjelder best mulig helse! LYKKE TIL! Skip Guarniere sagt 29. juni I will be the token American if you do not have one yet. A voice of one to speak for the many from beyond the edge. Of course, I expect that edge to be pushed to the limit. Looking forward to the launch of this exciting new publication. Best wishes. Bente Michelsen sagt 25. juni Gleder meg til et fagorientert, tverrfaglig og tydeligvis uavhengig magasin. Per Schjerven sagt 14. juni Gratulerer med nytt magasin! Det er en stor lettelse at dere fortsetter å spre kunnskap og inspirasjon. Vi gleder oss. VOF takker alle frivillige som har hjulpet til å dele ut brosjyrer og spre nyheten om oss. Følg oss også på! l 11

12 Fra allmennpraksis Vanskelige LEGGSÅR TEKST STIG BRUSET Foto SHUTTERSTOCK En gang per uke er jeg tilsynslege ved et sykehjem noen kilometer fra dårlig til beins og svært syke. I dagens helsevesen forsøker vi å legge til rette for at man kan bo hjemme så lenge som mulig ved hjelp av hjemmesykepleie og kortere avlastningsopphold ved sykehjemmene. Dagny var nettopp kommet inn til et tre uker langt avlastningsopphold, og hun bodde i en generasjonsbolig sammen med datteren og hennes familie. Hun var 91 år, tunghørt og begynte å bli litt glemsk. Både blodsirkulasjonen og ernæringstilstanden var dårlig, og hun hadde et stort sår på leggen som ikke ville gro. Det var heldigvis ikke smertefullt, men virket nomtrukket med misfarget sårvann. Familien og hjemmesykepleien hadde skiftet hver dag, og de hadde lagt på dette hadde hjulpet. Til slutt hadde hun blitt søkt inn til avlastning på sykehjemmet. Leggsår kan være en alvorlig sak hos eldre og i verste fall føre til alvorlige infeksjoner, koldbrann og amputasjon hvis behandlingen ikke er vellykket. I et senere møte med sykepleieren ble vi enige i å gå bredt til verks for å få såret til å gro i løpet av de tre ukene Dagny skulle være på sykehjemmet. Som mange gamle hadde Dagny gått ned i vekt i løpet av de siste årene, og vi tok en blodprøve for å vurdere ernæringstilstanden, inkludert måling av vitaminer og mineraler. Vi tok også en pussprøve som ble sendt inn til bakteriologisk undersøkelse. Det er ikke sert med gule stafylokokker, og disse kan være vanskelig å behandle. Mens vi ventet på prøvesvar, la vi opp en strategi for behandlingen. Ernæringsterapi er en viktig del av sårbehandling, og dette blir ofte oversett. Dårlig sårtilheling kan særlig skyldes mangel på vitamin C og sink. Mange eldre har et lavt inntak av frukt og grønnsaker og lever på grensen til å utvikle skjørbuk [alvorlig mangel på vitamin C, red. anm.]. De kan også komme inn i en ond sirkel med lite matinntak, noe som fører til sinkmangel og dermed redusert smakssans, noe som ytterligere reduserer appetitten. Hun ble derfor anbefalt et bredspektret multivitamin- og mineraltilskudd og ekstra tilførsel av vitamin C og sink for å stimulere sårtilhelingen innenfra. omslag med honning fra manukatreet. Denne honningen har dokumentert antibakteriell effekt uten å inneholde kjemikalier. I folkemedisinen har man brukt såromslag med honning, og dette har nå kommet tilbake i medisinen i form av ferdigproduserte kompresser som har vist seg å ha gode antibakterielle egenskaper. Man vet ikke eksakt hvilke stoffer i honningen som er antibakterielle, men biene har overlevd i hundretusener av år i tette bisamfunn fordi de har et effektivt forsvar mot sykdomsframkallende mikroorganismer. Sist, men ikke minst, startet vi med en kompresjonsstrømpe for å bedre blodomløpet i beinet. Dårlig blodsirkulasjon er en av de hyppigste årsakene til leggsår, og kompresjon hører naturlig med i en helhetlig behandling. Jeg besøkte sykehjemmet og Dagny hver uke under hennes avlastningsopphold, og det var gledelig å se fremgangen. Blodprøvene viste ikke uventet mangel på protein og vitamin B 12, og B-total. Appetitten bedret seg betydelig under oppholdet, og hun gikk opp et par kilo i vekt. Sårprøven viste heldigvis ingen aggressive mikrober, og honningomslaget bidro til at det dannet kvitt såret da hun ble skrevet ut, men vi instruerte hjemmesykepleien til å fortsette med kompresjonsstrømpe og til å gi Dagny en vedlikeholdsdose med kosttilskudd. VOF Lege/naturlege Stig Bruset er spes. allmennmedisin. Lierskogen Legekontor har egne treningslokaler. 12 l Helsemagasinet VOF l SEPT. 2010

13 NORGES BEST DOKUMENTERTE HELSEMAGASIN! Abonner nå! VOF er et dyptpløyende, veldokumentert magasin skrevet for både akademikere og legfolk. Hjelp oss i et viktig opplysningsarbeid som kan gi bedre folkehelse, en friskere familie og vennekrets! Pris: 1 år kr 500,- (8 utgaver) 2 år kr 900,- (16 utgaver) (Løssalg kr 75,-) Abonnement bestilles på vof.no eller ved å sende SMS med kodeord ABOVO til 2131 Kontakt DBPartner for etterbestilling av eldre utgaver. ERNÆRING MEDISIN PSYKOLOGI TRENING HELSEPOLITIKK LÆRING

14 Mine hjertesaker I denne spalta slipper vi til representanter for ideelle organisasjoner som virkelig brenner for sine saker. Her setter styreleder Børge Eliassen i Fritt helsevalg (FHV) søkelys på FN-organisasjonen Codex Alimentarius. Ønsker du å bestemme over egen helse? Ønsker du fri tilgang på helsefremmende naturmidler, økologisk mat og fri informasjon? Ønsker du å Hvem skal bestemme våre HELSEVALG? Argentinas representant i FN-organet Codex Alimentarius sa i 2005 at vitaminer er farlige og må bli stoppet! Oppfatningen tilsvarer den norske myndigheter har. Her hjemme selges tobakk, snus, alkohol og løsemidler, mens en rekke ufarlige vitaminer i terapeutiske doser er forbudt. Codex-sekretariatet hevder at forbrukerbeskyttelse er en av deres grunnpilarer. Men er det sant? Det faktiske forholdet er at Codex vil beskytte deg mot effektive kosttilskudd selv om de inneholder ufarlige doser vitaminer eller mineraler. Samtidig vil de skjerme forbrukerne mot kunnskaper som forklarer hvordan kosttilskudd og andre næringskonsentrater kan brukes terapeutisk som alternativ til patenterte, farmasøytiske legemidler. Codex tjener industrien Fritt helsevalg mener at Codex ensidig tjener industriens interesser og at organisasjonen ser på forbrukerbeskyttelse som uinteressant. Det er vanskelig å forstå hvordan vi skal beskyttes når Codex går inn for å begrense mengden i kosttilskudd til for eksempel 20 mg niacin, et B-vitamin som virker terapeutisk i gramdoser, eller forbyr organiske mineralforbindelser, som opptas og virker bedre enn uorganiske. kosttilskudd samarbeider Codex med Verdens handelsorganisasjon (WTO), som fungerer som politi. Retningslinjene i Codex er lov. Målet er global harmonisering : Alle land skal ha samme strenge regelverk, og salg av terapeutisk effektive doser skal forbys. inkludert Norge har overlatt vurderingene til eksperter som samarbeider med industriinteresser innen farmasi og matvareproduksjon. Codex har mer enn 400 standarder og retningslinjer, bl.a. om sprøytemiddelrester og medikamentrester i mat, tilsetningsstoffer og kunstige søtningsstoffer, babymat, matbestråling og matforsterkning, økologisk og linjene utformes i samarbeid med handels- og industriinteresser, som ikke godtar så strenge regler at de blir økonomisk skadelidende. Skadene overlates heller til forbrukerne og framtidige generasjoner. Hvem deltar i Codex Alimentarius? Codex organiserer årlig flere møter med representanter for medlemslandenes matmyndigheter og frivillige organisasjoner, hvorav de fleste er observatører som ikke får delta i debatten. Mattilsynet som deltar for Norge, og Dag Viljen Poleszynski deltok som observatør i Berlin i 2000 og 2001 på vegne av Norsk forening for helhetsmedisin (NFHM). For USA deltar Food and Drug Administration (FDA), som ikke akkurat er kjent for å kjempe for forbrukerrettigheter. Noen ikke-regjeringsoppnevnte organisasjoner (NGOer) har rett til å tale, men ikke stemme. De fleste er industri- og frontorganisasjoner for forbrukerinteresser,og matprodusentene utgjør 90 % av alle NGOene i Codex. Det finnes bare én reell representant for helsebevisste, uavhengige forbrukere med NGOstatus: Stiftelsen National Health Federation (NHF 1 ) med hovedsete i Monrovia, California, en aktivistorganisasjon opprettet i FHV er medlem av NHF sammen med organisasjoner fra 24 andre land, den eneste røsten som taler for helsefrihet i Codex. Fra Danmark deltar organisasjonen May Day. 2 Fra helsekostbransjen deltar serviceorganet Bransjerådet for Naturmidler (BRN) 3 på vegne av medlemmene. BRN overvåker helsekostbransjen i Norge og passer på at medlemmene følger norsk lovgivning, dvs. målet er ikke å øke forbrukernes helsevalg. Problemene med Codex For å forstå Codex må man forstå EUs posisjon i Codex. EU har sterke restriksjoner på salg av kosttilskudd 14 l Helsemagasinet VOF l SEPT. 2010

15 Hva er Codex? Codex Alimentarius ble opprettet i og er underlagt Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens matvareprogram (FAO). Organet utarbeider standarder og retningslinjer for global handel med matvarer og bestemmer tilgangen på og hvilken informasjon som kan gis om matvarer og kosttilskudd. Mange innen Codex vil fjerne effektive, ufarlige naturmidler fra markedet, begrense tilgangen på sannferdig informasjon og forby merking av mat sert. Mattilsynets støtte til Codex betyr at forbrukerne vil få dårligere utvalg og mindre informasjon om bl.a. kosttilskudd i framtiden. og har stor makt innad i Codex, som regulerer nesten alle land i verden. EUs restriktive holdning påvirker Codex i retning av mindre tilgang på kosttilskudd og sannferdig informasjon om mat. Noen tror at årsaken til at norsk lovgivning er så streng, skyldes Codex, men det er ikke tilfellet. Norske myndigheter er en aktiv pådriver internasjonalt for et strengt regelverk og har i dag et av de strengeste regimene i Europa når det gjelder salg av naturmidler. Fra FHVs synspunkt er Mattilsynet den største hindringen når det gjelder muligheten for å innføre større forbrukerfrihet. Representantene tenker norsk regelverk og ser ikke ut til å forstå at de er med på å motarbeide vår valgfrihet. Norsk industri er langt bedre representert på møtene i Codex enn organisasjoner som taler forbrukernes eller pasientenes sak. I 2009 stilte for eksempel to representanter fra Mattilsynet pluss sjefen for internasjonale reguleringer i NHO Mat og drikke 4 v/nestlé Norge. Norsk industri har hyppig deltatt i Norges delegasjon, og industrien og deres organisasjoner deltar i de enkelte nasjoners delegasjoner på møtene. I 2009 deltok for eksempel en representant for koffeindrikken Red Bull på Østerrikes delegasjon til komiteen som ser på bl.a. kosttilskudd! Nasjonal selvråderett Den dagen retningslinjer og standarder fra Codex blir implementert globalt, blir det nærmest umulig å få til en mer liberal lovgivning i Norge. Avgjørelser i komitémøtene til Codex tas nemlig ved konsensus, og i praksis avgjør komiteens formann dr. Rolf Grossklaus når konsensus er oppnådd. 5 «Skeiv» vitenskap Modellen som fastsetter maksimaldoser for vitaminer og mineraler, baseres utelukkende på hvor stor hypotetisk risiko de kan tenkes å utgjøre. Den fokuserer på at næringsstoffer potensielt er farlige i stedet for nyttige. Ifølge logikken i Codex blir det som ikke er lov å omsette som kosttilskudd, regulert på samme måte som farmasøytika. Omsetning av slike midler er enten forbudt, reseptbelagt eller forbeholdt apotekene men selges i Norge også på bensinstasjoner og i dagligvarehandelen. Godkjenningsprosessen for naturlige legemidler er den samme som for farmasøytika, men naturmidler kan ikke patenteres. Siden hvem som helst kan produsere og selge naturmidler, frister det ikke å få naturlige stoffer godkjent. Kosttilskudd som inneholder mer av et stoff enn den mengden gradvis fra markedet. Forbrukere, stå sammen! Mediene og folkevalgte er dårlig informert om Codex: Verken aviser, tv eller radio har vist interesse for å informere om hva som foregår, ei heller har de diskutert hvordan farmasøytisk industri og de store matprodusentene påvirker retningslinjene. Slik blir forbrukerne forhindret i både å velge og å få tilgang på sannferdig informasjon. Skal vi kunne påvirke Codex og de avgjørelsene som fattes der, må forbrukerne organisere seg. Fritt Helsevalg ( er en ideell og uavhengig organisasjon som samarbeider med andre internasjonale helsefrihetsorganisasjoner. Din støtte via medlemskap gir oss tyngde og slagkraft. VOF Kilder: qiaijondffrxfgvagorbxdpx&func=index index_en.jsp Børge Eliassen har siden 2007 vært styreleder i Fritt helsevalg (FHV), som formelt ble stiftet i 1996 ( l 15

16 MEDISIN OG FYSIOLOGI Evolusjonsperspektivets betydning for medisin og helse Hvorfor blir vi SYKE i vår tid? Alvorlig syke mennesker har dårligere livskvalitet, dør tidligere og får færre barn enn de som er friske. Da skulle vi forvente at stadig færre burde blitt syke etter hvert som syke mennesker og deres arveanlegg ble «lukt vekk» på grunn av naturlig utvalg. Men dagens mennesker er syke som aldri før. Hvordan kan dette forklares? TEKST IVER MYSTERUD FOTO SHUTTERSTOCK.COM Evolusjonsforskere har trukket fram minst fem årsaker til at vi blir syke. 1,2 La oss kort se nærmere på disse. 1. Forsvarsreaksjoner De ubehagelige symptomene man ved første øyekast kan tro er sykdom, representerer i virkeligheten kroppens forsvarsreaksjoner. Et eksempel er feber, som forsvarer oss mot mikroorganismer. Å ha en sterk feberreaksjon er ubehagelig, men er like fullt en av kroppens mange metoder for å bekjempe fremmede mikroorganismer som kan skade oss. 2. Mikroorganismenes korte generasjonstid Mikroorganismer som bakterier og virus har kort generasjonstid og stor mulighet for å endre seg i senere generasjoner. Hvis vi forsøker å ta knekken på dem med antibiotika, kan bakteriene svare med å endre seg slik at de tåler dette, dvs. at de utvikler antibiotikaresistens. Fordi mikroorganismene kan endre seg i senere ledd mye raskere enn våre forsvarsmekanismer, klarer vi ikke alltid å bekjempe dem. Det gjør oss sårbare for infeksjoner, særlig hvis vi selv er dårlig ernært, stresset eller har dårlig tilgang til rent vann. 3. Sykdomsgener kan være fordelaktige Gener som forårsaker sykdom, kan også gi oss fordeler. Dette gjelder oftest hos andre individer enn dem som blir syke. Et kjent eksempel er folk som blir syke av malaria. De er sårbare for malaria av genetiske årsaker, nemlig fordi de har to «normale» gener for hemoglobin, ett fra mor og ett fra far. Hemoglobin er et stort som blant annet sørger for oksygentransporten i blodet. I områder med malaria har beboerne utviklet genetiske varianter som er bedre i stand til å tåle malariainfeksjoner. Personer med slike egenskaper har gjerne ett normalt gen og ett «motstandsgen». Hvis en person får to nye motstandsgener (ett fra far og ett fra mor), får vedkommende en form for anemi som kalles sigdcelleanemi. Navnet er valgt for å beskrive formen på de røde blodlegemene, som ser ut som små sigder. I malariaområder er det således en fordel å ha ett normalt gen og ett motstandsgen. De som enten har dobbel dose normale gener eller dobbel dose motstandsgener, ligger tynt an i slike områder ved at førstnevnte lett dør av malaria, mens sistnevnte dør fordi blodet ikke klarer å frakte nok oksygen til kroppens vev. 4. Historiske hendelser skjebnesvangre følger Hendelser langt tilbake i tid kan være årsak til at vi i dag blir syke. Forklaringen er at evolusjonen har «gjort et valg» i tidligere tider og som den gangen var fordelaktig eller nøytralt, 16 l Helsemagasinet VOF l SEPT. 2010

17 mens det i dag er problematisk. Et eksempel er menneskets manglende evne til å produsere vitamin C i kroppen (leveren). Flere titalls millioner år tilbake i fortiden kunne våre forgjengere blant pattedyrene selv produsere vitamin C, men en mutasjon (genendring) gjorde at vi mistet denne evnen. Dette var sannsynligvis fordelaktig fordi kostholdet den gangen inneholdt så mye vitamin C. Men i dag lever vi i et annet miljø og må sørge for regelmessig å få i oss nok av dette vitaminet via kostholdet. C etter behov fra glukose, akkurat som en rekke planter gjør. Men blant pattedyrene er mennes- marsvin og aper ingen av oss kan lage vitamin 5. Dårlig tilpasset moderne livsmiljøer og livsstil Hvis en art skifter miljø, kan individene på kort sikt oppleve at de ikke er godt egnet for å leve der. Hvis forholdene i det nye miljøet er noenlunde stabile, vil populasjonen over tid stort sett bli stadig bedre tilpasset det nye miljøet. For mennesket begynte et viktig skifte av miljø og livsstil for rundt ti tusen år siden, da de første menneskene ble bofaste og begynte å dyrke jorda og holde husdyr. En rekke evolusjonsforskere mener at dagens mennesker ennå ikke er blitt godt tilpasset den nye livsformen, og særlig ikke kostholdet. Faktisk ser det ut til at majori- land i dag, i det minste delvis er forårsaket av et kosthold vi ikke er godt genetisk tilpasset. Dette gjelder bl.a. at vi i dag spiser mye mer karbohydrater enn vi har gjort i fortiden, at maten inneholder proteiner som mange ikke tåler (slik som gluten fra korn og kasein fra kumelk), og at vi får i oss for lite omega-3-fettsyrer og for mye omega-6-fettsyrer. Fyller man diesel på en bensinmotor, går det galt. Noe tilsvarende ser ut til å skje når mennesket fyller feil drivstoff på sin «tank». Moderne livsstilssykdommer, atferdsproblemer og psykiske lidelser kan ofte forklares i et slikt perspektiv. Avslutning Et evolusjonsperspektiv har et stort potensial for å forklare hvorfor vi blir syke og hva som kan gjøres for å forebygge og kurere sykdom. Hippokrates, legekunstens far ( f. Kr.), kunne faktisk hatt mye å lære av Charles Darwin ( ), evolusjonsbiologiens far. VOF Kilder: 1 Nesse RM, Williams GC. Why we get sick: The new science of Darwinian medicine. New York, NY: Times Books, Mysterud I. Mennesket og moderne evolusjonsteori. Oslo: Gyldendal Akademisk, Mange eldre bruker 5-10 ulike symptomdempende medikamenter som ikke helbreder. Dessverre gir de mange nye plager Den medisinske forskningen har gjort så enorme framskritt at det praktisk talt ikke mennesker lenger. Aldous Huxley l 17

18 Vaktbikkja Her setter vi et nådeløst søkelys på politiske og samfunnsmessige forhold mange mener rammer urettferdig eller bidrar til dårlig helse. STATLIGE KOSTRÅD Hvordan blir de til? Den 9. mai 2010 la Nasjonalt råd for ernæring (NRE) fram en utredning om kostråd for å fremme folkehelsa og forebygge kroniske sykdommer. Selv om vi ikke hadde ventet revolusjonære endringer, fant vi til vår store skuffelse at de siste årenes ernæringsdebatt hadde fått minimale konsekvenser for de nye statlige anbefalingene. TEKST DAG VILJEN POLESZYNSKI FOTO ANNE LENE JOHNSEN TEGNING BJØRN JOHAN ØVERBY Positivt nok ble den 371 sider lange utredningen lagt ut til. Helsedirektoratet inviterte til åpent møte den 10. juni. Her ble det anledning til å gi muntlige kommentarer. Deretter ble det gitt frist på én uke (til 17. juni) til å gi skriftlige kommentarer. Ifølge utrederne skal innkomne kommentarer vurderes og en endelig rapport legges fram i høst. Rapporten kan lastes ned fra Helsedirektoratets hjemmeside og leses av hver enkelt. 1 Her vil vi sette søkelys på prosessen fra oppnevning av fagpersoner til framlegging av det omfattende dokumentet, inkludert hvordan arbeidsgruppa har valgt å arbeide. Vi fokuserer spesielt på tre spørsmål i forbindelse med utredning av myndighetenes kostråd: Hvem har foretatt utredningen? Hvilke gjelder for utrederne og andre som ønsker å komme med innspill? Hvilke faktorer har utrederne tatt hensyn til? Arbeidsgruppa et selektivt utvalg Et viktig poeng er at utrederne kommer fra det samme miljøet som hele etterkrigstida har styrt myndighetenes ernæringspolitikk. Nasjonalt råd for ernæring (NRE) er underlagt Helsedirektoratet (HsDir), det utøvende organet for statens helsepolitikk. HsDir er underlagt Helse- og omsorgsdepartmentet (HOD), som ledes av en statsråd. Statsråder har kommet og gått, men byråkratiet har ført omtrent samme politikk hele tida. Selv om helseministeren i prinsippet bestemmer helsepolitikken, har hel- av byråkratisk erfaring og tilgang til eksperter. Det var f.eks. NRE og ikke statsråden som høsten 2006 nedsatte arbeidsgruppa for å oppdatere det faglige grunnlaget for de gjeldende nasjonale kostrådene. Selv om tallrike kompetente fagpersoner med variert og oppdatert kunnskap innen faget kunne bidratt til en slik utredning, utnevnte NRE fem medlemmer til utredningsgruppa fra det som i tiår har hevdet bestemte oppfatninger om ernæring. Leder for gruppa, professor Rune Blomhoff fra Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, har siden 2003 vært medlem av NRE. Han har arbeidet sammen med sentrale personer innen ernæringsforskningen siden 1980-tallet. rene Lene Frost Andersen og Per Ole Iversen, begge fra samme avdeling som Blomhoff ved Universitetet i Oslo. Iversen var medlem av Nasjonalt råd Seniorrådgiver dr.phil. Lars Johansson i Helsedirektoratet var gruppas sekretær, og medlem professor Sigbjørn Smeland er også ansatt ved Universitetet i Oslo. Ifølge utredningen har de fem gjort et formidabelt arbeid basert på en systematisk tilnærming i tett dialog med Nasjonalt råd for ernæring, som har hatt rapporten til grundig behandling. Nasjonalt råd av gjengangere Statens ernæringsråd (SE, senere NRE) ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. mai 1979 og troner på toppen av Statens ernæringsbyråkrati. Lederen og de 17 øvrige medlemmene (fra 2008 kun 10 personer) år. Institutt for ernæringsforskning (IFE) ved Universitetet i Oslo har vært et rekrutteringssted for jobber samme sted og i andre statlige organer. Andre medlemmer av NRE kommer fra miljøer med samme syn på ernæring som IFE: Institusjoner innen ernæringsforskning/-undervisning, dietetikk, matvarehygiene, matvareteknologi/-produksjon og institusjonell cateringvirksomhet. Personer utenfor de nevnte miljøene blir sjelden oppnevnt som medlem av NRE eller andre statlige organer. For eksempel har professor Birger Svihus ved UMB uten hell forsøkt å bli valgt inn i NRE. Selv ble jeg avsatt som professor II i ernæringsmedisin ved Høgskolen i 18 l Helsemagasinet VOF l SEPT. 2010

19 Tar ernæringsrådets Haakon Meyer (t.v.) og Rune Blomhoff kritikken på Stortinget 14. juni 2010 til etterretning? valgt inn i statlige råd har aldri ført fram. utrederne om ernæring og helse vært rekruttert enten fra IFE ved UiO eller fra miljøer som gjengir deres synspunkter på mat og helse. Premissene for all ernæringsundervisning er de samme ved alle norske universiteter, høgskoler, videregående, grunn- og førskoler. Én mekanisme som sikrer at samme budskap formidles fra barnehage til universitet, er å spre de samme professorer også (deltids) professor II-stillinger ved andre læresteder og/ eller de tilknyttes andre institusjoner, slik som store sykehus. anbefaler statlige ernæringsråd. Totalt 14 personer inkludert sekretær har vært involvert i å utforme de nye, nasjonale kostrådene, en prosess som varte i 3 ¾ år. Etter framlegging av utredningen 9. mai 2010 ble allmennheten invitert til å delta på en åpen høring 10. juni, dvs. en måned senere. Fristen for å levere kommentarer ble satt til deretter, dvs. til 17. juni. Ingen ressurser ble stilt [ ] Det er ikke uvanlig at forskere henviser til forskning fra med til publikasjoner de selv har skrevet. Tidsfrister for Per og Pål Arbeidsgruppa som skulle oppdatere det faglige grunnlaget for de gjeldende nasjonale kostrådene, ble oppnevnt høsten De fem medlemmene og NREs medlemmer har alle statslønn. Sistnevnte kommer enten fra statlige institusjoner eller fra steder som følger statlige ernæringsråd. Ett medlem i NRE er prosjektleder Shaista Ayub fra Norges Diabetesforbund, som får statsstøtte og til rådighet for dem som ville komme med innvendinger. Henvisning til egen forskning Det er ikke uvanlig at forskere henviser til forskning fra miljøer hvor de og med til publikasjoner de selv har skrevet. Her er ett eksempel: Arbeidsgruppas leder, professor Ernæringsfysiologenes rolle Universitetet i Oslo har inntil nylig hatt monopol på utdanning av ernæringsfysiologer, som er blitt opplært til å tenke slik ledelsen har bestemt. Denne yrkesgruppa spiller følgelig en viktig rolle i formidlingen av statlige ernæringsråd. Ernæringsfysiologene er siden 1965 utdannet ved Universitetet i Oslo, først under ledelse av dr.med. Ragnar Nicolaysen, som hadde ansvar for undervisningen , og i de neste 26 årene ( ) av dr.med. Kaare Norum. seg ved maktens tinde innenfor norsk ernæringspolitikk. Påfallende mange har vært med i Nasjonalt råd for ernæring. Rune Blomhoff fra Avdeling for ernæringsvitenskap. Institutt for medisinske basalfag, UiO, ble oppnevnt som medlem i og At ikke Rune Blomhoff er faglig uhildet, går fram av hans bok - 2 På side 28, under avsnittet Kosttilskudd kan være skadelige, Nasjonalt råd for ernæring [ ] anbefaler ikke inntak av antioksidanter gjennom kostholdet. Blomhoff har selv vært medlem av NRE helt siden Utredningen har et kapittel som begrunner valg av kilder for å underbygge kostrådene. Arbeidsgruppa henviser til institusjoner de selv har tiltro til (ikke så rart): World Cancer Research Fund, WHO, Den amerikanske dietetikerforeningen (ADA), Den amerikanske diabetesforeningen (ADA), Den europeiske foreningen for studier av diabetes (EASD), USAs nasjonale helsetjeneste (NHS), Internasjonalt kontor for kreftstudier (IARC) og Verdens matvareorganiasjon (FAO), USAs direktorat for helse og sosiale tjenester (HHS). Interessant nok er at alle de nevnte institusjonene enten oppnevnt av regjeringer (og bidrar derfor ikke med avvikende synspunkter) eller de er internasjonale regjeringsorganisasjoner som følger statlige retningslinjer. I slike ekspertpaneler og rådgivende l 19

20 VAKTBIKKJA også sitter i ekspertorganer, inkludert i NRE. Deres rapporter er således ikke uhildet, men representerer ett bestemt vitenskapssyn eller paradigme, og tar ikke hensyn til forskning og oppfatninger som ligger utenfor deres eget område. Da VOFs redaktør Anne Lene har tatt hensyn til i løpet av de nesten særlig følgende to viktige: 1) Utredningen tar ikke opp kjente mekanismer for sykdomsutvikling, slik som f.eks. sammenhengen mellom diabetes type 2, blodsukkerregulering og inntak av karbohydrater. Hadde man gjort det, ville man neppe [ ] Sykeligheten særlig utviklingen av fedme og diabetes - har økt jevnt og trutt de siste tiårene til tross for (eller kanskje snarere på grunn av) de rådene statlige myndigheter har gitt. av matvarer som våre forfedre aldri gjennom hele vår lange evolusjonshistorie, er blitt tilvent og som vi derfor ikke kan være genetisk godt tilpasset. Etter vår oppfatning bør statlige organer slutte å gi råd om kostholdet til befolkningen i hvert fall så lenge rådene er basert på en så ensidig tankegang. Sykeligheten særlig utviklingen av fedme og diabetes har økt jevnt og trutt de siste tiårene til tross for (eller kanskje snarere på grunn av) de rådene statlige myndigheter har tar saken i egne hender og orienterer seg om hvilket kosthold som er optimalt for vår art, basert på både vitenskapelige fakta og sunn fornuft. VOF Johnsen på et møte i Stortinget 14. juni 3 spurte leder av NRE professor dr.med. Haakon Meyer om hvilke kriterier arbeidsgruppa hadde brukt for å velge litteratur, ble han svar skyldig og henviste til Rune Blomhoff. Det som utelukkes Av problemstillinger som NRE kommet unna karbohydratreduksjon som strategi mot diabetes. 2) Argumenter som kan forklare hvorfor et evolusjonært perspektiv på ernæring er utelatt (se egen sak i VOF), glimrer med sitt fravær. Hadde man tatt med slike tanker, ville man fått et forklaringsproblem ved å anbefale at kostholdet fortsatt bør domineres Kilder: 1. kostr_d utkast_til_rapport_lagt_frem_ Hele rapporten og et eget sammendrag av kostrådene finnes i trykkeklar versjon (pdf). 2. Blomhoff R. Antioksidanter. Den sanne historien. Oslo: Kagge Forlag AS, Se film fra høring om nye kostråd på Stortinget 14. juni 2010: watch?v=wcn_qieznrm Du blir hva du drikker Revitalisert vann rett fra kranen! LÆR MER OM GRANDER-VANN PÅ 12 år i Norge - Naturteknologi AS Gratis DVD 20 l Helsemagasinet VOF l SEPT. 2010