Innhaldsliste 1. Innleiing 2. Folkehelseprofil 3. Befolkningssamansetting 4. Oppvekst og levekår 5. Biologisk, kjemisk, fysisk & sosialt miljø

Transkript

1

2 Innhaldsliste 1. Innleiing Folkehelse og planlegging Folkehelseloven og plan- og bygningslova Kjelder og statistikk 4 2. Folkehelseprofil 4 3. Befolkningssamansetting 6 4. Oppvekst og levekår Økonomiske forhold Oppvekst Biologisk, kjemisk, fysisk & sosialt miljø Biologisk og kjemisk miljø Fysisk miljø Sosialt miljø Skader og ulukker Helserelatert åtferd Fysisk aktivitet og kosthald Helsetilstand 23 Kjelder 26

3 1. Innleiing God folkehelse i folkesetnaden er avhengig av alt frå gode skular og barnehagar, gode nærmiljø, helsetilbod, tilgang på aktivitet og tilgang på reint vatn og luft. Kommunen har etter folkeleselova og forskrift om folkehelse plikt til å ha ein oversikt over utviklinga av folkesetnaden, sosiale forhold, oppvekstforhold, helsetilstand og faktorar som påverkar utvikling av god eller dårleg helse. Føremålet med å utarbeida folkehelseoversikter er å danna grunnlag for eit systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid som skal fremja ei rettferdig og god fordeling av helse. Ressursar og utfordringar i kommunen må identifiserast, konsekvensar og årsaksforhold vurderast, før mål og strategiar forankrast i planprosessar. Slik kan ein leggja til rette for eit systematisk og målretta folkehelsearbeid. Folkehelseoversikta vil kunna hjelpa kommunen å påverka befolkninga si helse i riktig retning mot ei berekraftig utvikling. Oversikta skal vera allment tilgjengeleg slik at befolkninga og frivillige organisasjonar har tilgang til informasjonen, for å kunna påverka prosessar som har betyding for folkehelsa. Fleire kjelder vert tilrådd som grunnlag for oversikta: Opplysningar som statlege helsemyndigheiter og fylkeskommune gjer tilgjengeleg Kunnskap frå dei kommunale helse- og omsorgstenestene Kunnskap om faktorar og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha verknad på befolkninga si helse Oversikta skal, i tråd med folkehelseforskrifta, gje opplysningar og vurderingar av: 1. Befolkningssamansetting 2. Oppvekst- og levekårstilhøve 3. Fysisk, biologisk og sosialt miljø 4. Skader og ulykker 5. Helserelatert åtferd 6. Helsetilstand Dei nasjonale måla er presentert i St. melding 34 ( ) Folkehelsemeldinga: Noreg skal vera blant dei 3 landa i verda med høgast levealder Fleire gode leveår med god helse og trivsel, og reduserte sosiale helseforskjellar Det skal skapast eit samfunn som fremjar helse i heile befolkninga Eit viktig mål i folkehelsearbeidet er å redusera sosiale helseforskjellar. Folkehelsearbeid kan definerast som samfunnet sin totale innsats for å styrka dei faktorar som fremjar helse og trivsel, ved å redusera dei faktorane som medfører helserisiko og verna mot ytre helsetrugslar. Figuren under viser korleis faktorar som personlege eigenskaper (alder og kjønn), samfunnsforhold som kultur, arbeid, bu- og nærmiljø, utdanning og sosiale nettverk påverkar folkehelsa og den sosiale fordelinga folkehelsa.

4 Figur 1- Ulike faktorar som påverkar helsa (Dahlegren & Whitehead 1991) 1.1 Folkehelse og planlegging Folkehelsepolitikkens overordna mål er fleire leveår med god helse i heile befolkninga og reduserte sosiale helseforskjellar mellom ulike sosioøkonomiske grupper, etniske grupper, og mellom menn og kvinner. Forskjell i helsetilstand heng saman med sosioøkonomiske kjenneteikn som blant anna utdanning, inntekt og arbeid. Folkehelse og levekår famnar bredt tematisk og organisatorisk. Problemstillingane krevjar innsats og løysningar både på tvers i organisasjonen, på tvers av forvaltningsnivå og samarbeid/dialog med private. Positive og negative påverknadsfaktorar kan omtales som risiko- og friskfaktorar. Faktorane verker direkte eller indirekte inn på helsa og kan omfatte både livsstil/individuelle ressursar, sosiale og økonomiske levekår og fysiske miljøfaktorar. Folkehelseperspektivet skal inngå i planlegging og lokal samfunnsutvikling. Folkehelseoversikta skal være et grunnlag for vidare arbeid med prioriteringar og planlegging av innsats. Oversikt over befolkningsutvikling, sosiale forhold, velferd, helsetilstand og påverknadsfaktorer for utvikling av god eller dårlig helse, er grunnleggande for å kunne prioritere og målretta tiltak effektivt og en føresetnad for gode innspel til planprosesser. 1.2 Folkehelseloven og plan- og bygningslova Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjamne sosiale helseforskjellar. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningas helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å førebygge psykisk og somatisk sjukdom, skade eller liding. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

5 Forskrift om oversikt over folkehelsa skal legge til rette for et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Forskrifta skal blant anna bidra til samordning og standardisering av arbeidet. Planlegging handlar om å legge til rette for at samfunnet utviklar seg slik vi ønskjer. Gjennom planog bygningsloven skal viktige samfunnsinteresser ivaretakast og areala forvaltas. Plan- og bygningsloven skal fremme befolkningas helse, motverke sosiale helseforskjellar og leggje til rette for gode bumiljø og oppvekst- og levekår. Samfunns- og arealplanlegginga legger vilkår for helsetilstanden i ulike grupper i befolkninga. En god samfunnsplanlegging styrker folkehelsa ved at den bidrar til å beskytte mot risikofaktorar og fremme faktorar som verker positivt på helse og livskvalitet, ikkje minst ved at planlegging kan bidra til en meir rettferdig og jamnare sosial fordeling av faktorar som påverkar helsa. Kommunal planstrategi Plan- og bygningsloven har bestemmelsar om planer og planlegging i forhold til innhald, prosess og tidssyklus. Kommunal planstrategi er kommunestyrets prioriterings- og styringsdokument for planleggingsbehov i kommunestyreperioden. Planstrategien skal gje eit grunnlag for målretta og aktuell planlegging i perioden. Planstrategien er eit verktøy for politisk styring og prioritering av planbehov, og gir kommunestyret høve til tidleg i valperioden å drøfte viktige hovudliner og strategiske val knytt til samfunnsutviklinga. Folkehelseoversikten skal føreligga ved oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi, og har status som grunnlagsdokument. Planstrategien er «overgangen» mellom grunnlagsarbeid og planarbeid. 1.3 Kjelder og statistikk Oversikta vert basert på eksterne og interne kjelder. Statlege og fylkeskommunale nivå gjer opplysningar og statistikk tilgjengeleg for kommunane, og kommunane har kunnskap om dei lokale førehald og utfordringar. Statistikk og oversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knytt utfordringar til bruk og tolking av statistikk. I denne folkehelseoversikta vert tal for Fjell samanlikna med tal for Hordaland og heile landet, der tal er tilgjengeleg. Dette er same oppsett som Folkehelseinstituttet nyttar i sine folkehelseprofilar for kommunane. Kvart år gir Folkehelseinstituttet ut folkehelseprofil for kvar kommune i Noreg, for å gjera oversiktsarbeidet lettare for kommunane.

6 Figur 2 - Folkehelseprofil for Fjell kommune 2015 (FHI)

7 3. Befolkningssamansetting Med befolkningssamansetting meinast data om befolkninga. Desse data vil blant anna vera viktig for å forstå og tolka dei andre opplysningane i oversikta. Kven er innbyggjarane våre? Situasjonen i dag Pr. 1 januar 2016 hadde Fjell kommune innbyggjarar. Folketilveksten i 2015 var på 1,8%, noko som er nedgang frå 2014 (2,4%). Fjell har vore ein vekstkommune sida Sotrabrua opna i 1971, men medan innflyttinga har halde seg høg har også utflyttinga auka dei siste åra. I 2015 flytta 1406 personar til kommunen, medan 1234 personar flytta frå kommunen, noko som gjev ei nettoinnflytting av 253 personar. Totalt auka folkesetnaden i Fjell med 443 personar i K1 2015K2 2015K3 2015K4 Total Folketalet ved inngangen av kvartalet Fødde Døde Fødselsoverskot Innvandring Utvandring Innflytting, innalandsk Utflytting, innalandsk Nettoinnflytting, inkl. inn- og utvandring Folkevekst Folketalet ved utgangen av kvartalet Innvandring Fjell kommune har ein lågare prosentdel innvandrarar i folkesetnaden enn både Hordaland og nasjonalt. Medan 9,06 % av folkesetnaden i Fjell er innvandrarar eller norskfødde med innvandrarforeldre (2152 personar i 2015), er talet for Hordaland 12,49 % for Hordaland og 14,86 % for Noreg (statistikk.ivest.no). For både Fjell, Hordaland og Noreg har hovudtyngda av innvandrarane europeisk bakgrunn og utgjer heile 63 % av innvandrargruppa i Fjell, mot om lag 55,6 % i Hordaland og 50 % på landsbasis. Her visast kvinner og menn i tabellen då det følgjer ulike behov for desse. Figur 3 - Innvandrarar i Fjell 1246 Fjell 2013 Innvandrarar Innvandrarar 2014 Innvandrarar Menn Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Oseania Kvinner Europa unntatt Tyrkia Totalt Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Oseania Kjelde: statistikk.ivest.no

8 Flyktningar I 2015 tok kommunen imot og busette 62 flyktningar etter avtale med IMDI. Av desse var det seks familiar og resten einslege. Totalt var det 35 menn, 12 kvinner og 15 barn under 18 år, og dei fleste er av syrisk bakgrunn. I tillegg har kommunen busett 14 gjennom familiesameinte. Fjell kommune er oppmoda om å ta imot 75 flyktningar, og av desse er 30 einslege mindreårige i Forventa levealder Fjell har ein forventa levealder på 83,9 år for kvinner og 78,5 for menn. Noreg har i snitt 82,6 år for kvinner og 77,9 år for menn (FHI statistikkbank). Statistikken kan gje indikasjon på helsetilstand i befolkninga og visar endringar over tid. Her er det interessant å sjå forskjellar på utdanning, då forventa levealder hos personar som berre har grunnskuleutdanning er 77,93 år for menn og 82,40 for kvinner på landsbasis. Hos personar som har vidaregåande eller høgare utdanning er forventa levealder 82,46 år for menn og 87,51 år for kvinner. Aldersamansetting Fjell kommune har ein ung befolkning samanlikna med både fylket og heile landet. Personar frå 0 til 19 år utgjer 30,1 % av folkesetnaden i Fjell, medan den utgjer snautt 25,3 % i Hordaland og 24,6 % i Noreg. Berre 2,4 % av folkesetnaden i Fjell er over 80 år mot 4,3 % i både Hordaland og resten av landet (SSB, 2014). Figur 5 viser folkesetnaden i Fjell og Noreg med 5 års intervall for kvinner og menn. Samansetting i alder kan mellom anna vera med på å forklara ulikskap i t.d. førekomst av aldersrelaterte sjukdommar. Befolkningspyramida viser at Fjell i dag har fleire born og færre eldre, samanlikna med heile landet.

9 Figur 4 - Befolkningspyramide for Fjell kommune og heile landet 100 år eller eldre år år år år Fjell år år år Kvinner Menn år år 0-4 år Hundreder Norge år eller eldre år år år år år år år år år år år år år år år år år år 5-9 år 0-4 år Kvinner Menn Tusener

10 Framskriven situasjon Framskriving av folkesetnaden viser at Fjell vil ha omlag innbyggjarar i 2040 (SSB). Medan gruppa med vaksne i arbeidsfør alder mellom 20 og 66 år vil vekse med 46,57%, vil den samla gruppa med eldre over 66 år vekse med 174,11%. Aleine gruppa med eldre over 90 år vil ha ei formidabel vekst på 418% dei neste tiåra. Figur 5 Framskriving av folkesetnaden i Fjell år 1-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre Alternativ høg nasjonal vekst. Kjelde: SSB

11 4. Oppvekst- og levekår Oppvekstmiljø har mykje å seia for folkehelsa og sosiale ulikheiter i helse. Gode vilkår for barn og unge i barnehage og skule, og tilrettelegging for vaksne for inkluderande arbeidsliv og ei sikker inntekt blir viktig. Levekår kan sjåast på som tilgjenge til ressursar, og vil i stor grad påverka fordeling av helse i befolkninga. Korleis er det å gå i barnehage og på skule i kommunen? Korleis er det å arbeida i kommunen? Korleis er bustadtilhøva i kommunen? Korleis er økonomiske forhold og forskjellar i kommunen? 4.1 Økonomiske forhold Ein stor del av folkesetnaden i Fjell har høg inntekt. Omlag 35% av hushalda hadde i 2014 rundt ,- eller meir i inntekt, mot 27% i Hordaland og 24% i heile landet (SSB tabell 07184). Det er også ein større prosentdel i Fjell med gjeld tilsvarande 2-3 gangar samla inntekt, og gjeld større enn 3 gonger samla inntekt, enn i Hordaland og resten av landet. Inntektsulikskap i ein befolkning kan framstillast som gini-koeffisient 1. I 2012 hadde Fjell ulikheit på 0,212 som er under både snittet i Hordaland og i Noreg. Tendensen er likevel at skilnaden i inntekt aukar (Statistikk i vest). Del av innbyggjarar med vedvarande låginntekt er ikkje særleg høg i verken Hordaland eller Fjell. I 2011 var 6% av alle hushald rekna som låginntekt, og i 2013 var det 9,3%, medan det i heile landet var 9,6%. Figur 6 - Prosent eineforsørgjarar under 45 år av heile befolkninga År Landet ,9 18,5 18 Hordaland 17,7 17,5 17,3 16,9 16,4 Fjell 18 18,5 19,1 19,2 18,7 Kjelde: Kommunehelsa statistikkbank Sosialhjelpsmottakarar I følgje tall frå NAV er det pr personar som tek i mot sosialhjelp i Fjell kommune. Dette er aktive sosialhjelpsmottakarar, noko som inneber at dei har fått utbetalt sosialhjelp ein eller fleire av dei tre siste månadar. I aldersgruppa finn vi 58 aktive sosialhjelpsmottakarar, medan 405 er barn under 18 år, fordelt på 211 familiar. Samanlikna med fylket og landet skil ikkje Fjell seg særleg ut. Arbeidsledigheit Talet på registrerte ledige viser kor mange som søkjar jobb via NAV, og gir presise tall for alle som tek i mot dagpengar som ledige. Sidan det er ei totaltelling av alle registrerte, kan det dessutan brukast til å gi detaljerte tall, som for eksempel kommunetall. Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøking gir eit meir heilskapleg bilde av arbeidsledigheten, blant anna fordi man også får med seg personar som søkjar arbeid utan å registrera seg hos NAV. Det er også dette målet på arbeidsledighet som er internasjonalt samanliknbart, då dei fleste land produserer etter same 1 Gini-koeffisient: Et summarisk ulikhetsmål som varierer fra 0 (minst ulikhet) til 1 (størst ulikhet) (SSB).

12 metodikk. I AKU blir også utviklinga i ledigheten presentert i et konsistent system kvar befolkninga fordelar seg i ein av dei tre gruppene; sysselsatt, arbeidsledig eller utanfor. I følgje Nav sine hovudtal om arbeidsmarknaden frå februar 2016 var det 549 heilt arbeidsledige i Fjell, noko som utgjer 4,2% av arbeidsstyrka og er ei auking på 54% frå i fjor (NAV). I slutten av året 2015 var arbeidsledigheita på 3,8% for personar mellom år. Fordelt på kjønn var 290 menn og 208 kvinner (4,1% og 3,4%, SSB). I fylket utgjer arbeidsløyse personar 3% (3,6% menn og 2,4% kvinner) og i landet 2,9% (3,3% menn og 2,4% kvinner). Arbeidsledige innvandrarar i prosent av arbeidsstyrken låg på 5,4% i 3. kvartal 2015 (SSB), medan den i Hordaland ligg på 4,9%. Fjell har både høgare del arbeidsløyse innvandrarar enn fylket og heile landet, der prosentdelen ligg på 5 %. Sjukefråvær Sjukefråværet blant arbeidstakarar 3. kvartal 2015 (2015K3) var 6,3%, som er nokre prosentpoeng høgare enn Hordaland som har 4,9% og landet med 4,6% (SSB). Generelt veit ein at kvinner har større sjukefråvere, og det gjeld også i Fjell med 8.2% mot 4,6% hos menn. Figur 7 - Sjukefråvær i Fjell (SSB) Fjell Begge kjønn Fjell Menn Fjell Kvinner Hordaland Begge kjønn Noreg Begge kjønn Trygda Samanlikna med landet, fylket og nabokommunane har Fjell færre uføretrygda enn landet. Tala frå Folkehelseinstituttet ( ) viser at det er 2,2% uføretrygda i Fjell, 2,3% i Hordaland og 2,5% i Noreg blant personar mellom år. Eigne tal frå kommunen viser at 3% av innbyggjarane tek i mot arbeidsavklaringspengar.

13 4.2 Oppvekst SSB si statistikk viser at utdanningsnivået i Fjell kommune er lågare enn i Hordaland og nasjonalt. Det er ein høgare prosentdel av befolkninga i Fjell som har grunnskulen som høgaste utdanningsnivå (30,4%) enn i Hordaland (25,9%), og nasjonalt (27%). Den same tendensen finn vi knytt til vidaregåande skule som høgaste utdanningsnivå. I høve prosentdel med universitets- og høgskulenivå (kort og lang) som høgaste fullførte utdanningsnivå, ligg Fjell kommune lågare enn både Hordaland og heile landet. Figur 8 - Prosentdel personar 16 år og oppover - utdanningsnivå 2014 Grunnskulenivå 29,6 25,3 27,3 Vidaregåande skule-nivå 45,3 42,3 41,3 Universitets- og høgskulenivå kort (t.o.m. 4 år) 19,8 23,3 22,7 Universitets- og høgskulenivå lang (meir enn 4 år) 5,4 9,1 8,7 Kjelde: SSB tabell Skule I skuleåret får 205 elevar norskopplæring jamfør opplæringslova og friskulelova, og 36 av desse får undervisning i eigne grupper (asylsøkarar, innføringsgrupper og liknande). Elevtalet i Fjell ser ut til å halda seg stabilt framover mot 2020, der ein ser ein auke i nokre område som Bjorøy og Ågotnes og ein nedgang i fleire andre områder. Fjell har eit relativt lågt tal elevar per lærar, særleg på grunn av desentralisert skulestruktur og språkdeling nynorsk og bokmål. Talet på elevar som får spesialundervisning er relativt lågt i Fjell, om lag 6-7% av alle elevane i grunnskulen (mot omtrent 8% i landet). Dei siste åra har PPT i Fjell retta særleg merksemd mot det førebyggjande arbeidet ved tidleg innsats og kompetansesatsing, særleg inn mot klasseleiing og leseopplæringa. Dette har ført til mindre bruk av spesialundervisning. Ei utfordring er at Fjell har 27,2% fråfall i den vidaregåande skulen, medan landet i snitt har 25% (FHI statistikkbank). Statistikken tar utgangspunkt i personens bustadkommune året den starta grunnkurs. Ungdata-undersøkinga for Fjell blei gjennomført i 2015, så det er ikkje optimalt samanlikningsgrunnlag med Ungdata for resten av landet Likevel gjev det eit bilete av korleis ungdom i Fjell har det på skulen og kva dei tenkjer om framtida.

14 Figur 9 - Ungdata Fjell 2015 samanlikne Ungdata Noreg 2014 Fjell Ungdata 2014 Trives på skolen Lekser (minst 30 min.) Bruker ofte helgene til skolearbeid Skulking Tror de vil ta høyere utdanning Tror de vil ta fagbrev Barnehage Generelt er det noko færre barn i barnehage i Fjell samanlikna med landet og Hordaland er 90% av alle barn og 61% av minoritetssprålege barn mellom 1-5 år går i barnehage i Fjell. Når det gjeld kjønnsbalanse er det 8,4% menn tilsett i forhold til kvinner i Fjell, mot 9% i kommunegruppa, 8% i fylket og 8,7% i landet. Del barn som får ekstra ressursar til styrka tilbod i forhold til alle barn i barnehage er 9,1% blant alle, og 11,7% blant kommunale barnehagar. Areal til lek og opphald i kommunale barnehagar er 5,6 m2 per barn i Fjell, mens det er 5,3 i kommunegruppa og 5,7 m2 i landsgjennomsnitt (kostra). Barnevern I 2014 kom det 305 meldingar til barneverntenesta og omtrent 77 saker omfattar vald og overgrep. Barneverntenesta har hatt eit særleg fokus på fosterbarn som kommunen har omsorga for. Dette gjeld 44 barn og unge per Blant desse var 10 ungdommar mellom år som fekk oppfølging og 3 ungdommar som budde i ulike bu-tiltak (hybel, bustad med oppfølging). Fjell hadde tilsynsansvar for 56 barn og unge frå andre kommunar plassert i fosterheimar i kommunen. Personar med ulik behov Gjennom 2014 har venteliste på bustader for menneske med utviklingshemming/ funksjonshemming auka. Det same gjeld for omsorgsbustader med heildøgns bemanning til eldre. Noko av kapasiteten ved Fjell sjukeheim har vore nytta til å dekka dette behovet. Konsekvensen er at tilbod om korttid og avlastingsopphald er blitt redusert. I 2015 var det behov for å kjøpa plassar hos nabokommunane i vente på nytt lokalmedisinsk senter. 151 personar har vedtak om støttekontakt i 2014, 23 barn og

15 unge fekk avlasting i 2014, 6 barn og unge er multifunksjonshemma med store hjelpe- og pleiebehov, 16 barn og unge har mottatt avlasting til ulike tider og omfang i 2014, og 21 familiar hadde privat avlasting i Hushaldning Hushald som består av ein person er det mest vanlege i Fjell, og utgjer 32 % av alle hushalda i kommunen (SSB, 2014). Dette talet er godt under snittet i både Hordaland og heile landet, der høvesvis 39 % og 40 % av hushalda består av personar som bur åleine. «Mor/far med barn» viser hushald med barn og åleineforsørgjarar. Figur 10 - Familiar i Fjell SSB Statistikkbanken tabell Kjelde: 5. Biologisk, kjemisk, fysisk & sosialt miljø Miljøfaktorar kan påverka befolkninga si helse både i positiv og negativ forstand. Tilgang til uteområde og fasilitetar, eksponering for forureining og sosiale nettverk kan ha stor betyding for folkehelsa. Korleis er det fysiske miljøet og i kva grad er det gjort trygt og tilgjengeleg for befolkninga? Kva er det ved det kjemiske og biologiske miljøet vi bør vera særskilt merksam på? Er dei sosiale møteplassane og arenaene gode nok og mange nok? 5.1 Biologisk og kjemisk miljø Radon Radon er ein usynleg og luktfri gass, og finnast i varierande konsentrasjon i berggrunn og jordsmonn. Helsefare oppstår først når gassen trekk inn og vert konsentrert i innemiljøet vårt [1]. Radon i inneluft aukar risikoen for lungekreft. Statens strålevern sett krav til radonnivå i skular, barnehagar og utleigebustader, og tilrår andre å måle radon i heimen sin. Bygg sett opp etter 2010 skal ha radonførebyggjande tiltak, jf. TEK 10 [1]

16 Radonkart frå Statens strålevern (juni 2015) [2] viser at store delar av Fjell, Sund og Øygarden er merka som område med moderat til låg førekomst av radon. Bjorøy utpeikar seg negativt, og det er registrert høge konsentrasjonar på store delar av øya. Kartet viser ikkje lokale variasjonar, og seier ingenting om kva bustader som har radonproblem ( Vaksinasjonsdekning Generelt er det betre vaksinasjonsdekning i Fjell kommune samanlikna med både Hordaland og landet. Statistikken er gjennomsnitt for 5-årsperiode og visar kor mange barn som er fullvaksinert mot difteri, kikhoste, kusma, mesling, polio, stivkrampe og røde hunder (Kommunehelsa). Kommunalt avløp og drikkevatn I Fjell kommune er 55,3 % av innbyggjarane knytt opp til eit anlegg der rensekrava er oppfylt. Dette er fleire enn gjennomsnittet i Hordaland. 37% er tilknytta anlegg som ikkje kan vurderast (statistikk.ivest). I statistikkbanken kan ein sjå at Fjell kjem godt ut når det gjeld E-coli, intestinale entorokokker, farge og PH. Drikkevatnet i Fjell kommune har høgt fargetal, låg ph (surt vatn), låg alkalitet og lågt innhald av kalsium. Bakterieinnhaldet i råvatnet er gjennomgående lågt, men det vert registrert for høge bakterietal i einskilde prøvar, særleg sommar- og hausthalvåret. Kommunen brukar i dag Fjæreidevatnet som hovudkjelde for drikkevatn. I tillegg er Bildøyvatnet teke i bruk, mens Haggardsvatnet og Signalvatnet blir nytta som reservedrikkevatn (FjellVar, 2014). [2]

17 Smittsame sjukdommar Data frå 2014 visar at kommunen blant anna har hatt tilfelle av salmonellose, syfilis, MRSA-infeksjon, kikhoste, hepatitt B og C, og campylobacteriose (MSIS). For smittsame sjukdommar er hygieniske tiltak best eigna til førebygging. Folkehelseinstituttet har ansvar for overvåking i Noreg og følgjer med ulike sjukdommar som til dømes chlamydia, tuberkulose, kikhoste, campylobacteriose, hepatitt C, salmonellose, systematisk pneumokokksyndrom og MRSA-smitteberar. I denne samanhengen er førebygging og behandling framleis viktig for å forhindre smittsame sjukdomar, blant anna i form av god handhygiene og høg tilslutnad til vaksineprogram. 5.2 Fysisk miljø Støy og luftforureining Støy kan virka negativt på trivsel, prestasjonsevne, søvn, kommunikasjon og sosial atferd, og bidra til stressrelaterte sjukdommar. Kraftig støy kan forårsake hørselsskade. Om lag 1,7 millionar menneskjer i Norge har eit støynivå over 50 db ved bustaden sin, og om lag 0,5 millionær seier at dei i stor grad er plaga av denne støyen. Det er store individuelle forskjellar i sensitivitet og sårbarhet ovanfor støy (Folkehelseinstituttet: Flystøy vert ofte skilt frå andre typar trafikkstøy fordi varigheten av ein enkelt støyhending er forholdsvis lang, og nivået varierer mykje frå gong til gong, og lyden kjem i stor grad ovanifrå. Dette gjer at støyutsette bustader sjeldan får nokon stille side, og at det er ulike krav til fasadeisolasjon enn for anna transportstøy. Flystøyen har også høge lydnivå i frekvensar som høyrsla vår er spesielt følsam for. I 2012 vart retningslinene for handsaming av støy i arealplanlegginga revidert (T-1442/2012) Føremålet med retningslina er å leggja til rette for ein langsikting arealdisponering som førebyggjer støyproblem. Det nasjonale kravet for flystøy i uteopphaldsareal gjekk då frå 55dB til 52dB. Flystøy er ei særleg utfordring i Fjell kommune. Store delar av Bjorøy og delar av søre Litlesotra vert utsett for støy frå fly og helikoptertrafikk til og frå Flesland. Prognoser for flystøy (SINTEF; Støysoner etter T-1442/2012 for Bergen lufthavn Flesland) er lagt til grunn og innarbeida som støysoner i arealdelen til kommuneplanen, og føresegner som sikrar at gjeldande støyretningslinjer vert følgt er del av planen.

18 Tabell og støysonekart er henta frå (SINTEF; Støysoner etter T-1442/2012 for Bergen lufthavn Flesland) I Knarrevik området har kommunen utfordringar når det gjeld lukt som er til sjenanse for bebuarane i området. Det er kombinasjonen bustadområde tett opptil industri som skapar denne utfordringa. Rekreasjonsareal, nærturterreng og gang- og sykkelveg LNF-Natur utgjer om lag 50% av areala i kommunen (Kommuneplan for Fjell, arealdel ). Tilkomsten til desse områda er avgjerande for at naturressursane som ligg der, skal vera tilgjengeleg for innbyggjarane. For personar under 20 år har 73% trygg tilgang til rekreasjonsareal og 68% til nærturterreng i Fjell, mens det i landet er 58% og 53% (SSB). Turterreng og strandlina i Fjell ligg nær der befolkninga bur og oppheld seg. Moglegheitene for å nytta samanhengande gang- og sykkelveg mellom bustadområde, skule, arbeidsplassar og sentrumsområde er mangelfulle i Fjell. Berre 1% av befolkninga i kommunen syklar, i følgje reisevane-undersøking (2013).

19 Fjell har 65 km med kommunale vegar og gater som har belysning og 15 km gang- og sykkelveg som er kommunalt ansvar, og langs desse ligg skular og barnehagar. Det er barna sine føresette som har hovudansvar for trafikkopplæringa, men helsestasjon, barnehage og skule er viktige bidragsytarar. Sidan mange elevar i Fjell kommune har lang og/eller ekstra farleg skuleveg, får mange fri skuleskyss, spesielt i klassetrinn. Det er eit mål å leggja til rette for at flest mogleg kan gå eller sykla til skulen. I tillegg til at dette gjev ei samfunnsøkonomisk vinst, så vil det òg spara miljøet, og gje helsevinst ved at barna får auka fysisk aktivitet. Kultur- og friluftsliv I Fjell kommune finnast eit breitt tilbod av organiserte aktivitetar, m.a. innan fotball, handball, klatring, badminton, dykking, kampsport, volleyball, golf, segling og riding. Fjell kommune har dei siste åra hatt stort fokus på friluftsliv som eit lågterskel aktivitetstilbod som er både lett tilgjengeleg og gratis for dei aller fleste. Vidare er det eit stort spekter av lag og organisasjonar knytt til livssyn, grendehus og velforeiningar spreidd rundt i kommunen. Kommunen driv ei god kulturskule (årets kulturskulekommune 20I0) som gjev tilbod til om lag 900 born og unge. Dei gjev tilbod innan dans, kunst, song og musikk. MOT-arbeidet er også svært aktivt (årets beste lokalsamfunn med MOT, 2015). Ei utfordring for kulturtilboda i Fjell er at dei ikkje er kjent for folk flest, dette kjem også fram i ein undersøking gjort av Respons blant innvandrarar i Dessutan kan tilboda i nabokommunen Bergen ofte vera meir attraktive, dette gjeldt særskilt for ungdom og unge vaksne. Idretten er derimot godt kjent for folk flest, og mange er medlem av dei store idrettslaga. 5.3 Sosialt miljø Trivsel Fjell kommune fekk i 2011 gjennomført ein innbyggjar- og flyttemotivsundersøking der m.a. folk si tilfredsheit med å bu i Fjell, var eit tema (Respons Analyse 2011). Undersøkinga viser at dei fleste innbyggjarane er nøgde med staden dei bur på. Heile 66% var svært nøgde, og ytterlegare 31 prosent var ganske nøgde. Også dei som hadde flytta frå Fjell dei siste tre åra, gav uttrykk for i stor grad å vera nøgd med staden dei budde på før dei flytta. Dei tilhøva ein er mest nøgd med, er eigen bustad, naboskap, butikkar og shopping, og oppvekstvilkåra for barn og unge. Fjell kan reknast for å vera ein populær bustadkommune, spesielt Straume og Ågotnes, men har noko misnøye med utelivstilbodet, kollektivtilbodet og sosiale møteplassar i nærmiljøet. Tabell 5: Innbyggjar og flytteundersøking for Fjell kommune 2011 Kva er alle ganske tilfreds med eller svært tilfreds med i Fjell kommune Innbyggjar Utflyttar Eigen bustad 93 % 83 % Naboskapet ved bustaden 90 % 87 % Butikkar og shopping 89 % 86 % Oppvekstvilkår for barn og unge i kommunen 80 % 51 % Utforming av bustadområdet der du bur 75 % 78 % Fritidstilbod 65 % 60 % Kjelde: Respons analyse AS, 2011

20 Tabell 6: Innbyggjar og flytteundersøking for Fjell kommune 2011 Kva er alle mindre tilfreds med eller ikkje tilfreds med i Fjell kommune Innbyggjar Utflyttar Utelivstilbod 68 % 77 % Kollektivtilbod generelt i kommunen 47 % 51 % Sosiale møteplassar i nærmiljøet 46 % 42 % Sosiale møteplassar i kommunen 40 % 43 % Kjelde: Respons Analyse AS, 2011 Barn og unge Ungdata undersøkinga som vart gjort i 2015 har kartlagd ungdom i 8. og 10.klasse sine vanar kring skule og fritid, vener og familie, helse og trivsel, rus, tobakk og risikoåtferd. Slik ligg Fjell kommune samanlikna med gjennomsnittet i landet: Færre unge meiner det er nok lokalar til å treffa andre unge, men fleire meiner det er godt kulturtilbod. Fleire skulkar og vil ta fagbrev, færre trur dei vil ta høgare utdanning. Fleire ute om kvelden, færre aktiv i fritidsorganisasjon Færre unge som drikk seg berusa Mobbeundersøkingar som vert gjort på 7. og 10. trinn gir eit inntrykk av korleis barn og unge har det på skulen. Undersøkinga viser at elevane i Fjell opplev meir mobbing på siste trinnet i ungdomsskulen enn når dei går ut av barneskulen (7. trinn). Kommunen ligg rett over landsgjennomsnittet når det gjeld mobbing på grunnskule og heilt likt som landet for VGS (Elevundersøkinga). Resultata frå Elevundersøkinga seier at Fjell kommune ligg om lag på nivå med landet når det gjeld trivsel og læringsmiljø. Når det gjeld trygt miljø ligg Fjell kommune over landssnittet og har ei positiv utvikling. I høve til krenkingar er også Fjell kommune betre enn landet elles. Innvandrarar og flyktningar Undersøking gjort av Respons ( ) viser at dei fleste innvandrarar trivast i Fjell, at dei meistrar norsk godt og har norske vener. Det er få som deltek på kulturarrangement. Av tilboda Fjell har, er det symjeopplæring som er mest populær. Rapporten råder til at kommunen blir betre på å få ut informasjon til innvandrarane. Fjell kommune kjøpte 27 bustader til å huse flyktningar hausten Introduksjonsprogram for nye flyktningborn frå 6 16 år føregår i innføringsklasser på Knappskog og Tranevågen skular. Ungdom over 16 år som treng grunnskuleopplæring får undervisningstilbodet sitt på Fjell vaksenopplæring på Straume. Det finnast også ei kvinnegruppe i Fjell som har over 70 deltakarar frå mange ulike land. Valdeltaking Ved stortingsvalet i 2013 stemte i underkant av 80% av stemmeberettig befolkninga i Fjell, på nivå med fylket og fleir enn i landet (78%). Ved kommunestyreval i 2015 var det 57% som gav stemme, som er noko lågare enn fylket (62% og landet 60%) (SSB tabell og 09475).

21 6. Skader og ulukker Kvart år vert over personar behandla for skadar i Noreg. Skadane skjer oftast blant ungdom, unge vaksne og eldre. Ulykker er den viktigaste årsaken til dødsfall for nordmenn under 45 år. Førebyggingspotensialet kan gje stor helsegevinst i form av auka livskvalitet og fleire leveår. Kva for type skader og ulukker blir innbyggjarane våre utsett for? Kvar og korleis skjer ulukkene? Kven blir ramma? Ulykker Tal på dødsfall som følgje av ulukke er kraftig redusert etter 1970, frå 40 gutar per i 1970, til åtte i Tala er henta frå folkehelseinstituttet og gjeld for gutar i alderen 0-17 år. Statens vegvesen har i Fjell kommune registrert tre ulykkesstrekningar på RV 555. Her har det vore fleire ulykker mellom , der 138 vart lettare skadd, 14 alvorleg skadd, 1 svært alvorleg skadd og 4 drepne. I åra vart i gjennomsnitt 12,8 personskadar behandla på sjukehus per 1000 innbyggjarar i Fjell. Det er noko færre enn i Hordaland (13,5) og Noreg (13,1). Særleg blant barn, unge og eldre er skadar i form av ulukker ei utfordring for helsa. Hoftebrot er til dømes ein skade som kan redusere funksjonsevna og livskvaliteten vesentleg. I Fjell var det i same tidsrom 2,0 lårbeinsbrot per 1000 mot 2,1 i Noreg. Kriminalitet Per 1000 innbyggjarar er det i Fjell anmeldt 47 lovbrot mellom , mens landet har 71,9 og fylket har 67,8 lovbrot (SSB). I følgje politiet er det auke i tal saker familievald som har vore handsama med 27% frå 2014 til I samanlikning med Askøy har Fjell, Sund og Øygarden fleire lovbrot, spesielt vinningsbrotsverk. På den andre sida oppklåra politiet 6 av 10 saker (Politiet i Fjell, Sund og Øygarden). 7. Helserelatert åtferd Her meinast åtferd som har vist seg å verka inn på helseutfall, som til dømes fysisk aktivitet, ernæring, tobakksbruk og rusmiddelbruk. Korleis lev folk liva sine? Kva gjer kommunen for å leggja til rette for sunne levevanar? 7.1 Fysisk aktivitet og kosthald For Fjell kommune er det lite tilgjengeleg statistikk på befolkninga sine levevanar, som fysisk aktivitet og kosthald. Indikatorar på temaområdet helsetilstand kan likevel gje informasjon om befolkninga sine levevanar. Generelt veit vi at grunnlaget for fysisk aktivitet i vaksen alder blir lagt i barneåra, då skal nødvendig motorikk utviklast gjennom rørsle. Sjølv om media framstiller norsk ungdom som inaktive, visar det seg at det i Noreg er like mange som trenar no som for 20 år sidan blant 8.klassetrinn og opp mot VG1 (Ungdata 2013). Likevel er det mange som brukar mykje tid på datamaskin på fritida og i arbeidstida, noko som delvis er årsak til livsstilssjukdommar. Eit mål for folkehelsa er å utjamna sosiale ulikskapar i helse, og her kan deltaking i idrett og treningssenterbransjen vera kostbart for enkelte. Medlemstal frå Fjell idrettsråd viser at om lag 6500 aktive utøvarar knytt til ulike idrettslag i Fjell (Fjell idrettsråd, 2014). For å bidra til å halde kostnadene for deltaking i aktivitetar låge, har Fjell

22 overvekt (KMI= ) fedme (KMI over 30) kommune lagt til rette for aktivitet gjennom blant anna gratis hall-leige for lag og foreiningar. Kommunen har god deltaking på sine tilbod om fallførebygging for eldre og aktivitetstilbodet Aktiv+ i Sotra Arena. Her blir det og halde kurs i livsstilsendring gjennom frisklivsresept hos Frisklivs- og meistringssenteret (FMS), som rettar seg mot personar med hjarte/karsjukdom, overvekt/fedme, muskel/skjelettsjukdom, samt kronikarar og røykarar. For Fjell er FMS ein viktig ressurs i førebyggingsarbeidet, for å betra kvar enkelt si innsats for betre helse. Tilbakemeldingane er gode både frå deltakarar og prosjektleiar. Dei siste ti åra har kroppsvekta auka blant barn og unge i Noreg, samtidig som slanking, kropp og trening har fått mykje meir merksemd (Ungdata 2013). For mange familiar blir også tida til samla regelmessige måltider blir avgrensa grunna jobb og fritidsaktivitetar. I Fjell er det sett i gang aktivitets- og kosthaldsgrupper for barn som har utfordringar med overvekt. Kommuneplan for idrett og friluftsliv legg vekt på tilrettelegging av og for friluftsliv, oppgradering og merking av turstiar og koordinering av anlegg på tvers av kommunegrenser. Overskrift Figur 13 visar at Fjell ligg over snittet i landet og fylket både for overvekt og fedme. Figur 11 Prosent overvektige gutar ved sesjon mellom Øygarden Fjell Sund Hordaland Heile landet Øygarden Fjell Sund Hordaland Heile landet Kjelde: statistikk.ivest Røyking/snus Statistikken henta frå FHI viser kor mange prosent kvinner som har meldt at dei røykte ved første svangerskapskontroll. Det er noko færre røykarar i Fjell (14%) samanlikna med landet elles (15%), og samtidig er det ei nedgang over heile linja. Blant barn og unge er det stor nedgang i tal på røykarar og fleire har byrja å snusa (Ungdata 2013). Alkohol, narkotika og doping For Fjell kommune er det lite tilgjengeleg statistikk på alkoholforbruket i befolkninga. I rusomsorga i kommunen vert det gjennomført årlege kartleggingar (BrukarPlan) av funksjonsnivået for rusavhengige. På kartleggingsdagen for BrukerPlan i 2014 vart 78 tenestemottakarar i NAV Fjell vurdert å ha eit rusmiddelproblem, og på denne bakgrunn kartlagd. I 2015 vart også helse- og omsorgstenesta kartlagt, totalt 90 tenestemottakarar. Talet gjev ei førekomst av rusproblem i folkesetnaden, 18 år og oppover ( personar), på 0,45% for Fjell kommune. Førekomsten på landsbasis ligg på 0,7%.

23 BrukarPlan-kartlegginga 2015 viser at 16 tenestemottakarar berre har rusproblem, medan 74 har samtidig rus- og psykisk liding. Av dei kartlagde er 80 % menn og 20 % kvinner. På landsbasis ligg fordelinga på 75 % menn og 25 % kvinner. Kvinner ser ut til å vera underrepresentert i Fjell kommune. Figur 12 BrukarPlan-kartlegging 2014 Kjelde: KorFor Figur 13 BrukarPlan-kartlegging 2015 Kjelde: KorFor

24 Funksjonsvurdering knytt til psykisk helse viser at 54 personar av dei kartlagde vert vurdert til å ha noko funksjonssvikt (gul) og 17 med alvorleg funksjonssvikt (raud) på grunn av psykisk helsetilstand. Dette er ei høg prosentdel samanlikna med andre kommunar i Hordaland. Knytt til bustad viser funksjonsvurderinga at 29 personar ikkje har permanent bustad eller tilfredsstillande bustadsituasjon (gul), medan 8 personar er bustadlause (raud), noko som er mykje høgare enn andre kommunar i Hordaland. I handlingsplan for rusomsorg er det sett opp fleire tiltak for dei neste åra, blant anna er det sett av 50 millionar til å kjøpa fleire bustader. Eit Bustadkontor med fem årsverk er etablert og her skal det utviklast nye rutinar, malar og tiltak. Også knytt til kategorien arbeid og aktivitet er tala for Fjell kommune høge. Av dei 90 kartlagde er 41 personar i noko utdanning/arbeid/aktivitet, men ikkje i tilfredsstillande grad (gul), medan 32 personar ikkje er i nokon form for utdanning, arbeid eller anna meiningsfull aktivitet (raud). BrukarPlan-kartlegginga gjev altså eit bilete av at sjølv om Fjell har ein relativt låg førekomst av brukarar samanlikna med folkesetnaden, er det høg førekomst av brukarar med store hjelpebehov, og bustadområdet skil seg særleg ut i samanlikning med andre kommunar i Hordaland. Bruk av doping er ei utfordring i enkelte ungdomsmiljø, og det kan sjå ut til at treningssenter- og kroppsbyggingsmiljø er ein aktuell arena for bruk av enkelte ulovlege stoff. Fleire treningssentre i kommunen samarbeider med Antidoping Norge og Askøy, Sotra og Øygarden lensmannsdistrikt, og har gitt uttrykk for at dei ønskjer eit auka fokus på denne problemstillinga. Politiet er innstilt på å ha eit tverrfagleg samarbeid med skule, helsesyster, foreldre og treningssentra for å førebyggja ei slik utvikling. Vidaregåande og ungdomsskular er aktuell arena for tiltak, i tillegg til patruljering på treningssentra. Samtidig vil kunnskapen kring området forbetrast (referat Monica Mørk, politiet). 8. Helsetilstand Helsetilstand handlar om førekomst av sjukdommar som kan førebyggjast, som type-2 diabetes, hjarte- og karsjukdom, kroniske smerter, psykiske lidingar, kreft og belastningssjukdommar. Årsaker bak helsetilstanden er ofte samansett og vil derfor involvera dei fleste andre tema i oversikta. Fjell kommune har på landsbasis ei befolkning med relativt god helse, med høg forventa levealder og ung gjennomsnittsalder, likevel finst det utfordringar i helse og livsstil hos befolkninga. Korleis er helsa til befolkninga? Tannhelse Tal frå tannhelsetenesta i Hordaland viser at av alle 380 femåringar er 149 undersøkt, av 371 tolvåringar er 217 undersøkt, og av 310 attenåringar er 161 undersøkt. Av desse er det 76% 5- åringar, 52% 12-åringar og 16% 18-åringar som ikkje har karies på nokre av tennene. Samanlikna med Bergen har vi færre barn og unge utan karies (84%, 59% og 19%). Primærhelsetenesta Fjell skil seg ut med fleire ramma av hjarte- og karsjukdom, muskel- og skjelettplagar og psykiske symptom og lidingar. Behandlingstilbodet «Rask psykisk helsehjelp» har i 2015 hatt omtrent 260 vaksne personar inne til behandling. Kommunepsykologane for barn og unge har gitt ca 80 barn og foreldre tilbod om lavterskel samtalar på helsestasjon, og omtrent 225 barn og unge vart tilvist kommunepsykologane for oppfølging og behandling i 2014.

25 hele landet Hordaland Fjell 0-74 år 0-74 år 0-74 år Hjerte- og karsykdomsdiagnoser Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader) Psykiske symptomer og lidelser Hjerte- og karsykdomsdiagnoser Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader) Psykiske symptomer og lidelser Hjerte- og karsykdomsdiagnoser Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader) Psykiske symptomer og lidelser Legemiddelbruk Statistikk frå FHI viser at tilfelle behandla på sjukehus grunna kronisk lungesjukdom i Fjell (2,9 per 1000) er lågare enn elles i landet (3,2), men trenden er aukande. Kvinner har høgare førekomst av KOLS. Kommunen har noko høgare tal brukarar av fleire legemiddel, men skil seg spesielt ut på antibiotikabruk og smertestillande midlar. Kreft I Fjell kommune er det fleire som får kreft årleg enn i resten av landet (603,6 mot 574,3 per ). Vidare viser tal frå statistikk.ivest at menn i Fjell lenge har vore meir utsett for kreft enn snittet. Kvinner har lenge lagt under landsgjennomsnittet, men dei siste åra har det blitt fleire tilfelle. I snitt er det 95 nye krefttilfelle årleg i Fjell ( ). Omtrent 53 av desse var menn og 42 var kvinner. Prostatakreft er den hyppigaste kreftsjukdommen og utgjer omtrent 16% av alle krefttilfelle.

26 Heile landet Hordaland Sund Fjell Askøy Øygarden Heile landet Hordaland Sund Fjell Askøy Øygarden Helseundersøking for barn Fjell kommune har gode ordningar for heimebesøk og helseundersøkingar viser KOSTRA-tala. 96% av alle nyfødde har heimebesøk innan 2 veker etter heimkomst, mot 93% i fylket. Ved 2-3 års alder har 99% fullført helseundersøking i Fjell og 100% i Hordaland. Innan utgang av 1.klasse har 108% fullført helseundersøking i Fjell og 96% i Hordaland. Ved fødsel har fleire barn høg vekt i kommunen samanlikna med landet (statistikk.ivest.no) Høg og låg fødselsvekt (%) 6 4,8 4, ,1 3,4 3,8 3,6 3,9 4,1 4, Del fødde med høg fødselsvekt (4500 gr og meir ) Del fødde med låg fødselsvekt ( gram)

27 Kjelder Informasjon, statistikk og tabellar om folkehelsa i Fjell er henta frå: Folkehelseinstituttets statistikkbank (FHI kommunehelse) Kommunen sine eigne databasar og lokalkunnskap Meldingssystem for smittsame sjukdomar (MSIS) KOSTRA NAV Statistisk sentralbyrå (SSB) Statens vegvesen Ungdata