Folkehelseoversikt for. Fjell kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folkehelseoversikt for. Fjell kommune"

Transkript

1 Folkehelseoversikt for Fjell kommune 2014

2 Innhaldsliste 1. Bakgrunn Folkehelselova Om folkehelse Kjelder Folkehelseprofil Befolkningssamansetting Dagens situasjon Innvandring Forventa levealder Dødelegheit Alderssamansetting Framskriven situasjon Oppvekst- og levekår Utdanningsnivå Inntekt og gjeld Arbeid og grad av sysselsetting Arbeidsledigheit Sjukefråvere Trygda Hushaldning Fysisk, biologisk, kjemisk & sosialt miljø Kvalitet på drikkevatn Omgjevnader Kultur- og friluftsliv Trivsel Ungdom Innvandrarar Skadar og ulykker Ulykke Helserelatert åtferd Fysisk aktivitet og kosthald Røyking/snus

3 6.3 Alkohol, narkotika og doping Helsetilstand Hjarte- og karsjukdom Kroniske smerter KOLS Diabetes Smittsame sjukdommar Psykisk helse Kreft Avslutning Bakgrunn 1.1 Folkehelselova Folkehelselova trådde i kraft 1.juli 2012 og pålegg kommunar og fylkeskommunar å ha nødvendig oversikt over helsetilstand og påverkingsfaktorar i befolkninga. Hensikta er å danna grunnlag for eit systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid som skal fremje ei rettferdig og god fordeling av helse. Ressursar og utfordringar i kommunen må identifiserast, konsekvensar og årsaksforhold vurderast, før mål og strategiar forankrast i planprosessar. Slik kan ein leggja til rette for eit systematisk og målretta folkehelsearbeid. Folkehelseoversikta vil kunna hjelpa kommunen å påverka befolkninga si helse i riktig retning mot ei berekraftig utvikling. Oversikta skal vera allment tilgjengeleg slik at befolkninga og frivillige organisasjonar har tilgang til informasjonen, for å kunna påverka prosessar som har betyding for folkehelsa. Fleire kjelder vert tilrådd som grunnlag for oversikta: Opplysningar som statlege helsemyndigheiter og fylkeskommune gjer tilgjengeleg Kunnskap frå dei kommunale helse- og omsorgstenestene 3

4 Kunnskap om faktorar og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha verknad på befolkningas helse Oversikta skal, i tråd med folkehelseforskrifta, gjeva opplysningar og vurderingar av: a) Befolkningssamansetting b) Oppvekst- og levekårstilhøve c) Fysisk, biologisk og sosialt miljø d) Skader og ulykker e) Helserelatert åtferd f) Helsetilstand Forskrift om oversikt over folkehelsa er brukt som disposisjon. Arbeidet med folkehelseoversikta for Fjell kommune har vore leia av Kultursjefen i Fjell v/folkehelsekoordinator. Andre involverte har vore Plan og utbyggingssjefen v/samfunnsplan, Helsesjefen v/kommuneoverlege og Nav Fjell v/sosialkurator. 1.2 Om folkehelse Folkehelse omfattar befolkningas helsetilstand og korleis helse fordel seg i befolkninga, og målast gjerne i levestandard, sjukdom, dødstal og subjektiv oppleving av helse. Folkehelsearbeid er samfunnet sin totale innsats for å styrka dei faktorar som fremmar helse og trivsel, ved å redusera de faktorane som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetruslar. Helse kan definerast ulikt, og Peter F. Hjort (1995) sin definisjon «God helse har den som har evne og kapasitet til å mestra og tilpassa seg livet sine uunngåelege vanskar og kvardagens krav» er eit godt døme på korleis helse kan tolkast. Innan sjukdomsførebygging vil helse kunna tolkast som fråver av sjukdom, mens i det helsefremmande vil helse som ressurs vera gjeldande. 4

5 Kva påverkar helse og helseåtferd? Figur 1 illustrerar faktorar som påverkar helse. Dei generelle samfunnsforhold, som sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige forhold, ligg sist i årsakskjeda. Etter det står levekår og ulike sosiale forhold som underbygger sosial kapital, følgt av individuelle levevanar, som formast av samfunns- og miljøforhold. Dei ulike påverkingskjeldane og nivåa i modellen påverkar også kvarandre, i både positiv og negativ forstand. Figur 1: Påverkingsfaktorar for helse (Dahlgren og Whitehead 1991) Førebyggande helsearbeid inkluderer både det å førebygga sjukdom, skade og tidleg død, og det å fremma helse slik at den blir ein positiv ressurs i kvardagen (Mæland, 2010). Leggja til rette for god helseutvikling, styrka motstandskraft mot helsefarar og auke livskvalitet gjennom funksjon, mestring og kontroll er noko av det førebygganda helsearbeidet omfattar. 1.3 Kjelder Informasjon, statistikk og tabellar om folkehelsa i Fjell er henta frå: Folkehelseinstituttets statistikkbank (FHI kommunehelse) Kommunen sine eigne data Meldingssystem for smittsame sjukdomar (MSIS) NAV Statistisk sentralbyrå (SSB) Statens vegvesen Ungdata I rapporten vert tal for Fjell samanlikna med tal for Hordaland og heile landet, der tal er tilgjengeleg. Dette er same oppsett som Folkehelseinstituttet nytter i sine folkehelseprofiler for kommunane. Til forskjell frå Årsmelding 2013 er det ikkje gjort samanlikning med kommunegruppa Fjell tilhørar (KG13). Dette er fordi relevante data ikkje er tilgjengeleg m.a. på statistikkbanken til Folkehelseinstituttet. 1.4 Folkehelseprofil Kvart år gjer Folkehelseinstituttet ut folkehelseprofil for kvar kommune i Noreg, utforma for å gjera oversiktsarbeidet lettare for lokale myndigheiter. Her er det lagt fram ei kort oppsummering av kva områder kommunen skil seg ut på, basert på profilane frå 2013 og Figur 2 visar folkehelseprofilen for

6 Negative faktorar Fleire droppar ut av vgs og høgare utdanning Færre 10.klassingar trivst på skulen Fleire 5.klassingar ligg på lågaste mestringsnivå i lesing Fleire er overvektige, menn målt på sesjon Fleire har psykiske symptom og lidingar Fleire har hjarte- og karsjukdom og diabetes type-2 Muskel og skjelettplager er meir utbredt Fleire får tjukk- og endetarmskreft, nye tilfelle Positive faktorar: Ung befolkning Få bur aleine Det er få husstandar som har låg inntekt Høgare forventa levealder for kvinner Fleire har tilfredsstillande vassverk, mtp e-coli Færre er uføretrygda (under 45 år) Det er færre einslege forsørgjarar God vaksinasjonsdekning (MMR 6-åringar) Færre arbeidsledige Figur 2: Folkehelseprofil for Fjell kommune 2014 Kjelde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank 2. Befolkningssamansetting Med befolkningssamansetting meinast grunnlagsdata om befolkninga. Desse tala vil blant anna vera viktig for å forstå og tolka dei andre opplysningane i oversikta. 6

7 2.1 Dagens situasjon Pr. 1 januar 2014 hadde Fjell kommune innbyggjarar. Fjell har vore ein vekstkommune sida Sotrabrua opna i 1971, men medan innflyttinga har halde seg høg har også utflyttinga auka dei siste åra. I 2013 flytta 1608 personar til kommunen, medan 1244 personar flytta frå kommunen, noko som gjev nettoinnflytting av 364 personar. Saman med eit fødselsoverskot på 211 auka folkesetnaden i Fjell med 575 personar i 2013, tilsvarande 2,47 % vekst. Veksten for Hordaland var 1,43 % og 1,14 % for heile landet Innvandring Fjell kommune har ein lågare prosentdel innvandrarar i folkesetnaden enn både Hordaland og nasjonalt. Medan 9,06 % av folkesetnaden i Fjell er innvandrarar eller norskfødde med innvandrarforeldre (2161 personar), er talet for Hordaland 12,49 % for Hordaland og 14,86 % for Noreg. For både Fjell, Hordaland og Noreg har hovudtyngda av innvandrarane europeisk bakgrunn, men denne utgjer heile 63 % av innvandrargruppa i Fjell, mot omlag 55,6 % i Hordaland og 50 % på landsbasis. Som ein minoritetsgruppe vil ein kunna møta utfordringar uavhengig av grunn til migrasjon. Mangel på arbeid, økonomiske vanskelegheiter og låg sosial status er døme på dette. Integrering og inkludering, gjennom arbeid og språkopplæring vil vera viktig for desse gruppene Forventa levealder Fjell har ein forventa levealder på 83,4 år for kvinner og 78,1 for menn. Noreg har i snitt 82,3 år for kvinner og 77,5 år for menn (FHI statistikkbank, glidande gjennomsnitt frå ). Statistikken kan gjeva indikasjon på helsetilstanda i befolkninga og visar endringar over tid Dødelegheit Samla for begge kjønn (0-74 år) er dødelegheita for begge kjønn 247,7 personar per i Fjell, mens det i resten av landet er 285,6. Hos menn er det høgare førekomst av død, heile 247,7 mot 183,8 for kvinner i Fjell. Tala er henta frå FHI og er standardisert Alderssamansetting Vidare har kommunen ein ung befolkning samanlikna med både fylket og heile landet. Personar frå 0 til 19 år utgjer 30,1 % av folkesetnaden i Fjell, medan den utgjer snautt 25,3 % i Hordaland og 24,6 % i Noreg (SSB, 2014). På den andre sida er berre 2,4 % av folkesetnaden i Fjell over 80 år mot 4.3 % i både Hordaland og resten av landet (SSB, 2014). 7

8 Figur 3 viser folkesetnaden i Fjell med 5 års intervall for kvinner og menn, og med dei nasjonale tala markert med raud strek. Samansetting i alder kan mellom anna vera med på å forklara ulikskap i t.d. førekomst av aldersrelaterte sjukdommar. Befolkningspyramiden viser at Fjell i dag har fleire born og færre eldre, samanlikna med heile landet (omriss). Figur 3: Samanlikning av befolkningspyramide for Fjell kommune og heile landet 2.2 Framskriven situasjon Framskriving av folkesetnaden viser at Fjell vil ha innbyggjarar i 2040 (SSB, Alternativ HHMH 1, juni 2014). Personar over 80 år vil utgjera 5.9 % av folkesetnaden, medan barn/ungdom 0 til 19 år vil utgjera 28,7 % av folkesetnaden. Framskriven befolkning kan fungera som eit nyttig verktøy i planlegging av framtidig behov for tenester. Til dømes bør kommunen vera budd på auka i tal personar over 80 år, av di det er i denne aldersgruppa behovet for tilpassa bustad og pleie er venta å vera størst. For å møte det aukande behovet for helse og omsorgstenester vil det vera viktig med førebyggande tiltak, og innsats frå enkeltindivida om å oppretthalda god helse. 1 Alternativ HHMH (Høgvekstalternativ): høg fruktbarheit, høgg levealder, medium innanlandsk flytting, høg innvandring. Folketilveksten i Fjell kommune har vore svært høg heilt sida Sotrabrua opna i 1971, og erfaringa viser at det er SSB sitt høgvekstalternativ som treff best. 8

9 3. Oppvekst- og levekår Oppvekstmiljø har mykje å seia for folkehelsa og sosiale ulikheiter i helse. Gode vilkår for barn og unge i barnehage og skule, og tilrettelegging for vaksne for inkluderande arbeidsliv og ei sikker inntekt blir viktig. Levekår kan sjåast på som tilgjenge til ressursar, og vil i stor grad påverka fordeling av helse i befolkninga. 3.1 Utdanningsnivå SSB si statistikk viser at utdanningsnivået i Fjell kommune er lågare enn i Hordaland og nasjonalt. Det er ein høgare prosentdel i Fjell som har grunnskulen som høgaste utdanningsnivå (30,4%) enn i Hordaland (25,9 %) og nasjonalt (27 %). Den same tendensen finn vi knytt til vidaregåande skule som høgaste utdanningsnivå. I høve prosentdel med universitets- og høgskulenivå (kort og lang) som høgaste fullførte utdanningsnivå, ligg Fjell kommune lågare enn både Hordaland og heile landet. Tabell 1: Prosentdel personar 16 år og oppover - utdanningsnivå, 2013 Utdanningsnivå (høgaste fullførte) Fjell Hordaland Noreg Grunnskolenivå 30,4 25,9 27,9 Vidaregåande skule-nivå 45,4 42,7 41,7 Universitets- og høgskulenivå kort (t.o.m. 4 år) 19, ,4 Universitets- og høgskulenivå lang (meir enn 4 år) 4,8 8,4 8 Kjelde: SSB, tabell Dei siste 20 åra har utdanningsnivået til innbyggjarane i Fjell auka for begge kjønn. Til saman har 21% av innbyggjarane over 16 år høgare utdanning. Det er om lag det same som Askøy, noko høgare enn Sund og Øygarden, og litt lågare enn Bergen. I Fjell er det høg grad av sysselsetting, til tross for eit lågare utdanningsnivå enn i resten av landet. Det visar seg at noko av denne arbeidskrafta kjem utanfrå, som kjem fram under tema arbeid. 3.2 Inntekt og gjeld Ein stor del av folkesetnaden har høg inntekt. Heile 50 % av hushalda har kr eller meir i inntekt, mot 39 % i Hordaland og 37 % i heile landet (SSB, 2012). Det er også ein større prosentdel i Fjell med gjeld 2-3 gangar samla inntekt og gjeld større enn 3 gonger samla inntekt, enn i Hordaland og resten av landet. I 2011 var 6% av befolkninga rekna som låginntekt hushaldning 2, mens det i heile landet var 9,6%. Inntekt reknast difor ikkje som eit særskilt risikoområde for Fjell. 2 Reknast etter EU-skala som personer i hushaldning med inntekt under 60% av nasjonal medialinntekt 9

10 3.3 Arbeid og grad av sysselsetting Graden av sysselsetting vert definert som den prosentdelen av folkesetnaden i arbeidsfør alder (15-74 år) i lønna arbeid. I Fjell kommune ligg sysselsettingsgraden på 71 % i 4. kvartal Tabellen viser at sysselsettingsgraden i Fjell er høgare enn for heile landet, både samla, for kvinner og menn og for innvandrarar. Tabell 2: Prosentdel sysselsette i folkesetnaden pr. 4 kvartal 2013 og sysselsette innvandrarar Sysselsettingsgrad Fjell Hordaland Heile landet Begge kjønn 71 % 70,4 % 68,6 % Menn 74,3 % 73,2 % 71,5 % Kvinner 67,4 % 67,5 % 65,6 % Innvandrarar 3 68,1 % 65,4 % 63,1 % Kjelde: SSB tabell og I Fjell er det høg grad av sysselsetting, til tross for eit lågare utdanningsnivå enn i resten av landet. Samanlikna med utdannings- og inntektsstatistikken kan ein anta at mange vert tidleg sysselsett i ganske godt betalte jobbar, både etter grunnskule og vidaregåande. Telemarksforskning sin rapport om næringslivsutvikling (TF 34/2013) viser likevel at Fjell er blant dei kommunane i Hordaland med høgast utdanningsnivå i næringslivet (6. høgast i fylket). Kommunen har eit høgt innslag av kompetansearbeidsplassar og høg arbeidsmarknads-integrasjon med Bergen; mykje av arbeidskrafta i Fjell pendlar inn til kommunen. Det å ha arbeid er forbundet med auka livskvalitet ved at ein får delta i eit sosialt fellesskap, nytta eigne ressursar og ikkje mins forsørgje seg sjølv. Personar utan arbeid har større risiko for psykiske lidingar og nedsett livskvalitet. 3.4 Arbeidsledigheit Arbeidsløysa i same aldersgruppe (15-74 år) ligg på 2 % i Fjell, medan den var 2,1 % for Hordaland og 2,6 % for heile landet (SSB, 2013). Arbeidsløysa er særleg låg i aldersgruppa år i Fjell, berre 1,6 % mot 2,3 % for heile landet. For innvandrarane ligg arbeidsløysa i Fjell på 6.2 % (1. kvartal 2014), medan den i Hordaland ligg på 5,9 % (1. kvartal 2014). Både fylket og kommunen har likevel 3 Gruppe 1: EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand og Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utanom EU/EFTA, Oseania utanom Australia og New Zealand 10

11 ein lågare prosent arbeidsløyse blant innvandrarane enn i heile landet, der prosentdelen ligg på 7,3 % (1. kvartal 2014). Arbeidsløyse reknast ikkje å vera eit risikoområde for kommunen. 3.6 Sjukefråvere Sjukefråværstala i figur 3 baserast på Fjell kommune sitt løns- og personalsystem Visma Enterprise. Figur 4 visar at sjukefråværet i 3. kvartal 2013 ligg på 6,2%, som er 0,4 prosentpoeng opp samanlikna med same kvartal Generelt veit vi at kvinner har større sjukefråvær, og det gjeld også i Fjell. Figur 4 Sjukefråvær i Fjell 1., 2., 3. og 4. kvartal, Totalt sjukefråvær Fjell kommune 12,0 10,0 8,0 6,9 7,4 6,8 Prosent 6,0 5,7 6,0 6,2 5,8 6,2 4,0 2,0 0, kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Lineær (3.kvartal) Forskjellig praksis hos fastlegane kan variere frå stad til stad, og spelar inn på statistikken. Samtidig vil kortvarige diagnosar utgjera større del av sjukefråverstilfella, mens langtidssjuke vil gje større utslag på tapte dagsverk. Folkehelseinstituttets statistikkbank visar at Fjell mellom hadde 17,6 % sjukemeldte av typen gradert, mot 19,8% i landet. Sjukefråvær er eit område som kan betrast i Fjell kommune, men blir ikkje rekna som eit risikoområde. 11

12 3.5 Trygda Samanlikna med landet, fylket og nabokommunane har Fjell færre uføretrygda, og reknast ikkje å vera eit risikoområde for kommunen. Tala frå Folkehelseinstituttet for visar at det er 2,2% uføretrygda i Fjell og 2,5% i heile landet. Eigne tal frå kommunen visar at 3% av innbyggjarane har arbeidsavklaringspengar 4. Figur 5: Uføretrygda i alderen år, Kjelde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Uføretrygda er ei utsett gruppe både psykososialt og materielt. Uføretrygda har i gjennomsnitt dårligare psykisk helse, meir usunne levevanar og generelt fleire helseproblem. I vurdering av kva som har medført nedsett arbeidsevne er det mange faktorar som kan verka inn, og årsakene til sjukefråvær kan vera samansette. 3.7 Hushaldning Hushald som består av éin person er det mest vanlege i Fjell, og utgjer 27 % av alle hushalda i kommunen. Dette talet er godt under snittet i både Hordaland og heile landet, der høvesvis 39 % og 40 % av hushalda består av personar som bur åleine. Mor/far med barn (yngste barn 0-17 år) viser hushald med barn og åleineforsørgjar. Prosentdelen ligg noko høgare i Fjell (7 %) enn i Hordaland (5 %) og i heile landet (6 %) for denne hushaldstypen. 4 Arbeidsavklaringspengar skal sikre deg inntekt i periodar du på grunn av sjukdom eller skade har behov for bistand frå NAV for å kome i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsretta tiltak, medisinsk behandling eller anna oppfølging frå NAV (Definisjon 2014 arbeids og velferdsdirektoratet) 12

13 Tabell 3: Privathushald etter hushaldstype. Folke- og bustadteljing 2011 Hushaldstypar tal hushald prosentdel Åleinebuande Par utan heimebuande born Par med små born (yngste born 0-5 år) Par med store born (yngste born 6-17 år) Mor/far med born (yngste born 0-17 år) Einfamiliehushald med vaksne born (yngste born 18 år og over) Fleirfamiliehushald Tal hushald Kjelde: SSB tabell Åleinebuande kan vera ei utsatt gruppe av økonomiske, helsemessige og sosiale årsaker i følgje NAV. Det vil vera viktig å ta omsyn til dette i utforminga av ein kystby, til dømes ved å skapa attraktive og naturlege møteplassar. I den grad det er mogleg må kommunen førebygge einsemd i alle aldersgrupper, noko som vil kunne gjeva utslag i trivsel og betra psykisk helse. 4. Fysisk, biologisk, kjemisk & sosialt miljø Miljøfaktorar kan påverke befolkninga si helse både i positiv og negativ forstand. Tilgang til uteområde og fasilitetar, eksponering for forureining og sosiale nettverk kan ha stor betyding for folkehelsa. 4.1 Kvalitet på drikkevatn Drikkevatnet i Noreg er kjenneteikna ved låg ph, lite magnesium og kalsium, noko som kan ha betyding for beinhelsa og hoftebrotstilfeller. Fjell kommune skil seg ikkje særleg ut frå landet i snitt, men vatnet har låg ph, låg alkalitet og lågt innhald av kalsium (FjellVar, 2014). Vi har i dag Fjæreidevatnet som hovudkjelde for drikkevatn. I tillegg er Bildøyvatnet teke i bruk. Haggardsvatnet og Signalvatnet blir nytta som reservedrikkevatn. Området vert ikkje rekna for å vere risikoutsett. 4.2 Omgjevnader LNF-Natur utgjer omlag 50% av areala i kommunen og 68% av innbyggjarane har mindre enn 500 m i luftlinje til desse områda (Kjelde!). Tilkomsten til desse områda er avgjerande for at naturressursane som ligg der, skal vera tilgjengeleg for innbyggjarane. Turterreng og strandlina i Fjell ligg nær der befolkninga bur og oppheld seg. Moglegheitene for å nytte samanhengande gangog sykkelveg mellom bustadområda, skule, arbeidsplassar og sentrumsområde, er mangelfulle i 13

14 Fjell. Der det ikkje er gode gang- og sykkelsamband, vel innbyggjarane bil framfor aktiv transport, og det vert mindre fysisk aktivitet og meir forureining. 4.3 Kultur- og friluftsliv I Fjell kommune fins eit breitt tilbod av organiserte aktivitetar, m.a. innan fotball, handball, kliving, badminton, dykking, kampsport, volleyball, golf, segling og riding. Fjell kommune har dei siste åra hatt stort fokus på friluftsliv som eit lågterskel aktivitetstilbod som er både lett tilgjengeleg og gratis for dei aller fleste (KDP for idrett og fysisk aktivitet ). Vidare er det eit stort spekter av lag og organisasjonar knytt til livssyn, grendehus og velforeiningar spreidd rundt i kommunen. Kommunen driv ei god kulturskule (Årets kulturskulekommune 20I0), og det er lag og organisasjonar med aktivitetstilbod innan m.a. musikk, song, dans og teater. Ei utfordring for kulturtilboda i Fjell er at dei ikkje er kjent for folk flest, dette kjem også fram i ein undersøking gjort av Respons blant innvandrarar i Dessutan blir tilboda i nabokommunen Bergen ofte meir attraktive, dette gjeldt særskilt for ungdom og unge vaksne. Idretten er derimot godt kjent for folk flest, og mange er medlem av dei store idrettslaga. I utviklinga av Kystbyen, vil nok situasjonen endre seg, med kino, VilVite-senter og anna. Det er viktig at idrettslag og frivillige lag og organisasjonar er synlege i kommunen, slik at dei som ynskjer å vere i aktivitet, har aktørar dei kan kontakte. 4.5 Trivsel Fjell kommune fekk i 2011 gjennomført ein innbyggjar- og flyttemotivsundersøking der m.a. folk sin tilfredsheit med å bu i Fjell, var eit tema (Respons Analyse 2011). Undersøkinga viser at dei fleste innbyggjarane er tilfreds med staden dei bur på. Heile 66 prosent var svært tilfredse, og ytterlegare 31 prosent var ganske tilfreds. Også dei som hadde flytta frå Fjell dei siste tre åra, gav uttrykk for i stor grad å vera nøgd med staden dei budde på før dei flytta. Dei tilhøva ein er mest tilfreds med, er eigen bustad, naboskap, butikkar og shopping, og oppvekstvilkåra for barn og unge. Fjell kan reknast for å være ein populær stad, spesielt Straume og Ågotnes. 14

15 Tabell 4: Innbyggjar og flytteundersøking for Fjell kommune 2011 Kva er alle ganske tilfreds med eller svært tilfreds med i Fjell kommune Innbyggjar Utflyttar Eigen bustad 93 % 83 % Naboskapet ved bustaden 90 % 87 % Butikkar og shopping 89 % 86 % Oppvekstvilkår for barn og unge i kommunen 80 % 51 % Utforming av bustadområdet der du bur 75 % 78 % Fritidstilbod 65 % 60 % Kjelde: Respons analyse AS, 2011 Størst misnøye er det med utelivstilbodet, kollektivtilbodet og sosiale møteplassar i nærmiljøet og i kommunen generelt. Undersøkinga viser samanfallande haldningar blant innbyggjarane og utflyttarane (innbyggjar og flyttemotivundersøkinga, Respons Analyse AS, 2011). Tabell 5: Innbyggjar og flytteundersøking for Fjell kommune 2011 Kva er alle mindre tilfreds med eller ikkje tilfreds med i Fjell kommune Innbyggjar Utflyttar Utelivstilbod 68 % 77 % Kollektivtilbod generelt i kommunen 47 % 51 % Sosiale møteplassar i nærmiljøet 46 % 42 % Sosiale møteplassar i kommunen 40 % 43 % Kjelde: Respons Analyse AS, Ungdom Skule er ein sentral arena for barn og unge der trivsel påverkar m.a. læring og psykisk helse. Mobbeundersøkingar som vert gjort på 7. og 10. trinn gir eit inntrykk av korleis barn og unge har det på skulen. Undersøkinga viser at elevane i Fjell opplever meir mobbing på siste trinnet i ungdomsskulen enn når dei går ut av barneskulen (7. trinn). Mobbing i Fjell er likt landet elles. På siste trinn i ungdomsskulen er det meir mobbing enn på dei andre trinna. Det gjer at trivselen i 7. og 10. klasse i Fjell ligg på 79,8% ( ) og 81,5% ( ), mens for landet er det høvesvis 83,0% og 83,5%. Samtidig har Fjell kommune 27,2 % fråfall i den vidaregåande skulen, medan landet i snitt har 25,0% (FHI statistikkbank). I rapport frå Nordisk institutt for innovasjon, forsking og utdanning, kjem det fram at psykiske problem er viktigaste årsaka til fråfall i vidaregåande skule (NIFU 6/2012). Fråfall og trivsel reknast som eit område Fjell kommune treng meir kunnskap kring, då det er mange faktorar som kan spele inn. 15

16 4.6 Innvandrarar Ei undersøking gjort av Respons ( ) viser at dei fleste innvandrarar trivs i Fjell, at dei meistrar norsk godt og har norske vener. Det er få som deltek på kulturarrangement. Av tilboda Fjell har, er det symjeopplæring som er mest populær. Rapporten råder til at kommunen blir betre på å få ut informasjon til innvandrarane. 5. Skadar og ulykker Sidan det er omlag like mange som døyr av personskadar som døyr av kreft, er temaet viktig for folkehelsa. For personar under 45 å, er ulukker med personskadar den mest hyppige dødsårsaka. Førebyggingspotensialet kan gje stor helsegevinst i form av auka livskvalitet og fleire leveår. 5.1 Ulykke Tal på dødsfall som følgje av ulukke er kraftig redusert etter 1970, frå 40 gutar per i 1970, til 8 i Tala er henta frå folkehelseinstituttet og gjeld for gutar i alderen 0-17 år. Statens vegvesen har på vegkartet sitt registrert at det i Fjell kommune er tre ulykkesstrekningar på RV 555. Her har det vore 38 ulykker mellom , med 2 dødsfall. Visjonen for kommunedelplan for trafikksikring /2020 er: «Ei ulukke er éi for mykje!», og tiltak for å førebyggje trafikkulukker er høgt prioritert. Detaljar kring mål, tiltak og prioriteringar er skildra i kommunedelplanen som fins på kommunen si nettside. Per år vart mellom , 13,3 personskadde pasientar innlagt på somatiske sjukehus per 1000 innbyggjarar. Særleg blant barn, unge og eldre er skadar i form av ulukker ei utfordring for helsa. Hoftebrot er til dømes ein skade som kan redusera funksjonsevna og livskvaliteten betrakteleg. I Fjell var det i same tidsrom 2,2 lårbeinsbrot. Ingen av desse sjukdomsgruppene skil seg særleg frå landet i gjennomsnitt i følgje folkehelseinstituttet sin statistikkbank, og reknast ikkje som eit risikoområde. Det er likevel ynskjeleg å utarbeida temaet skadar og ulukker ytterlegare til neste revidering av folkehelserapporten. 16

17 6. Helserelatert åtferd Her meinast åtferd som har vist seg å verka inn på helseutfall, som til dømes fysisk aktivitet, ernæring, tobakksbruk og rusmiddelbruk. Risikoåtferd er også inkludert, då det kan gjeva utslag i skadar og ulykker. 6.1 Fysisk aktivitet og kosthald For Fjell kommune er det lite tilgjengeleg statistikk på befolkninga sine levevanar, som fysisk aktivitet og kosthald. Indikatorar på temaområdet helsetilstand kan likevel gjeva informasjon om befolkninga sine levevanar. Generelt veit vi at grunnlaget for fysisk aktivitet i vaksen alder blir lagt i barneåra, då skal nødvendig motorikk utviklast gjennom rørsle. Sjølv om media framstiller norsk ungdom som inaktive, visar det seg at det i Noreg er like mange som trener no som for 20 år sidan, blant 8.klassetrinn og opp mot VG1 (Ungdata 2013). Likevel er det mange som brukar mykje tid på PC og spel i arbeidstid og på fritida, noko som delvis er årsak til livsstilssjukdommar. Eit mål for folkehelsa er å utjamna sosiale ulikskapar i helse, og her kan både idrett og treningssenterbransjen vera kostbart for enkelte. Medlemstal frå Fjell idrettsråd viser at om lag 6500 aktive utøvarar knytt til ulike idrettslag i Fjell (Fjell idrettsråd, 2014). For å bidra til å halda kostnadene for deltaking i aktiviteter låge, har Fjell kommune lagt til rette for aktivitet gjennom blant anna gratis halleige for lag og foreiningar. Kommunen har god deltaking på sine tilbod om fallførebygging for eldre, i tillegg til det nyleg oppretta aktivitetstilbodet Aktiv+ i Sotra Arena. Her blir det og halde kurs i livsstilsendring gjennom frisklivsresept hos Frisklivs- og meistringssenteret (FMS). Det interkommunale kompetansesenteret rettar seg mot personar med hjarte/karsjukdom, overvekt/fedme, muskel/skjelettsjukdom, samt kronikarar og røykarar. For Fjell er FMS ein viktig ressurs i førebyggingsarbeidet, for å betra kvar enkelt si innsats for betre helse. Tilbakemelding frå prosjektleiar er svært positiv, det er stor pågang og legane i Fjell er flinke til å skriva ut frisklivsresept. Dei siste ti åra har kroppsvekta auka blant barn og unge i Noreg, samtidig som slanking, kropp og trening har fått mykje meir merksemd (Ungdata 2013). Dette gjeld særleg blant jenter. For mange familiar blir også tida til samla regelmessige måltida blir avgrensa grunna jobb og fritidsaktivitet. I Fjell er det sett i gang aktivitets- og kosthaldsgrupper for barn som har utfordringar med overvekt. Kommuneplan for idrett og friluftsliv legg vekt på tilrettelegging av og for friluftsliv, oppgradering og merking av turstiar og koordinering av anlegg på tvers av kommunegrenser. 17

18 Daglegvarebutikkar, sal, plassering av varer og pris spelar inn på kva matvareval vi gjer i kvardagen. Her kan kunnskapsheving, holdningskampanjar og prisregulering vera måtar å få folk til å velja sunnare. Gode vanar, riktig mat og måltidsrytme som er fornuftig, er viktig for å kunna fungera i barnehage, skule og arbeidsstad. Viktig målgruppe i denne samanheng er til dømes foreldre, tilsette i barnehage, skule og kantiner. 6.2 Røyking/snus Statistikken henta frå FHI viser kor mange prosent kvinner som meldte at dei røykte ved første svangerskapskontroll. Det er noko færre røykarar i Fjell (14%) samanlikna med landet elles (15%), og samtidig er det ei nedgang over heile linja. Figur 6 Røyking blant kvinner ved første svangerskapskontroll, prosent Kjelde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Redusert levealder og helse har ein klar samanheng med bruk av tobakk og rusmidlar. Røyking står bak 16% av alle dødsfall i den norske befolkninga, og halvparten av dei som røykar kvar dag døyr av skadeverkingar (St.meld. nr.34, , Folkehelsemeldinga). Blant barn og unge er det stor nedgang i tal på røykarar, og fleire har byrja å snusa (Ungdata 2013). Slik det var før gav røyking status og respekt, og slik er det ikkje lenger. Når det gjeld tobakksrøyking ligg norsk ungdom svært godt an samanlikna med andre land i verda. 18

19 6.3 Alkohol, narkotika og doping For Fjell kommune er det lite tilgjengeleg statistikk på alkoholforbruket i befolkninga. Nasjonale tal viser at forbruket av alkohol er høgare blant menn enn kvinner, og ifølgje Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRIUS) kjøpte kvar nordmann over 15 år i gjennomsnitt 6,8 liter rein alkohol i Alkohol utgjer ei risiko i trafikken, og nasjonale tal viser at omtrent 25% av drepne bilførarar var påverka av alkohol i perioden , mens 14% var påverka av narkotika. Knytt til rusomsorga i kommunen vert det gjennomført årlege kartleggingar (BrukarPlan) av funksjonsnivået for rusavhengige. På kartleggingsdagen for BrukerPlan i 2014 vart 78 tenestemottakarar i NAV Fjell vurdert å ha eit rusmiddelproblem, og på denne bakgrunn kartlagd. Talet gjev ei førekomst av rusproblem i folkesetnaden, 18 år og oppover ( personar), på 0,45% for Fjell kommune. Førekomsten på landsbasis 5 ligg på 0,7%. At førekomsten ser ut til å vera så mykje lågare i Fjell enn på landsbasis kan m.a. forklarast med at kartlegginga berre vert gjennomført i ein etat (NAV Fjell). BrukarPlan-kartlegginga viser at 17 tenestemottakarar berre har rusproblem, medan 61 har samtidig rus og psykisk liding. Av dei kartlagde er 83 % menn og 17 % kvinnar. På landsbasis ligg fordelinga på 75 % menn og 25 % kvinner. Kvinner ser ut til å vera underrepresentert i Fjell kommune. Figur 7 BrukarPlan-kartlegging 2014 Kjelde: KorFor 2014 Tal brukarar med grøn, gul eller raud funksjonsvurdering på åtte funksjonsområde. 5 Ikkje alle landets kommunar var med i BrukarPlan-kartlegginga 19

20 Funksjonsvurdering knytt til psykisk helse viser at 61 personar (78 %) av dei kartlagde vert vurdert til å ha noko funksjonssvikt (gul) eller alvorleg funksjonssvikt (rød) på grunn av psykisk helsetilstand. Dette er ei høg prosentdel samanlikna med andre kommunar i Hordaland. Knytt til bustad viser funksjonsvurderinga at 11 personar (14,1 %) ikkje har permanent bustad eller tilfredsstillande bustadsituasjon (gul), medan 14 personar (18 %) er bustadlause (raud), noko som er mykje høgare enn andre kommunar i Hordaland (nest høgast er Jondal med 11 %) Også knytt til kategorien arbeid og aktivitet er tala for Fjell kommune høge. Av dei 78 kartlagde er 23 personar (29,5 %) i noko utdanning/arbeid/aktivitet, men ikkje i tilfredsstillande grad (gul), medan 40 personar (51,3 %) ikkje er i nokon form for utdanning, arbeid eller anna meiningsfull aktivitet (raud). BrukarPlan-kartlegginga gjev altså eit bilete av at sjølv om Fjell har ein relativt låg førekomst av brukarar samanlikna med folkesetnaden, er det høg førekomst av brukarar med store hjelpebehov, og bustadområdet skil seg særleg ut i samanlikning med andre kommunar i Hordaland. Sett i eit folkehelseperspektiv teiknar kartlegginga eit ganske dystert bilete av folkehelsa blant rusmiddelavhengige i Fjell kommune. På mange måtar handlar god rusomsorg om å betra brukarane sine føresetnadar for god folkehelse gjennom sikring av økonomi, bustad og aktivitet, i tillegg til kartlegging, behandling og oppfølging av den psykiske og fysiske helsa. I Fjell kommune er det berre NAV Fjell som har gjennomført Brukarplan-kartlegging blant sine brukarar. Det betyr at det kan vera mørketal og utfordringar som ikkje vert fanga opp. Det er difor føremålstenleg å utvida BrukarPlan-kartlegginga til fleire kommunale instansar, t.d. psykiatrisk team, barnevern, heimetenester og fastlegar. Bruk av doping er ein utfordring i enkelte ungdomsmiljø, og det kan sjå ut til at treningssenter- og kroppsbyggingsmiljø er ein aktuell arena for bruk av enkelte ulovlege stoff. Angåande doping har Fjell p.t. berre munnlege utsegn frå administrasjonen ved eit av treningssentra som stadfester om dette er ei utfordring, men Askøy, Sotra og Øygarden lensmannsdistrikt har gitt uttrykk for at dei ønskjer eit auka fokus på denne problemstillinga. Dei er innstilt på å ha eit tverrfagleg samarbeid med skule, helsesyster, foreldre og treningssentra for å førebyggja ei slik utvikling. Vidaregåande og ungdomsskular er aktuell arena for tiltak, samt patruljering på treningssentra. Samtidig vil kunnskapen kring området forbetrast (referat Monica Mørk, politiet). 20

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Sogn Regionråd, 19. mars 2014

Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Helse Førde PSYKISK HELSE I EIT FOLKEHELSEPERSPEKTIV Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Emma Bjørnsen Seniorrådgjevar Kva er folkehelse? Definisjon Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg

Detaljer

Innhaldsliste 1. Innleiing 2. Folkehelseprofil 3. Befolkningssamansetting 4. Oppvekst og levekår 5. Biologisk, kjemisk, fysisk & sosialt miljø

Innhaldsliste 1. Innleiing 2. Folkehelseprofil 3. Befolkningssamansetting 4. Oppvekst og levekår 5. Biologisk, kjemisk, fysisk & sosialt miljø Innhaldsliste 1. Innleiing 2 1.1. Folkehelse og planlegging 3 1.2. Folkehelseloven og plan- og bygningslova 3 1.3. Kjelder og statistikk 4 2. Folkehelseprofil 4 3. Befolkningssamansetting 6 4. Oppvekst

Detaljer

1 :-) Attraktive Bømlo. Foto: Jan Rabben

1 :-) Attraktive Bømlo. Foto: Jan Rabben 1 :-) Attraktive Bømlo Foto: Jan Rabben Folkehelseprofil 2013 2 :-) Innhald 1.Innleiing 2.Kort om Bømlo kommune 3.Demografiske tilhøve 4.Fysiske og sosiale tilhøve 5.Næringsliv, utdanningsinstitusjonar

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Folkehelse inn i kommunal planlegging Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Lov om folkehelsearbeid - formål Lova skal bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, her under jamnar ut sosiale

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis?

HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis? HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis? Sunn framtid Erfaringskonferanse Stord 26.03.12 Tove Vikanes Agdestein Folkehelsekoordinator Stord kommune Health is usually described in medical language, but it also

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Vidareutvikling av Sogn frisklivssentral TILRÅDING: 1. Kommunestyret sluttar seg til at Sogn frisklivssentral vert vidareutvikla

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Ungdata-undersøkinga i Bykle 2012

Ungdata-undersøkinga i Bykle 2012 Ungdata-undersøkinga i 01 FAKTA OM UNDERSØKINGA: Tidspunkt: Veke 4 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 Svar: 40 (US) / 55 (VGS) Svarprosent: 8 (US) / 65 (VGS) Nøkkeltal (vidaregåande skule) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

Kartlegging av folkehelsa

Kartlegging av folkehelsa Kartlegging av folkehelsa Helsetilstand, påverknadsfaktorar, folkehelseutfordringar og ressursar. Korleis kan ein sikre at god oversikt bidreg til eit meir effektivt folkehelsearbeid i kommunane? Folkehelselova

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Planutvalet sluttar seg til ny framdriftsplan for arbeidet med planprogrammet for regional plan for folkehelse.

Planutvalet sluttar seg til ny framdriftsplan for arbeidet med planprogrammet for regional plan for folkehelse. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Planutvalet, møte 26.februar 2014 Sakshandsamar: Svein Arne Skuggen Hoff E-post: Svein.Arne.Skuggen.Hoff@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 13/2377-10 Gje alltid opp

Detaljer

Tenesteavtale 10. Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid

Tenesteavtale 10. Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Tenesteavtale 10 Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1 Avtalen byggjer på Feil! Bokmerke er ikke

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Samarbeid om førebyggjing

Samarbeid om førebyggjing Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om førebyggjing 1 Avtale om samarbeid om førebyggjing 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Volda ei internasjonal distriktskommune

Volda ei internasjonal distriktskommune Volda ei internasjonal distriktskommune BUSETTING OG INTEGRERING I VOLDA Busettingskonferansen, Gardermoen 22.01.12 Arild Iversen ordførar Innvandring og innvandrarar Volda kommune 8700 innbyggjarar 650

Detaljer

KUNNSKAPSGRUNNLAG OVERSIKT OVER FOLKEHELSA I SOGN OG FJORDANE

KUNNSKAPSGRUNNLAG OVERSIKT OVER FOLKEHELSA I SOGN OG FJORDANE 1 KUNNSKAPSGRUNNLAG OVERSIKT OVER FOLKEHELSA I SOGN OG FJORDANE Innhald KUNNSKAPSGRUNNLAG OVERSIKT OVER FOLKEHELSA I SOGN OG FJORDANE... 1 BAKGRUNN... 4 Kva skal vi ha oversikt over?... 4 Korleis går vi

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Folkehelseoversikt 2015. FOLKEHELSEOVERSYN Øygarden kommune 2015

Folkehelseoversikt 2015. FOLKEHELSEOVERSYN Øygarden kommune 2015 FOLKEHELSEOVERSYN Øygarden kommune 2015 Rådmannen 5. november 2015 1 Innhald Folkehelseoversikt 2015 1.INNLEIING... 4 1.1 OMFANG OG AVGRENSINGAR... 4 1.2 NASJONALE OG KOMMUNALE FØRINGAR FOR FOLKEHELSEARBEIDET...

Detaljer

Kommunal plan for folkehelse. Skjåk kommune 2012 2015

Kommunal plan for folkehelse. Skjåk kommune 2012 2015 Kommunal plan for folkehelse Skjåk kommune 2012 2015 Ordliste Helse Helse er ikkje berre at ein ikkje er sjuk, men også fysisk, psykisk og sosial velvære. Ei folkeleg forståing av helse blir ofte knytt

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Venstre gjer Bjerkreim grønare.

Venstre gjer Bjerkreim grønare. Bjerkreim Venstre Venstre gjer Bjerkreim grønare. Venstre er miljøpartiet. Me kjempar for fleire grøne lunger, reinare luft, og strakstiltak for å senka klimautsleppa. Det bør alltid vera enklast og billegast

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Folkehelsesatsing for barn og unge. Marit Nordstrand Leiande helsesøster og folkehelsekoordinator Høyanger kommune

Folkehelsesatsing for barn og unge. Marit Nordstrand Leiande helsesøster og folkehelsekoordinator Høyanger kommune Folkehelsesatsing for barn og unge Marit Nordstrand Leiande helsesøster og folkehelsekoordinator Høyanger kommune Lov om folkehelsearbeid 24.06.11- Iverksett 01.01.12 Legg ansvaret på kommunen (ikkje helsetenesta)

Detaljer

Helse- og omsorgstenester i framtida - Solstrand 18-19.10.2012

Helse- og omsorgstenester i framtida - Solstrand 18-19.10.2012 Helse- og omsorgstenester i framtida - Solstrand 18-19.10.2012 Fjell kommune Straume lokalmedisinske senter - under planlegging Intermediær eining; 10 senger til restbehandling Observasjonseining; 4 senger

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

KVIFOR ER FYSISK AKTIVITET VIKTIG?

KVIFOR ER FYSISK AKTIVITET VIKTIG? Helga Aadland Høgskulelektor i Kroppsøving Høgskulen Stord/Haugesund 26.04.12 KVIFOR ER FYSISK AKTIVITET VIKTIG? 1 Kvifor er fysisk aktivitet viktig? 1. Glede ved å bruka kroppen og meistra ulike rørsler

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE

FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Samandrag av prosjektrapport FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Ei kvantitativ kartlegging av flyttegrunnar blant folk som har flytta til og frå kommunen dei siste fem åra Spørjeskjema er utforma av Bykle og Hovden

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12

Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12 Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12 Framtid: Fleire eldre Framtid: Vi får fleire pasientar Pasientar Samhandlingsreforma: Førebygging

Detaljer

Samhandlingskonferanse 17. januar 2011

Samhandlingskonferanse 17. januar 2011 Samhandlingskonferanse 17. januar 2011 Særskilde utfordringar for kommunane Demensomsorga Grethe Fosse, kommuneoverlege og sjukeheimslege, Radøy kommune Er vi klare for samhandling? Samhandler vi på eigen

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, ein samarbeidsmodell for å hindra brot i oppfølginga av barn, unge og familiar i risiko Styrarnettverk 04.11.2015 Aktuelt: 1. Bakgrunn

Detaljer

Resept for eit sunnare FørdeF

Resept for eit sunnare FørdeF Resept for eit sunnare FørdeF Trygg i FørdeF Del av folkehelsearbeidet i Førde F kommune April 2009 Folkehelseprosjektet Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) 2003) Auka satsing på p folkehelse dei neste

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe

Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe Program 09.30-09.50 Innleiing 09.50-12.00 Trond F. Aarre, avdelingssjef

Detaljer

KUNNSKAPSGRUNNLAG Regional delplan for folkehelse

KUNNSKAPSGRUNNLAG Regional delplan for folkehelse KUNNSKAPSGRUNNLAG Regional delplan for folkehelse FORORD Folkehelse: Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg i ei befolkning. Folkehelsearbeid: Samfunnet sin innsats for å påverke faktorar

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

NOTAT om familiehuset

NOTAT om familiehuset Vedlegg til budsjett 2012 Psykisk Helsevern NOTAT om familiehuset I Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 2015) legg myndigheitene føringar for korleis tilbodet innan psykisk helsevern skal gjevast i perioden.

Detaljer

Tilrettelegging av fysisk aktivitet - Hordaland

Tilrettelegging av fysisk aktivitet - Hordaland Tilrettelegging av fysisk aktivitet - Hordaland Innhald fysisk aktivitet og psykiatri Bakgrunn Kva gjer vi? Kor vil vi? Fysisk aktivitet Kvifor bør vi leggje til rette for fysisk aktivitet for personar

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEGELEN 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personar per månad på arbeidsretta tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av desse hadde

Detaljer

Ungdata-undersøkinga i Seljord 2013. FAKTA OM UNDERSØKINGA: Tidsput: Veke 36 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 89

Ungdata-undersøkinga i Seljord 2013. FAKTA OM UNDERSØKINGA: Tidsput: Veke 36 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 89 Ungdata-undersøkinga i Seljord 2013 FAKTA OM UNDERSØKINGA: Tidsput: Veke 36 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 89 Litt om bakgrunn Rusmiddelpolitisk handlingsplan er under rullering. Større fokus på «friskfaktorar»

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

FÅ FART PÅ SVEIO ME TEK SVEIO VIDARE KUNNSKAP OG KVALITET I SKULEN. GOD FOLKEHELSE I ALLE LEDD. GODE KLIMALØYSINGAR. EIT GODT ARBEIDSLIV FOR ALLE

FÅ FART PÅ SVEIO ME TEK SVEIO VIDARE KUNNSKAP OG KVALITET I SKULEN. GOD FOLKEHELSE I ALLE LEDD. GODE KLIMALØYSINGAR. EIT GODT ARBEIDSLIV FOR ALLE FÅ FART PÅ SVEIO KUNNSKAP OG KVALITET I SKULEN. GOD FOLKEHELSE I ALLE LEDD. GODE KLIMALØYSINGAR. EIT GODT ARBEIDSLIV FOR ALLE ME TEK SVEIO VIDARE Sveio.arbeiderparti.no SKULAR OG BARNEHAGAR I SVEIO SKAL

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

God barndom = god helse i vaksen alder?

God barndom = god helse i vaksen alder? God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Kven i kommunen skal passe på at helse blir vurdert?

Kven i kommunen skal passe på at helse blir vurdert? Kven i kommunen skal passe på at helse blir vurdert? Plannettverket 25. februar 2010 Laila Nordheim Alme Fylkemannen i Hordaland 1 Alltid konsekvensutgreiing av arealdelen Aktuelle vurderingstema (vedlegg

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Kven skal bera børene? KPI-Notat 2/2006. Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge

Kven skal bera børene? KPI-Notat 2/2006. Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge KPI-Notat 2/2006 Kven skal bera børene? Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Ca. 65000 menneske er i

Detaljer

Dei Grøne vil gi lokaldemokratiet større armslag, og gi innbyggjarane i Haram meir påverknad på dei sakane som vert avgjorde lokalt.

Dei Grøne vil gi lokaldemokratiet større armslag, og gi innbyggjarane i Haram meir påverknad på dei sakane som vert avgjorde lokalt. Grøn politikk er basert på rettferd og likskap for alle menneske, både for oss som lever i dag og for framtidige generasjonar. Målet er eit økologisk og sosialt berekraftig samfunn, slik at vi ikkje overlèt

Detaljer

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Reflekterande team Oktoberseminaret 2011 Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Bakgrunn Reflekterande team vert nytta som arbeidsmetode i tverrfagleg gruppe ved Familiens Hus i Øygarden

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Utviklinga i OT Fleire ungdommar i regionen søkjer ikkje vgs / anna opplæring. Fleire ungdommar i regionen er ikkje klar for det ordinære arbeidslivet sine krav.

Detaljer