Erfaringskonferanse God Helse Molde 9.november 2011 Utvikling av folkehelsekommunen Volda

Transkript

1

2 Erfaringskonferanse God Helse Molde 9.november 2011 Utvikling av folkehelsekommunen Volda v/ kommuneoverlege Arne Gotteberg, Volda kommune

3

4 Kva har skjedd, og kva har vi lært? Takka vere løyvingar frå Helsedirektoratet - Samla Plan for utviklingsprosjekter i sjukdomsførebyggjande, helsefremjande og miljøretta arbeide - kom vi i Volda svært tidleg (1990) med som pilotkommune innanfor systematisk helsefremjande arbeide («helse og miljøarbeid») Har opplevd «høge toppar og djupe dalar». Folkehelsearbeidet har no kome inn i eit smulare og meir harmonisk landskap der det ikkje lenger blir stilt spørsmål ved berettigelsen og betydinga av arbeidet vi gjer Medlemskapen i desse nettverka har vore overlag viktige og halde oppe trua på og engasjementet innanfor dette arbeidsfeltet også i «djupe dalar» Først og fremst takka vere «Norsk Nettverk av Helse og Miljøkommuner»! Gjennom vitamininnsprøyting frå «Partnarskapen God Helse Møre og Romsdal» fekk vi mulegheit til å konsolidere stillinga

5 Bakgrunnen for folkehelsearbeidet i Volda kommune: Byggjer på erfaringar frå «Helse- og miljøprosjektet i Volda, » 1994 medlemskap i «Norsk Nettverk av helse- og miljøkommuner» som Volda kommune var med å skipe, og heile tida har vore medlem av Frå 2011, nytt namn: «Sunne kommuner WHO`s norske nettverk» 2004 medlem i «Partnarskapen God Helse Møre og Romsdal»

6 Utviklinga av det helsefremjande arbeidet i Volda

7 Oppslutnad frå andre sektorar både innanfor og utanfor den kommunale organisasjon Kva har vi lært? Nybrottsarbeid TTT - ny tilnærming ny måte å arbeide på: «Grasrotengasjement» «Befolkningsengasjement» «Nedanfrå - og - opp» Viktig å kome over frå fasen med prosjektarbeid til ordinær drift Koordinatorfunksjonen heilt avgjerande (og blir viktigare etter Folkehelseloven) Folkehelsearbeidet må ha Ein motor = ein koordinator Drivstoff = økonomi/driftsmidlar

8 Kva har vi lært (framhald) Viktig med god politisk/administrativ forankring og oppslutnad Politisk styringsgruppe (Driftsstyret) Administrativ rådsgruppe der også Frivilligsentralen deltek Ordførar eller varaordførar er politisk kontakt for «Sunne Kommuner» og møter - saman med Folkehelsekoordinator og/eller andre - i nettverkssamlingane og generalforsamlinga Verdien av nettverkssamarbeid kan ikkje understrekast nok Her må også nemnast «Helse i plan» - partnerskapet

9 Kva har vi lært (framhald) Viktig at vi tidleg (alt i 1996) og på ein så tydeleg måte fekk forankra helsefremjande arbeid som klare målsetjingar i Kommuneplanen sin samfunnsdel. Helse er mellom mykje anna også samfunnsplanlegging. Helse i plan. Kommuneplanarbeidet står sentralt og planseksjonen ein særs viktig samhandlingspartnar Fleire representantar frå helse deltek i planmøtet i Volda Obligatorisk punkt i den kommunale sakshandsamingsmalen er å utgreie «helse og miljøkonsekvensar» av saka. Automatisk link frå dette punkt til moment/sjekkliste

10 Volda Mål i kommuneplanen: - Helse- og miljøomsyn skal byggjast inn i all kommunal verksemd med sikte på å fremje helse, førebyggje sjukdom og skade på menneske og miljø

11 Helse i Plan: Har godt etablert administrativt planforum Sakshandsamingsmal og sjekkliste for Helse- og miljøkonsekvensar Gjennomført intern opplæring i plan- og prosesskompetanse for helsepersonell Mål å implementere folkehelseomgrepet i alt planverk Fokusområde: lågterskel fysisk aktivitet og kosthald

12 Kommuneplan for Volda : - Hovudutfordringa for ein helse- og miljøkommune er å setje helse og miljø i fokus i all verksemd, og skape ein kontinuerleg prosess med sikte på auka trivsel og tryggleik for befolkninga og støttande og berekraftige lokalsamfunn. - Ein føresetnad for å lukkast i dette arbeidet er at kommunane utviklar ei heilskapleg og sektorovergripande samordning i all si verksemd, sentralt forankra i kommunen si politiske og administrative leiing.

13 Kommuneplan for Volda : - Mobilisering og involvering av lokalsamfunna i målretta prosessar for å ta vare på miljø og helse er avgjerande for å lukkast (s.1) - Helse- og miljøomsyn skal byggjast inn i all kommunal verksemd med sikte på å fremje helse, førebyggje sjukdom og skade på menneske og miljø, verne om kultur, økosystem og biologisk mangfald (s.2)

14 Kva har vi lært? (framhald) Eldsjeler er viktige men kan (i lengda) ikkje baserer oss på det Det er vanskeleg, men langt frå umuleg, å få folket til å engasjere seg og ta ansvar for eige liv og helse (Empowerment) Stor verdi av frivillige organisasjonar/tredje sektor i Folkehelsearbeidet Lokalsamfunnet er rike på helseressursar, ikkje minst utanfor helsetenesta, men også utanfor den kommunale organisasjon Å forstå betydinga av 90:10 regelen og å vere helsediplomat

15 Kva har skjedd? God prosess, læring og forankring har vore avgjerande viktig for utviklinga av Folkehelsearbeidet i Volda slik som alt omtala. Det å få godt innarbeidd desse ting og å få legitimitet er kanskje det alle viktigaste som har skjedd!! Med dette som bakteppe vil vi i det følgjande omtale nokre få satsingar

16 Volda kommune

17 Volda kommune

18 Aktiv Resept Volda Lokal tilpassing av Grøn resept, eller som i Sverige (FaR - Fysisk aktivitet på Resept) Behandlar og pasient vert einige om kva aktivitet pasienten skal ta del i Evaluering etter 3 mnd. og evt. vidareføring av same tiltak eller prøve nye Frisklivssentral (Helsedir.) motivasjonssamtale

19

20 Aktiv i Volda Opna onsdag 19.oktober 2011 Etableringstilskot frå Møre og Romsdal fylke, kr Fysioterapeut Mona Kile tilsett i 50% stilling som rådgjevar

21 Frisklivsresept: Kan skrivast ut av lege, og anna helsepersonell, NAV, Furene, eller frisklivsrettleiar ved Frisklivssentralen Gjeld for tolv veker, med høve til forlenging

22 Avtalar med lokale samarbeidspartnarar: Tren Volda Innersvingen (- sirkeltrening for kvinner) Stiftinga Varmtvassbassenget Frivillige lag og organisasjonar (jf. Aktivitetsplanen)

23 Kva har skjedd? (framhald) Nasjonalt og regionalt: Volda kommune blir i stor grad trekt inn i nasjonalt og lokalt utviklingsarbeid innan «Helse og Miljø» og Folkehelse. Dette i regi av Helse og Omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Sunne Kommuner, Møre og Romsdal Fylke, Regionråd Vi opplever at våre synspunkt og innspel i utviklingsarbeid og i arbeidet med nye lover og forskrifter blir teke omsyn til (t.d. Folkehelseloven) og føler at vi har fått være aktivt med å utforme Folkehelsepolitikken At vi har kome så mykje med, skuldast våre erfaringar som pilotkommune, vår deltaking i nettverksarbeide som God Helse partnerskapet og i særleg grad Nettverket «Sunne Kommuner». Også internasjonale kontakter til nettverk i Danmark og Sverige (spes. Østersund)

24 Lokalt (nokre få andre smakebitar) Ti Turmål Turheftet «God tur for store og små i Volda» Opplysningsspalta «Grorabladet» i lokalavisa Møre Utlånsordning for friluftsutstyr og syklar til dei som ikkje har Særlege satsing innan «Helse i Plan» saman med 5 andre pilotkommunar i Møre og Romsdal «Bra mat» kursleiarar og kurs «Måltid og rørsle» i barnehagane Seniordans/helsesdans

25 Nokre nasjonale utgreiingar og tiltak vi har vore med på «Norgesprofilen 2000» som medlem i Norsk Nettverk av Helse og Miljøkommuner Medverking ved utarbeiding av «Veileder for arbeidet med å utjevne sosiale forskjeller i helse» som medlem i Sunne Kommuner Innspel til Helsedirektoratet i arbeidet med nye kommunale Helseprofiler og malar for kommunal helsestatistikk «Moment og tipsliste Folkehelse og Kommuneplanlegging» bygger m.a på erfaringar frå HiP Møre og Romsdal Fylke Innspel til Folkehelseloven

26 Nokre nasjonale utgreiingar og tiltak vi har vore med på (forts.) Aktiv medverking ved utarbeiding av Undervisningsopplegg: Politikeropplæring i Folkehelse «Stell godt med velgerne dine» i regi av Sunne Kommuner Volda var kommunerepresentanten på Idedugnad til Rapport «Samhandlingsreformen og ny Folkehelselov: Behov for «samfunnskompetanse i kurs- og utdanningstilbud» (Hdir)

27

28 Helse og sosialavdelinga Ei av fem avdelingar hos fylkesmannen i Møre og Romsdal 9 november 2011

29 Hva er folkehelsearbeid: Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeide for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen

30 Start - utvikling Formidle nasjonale mål og hovedprioriteringer Formidle helsefaglig kunnskap Ressursgrupper innen prioriterte oppgaver Kuriositet: Sunnhetsloven av : «Vektlegge samfunnsplanlegging og helsekonsekvens utredning»

31 Møre og Romsdal 94 % av innbygger bor i en GOD HELSE komm

32 Folkehelsearbeidet generelt eller spesielle (prioriterte)grupper Ernæring, fysisk aktivitet, tobakk Psykisk helse Rusmiddelarbeid Sosiale ulikheter Miljøretta helsevern Seksuell helse Alle skal gis mulighet til å komme i arbeid Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg (barnefattigdom) Å bedre levekår for vanskeligstilte

33 Anbefalinger Norske anbefalingene bygger på en grundig gjennomgang av den vitenskapelige litteraturen om sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse.

34 Dersom vi tar anbefalingen og ser det i sammenheng med forbruk, er de største ernæringsutfordringene i tiden fremover Å øke inntaket av frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og fisk Å redusere inntaket av sukker Å redusere inntaket av mettet fett og salt i befolkningen

35 Strategien er å være befolkningsretta «Det er viktig å arbeide for at barn og unge får gode kostvaner som de tar med seg videre i livet, men det er også av stor betydning at vi gjør det enklere for hele befolkningen å sette sammen et sunt og variert kosthold» Barn og unge Innbygger ne Voksne Eldre

36 Økning i sosiale helseforskjeller Demografisk endring Endring i livsstil som er påvirka av samfunnsforhold

37

38 Vi blir stadig eldre år og eldre år år 00 Kilde: SSB

39 Fakta Færre som dør av hjerte- kar sykdommer Ulykker er den største dødsårsaken for personer under 45 år cirka 9000 voksne rammes av hoftebrudd hvert år Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv Kreft generelt og dødelighet etter utdanning

40 Kreft dødelighet etter utdanning døde per personer per år (voksne 25 år +) grunnskole videregående univ/høgskole 50 0

41

42 Til slutt et «magisk» ord. I hvert fall et ord som vi kan ha i bakhode

43

44 Folkehelsearbeid på rusområde i Møre og Romsdal En forelesning av Rita Valkvæ

45 Samhandling og kvalitet Erfaringene tilsier at det er behov for bedre samhandling, kvalitetssikring og tydeligere prioriteringer i det forebyggende arbeidet Det forebyggende arbeidet må kvalitetssikres gjennom dialog med ulike målgrupper om deres egen livssituasjon og rusmiddelvaner. Denne virkeligheten må målbæres opp i mot kunnskap om virksom forebygging.

46 Visjon og mål Visjon - En ansvarlig rusmiddelkultur i nærmiljøet Mål - Ingen skal ta skade av egne eller andre sine rusmiddelvaner

47

48 Forankring er viktig

49 Engasjement er viktig

50 Alt henger sammen med alt Folkehelse perspektivet Barndom Ungdom Voksen Eldre Forebygging Tidlig innsats Videre innsats

51 Alt henger sammen med alt Folkehelse perspektivet Forebygging Barndom Ungdom Voksen Eldre Ansvarlig rusmiddelpolitikk og høy grad av regulatoriske virkemiddel Tidlig innsats Tverrfaglig samarbeid og samhandling mellom tjenestene Videre innsats Brukermedvirkning og pårørende arbeid

52 Alt henger sammen med alt Folkehelse perspektivet Forebygging Barndom Ungdom Voksen Eldre Rusmiddelpolitikk og regulatoriske virkemiddel Ungdom og oppvekstmiljø og rusfrie soner Teite foreldre Tidlig innsats Videre innsats Pårørende Barn i familier med rusproblem Hva gjør skolen ved bekymring? Avhengighet og rusproblem hos ungdom Eldre og rus Verdig samhandling og behandling for mennesker med rusproblem

53 Det er nødvendig å kartlegge

54 Hva var kommunenes bidrag? Forankre prosjektet i rusmiddelpolitisk plan Opprette prosjektgruppe og koordinator i kommunen Velge mål og tiltak Utvikle en handlingsplan for tiltak tilpasset kommunens ressurser Mobilisere til innsats Administrere og delta på arbeidsseminarene Utvikle og gjennomføre tiltak i kommunen Evaluere

55 Vi har alle noe å lære og bidra med

56 Arbeidsseminar som pedagogisk verktøy Gjennomføres i kommunen Kommunen administrerer Kommunen legger frem en plan for utvikling av tiltaket Lausmunna nytenkning og rollespill Lokal kunnskap anerkjennes Tverrfaglig mobilisering og samhandling vektlegges Befolkningen inkluderes

57 Hvilke innsatsområder velger kommunene? INNSATSNIVÅ INNSATSOMRÅDE ANTALL KOMMUNER Forebygging Rusmiddelpolitikk og regulatoriske virkemiddel 13 Tidlig innsats Videre innsats Teite foreldre 15 Ungdom og oppvekstmiljø 10 Tidlig innsats i barnehagen for å se barn som lever i familier med rusproblem Elever i videregående skole med rusproblem 1 Eldre og rus 5 Verdig samhandling og behandling for mennesker med rusproblem Avhengighet hos ungdom hvordan forstå det og samarbeide om endring Arbeid for pårørende x

58 Vi finner løsningene sammen

59 Implementering på individ og systemnivå Individ System/organisasjon Program/ verktøy

60 Det er nødvendig å prioritere og lage en handlingsplan

61 Hva skal til for å lykkes? Videreføring av tiltaket Forankring i organisasjon/ kommune Motivasjon eierforhold og engasjement Stabil og tydelig organisasjon Enkel kompetanse tilpasset lokale forhold Tverrfaglig samarbeid Kontinuitet og systematikk i planleggingen Enkle og tydelige prioriteringer og mål Ressurser tilpasset målet

62 Krysspresset i kommunen Hverdagen tar oss Pålagte oppgaver Arbeider fra sak til sak Mangelfullt samsvar mellom planarbeid og virkelighet Tid og ressurser er mangelvare Gjennomtrekk av personale Lite koordinert innsats Folk er dedikert for sitt arbeid Mye engasjement Store ambisjoner Mye vilje Mye taus kunnskap Mange svært dyktige folk Folk arbeider mye Videreføring av tiltaket Enkel kompetanse tilpasset lokale forhold Kontinuitet og systematikk i planleggingen Motivasjon, eierforhold og engasjement Ressurser tilpasset målet Forankring i organisasjon/ kommune Stabil og tydelig organisasjon Tverrfaglig samarbeid Enkle og tydelige prioriteringer og mål