Årsrapport Pålitelig. Uredd. Lønnsomhetsorientert. Samarbeidssøkende

Transkript

1 Årsrapport 2002 Pålitelig Uredd Lønnsomhetsorientert Samarbeidssøkende

2 Innhold 3 Høydepunkter Hvem er verdipapirmarkedene til for? 6 Aksjonærinformasjon 9 Nøkkeltall 10 Med øye for investor 12 Verdipapirmarkedet grunnleggende begreper 13 Oslo Børs strategi 17 Årsberetning Årsregnskap Revisors beretning 36 Kontrollkomiteens beretning 38 Mer om børsens inntekter og kostnader 42 Fokus på corporate governance 43 Redegjørelse om corporate governance 45 Presentasjon av styret 46 Presentasjon av ledergruppen 47 Komitéer og utvalg 48 Presentasjon av organisasjonen mv 50 Medlemmer ved Oslo Børs

3 Investorfokus Oslo Børs setter investorenes interesser i første rekke i både de daglige operasjoner og i valg av fremtidige strukturløsninger. Børsen jobber aktivt for at alle aktørene i verdipapirmarkedet skal ha fokus på investorenes behov. Børsåret 2002 er oppsummert med ord og tall i brosjyren Facts & Figures 2003 som er tilgjengelig på Den kan også bestilles på e-post: info@oslobors.no Høydepunkter mai: Oslo Børs introduserer nytt handelssystem, SAXESS, som et ledd i NOREX-samarbeidet. Dette betyr at investor nå kan handle aksjer i Sverige, Danmark, Island og Norge gjennom et og samme system. 26. juni Børsens innsideregister over primærinnsidere gjøres tilgjengelig for allmenheten. 24. november Åpen Børs innvies etter ca ett års byggeaktivitet. Dermed fremstår Oslo Børs som en miljømessig moderne markedsplass, og alle børsens ansatte har igjen sin arbeidsplass i børsbygningen. 12. desember Oslo Børs undertegnet avtale om levering av overvåkingssystemet SMARTS med Iceland Stock Exchange. Dermed er samtlige NOREX-børser på samme plattform både med overvåkingssystem og handelssystem. I løpet av 2002 økte antall meglerhus som er medlem på Oslo Børs med hele 30 prosent. Totalt 10 nye medlemmer ble registrert, hvorav åtte fjernmedlemmer (meglerhus som opererer fra andre steder enn i Norge) ble også året da det for alvor ble rettet fokus mot såkalt corporate governance (CG) i Norge. Corporate governance handler om mekanismene som eksisterer mellom eiere, styre og ledelsen i et selskap. Oslo Børs lanserte egne CG-sider under børsens egen hjemmeside på internett, og sendte også ut et sirkulære om corporate governance med anbefalinger til de børsnoterte selskapene. 3

4 Hvem er verdipapirmarkedene til for? Av børsdirektør Sven Arild Andersen Velfungerende verdipapirmarkeder er avgjørende for anskaffelse av risikokapital, verdiskaping og velferd. Det krever at investorenes interesser veier tyngst både i de daglige operasjoner og i valg av fremtidige strukturløsninger. Som de egentlige kundene i verdipapirmarkedenes samlede virksomhet, er fokus på investors behov helt sentralt for å skape verdier også for børsens aksjonærer. Nøkkelordet er tillit. Utviklingen i verdens verdipapirmarkeder de siste årene har dessverre hatt mange negative trekk, og svekket tillit til markedene. Ingen har blitt hardere rammet av tillitssvikten enn investorene, store som små over hele verden. De ble tatt ved nesen av de som lever av dem, kort og godt fordi investor hadde tillit til at markedsaktørene hadde gjort sin plikt, og vist seg tilliten verdig. I særlig grad gjelder dette meglerhusene i USA, som nå betaler svimlende beløp i bøter for å ha villedet investorene. Bortsett fra de selskaper som har misbrukt informasjon og manipulert regnskapene, har de børsnoterte selskapene jevnt over også blitt skadelidende ved den mangel på tillit generelt som nå vises verdens selskaper og verdipapirmarkeder. Med rette, og med store forventninger, fokuseres det nå på corporate governance over hele verden. En vesentlig forbedring på dette området vil kunne gjøre mye for å gjenvinne tilliten til verdipapirmarkedene. Corporate governance dreier seg i stor grad om mekanismene som eksisterer mellom eierne, styret og ledelsen i et selskap. God corporate governance hviler på to fundamentale aktører og vekselvirkningen mellom disse, nemlig investorene og selskapene og i tillitssammenheng kretser det meste om å ta utgangspunkt i investorenes krav og behov. Hvorfor? Jo, det er investor som tar all risiko, betaler alle kostnader og dermed holder hele verdipapirmarkedet i gang. Selskapets forpliktelse mot investor går i sin enkelthet ut på at all relevant informasjon om selskapet er kjent, at regnskapene er utarbeidet etter godkjente standarder og at alle beslutninger i selskapet tas med alle aksjonærers beste for øyet, m.a.o. at ingen favoriseres, eller på noen som helst slags måte spiser av lasset på andres bekostning. Så er det andre verdipapiraktørers oppgave å sørge for at investorer kan møtes på en så smidig og effektiv måte som mulig fra ordreinnleggelse til oppgjør og aksjeregistrering på VPSkonto. Hele denne prosess hviler på at det eksisterer tillit i alle ledd. Fellesbegrepet for den sektor hvor tilliten skal utøves er markedsplassen eller børsen. Om tilliten svikter, forlater investorene børsen, og de som reagerer først, er utenlandske investorer. Med den særnorske oppsamling av kapital på statens hånd, og tilsvarende mangel på privat kapital, er de utenlandske investorers nærvær livsviktig for den norske markedsplassen. Private norske investorer eier bare i overkant av 5 prosent av verdiene på Oslo Børs. I Sverige er tilsvarende andel ca. 14 prosent, og i Danmark ca. 18 prosent. Utenlandske investorer står for mellom 55 prosent og 65 prosent av den daglige handel på Oslo Børs, ca. 20 prosent av antall transaksjoner og eier ca. 27 prosent av de børsnoterte verdiene i Norge. Ser man bort fra statens andel, er den utenlandske eierandelen ca. 50 prosent. For disse, som sitter langt borte fra markedsplassen, er 4

5 det meget viktig å kjenne at markedet fungerer som det skal og at det fungerer likt for alle. Det hele begynner og slutter med tillit. Verdipapiraktørene har samlet et sterkt direkte grep over verdipapirmarkedet. Investorene, delvis også selskapene, har liten direkte innflytelse, og kan bare gjøre sin stemme hørt gjennom hvordan de investerer. Her kommer også tillitsbegrepet inn. Investor må være trygg på at de disposisjoner verdipapiraktørene gjør, og som investor til syvende og sist betaler for, er gjort med utgangspunkt i hans og markedets behov, ikke verdipapiraktørenes egne behov, som i denne sammenheng kan være børser, banker, meglere, clearing- og verdipapirsentraler eller selskapene. For børsen selv kunne overgangen fra å være en institusjon til å bli et resultatdrevet selskap i visses øyne innebære at dens kontroll- og tilsynsrelaterte arbeid ble nedprioritert, for derigjennom å øke avkastningen til børsens egne aksjonærer. Dette ville i så fall være meget kortsiktig. Oslo Børs har gjennom flere år lagt ned betydelige ressurser i overvåkingen av markedet. I første rekke gjelder dette kursovervåking, men også andre forhold, som innsidehandel, transparens, take-over regler, flagging etc. vies stor og kontinuerlig oppmerksomhet. Intet enkeltområde vil så raskt kunne drenere Oslo Børs resultat som tiltak hvor hensynet til investor/markedet settes til side til fordel for en forbedring av resultatet. Et område som tildrar seg større og større oppmerksomhet i globaliseringen av verdipapirmarkedene, er totalkostnadene for å handle over landegrensene, som er 8 10 ganger høyere enn lokal handel. Det er ingen tvil om at mange tjener på at det utføres mange unødige operasjoner på grunn av regelverk og særinteresser når det gjelder handel over landegrensene. Dette har i mangt og meget samme effekt som toll og avgifter. Også her er Norge utsatt. Store markeder med de store selskapene kan sannsynligvis tillate seg høyere kostnader enn små markeder. Norge må med andre ord ligge helt i tet når det gjelder vilje til effektivisering. Nedbyggingen av handelsbarrierer har vært svært viktig for den internasjonale velstandsøkning. Dette har gjort at den kaken alle skal dele på har blitt større. Slik vil det sannsynligvis også være i verdipapirmarkedene. Intet vil virke mer fremmende på den internasjonale verdipapirhandel enn en total eliminering av ekstrakostnadene ved handel over landegrensene, og det faktum at investor har full tillit til markedets og aktørenes adferd. Her er investorer og børsens egne aksjonærer helt på samme side. Hovedutfordringen for alle norske verdipapiraktører er således å skape gode forutsetninger for alle, dvs. at lokale verdipapiraktører kan fylle sin viktige rolle i det norske marked samtidig som vi sikrer et betydelig og direkte engasjement fra internasjonale investorer. Om disse hensyn blir fremherskende i det norske marked, vil vi raskere kunne finne tekniske løsninger for handel og oppgjør som også langsiktig sikrer utenlandske investorers nærvær. Vi legger med dette til rette for god prising av selskapene, handelen vil øke, nye selskaper kan utvikles og børsnoteres og kaken blir større for alle. Da bidrar de norske verdipapiraktørene virkelig til effektiv anskaffelse av risikokapital, verdiskaping og velferd. Nøkkelbegrepet er tillit. 5

6 Aksjonærinformasjon Eierbegrensninger, begrensninger i stemmerett, generalforsamlinger mv. Aksjer i Oslo Børs Holding er fritt omsettelige med de begrensninger som følger av den til enhver tid gjeldende lovgivning. I generalforsamlingen gir hver aksje én stemme med de begrensninger som følger av den til enhver tid gjeldende lovgivning. Etter hovedregelen i børsloven kan ingen eie eller i generalforsamlinger stemme for mer enn 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i selskapet. Finansdepartementet kan gjøre unntak fra bestemmelsen, blant annet ved å tillate andre børser i forbindelse med strategiske samarbeidsavtaler å eie inntil 25 prosent av aksjekapitalen eller stemmene, eller i andre særlige tilfelle. Finansdepartementet planlegger endringer i eierbegrensningen i finansieringsvirksomhetsloven 2-2 som er tilsvarende den som finnes i børsloven, etter at EFTAs overvåkningsorgan, ESA har lagt til grunn at bestemmelsene er i strid med EØSretten. Selskapets vedtekter inneholder ingen bestemmelser om innkalling til generalforsamling. Det betyr at allmennaksjelovens bestemmelser gjelder. Innkalling skal etter allmennaksjeloven finne sted minimum to uker før møtet skal holdes. Innkalling til generalforsamlingen i 2002 fant sted en måned før generalforsamlingen ble avholdt. Selskapet har som ambisjon å fortsette med denne praksisen. Alle aksjonærer har rett til å delta på generalforsamlingen. Selskapet har ikke vedtektsfestet plikt til forhåndsvarsel fra aksjonærer som ønsker å delta på generalforsamlingen. Dette innebærer at enhver aksjonær kan møte uanmeldt. Av praktiske grunner bes dog aksjonærer som planlegger å møte på generalforsamlingen om å melde fra om dette i forkant. Samtlige aksjonærer i Oslo Børs Holding ASA kan delta på generalforsamlingen ved personlig oppmøte eller ved fullmektig med skriftlig og datert fullmakt forutsatt (a) at eierposisjonen er registrert i aksjeeierregisteret i VPS, eller at (b) eierposisjonen, hvis den ikke fremkommer av aksjeeierregisteret meldes og godtgjøres forut for generalforsamlingen. Dette innebærer at aksjonærer hvis aksjer er forvalterregistrert kan møte på generalforsamlingen dersom aksjonæren melder sitt aksjeeie til selskapet og dokumenterer dette med bekreftelse fra den forvalter som er registrert i VPS. Hittil har det ikke vært anledning til å begrense fullmakten ved å angi krav til stemmegivning i den enkelte sak. Oslo Børs Holding har ved den ordinære generalforsamlingen i 2003 til hensikt å gi aksjonærene anledning til i fullmakten å gi instruks om hvorledes fullmaktshaver skal stemme i den enkelte sak. Aksjonærpolitikk Utgangspunkt for det nåværende styrets aksjonærpolitikk er at børsen gjennom sin virksomhet og styring av denne, søker å skape langsiktige verdier for aksjonærene i Oslo Børs Holding. Styret i Oslo Børs Holding er også opptatt av og fokusert på den rolle børsen spiller for det norske næringslivet. Etter styrets syn innebærer denne rollen i det lange løp få beskrankninger i forhold til det å søke å skape langsiktige verdier for aksjonærene i Oslo Børs Holding. Videre skal utgangspunktet for aksjonærpolitikken oppfylle beste praksis for: Informasjon til aksjonærene Likebehandling av aksjonærene Innflytelse for aksjonærene Børsen vil ved konkrete tiltak som markedsføring overfor utstedere, medlemmer og investorer, produktutvikling og tillitsbygging, søke å påvirke børsens inntekter. Børsen er som infrastrukturbedrift preget av en høy andel av faste kostnader som ikke varierer med aktivitetsnivået. Vi fokuserer derfor sterkt på kostnadsstyring. Børsens kapitalstruktur og utbyttepolitikk må vurderes ut i fra hva som fra aksjonærenes side anses som hensiktsmessig og ønskelig. Styret i Oslo Børs Holding ser det som naturlig at det vesentligste av årsresultatet utdeles som utbytte, dog slik at det må tas hensyn til kravene til likviditet og soliditet, herunder mulige og planlagte investeringers påvirkning på disse forhold. Oslo Børs Holding ASA har informasjonsmessig valgt å opptre som om selskapet er børsnotert. Enhver hendelse eller beslutning som kan antas å ha en ikke uvesentlig betydning for kursen på selskapets aksjer skal offentliggjøres umiddelbart. Selskapet har også valgt å offentliggjøre kvartalsvise delårsrapporter og offentliggjør disse i måneden etter at regnskapsperioden er avsluttet. Delårsrapportene presenteres i åpne presentasjoner i børsens lokaler. Styremedlemmer og ansatte er pålagt å melde fra om kjøp og salg av aksjer i Oslo Børs Holding. Opplysninger om primærinnsideres handler oppdateres løpende på 6

7 Egne investor relations-sider som oppdateres fortløpende finnes på og omfatter operasjonelle hovedtall som oppdateres hver måned, finansiell informasjon og annet offentliggjort materiale, aksjonærinformasjon mv. Det kan abonneres på meldinger om års- og delårsrapporter og andre selskapshendelser på Fullmakter Styret i Oslo Børs Holding og Oslo Børs har ingen fullmakter til å utstede aksjer, konvertible lån eller andre former for egenkapitalinstrumenter. Oslo Børs Holding har ingen fullmakter til å erverve egne aksjer. Kursutvikling Aksjene i Oslo Børs Holding ble sist i 2002 omsatt for NOK 110 pr. aksje. Kursutviklingen vist under er ikke justert for utbetaling av utbytte eller kapitalnedsettelse. Kursutviklingen er sammenlignet med utviklingen i OSEBX (ikke justert for utbytter). Oslo Børs betalte i mai 2002 et ordinært utbytte på NOK 4 pr. aksje og i september 2002 et ekstraordinært utbytte på NOK 14 pr. aksje. Aksjen ble ved spredningssalget i mai 2001 solgt for kurs NOK 95 pr. aksje. Selskapets styre har overfor generalforsamlingen foreslått et ordinært utbytte for 2002 på NOK 6 pr. aksje. Kilde: OBI og NFF OTC-liste 7

8 Pålitelig I et sikkert og effektivt verdipapirmarked med høy tillit settes investors behov i første rekke hos så vel børsen, utstederne som meglerapparatet. Oslo Børs ønsker å være en pålitelig, troverdig og forutsigbar aktør som forholder seg likt til alle like aktører. Børsen skal kjennetegnes ved grundighet og forutsigbarhet. Vi har høy integritet, lytter til andres argumenter og forhåndsdømmer aldri.

9 Nøkkeltall Finansielle nøkkeltall Driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat Resultat pr. aksje (NOK) 4,77-2,46 4,13 9,95 8,60 Kontantstrøm pr. aksje (NOK) -5,99 2,26 10,99 10,59-12,43 Kontantstrøm pr. aksje før utbytte (NOK) -5,99 2,26 10,99 10,59 5,57 Ordinært utbytte pr. aksje (NOK) 0,00 0,00 0,00 4,00 6,00 Ekstraordinært utbytte pr. aksje (NOK) 0,00 0,00 0,00 0,00 14,00 EK- rentabilitet 14,6 % neg 11,1 % 17,6 % 21,2 % Totalkapitalrentabilitet 12,6 % neg 10,4 % 18,8 % 21,0 % Netto driftsmargin 13 % neg 8 % 22 % 24 % Antall ansatte Definisjoner: Resultat pr. aksje Kontantstrøm pr. aksje Kontantstrøm pr. aksje før utbytte EK- rentabilitet Totalkapitalrentabilitet Netto driftsmargin Årsresultat/antall aksjer Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter/antall aksjer Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter tillagt utbetalt utbytte/antall aksjer Årsresultat/gjennomsnitt av bokført egenkapital ved inngangen og utgangen av året Resultat før skatt/gjennomsnitt av sum eiendeler ved inngangen og utgangen av året Driftsresultat/driftsinntekter Tall pr. kvartal Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Driftsinntekter Lønns - og personalkostnader Avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansielle poster Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad Periodens resultat Operasjonelle nøkkeltall Aksjer Antall børsnoterte selskaper pr Markedsverdi norske selskaper pr (NOK mrd) Kontantemisjoner i verdi (NOK mrd) Omsetning i verdi (NOK mrd) Prosentvis endring i omsetning fra forrige år -5,4 % 38,8 % 36,7 % -7,1 % -21,6 % Gjennomsnittlig dagsomsetning (NOK mrd) 1,29 1,77 2,43 2,24 1,85 Antall transaksjoner (1000) Gjennomsnittlig antall transaksjoner pr. dag Prosentvis endring i antall transaksjoner 2,8 % 57,2 % 81,7 % 4,6 % -19,0 % OSEBX 127,83 189,76 195,79 167,18 115,21 Prosentvis endring i hovedindeksen - OSEBX -27,0 % 48,5 % 3,2 % -14,6 % -31,1 % Renter Antall noterte lån Omsetning i verdi. Eks. repo (NOK mrd) Repo omsetning i verdi (NOK mrd) Markedsverdi pr (NOK mrd) Derivater Antall omsatte derivatkontrakter Omsetning i verdi (NOK mrd)

10 Med øye for investor Uten en aktiv og tilfreds investormasse reduseres likviditeten og tilliten til markedsplassen. Dette har Oslo Børs tatt konsekvensen av. Gjennom å legge til rette for effektiv handel, rettferdig prisdannelse og ved bruk av et av de mest effektive overvåkingssystemer i verden, har Oslo Børs i 2002 satt fokus på investor i større grad enn noen gang tidligere. Rett og slett fordi investor til syvende og sist er børsens viktigste målgruppe. Økt fokus på investor skal på ingen måte medføre at de øvrige markedsaktørene nedprioriteres fra børsens side. Tvert i mot. Også i forhold til meglere og de børsnoterte selskapene har aktiviteten og prioriteringene fått et betydelig løft i året som gikk, blant annet gjennom opprettelse av egne ansvarsområder internt også for disse kundegruppene. Likevel har vi tatt konsekvensen av at investor utgjør selve kjernen i verdipapirmarkedet, og setter hensynet til denne gruppen øverst på prioriteringslisten i de fleste sammenhenger. Men det er samspillet aktørene i mellom som avgjør. Andre aktører må derfor fokusere tilsvarende, og Oslo Børs arbeider for at selskapene, meglerhusene og børsen sammen setter investors behov i sentrum for all aktivitet. Investorbeskyttelse For å skape god likviditet er det nødvendig å spille på lag med investor, som tross alt står for den risikovillige kapitalen. Meglerhusene må ha et etablert tillitsforhold til sine kunder, mens de børsnoterte selskapene må legge forholdene til rette for best mulig likviditet i sine aksjer blant annet gjennom god informasjonspolicy og ved å skape positiv oppmerksomhet rundt virksomheten. For Oslo Børs sin del handler det i tillegg til å tilrettelegge for effektiv handel og overvåking, om å bidra til at alle aktørene spiller på samme lag med ett mål for øye, nemlig en investormasse som har tillit til markedsplassen og alle dens aktører. Gjennom alt Oslo Børs foretar seg står derfor begrepet investorbeskyttelse sentralt. Dette gjelder ikke minst den løpende handelen i børsens handelssystem og overvåkingen gjennom overvåkingssystemet SMARTS et av verdens mest effektive systemer på området. Kombinasjonen av handelssystem og overvåking skal så langt som mulig hindre kursmanipulasjon og sikre at alle investorer har samme forutsetninger for å kunne handle til markedsriktig pris. I februar 2003 innførte Oslo Børs sluttauksjon som avslutning av handelsdagen, nettopp av dette rettferdighetshensynet. Samspill Investorene skal oppleve Oslo Børs som en verdiskapende markedsplass og merke at de er en høyt prioritert gruppe. De skal føle at det er deres behov som veier tyngst for Oslo Børs og at børsen reagerer raskt og effektivt ved overtredelser og følger opp at selskapene selv yter sitt maksimale for god prisdannelse og høy likviditet i aksjen. Børsens jevnlige kontakt med investorer viser at investormiljøet stort sett er godt fornøyd med Oslo Børs som markedsplass, men det vil alltid være forbedringspotensial og utfordringer for en markedsplass. Dette gjelder ikke minst i et lite land, med få aktører og et lite miljø. Derfor nedlegges det et betydelig arbeid for å lytte til hvilke behov investorene har, og vi ønsker å strekke oss langt for å imøtekomme disse behovene enten man er lokalisert i Norge eller utlandet. Corporate governance Regnskapsskandalene representerer ikke en generell trend i næringslivet. Tvert imot legges det gjennomgående ned et betydelig arbeid for å imøtekomme de krav som gjelder. Det som skjer i de større markedene rammer imidlertid også Norge, og vi har vårt eget behov for å følge opp den internasjonale oppslutning rundt begrepet corporate governance. Virksomhetsstyring, som er en grei norsk betegnelse, står også sentralt i forhold til investorfokus. Den måten styret/ledelsen i et selskap kommuniserer med sine eiere (investor) er viktig i denne sammenheng. Relevant og pålitelig informasjon i forhold til å sette investor i stand til å forstå selskapets virksomhet og underliggende verdier bedre er blant de elementene Oslo Børs fokuserer på i sin kommunikasjon med de børsnoterte selskapene. God virksomhetsstyring er altså en forutsetning for investorenes tillit, og nyere studier viser at selskaper som oppfattes å ha god virksomhetsstyring vurderes mer positivt av investorene. Med andre ord; tilliten øker. Jo høyere tillit blant investorene, jo høyere blir verdsettelsen av selskapenes aksjer. En undersøkelse Oslo Børs har foretatt i 2002 viser at 40 prosent av de institusjonelle investorene ønsker mer eller annen informasjon fra selskapene enn det selskapene gir fra seg i dag. Dette viser viktigheten av at selskapene i sterkere grad fokuserer på investors ønsker om informasjon, både i innhold, form og regelmessighet. Rammebetingelser Oslo Børs gir rammebetingelser gjennom handelssystem, overvåking og regelverk. På samme måte er det nødvendig at myndighetene fokuserer på å legge forholdene til rette for å skape investeringsvilje i det norske markedet det være seg institusjonelle investorer eller privatpersoner som ønsker å plassere sparepengene sine i aksjemarkedet fremfor i banken. Landegrensene er for lengst visket ut i verdens verdipapirmarkeder. Derfor ligger det enorme muligheter også i å få internasjonale investormiljøer til det norske markedet. Investorfokus også fra norske myndigheter er derfor en forutsetning for at utlendinger i enda større grad enn i dag velger å investere i norske selskaper. Her må myndighetene legge forholdene til rette for å motivere investorer både ute og hjemme. Dette gjelder blant annet tiltak for å sikre større andel privat sparing og forhold knyttet til skattlegging av gevinst og utbytte. Med økt fokus på investor fra både selskapene, meglerhusene, myndigheter og børsen, øker sannsynligheten for bedre tillit og likviditet i både enkeltselskaper og markedet som sådan. Dette er en forutsetning for god verdiskaping og velferd, selve drivkraften bak et velfungerende finans- og kapitalmarked. 10

11 Uredd Oslo Børs reagerer raskt og bestemt på alle overtredelser uansett form og motpart. Vi undersøker alle relevante forhold rundt mulige overtredelser. Vi tar standpunkt og fremmer våre synspunkter. Oslo Børs ønsker å være en aktiv deltager som viser vei og alltid er innstilt på å tenke nytt.

12 Verdipapirmarkedet grunnleggende begreper Verdipapirmarkedets funksjoner Verdipapirmarkedet omfatter all første- og annenhåndsomsetning av verdipapirer. Dets funksjon er å bygge bro mellom utstedernes langsiktige kapitalbehov (førstehåndsmarkedet) og kapitaleiernes ofte mer kortsiktige behov for gode plasseringsobjekter (annenhåndsmarkedet). Børsen utgjør den regulerte delen av verdipapirmarkedet i Norge. Aktørene i verdipapirmarkedet Oslo Børs er det eneste regulerte markedet i Norge der investorer gjennom verdipapirforetakene kjøper og selger finansielle instrumenter som aksjer, obligasjoner og opsjoner. Verdipapirkjeden kan illustreres som vist i figuren nedenfor Oppgjør/Clearing flere som benytter nettverket, desto større verdi gir det for alle som er tilknyttet nettverket. Det er store fordeler med å sentralisere ordreflyten til én og samme ordrebok. Sentralisert ordreflyt er én av de viktigste forutsetningene for høy likviditet på markedsplassen og medfører: Kapitaltilgang I verdipapirmarkedet eksponeres utstedere for et bredt investorpublikum. Slik legges forholdene til rette for at selskaper/prosjekter får tilgang til finansiering. Likviditet Ved utstedelse av verdipapirer (førstehåndsmarkedet) omgjøres realinvesteringer til likvide finansplasseringer som i annenhåndsmarkedet kan handles enkeltvis. Likviditetsfunksjonen gjør det mulig for investor å gå inn og ut av investeringene uten at det påvirker utsteders realinvestering. Diversifisering Investorer kan spre sine investeringer mellom flere selskaper/prosjekter og således redusere den selskaps-/prosjektspesifikke risiko. Sentral markedsvurdering av ressursbruk Markedsaktørene vurderer ledelsens disposisjoner og evne til verdiskaping i forhold til konkurrerende virksomheter. Selskaper som ikke forvalter eiernes midler optimalt vil oppleve at investorene trekker sine investeringer ut og plasserer dem i foretak der avkastningsforventningene er større. Kapitalen søker seg til de virksomheter markedsaktørene mener har det største verdiskapingspotensialet i forhold til risiko. Investor Verdipapirforetak Børs Utsteder Investor initierer en handel ved å rette sin interesse om kjøp eller salg av et verdipapir gjennom en megler i et verdipapirforetak som legger ordre inn i børsens handelssystem. Investors interesse matches med motsvarende interesser fra andre investorer. Gjennom det sentrale handelssystemet (ordreboken) rapporteres og offentliggjøres ordre og gjennomførte handler, herunder pris, tid, volum og meglers identitet. Verdipapirforetakene sørger også for at aksjene eller obligasjonene skifter eier i det sentrale eierregisteret i VPS samtidig med at kjøperen av verdipapirene betaler selgeren via verdipapirforetaket. I derivatmarkedet cleares handelen gjennom Norsk Oppgjørssentral ASA (NOS). Dette innebærer at NOS fungerer som garantist mellom partene i en transaksjon. Verdipapirforetakene utfører tjenester for de børsnoterte selskapene og andre utstedere som har verdipapirer notert på børsen. Meglerhusene har også en fundamental funksjon i å etterspørre og analysere informasjon fra utstedere som danner grunnlaget for prisdannelsen i markedet. Aktørene i verdipapirmarkedet møtes gjennom elektroniske nettverk. Jo Verdipapirforetak Investor Økt rettferdighet ved at flere kan delta i prisfastsettelsen. Riktigere priser som gir lavere risiko for investor og lavere kapitalkostnad for utstedere. Større åpenhet som gjør det lettere å avdekke uønsket opptreden. Det innebærer imidlertid en betydelig risiko for investor ved å avsløre sin handlevillighet gjennom ordreboken. Risikoen består av flere komponenter og reduseres jo høyere likviditeten i markedet er. Risikoen består blant annet i at: Det kan tilfalle markedet ny informasjon som gjør at prisen endres raskt uten at investor får tid til å endre sin ordre før den matches. Ordren kan gi andre investorer nyttig informasjon om investors tilbud og etterspørsel. Investorene kan møte bedre informerte motparter. For å redusere risikoen ved å bruke ordreboken benytter Oslo Børs aktivt handelsregler, handelsmetodikk og tilsynsvirkemidler som beskytter investor. 12

13 Oslo Børs strategi Oslo Børs Holding ASA eier 100% av aksjene i Oslo Børs ASA. Oslo Børs ASA eier i tillegg 100% av aksjene i Oslo Børs Informasjon AS. Disse tre selskapene utgjør til sammen konsernet Oslo Børs Holding ASA. Den operative virksomheten finner sted i Oslo Børs ASA og Oslo Børs Informasjon AS. Oslo Børs ASA tilbyr handel i aksjer, grunnfondsbevis, renteprodukter og derivatprodukter. I tillegg tilbys en rekke produkter og tjenester fra Børsinstituttet, som er børsens forretningsområde innen kompetansebygging og kunnskapsformidling til verdipapirmarkedet. I aksje- og rentemarkedet har Oslo Børs en viktig funksjon også i førstehåndsmarkedet, dvs. i forbindelse med utstedelse av aksjer, grunnfondsbevis og obligasjoner. Oslo Børs Informasjon AS videreforedler og distribuerer markedsdata som genereres på markedsplassene på Oslo Børs. Omtalen nedenfor gjelder konsernet Oslo Børs Holding ASA. Mål og verdier En børs har et mer tydelig krav enn andre virksomheter til å skape verdier både for aksjonærer og samfunn. Bærebjelken i å oppnå dette tosidige krav hviler på børsens evne til å skape tillit til de funksjoner den selv utfører og den markedsplass børsen administrerer. Vi tror dette best kan oppnås om man bevisstgjør organisasjonen på de mer fundamentale forhold som skaper tillit. Dette må ikke bare basere seg på administrative bestemmelser, lover og regler, men også hvilke verdier som skal være førende for en børs. Disse verdier må over tid innarbeides i menneskers måte å tenke og arbeide på, og danne basis for samspillet mellom børsens egne ansatte og mellom børsen og omverdenen. Disse tanker har vært sentrale i arbeidet med det etterfølgende. Misjon Oslo Børs skal bidra til verdiskaping og velferd ved å sikre næringslivet effektiv tilgang til kapital i et velregulert marked for spareprodukter og risikokapital. Visjon Oslo Børs skal være det globale valget for norske verdipapirer. Forretningsidé Oslo Børs skal sikre notering og handel av norske verdipapirer, og derigjennom gjøre børsen til en god medspiller for kunder, ansatte og eiere. Dette skal skje gjennom fokus på effektivitet, kompetanse, tillit og kunders behov. Oslo Børs verdier Oslo Børs verdigrunnlag uttrykker kjernen i vår virksomhet. Verdiene forteller hva vi står for og hva som skal kjennetegne vår virksomhet. Oslo Børs skal kjennetegnes av integritet, og fremstå som forutsigbar, grundig og kompetent. Våre holdninger og handlinger bygger på følgende fire verdier: Pålitelig i alt vi gjør Uredd i tilnærming Lønnsomhetsorientert Samarbeidssøkende Kritiske suksessfaktorer Børsen har likheter med banker, telekommunikasjonsselskaper og andre elektroniske markedsplasser i det at verdi skapes ved å tilrettelegge for transaksjoner eller kommunikasjon mellom tredjeparter. Kundene tilbys tjenester og samhandling gjennom nettverk som banker, teleselskaper eller børser bygger og gjør tilgjengelig. I konkurransen mellom slike nettverk er det tre faktorer som avgjør hvilken inngangsport kundene vil velge. 1 Kundenettverket 2 Tillit kvalitet og image 3 Kostnadseffektivitet Nettverkets størrelse og sammensetning kan være av betydning for hvilket nettverk som velges. For børsen innebærer det at investorer som vurderer å handle på nettopp Oslo Børs vil være opptatt av hvilke selskaper som er der og hvor mange andre investorer det er der å handle med. Tilsvarende vil selskaper som vurderer å notere seg på Oslo Børs legge avgjørende vekt på om det er investorer der som vil være interessert i å tilby kapital og handle aksjene på en kontinuerlig basis. Nøkkelfaktorer er: Antall aktive investorer og størrelsen på disse målt i forvaltningskapital Antall børsmedlemmer og deres kundekrets og konkurransedyktighet Antall noterte selskaper/verdipapirer og investorenes tillit til disse Andel av sparepenger som kanaliseres til verdipapirmarkedet Likviditetsindikatorer; relativ spread, omsetningsvolum mm Den andre viktige konkurranseparameteren i kunders valg av markedsplass, er dens kvalitet og image. Fordi sammenkoblingen mellom kundene er selve produktet, er det avgjørende at nettverket er sikkert og at de som er brukere av det følger de spilleregler som gjelder. Sikre nettverkslinjer sørger børsene for 13

14 gjennom sine handelssystemer. I likhet med elektroniske banktjenester, må kunder i et verdipapirmarked ha tillit til at pengene eller deres verdipapirer tas hånd om på en pålitelig måte. I tillegg må kundene kunne stole på at det ikke er andre i markedet som utnytter sin stilling i form av mer informasjon eller i kraft av markedsmakt. Derfor er vår tilsynsvirksomhet avgjørende også for å oppnå kommersiell suksess. Nøkkelfaktorer er: Investorenes opplevelse av investorbeskyttelse Investorenes opplevelse av kvalitet på tilsyn og overvåking av børsmedlemmer og noterte selskaper/verdipapirer Investorenes opplevelse av informasjonsflyt fra de noterte selskapene Det tredje faktoren som skiller børser fra hverandre er det kostnadsnivået som investorer, selskaper og medlemmer møter ved å opptre i markedet. Et kjennetegn som børser har felles med banker og teleselskaper er at det krever betydelige ressurser å bygge det teknologiske nettverket som er forutsetningen for transaksjonen. Når den elektroniske basen eksisterer, er det kun marginale kostnader knyttet til nye kunder eller transaksjoner. Dette betyr at børser har høye faste kostnader som i liten grad påvirkes av variasjon i markedsaktiviteten. Nøkkelfaktoren er konkurransedyktige priser. Strategi Oslo Børs visjon er å være det globale valget for norske verdipapirer. Dette innebærer at vi skal være den dominerende markedsplass for notering av og handel i norske verdipapirer samt verdipapirer med tilknytning til sterke norske sektorer. Fordi mangelfull likviditet er det betydeligste kostnadselement ved omsetning av verdipapirer har Oslo Børs, for å opprettholde sin posisjon som en konkurransedyktig markedsplass, valgt å fokusere på tiltak som kan bidra til å bedre likviditeten i de noterte papirene. Markedsplassens størrelse, målt ved de noterte selskapene, samt distribusjonskraften gjennom medlemmene er viktige faktorer for å oppnå likviditet. Felles handelsplattform i Norex gjør det også mer attraktivt for internasjonale medlemmer å knytte seg opp mot Oslo Børs. Erfaring fra andre markedsplasser tyder på at dette vil kunne gi økt distribusjonskraft mot internasjonale investorer, og følgelig bør kunne gi positive likviditetseffekter. Fortsatt fokus på medlemssalg blir derfor viktig. Konkurransen mellom markedsplasser i Europa på notering og handel av finansielle instrumenter har, til tross for ny teknologi og deregulerte markeder, ikke endret seg betydelig de siste år. Dette har trolig sammenheng med at spisskompetansen på selskap eller spesielle sektorer ofte finnes på hjemmemarkedet. Men det kan også forklares ved at de fleste markedsplassene har vært tilpasningsdyktige til ny teknologi og endrede behov. Kostnadseffektive markedsplasstjenester er for Oslo Børs viktig både av hensyn til å kunne tilby våre kunder konkurransedyktige tjenester, samt sikre børsens eiere en størst mulig avkastning. En av intensjonene med Norex-alliansen er å utnytte de stordriftsfordeler som særlig finnes på IT-siden. Oppgjørssiden for handel over landegrensene i Europa representerer fremdeles et betydelig effektiviseringspotensial. Oslo Børs vil derfor fortsatt prioritere, i fellesskap med de andre Norex-børsene, å oppfordre de nordiske verdipapirsentralene og oppgjørsbankene å jobbe for en løsning som ivaretar de krav som stilles til en internasjonalt effektiv oppgjørsløsning. Utvikling av nye produkter og tjenester med fokus på kundenes behov vil være viktig for å utnytte Oslo Børs sterke posisjon og merkevare i det norske verdipapirmarkedet. Oslo Børs ser også et potensial i å utnytte vår kompetanse innenfor nye forretningsområder. I 2003 vil Oslo Børs ha fokus spesielt rettet mot: Tillit og corporate governance Tillit er børsens hovedprodukt fordi det er den viktigste forutsetningen for at aktørene opplever markedet som effektivt og rettferdig. Oslo Børs vil fremover særlig prioritere tiltak for å redusere omfanget og effektene av lekkasjer av kurssensitiv informasjon. Børsen vil i tillegg fortsette det igangsatte arbeidet med å bidra til at det etableres god praksis innenfor området corporate governance i Norge. Markedsorientering Oslo Børs skal gjennomføre tiltak som sikrer at alle beslutninger reflekterer og balanserer de ulike kundebehov. Et utgangspunkt for arbeidet med å nå målet om kundeorientering blir å segmentere kundegruppene, og etablere personlige kunderelasjoner med et utvalg innen målgruppene. Oslo Børs bidrar til verdiskaping for våre kunder ved å sikre en god sammensetning av investorer, utstedere og meglerhus i Norge og internasjonalt som møtes på markedsplassen Oslo Børs. Vår strategi er å etablere systematisk kontakt med disse kundegruppene, slik at børsens beslutninger reflekterer og balanserer de ulike kundebehovene. Vi har dedikerte kundekontakter som sikrer at tilgjengeligheten til Oslo Børs er god, og at vi fanger opp synspunkter fra markedsaktørene. 14

15 Gjennom regelmessige analyser av kundenes oppfatning av Oslo Børs og av hverandres opptreden i markedet, kan vi måle fremgang i tiltakene børsen iverksetter for å bedre tilliten til markedsplassen, øke likviditeten, bedre informasjonsflyten og øke effektiviteten i handelen. Vår målsetting er å sikre at kundene i større grad forstår Oslo Børs virksomhet og hvordan vi kan møte kundenes forventninger. Vi fastsetter også mål om at markedsaktørene skal ha økt tillit til både Oslo Børs og til hverandre. Å øke antall medlemmer Oslo Børs arbeider aktivt for å øke sin distribusjonskraft gjennom å øke antall verdipapirforetak som er tilknyttet Oslo Børs som medlemmer. Børsens deltagelse i Norex-alliansen er viktig for å oppnå dette. Det forventes på sikt at dette vil skape økt fokus på det norske verdipapirmarkedet, og derigjennom økt handel på markedsplassen. Å øke aktiviteten i derivatmarkedet Oslo Børs antar at derivatmarkedet representerer et betydelig inntektspotensial, og at det vil være nødvendig med en bred tiltaksplan for å oppnå vekstpotensialet i derivatmarkedet. Disse tiltakene omfatter bl.a. opplærings- og markedsføringsaktiviteter rettet mot institusjonelle og private investorer, tiltak som skal bidra til å heve interessen for salg av derivater hos medlemmer samt fokus på tiltak som skal bedre prisbildet i markedet Å redusere egne kostnader Oslo Børs har kontinuerlig fokus på kostnadseffektiv drift av markedsplassene. I et marked som er preget av lav aktivitet forsterkes nødvendigheten av dette. Behovet for reduksjon i kostnader må imidlertid balanseres mot børsens behov for å opprettholde høy kvalitet på overvåking og oppfølging av markedsaktørene, samt på drift av sentrale It-systemer. Et viktig moment med Norex-samarbeidet er å utnytte de synergimuligheter alliansen gir, blant annet på teknologisiden. Felles utvikling og drift av It-systemer er en del av dette potensialet. Oslo Børs vil arbeide for å hente ut ytterligere synergier på dette området. Å bidra til å forenkle og redusere kostnadene ved internasjonal handel Strukturelle og teknologiske endringer skaper kontinuerlige utfordringer i en global konkurransesituasjon der markedsplassenes konkurransedyktighet avhenger av effektivitet i alle ledd. Det har internasjonalt vært fokusert på å redusere de høye kostnader som påløper ved handel over landegrensene i Europa. Oslo Børs ønsker å være en konstruktiv pådriver i arbeidet med å sikre våre lokale og internasjonale kunder konkurransedyktige betingelser. 15

16 Lønnsomhetsorientert Oslo Børs skal gjennom effektiv drift og høy kvalitet gi sine eiere en langsiktig tilfredsstillende avkastning. Vi skal kun tilby produkter som markedet etterspør og er villige til å betale for. Investeringer og operasjonelle tiltak for å skape tillit er viktig for børsens langsiktige lønnsomhet. Oslo Børs vil kontinuerlig sammenlikne seg effektivitetsmessig med andre børser.

17 Årsberetning 2002 Oslo Børs Holding ASA omfatter Oslo Børs Holding ASA, Oslo Børs ASA og Oslo Børs Informasjon AS. Med mindre annet fremgår dekker kommentarene konsernet Oslo Børs Holding ASA. Virksomhetens art Oslo Børs har som hovedmål å være den sentrale markedsplassen for omsetning av verdipapirer i det norske verdipapirmarkedet. Børsens rolle er å legge forholdene til rette for at de som ønsker å kjøpe eller selge verdipapirer, kan få gjort dette på en rask og effektiv måte. Datterselskapet Oslo Børs Informasjon AS distribuerer finansiell informasjon fra markedsplassene og fra egne databaser, og har en ledende posisjon for finansiell distribusjon for børsnoterte verdipapirer i Norge. Oslo Børs Holding ASA er lokalisert i Tollbugata 2, Oslo. Markedsutvikling Oslo Børs har også i 2002 vært preget av den globale nedgangen i verdipapirmarkedene. På Oslo Børs har dette ført til fallende handelsaktivitet, lavt emisjonsvolum i aksjemarkedet og netto avgang av selskaper samt reduksjon i inntekter fra salg av finansielle markedsdata. Det ble i 2002 omsatt aksjer og grunnfondsbevis for 444 milliarder kroner, et daglig gjennomsnitt på ca 1,8 milliarder kroner. Dette er en nedgang på over 21 prosent i forhold til Også antall handler ble redusert til i overkant av 2 millioner handler for hele året, eller gjennomsnittlig ca handler per dag. Det er en nedgang på 19 prosent i forhold til I 2002 ble det foretatt emisjoner med et totalt proveny på 5,6 milliarder i aksjemarkedet. Dette er det laveste emisjonsvolumet siden 80-tallet. Tilsvarende tall for 2001 var 28,5 milliarder. I tillegg utsatte en rekke selskaper planene om børsnotering. Med syv nynoteringer og 15 strykninger fikk Oslo Børs en netto avgang på åtte selskaper i Ved utgangen av året var 204 selskaper notert på Oslo Børs. Lavere aktivitet i verdipapirmarkedene har blant annet medført betydelige bemanningsreduksjoner i finansnæringen. Salget av finansielle markedsdata som indeks- og kursinformasjon gjennom informasjonsdistributører som Reuters og Bloomberg påvirkes negativt av dette. Antall terminaler med data fra Oslo Børs er gjennom året redusert med ca 9 prosent. Inntektene fra rentemarkedet er primært knyttet til antall noterte lån. Ved årets avslutning var det 838 noterte lån, en økning på ett lån siden forrige årsskifte. Gjennom 2002 har antall noterte lån gjennomgående vært høyere enn i Emittert volum i nye og eksisterende lån i 2002 var på hele NOK 200 mrd, det høyeste i børsens historie. I motsetning til hva som har vært tilfelle ved en rekke andre børser, har ikke uroen i markedet ført til økt aktivitet i det norske derivatmarkedet. Antallet inngåtte derivatkontrakter falt med ca 13 prosent fra Aksjer omsetning i verdi pr. måned (NOK mill) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep okt Nov Des Aksjer antall transaksjoner pr. måned (i 1000) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep okt Nov Des

18 Det er spesielt bruken av opsjoner som er redusert i forhold til tidligere (-23 prosent). Bruken av OBX-futures har på den annen side vært økende (+38 prosent). Som følge av fallende aksjekurser har også premien som betales for derivatene blitt redusert med ca 10 prosent i forhold til Handelsavgiftene for derivater beregnes på grunnlag av de betalte premiene. Det nordiske børssamarbeidet tok et nytt skritt i retning av et enhetlig marked da Oslo Børs 27. mai 2002 gikk over til samme handelsplattform som de øvrige NOREX-børsene. Nå kan investorer verden over handle aksjer fra fire nordiske land gjennom ett og samme handelssystem, Saxess. Som en følge av dette har Oslo Børs i 2002 fått ni nye medlemmer, hvorav åtte nye fjernmedlemmer (meglerhus tilkoblet Oslo Børs direkte fra hjemlandet uten lokal tilstedeværelse i Norge). Totalt antall medlemmer er ved utgangen av året 43, hvorav 14 er fjernmedlemmer. Økonomi Totale driftsinntekter beløp seg i 2002 til MNOK 222, mot MNOK 223 i Den fallende aktiviteten ble i stor grad oppveiet av markedstilpasningen av prisene som ble foretatt etter privatiseringen av Oslo Børs. 197 Inntekter MNOK Totale driftskostnader i 2002 ble MNOK 170, i forhold til MNOK 175 i Sammensetningen av driftskostnadene er påvirket av vesentlige hendelser i løpet av året, og sammenligninger bør foretas for hver kostnadsart. 182 Driftskostnader MNOK Lønns- og personalkostnader økte med MNOK 11 fra MNOK 62 i 2001 til MNOK 73 i En vesentlig del av økningen skyldes at det i 2001 ble aktivert ca MNOK 8,5 for bruk av interne ressurser i prosjekter. I 2002 er ca MNOK 2,5 aktivert. Aktivering av interne ressurser reduserer lønns- og personalkostnadene i resultatregnskapet. For øvrig er lønns og personalkostnadene påvirket av generell lønnsøkning, fremflytting av lønnsreguleringstidspunktet fra 1.6. til 1.1, svak økning i antall ansatte gjennom nye aktiviteter og bruk av overtid i prosjekter. Avskrivningene er redusert med MNOK 28 fra MNOK 44 i 2001 til MNOK 16 i Dette skyldes at det tidligere handelssystemet ble avskrevet med hele MNOK 40 i Avskrivninger på systemer i 2002 utgjør MNOK 12, hvilket også er representativt for avskrivninger på systemer i kommende år. Det nye handelssystemet, Saxess, leies av OM Technology og påvirker andre driftskostnader. Andre driftskostnader økte med MNOK 12 fra MNOK 68 i 2001 til MNOK 80 i Andre driftskostnader er påvirket av kostnadsføring av deler av utgiftene til rehabilitering av børsbygget. Det er i denne sammenhengen kostnadsført MNOK 12 i 2002, mens tilsvarende tall for 2001 var MNOK 3. Overgangen til leie av handelssystem har økt andre driftskostnader med ca MNOK 10 i forhold til Korrigert for virkningen av rehabilitering av børsbygget og overgang til leie av handelssystem, er andre driftskostnader for 2002 redusert med ca MNOK 7 i forhold til Dette som et resultat av børsens arbeide for å redusere driftskostnadene. Driftsresultatet ble MNOK 52, en økning på MNOK 4 fra Finansinntektene er redusert med MNOK 4 til MNOK 9. Dette skyldes blant annet kostnadsføring av latent tap på terminkontrakter på kjøp av svenske kroner med ca MNOK 2. I forbindelse med betaling av leie for handelssystem i svenske kroner ble det inngått terminkontrakter for å etablere en øvre grense for leiekostnaden målt i norske kroner. I tillegg har børsen i løpet av 2002 utbetalt til sammen MNOK 90, eller NOK 18 pr. aksje, i utbytte. Dette reduserer renteinntektene. 15 Driftsresultat MNOK Resultat før skatt ble MNOK 61, hvilket er på linje med Resultat etter skatt ble MNOK 43, sammenlig

19 den nå gjennomførte ombyggingen av børsbygget. Ombyggingen ble sluttført i oktober Finansielle anleggsmidler er redusert som følge av at obligasjoner pålydende MNOK 20 ble innløst i fjerde kvartal Kjøp av 1 prosent av aksjene i København Fondsbørs for til sammen MNOK 7,2 motvirker denne reduksjonen. Fordringer er økt blant annet som følge av økt grad av forskuddsbetaling av kostnader, spesielt i forbindelse med leie av handelssystem. Økning i kortsiktig gjeld må tilskrives økning i betalbar skatt i 2002 sammenlignet med Ved utgangen av 2002 var Oslo Børs egenkapital på ca. MNOK 216 og egenkapitalandelen var 70 prosent. Omløpsmidler utgjorde 47 prosent av balanseverdiene. Av egenkapitalen utgjør fri egenkapital TNOK 78. Egenkapitalrentabiliteten ble redusert fra 21,1 prosent i 2001 til 17,6 prosent i Styrets medlemmer foran fra høyre: Kristin Normann Aarum, Christina Stray (ansattes representant i styret i Oslo Børs ASA), Harald Norvik, Ottar Ertzeid, Svein Støle, Georg Størmer og Knut Kjær. Bente A. Landsnes var ikke til stede da bildet ble tatt. Konsernet hadde i 2002 en kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter på ca MNOK 66 og investeringsaktiviteter på ca minus MNOK 38. Sistnevnte er påvirket av at innløsning av obligasjoner på MNOK 20 er ansett som investeringsaktivitet i denne sammenhengen. net med MNOK 50 i Den effektive skattesats er økt fra ca 19 prosent i 2001 til ca 30 prosent i Økningen utgjør ca MNOK 6,6. Oslo Børs ble først skattepliktig ved privatiseringen i mai Av skattekostnaden på MNOK 18,2 utgjør MNOK 10,4 betalbar skatt. Balanseposten immaterielle eiendeler, som består av utvikling og implementering av it-systemer, har som følge av innføring av nytt handelssystem økt i Det samme gjelder varige driftsmidler som inkluderer Resultat før skatt MNOK Etter utbetaling av utbytter på i alt MNOK 90 er netto kontantstrøm negativ med ca MNOK 62 og likvidbeholdningen var ved utgangen av året på ca MNOK 113. Grunnet forskuddsfaktureringer i begynnelsen av året er likvidbeholdningen generelt sett på sitt laveste nivå i månedene før og etter årsskifte. Selskapet Oslo Børs Holding ASA, hvis virksomhet kun består i å eie 100% av aksjene i Oslo Børs ASA, oppnådde for 2001 et årsresultat på MNOK 43,0. Resultatet består i 19

20 hovedsak av andel av resultat i Oslo Børs ASA. Årsresultatet på NOK foreslås anvendt som følger: NOK tillegges fond for vurderingsforskjeller, NOK avsettes til utbytte og NOK overføres annen egenkapital. Styret i Oslo Børs Holding ASA foreslår overfor generalforsamlingen at det utdeles et ordinært utbytte på NOK 6,0 pr. aksje. Det er tatt hensyn til det foreslåtte utbyttet i talloppstillinger og kommentarene til disse. Arbeidsmiljø Oslo Børs og Oslo Børs Informasjon har til sammen 109 ansatte, derav to i midlertidig stilling. Aldersfordelingen blant de ansatte strekker seg fra 24 til 62 år, med 40 prosent innenfor gruppen år. Kvinner utgjør 36 prosent av personalet, og fyller 6 av 18 leder- eller mellomlederstillinger. Oslo Børs har en lav utskifting av personale, og i løpet av 2002 sluttet 4,5 prosent av de som var ansatt ved inngangen til året. Dette bidrar til målet om å beholde verdifull kompetanse og børserfaring, og mer enn halvparten av personalet har nå en fartstid på 3 år eller mer. Til tross for stor arbeidsbelastning i 2002 var sykefraværet lavt (2,2 prosent). Det arbeides kontinuerlig med tiltak for å sikre Oslo Børs attraktivitet som arbeidsgiver. Utfordrende oppgaver, intern mobilitet, fokus på kompetanseutvikling og individuelt tilpassede velferdstilbud er sentrale elementer i dette arbeidet. De ansatte har en representant i styret i Oslo Børs ASA. Det har ikke forekommet alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av året. Arbeidsmiljøet anses for godt, og det iverksettes løpende tiltak for forbedringer. Det er i 2001 og 2002 foretatt en omfattende innvendig ombygging av børsbygget. Oslo Børs har gjennom mange år hatt ineffektive kontorløsninger og stedvis dårlig fysisk arbeidsmiljø. Etter at ombyggingen er klar kan også børsen tilby sine ansatte tidsmessige lokaler som tilfredsstiller de strengeste krav til kontormiljø hva gjelder lys, ventilasjon, kommunikasjonsbehov og andre forutsetninger for en effektiv og trivelig arbeidsplass. Styret vil benytte anledningen til å takke de ansatte for innsatsen i året som har gått. Miljørapport Oslo Børs virksomhet har ikke merkbar negativ innvirkning på det ytre miljø. Oslo Børs virksomhet er ikke regulert av miljømessige konsesjoner eller pålegg. Utsikter for 2003 Usikkerhet og redusert aktivitet har preget finansmarkedene i Også i 2003 er det knyttet stor usikkerhet til aktivitetsnivået på Oslo Børs markedsplasser. Selskapet er forberedt på at de underliggende volumer kan bli lavere i 2003 enn for 2002 som helhet. I motsatt retning trekker reduksjon i driftskostnader, reforhandling av enkelte avtaler samt varslede prisjusteringer. Virksomhetens soliditet og likviditetssituasjon gjør Oslo Børs i stand til å gjennomføre prosjekter og møte utfordringene for år 2003 på en offensiv og strategisk fornuftig måte. Det bekreftes at årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, og styret bekrefter at forutsetningen er tilstede. Ved tidspunkt for avleggelse har det ikke inntruffet forhold av betydning for årsregnskapet for Oslo Børs vil gjennom konkrete tiltak søke å øke aktiviteten og derved også inntektene innen sine ulike forretningsområder. Børsen er som infrastrukturbedrift preget av en høy andel av faste kostnader som ikke varierer med aktivitetsnivået. Vi fokuserer derfor sterkt på kostnadsstyring. I 2003 vil Oslo Børs ha fokus spesielt rettet mot: tillit og corporate governance markedsorientering å øke antall medlemmer å øke aktiviteten i derivatmarkedet å redusere egne kostnader å bidra til å forenkle og redusere kostnadene ved internasjonal handel For nærmere omtale av fokusområdene vises det til side 14 i årsrapporten. Oslo, 26. februar 2003 Harald Norvik Bente A. Landsnes Kristin Normann Aarum Georg Størmer Ottar Ertzeid Svein Støle Knut Norheim Kjær Sven Arild Andersen 20