Regional konsekvensutredning, Norskehavet F&T

Transkript

1 Regional konsekvensutredning, Norskehavet F&T

2 Tittel: Regulære utslipp til sjø sprednings- og Dokumentnr.: Kontraktsnr./prosjektnr.: Arkivnr.: F&T C.TEK.FT Gradering: Åpen Distribusjon: Utgivelsesdato: Rev. dato: Rev. nr.: Eksemplarnr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Tone Karin Frost, Statoil, F&T, MST- MT Henrik Rye, Sintef Kjemi Omhandler (fagområde/emneord): Sprednings- og deponeringsberegninger,, Environmental Impact factor (EIF), DREAM, ParTrack Merknader: Trer i kraft: Oppdatering: Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik: Statoil på vegne av OLF Fagansvarlig: Navn: Dato/Signatur: Statoil TEK F&T, MST-MT Ståle Johnsen Utarbeidet: Navn: Dato/Signatur: Statoil TEK F&T, MST-MT Tone Karin Frost Anbefalt: Navn: Dato/Signatur: Statoil TEK F&T, MST-MT Edgar Furuholt Godkjent: Navn: Dato/Signatur: Statoil TEK F&T, MST Kåre Salte

3 F&T Dato Rev. nr. Innhold Forord Sammendrag 1 Innledning Utslippsantagelser Utslipp fra boreoperasjoner Generelt Spesifikasjon av utslippsmengder Spesifikasjon av utslippslokalitetene Utslipp av produsert vann og fortrengningsvann Utslippsmengder Spesifikasjon av utslippsmengder, utslippspunkt og delområder Utslippssammensetning Modellberegninger Beregning av spredning og avsetning av utslipp fra boring Generelt Plume-fasen (nærsonen) Sprednings fasen (fjernsonen) Deponering av kaks og barytt på sjøbunn Oppsummering Partikkelsammensetning av borekaks og borevæske Om spredning av kaks og borevæske Strøm- og hydrografi-forhold Metode for beregninger av spredning og miljørisiko (EIF) av utslipp av produsert vann/fortrengningsvann Spredning og fortynning av produsert vann/fortrengningsvann Utvalg av scenarier for beskrivelse av sammenfall mellom fiskeressurser og produsert vann og fortrengningsvann belastning...error! Bookmark not defined Miljørisiko Environmental Impact Factor (EIF) Resultater fra spredning og miljørisikoberegningene Utslipp fra boreoperasjoner Kaks og barytt på sjøbunn Spredning av finfordelt barytt i vannsøylen Spredning av kjemikalier i vannsøylen Utslipp av produsert vann/fortrengningsvann Regionalt Delområder utslipp år Delområder utslipp år EIF Overlapp mellom fiskeressurser og konsentrasjonsfelt til produsert vannkomponenter for utvalgte scenarier Referanser... 99

4 F&T Dato Rev. nr. Appendiks A: Kaks og slam (barytt) på havbunnen Appendiks B: Sprednings- og miljørisikokart for utslipp av produsert vann og fortrengningsvann for enkelt-felt i Norskehavet Appendiks C: Sprednings- og miljørisikokart for utslipp av produsert vann og fortrengningsvann i delområder i Norskehavet Appendiks D: Regionale sprednings- og miljørisikokart for utslipp av produsert vann og fortrengningsvann i Norskehavet Appendiks E1: Bidrag for komponenter i produsert vann til miljørisiko/eif - enkeltfelt Appendiks E2: Bidrag for komponenter i produsert vann til miljørisiko/eif regionalt og delområder Appendiks F: Kart som viser overlap mellom fiskeressurser og konsentrasjonsfelt for produsert vann komponenter for utvalgte scenarier Appendiks G: Utslippssammensetning av produsert vann for feltutbygginger i Norskehavet

5 F&T Dato Rev. nr. Forord Denne rapporten er utarbeidet som et underlag for Regional konsekvensutredning for Norskehavet (RKU-Norskehavet). RKU-Norskehavet er gjennomført i regi av OLF (Oljeindustriens landsforening), og er finansiert av oljeselskaper som i år 2002 var eiere av felt og funn innenfor ressursklassene 1-4 på norsk sokkel, mellom 62 N og 69 N. Statoil har på vegne av de andre selskapene hatt sekretariatsfunksjonen og ledet arbeidet. Hensikten med regionale konsekvensutredninger er å gi en bedre oversikt over konsekvensene av petroleumsaktiviteten på sokkelen enn det enkeltstående feltvise konsekvensutredninger gir, samt forenkle arbeidet med konsekvensutredninger både for selskapene og myndighetene. Den regionale konsekvensutredningen vil bli benyttet som referansedokument for framtidige feltspesifikke konsekvensutredninger. Rapporten vil, sammen med andre underlagsrapporter, danne utgangspunktet for utarbeidelse av en sluttrapport som belyser de samlede konsekvensene av petroleumsvirksomheten innenfor det aktuelle området. Rapporten er utarbeidet av Tone Karin Frost og Henrik Rye. Trondheim,

6 F&T Dato Rev. nr. Sammendrag Beregninger av utslipp av kaks/borevæske i Norskehavet. På samme måte som i den forrige regionale konsekvensutredningen for Norskehavet, er gjennomført beregninger av spredning av både eksisterende og forventede utslipp av kaks/borevæske i regionen. Simuleringene er basert på modell ParTrack som er operativ ved SINTEF. Kaks og borevæske er avfallsrester etter lete-og produksjonsboringer. Utslippene består dels av utboret masse fra borehullet og dels av kjemikalier som tilsettes under boring. For region Midt- Norge er innført restriksjoner på utslipp ved boring. Bruk av oljebaserte eller syntetiske væsker kan benyttes, men det er ikke tillatt utslipp ved bruk av denne type væsker i denne regionen. I praksis er derfor det aller meste av de utslipp som har funnet sted vært et resultat av boringer gjennomført med vannbasert borevæske eller borevæske. Kjemikalier i borevæske fra denne type borevæske har stort sett liten evne til å akkumuleres i næringskjeder (er vannløselige). Ofte tilsettes barytt som vektstoff til borevæsken. Dette består av bariumsulfat (BaSO 4 ) samt lavere konsentrasjoner av tungmetaller bundet til baryttpartiklene. I den senere tid har barytt fått økt oppmerksomhet som tilsetningsstoff da man har funnet at barytt kan ha virkning på organismer som filtrerer sjøvann. Beregningene som er gjennomført dekker hele regionen som betraktes. Det er foretatt beregninger av akkumulert deponering av kaks og barytt på sjøbunn for årene frem til og med 2001 (dagens situasjon) og frem til og med 2014 (mulig fremtidig situasjon). Beregningene er basert på simulert strøm i området samt spesifikasjoner av lokaliteter og utslippsmengder. Nytt i foreliggende konsekvensutredning er at simuleringene er basert på strøm beregnet i et 4 km grid i området, i stedet for bruk av et 20 km grid (brukt i den forrige konsekvensutredningen). Fordelen med et finere strømgrid er at man får bedre reprodusert tilstedeværelsen av strømvirvler over bankområdet. Et eksempel på beregnet strøm som er benyttet i beregningene er vist i figur 3.3. I den tidligere regionale konsekvensutredningen for Haltenbanken/Norskehavet (1997) var simuleringer av strømforholdene på Haltenbanken basert på en oppløsning som ikke fanget opp strømvirveldannelsen i området. Det er derfor gjennomført nye strøm-beregninger av Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI), som tar hensyn til at det forekommer virveldannelser på bankene som kan være av betydning for spredning av utslippene i vannsøylen. Strøm- og vind-data fremskaffet fra DNMI for mai måned år 2000 er benyttet i sprednings- og miljørisikoberegningene for regulære utslipp. Strømmen med 4 km oppløsning er beregnet i ECOM-3D hydrodynamiske modell. Data for lagdeling i resipienten (Norne området) er innhentet fra Havforskningsinstituttet i Bergen. Andre forhold som er nytt i den reviderte RKU en for Norskehavet, er at ikke bare forventede produksjonsboringer er inkludert, men også (både gjennomførte og forventede) lete- og avgrensningsboringer er tatt med. Dermed skulle de beregnede spredninger av kaks og borevæske

7 F&T Dato Rev. nr. (partikulært barytt) være mer fullstendig (og også mer realistisk på grunn av en mer realistisk strøm) enn de beregninger som ble gjennomført i den forrige RKU en. Det er også utført beregninger med bedre geografisk oppløsning enn i den forrige RKU en. Allikevel vil de viste resultater undervurdere sedimentavsetningene innenfor de nærmeste 1-2 km rundt de forskjellige utslippsstedene i simuleringene. Årsaken til dette er at detaljer nær utslippsstedene forsvinner (blir glattet ut) når konsentrasjoner betraktes på en regional skala. Antall utslippssteder benyttet i beregningene er også økt betraktelig. Mens det i den forrige RKU en ble benyttet 10 utslippssteder for å representere hele regionen, er denne gangen benyttet et vesentlig høyere antall. Bare leteboringene er denne gangen representert ved 19 forskjellige lokaliteter. I tillegg er også utslippene fordelt (i noen grad) innenfor de forskjellige utbyggingslokalitetene (både eksisterende og planlagte/mulige). Beregninger foretatt på regionalt nivå er ment å kunne avdekke mulig overlapp mellom deponerte masser på sjøbunn fra forskjellige områder hvor det er gjennomført lete- og produksjonsboringer. Beregningene viser at en slik overlapp er til stede, men bare på lave nivåer for akkumulering av masse på sjøbunn (mindre enn ca. 30 g/m 2 eller mindre enn 0.01 mm lagtykkelse). Dette er en lagtykkelse som er gjennomgående lavere enn størrelsen på diameteren på partiklene som sedimenterer, hvilket betyr at det er snarere snakk om enkelte partikler som sedimenterer isolert enn oppbygging av noe eget lag med partikler på sjøbunnen. Når vi nærmer oss de enkelte lokaliteter for utslipp vil tykkelsen på de sedimenterte lag tilta. Det økte antall borelokaliteter benyttet i beregningene fører også til at maksimale tykkelser på sedimenterte masser rundt borelokalitetene avtar (mindre utslipp pr. borelokalitet). Maksimale tykkelser beregnet ligger i området mm for det stedet med høyest geografisk konsentrasjon av utslippspunkter (Heidrun). Et av formålene med beregningene av deponering av kaks/borevæske er å sammenholde denne informasjonen med forekomster av viktige biologiske ressurser i området. Man har lagt vekt på å finne frem til de scenarier hvor det er størst overlapp mellom forekomst av biologiske ressurser og deponerte masser på sjøbunnen. Rapporten viser 2 eksempler på dette, forekomst av koraller og forekomst av silde-egg/larver (silde-egg befinner seg på sjøbunn). For begge tilfellene er betraktet situasjonen rundt år Overlapp mellom deponerte mengder kaks/borevæske og de nevnte ressurser uttrykker således et potensiale for påvirkning. Dette er diskutert nærmere i en egen rapport (RF/SINTEF 2002). En vesentlig del av den finfordelte barytten spres i vannsøylen fordi partiklene er meget små (liten synkehastighet). Det er foretatt beregninger av denne spredning for en enkelt boring. Ved siden av å holde seg i vannsøylen, forventes denne fraksjonen også å være mest biotilgjengelig for filtrerende organismer, siden finfraksjonen også utgjør de minste partikkeldiametrene. Det er påvist effekter av barytt på filtrerende organismer ned til et konsentrasjonsnivå på 0.5 mg/l (mg/l) i vannsøylen. Influensområde for konsentrasjoner ned mot dette nivå er beregnet til maksimalt ca. 15 km fra utslippssted under en boring. Merk at utslippet vil være av episodisk natur, og vil bare finne sted under boring (tidsbegrenset varighet).

8 F&T Dato Rev. nr. I tillegg til kaks og barytt tilsettes en rekke kjemiske komponenter som i sum utgjør boreslammet. Mange av komponentene blir omdannet under boring før de slippes ut i sjøen (vannbasert borevæske). Det meste av de kjemikalier som benyttes er relativt ufarlige for resipienten, mens enkelte kan ha uønskede miljøegenskaper. Beregninger av mulig influensområde for påvirkning av kjemikalier basert på vannbasert borevæske er gjort under forutsetning av at kjemikaliene løser seg i sjøvannet (vannløselige kjemikalier) og dermed følger undervannsplumen i stedet for å binde seg til kaksen og synke ned på sjøbunnen. Beregningene viser at de aller fleste av de kjemikalier som har uønskede miljøegenskaper opptrer i såpass små mengder at influensområdene i vannmassene rundt utslippene blir meget små. En kombinasjon av uønskede miljøegenskaper (eksempelvis en lav PNEC-verdi, PNEC = Predicted No Effect Concentration ) og utslipp av relativt store mengder, gir store utslag ved beregninger av influensområder. Også stoffer som er lite miljøskadelige (høy PNEC-verdi) kan gi utslag dersom utslippsmengdene er store. Et eksempel på et slikt stoff er glykol (MEG = Mono Etylen Glykol), som bl.a. brukes som antifrysemiddel. Glykol slippes ut i relativt store mengder (størrelsesorden tonn pr. brønn), og har en relativt høy PNEC-verdi (19.2 mg/l). Beregninger av utslipp av MEG viser at innenfor en avstand på ca m fra utslippsstedet kan maksimale konsentrasjoner nå opp i rundt 20 mg/l. Det vil si at under dette konsentrasjonsnivået vil man ikke forvente skade på marine ressurser. Derfor vil influensområdet for utslipp av glykol (MEG) sannsynligvis være kortere enn de avstander som er angitt over. Merk også her at utslippet vil være av episodisk natur, og vil bare finne sted under boring (tidsbegrenset varighet). Beregning av spredning og miljørisiko av utslipp av produsert vann og ballast vann I forbindelse med utarbeidelsen av den regionale konsekvensutredningen for Norskehavet er det gjennomført beregninger av spredning og miljørisiko av eksisterende og forventede utslipp av produsert vann og ballast vann i regionen. Tilsvarende beregninger ble utført i forbindelse med den tidligere regionale konsekvensutredningen for Norskehavet (1997). Beregningene er basert på modellsimuleringer i DREAM, som er en videreutviklet versjon av den tidligere PROVANN modellen, benyttet i den forrige regionale konsekvensutredningen. Sprednings- og miljørisikoberegningene, som danner grunnlaget for vurdering av mulige miljøkonsekvenser av regulære utslipp i Norskehavet i et separat studie, er utført for et basisår (2001) og det året det forventes størst utslippsmengde av produsert vann og fortrengningsvann i regionen. Maksimal utslippsmengde i regionen forventes i år 2013 når antatte fremtidige feltutbygginger, såkalte fiktive felt (FF1, FF2 og FF3), inkluderes. To av feltene (FF2 og FF3) er lokalisert på mer nordlige breddegrader, hvorav FF3 innenfor området Nordland 6. Det tredje feltet (FF1) er lokalisert sørvest for Kristin-feltet som er under utbygging. Beregninger av spredning og miljørisiko for utslipp i år 2001 omfatter felt som allerede er utbygd og i drift, og omfatter feltene Heidrun, Åsgard A, Åsgard B, Norne, Njord og Draugen. Total utslippsmengde produsert vann for basisåret er beregnet til ca. 1.9 mill. m 3. Tilsvarende utslippsmengde

9 F&T Dato Rev. nr. av produsert vann for år 2013 er estimert til ca. 38 million m 3, basert på utslippsprognoser rapportert i siste reviderte nasjonalbudsjett (RNB, 2001). Utslipp forventet for år 2013 inkluderer i tillegg til de fiktive feltene også produsert vann fra felt som er under utbygging og som er planlagt utbygd i nær fremtid. Utslipp fra disse feltene er lokalisert til samme utslippspunkt som eksisterende felt eller til felt under utbygging. I tillegg til de eksisterende feltene er utslippspunkt lokalisert for følgende felt: Kristin, Ormen Lange, FF1, FF2 og FF3, dvs totalt 11 utslippspunkt. Til sammenligning var grunnlaget for beregning av spredning og miljørisiko av produsert vann i den tidligere regionale konsekvensutredningen basert på utslippsmengder estimert til totalt 26 mill. m 3 for år 2009 (Tabell 2.4), antatt som det året med de største utslippsmengdene i region. Det ble ikke utført modellberegninger for basisåret 2000, estimert med en utslippsmengde på 10,3 mill. m 3, da resultatene fra beregningene for år 2009, representert med høyest utslippsmengde i regionen, ikke ga signifikant miljørisiko. Utslippssammensetningen for de eksisterende feltutbyggingene er basert på kjemiske analyser av det produserte vannet for år Beskrivelse av den kjemiske sammensetningen av utslipp fra de øvrige felt-utbyggingene er basert på sammensetningen fra eksisterende felt. Utslippssammensetningen til felt organisert med samme utslippspunkt gitt i Tabell 2.3 er identiske (Appendiks G). Forløperen til DREAM modellen, PROVANN, ble benyttet i spredningsberegningene utført i forrige RKU. Dagens utgave av spredningsmodellen, DREAM, er betydelig forbedret bl.a. ved at den tillater simuleringer av utslipp fra flere utslippskilder med forskjellig utslippssammensetning, samt at et større antall komponenter (opptil 30) kan inkluderes i simuleringene. I tillegg kan beregning av konsentrasjonsfelt for hele produsert vann utslipp gjennomføres i tillegg til simulering av konsentrasjonsfelt for enkelt komponenter. Ved gjennomføring av spredningsberegninger i den forrige RKUen for Norskehavet ble alle felt i regionen modellert med samme utslippskonsentrasjon. Utslippssammensetningen til Heidrun ble benyttet for samtlige felt i regionen. Modellen PROVANN hadde kapasitet til simulering av kun 8 komponenter for beskrivelse av sammensetningen av produsert vann utslippet. Dette resulterte i at det ble utført separate for naturlige komponenter til stede i produsert vann og kjemikalier som tilsettes under selve produksjonen. Kjemikalier er imidlertid inkludert i de oppdaterte beregningene for RKU Norskehavet. I RKU Norskehavet utført i 1997 ble samme metode for beregning av spredning og miljørisiko benyttet (PEC/PNEC), men metoden er kontinuerlig blitt forbedret etter hvert som ny kunnskap og forståelse har fremkommet. Inndeling i komponentgrupper er utvidet fra 8 til 10. PAH er representert med to grupper; 2-3 rings PAH og 4+ rings PAH. Alkylfenolgruppen er inndelt i tre grupper; hvorav den ene består av C0-C3-fenoler, den andre gruppen av C4-C5-fenoler og den siste fra C6-fenoler og oppover. Spredningsbergningene i DREAM benyttes gir tredimensjonale tidsavhengige bilder av spredningen presentert som konsentrasjonsfelt for utslipp fra feltene enkeltvis (nærsonespredning) og/eller regionalt. Konsentrasjonsfeltet viser et øyeblikksbilde hvor maksimal konsentrasjon tatt fra en simuleringsperiode i en måned (mai, år 2000) er projisert til havoverflaten. Dette danner videre grunnlag for beregning og grafisk fremstilling av potensiell miljørisiko for komponentene enkeltvis eller samlet.

10 F&T Dato Rev. nr. Metoden benyttet for beregning av miljørisiko eller potensiale for skade på marine organismer er i henhold til EUs retningslinjer (Technical Guidance Document - TGD). Miljørisiko er basert på en sammenlikning mellom forventet konsentrasjon i et aktuelt utslippsområde (PEC- Predicted Environmental Concentration) og den teoretisk bestemte konsentrasjonen som representerer tålegrensen (PNEC - Predicted No Effect Concentration) for et representativt utvalg av komponenter i produsertvannet, et såkalt PEC/PNEC forhold. Resultatet fra simuleringene i DREAM er det vannvolum i resipienten som overskrider PEC/PNEC = 1, det vil si det vannvolum med en miljørisiko utover den akseptable grensen. Siden utarbeidelsen av RKU Norskehavet i 1997 er metoden for beregning av PNEC endret. I 1997 var grunnlaget for beregning av PNEC resultater fra akutte tester på marine organismer, basert på en metode benyttet av TNO. Erfaringer og begrensninger med bruk av TNO-metoden har resultert i overgang til bruk av EUs metode for beregning av PNEC-verdier. EUs metode tar utgangspunkt både i akutte og kroniske effektdata for beregning av PNEC-verdi. Generelt viser oversikten over gamle og nye PNEC-verdier (Tabell 3.6) at dagens PNEC-verdier er betydelig lavere, dvs. mer konservative for de fleste komponentgruppene sammenlignet med verdiene benyttet som grunnlag for miljørisikoberegningene i konsekvensutredningen i Resultatet av Nullutslipparbeidet, et samarbeid mellom oljeindustrien og SFT, ble at målet Null skadelige utslipp til marint miljø innen år 2005 på norsk sokkel ble satt. Spesiell fokus ble rettet mot utslipp av produsert vann og behovet for utvikling av et miljøstyringsverktøy ble identifisert. Environmental Impact Factor (EIF) ble utviklet i 1999 og blir i dag benyttet av alle operatører på norsk sokkel for prioritering av tiltak for det enkelte felt for å oppnå Null skadelige utslipp. EIF gir et tallmessig uttrykk for miljørisiko, og brukes først og fremst for å sammenligne effekten og miljøgevinsten av ulike utslippreduserende tiltak, men også for beregning av miljørisiko eller potensiale for skade på marine organismer fra utslipp av produsert vann. Dette betyr at EIF ikke gir en absolutt beskrivelse av miljøtilstanden som følge av utslippene, men gir en relativ beskrivelse av sannsynlighet eller risiko for at miljøskade oppstår. Målet for norske operatører er å oppnå at EIF går mot 0. Det er i dette arbeidet gjennomført EIF beregninger for de enkelte feltene separat og for regionen inndelt i delområder. Miljøstyringsverktøyet EIF er basert EUs prinsipper (TGD) for beskrivelse av miljørisiko. Miljørisikoberegningene i DREAM gir det vannvolum som overskrider akseptabel grense for miljørisiko. Det beregnede volumet danner grunnlaget for beregningen av EIF, men inkluderer i tillegg en vektingsfaktor for å ivareta noen stoffers evne til oppkonsentrering i næringskjeden på grunn av lav nedbrytbarhet i miljøet og/eller høy bioakkumuleringsevne. Resultatene fra de regionale spredningsberegningene for utslipp av produsert vann og ballast vann, presentert som konsentrasjonskart regionalt både for år 2001 (figur 4.8a) for basisåret, viser liten grad av overlapp mellom konsentrasjonsfeltene. De regionale miljørisikoberegningene viser at det er områder(vannvolum) med miljørisiko utover akseptabel grense, dvs. områder hvor PEC/PNEC>1 (figur 4.8b). Imidlertid har de regionale konsentrasjons- og miljørisikokartene en begrenset oppløsning på grunn av det store geografiske området som dekkes, og fanger dermed ikke opp miljørisikoen til utslippene lokalt (nærsone området) for felt med små utslipp.

11 F&T Dato Rev. nr. På grunnlag av dette er regionen inndelt i mindre delområder for å gi en bedre beskrivelse av miljørisikoen av utslippene i regionen (kap ). Beregninger av spredning og miljørisiko i nærsoneområdet for det enkelte felt er også utført. Den totale miljørisikoen for regionen samlet for år 2001 er lik summen av miljørisikoen til det enkelte felt i regionen representerer. Når det gjelder forventet utslipp i regionen for år 2013, viser de regionale spredningsberegningene en større overlapp mellom konsentrasjonsfeltene for utslipp av produsert vann og fortrengningsvann (figur 4.10a). Imidlertid viser de regionale miljørisikoberegningene at den observerte overlapp mellom konsentrasjonsfeltene ikke gir en økt total regional miljørisiko (figur 4.10b) utover summen av miljørisikobidraget fra det enkelte felt i regionen. Resultatene fra miljørisiko- og EIF-beregningene for basisåret (2001), viser at Heidrun er representert med høyest miljørisiko for samlet utslipp i regionen. Dette fremkommer både i de regionale (figur 4.8b), delområde (figur 4.13) og feltspesifikke beregningene (Appendiks B, figur B-17). Dette samsvarer med EIF-beregningene som viser Heidrun med høyest EIF verdi (Tabell 4.1) for utslipp i år 2001 i Norskehavet, som også er representert med den største utslippsmengden av produsert vann i regionen ( m 3 ). Beregningene viser at det er utslipp av kjemikaliet korrosjonshemmer som er den dominerende bidragsyteren til den totale EIF beregnet for hele region samlet. Dette gjelder både for dagens utslipp (2001), hvor korrosjonshemmerens bidrag er beregnet til ca. 60% (figur 4.9) og for utslipp forventet i år 2013 (ca. 34%)(Appendiks E2, figur E-9). Bakgrunn for dette er utslipp av korrosjonshemmer både på Heidrun og på Åsgard B, med dominerende bidrag fra korrosjonshemmer til EIF for feltene beregnet enkeltvis (Appendiks E1, figur E-6 og E-4), samt bidrag fra Kristin og de tre fiktive feltene med antatt sammensetning som for Åsgard B. Naturlige komponenter tilstede i produsert vann bl.a. naftensyrer, dispergert olje, PAH og alkylfenoler utgjør det øvrige bidraget til beregnet miljørisiko/eif (ca. 40%) for regionen samlet i år I miljørisikoberegningene utført for Heidrun i forrige RKU for Norskhavet basert på utslipp estimert for år 2009, både feltspesifikt og regionalt, ble det ikke påvist områder med miljørisiko utover den akseptable grensen. Heidrun representerte den største utslippskilden i regionen ( m 3 ), slik at miljørisikoen for de øvrige feltene i regionen ble vurdert til å gi tilsvarende lavere miljørisikoverdier. Utslippsmengden benyttet for Heidrun i denne simuleringen er ca. 8 ganger høyere enn utslippsmengden i de oppdaterte simuleringene. Bakgrunnen for forskjell i resultatene for både den regionale og den feltspesifikke beregningen er bl.a. at prosesskjemikalier ikke ble inkludert i de forrige beregningene, utslippssammensetningen for de naturlige komponentene i Heidrun produsert vann er endret, samme utslippssammensetning (Heidrun) ble benyttet for samtlige felt i regionen, en rekke endringer i metodikk for beregning av spredning og miljørisiko, samt en rekke modelltekniske forbedringer. I tillegg er de oppdaterte simuleringene basert på nye strøm- og vinddata for regionen som ivaretar virveldannelsen på bankene, som vil kunne påvirke spredningsbildet til utslippene. Dagens prognoser (RNB) for fremtidige produsert vann utslipp i Norskehavet viser at de største utslippene kan forventes på Nornefeltet (forutsatt ingen reinjeksjon av det produserte vannet). Med antagelse om tilsvarende kjemisk sammensetning på utslippsvannet som for år 2001, viser miljørisikoberegningene (figur 4.20) at Norne forventes med høyest miljørisiko for samlet utslipp i regionen i år EIF for Norne er beregnet til ca og hovedbidraget til den beregnede EIF

12 F&T Dato Rev. nr. kommer fra de naturlige produsert vann komponentene som dispergert olje, lavmolekylære PAHforbindelser (2-3 rings) og tyngre alkylfenoler (C6+) (Appendiks E1, figur E-1). Resultatene fra EIF-beregningene for feltene enkeltvis for utslipp år 2001 viser EIF verdier i nært nullnivå (0-13, Tabell 4.1) for samtlige felt i regionen, unntatt for Heidrun med en EIF verdi på ca For basisåret er EIF beregnet for feltene enkeltvis (415) lik summen av EIF beregnet for delområdene (419). Dette indikerer i samsvar med resultatene fra de regionale sprednings- og miljørisikoberegningene, at samlet utslipp ikke bidrar til en oppbygging av konsentrasjoner av produsert vann komponenter (overlapp i konsentrasjonsfelt) som vil kunne gi en økt regional miljørisiko utover summen av miljørisiko det enkelte felt representerer lokalt. EIF beregnet for det året (2013) forventet med de største utslippsmengdene av produsert vann i regionen, er basert på antagelser med hensyn på utslippsammensetning og utslippsmengder (prognoser). EIF beregnet for det enkelt felt for utslipp i år 2013 gir lave EIF verdier for feltene Ormen Lange, FF2, FF3, Åsgard A, Åsgard B og Njord (EIF= 0-40). EIF ble beregnet til henholdsvis 165, 400 og 560 for utslipp FF1, Draugen og Heidrun. Feltene Kristin og Norne er representert med de høyeste verdiene for EIF, henholdsvis EIF på ca. 930 og 1350 (Tabell 4.1). Summen av EIF beregnet for feltene enkeltvis (EIF=3510) er betydelig høyere enn summen av EIF beregnet for delområdene (2890). Bakgrunnen for dette er modelltekniske begrensninger nærmere beskrevet i kap De regionale, delområde og feltspesifikke miljørisikoberegningene, viser at det ikke kan forventes en økning i miljørisikoen for utslippene samlet i regionen (år 2013) utover summen av miljørisiko det enkelte felt representerer lokalt. For et utvalg av scenarier er det sett på mulig sammenfall mellom forekomster av viktige fiskeressurser og konsentrasjonsfelt for utvalgte enkelt komponenter i produsert vann i regionen for år 2001 og Data på fiskeressursene er fremskaffet av Havforskningsinstituttet og omfatter yngel av sei, sild og torsk, egg av sei og torsk, samt sildelarver. Overlapp mellom konsentrasjonsfeltet for komponenten i utslipp som viser størst bidrag til den beregnede miljørisiko/eif for delområdene representert med fiskeressurser vurdert som de viktigste (viktige gyteområder), er kartlagt (figur ). Konsentrasjonsfeltet for den enkelte komponent/komponent gruppe er presentert ned til den konsentrasjonen som tilsvarerer komponentens nedre effektgrense verdi, dvs. ned til komponentens PNEC-verdi. Det generelle bildet er at for samtlige delområder i regionen, hvor betydelige fiskeressurser er kartlagt, er det ikke identifisert områder hvor det kan oppnås en konsentrasjon av komponenter tilstede i produsert vann som vil kunne gi betydelige skadeeffekter på fiskeressursene. Eksempelvis gjelder dette tyngre alkylfenoler (C4-C5) fra utslipp av produsert vann fra Njord og Draugen i år 2001 utenfor Mørekysten (delområde 2), hvor det er kartlagt høy tetthet av bl.a. yngel av sei, sild og torsk og sildelarver. Tilsvarende gjelder for fremtidige utslipp av korrosjonshemmer i år 2013 fra fiktivt felt 3 lokalisert (delområde 6) i utenfor Lofoten, hvor det er kartlagt store forekomster av egg av torsk og sei, samt torskeyngel og sildelarver. I et svært begrenset område utenfor Heidrun-feltet (delområde 1) observeres et konsentrasjonsnivå av korrosjonshemmer, representert med det største bidraget til miljørisko/eif både regionalt og delområdevis, som overskrider den teoretiske nedre grense for skadeeffekter (PNEC=0,3 µg/l) for utslipp i år 2001 (figur 5.1b). Dette betyr at en liten andel av fiskeressursene kartlagt i området (sei

13 F&T Dato Rev. nr. yngel) forventes å kunne bli påvirket. Tilsvarende gjelder for fremtidige utslipp i delområde 2, der konsentrasjonen av dispergert olje i nærområdet til Draugen forventes å kunne oppnå en konsentrasjon som overskrider nedre effektgrense (PNEC=40.4 µg/l) for et begrenset område (figur 5.3c).

14 Dato Rev. nr. 14 av Innledning I forbindelse med utarbeidelse av regional konsekvensutredning for Norskehavet er det gjennomført studier på beregninger av spredning/deponering og miljørisiko av regulære utslipp basert på oppdaterte data på utslipp og sammensetning, samt prognoser og planer for fremtidige feltutbygginger innenfor regionen. Utredningen inkluderer vurderinger av miljøvirkninger fra regulære utslipp til sjø i Norskehavet, avgrenset i sør av 62. breddegrad, i nord av 69. breddegrad. Beregninger av spredning/deponering og miljørisiko skal danne grunnlag for vurderinger av mulige miljøkonsekvenser av regulære utslipp til sjø i regionen. Dette omfatter blant annet utslipp av kaks og borevæske fra lete- og produksjonsboringer i regionen frem til i dag og frem til år 2015, og utslipp av ballast- og produsert vann. Beregninger for utslipp av produsert vann/fortrengningsvann er utført for et basisår (år 2001) og for det året hvor det forventes størst utslippsmengde i regionen (år 2013). Beregninger av spredning og deponering fra utslipp fra lete- og produksjonsboring er utført av SINTEF ved bruk av modellen ParTrack. Det er foretatt vurderinger av omfang (tykkelser) og utstrekning på deponerte masser på sjøbunn som følge av boreoperasjonene. Videre vil det gjennomføres sprednings-og (EIF) for utslipp av ballast vann og produsert vann ved bruk simuleringsmodellen DREAM. For et utvalg av scenarier, er det sett på sammenfall mellom av relevante biologiske ressurser og produsert vann/fortrengningsvann belastning i området. Havforskningsinstituttet har fremskaffet oversikt over relevante fiskeressurser i regionen fra de årlige felttoktene utført i Norskehavet. I den tidligere regionale konsekvensutredningen for Haltenbanken/Norskehavet (1997) var simuleringer av strømforholdene på Haltenbanken basert på en oppløsning som ikke fanget opp strømvirveldannelsen i området. Det er derfor gjennomført nye strøm-beregninger av Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI), som tar hensyn til at det forekommer virveldannelser på bankene som kan være av betydning for spredning av utslippene i vannsøylen. Strøm- og vind-data fremskaffet fra DNMI for mai måned år 2000 er benyttet i sprednings- og miljørisikoberegningene for regulære utslipp. Strømmen med 4 km oppløsning er beregnet i ECOM-3D hydrodynamiske modell. Data for lagdeling i resipienten (Norne området) er innhentet fra Havforskningsinstituttet i Bergen Resultatene fra beregninger av spredning/deponerings og miljørisikoberegningene skal benyttes som en del av grunnlaget for vurderinger av mulige effekter på marine ressurser i regionen. Vurderinger av miljøkonsekvenser er omtalt i egen rapport, som inkluderer en vurdering av mulige effekter av alle regulære utslipp til regionen (utslipp av blant annet boreavfall, produsert vann/fortrengningsvann og rørledningskjemikalier, RF/SINTEF, 2002). Den foreliggende arbeidet er en oppdatering av den regionale konsekvensutredningen for regulære utslipp på Haltenbanken, som ble gjennomført for omtrent samme område i 1997 (SINTEF, 1997). Den foreliggende rapporten er noe mer omfattende ved at den inkluderer C:\temp\konvertering\Regulære utslipp til sjø - sprednings- og.doc

15 Dato Rev. nr. 15 av 100 utslipp av boreavfall fra både leteboringer og produksjonsboringer. Mulige fremtidige produksjonsboringer (og leteboringer) frem til år 2015 er inkludert i beregningene. Spesifikasjonene av utslippsscenariene (lokaliteter og antall brønner for eksisterende og mulige fremtidige produksjonsboringer) er for øvrig foretatt av Statoil (Statoil, 2001a). Spesifikasjoner av både omfang av eksisterende boringer og forventede utbygginger er dessuten supplert opp med data gitt av de enkelte operatører samt med data dra OD s database (NPD, 2002). Disse spesifikasjonene ligger til grunn for vurderingene som er gjennomført. Beregning av spredning og miljørisiko av produsert vann og fortrengningsvann er basert på utslipp rapportert for år 2001 til myndighetene. Prognosene for utslippsmengder av produsert vann/fortrengningsvann bygger på innrapportering til revidert nasjonal budsjett 2002 (høsten 2001). Siden utarbeidelsen av den regionale konsekvensutredningen for Haltenbanken/Norskehavet i 1997, er kunnskapen og forståelsen omkring produsert vann utslippenes skjebne og mulige miljøeffekter betydelig forbedret. Utviklings- og forskningsprosjekter (bl.a DREAM-prosjektet ) gjennomført de siste årene har fremskaffet viktige resultater som har bidratt til videreutvikling av simuleringsmodellen DREAM til å gi en bedre og mer pålitelig beskrivelse av spredning og miljørisiko av produsert vann utslipp. C:\temp\konvertering\Regulære utslipp til sjø - sprednings- og.doc

16 Dato Rev. nr. 16 av Utslippsantagelser 2.1 Utslipp fra boreoperasjoner Generelt Det skal vurderes fortynning og spredning av borevæske samt borekaks. For region Midt- Norge er innført restriksjoner på utslipp ved boring. Bruk av oljebaserte eller syntetiske væsker kan benyttes, men det er ikke tillatt utslipp ved bruk av denne type væsker i denne regionen. I praksis er derfor det aller meste av de boringer som er foretatt gjennomført med vannbasert borevæske eller slam (WBM = Water Based Mud ). Man har derfor antatt (noe konservativt) at alle boringer er utført (eller vil bli utført) med bruk av vannbasert borevæske med påfølgende utslipp til sjø, selv om både injeksjon av kaks/borevæske samt transport til land av kaks/borevæske vil være aktuelle alternativer som sikkert vil bli benyttet av operatørene. For enkelte av de foretatte beregninger er allikevel tatt hensyn til at andre borevæsker er blitt (eller er planlagt) benyttet, slik at avfallsmengdene ikke blir sluppet ut til sjø. For disse tilfellene er utslippsmengdene blitt redusert i henhold til dette (Njord, Kristin og Skarv). Det er foretatt både produksjonsboringer og leteboringer i området. Pr. idag foregår produksjon fra 5 felt (Norne, Heidrun, Åsgard, Njord og Draugen). Borelokalitetene for disse utbyggingene er vist på figur 2.1. Dessuten er foretatt leteboringer (inklusive avgrensningsboringer) i området fra ca og frem til i dag. Kart over lokaliteter for gjennomførte leteboringer er vist på figur 2.2. C:\temp\konvertering\Regulære utslipp til sjø - sprednings- og.doc

17 Dato Rev. nr. 17 av 100 Norne Åsgard Heidrun Njord Draugen Steinkjer Trondheim Figur 2.1. Lokaliteter for produksjonsboringer foretatt i forbindelse med konkrete utbygginger. Basert på databasen til NPD (NPD, januar 2002). C:\temp\konvertering\Regulære utslipp til sjø - sprednings- og.doc

18 Dato Rev. nr. 18 av 100 Leteboring Norskehavet 70 Leteboringnorskehavet.shp AMERADA 69 AMOCO BP BP AMOCO CHEVRON 68 CONOCO ELF ESSO 67 HYDRO MOBIL PHILLIPS 66 SAGA SHELL STATOIL Cities.shp 65 Mjrivers.shp Mjurban.shp Country.shp 64 X-grid.shp Y-grid.shp Byer.shp Molde Steinkjer Trondheim Bodo Tr Narvi Figur 2.2. Lokaliteter for leteboringer foretatt i Norskehavet frem til år Basert på databasen til NPD (NPD, januar 2002) Spesifikasjon av utslippsmengder Utslippsmengder varierer fra hull til hull. Dybden på reservoarene er forskjellige, likeså egenskapene til bergarten det bores i. Valg av borevæske er dessuten avhengig av grad av avviksboring samt temperatur i borehull. Det kan også være forskjeller i praksis fra oljeselskap til oljeselskap. Man har derfor definert "typiske" utslippsmengder for borekaks og borevæske pr. "typisk" borehull. Dette for å kartlegge størrelsesorden for de utslipp som finner sted. Store avvik i enkelte tilfelle må imidlertid påregnes. C:\temp\konvertering\Regulære utslipp til sjø - sprednings- og.doc

19 Dato Rev. nr. 19 av 100 For leteboringene er tatt utgangspunkt i en gjennomgang av dagens praksis knyttet til utslipp fra lete- og produksjonsboringer rapportert i 1995 (OLF, 1996). Her er utslippsmengder spesifisert for et typisk borehull. Disse tall er antatt representative for perioden frem til i dag. For perioden frem til år 2015 er baryttmengdene blitt redusert noe basert på erfaringer fra planlagte og gjennomførte leteboringer foretatt i den senere tid (Norsk Hydro, 1998a, 2001a og 2002a). For produksjonsboringene har operatørene selv oppgitt tall for utslipp av borekaks, boreslam samt barytt for de utbygginger som er gjennomført frem til i dag. For Njord feltet er benyttet tall som er spesifisert i en database som RF har utarbeidet for utslipp av kaks/borevæske på norsk sokkel. (RF, 2001). For Norne har SINTEF dessuten gjennomført egne detaljstudier av utslippsmengder i forbindelse med en verifisering av den modellen (ParTrack) som er benyttet i dette prosjektet (Rye et. al., 2001). Spesifikasjoner for de fremtidige utslipp er delvis basert på operatørenes egne oversikter. Der det ikke har vært mulig å spesifisere utslippsmengder på det nåværende tidspunkt (eksempelvis for de fiktive feltene FF1, FF2 og FF3) er utslippsmengdene basert på referanse (Statoil, 2001b) Spesifikasjon av utslippslokalitetene Valg av utslippslokaliteter i beregningene virker inn på spredningsmønstrene for utslippene. Det er derfor av betydning hvordan utslippspunktene er valgt i beregningene. I enkelte områder er borestedene lagt meget konsentrert, eksempelvis på Heidrun er foretatt over 30 produksjonsboringer innen et meget begrenset område. Andre steder er produksjonsboringene organisert i bygging av templates som er spredd ut over et større område, og hvor typisk 2-4 brønner er knyttet opp mot hver enkelt template. Dette fører til at utslippstedene ikke blir konsentrert rundt enkelte punkter, men blir spredd ut geografisk. Eksempler på dette mønster er vist på figur 2.1, se for eksempel utslippspunktene for Åsgard og Draugen. Leteboringer (og avgrensningsboringer) er gjerne foretatt enkeltvis, og dermed spredd ut over i hele regionen. Lokaliteter for foretatte leteboringer frem til i dag er vist på figur 2.2. I simuleringene av disse forhold har man søkt å gjenskape (i alle fall et stykke på vei) den spredning av boresteder som har funnet sted rent historisk frem til i dag. For produksjonsboringene har man gjenskapt den spredning av brønner innen hvert enkelt boreområde slik som vist på figur 2.1. For leteboringene har man gruppert disse innenfor de forskjellige områdene som vist på figur 2.3. C:\temp\konvertering\Regulære utslipp til sjø - sprednings- og.doc

20 Dato Rev. nr. 20 av 100 Oversikt antall brønner Leteboring i Norskehavet N Figur 2.3. Gruppering av letebrønner boret i Norskehavet frem til i dag. Totalt antall letebrønner boret er 191. Etter NPD (2002). Aktuell posisjon for hver enkelt letebrønn er vist på figur 2.2. Som en avgrensning av oppgaven har man valgt å representere leteboringer i simuleringene ved de ruter hvor antall leteboringer har vært større enn 10 (til sammen 5 ruter i figur 2.3). Innenfor disse rutene er valgt ut 19 forskjellige utslippspunkter som er ment å representere til sammen i underkant av 80 % av de leteboringer som er utført. Bidrag fra de andre leteboringene er således neglisjert i beregningene, men det ventes ikke at disse vil gi noe vesentlig bidrag (i forhold til bidraget fra de øvrige) på grunn av at de siste 20 prosentene er så spredt rent geografisk. For de fremtidige produksjonsboringene er tatt utgangspunkt i lokalisering av funn som planlegges utbygget som beskrevet i OD (2001), samt de lokaliteter som er blitt spesifisert av Statoil (2001b). I noen grad er også foretatt en spredning av lokaliseringen av de fremtidige produksjonssteder, i henhold til informasjon gitt i publikasjonen (OD, 2001). Tabell 2.1 viser oversikt over de fremtidige (antatte) produksjonsboringer som er lagt til grunn for de utførte beregningene. For de fiktive felt FF1, FF2 og FF3 er lokalisering basert på Statoil (2001b). Tabell 2.1. Antall produksjonsbrønner brønner boret (eller antatt boret) ved produksjon av olje/gass i Norskehavet frem til år 2015, og som er lagt til grunn for beregningene. Antall simuleringer benyttet for å representere utslippene er også angitt. C:\temp\konvertering\Regulære utslipp til sjø - sprednings- og.doc

21 Dato Rev. nr. 21 av 100 Felt I løpet av år 2001 Årene Antall brønner Antall simuleringer Antall brønner Antall simuleringer Heidrun Åsgard Draugen Norne Njord *) Svale 6 1 AGIP **) 4 1 Mikkel 4 1 Tyrihans 8 2 Kristin *) 12 1 Skarv *) 6 1 Ormen Lange 30 5 FF FF FF SUM *) Oljebasert mud er (eller vil bli) benyttet i stor utstrekning. Det meste av boreavfallet er blitt (vil bli) transportert til land eller bli re-injisert, slik at utslipp ikke finner sted, eller bare i liten utstrekning. **) For AGIP s brønner er til vurdering bruk av oljebasert borevæske som transporteres til land. Dette er imidlertid ikke avklart, slik at vannbasert borevæske (mud) for 4 brønner er antatt benyttet i denne vurderingen. Kart over eksisterende og mulige framtidige felt for produksjon er vist på figur 2.4. For leteboringer frem til år 2015 er antatt en borehyppighet som er satt lik snittet av antall leteboringer foretatt i de 3 siste år i Norskehavet. Antall lete- og avgrensningsboringer foretatt i Norskehavet gjennom årene 1999, 2000 og 2001 var henholdsvis 13, 10 og 11, med et snitt på 11.3 (NPD, 2002). Antas at samme borerate holder seg frem til og med år 2014, blir dette et forventet antall på ca. 147 leteboringer i tillegg for årene Disse er inkludert i simuleringene, fordelt etter samme mønster som leteboringene foretatt i Norskehavet frem til i dag, se figurene 2.2 og 2.3. Erfaringer fra Nordsjøen tilsier at dette vil være en rimelig antagelse. C:\temp\konvertering\Regulære utslipp til sjø - sprednings- og.doc

22 Dato Rev. nr. 22 av '0"E 3 30'0"E 4 30'0"E 5 30'0"E 6 30'0"E 7 30'0"E 8 30'0"E 9 30'0"E 10 30'0"E 11 30'0"E 67 0'0"N 66 0'0"N 66 30'0"N - FF2 Svale FF3 67 0'0"N 67 30'0"N 66 30'0"N 65 30'0"N Norne Agip Skarv 65 0'0"N Åsgard Heidrun 65 30'0"N 64 30'0"N FF1 Kristin Tyrihans Mikkel 65 0'0"N 64 0'0"N Njord Draugen 64 30'0"N 63 30'0"N Ormen Lange Steinkjer 64 0'0"N 4 30'0"E 5 30'0"E 6 30'0"E 7 30'0"E 8 30'0"E 9 30'0"E Trondheim 10 30'0"E \MKD 11 30'0"E 63 30'0"N Figur 2.4. Lokaliteter for de antatte fremtidige produksjonssteder i Norskehavet benyttet i simuleringene. Eksisterende felt er også vist. Antall brønner representert ved simuleringene som er foretatt og antall simuleringer foretatt for å representere disse boringene er oppsummert i Tabell 2.2. C:\temp\konvertering\Regulære utslipp til sjø - sprednings- og.doc

23 Dato Rev. nr. 23 av 100 Tabell 2.2. Antall brønner boret (som medfører utslipp til sjø) samt antall simuleringer foretatt for å representere disse boringene, fordelt før år 2002 og forventet før år Brønner boret Antall simuleringer Produksjonsbrønner, før Produksjonsbrønner Letebrønner, før Letebrønner SUM Oppsummert så er estimert at 721 brønner forventes å være boret før år 2015 (og som forventes å gi utslipp). Disse brønnene er representert ved til sammen 91 simuleringer foretatt med ParTrack modellen. C:\temp\konvertering\Regulære utslipp til sjø - sprednings- og.doc

24 Dato Rev. nr. 24 av Utslipp av produsert vann og fortrengningsvann Utslippsmengder Beregninger av spredning og miljørisiko er utført for basisåret 2001 og det året som viser maksimal utslippsmengde for regionen. Prognosene for utslippsmengdene av produsert vann og fortrengningsvann bygger på innrapportering til revidert nasjonal budsjett 2002 (høsten 2001). Figur 2.5 viser at maksimal utslippsmengde i regionen Norskehavet kan forventes i år 2013 når antatte fremtidige feltutbygginger, såkalte fiktive felt (FF1, FF2 og FF3), inkluderes i beregningene (ca. 40 millioner m 3 vann). Utslippsmengde (m3) /2-1 LAVRANS 6406/2-3 KRISTIN 6407/1-2 TYRIHANS SØR 6407/6-3 MIKKEL 6608/10-6 SVALE Alve Draugen Erlend/Rangfrid Falk FF1 FF2 FF3 Hasselmus 6407/9-9 HEIDRUN Idun Lange Lerke Stær og Svale II Lysing Morvin Na 158 NJORD NORNE Ormen Lange PL107 Skarv Tau Trestakk Valmue Viktoria ÅSGARD Figur 2.5. Utslippsprofil for produsert vann for regionen Norskehavet frem til år 2024 basert på RNB rapportert for C:\temp\konvertering\Regulære utslipp til sjø - sprednings- og.doc

25 Dato Rev. nr. 25 av Spesifikasjon av utslippsmengder, utslippspunkt og delområder Beregninger av spredning og miljørisiko av utslipp som representerer dagens utslipp, dvs. år 2001, omfatter felt som i dag allerede er i drift og er basert på reelle utslippsmengder rapportert for det enkelte felt år Dette gjelder feltene Heidrun, Åsgard A, Åsgard B, Njord og Draugen. Det er kun Draugen som har utslipp av ballast vann ( m 3 i år 2001). I Tabell 2.3 er en oversikt over utslippsmengder av produsert vann for år 2001 og det året med maksimum utslippsmengde for hele regionen (2013) og produksjonsperiode gitt. Total produsert vann mengde utslipp i år 2001 er rapportert til ca. 1.9 mill. m 3 og estimert til ca. 38 mill. m 3 for år Tabell 2.3. Oversikt over feltspesifikke utslipp av produsert vann (m 3 ) i Norskehavet for år 2001 (rapporterte utslipp) og år 2013 (utslippsprognoser) benyttet i sprednings-modelleringen. Utslippspunkt Felt Basisår (2001) Regionens maks. år (2013) Produksjonsperiode Åsgard A Åsgard A * Lavrans Trestakk SUM Åsgard B Åsgard B 10950* Mikkel Tyrihans Sør SUM Heidrun Heidrun ** Victoria Valmue SUM Draugen Draugen Tau Hasselmus NN SUM Njord Njord NN 6407/ SUM Norne Norne Svale/Stær NA Falk - 0 Alve Idun SUM Ormen Lange Ormen Lange SUM Kristin Kristin Erlend/Ragnfrid Morvin C:\temp\konvertering\Regulære utslipp til sjø - sprednings- og.doc

26 Dato Rev. nr. 26 av 100 Lange Lysing SUM FF1 Fiktiv felt SUM FF2 Fiktiv felt SUM FF3 Fiktiv felt SUM ** SUM alle felt * Utslipp for basisår (2001) for Åsgard A og Åsgard B er basert på prognoser (RNB). ** I sprednings- og miljørisiko beregningene er det lagt inn en utslippsmengde på m 3 for fiktiv felt nr 3 (Nordland 6) for år 2013, som tilsvarer utslippsmengden for år 2020 (maksimumsår for FF3) i henhold til RNB. Utslipp for år 2013 inkluderer i tillegg produsert vann fra felt, såkalte ressurser eller reserver, som er godkjent utbygd, i sen planleggingsfase, ressurser som kan bli utbygd på lang sikt og eventuelle nye funn. Utslipp fra disse mulige fremtidige feltutbyggingene er organisert som vist i Tabell 2.3 og er inkludert i felles utslippspunkt med eksisterende eller planlagte/tenkte feltutbygginger. Geografisk beliggenhet og tilslutninger til eksisterende feltutbygginger har hatt betydning for organiseringen av utslippspunktene. Dette betyr eksempelvis at utslipp av produsert vann for år 2013 med gitt utslippspunkt Heidrun også inkluderer mulige utslipp fra planlagte feltutbygginger (Victoria og Valmue) i nærområdet. Til sammenligning var grunnlaget for beregning av spredning og miljørisiko av produsert vann i den regional konsekvensutredningen i 1997 basert på utslippsmengder estimert til totalt 26 mill m 3 for år 2009, antatt som det året med de største utslippsmengdene i region. Det ble ikke utført modellberegninger for år basisåret 2000 da resultatene fra beregningene for år 2009, representert med høyest utslippsmengde i regionen, ikke ga signifikant miljørisiko. I Tabell 2.4 er en oversikt over de feltspesifikke utslippsmengdene av produsert vann benyttet i sprednings-simuleringene i RKU Norskehavet i 1997 vist. C:\temp\konvertering\Regulære utslipp til sjø - sprednings- og.doc