REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING For Haltenbanken/Norskehavet

Transkript

1 REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING For Haltenbanken/Norskehavet Norskehavet 2 00' 4 00' 6 00' 8 00' 10 00' 12 00' 14 00' 16 00' 69 00' Harstad 68 00' ' 66 00' Vøringbassenget FF Norne 6609 FF Sandnessjøen 65 00' 64 00' Mørebassenget Åsgard Heidrun Kristin Tyrihans Lavrans 6305 Njord Draugen Stjørdal FF3 Trondheim 63 00' Kristiansund 6306 Trestakk Brønnøysund 62 00' 0 xx km GDS 1/ PH Juni 1998 HK GT

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Innledning Geografisk avgrensning Bakgrunn for utredningen Formål med utredningen Forholdet til feltspesifikke utredninger Oppdatering og videreføring Merknader til utredningsprogrammet og oversikt over utførte studier Utredningsprogrammet/arbeidsprogrammet Merknader fra høringsrunden Oversikt over utførte studier Oversikt over felt/rørledninger i området, og forventninger til fremtidige funn Oversikt over lisenser og funn Felt i produksjon Draugen Heidrun og Heidrun Nord Norne Njord Felt under utbygging Åsgard Felt under vurdering Haltenbanken Sør Fiktive felt Rørledninger Åsgard transportrørledning Haltenpipe Gasseksport Norne/Heidrun Gasstransport Haltenbanken Sør Gasstransport Draugen Datagrunnlag Innledning Samlet oversikt over produksjon og utslipp for perioden Produksjonsprognose for olje og gass Utslipp til luft Utslipp til sjø Naturressurser i influensområdet Sårbare naturressurser i tilknytning til sjøområdene Meteorologiske og oceanografiske forhold Marin bunnfauna Plankton Fisk Sjøfugl Sjøpattedyr Strandområder Naturvern Friluftsliv og turisme Akvakulturnæring Sårbare naturressurser på land og deres tålegrenser Nitrogenavsetninger og forsuring Nitrogenavsetninger og overgjødsling Luftkvalitet Miljømessige konsekvenser av utslipp til luft Innledning CO2-utslippene og klimaspørsmålet Utslipp av klimagasser CO 2 -utslippene til havs CO 2 -utslippene fra Kårstø Regionale miljømessige konsekvenser av utslipp til luft Grunnlag for vurderingene Regionale miljømessige problemstillinger Regionale miljøkonsekvensvurderinger Vurderinger for år Vurderinger basert på prognoser for år Overvåking av forurensningsforholdene i influensområdet Vurdering av utslippsreduserende tiltak Innledning Aktuelle utslippsreduserende tiltak Reduksjon av CO 2 -utslippene Reduksjon av NO x -utslippene Reduksjon av VOC-utslippene Vurdering av konkrete tiltak Elektrifisering av offshoreinstallasjoner Samordnet kraftforsyning CO 2 rensing og deponering på Kårstø Feltspesifikke tiltak Reduksjon av CO 2 -utslippene Reduksjon av NO x -utslippene Reduksjon av VOC-utslippene Regionale konsekvenser av utslipp til sjø Innledning Generell kunnskapsstatus Utslippstyper fra drift Produsert vann Ballastvann/fortrengningsvann og drensvann Kjølevann Komponenter i utslippene Oljekomponenter Andre organiske komponenter Metaller Radionukleider Injeksjons- og produksjonskjemikalier Scaleinhibitorer (avleiringshemmer) Korrosjonsinhibitorer Emulsjonsbrytere Asfalten-/voksinhibitorer

3 Antiskummiddel Biosid Oksygenfjerner H 2 S-fjerner (scavenger) Hydrathemmer Akutt giftighet Langtidseffekter Overvåking av vannsøylen Utslipp fra boring Vannbaserte borevæsker Oljebaserte borevæsker Syntetiske borevæsker Felt- og regionspesifikke modellberegninger Spredning og fortynning av produsert vann forutsetninger for modellering Resultater fra spredningsberegningene Miljørisiko ved utslipp av produsert vann Metode og forutsetninger Resultater fra risikoberegningene Økologiske konsekvenser Miljørisiko av kjemikalieutslipp Spredning og avsetning av borekaks og boreslam Utslippsbetingelser og forutsetninger for modellering Miljøeffekter av borekaks og boreslam Sedimentovervåking Utslippsreduserende tiltak Produsert vann Utslipp fra boring og brønnaktiviteter Kjemikalieutslipp Konklusjoner Regional vurdering av akutte utslipp til sjø Kategorier av uhellsutslipp Akutt utslipp av gass Akutt utslipp av olje og kondensat Inndeling i subregioner Sansynlighet for akutte utslipp Utblåsning Lekkasje fra flytende lager Skytteltankere Samlet vurdering Influensområde ved akutte utslipp av olje og kondensat Drivbaneberegninger for oljeutslipp Olje på havoverflaten Undervannsutblåsning Kondensatutslipp Virkninger av akutte oljeutslipp Frie vannmasser Olje på havoverflaten og ved kysten Konsekvenser for friluftsliv og turisme Konsekvenser for akvakulturnæringen Mulige konsekvenser av noen utvalgte ulykkeshendelser Sammenligning av subregionene Oljevernberedskap Konsekvenser for fiskerinæringen i området Fiskeriaktivitet i berørte områder Nærmere om fisket i området som berøres av feltubyggingen Nærmere om fisket langs Åsgard gasstransportrør Nærmere om fisket langs Haltenpipe Fisket omkring Gasseksport Norne/Heidrun Konsekvenser for fiskeriene av arealbeslag omkring installasjonene Konsekvenser for fiskeriene av rørladninger i Norskehavet Generelt om virkninger av rørledninger for fisket Konsekvenser av Åsgard gasstransportrør Konsekvenser av Haltenpipe Konsekvenser av Gasseksport Norne - Gasseksport Heidrun Konsekvenser av rørledning fra Kristin til Åsgard Konsekvenser for fiskeriaktiviteten av akutte utslipp av olje Konsekvenser av akutte utslipp fra Norne Konsekvenser av akutte utslipp fra Åsgard Samfunnsmessige virkninger Samfunnsmessig lønnsomhet ved virksomhet i Norskehavet Vare- og tjenesteleveranse til petroleumsvirksomheten i Norskehavet Nasjonale sysselsettingsvirkninger av aktiviteten i Norskehavet VEDLEGG Vedlegg 4.1 Produksjonsprognoser (OD) Vedlegg 4.2 Utslipp til luft og utslipp av produsert vann (OD) Vedlegg 4.3 Forbruk og utslipp av kjemikalier Vedlegg 4.4 Utslipp av boreavfall Vedlegg 5.1 Naturvernede lokaliteter Vedlegg 8.1 Oljevernberedskap 4

4 FORORD Det er i den senere tid blitt akseptert at det er et behov for å foreta en samlet utredning av konsekvensene fra petroleumsvirksomheten innenfor et område/region. Slike regionale utredninger er tidligere blitt utarbeidet for Tampenområdet. Det har ikke vært gitt pålegg om utarbeidelse av foreliggende utredning for Haltenbanken/Norskehavet, men myndighetene har uttrykt stor interesse for at et slikt arbeide blir utført. I forbindelse med konsekvensutredningen for Åsgard ble det utført flere studier med et regionalt perspektiv, og alle feltene i området var med i vurderingen. I denne konsekvensutredningen ble arbeidet med regionale konsekvensutredninger foreslått videreført. Arbeidet med en regional konsekvensutredning for Haltenbanken/Norskehavet ble deretter igangsatt av Statoil i forbindelse med oppstart av planlegging av Tyrihans. Saga ønsket å slutte seg til arbeidet i forbindelse med oppstart av planlegging på PL 199 (Lavrans). Det ble tatt kontakt med selskapene som hadde operatørskap i området, både på lete-virksomhet og utbygging/produksjon. Alle selskapene sluttet seg til arbeidet og har deltatt i en ressursgruppe som har hatt 4 møter i løpet av utredningsperioden. Følgende selskaper har deltatt i ressursgruppen og gitt faglige og finansielle bidrag: Saga BP Shell Amoco Mobil Esso Norsk Hydro Conoco Elf Statoil Statoil har ledet arbeidet, og OED har deltatt som observatør i gruppen. Arbeidet er blitt utført innenfor perioden desember 1996 til juni Til forskjell fra tidligere regionale utredninger, er både CO 2 -problematikken og sosioøkonomiske forhold inkludert i utredningen. Alle selskapene har bidratt med data fra sine operatørskap. Utredningsarbeidet er blitt utført av Statoil samt Saga som har hatt ansvar for kapittel 8 om akutte utslipp. Det har vært brukt konsulenter i arbeidet med underlagsrapportene. Disse går frem av kapittel 2. 5

5 Sammendrag Introduksjon Den regionale konsekvensutredningen har til hensikt å gi et helhetlig bilde av miljøkonsekvenser som følge av all offshoreaktivitet i områdehaltenbanken/- Norskehavet fra 63 til 68 N, og omfatter følgende: Installasjoner i drift: Heidrun, Draugen, Norne, Njord og rørledningen Haltenpipe. Felt og rørledninger under utbygging: Åsgard og rørledningen Åsgard transport. Utbygginger som vurderes: Haltenbanken Sør (Kristin, Lavrans,Tyrihans Nord /Sør og Trestakk), Heidrun Nord, rørledninger som knytter Norne og Heidrun til gassenteret på Åsgard og rørledninger som knytter Haltenbanken Sør direkte til Åsgard transport, eventuelt grenrør fra Åsgard transport til Kollsnes. Mulige fremtidige aktiviteter: 3 fiktive felt som skal ta høyde for eventuelle nye funn. En nærmere oversikt og beskrivelser er gitt i kapittel 3. Den regionale konsekvensutredningen skal kunne forenkle seinere feltspesifikke konsekvensutredninger, i tråd med myndighetens bestemmelser/ønsker, og vil oppdateres ved behov for å kunne dekke disse formålene. Som grunnlag for utredningen er det utført 7 studier som refereres nærmere i de aktuelle kapittlene. En oversikt over disse studiene er vist i kapittel 2. Datagrunnlaget Man har i utredningen valgt å beskrive utslippssituasjonen og konsekvensene i år 2000 og i år Datagrunnlaget som brukes er basert på operatørenes egne aktivitets- og utslippsprognoser fram til år 2015, og de forutsetninger som tas er beskrevet i kapittel 4. Det er stor usikkerhet forbundet med utslippsprognosene. Valg av årstall er tatt med hensyn på at utslippene da forventes å uttrykke maksimalt potensiale for konsekvenser. For et tidsperspektiv frem til år 2015 vil utslippene av CO 2, NOx og VOC nå et maksimum rundt år 2009, for så å avta frem mot år Forekomst av sårbare ressurser Naturressurser i influensområdet er beskrevet i kapittel 5, og omfatter i hovedtrekk biologiske ressurser, verneområder, områder som er attraktive for friluftsliv og turisme, og akvakulturvirksomhet. Kapittelet diskuterer også ressursenes følsomhet overfor forurensning. Utslipp både til sjø og luft kan ha direkte eller indirekte effekt på naturressursene. Blant annet ligger det mange fuglefjell og hekkeplasser, av nasjonal og internasjonal verdi, i området som utredes. Fugler som tilbringer mye av sin tid på vannoverflaten er særlig utsatt ved oljeforurensning. Størst er riskoen for langsiktige skadevirkninger dersom store deler av populasjonen blir skadet. Derfor er områder hvor fuglene i perioder forekommer i høye konsentrasjoner, som ved hekking og myting, særlig følsomme. I regionen finnes også viktige gytefelt for flere kommersielt viktige fiskeslag. Utslipp til luft kan ha innvirkning på flora og fauna ved forsuring, overgjødsling og endret luftkvalitet (bakkenær ozon). Dersom utslippet overskrider naturens tålegrenser kan det føre til skader eller endringer på vegetasjon og økosystem. Områder med overskridelse av tålegrensene for forsuring er registrert i Sogn og Fjordane og i Hordaland. Utslipp til luft Kapittel 6 tar utgangspunkt i utslippsberegninger og modelleringer som er gjort for år 2000, og vurderer eventuelle konsekvenser av utslipp til luft fra offshore- og landbaserte anlegg også for år Utslippene vurderes i regional sammenheng, men utslipp av klimagasser vil også ha konsekvenser på globalt nivå. Videre blir det gjort vurderinger av utslippsreduserende tiltak regionalt og feltspesifikt. De komponentene som blir tillagt størst betydning i forbindelse med utslipp til luft er CO 2, NOx og VOC. Fra offshoreaktiviteten dominerer CO 2 - utslippene fra turbindrift for energikrevende operasjoner (gasstransport og reinjisering). Dernest kommer utslipp fra transportvirksomhet. CO 2 - utslippene fra landbaserte anlegg er i hovedsak knyttet til prosessering og videre-eksport av gass. De største utslippene av nitrøse forbindelser (NOx) er knyttet til skipstrafikk, særlig fra skytteltankere, men også drift av gassturbiner bidrar til utslippene. Utslipp av hydrokarboner (VOC) til luft skyldes hovedsakelig bøyelasting. Problemstillingene som er aktuelle ved utslipp av NOx og VOC er forsuring, gjødslingseffekt og endret luftkvalitet. Sammen med hydrokarbonforbindelser kan nitrøse gasser under spesielle forhold føre til ozondannelse, noe som kan ha negativ effekt på naturen, særlig på planter. Vurderinger av utslippsprognosene viser at utslippene vil kunne føre til en svak økning av nitrogenavsetningen i området, samt utgjøre et bidrag til episoder med høye korttidskonsentrasjoner av ozon. Det er imidlertid lite sannsynlig at nitrogenavsetningen vil ha målbar innvirkning på forsuringstilstanden i overflatevann i det berørte området. Påvirkningen på vegetasjon vil være liten, og vil ikke være merkbar på fauna. Bidrag til økt dannelse av ozon vil, i prognosene for 6

6 år 2000, kunne forårsake en merbelastning i forhold til tålegrenser og føre til et økt potensiale for negativ påvirkning på planter og dyr. Det samme gjelder for prognosen for år Skytteltrafikken til og fra de nye, fiktive feltene utgjør den viktigste utslippskilden. Dersom en betrakter skyttelutslippene som en linjekilde (og ikke som et punktutslipp), slik som det er gjort i de tidligere modelleringene, vil utslippene fordeles langs norskekysten og videre til Shetland. Denne spredningen av utslippene vil føre til redusert fare for høye ozonepisoder. Det pågår flere nasjonale overvåkingsprogram som omfatter overvåking av forurensningsforhold som er relatert til utslipp til luft. Disse programmene har overvåkingsstasjoner innenfor utredningsområdet. Målsetningene med overvåkingsprogrammene er bl.a. å gi informasjon om tilstand og utvikling av forurensningssituasjonen på kort og lang sikt, registrere virkningen av iverksatte tiltak, samt å danne grunnlag for vurdering av nye forurensningsbegrensende tiltak. Utslippsreduserende tiltak er vurdert med hensyn på region eller/og spesifikke felt. Regionale tiltak omfatter elektrifisering av offshoreinstallasjoner, samordnet kraftforsyning, CO 2 -rensing og -deponering, samt implementering av ny rense- og forbrenningsteknologi. Elektrifisering av offshoreinstallasjoner med el-forsyning fra gasskraftverk på land vil redusere utslipp av CO 2 og NOx med %. El-forsyningsalternativet basert på norsk vannkraft vil bety en massiv vassdragsutbygging og vil ta lang tid å gjennomføre. Utslippene fra norsk sokkel vil bli sterkt redusert, men løsningen kan føre til økt import av kull- eller atomkraft for å dekke et eventuelt økt energibehov på land. Elektrifisering kan tidligst skje rundt år 2005 på grunn av planlegging og bygging. Samordnet kraftforsyning betyr optimalisering ved at installasjoner med ledig kapasitet forsyner andre installasjoner og øker virkningsgraden totalt sett. En studie av lønnsomheten i en slik løsning for Haltenbanken er gjennomført, med konklusjon at en slik samkjøring ikke vil være lønnsom. CO 2 -rensing og -deponering av produsert gass og eksosgass er vurdert både offshore og på Kårstø. Vurderte muligheter for deponering fra Kårstø er Utsiraformasjonen (1000 m under havbunnen), i en tom brønn 100 km utenfor Kårstø eller ved bruk av CO 2 -injeksjonsanlegget på Sleipner. Fremtidig bruk av lav-nox-teknologi vil gi betydelige reduksjoner av utslippene av nitrøse gasser. Regulære utslipp til sjø Utslipp til sjø vil i hovedsak domineres av utslipp av produsert vann, som i følge prognosene vil øke sterkt fremover mot år 2010 for deretter å stabiliseres. Når de fiktive feltene inkluderes vil derimot utslipp til sjø øke kontinuerlig fremover mot år Dette estimatet er bygget på et konservativt grunnlag. Med fremtidig teknologi og nye løsninger kan utslipp til sjø reduseres betraktlig. Kapittel 7 vurderer de miljømessige konsekvensene av regulære utslipp til sjø. Her gis en oversikt over aktuelle utslippskilder og kjemiske komponenter i utslippene. For å få et helhetsvurdering av utslippskonsekvensene studeres akutt giftighet, nedbrytbarhet/bioakumulering, og sprednings- og fortynningsmønstre. Akutt giftighet er et lokalt problem som reduseres ved fortynning. Liten nedbrytbarhet og potensiale for bioakkumulering kan teoretisk forårsake langtidseffekter som nedsatt produksjon/reproduksjon. Spredning og fortynning av utslipp av produsert vann og kjemikalier, samt utslipp fra boring er beregnet ved hjelp av datamodelleringsverktøy. Resultatene viser at utslipp av produsert vann neppe vil ha påviselige effekter på marine organismer hverken lokalt eller regionalt. Utslipp av borekaks kan medføre effekter på bunnfaunaen i området. Dette problemet vil imidlertid være av lokal art, selv om utslippene kan spores kjemisk over store områder. Helhetsvurderinger viser at utslipp til sjø ikke vil føre til signifikante konsekvenser for miljøet, bl.a. fordi naturlige variasjoner vil maskere eventuelle effekter. En kan imidlertid ikke se bort fra at utslippene kan gi langtidsvirkninger som vi idag ikke kjenner omfanget av. Dette er bakgrunnen for at det er pålagt utslippsreduksjoner og at det arbeides med utslippsminimering hos operatørselskapene. Miljøundersøkelser rundt installasjonene omfatter sedimentovervåking og overvåking av vannsøylen. Sedimentovervåking omfatter bl.a studier av bløtbunnsfaunaen i sedimentet før produksjonsboring starter, og samme studien gjentas hvert 3. år fra produksjonsstart. Sammenligning av resultatene gir en indikasjon på forurensingsomfang. Vannsøylen overvåkes med hensyn på langtidseffekter som følge av utslipp av produsert vann og borekaks. I 1997 ble det gjennomført en regionsundersøkelse på Haltenbanken. En koordinert, regional overvåkning kan gi en vesentlig bedre oversikt over miljøtilstanden og forurensningssituasjonen for området enn de tidligere feltundersøkelser. Resultatene fra undersøkelsene i 1997 viste at Haltenbanken generelt sett er lite forurenset. Utslippsreduserende tiltak er viet stor oppmerksomhet, motivert i føre-var-prinsippet. Tiltakene som diskuteres er anbefalinger og konklusjoner fra MILJØSOK-arbeidet, og konsentreres om reduksjon av utslipp av produsert vann, boreavfall og kjemikalier. For produsert vann og avfall fra boring 7

7 finnes det tre aktuelle muligheter; reduksjon ved kilden, reinjeksjon og/eller rensing. Det finnes mange ulike teknologiske tiltak som kan benyttes, og som bør vurderes i hver enkel situasjon. Reduksjon av utslipp av kjemikalier vil generelt være en følge av redusert utslipp av produsert vann og boreavfall, men en ytterligere reduksjon vil være mulig ved bruk av alternativ teknologi. Akutte oljeutslipp og beredskap I tillegg til regulære utslipp ved drift, kan også uhellsutslipp få konsekvenser for miljøet i området. Kapittel 8 tar opp de ulike kategoriene av uhellsutslipp, sannsynligheten for at uhell kan skje og eventuelle miljøkonsekvenser. Sannsynlighet for uhellsutslipp fra gassrørledninger er svært liten og berører bare planktoniske organismer, inkludert fiskeegg og -larver, i nærheten av utslippet. Eventuelle store uhellsutslipp av olje vil hovedsakelig skje ved utblåsning, lekkasje eller uhell med skytteltanker. Utblåsninger vil dominere risikoen for større akutte oljeutslipp, men også skytteltankere kan gi et betydlig bidrag. Oljeflakets skadevirkning vil være avhengig av drivbaneretning, oljeflakets levetid og hvilke naturressurser som berøres. Ettersom det forventes stor lete- og produksjonsaktivitet på Haltenbanken i hele perioden , vil denne subregionen dominere sannsynligheten for større oljeutslipp i hele perioden. Fra år 2003 kan imidlertid risikobidraget fra andre felter i regionen få økende betydning. Utslipp fra Haltenbanken har størst risiko for å eksponere områder med viktige forekomster av sjøpattedyr og fisk, mens utslipp fra Nordland Øst og Vest i større grad vil kunne berøre viktige sjøfuglressurser. Utslipp fra dypvannsområdene i Møre- og Vøringbassenget representerer mindre risiko for skadevirkninger på strandområder pga lange drivtider og mindre strandningsvolumer. Raskeste drivtider til land fra regionen er 1-2 døgn, og gjelder blokkene nærmest land i Nordland Øst. De største konsekvensene kan sannsynligvis oppstå ved store og langvarige utslipp fra Nordland Vest og Øst ved at noen av landets største sjøfuglkolonier kan rammes. Et større utslipp vil også kunne berøre mange oppdrettsanlegg, og kan gjøre det nødvendig å nødslakte fisk. Oljevernberedskapen i området vil være sentral for å begrense konsekvensene ved et eventuelt akutt utslipp av olje. Overordnet strategi for oljevernaksjoner er at forurensingen skal bekjempes så nær kilden som mulig. I denne sammenheng er NOFO s tilgjengelige utstyrs- og mannskapsressurser på basene i Kristiansund og på Træna sentrale. Dersom det pga. sesong- eller væravhengige forhold ikke lar seg gjøre å samle opp oljen nær utslippspunktet til havs, og olje nærmere seg kyst- og strandområder, vil statlige og interkommunale oljevernressurser bli mobilisert i tillegg til NOFO s ressurser. Oljevernberedskapen er nærmere beskrevet i vedlegg 8.1. Konsekvenser for fiskerinæring og samfunn I kapittel 9 diskuteres konsekvenser for fiskerinæringen i området. I området utenfor Midt- Norge foregår det et omfattende fiske som i ulik grad vil bli berørt av petroleumsvirksomheten på Haltenbanken/Norskehavet. Petroleumsvirksomheten berører fiskeriene ved arealbeslag, under utbygging av installasjoner og rørledninger, og ved eventuelle uønskede utslipp. Etter at rørledninger er installert vil de ikke medføre operasjonelle problemer for fiske med konvensjonelle redskaper. Akutte oljeutslipp kan i særlig grad gi konsekvenser for stedbundne fiskerier som f.eks de store sesongfiskeriene i Lofoten og Vesterålen. Inntektene fra norsk petroleumsvirksomhet bidrar til statlig virksomhet og skaper sysselsetting i samfunnet. Kapittel 10 redegjør for lønnsomhet, kostnader og ringvirkninger i form av leveranser og sysselsetning som følge av petroleumsvirksomheten i Norskehavet. 8

8 1 Innledning Foreliggende regionale konsekvensutredning for Haltenbanken/Norskehavet omfatter de viktigste regionale konsekvensene for miljø, naturressurser og samfunn ved vedtatte, planlagte og en mulig videre utbygging av petroleumsvirksomheten i området. Arbeidet med å fremskaffe gode og detaljerte utslippsbudsjetter for utslipp til luft og vann har vært vektlagt. Selv om CO 2 -utslippene er globale, er disse utslippene vurdert innenfor den regionale konsekvensutredningen. 1.1 Geografisk avgrensning Utredningen dekker primært Haltenbankområdet inklusive Norne, hvor dagens utbygde og planlagte aktivitet finner sted. Det planlegges og pågår letevirksomhet som vil kunne eksponere de samme ressursene som eksisterende felt på Haltenbanken gjør. Det er derfor definert 3 fiktive felt som antas å kunne være representative for mulige fremtidige utbygginger i tilknytning til disse leteområdene. De fiktive feltene er lagt til Vøring, Nordland øst og Mørebassenget, og området som helhet kan da sies å utgjøre Norskehavet. Utredningen blir derfor omtalt som en regional konsekvensutredning for Haltenbanken/Norskehavet. Heidrun, Draugen, Njord, Norne og Åsgard, dvs. de feltene som er bygget eller besluttet utbygget, dekkes av utredningen. Videre dekker utredningen en mulig utbygging av Haltenbanken Sør. 1.2 Bakgrunnen for utredningen Utredningen er gjennomført etter henstilling fra Oljeog energidepartementet (OED), samt etter ønske fra Statoil og Saga som har prosjekter som planlegges utbygd i området. 1.3 Formål med utredningen Formålet med utredningen er å gi en helhetlig oversikt over eksisterende og planlagt petroleumsvirksomhet i regionen, og de viktigste regionale miljø- og samfunnsmessige konsekvensene av virksomheten. En regional utredning skal videre gjøre det mulig å foreta en samlet vurdering av tiltak på regionalt nivå, herunder beredskapsmessige tiltak, for å redusere uønskede konsekvenser samt være et godt grunnlag for et regionalt miljøovervåkingsprogram. Et viktig formål med en regional konsekvensutredning er å effektivisere og forenkle det totale konsekvensutredningsarbeidet. En regional konsekvensutredning vil kunne være dekkende for en rekke av de problemstillingene som i dag utredes på feltnivå, og således kunne dekke en del av datainnsamlingen og utredningsbehovet i forhold til de feltspesifikke utredningene. Det antas at det kan oppnås en vesentlig besparelse i det samlede utredningsomfanget og at høringene av de feltspesifikke konsekvensutredningene kan gjennomføres innenfor reduserte tidsrammer. En slik effektivisering vil således kunne innebære sparte ressurser for både selskapene og myndighetene. Videre kan en regional konsekvensutredning være et viktig referansedokument for miljørisikoanalyser, utslippssøknader og andre miljørelaterte søknader/- utredninger/planer i området. 1.4 Forholdet til feltspesifikke utredninger Basert på en regional konsekvensutredning kan de feltspesifikke konsekvensutredningene i prinsippet konsentreres om følgende forhold: Beskrive utbyggingskonseptet og eventuelle alternativer som har vært vurdert. Beskrive utslippene og vurdere disse i forhold til de utslippstall som er lagt inn i den regionale utredningen. Referere konklusjonene fra konsekvensbildet i den regionale utredningen, og vurdere eventuelle konsekvenser som ikke er tilstrekkelig beskrevet i den regionale utredningen, herunder spesielle miljøforhold og tilhørende miljørestriksjoner som gjelder feltet. Beskrive de tiltak som planlegges iverksatt for å redusere uønskede konsekvenser. Beskrive hovedtrekkene i et lokalt miljøundersøkelsesprogram, og forholdet til de regionale undersøkelsene. Det antas at det vil være hensiktsmessig at utbygger bruker utredningsprogrammet til å foreslå og begrunne forenklinger i utredningsbehovet for hvert enkelt nytt prosjekt. Vesentlige forhold her vil være prosjektets beliggenhet, størrelse, konseptvalg og i hvilken grad den regionale utredningen kan sies å dekke de aktuelle regionale problemstillingene. Gjennom høringen av utredningsprogrammet vil en kunne få vurdert de enkelte myndighetenes syn på graden av forenkling som kan oppnås, før OED fastsetter programmet. 1.5 Oppdatering og videreføring En regional konsekvensutredning vil etter en viss tid måtte oppdateres for at den skal ha den nødvendige gyldighet for nye prosjekt. Det vil trolig være lite hensiktsmessig å legge opp til en forhåndsbestemt revisjon da dette bør vurderes i forhold til en videre utvikling i regionen, og hvilke funn som gjøres, ny viten, regionale miljøundersøkelsesprogram, nye rammebetingelser osv. Frekvens og omfang av oppdateringer må vurderes av OED etterhvert som nye utbyggingsprosjekter kommer til. 9

9 Det er foreløpig ikke fastlagt hvordan oppdateringen skal organiseres, hvem som skal ha ansvar for oppdateringen, og hvordan arbeidet skal finansieres. 10

10 2. Merknader til utredningsprogrammet og oversikt over utførte studier 2.1 Utredningsprogrammet/ arbeidsprogrammet I forbindelse med utredningsprogrammet for Tyrihans som ble sendt ut på høring i desember 1996, ble det innarbeidet et arbeidsprogram for den regionale konsekvensutredningen for Haltenbanken/Norskehavet (RKU HLB). Det ble avholdt et møte mellom utreder og Olje- og energidepartementet (OED) for å diskutere de innkomne merknadene til dette arbeidsprogrammet. OED definerte det utsendte arbeidsprogrammet som utredningsprogram for den regionale konsekvensutredningen og fastsatte utredningsprogrammet i brev datert Merknader fra høringsrunden Nedenforstående tabell 2.1 viser de kommentarene som kom inn til OED og hvordan disse er tatt hensyn til. Tabell 2.1 Merknader til utredningsprogrammet Kommentar: Vurdering/henvisning: MILJØVERNDEPARTEMENTET (inkl. SFT/DN): Etablering av rutiner for oppdatering. Se kap. 1.5 Forholdet mellom feltspesifikke KU (FKU) Se kap. 1.4 og regionale KU (RKU) bør omtales. Presisering av formål med regionale KU. Se kap. 1.3 RKU bør omtale alle faser fra leting til avvikling. Avvikling omtales kun kort i RKU. Alle aktiviteter som kan tilbakeføres til virksomheten på Haltenbanken bør omtales. Avvikling anses som en feltspesifikk problemstilling. RKU HLB omhandler alle vesentlige utslipp fra helikopter, supply-, stand-by båter og skytteltankere til antatt leveringssted (Mongstad/Shetland). Risiko for ulykker med skyttel-tankere i hovedleden frem til Mongstad er omtalt. Rørledninger er inkludert, herunder utslipp fra energigenerering for rørtransport. Utslipp på Kårstø i forbindelse med videretransport av tørrgass fra Haltenbanken til kontinentet er estimert. Samlet vurdering av beredskapen i området bes Se beskrivelse i kap. 8 og i vedlegg 8.1. gjennomført. Konsultering av DN ved utarbeidelse av et regionalt miljøundersøkelsesprogram. RKU HLB vil kun gi innspill til det regionale miljøundersøkelsesprogrammet. Innspillene må følges opp av de som er ansvarlige for planlegging og gjennomføring av programmet. MD henviser til SFT's konkrete kommentarer til arbeidsprogrammet, se nedenfor. Seilingsleder for skip må tas med. Seilingsledene er vist/omtalt under de kapittel hvor dette er relevant (kap. 4 og 8). Områder på land som er sårbare ovenfor utslipp Disse områdenes sårbarhet er omtalt under til luft må inkluderes. kapittel 6. Forsuringsvirkninger og gjødselseffekter må Anses som dekket i kap. 6. vurderes for vann og vassdrag, skog og andre deler av miljøet. Forts fra side 1. 11

11 Forts. fra forrige side Kommentar: Vurdering/henvisning: Samling av kraftproduksjonen i regionale kraftverk og bruk av supplerende energikilder som vindkraft, bølgekraft og varmekraft bør vurderes. Utslipp fra boring må inkluderes. Se kap. 4, 7 og 8. Oppdrettsnæringen må inkluderes. Se kap. 8 og 9. Utover Stortingets pålegg om å vurdere elektrifisering samt en vurdering av samordnet kraftforsyning i regionen, går ikke utredningen inn på vurderinger av regionale kraftverk og bruk av supplerende energikilder som vindkraft, bølgekraft og varmekraft. Dette kan evt. vurderes i forbindelse med en videre oppfølging av utredningen. Miljøundersøkelser. Se kommentar ovenfor. FISKERIDEPARTEMENTET (inkl. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet) Langtidsvirkninger av kontinuerlige utslipp. Spesifisering av kjemikalier og oppløste oljekomponenter. Langtidsvirkninger er viet stor oppmerksomhet i utredningene og det er benyttet/utviklet modeller for å vurdere disse forholdene best mulig utfra dagens viten om sammenhengene mellom konsentrasjoner av stoffer og mulige skadevirkninger. Det vises til kap. 4 og 7, samt underlagsstudie fra Novatech der utslippene er forsøkt beskrevet så detaljert som mulig utfra foreliggende datagrunnlag fra lisensene. NORGES FISKARLAG De eventuelle næringsøkonomiske tapene for Disse forholdene er vurdert under kap. 9. fiskeriene ønskes utredet. REGIONALE/KOMMUNALE MYNDIGHETER Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Sårbare ressurser i fylket Se kap. 8, og vedlegg 8.1. må vurderes mhp. tiltak for å begrense skader ved eventuelle uhellsutslipp. Felles oljepolitisk utvalg for Trøndelag ønsker Se kap. 8 og vedlegg 8.1. gjennomgang av oljevernberedskapen utenfor kysten av Trøndelag. Fylkeskommunale/kommunale høringsinstanser har vektlagt de samfunnsmessige forhold. Både Møre og Romsdal fylkeskommune, Felles oljepolitisk utvalg for Trøndelag, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Stjørdal og Kristiansund kommune har konsentrert sine høringsuttalelser om lokalisering, driftsmodeller, kontraktstrategi, leveranser, tiltak osv. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om en kartlegging av operative tiltak som styrker de petroleumsrettede industrielle og tjenesteytende aktiviteter i Kristiansund. Kristiansund kommune peker på ønsket om en langsiktig gasstilførsel til Tjeldbergodden. I den grad det er mulig inkluderes disse forhold i feltspesifikke konsekvensutredninger. Disse forhold er ikke utredet innenfor rammen av denne regionale konsekvensutredningen. Dersom de skal utredes må dette etter utreders vurdering evt. igangsettes og ledes av myndighetene selv. Etter utreders vurdering ligger dette utenfor rammen av RKU HLB og utredningene tar følgelig ikke opp dette spørsmålet. 12

12 2.3 Oversikt over utførte studier I forbindelse med konsekvensutredningen er det utført flere underlagsstudier. Tabell 2.2 gir en oversikt over de studiene som er utført, hvem som har utført disse og noen beskrivende nøkkelord for studiene. Disse studiene er en del av den regionale konsekvensutredningen og vil bli sendt høringsinstansene etter nærmere forespørsel fra disse. I innledningen til hvert kapittel vil det bli angitt hvilke rapporter som er lagt til grunn for vurderingene i angjeldende kapittel. Tabell 2.2 Oversikt over utførte studier Nr. Studie Utførende Nøkkelord 1 Konsekvensutredning for Novatech as Oversikt over alle relevante Haltenbanken/Midt-Norge - utslippskilder til luft og vann fra Innsamling av grunnlagsdata boring, produksjon og transport 2 Vurdering av utslipp til luft fra NILU/NIVA/NINA Fotokjemiske reaksjoner, midt-norsk sokkel resulterende luftkvalitet, avsetning til bakken, virkninger på vegetasjon og mulig forsuring av overflatevann, konsentrasjoner av bakkenært ozon 3 Konsekvenser av regulære utslipp til Statoil F&U Miljømessige regionale konsekvenser av sjø på Haltenbanken/Norskehavet produsert vann, kjemikalier, borekaks/slam. Lokal vurdering av Heidrun. Miljørisikovurderinger og økologiske virkninger. Akutte effekter og langtidsvirkninger 4 Regional konsekvensutredning Det Norske Veritas Utslippsscenarier, spredning av olje, Haltenbanken/Midt-Norge - naturressurser i influensområdet, Dokumentasjonsrapport virkninger av akutte oljeutslipp, uhellsutslipp oljevernberedskap. 5 Regionale konsekvenser av Agenda Utredning Oversikt over berørte fiskerier, oljevirksomheten - Delrapport & Utvikling arealbeslag som følge av om konsekvenser for fiskeriene petroleumsvirksomheten, utenfor Midt-Norge. næringsmessige konsekvenser av arealbeslag, rørledninger og uønskede utslipp til sjø. 6 Regional konsekvensutredning Agenda Utredning Samfunnsmessig lønnsomhet, vare- Norskehavet & Utvikling og tjenesteleveranser, sysselsettingsvirkninger nasjonalt og regionalt. 7 Samkjøringsstudie IGP AS/Saga Petroleum Elektriske samkjøring, felles kraftforsyning. - Elkraft Haltenbanken ASA 13

13 14

14 3. Oversikt over felt/rørledninger i området og forventninger til framtidige funn 3.1 Oversikt over lisenser og funn 69 00' 68 00' 67 00' 66 00' 65 00' 64 00' 63 00' 62 00' ' Norskehavet FF ' Vøringbassenget Mørebassenget ' Åsgard Kristin Lavrans FF1 Njord 6306 Norne ' Heidrun Tyrihans Trestakk Draugen 10 00' FF2 Stjørdal Trondheim Kristiansund 0 xx km 12 00' ' Sandnessjøen Brønnøysund 16 00' Harstad Felt som inngår i utredningen fremgår av figur 3.1 og tabell 3.1. Feltinformasjon som ligger til grunn for utredningen er basert på opplysninger som er gitt frem til 15. juni Draugen, Heidrun, Norne og Njord er satt i produksjon. Åsgard er under utbygging, og feltene på Haltenbanken Sør (Kristin, Lavrans og Tyrihans Nord/Sør) er under planlegging. Om Trestakk skal inkluderes i Haltenbanken Sør er for øyeblikket under vurdering. For å inkludere eventuelle nye funn, er det i tillegg til disse tatt med tre fiktive felt. Av rørledningene som inngår er Haltenpipe, fra Heidrun til Tjeldbergodden, eneste rørledning i området som er i drift. Åsgard Transport, fra Åsgard til Kårstø, vil bli bygget ut og satt i drift i år I tillegg vil det etter foreliggende planer bli etablert gassrørledninger som knytter Norne og Heidrun til gassenteret på Åsgard, samt rørledninger fra Haltenbanken Sør (via Kristin) og Draugen som kobles til Åsgard Transport. Figur 3.1 Oversikt over felt på midt-norsk sokkel Tabell 3.1 Oversikt over lisenser og funn. Felt Blokk Lisens Operatør Planlagt prod. periode Draugen 6407/9 PL 093 Norske Shell Heidrun 6507/7, 6507/8 PL 095, PL 124 Statoil Heidrun Nord PL 124 Statoil Norne 6608/10, 6608/1 PL 128 Statoil Njord 6407/7, 6407/10 PL 107, PL 132 Norsk Hydro Åsgard 6507/11, 6407/2, PL 062, PL 074, Statoil /11, 6506/12 PL 094, PL 134 Halten- 6407/1, 6406/3 PL 073, PL 091 Saga banken Sør 6406/2 PL

15 3.2 Felt i produksjon Draugen FELT DRAUGEN Blokk, utvinningstillatelse, Blokk 6407/9, PL 093, tildelt 1984 tildelingsår Operatør Norske Shell A/S Planlagt produksjonsperiode Utvinnbare reserver Olje, MSm 3 94,5 Gass, GSm 3 5,4 Produksjon i 1996 Olje, MSm 3 /år 8,0 Gass, MSm 3 /år 0,4 Utbyggingsløsning Draugen-feltet ligger på Haltenbanken, ca. 150 km nord for Kristiansund.Vanndybden er ca. 270 meter og reservoaret ligger på ca meter. Driftsavdeling og basefunksjoner er i Kristiansund. Draugen er bygd ut med en fullt integrert plattform (boring, produksjon, prosessering og innkvartering) og med betong-understell. Det er boret syv produksjonsbrønner hvorav to er undervannsbrønner og fem er horisontale plattformbrønner. Tilsammen er fem vanninjeksjonsbrønner i nord og sør av feltet benyttet for å opprettholde trykket i reservoaret og gi forbedret produksjon. Produsert vann blir slippet ut til sjø etter rensing. Eksport av oljen foregår via bøyelasting ute på feltet. To rørledninger forbinder plattformen med lastebøyen. Assosiert gass blir reinjisert per dags dato, men en gassrørledning fra Draugen til Åsgard Transport er under vurdering. DRAUGEN FIELD Floating loading platform (FLP) Northern water injection templare manifold Gas injection satellite well Southern water injection template manifold with SMUBS Rogn oil & gas satellite well Southern oil producer satellite well Umbilicals 3"X 6" Flowlines 10" Flowlines 16" Flowlines Figur 3.2 Skisse over utbyggingsløsning på Draugen 16

16 3.2.2 Heidrun og Heidrun Nord FELT HEIDRUN OG HEIDRUN NORD Blokk, utvinningstillatelse, Blokk 6507/7, PL095, tildelt 1984 tildelingsår Blokk 6507/8, PL124, tildelt 1985 Operatør Statoil Planlagt produksjonsperiode Utvinnbare reserver Olje, MSm 3 155,0-175 NGL/Gass, GSm 3 50,0, Produksjon i 1996 Olje, MSm 3 /år 12,9 NGL/Gass, MSm 3 /år 1,4 Utbyggingsløsning Heidrun-feltet ligger på Haltenbanken. Feltet er utbygd med en flytende betongplattform (Heidrun TLP), som er forankret i bunnen med 16 strekkstag. Plattformen er den største i sitt slag i verden. Havdybden er 350 meter. Plattformens vekt er tonn. Driftsorganisasjonen ligger i Stjørdal, og basefunksjonene er plassert i Kristinasund. Heidrun TLP har 56 tilgjengelige brønnslisser. I tillegg planlegges totalt 5 brønnrammer koplet opp mot plattformen, hvorav 2 pr. idag er installert. På plattformen separeres brønnstrømmen. Produsert vann blir slippet ut til sjø etter rensing. Oljen eksporteres med tankskip til Mongstad og gassen sendes i rør til Tjeldbergodden. Heidrun benytter lagerfri lasting av olje. Når et av de tre Heidrun-skipene kommer til feltet for å hente olje, trekkes bøyen inn gjennom et hull i skipets bunn. Dette systemet kalles STL lasting og gjør at lasting kan utføres nesten uavhengig av været. Assosiert gass ble reinjisert de første to årene, men ilandføres nå til Tjeldbergodden for metanolproduksjon. Det er planlagt å bygge ut Heidrun plattformen (Heidrun TLP) for tilknytning av petroleumsressurser i Heidrunfeltets nordområder (Nordflanken, Q og N segmentene). I tillegg vurderes en evt. seinere tilknytning av Heidrun Nord, som er et selvstendig reservoar nord for Heidrun reservoaret. Det planlagte utbyggingsprosjektet benevnes Heidrun Platå. Figur 3.3 Skisse over utbyggingsløsning på Heidrun 17

17 3.2.3 Norne FELT NORNE Blokk, utvinningstillatelse, Blokk 6608/10 og 6608/11, PL 128, tildelt 1986 tildelingsår Operatør Statoil Planlagt produksjonsperiode Utvinnbare reserver Olje, MSm 3 80,4 Gass, GSm 3 15,0 Forventet platåproduksjon Olje, MSm 3 /år 12,0 Gass, GSm 3 /år 2,4 Utbyggingsløsning Norne-feltet ligger i et område uten andre installasjoner i umiddelbar nærhet. Norne er derfor basert på en selvstendig utbyggingsløsning. Havdypden er 380 m. Driftsorganisasjonen ligger i Harstad, basefunksjonene ligger i Brønnøysund (helikopter) og Sandnessjøen (båt). Utbyggingen består av et undervanns produksjonssystem tilknyttet et produksjonsskip med lager. Feltet vil ved ferdig utbygging bestå av 17 brønner hvorav 10 er produksjonsbrønner, 5 er vanninjeksjonsbrønner og 2 er gassinjeksjonsbrønner. Undervannssystemet består av 5 brønnrammer med 4 brønner hver og med mulighet for tilknytning av ytterligere 2 satellittbrønner. Produsert vann blir reinjisert. Brønnstrømmene blir overført i rør på havbunnen og tilknyttet produksjonsskipet med fleksible stigerør. Skipet er forankret til havbunnen med 12 ankere og er i tillegg utstyrt med et kontrollsystem som opererer fem hjelpepropeller. Foreløpig blir gassen reinjisert, men eventuell eksport vurderes fra år Plan for anlegg og drift av en gassrørledning fra Norne til Åsgard, er oversendt myndighetene. Figur 3.4 Skisse over utbyggingsløsning for Norne 18

18 HELIKOPTER SERVICE HELIKOPTER SERVICE Njord FELT NJORD Blokk, utvinningstillatelse, Blokk 6407/7, PL 107, tildelt 1985 tildelingsår Blokk 6407/10, PL 132, tildelt 1987 Operatør Norsk Hydro Produksjon Planlagt produksjonsperiode Utvinnbare reserver Olje, MSm 3 32,0 Gass, GSm 3 6-8,0 Forventet platåproduksjon Olje, MSm 3 /år 3,9 Gass, MSm 3 /år Ikke bestemt Utbyggingsløsning Njord-feltet er utbygd med en flytende, halvt nedsenkbar bore-, bolig- og produksjonsplattform i stål. Driftsorganisasjonene ligger i Bergen og Kristiansund, og basefunksjonene er plassert i Kristiansund. Produksjonskapasiteten for olje er Sm 3 pr døgn. Oljen blir lastet i et fartøy som ligger forankret 2,5 km fra produksjonsplattformen. Lagerskipet har en kapasitet på ca Sm 3, tilsvarende 10 dagers produksjon. Skytteltankere henter olje fra lagerskipet og frakter denne til markedet. Feltet vil ved ferdig utbygging bestå av 10 produksjonsbrønner, 4 gassinjeksjonsbrønner og 1 vanninjeksjonsbrønn på feltet. I tillegg er det satt av 3 ekstra brønnslisser med stigerørsoppheng for fremtidige brønner. Brønnhodene er plassert på havbunnen rett under plattformen. Fleksible rør vil lede oljen fra brønnhodene opp til plattformen. Gassbehandlingskapasiteten på plattformen er ca. 10 MSm 3 /døgn. Av dette brukes ca Sm 3 /døgn som brenngass til drift av turbiner for generatorer og gassinjeksjonskompressorer. Vannproduksjonen fra reservoaret vil øke mot slutten av feltets levetid til ca m 3 /døgn. Det produserte vannet blir renset i hydrosykloner for å fjerne olje før vannet slippes ut i sjøen. NJORD B Fors.Njord Des.96 Figur 3.5 Skisse av installasjonene på Njord 19

19 3.3 Felt under utbygging Åsgard FELT ÅSGARD (Smørbukk, Smørbukk Sør og Midgard) Blokk, utvinningstillatelse, Blokk 6507/11, 6407/2, 6506/11, 6506/12 tildelingsår Lisens PL 062, 074, 094, 134 Avtale om samarbeid mellom Statoil og Saga godkjent i 1995 (Funn i 1981, 1984 og 1985) Operatør Statoil Planlagt produksjonsperiode Utvinnbare reserver Kondensat/olje, MSm 3 126,0 Gass, GSm 3 191,0 Nafta, MSm 3 6,40LPG (G kg) 24,0 Forventet platåproduksjon Olje, MSm 3 /år 9,9 ( 1-2 år ) Kondensat, MSm 3 /år 5,7 ( 2 år ) Gass, GSm 3 /år 10,8 (gasseksport fram til 2016) Utbyggingsløsning Feltet bygges ut med et produksjonsskip (Åsgard A) for oljeproduksjon og en semi (Åsgard B) med et lagerskip (Åsgard C) for gass/kondensatproduksjon. Havdybden er 300 m og reservoarene ligger på m. Driftsorganisasjonen ligger i Stjørdal, og basefunksjonene i Kristiansund. Oljen som produseres lagres i produksjonsskipet før den lastes over til skytteltanker for eksport. All gassen som produseres de to første årene vil bli reinjisert. Øvrige år vil deler av gassen bli reinjisert for trykkstøtte og deler eksportert. Kondensatet lagres på Åsgard C og eksporteres via skytteltankere. Det produserte vannet fra Åsgard A vil bli sluppet ut i sjøen, mens det produserte vannet fra Åsgard B vil bli reinjisert. Det er ikke lagt opp til trykkstøtte ved hjelp av sjøvannsinjeksjon. Alle 60 brønnene vil være havbunnsbrønner lokalisert på 15 bunnrammer og knyttet til Åsgard A og B ved hjelp av rørledninger. Figur 3.6 Skisse over utbyggingsløsning for Åsgard 20

20 3.4 Felt under vurdering Haltenbanken Sør FELT HALTENBANKEN SØR (Kristin, Lavrans, Tyrihans Nord/Sør, Trestakk) Blokk, utvinningstillatelse, Kristin: 6406/2, PL 199, 1993 tildelingsår 6506/11, PL 134,1987 Lavrans: 6406/2, PL 199, 1993 Tyrihans Nord: 6407/1, PL 073, /3, PL 091, 1984 Tyrihans Sør: 6407/1, PL 073, 1982 Trestakk: 6406/3, PL 091, ikke inkludert i foreliggende utbyggingsplaner Operatør Saga Planlagt produksjonsperiode Utvinnbare reserver Kondensat/olje MSm 3 72* (samlet) Gass GSm 3 119* NGL 22* Forventet produksjonsnivå Olje/kondensat MSm 3 /år Gass GSm 3 /år 7,0 6,0 Utbyggingsløsning Haltenbanken Sør består av fem funn, som strekker seg over fire blokker. Det er inngått en avtale mellom partene, med hensikt å samordne planlegging, utbygging og drift. Utbyggingen forutsetter tildeling av gassleveranser til inngåtte og/eller nye kontrakter som Gassforhandlings utvalget har fremforhandlet. Utbyggingsløsningen er under vurdering. Feltutviklingsstrategi og konseptvalg bestemmes høsten Utbyggingsløsningene som vurderes kan grupperes i to hovedalternativer: Et feltsenter (strekkstagsplattform) over Kristin, der all prosessering foregår. Plattformen har plattformbrønner for drenering av Kristin, mens de andre funnene utvinnes ved hjelp av undervannsanlegg koblet opp til Kristin plattformen. Løsning med 2 installasjoner; en mindre strekkstagsplattform over Kristin kombinert med et feltsenter (produksjonsskip eller semi) sentralt plassert over Tyrihans (evt. Trestakk) funnene. Det vurderes også en faset utbygging. Kondensatet skipes ut via en felles løsning med Åsgard, eller et eget lagerskip. Gassen eksporteres i Åsgard Transport rørledning til gassbehandlingsanlegget på Kårstø, eller i en grenledning til Kollsnes, hvorfra gassen eksporteres til Kontinentet.» * Haltenbanken Sør, ekskl. Trestakk. Data innlevert til Gassforhandlingsutvalget februar Reservene vil bli oppdatert høsten Fiktive felt For å vurdere hvordan en eventuell videre utbygging av petroleumsvirksomheten i Norskehavet vil kunne påvirke miljøtilstanden i området, er det definert 3 fiktive felt. Feltene er plassert i områder hvor det kan forventes relativt høy sannsynlighet for funn, se figur 3.1, men er ikke plassert på noen bestemte leteblokker. For å kunne vurdere de miljømessige konsekvensene av disse fiktive feltene, har en valgt Norne som konseptmessig basis, dvs. en undervannsutbygging koblet til et produksjonsskip. Se ellers beskrivelsen av Norne. I motsetning til Norne er det imidlertid i foreliggende utredning antatt at det produserte vannet vil bli sluppet ut og ikke reinjisert, dette for å illustrere eventuelle virkninger av produsert vann utslipp. En har valgt å la de fiktive feltene på Vøring og Møre (FF1+FF3) basere seg på en produksjonsmengde/profil tilsvarende 2xNorne, mens det fiktive feltet på Nordland øst (FF2) er basert på en 21

21 Tabell 3.2 Data for fiktive felt. Felt Beliggenhet Produksjon ift. Norne Innfasingsår FF1 Vøring x FF2 Nordland øst x FF3 Møre x produksjonsmengde/profil tilsvarende Norne. Tabell 3.2 oppsummerer plassering, størrelse og tidspunkt for oppstart for de tre fiktive feltene. 3.6 Rørledninger Åsgard transportrørledning Åsgard transportrørledning er det planlagte transportsystem for gass fra Åsgard (figur 3.8). Rørsystemet vil også ha ledig kapasitet som kan utnyttes av andre felt på Haltenbanken. Statoil er operatør for den 719 km lange rørledningen (690 km i sjø og 29 km på land) som vil ha en diameter på 42", og gå fra Åsgard til Kårstø i Rogaland. Rørledningens transportkapasitet vil bli på omlag 19 GSm 3 /år. Driftsstart er planlagt til , og rørledningen har en konsesjonstid på 50 år Haltenpipe Haltenpipe er et transportsystem for gass fra Heidrunfeltet på Haltenbanken til Tjeldbergodden i Aure kommune i Møre og Romsdal, se figur 3.9. Haltenpipe var ferdigstilt og hadde oppstart i tredje kvartal Statoil er operatør for den 252 km lange rørledningen som har en diameter på 16" og transportkapasitet på minimum 2,2 GSm 3 /år. Konsesjonstiden løper ut ved utgangen av år Den tekniske levetiden for Haltenpipe vil være lenger enn dette. Åsgard Florø Trondheim Kristiansund Gasstransport Norne/Heidrun Det arbeides med planer for gassrørledninger som knytter feltene Norne og Heidrun til Åsgard transport (Plan for anlegg og drift, PAD, er sendt OED). Hovedalternativet er en rørledning fra hvert av feltene til Åsgard ERB (Export Riser Base). Rørledningen fra Norne vil ha en nominell diameter på 16" og en lengde på omlag 121 km. Transportkapasiteten vil være 3,6 GSm 3 /år. Rørledningen fra Heidrun vil ha en nominell diameter på 18" og en lengde på omlag 37 km. Transportkapasiteten vil være 4 GSm 3 /år Gasstransport Haltenbanken Sør Gasstransport fra Haltenbanken Sør planlegges via Kristin i en 18 rørledning, som kobles inn på Åsgard gasstransportledning nær Kristin. Det er vurdert tilknytning av gasstransport fra Haltenbanken Sør til Åsgard Transport både med og uten trykkoppgradering av Åsgard Transport fra 200 til 212 barg designtrykk. Trykkoppgradering er påkrevd for å kunne eksportere 6 GSm 3 /år fra Haltenbanken Sør i tillegg til de allokerte volumene fra Åsgard, Heidrun, Norne og Draugen. Alternativet er grenrør fra Kårstø som tilknyttes Åsgard Transport lenger sør, etter avgrening fra Åsgard Transport til Kollsnes Gasstransport Draugen Gasstransport fra Draugen planlegges i en 16 rørledning som kobles inn på Åsgard gasstransportledning. Rørledningen vil bli ca. 75 km lang. Tilknytningspunktet blir ca. 80 km sør for Åsgard feltet. Den forventede gasseksportraten er 2 MSm 3 /d, men rørledningen skal designes for å sikre tilstrekkelig kapasitet i forbindelse med utbygging av eventuelle funn i nærheten av Draugen. Mongstad Bergen Oslo Kårstø Stavanger Figur 3.8 Skisse over trasé for Åsgard Transport 22

22 HEIDRUN SMØRBUKK SMØRBUKK SØR TYRIHANS KRISTIN LAVRANS TRESTAKK NJORD DRAUGEN MIDGARD TOTAL RØRLEDNINGSLENGDE 245 KM T-FORBINDELSE 216 KM LANDFALL I TUNNEL 1.7km FRØYA SKÅRØYA HITRA 18 KM ATTHAMMAR 8 KM TRONDHEIMSLEIA TJELDBERGODDEN LANDFALL I GRØFT LANDFALL I GRØFT OG 1KM LANDRØRLEDNING Figur 3.9 Skisse over trasé for Haltenpipe 23

23 24

24 4. Datagrunnlag 4.1 Innledning Det er etablert estimater for årlige utslipp til luft og sjø fra letevirksomheten og utvinningen av petroleumsressursene på Haltenbanken/Norskehavet for perioden 1994 til Tallene bygger på produksjons- og utslippsdata innrapportert til OD for revidert nasjonalbudsjett i 1998 (unntatt Haltenbanken Sør som er innhentet direkte fra operatør), og innsamlede opplysninger vedrørende produksjon, boreaktiviteter og transport fra de ulike operatørselskapene. Dette er nærmere dokumentert i studie nr.1, se kapittel 2.3. Tallmaterialet uttrykker således de utbyggings- og driftsplanene lisensene hadde for de enkelte feltene på tidspunktet for innsamling av data, og står for den enkelte operatørs regning med hensyn på forutsetninger/beregninger for produksjon, teknologivalg, utslippsmengder ol. De ulike feltene som prognosene er basert på er beskrevet i kapittel 3. For å kunne vurdere konsekvensene av en forventet videre utbygging av petroleumsvirksomheten innen regionen, er det definert 3 fiktive felt. Disse er beskrevet i kapittel 3 med hensyn på konsept, størrelse, innfasing og produksjonsprofil. Utslippsprognosene i dette kapitlet omfatter også de fiktive feltene. I det videre analysearbeidet i kapittel 6-10, er det valgt ut to år som representative for ulike utslippssituasjoner. År 2000 er valgt for å beskrive konsekvensene av feltene som er utbygd eller under utbygging. På dette tidspunktet nærmer utslippene av NO x og nmvoc fra disse feltene seg toppen og uttrykker således det maksimale potensialet for regionale konsekvenser av utslipp til luft fra felt som er, eller er besluttet, utbygd. Videre er år 2009 valgt som analyseår for den situasjonen hvor Haltenbanken Sør og de fiktive feltene er innfaset, og sammen med de tidligere feltene gir samlet utslippsmaksimum for utslipp til luft og sjø. År 2009 uttrykker således også en vurdering av områdets sensitivitet for en videre utbygging. I MILJØSOK-arbeidet legges det opp til å redusere de fremtidige utslippene fra norsk sokkel. Det er gitt en vurdering av ulike teknologiske tiltak som kan implementeres på kort og lang sikt for å realisere de ønskede reduksjonene. Muligheten for implementering av tiltak vil variere sterkt fra felt til felt. F.eks. vil eldre felt ha gammel teknologi som muliggjør en større utslippsreduksjon enn felt med ny teknologi. Feltene innenfor området for denne utredningen er unge felt med relativt moderne teknologi, og potensiale for reduksjoner er dermed antatt å være lavere enn for andre områder. De ulike MILJØSOK-målene for utslippsreduksjoner og aktuell teknologi for å oppnå disse, er omtalt under kapitlene om utslipp til luft (kap. 6) og sjø (kap. 7). Utslippsestimatene omfatter utslipp fra produksjon og leteboring. For produksjonsfasen er følgende kilder inkludert: Gassturbiner Gassfakling Brønntesting Kald ventilasjon og diffuse hydrokarbonutslipp Direkte hydrokarbonutslipp i forbindelse med oljelagring og bøyelasting Dieselmotorer på produksjonsinstallasjonene og mobile borerigger ved forboring Motorer på forsynings- og beredskapsskip og skytteltankere Helikoptertrafikk Utslipp av borekaks og -slam Utslipp av produsert vann og fortrengningsvann Forbruk og utslipp av diverse kjemikaliegrupper Letebrønner planlagt i de nærmeste år er innrapportert fra operatørene. Tidsvinduet strekker seg kun fram til ca. år Brønnene er gitt en geografisk lokasjon som tilsvarer midtpunktet i blokken. Fra år 1999 og utover er det antatt en generell letevirksomhet på 10 brønner pr. år. Brønnene er plassert geografisk midt i Haltenbanken området. Utslippsestimatene fra letevirksomhet omfatter utslipp fra følgende maskiner og aktiviteter: Dieselmotorer på mobile borerigger Motorer på forsynings- og beredskapsskip Helikoptertrafikk Utslipp av kaks og slam ved leteboring Brønntesting Utslipp fra dieselmotorer i ankerhåndteringsfartøy er ikke tatt med. De feltvise produksjonsprognosene som er lagt til grunn for utslippsprognoser er vist i vedlegg 4.1. De feltvise utslippsprognosene for CO 2, NO X, nmvoc, CH 4, produsert vann og olje for hvert år fra 1994 til 2015 er vist i vedlegg Samlet oversikt over produksjon og utslipp for perioden Produksjonsprognose for olje og gass Prognose for olje- og gassproduksjon fram til år 2015 er vist i figur 4.1. Fram til år 2003 uttrykker prognosene forventet produksjon. Fra år 2003 (figur 4.2) inkluderes også produksjon fra de fiktive feltene og prognosene fra dette tidspunktet er således høyst usikre. Produksjonsprognosene for de enkelte feltene går fram av vedlegg 4.1. Den totale produksjonen av petroleum fra norsk sokkel er i år 2000 beregnet til å være omlag 260 mill. Sm 3 oljeekvivalenter (oe) for så å falle ned til omlag 150 mill Sm 3 oe i år

25 Tabell 4.1 Prognose for utslipp til luft angitt i tonn pr år (fiktive felt er medregnet) Figur 4.1 Prognose for olje- og gassproduksjon til eksport (fiktive felt er medregnet) År/tonn CH 4 CO 2 nmvoc NOx Figur 4.2 Olje- og gassproduksjon til eksport fordelt på felttyper Utslipp til luft En samlet oversikt over utslipp til luft i tonn pr. år er gitt i tabell 4.1. De estimerte utslipp av NOx, nmvoc og CO 2 fra de produksjonsrelaterte aktiviteter (olje- og gassproduksjon samt transporttjenester) som prosent av de totale utslipp er angitt i figur 4.3. Figuren viser at de dominerende utslipp skyldes produksjonsaktivitetene. En usikkerhet på f.eks. 5 letebrønner pr. år etter år 2000 vil ha marginale effekter på utslippsestimatene for nmvoc og CO 2. For NO x vil 5 brønner i tillegg medføre en økning slik at boreaktivitetens andel øker fra ca 8 til 17 prosent i år Tabell 4.2 og 4.3 viser de samlede utslippene i år 2000 og 2009 fordelt på de ulike kildene. CO 2 -utslipp Den dominerende kilde for CO 2 -utslipp er brenngass til turbiner. Figur 4.4 viser fordelingen av CO 2 -utslippene på hovedkildene, mens figur 4.5 viser fordelingen av CO 2 - Figur 4.3 Utslipp av nmvoc, NOx og CO 2 fra produksjon i % av samlet utslipp (fiktive felt er medregnet) utslippene fra produksjonsinstallasjoner på felttypene. De totale CO 2 -utslippene fra norsk petroleumsvirksomhet, er beregnet å stige fra dagens nivå på omlag 8 mill. tonn til et maksimum i 2005 på mill. tonn, forutsatt at den teknologiske fremgangen ikke blir større enn forutsatt i prognosen. De feltvise utslippene går fram av vedlegg 4.2a. Utslipp av NOx En oversikt over NOx-utslippene er vist i figurene 4.6 og 4.7. Estimatene viser at over 55% av NOxutslippene er knyttet til transporttjenesten og at 26

26 Tabell 4.2 Utslipp til luft i år 2000 fordelt på kilder Kilde/tonn CH 4 CO 2 nmvoc NOx I alt Stasjonær forbrenning Naturgass Fakling Dieselbruk Prosessutslipp Venting, lekkasjer etc Oljelager og lasting Mobil forbrenning 3, Skip og båter 3, Supply Standby Shutteltankere Mobile borerigger 3, Lufttransport Helikopter ,6 28 Tabell 4.3 Utslipp til luft i år 2009 fordelt på kilder Kilde/tonn CH 4 CO 2 nmvoc NOx I alt Stasjonær forbrenning Naturgass Fakling , Dieselbruk Prosessutslipp Venting, lekkasjer etc Oljelager og lasting Mobil forbrenning 2, Skip og båter 2, Supply Standby Shutteltankere Mobile borerigger 2, Lufttransport Helikopter

27 Figur 4.4 Prognose for utslipp av CO 2 (fiktive felt medregnet) Figur 4.7 NOx-prognose for produksjonsaktiviteter, fordelt på felttyper Figur 4.5 CO 2 -prognose fordelt på felttyper Figur 4.6 Prognose for NOx -utslipp (fiktive felt medregnet) oljetransport med skytteltankere utgjør omlag 75% av denne gruppen. Skytteltankerne er således hovedkilden for NOx-utslipp. De feltvise utslippene går fram av vedlegg 4.2.b. NO x -utslipp fra turbiner utgjør omlag 20 % av de samlede utslipp. Fremtidig bruk av lav-no x - teknologi på alle installasjoner kan gi ytterligere reduksjoner i samlede NO x -utslipp på rundt % (tilsvarende omlag 25 % reduksjon i utslippene fra produksjonsinstallasjonene). I figur 4.8 er de estimerte utslippene vist sammen med NO x -utslipp for samme brenngassmengde i turbiner uten bruk av lav-nox-teknologi. Bruk av lav-no x teknologi reduserer de totale utslippene av NOx med omlag 30% (tilsvarende omlag 70% i snitt fra produksjonsinstallasjonene). De samlede utslippene av NO x fra norsk petroleumsvirksomhet er beregnet til å stige fra dagens nivå på omlag tonn til et maksimum rundt år 2005 på omlag tonn. Prognosen inneholder ikke utslipp fra marine forsyningstjenster og skipstransport av olje, og kan derfor ikke direkte sammenlignes med figur 4.6/4.7. Lav-NO x -teknologi på gassturbiner er forutsatt på en del av feltene under utbygging og planlegging, og er lagt inn som generell forutsetning for fremtidige felt. For noen eksisterende felt og felt under utbygging vil turbinene kunne bygges om til slik teknologi, og dette er delvis forutsatt i prognosene. De fiktive feltene er forutsatt utbygd med lav-no x teknologi. Figur 4.8 viser at den gjennomsnittlige utslippsfaktoren for NO x fra gassturbiner reduseres fra 8,0 til 3,1 g/sm 3 gass i perioden 1997 til Utslippsfaktoren for lav-no x turbiner er omlag 1,8 g/sm 3 gass. 28

28 4.2.3 Utslipp til sjø Utslipp av fortrengningsvann Fortrengningsvann (ballastvann) fra lagercellene blir kun sluppet ut fra Draugen. Innholdet av olje er lavt og utslippene gir minimale bidrag til utslipp av olje (mindre enn 1 tonn pr år så langt og angitt til å ikke overstige tonn pr år). Forholdet blir på grunn av små mengder ikke kommentert nærmere. Figur 4.8 Utslipp av NOx fra turbiner Utslipp av nmvoc Hovedkilden for utslipp av nmvoc er lasting av skytteltankere, se i figur 4.9. Mindre enn 0,01 % av prosessert gass er estimert til å bli sluppet ut ved kaldventilering og diffuse utslipp som nmvoc, mens omlag 0,11 vekt % av eksportert olje er estimert tapt som nmvoc under oljelagring og bøyelasting. De feltvise utslippene går fram av vedlegg 4.2d. Ved flytende produksjonssystemer, som planlegges tatt i bruk på flere felt, blir oljen mellomlagret på feltet i tankskip og dette bidrar til de høye utslippene av nmvoc. De samlede utslippene av nmvoc fra norsk petroleumsvirksomhet, er beregnet til å falle fra dagens nivå på omlag tonn pr. år til omlag tonn rundt år 2010 som følge av fallende oljeproduksjon. Prognose for utslipp av produsert vann Prognosen for produsert vann er vist i figur Prognosen inkluderer de fiktive feltene. Utslipp av produsert vann pågår/er planlagt fra alle feltene. Norne, Åsgard og Haltenbanken Sør skal opereres med delvis reinjeksjon av produsert vann. Av samlet utslippsvolum år 2009 på 30 mill. m 3, utgjør Heidrun omlag 33 %. I år 2010 stiger utslippsvolumet til 36 mill m 3 og Heidrun utgjør nå 38 %. Uten å ta stilling til hvilke virkemidler Heidrun vil komme til å ta i bruk synes det realistisk at denne utredningen legger til grunn et anslag for utslipp som er lavere enn dagens prognose. En revidert prognose der Heidrun reinjiserer 80% av sitt produsert vann fra 2005 er lagt til grunn. Den reviderte prognosen er konsekvensutredningens ansvar og gir ingen føringer om hva Heidrun vil måtte iverksette av tiltak når det gjelder produsert vann. Den reviderte prognosen for produsert vann er gitt i figur 4.11, tilhørende oljeutslipp er vist i figur Som grunnlag for de studiene av virkningene av produsert vannutslipp, er det valgt å bruke et scenarie i år 2009 der det slippes ut omlag 30 mill. m 3 produsert vann. Dette er en fiktiv situasjon som grunnlag for en analyse, og gir nødvendigvis ikke uttrykk for det planlagte eller forventede utslippsbildet i De totale mengdene produsert vann som forventes Figur 4.9 Prognose for nmvoc-utslipp (fiktive felt medregnet) Figur 4.10 Prognose for utslipp av produsert vann. 29

29 sluppet ut fra norsk sokkel er sterkt økende. Fra et nivå i 1995 på omlag 47 mill. m 3, forventes en stigning til et utslippsmaksimum på mill. m 3 rundt år Oversikt over vannproduksjonen fra de enkelte felt går fram av vedlegg 4.2d. Figur 4.12 viser forventet utslipp av olje i produsert vann basert på revidert prognose. Utslipp fra fortrengningsvann og brønntest utgjør minimale mengder og er derfor ikke tatt med i figuren. Ved estimering av oljemengdene i det produserte vannet er alle felt antatt å ha et nivå på 25 mg/l etter rensing. En feltvis oversikt er vist i vedlegg 4.2e Produsert vann, egenskaper Informasjon vedrørende egenskaper til produsert vann er oppsummert i tabell 4.4 og 4.5 a/b. Som det fremgår av tabellene er den tilgjengelige informasjonen begrenset. For de videre analyser er det etablert en del generelle karakteristika som f.eks. innhold av fenoler, syrer, PAH etc. Utslipp av produksjonskjemikalier En samlet oversikt over forventet bruk og utslipp av produksjonskjemikalier er vist i vedlegg 4.3 gruppert etter funksjonsområder. Utslipp av scaleinhibitor, hydrathemmer og voks/asfaltenhemmer utgjør hovedgruppene når det gjelder utslippsmengder. Informasjonen gir indikasjoner på hvilke problemområder som må ivaretas ved fremtidig drift, men utslippstallene i seg selv er beheftet med stor usikkerhet og bør brukes med forsiktighet. Figur 4.11 Revidert prognose for utslipp av produsert vann Utslipp fra boring Planlagte letebrønner, forboring og produksjonsboring er oppsummert i tabell 4.6. Antall letebrønner er høyt anslått. Mangel på leterigger i markedet og andre forhold, vil mest sannsynlig medføre et lavere antall brønner i perioden frem til år Utslipp fra boring er oppsummert i vedlegg 4.4, fordelt på letevirksomhet og forboring/produksjonsboring. Innen hver gruppe er avfallet delt i henholdsvis oljebasert, syntetisk og vannbasert avfall, dvs summen av borekaks og slam. Borekaks blandet med oljebasert slam vil bli reinjisert i undergrunnen eller tatt til land for videre behandling. Mengde avfall fra boring med vannbasert slam er brukt for å estimere tonn kaks, m 3 slam og tonn barytt sluppet ut. De estimerte utslipp av f. eks. borekaks og barytt er noe lave sett i forhold til konvensjonell lete- og produksjonsboring. De estimerte utslippene reflekterer således en forventning om reduserte boreutslipp som følge av tynnhullsboring, økt gjenbruk av vannbasert borevæske etc. Figur 4.12 Prognose for utslipp av olje med produsert vann (fra revidert prognose). 30

30 Tabell 4.4 Produsert vann, generelle egenskaper Parameter Enhet Draugen Heidrun Lavrans Njord Norne Tyrihans Åsgard Beregnet innlagringsdyp m 60 Rørdiameter m 0,6 0,508 0,6 0,18 Sum organiske syrer mg/l 814 Temperatur C 57, , Utslippsdyp m Utslippshastighet m/s 0,0685 0,9 Tabell 4.5a Komponenter i produsert vann. Parameter Enhet Draugen Heidrun Lavrans Njord Norne Tyrihans Kristin* Ba mg/l 15, Ca mg/l Fe mg/l 1, K mg/l Mg mg/l Sr mg/l 24, Na mg/l Cl mg/l HCO 3 mg/l SO 4 mg/l Spesifikk tetthet kg/l 1,024 1,035 1, ,061 1,063 Resistivitet ohm 0,203 0,12 0,103 0,124 0,156 0,095 0,098 -meter ph 6,9 7 6,5 6,49 6,3 6 6,6 * basert på enkeltprove av formasjonsvann. Tabell 4.5b Komponenter i produsert vann. Parameter Enhet Draugen Heidrun Lavrans Njord Norne Tyrihans Kristin Sulfitt som H 2S mg/l 2 TDS (oppløste salter) mg/l BTEX totalt mg/l 5,32 Benzen mg/l 2,67 Etylbenzen mg/l 0,14 Toluen mg/l 1,84 Xylen mg/l 0,67 Fenoler totalt µg/l 6000 C1 fenol µg/l 1050 C2 fenol µg/l 3330 C3 fenol µg/l

31 År Letebrønner For- og produksjons- Totalt boring Tabell 4.6 Antall planlagte og forventede brønner i perioden 32

32 5. Naturressurser i influensområdet Kapittel 5 er basert på beskrivelser i studie nr. 2 og 4, se kapittel 2.3. Nærmere referanser og kildehenvisninger finnes i disse studiene. 5.1 Sårbare naturressurser i tilknytning til sjøområdene I dette kapittelet er biologiske ressurser i influensområdet for eventuelle akutte utslipp beskrevet. Det er også inkludert beskrivelse av verneområder, friluftsliv, turisme, og akvakulturvirksomhet. Det er først og fremst ressurser som er sårbare for oljeforurensning som er beskrevet Meteorologiske og oceanografiske forhold Området fra 62 N til 68 N har det mest ekstreme bølgeklimaet langs kysten av Norge, og hyppige og kraftige stormer kan forårsake sterk strøm og omrøring av vannmassene. Vinder fra sørøst er typisk om vinteren. Da måles også de høyeste vindstyrkene. Nordøst og sørvest er framherskende vindretninger om sommeren. Havtemperaturen i området er relativt moderat, med minimums- og maksimumsverdier i overflaten på ca 3 C og 13 C. Figur 5.1 viser dominerende strømforhold i influensområdet. Vannmassene på Haltenbanken domineres av Atlanterhavsvann med saltholdighet på 35 eller mer. Nærmere land møter dette vannet den norske kyststrømmen som har noe lavere saltholdighet. Kyststrømmen følger norskekysten nordover i et belte på km. Vannmassene utenfor Midt-Norge strømmer nordover med en gjennomsnittshastighet på ca 0,25 m/s nær land. En generell nettoforflytning vil være ca. 0,1 m/s. Det er imidlertid store lokale forskjeller i strømhastighetene. Bunntopografien har avgjørende betydning for retningen og styrken på havstrømmene, samt for blanding mellom vannmassene. En markert effekt av bunntopografien er dannelsen av storstilte stabile virvelsystemer over enkelte av bankområdene. Dette er velkjent fra Halten- og Sklinnabanken, hvor rotasjonen foregår med urviseren, mens det er mer uvisst om stabile virvler dannes over den noe dypere Trænabanken. I slike virvler kan både marine organismer og eventuelle forurensninger akkumuleres og gis en forlenget oppholdstid Marin bunnfauna Kunnskapen om bløtbunnsamfunn på sokkelen har økt betydelig de siste ti årene på grunn av miljøundersøkelser i forbindelse med oljeutvinningsaktiviteter. Det er ingen primærproduksjon (planter/alger) på bunnen i disse områdene på grunn av manglende lys i Atlantisk vann Kystvann Usikre eller variable strømmer Figur 5.1 Dominerende strømforhold i influensområdet Åsgard Haltenbanken Frøyabanken Ålesund Trænabanken Sklinnadjupet Sklinnabanken Trondheim Bodø havdypet. Bløtbunnsamfunnet består hovedsakelig av dyr og bakterier som er avhengige av å få tilført næring fra øvre vannlag. Bunnfaunaen domineres av flerbørstemark, men det er også høy forekomst av skjell, krepsdyr og pigghuder. Ved bløtbunnsundersøkelser på midt-norsk sokkel er det registrert omlag makrobenthosarter. I enkelte områder er det også store forekomster av koraller. Det er nylig oppdaget store forekomster av kaldtvannskorallen Lo-phelia pertusa i de østlige delene av Haltenbanken. Korallen vokser på flere hundre meters dyp, og kan danne rev som er meter høye og flere hundre meter lange. Det er gjort store funn av denne korallen langs traseene for Haltenpipe og Åsgard. I enkelte områder har trålfisket påført revene skader. Marine strandnære økosystemer er i hovedsak hardbunnsmiljøer, da størstedelen av kysten består av klippestrand. Det strandnære økosystemet strekker seg fra øvre høyvannsmerke ned til m dyp. Samfunnet domineres av fastsittende makroalger (tang og tare) som former miljøet for andre organismer. Tareskogsamfunn er blant de viktigste kystnære hardbunnsamfunnene, med stortare som dominerende art. Stortare utgjør omlag 80% av all tarebiomasse. Fire prosent av årlig produksjon, tilsvarende 4 millioner tonn, høstes for kommersiell bruk. Stortare er en viktig næringskilde og/eller substrat for mange organismer, og danner oppvekstområder for blant annet kystnær fisk og 33

33 taskekrabbe. På mange steder i Nord-Norge, og spesielt på Helgeland, er tareskogen sterkt nedbeitet av kråkeboller, som i disse områdene dominerer faunaen totalt, og endrer den økologiske balansen i samfunnet. Bløtbunnstrender (mudderflater) utgjør også et marint strandnært økosystem, og er et miljø med en rikholdig fauna bestående av flerbørstemark, bløtdyr (muslinger og snegler), krepsdyr og rundormer. På bølgeeksponerte strender er diversiteten begrenset. På mer beskyttede strender, som lange tidevannsflater, er det mer artsrike samfunn som er næringshabitat for en rekke arter av vadefugl. I forbindelse med kartlegging av egnede marine verneområder i Norge er det foretatt undersøkelser av diversiteten i marin flora og fauna langs norskekysten. Foreslåtte verneområder langs kysten omfatter i hovedsak områder i indre fjordsystemer (poller og bukter) og områder på dypere vann, områder som ikke vil være særlig utsatt i tilfelle akutte oljeutslipp fra installasjoner på sokkelen Plankton Plankton er alger og dyr som driver fritt i vannmassene, og har så begrenset egenbevegelse at hovedbevegelsen bestemmes av vannstrømmene. Planteplankton er primærprodusentene i havet og er basis for næringstilførsel videre oppover i næringskjeden. Planteplankton er avhengig av tilgang på næringsstoffer og nok sollys for å produsere, d.v.s. næringsrike og stabile vannmasser som ikke blander planktonet ned i dyp med for lite sollys. Slike vannmasser forekommer i stor grad om våren, da det er stor oppblomstring av planteplankton med påfølgende økning av dyreplankton. I Norskehavet og kysten innenfor dominerer raudåte som viktigste dyreplankton i næringskjeden, men krill er også antatt å være økologisk viktig i dette området. De fleste marine organismer har et planktonisk stadie i livssyklusen som f.eks fiskelarver og egg fra enkelte fisk, samt larver fra virvelløse dyr som muslinger, rur o.l. Grunne banker som Frøyabanken, Sklinnabanken og Haltenbanken, danner spesielle strømvirvler som gjør at bankene opprettholder produktive vannmasser med nok næring og lys i store deler av året, og ikke bare om våren. Strømmene fører også til at plankton får lengre oppholdstid her enn andre steder, hvilket gjør bankene til høyproduktive områder og næringsrike spiskamre for fisk og andre marine organismer Fisk Norskehavet er et svært produktivt havområde med store bestander av blant annet torsk, sei, hyse, sild og uer. Viktige gytefelt for en rekke arter er å finne innen influensområdene til installasjoner på sokkelen. For de kommersielt utnyttede fiskeartene torsk, sei, hyse og sild er viktige gytefelt vist i figur 5.2. For fiskearter med planktoniske egg og larver vil gyting i områder sør for influensområdet føre til at egg og larver driver med kyststrømmen inn i influensområdet. De spesielle hydrografiske forholdene rundt og på bankene (bl.a. Haltenbanken), fører til lang oppholdstid for planktoniske organismer. Norsk-arktisk torsk har beite- og oppvekstområde i Barentshavet. Gytevandringen starter i januar, og går sørover til gytefeltene. Viktigste gytefelt er ved Lofoten, hvor 50% av kjønnsmodne hunner gyter, samt i Vestfjorden og utenfor Møre. Torsken gyter i mars-april på m dyp i overgangen mellom atlantisk vann og kystvann. En stor hunn gyter opptil 5 millioner egg. Eggene er planktoniske og fordeler seg i vannmassene over sprangsjiktet, det vil si grunnere enn 50 m, med hovedvekten i det øvre området på grunn av at eggene er litt lettere enn vann. Både egg og larver føres nordover med den norske kyststrømmen til oppvekstområdene i Barentshavet. Seien har sitt viktigste gyteområde utenfor Møreog Helgelandskysten, og oppvekstområde i Barentshavet. Den gyter i februar-april, på m dyp i atlanterhavsvann. Eggene er planktoniske og fordeler seg dypere i vannmassene enn torskeegg. Seien gyter 5-8 millioner egg pr. hunn. Hysa forekommer langs hele norskekysten, men er mest tallrik på bankene utenfor Vestlandet, og i Barentshavet. De viktigste gytefeltene er blant annet utenfor midt-norge hvor hysa gyter på m dyp i perioden fra mars til juni. Eggene er planktoniske, og som annen torskefisk gyter hunnfisken store mengder egg, opp til 3 millioner pr. hunn. Silda, som har en voksende bestand, er en svært viktig art på kontinentalsokkelen. Beite- og oppvekstområdene ligger i Norskehavet og sørlige deler av Barentshavet. I september trekker silda inn i Vestfjorden og tilgrensende områder for å overvintre. Tidligere år, da bestanden var stor, overvintret silda i Norskehavet. Fra slutten av 50-tallet har de viktigste gyteområdene vært langs kysten av Møre, og i Halten- og Sklinnaområdet, men etter 1989 begynte silda å gyte også på de historiske gyteplassene ved Karmøy og på Seiegrunnen utenfor Egersund. I tillegg har Havforskningsinstituttet nylig oppdaget et nytt gytefelt på Haltenbanken. Silda gyter i februarmars på m dyp. Mengden av gyteprodukter hos sild er betydelig lavere enn hos torsk og sei. En stor hunn gyter omlag egg. Eggene festes til bunnen, og etter klekking driver larvene nordover med strømmen inn i fjordene i Nord-Norge, hvor de tilbringer det første leveåret. Anadrome laksefisk som laks og sjøørret, finnes også vidt utbredt langs kysten av midt- og nord- Norge. Disse artene har gyte- og oppvekstområder i ferskvann, men tilbringer en del av livssyklusen i havet i forbindelse med næringssøk og kjønnsmodning. Sjøørreten er langt mer kystbunden 34

34 Figur 5.2 Viktige gytefelt for torsk, sei, hyse og sild i Norskehavet. Eksisterende og planlagte utbygginger er vist på figuren. enn laksen, og foretar næringssøk i grunne kystområder. I utvandringsperioden fra elv til sjø (mai måned) er fisken mest utsatt for påvirkning fra olje Sjøfugl Innenfor influensområdet for oljeutvinningsaktivitet i Norskehavet ligger mange viktige fuglefjell og hekkeplasser for sjøfugl, f.eks. Røst, Værøy og Lovunden, Vega og Vikna. Mange områder brukes i sommer- og høstmånedene under myteperioden (fjærfelling), og store områder, både ved kysten og ute i havet, brukes i vintermånedene. Det oppholder seg flere millioner sjøfugl gjennom hele året i området, som dermed har stor internasjonal betydning. Det høye artsmangfoldet, og det store antallet hekkende par, gjenspeiler den svært rike biologiske produksjonen i området. Tabell 5.1 angir omtrentlige tall for hekkende par sjøfugl i de viktigste fuglefjellene innenfor influensområdet. Beliggenheten av viktige hekkekolonier og myteområder for sjøfugl er vist i figur 5.3. De fleste sjøfuglarter har høy sårbarhet for oljeforurensning på individnivå, spesielt gjelder dette pelagiske alkefugler (lunde, lomvi, polarlomvi, alke og alkekonge) og kystbundne dykkende sjøfugl (bl.a. storskarv, toppskarv, teist, ærfugl, gulnebblom og praktærfugl). I tabell 8.4 (kap. 8) gis en oversikt over de enkelte artenes sårbarhet for oljeforurensninger. Innenfor influensområdet forekommer flere rødlistearter. Dette er arter som anses å være truet. Følgende aktuelle rødlistearter forekommer innenfor influensområdet: Nordlig sildemåke - direkte truet 35

35 Tabell 5.1 Omtrentlige tall for hekkende par sjøfugl i de viktigste fuglefjellene innenfor influensområdet. Koloni Kommune Krykkje Alke Lomvi Lunde Nord-Fugløy Karlsøy Sør-Fugløy Tromsø 50 < 100 < Bleiksøy Andøy < Anda Øksnes Frugga Bø Fuglenyken Bø < Værøy Værøy < 800 < Røst Røst < < Fugløy Gildeskål Lovunden Lurøy Sklinna Leka 50 < 20 < Figur 5.3 Viktige fuglefjell, hekkeplasser og myteområder for sjøfugl. Eksisterende og planlagte utbygginger er vist på figuren. Lomvi og lunde - sviktende rekruttering, arter som krever spesiell omsorg Teist - sviktende rekruttering, overvåkingsart I tillegg kommer følgende nasjonale ansvarsarter: Hekkebestander av svartbak og lunde Vinterbestander av islom, gulnebblom (90% av europeisk bestand), storskarv, toppskarv, siland og fjæreplytt. Nordlig sildemåke er direkte truet i Norge. Bestanden har vært i dramatisk tilbakegang, og teller nå kun par. Ettersom arten hekker i skjærgårdskolonier, gjerne langt fra fastlandet, er den sårbar for oljesøl. Gulnebblommen overvintrer regulært sørover til Møre og Romsdal. Den norske vinterbestanden er anslått til mellom 500 og 1000 individ. Dette utgjør ca. 90% av den europeiske vinterpopulasjonen. I vinterperioden forekommer gulnebblom sannsynligvis spredt i influensområdet, men om våren samles de i mindre flokker, og er dermed mer sårbare for oljesøl. De fleste sjøfuglene tilhører populasjoner som i størstedelen av sin livssyklus er spredt over store områder. Dette bidrar til å redusere sårbarheten til artene på populasjonsnivå. Ved omtale av de enkelte artene er det derfor lagt vekt på de som i perioder av året opptrer i store konsentrerte ansamlinger, for eksempel i hekke-, myte- eller overvintringsperioden. Dette gjelder særlig lunde, lomvi og storskarv i hekkeperioden, og ærfugl i myte- og overvintringsperioden. 36

36 Sjøfugl på åpent hav vil ha høyere sannsynlighet for å bli rammet av oljesøl enn sjøfugl langs kysten, men siden sjøfugl på åpent hav forekommer svært spredt, vil skadevirkningene for populasjonene generelt være mindre. I tilfeller hvor sjøfugl på næringssøk konsentreres i frontsystemer kan imidlertid skadepotensialet være stort. Eksempel på en sjøfuglart som i perioder samles i store konsentrasjoner i fronter ute på åpent hav er alkekonge. I havområdet utenfor Hitra/Frøya i Sør- Trøndelag er det funnet tett-heter av alkekonge på over fugl/km 2, og totale mengder på fugl innenfor et avgrenset område. Slike frontssystemer (inkludert oppstrømmingsområder) finnes på hele sokkelen i større eller mindre grad, og vil være særlig utsatt for oljeforurensning. Lunde har høy individuell sårbarhet for oljeforurensning. Hekkekoloniene i influensområdet utgjør en stor andel av den nasjonale bestanden av lunde. Lunden hekker i et begrenset antall kolonier som kan inneha svært mange individer. Konsentrasjonene på sjøen i havområdet utenfor er derfor også svært stor. Den totale lundepopulasjonen i Norge er estimert til omlag 2 millioner par (1990). Populasjonen synes å ha vært stabil de senere årene. De største hekkekoloniene av lunde i Norge finnes på Røst. Her hekker omlag par, noe som utgjør 30% av den totale hekkepopulasjonen i Norge. Figur 5.4 viser hvor det er registrert hekkekolonier i Norge. Lundekoloniene er forholdsvis avgrensede med relativt lang avstand imellom, men det foregår utveksling mellom koloniene ved innvandring/- utvandring, fortrinnsvis av unge, umodne individer. Hvor stor denne utvekslingen kan være, er ikke godt kjent. De første lundefuglene ankommer hekkekoloniene i mars, og utover i april forekommer det etterhvert store ansamlinger av lundefugl på sjøen nær hekkeplassene. Et oljeutslipp i denne perioden vil ha større sannsynlighet for å ramme en stor andel av populasjonen enn i andre deler av året. Den geografiske fordelingen av lunde i vårsesongen er vist i figur 5.5. Hekkingen tar til noe senere, og eggleggingen skjer først i mai-juni. I perioden med oppfóring av ungene kan næringssøk skje over 100 km fra kolonien, men skjer normalt mye nærmere. Lunden sanker føde hovedsakelig i avgrensede frontsystemer som kan variere fra år til år, men tettheten av fugl avtar generelt utover fra hekkekoloniene. Fordelingen av lunde i hekkesesongen er vist i figur 5.5. Hekkeperioden varer i omlag 4 måneder, fra mai til august. Lundefuglene forlater hekkekoloniene i august, og sprer seg da vidt utover havet. Når ungene forlater koloniene er de helt uavhengig av de voksne, og fjærdrakten er fullt utviklet. Til forskjell fra lomvi har lunden derfor ikke et svømmetrekk på sjøen i denne perioden. I overvintringsperioden, fra august til mars, er det rimelig å anta at miljørisikoen fra petroleumsvirksomheten i forhold til lundefugl er svært lavt, da fuglen i denne tiden fordeler seg vidt utover havet, og store deler av bestanden kan befinne seg utenfor influensområdet. Trenden for lundefuglbestanden i influensområdet synes de senere årene å ha vært stabil. For flere av Nord Fugløy Sør Fugløy Bleiksøya Anda Nykvåg/Frugga Værøy Røst Fugløy i Gildeskål Lovunden Heimøy Loppa Hjelmsøy Kongsøy Syltefjord Hornøy/ Reinøy Runde Svinøy Nord Vågsøy Veststeinen Husøy Utvær Utsira Ferkingstadsøyene Imsen Kjør Froan Antall par < 10 > > > > > Figur 5.4 Hekkekolonier av lunde i Norge. 37

37 Figur 5.5 Prosentvis fordeling av storskarv i hekkesesongen, ærfugl i vintersesongen, og lundefugl i vår- og sommersesongen. Eksisterende og planlagte utbygginger er vist på figuren. hekkebestandene har det imidlertid vært registrert en nedgang over mange år. Spesielt for Røst-bestanden har dette vært fremtredende. Vurderinger som er gjort av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), tilsier at bestanden er omlag 40% av hva den var i Bestandsnedgangen kan med stor sannsynlighet tilskrives nedfiskingen av den atlantoskandiske sildebestanden, noe som har medført næringssvikt for lunden. Når sildebestanden igjen bygger seg opp, er det også grunn til å anta at lundebestanden vil vokse. Hvorvidt lundebestandene idag har en iboende evne til vekst dersom de skulle bli rammet av et akutt oljeutslipp, er ikke mulig å fastslå med sikkerhet. Man skal imidlertid være klar over at den naturlige dødeligheten selv idag er omlag 5% av den voksne del av bestanden, og høyere for de umodne individene. Det er omlag 2 millioner hekkende par i Norge, og en total populasjon på omlag 7 millioner individer inkludert umodne individer og ikkehekkende voksne. Hvis det antas en dødelighet i størrelsesorden 6-7%, tilsier dette at omlag individer vil dø av naturlige årsaker hvert år. Til tross for at lunden opptrer i store konsentrasjoner i 38 enkelte områder, er sannsynligheten for at et oljesøl skal ramme så mange individer liten. Selv om populasjonen av lundefugl i Norge i dag er på et lavt nivå sammenlignet med for år siden, og at miljøets bærekapasitet for lunde trolig fremdeles er mye lavere enn for år siden, er det vurdert at lunde fremdeles har populasjonsbiologiske egenskaper som gjør dem istand til å vokse opp til miljøets bærekapasitet dersom populasjonen rammes av et større akutt oljesøl. Lomvi er også en kolonihekkende art, og forekommer i stor grad i de samme hekkekoloniene som lunde. Lomvi har også høy individuell sårbarhet for oljeforurensning i alle årstidene. Lomvihunnen legger ett egg i mai-juni. Begge foreldrene ruger egget, og klekkingen skjer i juni-juli. Ungen mates av foreldrene i en kort periode, og den forlater kolonien bare 3 uker gammel. Ungene legger ut på svømmetrekk sammen med fedrene. I vinterhalvåret sprer lomvien seg over store havområder. Noen trekker nordover langs kysten, mens andre trekker sørover mot Sørlandskysten og Skagerrak, hvor de overvintrer sammen med lomvi fra England og

38 Tabell 5.3 Registreringer av antall hekkepar og kolonier av storskarv i Norge Region Ant. hekkende par Ant. kolonier Prosentandel Sula % Froan % Vikna % Sklinna % Sør Helgeland % Vega % Nord Helgeland % Træna-Myken % Salten % Vestfjorden % Mosken % Ytre Lofoten % Vesterålen % Andøya % Troms % Vest Finnmark % Øst Finnmark % Sør-Varanger % Total % Færøyene. Populasjonen av lomvi i Norge ble tildels dramatisk redusert midt på 80-tallet som følge av svikt i mattilgangen, men også garndødelighet har spilt en stor rolle. Fra 1988 har antallet vært svakt økende for koloniene på Runde, Vedøy og Hornøy, mens kolonien på Hjelmsøy i Finnmark fortsatt har hatt en svak nedgang. Storskarv har høy individuell sårbarhet for oljeforurensning, både pga. dens levesett og at den hovedsakelig oppholder seg i de ytre kyststrøk. En svært stor andel av den nasjonale populasjonen vil om sommeren befinne seg innenfor området som potensielt kan bli berørt av olje ved uhellsutslipp i Norskehavet. Basert på tilgjengelig informasjon kan det anslås at rundt 80% av den nasjonale populasjonen befinner seg innenfor influensområdet i hekkesesongen (se tabell 5.3). I vintersesongen trekker storskarven noe mot sør, og en forholdsvis mindre andel vil oppholde seg innenfor influensområdet. Fordelingen av storskarv i hekkesesongen er vist i figur 5.5. Det totale antallet hekkepar ble i 1992 estimert til omlag Hekkekoloniene består vanligvis av par. Den største kolonien finnes på Vega med par. I et kystsegment på ca. 75 km i dette området hekker omlag par, hvilket utgjør nesten 25% av hele den nasjonale populasjonen. Fuglene begynner å ankomme hekkeplassene i mars. Hekkingen starter i april, og i midten av mai vil den være igang ved stort sett alle reirplassene. Trekket vekk fra hekkeplassene starter i septemberoktober, og de fleste fuglene på Helgelandskysten flyr sørover til Vestlandskysten. Mange storskarver overvintrer også på kysten av Trøndelag, Nordland og Troms, særlig fugl som hekker i Troms og Finnmark. Ærfuglen er en marin dykkende andefugl og er Norges vanligste andefugl. Undersøkelser i av overvintrende ærfugl i Norge viste tilsammen ca individer. Forsiktige vurderinger av dette datamaterialet tilsa at det om vinteren var minimum ærfugl i Norge, hvorav ca. halvparten i Nordland fylke. Områdene utenfor Midt-Norge besøkes vinterstid også av fugl fra Østersjøområdet. Senere er det dokumentert en oppgang i vinterbestanden, og man kan anta at den idag teller minst individer. På grunnlag av denne informasjonen er det anslått at antall overvintrende ærfugl på strekningen sør for Smøla til Finnmark er omlag individer, noe som tilsvarer over 80% av den totale forekomsten i Norge. Fordelingen av ærfugl i vintersesongen er vist figur 5.5. Ærfuglene begynner å trekke fra hekke- og myteområdene til vinteroppholdsstedene i september. Vintersesongen for ærfugl varer fra oktober til mars Sjøpattedyr Sjøpattedyr i influensområdet inkluderer kystsel, hval og oter. Av sel er det steinkobbe og havert som har permanent tilhold i influensområdet. Andre arter forekommer sporadisk, men har ikke kaste- eller hårfellingsplasser innenfor influensområdet. Sel er mest sårbar for oljeforurensning i kaste- og hårfellingsperioden, da mye av denne tiden tilbringes i fjæra. Steinkobbe er en relativt stasjonær art som er knyttet til faste hvileplasser i skjærgården og fjordområdene gjennom hele året. Totalbestanden i Norge er omlag dyr. Steinkobben kan imidlertid foreta lokale næringsvandringer over flere mil. Bestandene har sine kjerneområder hvor parring og ungekasting foregår midtsommers, og hvor hårfelling skjer på sensommeren. De viktigste kjerneområdene for steinkobbe langs Trøndelags- og Nordlandskysten er øyene Froan og Tarva, samt kystområdene i Vesterålen. Over 50% av 39

39 Figur 5.6 Viktige kaste- og hårfellingsplasser for steinkobbe og havert. Eksisterende og planlagte installasjoner er vist på figuren. steinkobbene innen influensområdet oppholder seg i disse områdene. Det er i tillegg en del andre områder langs kysten med store steinkobbebestander ( dyr), blant annet på Vikna, Hortavær og Fugløyvær i Gildeskål. Andre viktige bestander finnes i Ofstadfjorden, på Røst, Stø og Nordmela. Mindre bestander/grupper finnes spredt langs hele kysten. Viktige kaste- og hårfellingsplasser er vist i figur 5.6. Havert er mindre stedbunden enn steinkobbe, og foretar blant annet lange næringssøk i åpent hav. Selv om de er lite stasjonære det meste av året, samler havert seg på få spesifikke kasteplasser om høsten, hvor de kaster (føder) ungene i septemberoktober. Froan i Trøndelag er Norges desidert viktigste kasteplass for havert. Kastebestanden ved Froan er estimert til minst 300 dyr, hvilket er over 50% av kastebestanden i midt-norge. Totalbestanden i Norge er omlag dyr, og de fleste av disse befinner seg innenfor influensområdet. Andre store ansamlinger av havert (100 dyr eller mer) finnes i Grogna, Melsteinen i Sør-Trøndelag, Brønnøy, Kvernsteinen, Vega og Valvær/Myken på Helgelandskysten, samt i Tromsø kommune. I Lofoten og Vesterålen finnes flere mindre, lokale bestander. Viktige kaste- og hårfellingsplasser er vist i figur 5.6. Hval er en viktig ressurs langs kysten av Midt-/ Nord-Norge, både med hensyn til fangst og turisme. De vanligste artene er nise, spekkhogger, vågehval og spermhval. Både nise, spekkhogger og vågehval følger fiskeinnsig i fjordene. Nise og spekkhogger følger spesielt sildas vandring, og i Tysfjord/Ofotfjord området forekommer i oktoberfebruar omlag 50% av landets spekkhoggerbestand. Vågehval er den vanligste bardehvalen langs kysten, og bestanden i nordøst-atlanteren er beregnet til omtrent dyr. Vestfjorden er et viktig fangstområde for vågehval, med opptil dyr om sommeren. Observasjoner av hval i forurensede områder er sjeldne. Hvalen unngår slike områder, eller opptrer tilsynelatende helt uanfektet. Dyrene tar heller ikke skade av å passere gjennom et forurenset område, men hval som beiter aktivt kan få i seg oljesøl og påføres interne skader. Oteren er i Norge vanlig langs kysten fra Nordmøre og nordover. Bestanden i Norge utgjør en vesentlig del av forekomsten av oter i Europa, og er derfor internasjonalt viktig. Oteren er et solitær dyr som tilbringer det meste av døgnet på land, men er nært tilknyttet vann. Den er en fremragende svømmer som hovedsakelig jakter på byttedyr i vannet. Langs kysten foregår jaktaktiviteten på grunne områder i saltvann hvor oteren hyppig veksler mellom jakt i vannet og hvile på land, noe som gjør den spesielt utsatt for oljesøl i kystområdet. Sårbarheten til oter overfor oljeforurensning kan sammenlignes med sårbarheten til sjøfuglene. Tabell 5.4 Kategorier av strandtyper. Strandtype Bergstrand Strandeng Sandstrand Grus- og steinstrender Tangvoller Beskrivelse Bergstrand eller klippestrand forekommer langs hele kysten av Midt-Norge, og er dominerende strandtype i ytre kyststrøk. Floraen er sparsommelig og flekkvis fordelt. Strandenger eller leire/silt-strender finnes spredt langs hele kysten i beskyttede viker og fjorder. Elveos og landhevingsstrand er eksempler på slike strender. Områdene er viktige med hensyn på biologiske ressurser, og domineres av ettårige og flerårige urter som fjøresaulauk og skjørbuksurt. Sandstrender kan deles inn i grovsandstrand og finsandstrand som igjen kan danne dynelandskap dersom stranden er vindeksponert. Arter som strandrug, rødsvingel og strandarve dominerer floraen. Blant de viktigste områdene med sandstrand langs kysten av Midt-Norge kan Kjerringøy og Sørmela (Nordland) nevnes. Grus- og steinstrender har svært grovt substrat og rullestein. Strendene forekommer på eksponert kyst, ved elveutløp eller som erosjonsflater i strandeng. De har en varierende biologi med lav botanisk prioritet. Tangvoller forekommer hyppigst på middels eksponerte strender hvor løsrevne tang- og tarerester skyldes i land. Her utvikles ofte en karakteristisk saltengvegetasjon, med innslag av nitrogenelskende planter som danner vollvegetasjon. 40

40 Tabell 5.5 Viktige strandlokaliteter med høy sårbarhet for oljeforurensning. Lokalitet Hopen-Tjørnvågen i Vikna kommune Skeineset-Leknesvika i Leka kommune Lånan-Skjærvær i Vega kommune Åsværet i Dønna kommune Selsøyskjær i Rødøy kommune Bliksvær i Bodø kommune Røstøyene i Røst kommune Beskrivelse Moderat bølgeeksponerte strandenglokaliteter, hvorav deler av området er naturreservat. Moderat bølgeeksponerte strandenglokaliteter, med det største strandengkomplekset i Trøndelag. To områder er vernet med internasjonal og regional/nasjonal verdi. Viktige botaniske områder av nasjonal verdi, men også viktig for sjøfugl. Verdifulle havstrand- og kysttypelokaliteter. Buøya er spesialområde for botaniske verdier. Meget rikt artsutvalg på strandenger, tangstrender og sandstrender. Store botaniske forekomster, stor variasjon i strandtyper, mange sjeldne arter og vegetasjonstyper. Svært mange store og små øyer, med frodig vegetasjon under fuglefjellene og i fjære- og strandeng/områder. Viktige våtmarksområder med yrende fugleliv. Viktig overvintringsområde for mange fuglearter. Grunnfjorden i Øksnes kommune Figur 5.7 Strandområder med høy verdi, og høy sårbarhet for oljeforurensning beliggende langs ytterkysten av Midt-Norge. Eksisterende og planlagte utbygginger er vist på figuren Strandområder Havstranda er møtesonen mellom hav og land, hvor floraen preges av de spesielle fysiske forholdene ved et oseanisk miljø. Substratets egenskaper, bølge-/ vindeksponeringsgrad, og næringstilgang er viktige faktorer som påvirker vegetasjonen. Miljøet kan deles inn i fem hovedstrandtyper etter substrat og/eller vegetasjon, se tabell 5.4. I Nordland består mesteparten av kystlinjen av fjellgrunn eller av en blanding av grov grus og stein. Langgrunne strandområder med store tidevannsflater, samt marine gruntvannsområder med øyer, holmer og skjær. Varierte strandenger. 41 Sandstrender finnes imidlertid spredt langs kysten av hele fylket, oftest i grunne bukter som vender ut mot havet og som er skjermet av skjærgården. De lengste sandstrendene finner man på Sømna sør for Brønnøysund, men også Nesna-Lurøy og Meløy- Gildeskål har relativt store områder med sandstrender. Det finnes få leirstrender i Nordland. Disse opptrer innerst i fjorder eller ved elveutløp. Den nordlige delen av fylket, spesielt Lofoten, Vesterålen og Tysfjordområdet, er dominert av fjell. I tillegg er landformer som strandflater, fjorder og fjorddaler karakteristiske i fylket. Også i Nord-Trøndelag domineres kystlinjen av fjell- og steinstrender. Sandstrender finnes først og fremst langs fjordene nordvest for Namsos, men også inne i Trondheimsfjorden og ellers spredt langs den åpne kystlinjen. Leir- og mudderstrender finnes hovedsakelig inne i Trondheimsfjorden. Strandenger og våtmarkssystemer på ytterkysten er spesielt viktige havstrandsområder som vil være utsatt for et eventuelt oljesøl fra installasjoner i Norskehavet. Eksempler på viktige områder av denne typen er gitt i tabell 5.5, og beliggenheten vist i figur Naturvern Naturvern er å disponere naturressursene ut fra hensyn til den nære samhørighet mellom mennesket og naturen, og til at naturens kvalitet skal bevares for fremtiden. Dette er et arbeid under stadig utvikling, og pr. i dag er det en rekke utvalgte og vernede og verneverdige lokaliteter langs kysten. Verneverdier i dette området er ofte knyttet til områder som er viktige hekke-, myte- eller rasteplasser for fugl, især

41 Figur 5.8 Vernede og planlagt vernede områder (A) og sikrede friluftsområder (B). sjøfugl. Områder som er viktige for sjøpattedyr, eller som har spesielle botaniske, geologiske/ eller rekreasjonsmessige verdier kan også oppnå verneverdig status. Foreslåtte marine verneområder er bl.a. Froan og Skarnsundet innenfor Trondheimsfjorden, Gaulosen og Grandefjæra i Sør-Trøndelag, Vistenfjorden og Tysfjord i Nordland. Eksempler på spesielt viktige naturreservater med nasjonal/internasjonal vernestatus er gitt i vedlegg 5.1. Det finnes i alt 19 lokaliteter i fylkene Sør-Trøndelag til og med Troms. I fylkene Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag er det registrert totalt 30 vernede lokaliteter utfra registreringer i Marin Ressursdatabase (MRDB) oppdatert pr. mars I tillegg kommer svært mange lokaliteter som er foreslått vernet eller vurdert/planlagt vernet, se figur Friluftsliv og turisme Både friluftsliv og turisme i den nordlige landsdelen er nært knyttet til de naturmessige verdiene i området, og aktivitetene knytter seg i stor grad til naturopplevelser og fysisk aktivitet. Friluftsliv i kystområde innebærer blant annet bading, båtutfart, sportsfiske, dykking, turgåing og bærsanking og utgjør sentrale aktiviteter innen fritid og rekreasjon for kystbeboere. Eggsanking er generellt forbudt, men tillatt for grunneiere i spesielle områder. Alt dette er aktiviteter som, kombinert med naturskjønne omgivelser, gir grunnlag for en stadig voksende turistnæring langs Trøndelags- og især Nordlandskysten. Sikrede friluftsområder er gjerne etablert i områder hvor det ferdes mange mennesker, og hvor det er behov for å synliggjøre betydningen av et område, og ivareta dette i forhold til andre interesser. Slike områder er vist på figur 5.8. Det kan også være områder av stor betydning som ligger utenfor de sikrede områdene. Viktige friluftsområder finnes stort sett langs hele kysten. For turisme, er spesielt attraksjoner som hvalsafari, sjøfugl, samt uberørt, vakker natur både over og under vann viktige ingredienser. Innen influensområdet er Vestfjorden, Lofoten og Vesterålen desidert viktigst med tanke på turisme. Dette er internasjonalt kjente områder med en rekke turistattraksjoner. Også andre områder, som øyene langs Helgelandskysten nord til Bodø (Vega, Herøy, Dønna og Lurøy), er attraktive turistmål. Verdien av friluftsliv og rekreasjon for lokalbefolkningen er uavhengig av hvorvidt områdene er attraktive i forhold til turisme. Bade- og friluftsområder med verneinteresse på region- /fylkesnivå er derfor spredt langs hele Nordlands- og Trøndelagskysten. I følge MRDB er det 16 slike områder i Nordland og 13 i Nord-Trøndelag Akvakulturnæringen Tabell 5.6 Produksjonen av laks og ørret i Nord- År N-Trøndelag Nordland Troms Sum

42 Tabell 5.7 Oppdrett av laks og ørret i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland i Ant. konsesjoner/produksjon Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Matfisk- og stamfiskanlegg Anlegg registrert med slakt Slaktet mengde tonn Tonn slaktet pr. anlegg 1) ) Gjennomsnittet for alle anlegg i landet med registrert slakt i 1992 av laks og ørret var 230 tonn. 5.2 Sårbare naturressurser på land og deres tålegrenser Det er flere regionale miljømessige problemer knyttet til luft, så som forsuring, overgjødsling og endret luftkvalitet. I dette avsnittet beskrives naturens tålegrense i forhold til disse problemstillingene. De miljømessige konsekvensene er nærmere beskrevet under kapittel Nitrogenavsetninger og forsuring Avsetningen av nitrogenforbindelser til bakken foregår ved to hovedmekanismer: Avsetning ved nedbør (våtavsetning) Avsetning ved opptak og absorbsjon i vegetasjon og på andre overflater (tørravsetning) Figur 5.9 Lokaliseringen av registrerte konsesjoner for oppdrett. Eksisterende og planlagte gygginger er vist på figuren. Akvakulturnæringen langs kysten av Midt-Norge er knyttet til mange små kystsamfunn, og virksomheten kan ha avgjørende betydning for bosetting og sysselsetting i disse områdene. Det er oppdrett av laks og ørret som er viktigst både i volum og verdi, men også andre arter utgjør en del av driftsgrunnlaget. Noe er fremdeles på forsøksstadiet, slik som skjelloppdrett (østers og blåskjell), torsk, sei, ål, kveite og steinbit. Interessen for matfiskoppdrett av kveite økte kraftig i 1995, men sykdomsutbrudd hos de fleste store produsentene førte til stor mangel på yngel. Produksjonen av laks og ørret i fylkene Nord- Trøndelag, Nordland og Troms økte fra tonn i 1990 til tonn i 1994, og utgjorde da omlag 28% av den samlede norske produksjonen, se tabell 5.6. Virksomheten skjer spredt langs hele den aktuelle kyststrekningen, men det er konsentrasjoner av anlegg på Helgeland, i Rana, Lofoten, og ytre strøk av Sør-Trøndelag, se figur 5.9. Produksjonen av laks og ørret har vist en sterk økning gjennom det siste tiåret, samtidig som også effektiviteten har økt. Den norske produksjonen av laks oversteg i tonn, mot tonn i I 1995 stod norske oppdrettere for 50-55% av verdens lakseproduksjon. Ved nedbør tilføres bundet nitrogen både som nitrat (NO 3 ) og som ammonium (NH 4 ). Nitratinnholdet skriver seg fra nitrogenoksider (NO x ) som hovedsakelig dannes ved forbrenningsprosesser, mens ammoniuminnholdet i hovedsak skyldes utslipp av ammoniakk fra landbruket. Både nitrat og ammonium tas opp av vegetasjonen og bindes i jordsmonnet. Ammonium overføres til nitrat av nitrifikasjonsbakterier. Ved tørravsetning tilføres gasser som nitrogendioksid (NO 2 ), salpetersyre (HNO 3 ) og ammoniakk (NH 3 ), samt nitrat og ammonium bundet til partikler. For best mulig å kunne sammenligne tilførsel av disse ulike forbindelsene, er det hensiktsmessig å oppgi tilførselen som bundet nitrogen i mg N/m 2 /år. Ved beregning av tålegrenser og overskridelse av disse, deles Norge opp i geografiske ruter som er definert av 0,5 lengde og 1 bredde. Denne ruten er igjen delt i 16 mindre ruter som hver er på ca. 12 x 12 km. For hver av disse rutene er tålegrensen og differansen mellom tålegrensen og tilførslen beregnet. Hvis differansen mellom syrebelastningen og tålegrensen er negativ, er tålegrensen ikke overskredet. Hvis differansen derimot er positiv, er tålegrensen overskredet. Denne differansen kalles overskridelse og uttrykkes i kekv/km 2 /år, eventuelt mekv/m 2 /år. Ekvivalenter (ekv) er en enhet som uttrykker summen av forsurende nitrogen- og svoveltilførsel. Kartframstilling av tålegrenser for forsuring av 43

43 mekv/m 2 /år 0-12,5 sterkt langs kysten. Avsetningen er mgn/m 2 ved Bergen, og mgn/m 2 på Trøndelagskysten. N- og S-avsetningen i dette området skyldes vesentlig langtransportert forurensning. I kapittel 6 er det beregnet avsetning av nitrogen fra petroleumsvirksomhet for et samlet fastlandsareal på km 2. Disse rutene dekker kyststripen fra Bergen til Lofoten. Det er også tatt med noen ruter litt lengre inn i landet. I 1990 var tålegrensen overskredet for km 2 av dette arealet, mens km 2 ikke har overskridelser av tålegrensen. De største områdene med overskridelse av tålegrensen ligger i Sogn og Fjordane og Hordaland Nitrogenavsetninger og overgjødsling Vegetasjonen langs kysten i ytre strøk fra Hordaland til Nordland består hovedsakelig av lynghei, myrer, Figur 5.10 Tålegrenser for overflatevann i Norge (enhet i mekv/m 2 /år). 1 mg/m 2 = 0,0075 µekv/m 2. Figur 5.11 Overskridelser av tålegrenser for svovelog nitrogen-nedfall (1990) (enhet i mekv/m 2 /år). Positive verdier betyr overskridelser, mens negative verdier betyr at det ikke er overskridelser. overflatevann, og overskridelser av tålegrensen for forsuring ved dagens svovel(s)- og nitrogen(n)- avsetninger (årsmiddelverdien for perioden ) er vist i figur 5.10 og figur Årlig avsetning av nitrogenforbindelser varierer Tabell 5.8 Tålegrenser for avsetning av nitrogen ift. sårbare vegetasjonstyper. Vegetasjon mg N/m 2 /år Nedbørmyr Kystlynghei Næringsfattig barskog Næringsfattig løvskog våtmark, eng- og strandvegetasjon. Det finnes innslag av skog dominert av furu, bjørk og or. Innenfor lyngheiområdene dominerer barskoger og ulike varianter av fattige og rike løvskoger. I forbindelse med forurensning og gjødslingseffekter er det særlig kystlynghei, nedbørmyrer, næringsfattig barskog og løvskog som er utsatt for påvirkninger. Overgjødsling kan føre til at vegetasjonssamfunn endres, og gjennom dette, til langsiktige, uønskede endringer i økosystemer og habitater. Overgjødsling kan imidlertid også føre til positive effekter ved økt produksjon av organisk materiale. For vegetasjon finnes det tålegrenser for total nitrogenavsetning, der overskridelse kan føre til endringer i artssammensetninger og mengdeforhold av arter. Tålegrensen varierer mellom 500 og mg N/m 2 år avhengig av jordsmonn og vegetasjonstype. Tabell 5.8 viser tålegrensen til sårbare vegetasjonstyper i forhold til avsetning av nitrogen. Figur 5.12 viser et rutenett over Norge med den vegetasjonstypen som har lavest tålegrensen i området (kystlyngheiene er ikke kommet med siden rutenettet er så stort at rutene også vil inneholde barskog som har en lavere tålegrense). Figur 5.13 viser områder der vegetasjonens tålegrensene for nitrogen er overskredet (middelverdi ). Det må imidlertid påpekes at områdene i sørlige og midtre del av Møre og Romsdal i denne figuren baserer seg på et nedfall av nitrogen på under 500 mg N/m 2 år. I dag ligger dette på mg N/m 2 år, og vegetasjonens tålegrenser for nitrogentilførseler er 44