SINTEF F Fortrolig. Rapport. Simuleringer av par kkelspredning i Førde orden fra planlagt sjødeponi. Forfa er(e) Raymond Nepstad Henrik Rye

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SINTEF F26318 - Fortrolig. Rapport. Simuleringer av par kkelspredning i Førde orden fra planlagt sjødeponi. Forfa er(e) Raymond Nepstad Henrik Rye"

Transkript

1 - Fortrolig Rapport Simuleringer av par kkelspredning i Førde orden fra planlagt sjødeponi Forfa er(e) Raymond Nepstad Henrik Rye SINTEF Materialer og Kjemi Miljøteknologi 22. september 21

2

3 Historikk DATO SBESKRIVELSE 1 8. september 21 Utkast september 21 Første komple e versjon september 21 Korrigert versjon. 22. september 21 Korrigert versjon. 2 av 31

4 Innhold 1 Introduksjon 1.1 DREAM-modellen Oppse av DREAM-modellen Utslippsarrangementet Strømdata DREAM scenarier og parametre Simuleringsresultater Rørutløp og nærsonen Scenario A: 12 måneders utslipp Scenario B og C: frem dsscenario for 2 og år Scenario D: frem dsscenario år med alterna vt utslippspunkt Sammenligning av scenariene Oppsummering 3 3 av 31

5 Figurer 1 Prinsippskisse for det modellerte utslippsarrangementet Modellområde Partikkelstørrelsesklasser Numeriske målestasjoner Nærsoneplume Scenario A: spredningsbildet Scenario A: spredningsbildet Scenario A: konsentrasjonstidsserier Scenario A: linjekonsentrasjoner Scenario A: vertikale tverrsnitt Scenario A: vannvolum > 1 ppm Scenario A: sedimentoppbygging Scenario A: sedimentoppbygging (tidsserier) Scenario B+C: spredningsbildet Scenario B+C: vertikale tverrsnitt Scenario B: konsentrasjonstidsserier Scenario C: konsentrasjonstidsserier Scenario B: sedimentoppbygging Scenario D: spredningsbildet Scenario D: sedimentoppbygging Scenario D: konsentrasjonstidsserier Sammenligning: volum > 1 ppm Sammenligning: linjekonsentrasjoner Tabeller 1 Parametre for utslippet Modellparametre Posisjoner for numeriske målestasjoner og utslippspunkter Sammenligning: vanndybder > 1 ppm av 31

6 1 Introduksjon Denne rapporten omhandler simuleringer med SINTEFs Dose Related Risks and Effects Assessment Model (DREAM) av et tenkt utslipp i Førdefjorden knyttet til planlagt gruvedrift i Engebøfjellet. DREAM-modellen ble opprinnelig utviklet for oljebransjen for blant annet å kunne simulere partikkelutslipp fra boreoperasjoner, men er også tidligere anvendt for spredningsberegninger fra gruveutslipp i Frænfjorden. I tilfellet med Engebøfjellet er gruveavgangen tenkt ført i rør ned til over 2 m dyp i Førdefjorden. Avgangssystemet er planlagt installert med et nedsenket blandekammer samt eget inntaksrør for sjøvann. Dette er for å sikre utjevning av tetthetsforskjeller, samt etablere hydraulisk balanse i systemet. Avgangssystemet er nærmere beskrevet i oppdragsgivers rapport nr. 3 Plan for deponering. Prosjektet er noe unikt ved at det er gjennomført et stort antall utredninger i forkant, som gjør at det finnes en mengde grunnlagsdata som kan benyttes som input til DREAM. Dette letter anvendelsen av modellen. To ulike problemstillinger er vurdert i denne rapporten. Hovedtemaet er et kontinuerlig utslipp over 12 måneder, simulert med høyoppløste modellstrømdata. I tillegg er ulike fremtidscenarier vurdert, basert på tenkt oppbygging av deponiet etter 2 og år, og der eventuelle endringer i strømmønsteret er inkludert i modellstrømdataene. I det følgende redegjøres det for spredningsberegningene av de ulike utslippene. Resultatene som er presentert i rapporten baserer seg på: Spesifikasjoner gitt av oppdragsgiver (Nordic Rutile AS). Avgangens partikkelstørrelsesfordeling (DNV GL). Modellerte strømdata for Førdefjorden (SINTEF Fiskeri og Havbruk). Simuleringer med DREAM versjon DREAM-modellen DREAM-modellen er omfattende, og det gjennomgås ikke her i detalj hva den inneholder. Utdypende informasjon finnes i tidligere rapporter og publikasjoner [1, 2, 3, ]. En kort oppsummering av relevante prosesser og egenskaper gjøres dog rede for. DREAM er en Lagrangisk partikkelmodell for marine utslipp og transport av faste stoffer og kjemikalier. Dette betyr at modellen slipper ut numeriske partikler som hver representerer en fraksjon av utslippet og dets egenskaper, og som transporteres basert på strøm, turbulent diffusjon og eventuell synking for stoffer med høyere tetthet enn sjøvann. En nærsoneplume-modell er også inkludert, som mer detaljert beregner oppførselen til undervannsutslipp i nærheten av utslippspunktet. Den viktigste inputen til DREAM er modellerte eller målte strømdata. Disse kan være tre-dimensjonale og tidsavhengige, samt inkludere en vertikal komponent. Generelt kan strømdata fra ulike kilder brukes, og det er støtte før ulike oppløsninger og numeriske representasjoner. I tillegg til Lagrangisk spredning i vannsøylen inneholder DREAM også en grid-basert modell for sedimentering, og numeriske partikler som kommer i kontakt med sedimentgriddet vil avsette deler av sin masse. Blant prosesser som ikke er inkludert i DREAM kan nevnes dynamisk flokkulering i transportfasen. Partikulære materialer i DREAM synker med en hastighet bestemt av en kombinasjon av Stokes lov og friksjonsdominert synking, i tillegg til vertikal strøm og turbulens. Stokes lov dominerer over friksjon for partikkeldiametere under.1 mm. av 31

7 2 Oppse av DREAM-modellen Her redegjøres det for oppsettet av DREAM og inngangsdata, som inkluderer modellert strøm fra SINMODmodellen [], levert av SINTEF Fiskeri og Havbruk. 2.1 Utslippsarrangementet Utslippet består av partikulært innhold, ferskvann og tilsatt sjøvann, og tenkes ført ned i rør fra et basseng. Det er antatt et arrangement som vist på vedlagte skisse, se figur 1. Parametrene for utslippet er oppgitt av oppdragsgiver, basert på beregninger gjort av COWI (se vedlegg til oppdragsgivers rapport nr. 3 Plan for deponering ). De nødvendige inputparametrene til DREAM-modellen er oppsummert i tabell 1. Basert på de oppgitte tallene får man følgende verdier for utslippet ved rørmunningen: Utslippshastighet:.87 m/s Tetthet utslipp 1.9 tonn/m 3 (synkende, vekt av partikler dominerer over ferskvannseffekter) Det dannes en undervannsplume som synker ned til sjøbunnen (beregnet av DREAM, omtalt senere i rapporten). Parameter Verdi Enhet Kommentar Partikkelinnhold 32 tonn/time tonn/år Sjøvannsinnhold 32 tonn/time Ferskvannsinnhold 27 tonn/time Partikkeltetthet 3. tonn/m 3 Utslippsdyp 28 m 2 m over bunn ved start av deponioppbygging Rørdiameter utslippsrør.8 m Rørlengde 3 m Tabell 1: Parametre for utslippet, oppgitt av oppdragsgiver. 2.2 Strømdata Strømdata er blant de viktigste inputdataene til DREAM. For dette prosjektet er det utarbeidet et strømdatasett med SINMOD-modellen (SINTEF Fiskeri og Havbruk), som produserer tre-dimensjonale og tidsavhengige strømfelter som DREAM kan benytte. Disse inkluderer også en vertikal strømkomponent. Datasettet dekker en 12-måneders periode fra 1 juli 213 til 3 juni 21, og har en horisontal oppløsning på 3.3 m, vertikaloppløsning på 2 m, og tidsoppløsning på 2 minutter. I tillegg er det simulert to fremtidscenarier med tenkt oppbygging av deponiet for 2 og år. SINMOD er i disse tilfellene satt opp med en oppdatert bunnmatrise som inkluderer deponioppbyggingen. Denne bunnmatrisen er videre importert og brukt i DREAM. Hovedutfordringen med strømdatasettet i dette prosjektet er størrelsen, da den høye oppløsningen i tid og rom gjør at den total datamengde er 1.7 TB. Det lot seg gjøre å ta i bruk disse dataene takket være en tett integrering og tilpasninger mot det dataformatet som SINMOD produserer. 6 av 31

8 Figur 1: Prinsippskisse for det modellerte utslippsarrangementet. Partiklene slippes ut i en utslippskum. Kummen er i kontakt med sjøvann via et rør (vist til høyre på figuren). Vannstandsforskjellen mellom rør og kum fører til at sjøvann renner inn i kummen. Partikler og sjøvannet (inkludert % ferskvann) renner deretter gjennom røret ut i sjøen på ønsket dyp, som vist på figuren. En stabil strøm ut av røret oppnås når trykket inni rør ved utslippet er i balanse med trykket i sjøen på utsiden av røret. DREAM-modellen beregner forløpet til utslippet fra utløpsmunningen på røret. 7 av 31

9 2.3 DREAM scenarier og parametre Det er vurdert fire ulike scenarier med DREAM, heretter omtalt som scenario A, B, C og D. Scenario A er hovedscenariet som omfatter et kontinuerlig utslipp over et helt år. Scenario B og C er fremtidsscenarier basert på en tenkt oppbygging sedimenter i deponiområdet, og har en varighet på 31 dager (mars måned) med kontinuerlig utslipp. I disse to scenariene er røret plassert over toppen på det oppbygde deponiet. Det siste scenariet, D, er en variant av scenario B med utslippsrøret plassert i rennen øst for oppbygd deponi, og dermed lenger ned i vannsøylen. Parametre for alle scenariene er oppsummert i tabell 2. For alle scenariene er samme modellområde benyttet, vist i figur 2 (hvitt rektangel). Området dekker hele det planlagte deponiområdet og strekker seg videre vestover ut fjorden til terskelen, såvel som sørover til terskelen inn mot de indre delene av Førdefjorden. Dybdematrisen som benyttes i modellen er også vist i figuren. Denne kommer fra SINMOD, slik at konsistent representasjon av fjordbunnen er benyttet i de to modellene. Selve gruveavgangen karakteriseres ved dens materialtetthet og partikkelstørrelsesfordeling, hvor sistnevnte er vist i figur 3. Denne er oppgitt av DNV GL, diskuteres i hovedrapporten, og er benyttet direkte som input til DREAM. Parameter Scenario A Scenario B Scenario C Scenario D Utslippspunkt U1 U2 U2 U3 Utslippsrate total (tonn/time) Utslippsrate partikler (tonn/time) Start mars 1 mars 1 mars Varighet 12 måneder 31 dager 31 dager 31 dager Salinitet utslipp Temperatur utslipp (C) Rørdiameter (m) Vinkel rørmunning (grader) Utslippsdyp (m) Utslippsdyp (meter over bunn) Gridoppløsning sediment (m) Gridoppløsning konsentrasjon (m) Gridoppløsning konsentrasjon vertikalt (m) Tidssteg (min) Tabell 2: Modellparametre brukt i DREAM simuleringene. Utslippspunktenes posisjoner er gitt i tabell 3 og figur. 8 av 31

10 Figur 2: Modellområde og dybdematrise brukt i DREAM simuleringene, ca x 7.7 km stort. Figur 3: Partikkelstørrelsesklasser brukt som input til DREAM, i μm. Denne er oppgitt av DNV GL, og omtalt i hovedrapporten. 9 av 31

11 3 Simuleringsresultater DREAM-modellen beregner konsentrasjoner av partikler i vannsøylen, og oppbygging av sediment på sjøbunnen, begge som funksjon av tid. Konsentrasjonsgriddet er tre-dimensjonalt, og kan visualiseres på ulike måter, enten via øyeblikksbilder av horisontale og vertikale snitt, eller som tidsserier i et punkt. Det er tatt ut slike punktverdier for fem ulike posisjoner, som vist i figur. Koordinater for punktene er gitt i tabell 3. Resultater for de ulike scenariene diskuteres separat, etterfulgt av noen sammenlignende betraktninger. Oppførselen til utslippet nær rørmunningen håndteres av en egen nærsonemodell i DREAM, og vi diskuterer denne fasen først. Partikkelkonsentrasjoner er oppgitt i parts per million (ppm), som tilsvarer mg/l, og sedimenttykkelse i mm. Figur : Plassering av numeriske målestasjoner (Nx) for punkttidsserier, og linje for uthenting av konsentrasjoner og vertikale tverrsnitt (L1). U1, U2 og U3 er ulike utslippspunkt brukt i simuleringene. Det sorte omrisset indikerer deponiområdet. 3.1 Rørutløp og nærsonen Hovedfunn: En synkende plume med høy tetthet dannes og frakter partikkelmassen ned til sjøbunnen (alle scenarier). Ved rørets utløpet dannes en synkende utslippsplume. Denne simuleres med DREAM modellen. Mulig påvirkning av strøm på plumebanen er inkludert. Nærsonerutinen inkluderer også at tyngre/større partikler faller ut av plumen slik at tettheten til plumen reduseres. Et eksempel på beregningsresultat for nærsonen er vist i figur. Det viser seg i dette tilfellet at bevegelsen av plumen er så rask at partikler forblir i plumen gjennom hele nærsonefasen. Hastigheten til plumen er omlag.7 m/s når den treffer sjøbunnen. I alle scenariene (A-D) synker plumen raskt og når bunnen 3- m fra utslippspunktet. Dette er i tråd med tidligere beregninger utført av NIVA. Det er antatt i simuleringene (se tabell 2) at utslippsåpningen er svakt skrånende nedover med utløp ca 2 m over 1 av 31

12 Punkt Avstand fra utslippspunkt (U1) Koordinater (DMS) Kommentar N1 Ca. 2 km 23 E N Nær vestlig deponigrense N2 N3 N N Ca. 1 km m 1 km 1 km U1 - U2 - U3-2 E N 2 8 E N 26 1 E N E N E N E N E N Sør-øst for utslippspunktet Utslippspunkt for scenario A Utslippspunkt for scenario B og C Utslippspunkt for scenario D Tabell 3: Posisjoner for de numeriske målestasjonene benyttet for uthenting av enkelte modellresultater, samt for utslippspunktene brukt i de ulike scenariene. Se også figur. bunn. Når plumen treffer sjøbunnen vil den bre seg utover i et lag som er beregnet med DREAM til å være omtrent m tykt, se figur. Partiklene begynner å synke ned, de groveste partiklene nærmest stedet plumen treffer bunnen. Turbulensen i utslippsvannet roer seg etter hvert ned mens vannmassene brer seg utover. Også dette beregner DREAM, slik at man får oversikt over hvordan partikkelstørrelser på de deponerte massene varierer rundt utslippsstedet, med de groveste massene nærmest stedet plumen treffer bunnen. Beregnet deponering på sjøbunnen er ikke vist i figur. Fortynning av utslippet ved bunnen er på rundt 1:. Dermed har utslippet oppnådd en fluks på rundt 6 m 3 /s. Dette er en meget stor vannmengde, og partikkelkonsentrasjonen på dette utstrømmende laget er på rundt 1 g/l nær stedet plumen treffer bunnen. Når nærsoneplumen treffer havbunnen avsluttes nærsonefasen i DREAM, og partiklene transporteres videre i fjernsonefasen basert på strøm, diffusjon og synkehastigheter. Dette er omtalt i neste del. Figur : Nærsoneplume som synker ned på sjøbunnen. Spredning av utslippet langs sjøbunnen (sekundær nærsonespredning). Tilfelle med utslipp 2 m over sjøbunnen. Helning på rører er svakt nedover, 1 graders avvik fra vertikalen ( grader = oppover). 11 av 31

13 3.2 Scenario A: 12 måneders utslipp Partikkelspredning som følge av et helt års kontinuerlig utslipp er hovedresultatet i denne rapporten, og dette er adressert i scenario A. Spredningen fortsetter etter nærsonefasen, som er beskrevet i forrige seksjon. Perioden som er simulert går fra 1. juli 213 til 3. juni 21. Hovedfunn: Homogent spredningsbilde i perioden august april 21, med spredning utover fjorden i vestlig retning. Endring i strømforhold mot slutten av perioden, spredning østover, som fører til lavere vannvolum med konsentrasjoner over 1 ppm. Høye konsentrasjoner nær utslippspunktet som faller til snittverdier på 6.2 ppm etter m og 2.1 ppm etter 1 km (se figur 8). Partiklene spres i liten grad vertikalt, og konsentrasjoner over 1 ppm observeres ikke over dyp på 26 m i simuleringen. Sedimentavsetning over mm (i løpet av ett år) skjer innenfor en avstand på 1 km fra utslippspunktet. En oversikt over spredningsbildet kan fås ved å betrakte et fugleperspektiv, der man ser den horisontale fordelingen av konsentrasjoner for et gitt tidspunkt i simuleringen. For hver horisontal gridcelle ser man maksimale verdien, tatt i vertikal retning. Situasjonen to måneder ut i simuleringen er vist i figur 6. Spredningen er hovedsaklig i vestlig retning, ut fjorden, men konsentrasjoner faller raskt ned mot 1 ppm (mg/l), som er den laveste konsentrasjonen som vist i figuren. Deponiområdet er også tegnet inn på figuren for referanse (sort linje). Figur 6: Resultat for scenario A: Spredningsbildet etter 2 måneder, konsentrasjon av partikler, vertikalt maksimum. Deponiområdet er indikert av den sorte linjen. Øyeblikksbilder for 3, 6, 9 og 12 måneder i simuleringen er vist i figur 7. Disse illustrerer hovedtrekkene i spredningsbildet: spredning vestover i store deler av perioden med relativt lave konsentrasjoner utenfor deponiområdet. Mot slutten av perioden skjer det derimot en endring ved at spredningen snur i sør-østlig retning, og 12 av 31

14 begrenses til et mindre område der konsentrasjonen overstiger 1 ppm. Dette skyldes endringer i den underliggende strømmen som driver partikkelspredningen. Figur 7: Resultat for scenario A: Spredningsbildet etter 3, 6, 9 og 12 måneder. Konsentrasjon av partikler, vertikalt maksimum. Siste del av simuleringsperioden sammenfaller med endringer i det underliggende strømbildet (april-juni), og et annet spredningsmønster kan observeres. Situasjonen kan undersøkes nærmere ved å betrakte tidsserier av konsentrasjoner i enkelte posisjoner i fjorden. Dette er gjort i figur 8, hvor vi ser punktkonsentrasjoner fra de fem ulike posisjoner kalt N1-. Koordinater og oversikt over disse er gitt i tabell 3 og figur. Disse konsentrasjonene er igjen de maksimale verdiene i vertikalen for hvert tidspunkt og posisjon. Hver delfigur inneholder konsentrasjonenes middelverdi og standardavvik tatt over perioden 1. august - 1. april, hvor spredningsbildet er nokså stabilt. Disse tallene gir en indikasjon på hvilke konsentrasjonsverdier man kan forvente i ulike avstander fra utslippet, man har blant annet 6.2 ppm i N3, som er m vest for utslippet, mens N1 på deponigrensen i vest er nede i 1.1 ppm. Punktene sør og øst for utslippet har gjennomgående lave verdier, men det er litt økt aktivitet i N når strømbildet endrer seg i perioden april-juni. I denne perioden faller også konsentrasjonene i de vestlige punktene ned mot null. Figurene 6 og 7 viser at konsentrasjonene avtar som forventet når man beveger seg bort fra utslippspunktet. En mer kvantitativ fremstilling fås ved å undersøke konsentrasjonsverdier langs en linje med start i utslippspunktet (L1 i figur ), som vist i figur 9, hvor situasjonen på fem ulike tidspunkter er vist. Man ser blant annet at konsentrasjonen 1 km unna utslippspunktet langs linjen er under 1 ppm (1. mars 21), og lavere enn dette i de andre tilfellene. Nært utslippspunktet har man høye konsentrasjoner, men disse faller raskt av med avstanden. Fordelingen av partikler vertikalt i vannsøylen kan undersøkes ved å ta et vertikalt tverrsnitt, som vist i figur 1. Disse viser spredning i horisontal retning og ned mot sjøbunnen, men lite spredning oppover i vannsøylen. Det høyeste punktet i vannsøylen med konsentrasjon over 1 ppm er på 26 m dyp (se tabell ), sett over hele 12-måneders perioden. Ved å regne ut det totale vannvolumet i simuleringen med konsentrasjoner over 1 ppm kan man få en oversikt over det totale omfanget av spredningen. Dette er vist i figur 11 som funksjon av tid. I tillegg til relativt raske naturlige og numeriske variasjoner, kan tre ulike perioder identifiseres. I løpet av en periode på omtrent 3 dager etter start (juli måned) øker volumet gradvis etterhvert som utslippet spres initielt og det etableres en tilstand av tilnærmet likevekt mellom utslipp, fortynning og sedimentering. Denne fasen varer omtrent fra august til 13 av 31

15 slutten av mars (3-27 dager), hvor volumet over 1 ppm faller markant. Dette sammenfaller med skiftet i strømmønsteret og spredning i østlig retning, som diskutert over. Strøm og turbulens transporterer partikler fra utslippet i tre dimensjoner, men i tillegg vil de synke med hastigheter avhengig av tetthet og partikkelstørrelse og ende opp i sedimentet. Typisk vil grove partikler sedimentere ut nær utslippet, mens finere partikler spres lenger. I DREAM er synkehastigheten beregnet som et harmonisk middel av Stokes lov (små partikler) og friksjonsdominert synking (større partikler). Over tid vil sedimentavsetning av ulike tykkelser bygges opp, som vist i figur 12, hvor oppbygging (> 1 mm) er gitt etter 6 og 12 måneder. Vi ser at oppbygging over 1 mm skjer innenfor en radius på ca. 2 km fra utslippspunktet, mens området med oppbygging over 6 mm faller innenfor en radius på 1 km fra utslippet. Deponiområdet er også antydet (sort linje). Utenfor dette området observeres det mindre avsetninger over 1 mm, og ingen over 6 mm. Videre er oppbygging av sediment over tid i punktene N1 - N vist i figur 13. Vi observerer at oppbyggingen skjer med ulike rater i de ulike punktene, og for hvert punkt er det også variasjoner i tid. Disse tidsvariasjonene sammenfaller med endringene i spredningsbildet som diskutert over. I punktene vest for utslippet (N1-N3) er sedimenteringsratene størst og relativt stabile i perioden august - april (3-27 dager), etter etableringsperioden. I siste del av simuleringsperioden snur spredningen gradvis over most sør-øst, og sedimenteringsratene blir svært små for N1-N3, mens de øker for de sør-østlige punktet N. Lenger øst, i N, er den totale oppbyggingen svært liten gjennom hele perioden (.7 mm). 1 av 31

16 3 2 2 N1: Deponigrense µ =1.1 ppm σ =1. ppm N2 µ =2.1 ppm σ =1.7 ppm N3 µ =6.2 ppm σ =. ppm N: Sør-ostlig punkt µ =. ppm σ =. ppm N: Østlig punkt µ =. ppm σ =. ppm Figur 8: Resultat for scenario A: Tidsserier av konsentrasjoner i punktene N1-N (se kart i figur ). Det er i hvert punkt tatt vertikale maksima i vannsøylen. Middelverdier (μ) og standardavvik (σ) for hver tidsserie er vist i inskutte tekstbokser, disse er tatt over perioden indikert av den grønne linjen. De røde linjene er 1-dagers rullende middelverdier, som fremhever trender i tidsseriene. 1 av 31

17 oktober Avstand (km) januar Avstand (km) mars Avstand (km) mars Avstand (km) juni Avstand (km) Figur 9: Resultat for scenario A: Konsentrasjoner langs linjen L1 (se kart i figur ), vertikale maksimumsverdier. Dette er øyeblikksverdier for fem ulike tidspunkt, angitt i tittelen på hver delfigur. 16 av 31

18 Figur 1: Resultat for scenario A: Vertikalt tverrsnitt av konsentrasjoner i vannsøylen 6 måneder/1. januar (øverst) og 12 måneder/3. juni (nederst). Tverrsnittet i den øverste figuren er tatt langs linjen L1 (se kart i figur ). For den nederste figuren er tversnittet tatt i sør-østlig retning. 17 av 31

19 .1.8 Volum >1ppm (km3) Figur 11: Resultat for scenario A: Vannvolum med konsentrasjoner over 1 ppm. 18 av 31

20 Figur 12: Resultat for scenario A: Sedimentoppbygging akkumulert over 6 og 12 måneder (tilsvarer 1. januar og 3. juni). Deponiområdet er angitt av den sorte linjen. 19 av 31

21 Sedimenttykkelse (mm). N1: Deponigrense Sedimenttykkelse (mm) Sedimenttykkelse (mm) Sedimenttykkelse (mm) N Sedimenttykkelse (mm) N N: Sør-østlig punkt N: østlig punkt Figur 13: Resultat for scenario A: Tidsserier av sedimentoppbygging i punktene N1-N (se kart i figur for posisjoner). 2 av 31

22 3.3 Scenario B og C: frem dsscenario for 2 og år I tillegg til simuleringen av kontinuerlig utslipp over et helt år er det foretatt tre simuleringer av ulike fremtidsscenarier, der en tenkt endring i bunntopografien som følge av oppbygging fra utslippet er tatt inn i strømmodellen. Dette er gjort for vurdering av eventuelle endringer i spredningsmønsteret som følge av en hevet bunn. Strømmodellen er kjørt for en måned (mars) for to ulike bunntopografier, tilsvarende 2 og år med utslipp og oppbygging, og dette strømdatasettet ligger til grunn for DREAM simuleringene. Endringene i bunntopografi er utarbeidet av Asplan Viak. Oppsettet for DREAM følger scenario A, med følgende endringer: Simuleringsperiode satt til 1 måned ( mars). Utslippspunktet er flyttet til toppen av det tenkte deponiet (U2, se figur ). Bruk av strømdata som tar høyde for endret bunntopografi. Ny bunnmatrise DREAM basert på SINMOD-bunnmatrisen. Utslippsrøret er fortsatt plassert 2 m over havbunnen, men dette er nå høyere i vannsøylen på grunn av endret bunntopografi. Dette fører til at nærsoneplumen frakter partiklene ned til toppen av deponiet, som er på 188 m dyp i scenario B og 1 m dyp i scenario C. Derfra spres de radielt utover og nedover i vannmassene. Disse omstendighetene fører til høyere konsentrasjoner og spredning over større områder sammenlignet med scenario A, se figur 1. Den fine fraksjonen i utslippet synker nå saktere, som vist i figur 1, da plumen ikke lenger transporterer partikkelmassene helt ned til den dype fjordbunnen. Snittkonsentrasjonene avtar dog fortsatt med avstanden, og er 8-1 ppm i N2 (ca 1.2 km fra utslippet), og 6 ppm i N1 (deponigrense vest), se figurene 16 og 17. Det overordnede bildet er temmelig likt i de to scenariene. Mindre variasjoner i strømfeltet gir opphav til noen ulikheter i spredningsbildet og sedimentavsetningen (figur 18). Merk også at sedimentavsetning er basert på en måned med utslipp, og ikke 12 måneder, som i scenario A. Det som derimot har større effekt på modellresultatene er valg av utslippsposisjon. Dette tas opp i den neste seksjonen. Figur 1: Resultat scenario B (venstre) og C (høyre): Spredningsbildet etter 31 dagers simulering (31. mars), konsentrasjon av partikler, vertikalt maksimum. 21 av 31

23 Figur 1: Resultat scenario B (øverst) og C (nederst): Vertikalt tverrsnitt av konsentrasjoner i vannsøylen ved slutten av simuleringene for fremtidsscenariene (31 dager). 22 av 31

24 3 2 2 N1: Deponigrense µ =6.1 ppm σ =2. ppm N2 µ =1.1 ppm σ =.1 ppm N3 µ =21.8 ppm σ =17.7 ppm N: Sør-ostlig punkt µ =9.6 ppm σ =.2 ppm N: Østlig punkt µ =9.1 ppm σ =.6 ppm Figur 16: Resultat scenario B: Tidsserier av konsentrasjoner i punktene N1-N (se kart i figur ). Det er i hvert punkt tatt vertikale maksima i vannsøylen. Middelverdier (μ) og standardavvik (σ) for hver tidsserie er vist i inskutte tekstbokser, disse er tatt over perioden indikert av den grønne linjen. De røde linjene er -timers rullende middelverdier, som fremhever trender i tidsseriene. 23 av 31

25 3 2 2 N1: Deponigrense µ =.7 ppm σ =2.2 ppm N2 µ =8. ppm σ =3.2 ppm N3 µ =17.8 ppm σ =12. ppm N: Sør-ostlig punkt µ =8.1 ppm σ =3.9 ppm N: østlig punkt µ =7.1 ppm σ =3. ppm Figur 17: Resultat scenario C: Tidsserier av konsentrasjoner i punktene N1-N (se kart i figur ). Det er i hvert punkt tatt vertikale maksima i vannsøylen. Middelverdier (μ) og standardavvik (σ) for hver tidsserie er vist i inskutte tekstbokser, disse er tatt over perioden indikert av den grønne linjen. De røde linjene er -timers rullende middelverdier, som fremhever trender i tidsseriene. 2 av 31

26 Figur 18: Resultat for scenario B (øverst) og C (nederst): Sedimentoppbygging ved slutten av simuleringene (31 dager). Merk at dette er sedimentoppbygging fra 1 måneds utslipp, i motsetning til scenario A der vist oppbygning var for 6 og 12 månederst utslipp. 2 av 31

27 3. Scenario D: frem dsscenario år med alterna vt utslippspunkt Det oppbygde deponiområdet etter 2 og års tenkt drift danner en ny og grunnere fjordbunn i nærheten av utslippspunktet, formet som en konisk haug. Dette fører videre til at det oppstår en grøft øst for utslippsposisjonen, med bunndybde omtrent som opprinnelig fjordbunn i området. En variant av scenario B (fremtid 2 år) der utslippspunktet flyttes ned i denne grøften er vurdert her. Det nye punktet er indikert som U3 i figur ). Modelloppsettet er ellers som for scenario B, men utslippsdybden er nå 28 m (fortsatt 2 meter over bunnen). I dette tilfellet blir hoveddelen av utslippet fanget i grøften, og spredningen er mindre sammenlignet med scenario B og C. Figur 19 viser konsentrasjoner i vannsøylen på slutten av 1-måned simuleringen (mars). Det er lite utslag i tidsseriene av konsentrasjoner beregnet for punktene N1-N i dette scenariet, se figur 21. Videre er sedimentoppbyggingen, vist i figur 2, også begrenset til området nær utslippspunktet. Figur 19: Resultat scenario D: Spredningsbildet etter 31 dagers simulering, konsentrasjon av partikler, vertikalt maksimum. Figur 2: Resultat for scenario D: Sedimentoppbygging ved slutten av simuleringene (31 dager). 26 av 31

28 3 2 2 N1: Deponigrense µ =.2 ppm σ =.1 ppm N2 µ =.3 ppm σ =.2 ppm N3 µ =. ppm σ =. ppm N: Sør-ostlig punkt µ =. ppm σ =. ppm N: Østlig punkt µ =. ppm σ =.6 ppm Figur 21: Resultat scenario D: Tidsserier av konsentrasjoner i punktene N1-N (se kart i figur ). Det er i hvert punkt tatt vertikale maksima i vannsøylen. Middelverdier (μ) og standardavvik (σ) for hver tidsserie er vist i inskutte tekstbokser, disse er tatt over perioden indikert av den grønne linjen. De røde linjene er -timers rullende middelverdier, som fremhever trender i tidsseriene. 27 av 31

29 3. Sammenligning av scenariene Vi sammenligner de fire simulerte scenariene ved å se på tre ulike størrelser: minste dybde > 1 ppm (vertikal spredning), total vannvolum > 1 ppm (total spredning) og øyeblikkskonsentrasjoner langs en linje fra utslippspunktene (sedimentering og fortynning). Tabell viser hvor høyt i vannsøylen konsentrasjoner over 1 ppm maksimalt inntraff i de ulike scenariene. Tallene varierer, men i alle fire scenariene er dybden mindre enn 36 m fra utslippsdypet, som angir en øvre grense for den vertikale spredningen av partikler. Det kritiske punktet er dybden hvor nærsoneplumen terminerer, som for scenario B og C er på toppen av det oppbygde deponiet, høyere i vannsøylen sammenlignet med den opprinnelige fjorddybden. I figur 22 er vannvolum med partikkelkonsentrasjoner over 1 ppm vist for alle fire scenariene og mars måned. Vi ser at scenario B og C har lignende verdier, og disse er større enn for scenario A og D, som er nokså like. Forskjellen mellom de to grupperingene (A+D og B+C) skyldes at plumen ikke transporterer utslippet like dypt i scenario B og C, sammenlignet med scenario A og D, som diskutert i seksjonene 3.3 og 3.. Øyeblikkskonsentrasjoner (31. mars) langs en linje for de scenariene A, B og C er vist i figur 23. Vi ser at fremtidsscenariene B og C har noe høyere konsentrasjoner enn scenario A, som diskutert i seksjon 3.3, men alle tre faller etter hvert under ppm. Disse øyeblikksverdiene må sees i sammenheng med tidsmiddelverdiene, som på deponigrensen (N1, 2 km fra utslippspunkt U1) er 1.1 ppm for scenario A, 6.1 ppm for scenario B og.7 ppm for scenario C. Scenario Utslippsdyp Minste dyp > 1 ppm A: 12 måneder 282 m 26 m B: fremtid 2 år 188 m 13 m C: fremtid år 1 m 127 m D: fremtid 2 år, alternativt utslippspunkt 28 m 233 m Tabell : Minste vanndybde der konsentrasjonen overstiger 1 ppm, tatt over hele simuleringsperioden for hvert scenario. Dette indikerer en øvre grense på hvor høyt partiklene spres i vannmassene. 28 av 31

30 A B C D Volum >1ppm (km3) Figur 22: Volum med partikkelkonsentrasjoner over 1 ppm som funksjon av tid i mars måned, for alle fire scenariene. 2 A B C Avstand (km) Figur 23: Konsentrasjoner langs linjen L1 (se kart i figur ), vertikale maksimumsverdier. Dette er øyeblikksverdier for 31 mars fra scenario A, B og C. For B og C er starten på linjen i flyttet til U2, slik at x-aksen må leses som avstand fra de respektive utslippspunktene U1 og U2. Stiplede linjer er modellverdier, heltrukne linjer er rullende middel tatt over disse. Scenario D er ikke tatt med her, da ingen synlige konsentrasjonsverdier langs denne linjen forekommer. 29 av 31

31 Oppsummering I denne rapporten har vi simulert partikkelspredning fra planlagt sjødeponi i Førdefjorden med DREAM-modellen. Et kontinuerlig utslipp av gruveavgang over 12 måneder er vurdert (juli juni 21), samt tre fremtidscenarier basert på tenkt oppbygging av deponiet etter 2 og års drift. Generelt viser 12-måneders simuleringen en spredning av partikler i vestlig retning, med en dreining mot sør-øst mot slutten av perioden (april-juni). Konsentrasjonene på den vestlige deponigrensen ligger på 1.1 ppm i snitt for august-april, mens tilsvarende snittverdi m fra utslippspunktet er 6.2 ppm. Vannvolumet med konsentrasjoner over 1 ppm størst i august-april perioden, og faller til lavere verdier mot slutten av simuleringsperioden. Sedimentavsetning fra utslippet er i all hovedsak innenfor deponiområdet, og oppbygging over 6 mm i løpet av årsperioden forekommer innenfor en radius på 1 km fra utslippspunktet. For den vertikale transporten av partikler finner vi konsentrasjoner overstigende 1 ppm på 26 m eller dypere, mens utslippsdypet er 282 m. I fremtidsscenariet etter 2 får man lignende og delvis mindre spredning enn 12-måneders scenariet hvis utslippspunktet flyttes øst for oppbygde deponiet. Slippes avgangen ut på toppen av oppbygd deponi vil spredningen og konsentrasjonene av partikler være større både etter 2 og år. Posisjonering av utslippspunktet synes derfor å være en viktig parameter som bør vurderes etter en tids drift. 3 av 31

32 Referanser [1] Henrik Rye, Mark Reed, and Narve Ekrol. The PARTRACK model for calculation of the spreading and deposition of drilling mud, chemicals and drill cuttings. Environmental Modelling & Software, 13:31 1, [2] Mark Reed and Ben Hetland. DREAM: A Dose-Related Exposure Assessment Model Technical Description of Physical-Chemical Fates Components. In Proceedings of SPE International Conference on Health, Safety and Environment in Oil and Gas Exploration and Production. Society of Petroleum Engineers, 22. [3] Øistein Johansen and Ismail Durgut. Implementation of the near-field module in the ERMS model. Technical Report 23, SINTEF, 26. [] Henrik Rye and Edgar Furuholt. Validation of Numerical Model for Simulation of Drilling Discharges to Sea. In Proceedings of Abu Dhabi International Petroleum Exhibition and Conference. Society of Petroleum Engineers, 21. [] Dag Slagstad and Thomas A. McClimans. Modeling the ecosystem dynamics of the Barents sea including the marginal ice zone: I. Physical and chemical oceanography. Journal of Marine Systems, 8(1-2):1 18, av 31

33 Teknologi for et bedre samfunn

Strømforhold og partikkelspredning i Førdefjorden

Strømforhold og partikkelspredning i Førdefjorden Strømforhold og partikkelspredning i Førdefjorden Nordic Rutile AS Rapportnr.: 2014-1244, Rev A Dokumentnr.: 18BHORT-1 Dato: 2014-09-29 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 2 1 INNLEDNING...

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Rapport. Partikkelspredning fra Jelkremsneset. Forfatter Øyvind Knutsen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi

Rapport. Partikkelspredning fra Jelkremsneset. Forfatter Øyvind Knutsen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi - Fortrolig Rapport Partikkelspredning fra Jelkremsneset Forfatter Øyvind Knutsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi 20-04-5 Historikk DATO SBESKRIVELSE 20-04-5 2 av!invalid Innholdsfortegnelse

Detaljer

Engebøprosjektet Informasjonsmøte om tilleggsundersøkelser

Engebøprosjektet Informasjonsmøte om tilleggsundersøkelser Engebøprosjektet Informasjonsmøte om tilleggsundersøkelser Naustdal 29. oktober 2014 Exploration and production of high-end minerals and metals Nordic Mining ASA N-0250 Oslo Norway Tel +47 22 94 77 90

Detaljer

O-27199 WP10 Notat. Beregning av spredning av avgang i Førdefjorden fra planlagt gruvevirksomhet for Nordic Mining

O-27199 WP10 Notat. Beregning av spredning av avgang i Førdefjorden fra planlagt gruvevirksomhet for Nordic Mining O-27199 WP10 Notat Beregning av spredning av avgang i Førdefjorden fra planlagt gruvevirksomhet for Nordic Mining Oslo, 24. mai 2009 Saksbehandler: Bjerkeng, Birger Medarbeider: Sundfjord, Arild 1 Innhold

Detaljer

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden presentasjon av resultater fra NIVAs målinger 2000 Torbjørn M. Johnsen Arild Sundfjord 28.03.01 Fosenstraumen Fonnesstraumen Kjelstraumen Kjevika

Detaljer

Hirtshals prøvetank rapport

Hirtshals prøvetank rapport Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21

Detaljer

C160-AP-S-RA-00716 F02 1 of 2

C160-AP-S-RA-00716 F02 1 of 2 F02 2014-09-15 IFF TF CM TO BM F01 2014-09-01 IFA TF CM TO BM Rev. Contractor: Issued date Description ABB AS OIL, GAS AND PETROCHEMICAL Made by Chk'd by Supplier: Disc. appr. Proj. appr. Client: Contract

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser

Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser ved 1. Partikler, utsynking og partikkelspredning 2. Vil partikler fra deponiet ha konsekvenser for livet i de øvre vannmassene? 1 200-340 m 2 1. Partikler finnes

Detaljer

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur:

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: VEDLEGG 15 Kunde: Asplan Viak Att: Even Lind Østervågskaia 1a 4004 Stavanger Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 404 84 100 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr.

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Forurenset grunn/002-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael

Detaljer

Utslipp av syrer og baser til sjø - kan enkle modeller gi tilstrekkelig grunnlag for vurdering av spredning, fortynning og surhetsgrad?

Utslipp av syrer og baser til sjø - kan enkle modeller gi tilstrekkelig grunnlag for vurdering av spredning, fortynning og surhetsgrad? Utslipp av syrer og baser til sjø - kan enkle modeller gi tilstrekkelig grunnlag for vurdering av spredning, fortynning og surhetsgrad? Av John Arthur Berge Morten Thorne Schaanning og André Staalstrøm

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen are@havforsk.com, 90856043 Informasjon om anlegg

Detaljer

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen 1 Oppfinnelsens område Oppfinnelsen vedrører smelting av metall i en metallsmelteovn for støping. Oppfinnelsen er nyttig ved smelting av flere metaller og er særlig nyttig ved smelting av aluminium. Bakgrunn

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Seniorforsker Øistein Johansen SINTEF Marin miljøteknologi 1 Undervannsutblåsning av gass og olje Noen viktige teoretiske og eksperimentelle

Detaljer

Rutilutvinning i Engebøfjellet Konsept beskrivelse av utslippsarrangement

Rutilutvinning i Engebøfjellet Konsept beskrivelse av utslippsarrangement Rutilutvinning i Engebøfjellet Konsept beskrivelse av utslippsarrangement 1.0 Generelt Det planlegges med en prosessering av opp til 4 mill. tonn malm de første 10-15 år (dagbruddsdrift) og opp til 6 mill.

Detaljer

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Nussir har testet utlekking av kobber i sjøvann. Dette bildet illustrerer avrenningsproblematikk fra kobber. Den grønne kobbersteinen er fra det tidligere

Detaljer

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Miljøgifter -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Mudringslekter i Oslo Havn Sjøfugl-unger forgiftet Sjøpattedyr

Detaljer

Appendiks 4: Vurdering av flokkuleringseffekten og tilpasning i DREAM

Appendiks 4: Vurdering av flokkuleringseffekten og tilpasning i DREAM Appendiks 4: Vurdering av flokkuleringseffekten og tilpasning i DREAM Nordic Rutile AS Rapportnr.: 2014-1244, Rev A Dokumentnr.: 18BHORT-1 Dato: 2014-09-29 Innholdsfortegnelse 1 VURDERING AV FLOKKULERINGSEFFEKTEN

Detaljer

NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde.

NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde. Norsk institutt for luftforskning NOTAT Utarbeidet av Dag Tønnesen, Norsk institutt for luftforskning (NILU) Sammenfatning Selv om dette er et område med en forventet svært god luftkvalitet, er belastning

Detaljer

UTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999

UTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 UTSLIPPSSØKNAD September 1999 Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Utslipp til luft...3 2.1 Vurdering av maksimal timemiddelkonsentrasjon

Detaljer

Skader fra gruveavfall på fisk er undervurdert

Skader fra gruveavfall på fisk er undervurdert NRK Sápmi Partikler i sjøvann er farligere enn det NIVA og Miljødirektoratet tar høyde for, mener akvamedisinspesialist. Repparfjorden med Folldal verk i bakgrunnen. Foto: Bente Bjercke Skader fra gruveavfall

Detaljer

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i

Detaljer

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO 2013 10 18

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO 2013 10 18 SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Sammenlikning mellom målt og modellert strøm ved Svaleskjær Sentralbord: Telefaks: 73597043 Foretaksregister: SAKSBEHANDLER

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 Oppgave 1 (4 poeng) Forklar hvorfor Charles Blondin tok med seg en lang og fleksibel stang når han balanserte på stram line over Niagara fossen i 1859. Han

Detaljer

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no

Detaljer

Strømmåling i med RDCP 600 i perioden

Strømmåling i med RDCP 600 i perioden Strømmåling i med RDCP 600 i perioden 27.5-25.6.10 Langstein Fisk Lokalitet: Langstein Stjørdal Kommune Figur 1: Oversiktskart med plassering av strømmåleren. Posisjon er angitt på kartet. Kilde: Olex

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

Vannstrømmåling ved Kvithylla, Rissa, februar - mars 2017

Vannstrømmåling ved Kvithylla, Rissa, februar - mars 2017 2017 Vannstrømmåling ved Kvithylla, Rissa, februar - mars 2017 VikingBase Havbruk AS Etter Norsk Standard NS 9425-1: 1999 1 Rapportens tittel: Vannstrømmåling ved Kvithylla, Rissa, februar mars 2017 Forfatter(e):

Detaljer

Utbygging i fareområder 4. Flom

Utbygging i fareområder 4. Flom 4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.

Detaljer

Regulære utslipp til sjø

Regulære utslipp til sjø Regulære utslipp til sjø Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsaktivitet i det nordøstlige Norskehavet Svolvær, 23. november 2012 Matias Langgaard Madsen, Akvaplan-niva T. Bakke (NIVA), J. Beyer

Detaljer

Malvik Biogass, Hommelvika

Malvik Biogass, Hommelvika RAPPORT LNR 5656-2008 RAPPORT L.NR. 5656-2008 Malvik Biogass, Hommelvika Malvik Biogass, Hommelvika Vurdering av utslipp til sjø Vurdering av utslipp til sjø Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen

Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen Geofaglig rapport fra Seksjon for fjellskred (SVF), 15. september 2015 Oppsummering Et fjellparti ovenfor Holmen i Kåfjorddalen er i stor bevegelse og vil høyst

Detaljer

En oppfordring til etterrettelighet og dokumenterbarhet

En oppfordring til etterrettelighet og dokumenterbarhet Nordic Mining ASA Til: Fiskeridirektoratet 5804 Bergen Vika Atrium Munkedamsveien 45 Entrance A 5th floor N-0250 Oslo Norway Tel. : +47 22 94 77 90 Fax.: +47 22 94 77 91 post@nordicmining.com www.nordicmining.com

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf. 93413 BOKMÅL. EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf. 93413 BOKMÅL. EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk Side 1 av 10 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf. 93413 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk

Detaljer

AKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift?

AKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift? AKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift? Strøm under operasjoner og i daglig drift Teknologi for et bedre samfunn 1 Zsolt

Detaljer

MFT MFT. Produktinformasjon. Overvannsmagasin FluidVertic Magasin MAV 252. Sivilingeniør Lars Aaby

MFT MFT. Produktinformasjon. Overvannsmagasin FluidVertic Magasin MAV 252. Sivilingeniør Lars Aaby Regnvannsoverløp LOD anlegg Mengde/nivåregulering Høyvannsventiler MFT Miljø- og Fluidteknikk AS MFT Miljø- Postboks og 356 Fluidteknikk AS Sivilingeniør 1379 Nesbru Lars Aaby Norge Telefon: +47 6684 8844

Detaljer

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Av Kristoffer Dybvik Kristoffer Dybvik er felthydrolog i Hydrometriseksjonen, Hydrologisk avdeling, NVE Sammendrag På de fleste av NVEs

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for

Detaljer

Et modellsystem for å estimere oljeeksponering. - evaluering og applikasjoner

Et modellsystem for å estimere oljeeksponering. - evaluering og applikasjoner Et modellsystem for å estimere oljeeksponering av torske-egg og larver - evaluering og applikasjoner Lien VS 1, Vikebø FB 1, Reed M 2, Rønningen P 2, Ådlandsvik B 1 Meier S 1 1 Havforskningsinstituttet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Rapport. Strømmodellering med SINMOD i Førdefjorden. Forfatter(e) Morten Omholt Alver Finn Are Michelsen Ingrid Helene Ellingsen

Rapport. Strømmodellering med SINMOD i Førdefjorden. Forfatter(e) Morten Omholt Alver Finn Are Michelsen Ingrid Helene Ellingsen - Restricted Rapport Strømmodellering med SINMOD i Førdefjorden Forfatter(e) Morten Omholt Alver Finn Are Michelsen Ingrid Helene Ellingsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin ressursteknologi 204-09-9

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

Møte avklaringar/kunnskap rundt deponering ved Nordic Minings planlagte prosjekt i Engebøfjellet

Møte avklaringar/kunnskap rundt deponering ved Nordic Minings planlagte prosjekt i Engebøfjellet Til stede: Annlaug Kjelstad og Rolf Kalland (Naustdal kommune); Kjersti Sande Tveit og Håkon Loftheim (Askvoll kommune); Jan Helge Fosså og Jan Aure (Havforskningsinstituttet); Birger Bjerkeng, Jens Skei

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Dag Slagstad, Øyvind Knutsen Ingrid Ellingsen og Anna Olsen SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim Strømmodellering. Trondheim

Detaljer

Prosjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner

Prosjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: Postboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 40005350 Telefaks: 93270701 fish@sintef.no www.sintef.no/fisk Foretaksregister: NO 980 478 270 MVA Prosjektnotat

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 3 Spredningsmodellering og miljøforhold Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Innledning Dette notatet omhandler vurderinger knyttet til miljøforhold og

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 2000

Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 2000 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 000 Hjelpemidler: Tabeller og formler i fysikk og matematikk Lommeregner Tid: 100

Detaljer

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Til: Norconsult / Martina Fra: Arne E Lothe Dato: 2012-10-24 Myklebust Sjøbad - sirkulasjon i bassenget HENSIKT Dette notatet gjelder sirkulasjon i et planlagt sjøbad ved kysten nær Myklebust, Sola Kommune.

Detaljer

RAPPORT L.NR Deponering av mudrede masser på dypt vann innerst i Ranfjorden

RAPPORT L.NR Deponering av mudrede masser på dypt vann innerst i Ranfjorden RAPPORT L.NR. 6942-2015 Deponering av mudrede masser på dypt vann innerst i Ranfjorden Norsk institutt for vannforskning Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen

Detaljer

Miljøverdi og sjøfugl

Miljøverdi og sjøfugl NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...

Detaljer

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass,

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, Sammenliging v6.2 vs. 7.0.1 Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, 05.11.15 Agenda - Bakgrunn - Arbeid utført - Status - Resultater best tilgjengelige data og algoritmer - Anbefaling

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes

Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes NILU: OR 35/2004 NILU: OR 35/2004 REFERANSE: O-103125 DATO: MARS 2004 ISBN: 82-425-1578-6 Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes 1 Innhold

Detaljer

1 Forus Avfallsanlegg / Even Lind Karina Ødegård

1 Forus Avfallsanlegg / Even Lind Karina Ødegård Kunde: Asplan Viak Att: Even Lind Østervågskaia 1a 4004 Stavanger Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 404 84 100 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr. Glomfjord:

Detaljer

Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir. Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak

Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir. Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak NOTAT Til: Kopi: Fra: Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak Lars Asplin, Terje van der Meeren, Jan Helge Fosså

Detaljer

RAPPORT Spredningsberegning - Hordafôr

RAPPORT Spredningsberegning - Hordafôr Hordafor AS Att: Martin Mjøs-Haugland Thormøhlensgate 53c SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 65087 5006 BERGEN Rapportref.:

Detaljer

Historikk. 2 av 11. VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE 1.0 2014-08-05 Rapportering. PROSJEKTNOTATNR Prosjektnotatnummer VERSJON 1.0 PROSJEKTNR 102008412

Historikk. 2 av 11. VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE 1.0 2014-08-05 Rapportering. PROSJEKTNOTATNR Prosjektnotatnummer VERSJON 1.0 PROSJEKTNR 102008412 Historikk DATO SBESKRIVELSE 2014-08-05 Rapportering 2 av 11 Innholdsfortegnelse 1 Strømmålinger... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Hensikt... 4 1.3 Instrumentering... 4 1.4 Konfigurering... 4 1.5 Kvalitetssikring...

Detaljer

Rensesystemer i nedbørfelt

Rensesystemer i nedbørfelt Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

RAPPORT Spredningsberegning - Hordafôr

RAPPORT Spredningsberegning - Hordafôr Hordafor AS Att: Signe Svindland Thormøhlensgate 53c SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953018144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 63971 5006 BERGEN Rapportref.: rapport

Detaljer

Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden. Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren

Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden. Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren Havforskningsinstituttets sin rolle Nøytralt institutt med kunnskap og

Detaljer

UTSLIPPSDIAMETER (RELEASE DIAMETER)

UTSLIPPSDIAMETER (RELEASE DIAMETER) UTSLIPPSDIAMETER (RELEASE DIAMETER) Parameter navn Beskrivelse Release diameter The diameter of the release pipe in meters Standard verdi uten restriksjoner (cm) 47,63 Standardverdi med restriksjoner (cm)

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Følgende kapillartrykksdata ble oppnådd ved å fortrenge vann med luft fra to vannmettede

Følgende kapillartrykksdata ble oppnådd ved å fortrenge vann med luft fra to vannmettede ResTek1 Øving 5 Oppgave 1 Følgende kapillartrykksdata ble oppnådd ved å fortrenge vann med luft fra to vannmettede kjerneplugger: 1000 md prøve 200 md prøve P c psi S w P c psi S w 1.0 1.00 3.0 1.00 1.5

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 11 2017 Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Jon Albretsen og Lars Asplin 31. mars 2017 www.imr.no Fysisk oseanografiske

Detaljer

A /S Norske Shell - S øknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

A /S Norske Shell - S øknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Attn. Si ssel Sandgrind A/S Norske Shell P. O. Box 40 4098 Tananger Norway Telefon +47 71564000 Mobiltelefon +47 99321 139 E - post janmartin.haug

Detaljer

Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring - Sørlandsvågen - Værøy kommune - Nordland fylke

Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring - Sørlandsvågen - Værøy kommune - Nordland fylke Nordland Fylkesmannen i Nordland Statens hus, Moloveien 10 8002 BODØ Deres ref: 2013/3253 Vår ref: 2013/1405-5 Arkiv nr: Saksbehandler: Ole Marius Rostad Jensen Dato: 30.05.2013 Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring

Detaljer

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Definisjoner og annet pugg s. 375-380 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor finner vi det? 1-2 km. fra bakken

Detaljer

Algoritmer - definisjon

Algoritmer - definisjon Algoritmeanalyse Algoritmer - definisjon En algoritme er en beskrivelse av hvordan man løser et veldefinert problem med en presist formulert sekvens av et endelig antall enkle, utvetydige og tidsbegrensede

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fysisk, kjemisk beskrivelse av Sagvikvatnet i Tustna kommune, Møre og Romsdal. FORFATTER: dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER : Stolt Sea Farm, ved Endre

Detaljer

Flislegging av basseng

Flislegging av basseng Flislegging av basseng Denne veiledningen tar ikke mål av seg til å gi en full opplæring i flislegging. Hvis en ikke har lagt fliser før, bør en alliere seg med en som har gjort det. Veiledningen vektlegger

Detaljer

Vann i rør Ford Fulkerson method

Vann i rør Ford Fulkerson method Vann i rør Ford Fulkerson method Problemet Forestill deg at du har et nettverk av rør som kan transportere vann, og hvor rørene møtes i sammensveisede knytepunkter. Vannet pumpes inn i nettverket ved hjelp

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd med dempningskoeffisient b til en harmonisk oscillator.

Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd med dempningskoeffisient b til en harmonisk oscillator. Oppgave 1 a) Ei ideell fjær har fjærkonstant k = 2.60 10 3 [N/m]. Finn hvilken kraft en må bruke for å trykke sammen denne fjæra 0.15 [m]. Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Av Thomas Welte, SINTEF Energi, Bjarne Børresen, Energi Norge

Av Thomas Welte, SINTEF Energi, Bjarne Børresen, Energi Norge Av Thomas Welte, SINTEF Energi, Bjarne Børresen, Energi Norge Sammendrag Rapporten oppsummerer resultatene fra forskningsprosjektet "System for tilstands- og levetidsrelaterte data for kraftsystemkomponenter

Detaljer

Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017

Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017 2017 Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017 VikingBase Havbruk AS Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : 7770 Flatanger

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 335499 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 335499 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 33499 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. E21B 19/09 (06.01) E21B 19/00 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 111629 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 11.11.2 (8) Videreføringsdag

Detaljer

Masse og kraft. Nicolai Kristen Solheim

Masse og kraft. Nicolai Kristen Solheim Masse og kraft Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven prøver vi å oppnå bedre forståelse av grunnprinsippene for måling av kraft, samtidig som vi også ønsker å få en bedre forståelse av forholdet

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Strøm og Bølger, Sistranda

Strøm og Bølger, Sistranda Til: Fra: Onno Musch Dato 2017-02-28 Strøm og Bølger, Sistranda Massene som skal mudres fra området innenfor moloene, er planlagt deponert i et deponi område like utenfor moloåpningen, som vist i Figur

Detaljer

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

O2-data for lokalitet Rundreimstranda O2-data for lokalitet Rundreimstranda Generasjon: Høst 2012-2016G Målepunkt Se kartbilde Lokalitetskommune: Selje Sensorer: Blå sensor: 5 m dybde Rød sensor: 10m dybde Fylke: Sogn & Fjordene Måleperiode:

Detaljer

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) (7) Betong under herding Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) Innledning Foredraget tar utgangspunkt i å belyse hvilken effekt de ulike tiltak som benyttes

Detaljer

RAPPORT LNR 5581 2008. Vurdering av utslipp av slam fra Rossevann vannbehandlingsanlegg i Sandvikdalsfjorden ved Kristiansand

RAPPORT LNR 5581 2008. Vurdering av utslipp av slam fra Rossevann vannbehandlingsanlegg i Sandvikdalsfjorden ved Kristiansand RAPPORT LNR 5581 2008 Vurdering av utslipp av slam fra Rossevann vannbehandlingsanlegg i Sandvikdalsfjorden ved Kristiansand Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Utslippsmåling/Klimakvoteforskriften. Erfaringer fra operatørselskap v/knut Olaussen

Utslippsmåling/Klimakvoteforskriften. Erfaringer fra operatørselskap v/knut Olaussen Classification: Internal Status: Draft Utslippsmåling/Klimakvoteforskriften Erfaringer fra operatørselskap v/knut Olaussen 2 Utfordringer Tidsfrister Søknads skjema Terminologi Tilbakemeldinger fra SFT

Detaljer

RAPPORT Spredningsberegning - Hordafôr

RAPPORT Spredningsberegning - Hordafôr Hordafor AS Att: Signe Svindland Thormøhlensgate 53c SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953018144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 62823 5006 BERGEN Rapportref.: rapport

Detaljer

Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Lokaliteten: Måvær, Lurøy kommune. Som avtalt oversendes strømrapport for NS 9415 ved overflatestrøm på 5m og dimensjoneringsdyp på

Detaljer