Årsrapport. Årsrapport 2015 FOTO: PETER ODEE ØSTER. ANSVARLIG UTGIVER Larvik kommune. Postboks 2020, 3255 Larvik LARVIK.KOMMUNE.

Transkript

1 Postboks 2020, 3255 Larvik LARVIK.KOMMUNE.NO Årsrapport 2015 ANSVARLIG UTGIVER Larvik kommune Årsrapport 2015 FOTO: PETER ODEE ØSTER

2 1 ÅRSRAPPORT 2015 OMSLAG Ove Wettavik ILLUSTRASJONSBILDER Ove Wettavik, Jarle A. Melby, Gunnar Berven pixabay.com, rgbstock.com, shutterstock.com PAPIR Multidesign DESIGN Ove Wettavik, AoK Larvik TRYKKERI AoK Larvik

3 2 OPPBYGGING AV ÅRSRAPPORTEN ÅRSRAPPORTENS HOVEDDELER Profil og prioriteringer, del 1 I denne delen beskrives status for oppfølging av del 1 i Strategidokumentet Her fremgår hvilke mål og strategier som er igangsatt i 2015 og status for disse og hvilke som en forutsetter starter opp senere i planperioden, altså i perioden I denne delen beskrives også status for oppfølging av planstrategien slik denne ble vedtatt i Strategidokumentet Her fremgår hvilke planer som er igangsatt i 2015 og status for disse og hvilke planer som er forutsatt startet opp senere i planperioden, altså i perioden Tjenesteområder/ rapporteringsområder, del 2-6 I denne delen beskrives oppfølging av del 2 i Strategidokumentet Det rapporteres på mål og innsatsområder, endringstiltak og økonomiramme for hvert tjenesteområde. Det rapporteres på økonomi på tjenestenivå/ virksomhet. Framdrift i gjennomføring av vedtatte økonomiske endringstiltak tilknyttet hver virksomhet er omtalt. Organisasjon, del 7 I denne delen presenteres oversikt over antall ansatte, likestilling, arbeidstid, kompetanseheving, fravær, helse/miljø/sikkerhet og bedringshelsetjeneste, meldingsordning for innbyggere, etikk og internkontroll. Vedtakets verbalpunkter, del 8 I forbindelse med behandling av Strategidokument ble det vedtatt verbalpunkter. I denne delen rapporteres status på oppfølging av disse. Økonomiske oversikter, del 9 Denne delen inneholder økonomiske oversikter. Delen inneholder også rapport på investeringer innen KMT forvaltning og Eiendom.

4 3

5 4 INNHOLD DEL 1 Nøkkeltall 8 Ordførerens og rådmannens kommentarer 12 HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER Hovedutfordringer Fire målområder Effektmål Styring og utvikling Planstrategi DEL 2 DEL 3 TJENESTEOMRÅDE: KULTUR OG OPPVEKST Mål for hovedtjenesten Effektmål for hovedtjenesten Økonomi Investeringstiltak Virksomhet/rapporteringsområde Stab-støtte Kultur, idrett og fritid Skole Barnehage Barne- og ungdomstjenester Larvik Læringssenter 54 TJENESTEOMRÅDE: HELSE OG OMSORG Mål for hovedtjenesten Effektmål for hovedtjenesten Økonomi Investeringstiltak Virksomhet/rapporteringsområde Stab-støtte Virksomhet for funksjonshemmede Arbeid og aktivitet Sykehjem Psykisk helse og avhengighet Larvik helsehus Hjemmetjenester 82

6 5 DEL 4 DEL 5 TJENESTEOMRÅDE: AREAL OG TEKNIKK Mål for hovedtjenesten Effektmål for hovedtjenesten Økonomi Investeringstiltak Virksomhet/rapporteringsområde Stab-støtte Larvik Brannvesen Landbruk Arealplan KMT Forvaltning KMT Øya Byggesak Geodata 103 TJENESTEOMRÅDE: EIENDOM Mål for hovedtjenesten Effektmål for hovedtjenesten Økonomi Investeringstiltak Virksomhet/rapporteringsområde Stab-støtte Bygg og prosjekter Renhold Drift og vedlikehold Utvikling og forvaltning 118

7 6 DEL 6 DEL 7 DEL 8 RAPPORTERINGSOMRÅDE: INTERNE FUNKSJONER Mål for hovedtjenesten Effektmål for hovedtjenesten Økonomi Investeringstiltak Virksomhet/rapporteringsområde Stab-støtte Folkevalgte styringsorganer Revisjon og kontrollutvalg Fellesutgifter NAV Hovedinntekter Finansielle transaksjoner Overføring til kirkelig fellesråd Overføringer til andre etter vedtak/avtale 138 ORGANISASJON Innledning Antall årsverk og ansatte Likestilling Arbeidstid Kompetanseheving Fravær Helse/miljø/sikkerhet og bedriftshelsetjeneste Meldingsordningen for innbyggere Etikk Internkontroll 159 VEDTAKETS VERBALPUNKTER 163

8 7 DEL 9 ØKONOMISKE OVERSIKTER Økonomisk oversikt drift Kommentarer til driftsregnskapet Andre økonomiske oversikter Økonomisk oversikt investering Økonomikommentar - Investeringer Rapport - Delprosjekter investering KMT-forvaltning Rapport - Delprosjekter og prosjekter Eiendom 177 RAPPORTERINGSO

9 FAKTA OM LARVIK 8 AREAL 534,5 km 2 areal 0,14 % andel av fastlands-norge DEMOGRAFI innbyggere per ,84 % andel av landets folketall 0,83 % befolkningsøkning ,3 % andel med innvandrerbakgrunn 78,3 år forventet levealder ved fødsel, menn 82,2 år forventet levealder ved fødsel, kvinner HELSE OG LEVEKÅR 19 % barn av enslige forsørgere 12 % andel av kvinner som røyker 5,2 % andel av befolkningen over 80 år 4,3 % andel sosialhjelpsmottakere år NÆRING OG SYSSELSETTING 1,8 økning i arbeidsplasser i /502 arbeidsledige år Sept 2015/jan ,5 % pendlere ut av bostedskommune

10 UTDANNING OG KOMPETANSE elever ved Thor Heyerdahl Videregående skole innbyggere med høyere utdanning, BOLIGER privathusholdninger 1,9 personer per privathusholdning 179 ferdigstilte boliger 2014 KULTUR, IDRETT OG FRITID 99 frivillige lag og foreninger som mottar tilskudd SAMFERDSEL registrerte personbiler 10 idrettshaller 8 kunstgressbaner 2 svømmehaller (25m) 249 km vei med fast dekke kinobesøk antall lyspunkt langs kommunal vei og gate besøk på bibliotek parkeringsplasser

11 FAKTA OM LARVIK 10 ORGANISASJON årsverk i kommunen 6,65 % sykefravær årsevaluering NOK per innbygger 71 % hele stillinger SKOLE OG BARNEHAGE NOK undervisningsmateriell per elev gjennomsnittelig 14,1 gruppestørrelse grunnskole 1-10 trinn 7,9 % andel elever i grunnskole med spesialundervisning 97,9 % andel elever med direkte overgang til videregående skole 90,0 % 39,2 % 6,8 andel barn 1-5 år med barnehageplass ansatte med barnehagelærerutdanning Leke- og oppholdsareal per barn i kommunal barnehage SOSIAL OG BARNEVERN sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 5,4 % 407 andel barn med barnevern- 34,8 % andel undersøkelser som fører til tiltak stillinger med fagutdanning KULTUR 99 antall frivillige lag og foreninger som mottar 88 % elevplasser i musikk- og kulturskole

12 11 TEKNISKE TJENESTER innbyggere forsynt av behandlet vann 92,1 % av innbyggere tilknyttet kommunal vannforsyning gjennomsnittelig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 og 12 ukers frist, dager 767 kommunalt disponerte boliger (leid og innleide) 57% kommunale boliger tilgjengelig for rullestolbruker 8 bygningsbranner 87,3 % 31,6 % PLEIE OG OMSORG 95,2 % plasser i enerom i pleie og omsorgsinstitusjoner brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov (langvarig) 14,8 % år 11,2 % 80 år og over 21,7 % plasser i skjermet enhet for personer med demens 3,5 plasser avsatt til tidsbegrenset opphold mottakere av omfattende bistandsbehov hjemmetjenester 67 år og eldre gjennomsnittelig antall tildelte timer per uke hjemmesykepleie mottakere av trygghetsalarm mottakere av støttekontakt mottakere av brukerstyrt personlig assistent

13 12 ORDFØRERENS KOMMENTAR Jeg har som ordfører høye ambisjoner på vegne av Larvik fordi jeg tror på viljen, mulighetene, positiviteten og skaperkraften til menneskene i kommunen vår. Fantastisk natur og Larviks gunstige og sentrale beliggenhet er fortrinn det er viktig å bygge videre på viser at Larvik kommune er i stadig utvikling. Store prosjekter innen vei, jernbane, bolig, skole og næringsutvikling vokser frem. Prosjekter som skal bidra til økt trivsel blant innbyggerne, bedre levekår, god infrastruktur, gode skoler og etablering av nye, fremtidsrettede bedrifter med nye arbeidsplasser. Viktige momenter som skaper økt tilflytning. og rammebetingelser for våre ansatte, noe som bidrar til gode kvalitetssikrede kommunale tjenester, til både innbyggere og næringsliv. Jeg vil takke Rådmannen og alle våre ansatte for arbeidet som er gjort gjennom Samtidig vil jeg takke, og berømme, alle politiske partier som faktisk har vært samstemte i hovedretningen og i de overordnede planer for Larvik kommune. Jeg takker også alle samarbeidspartnere, innbyggere og næringsliv for positiv deltagelse gjennom Året 2015 viser at det økonomiske grunnlaget som tidligere ble lagt, med fokus på å bygge en mer robust kommuneøkonomi, også bidro til et bedre handlingsrom for utvikling. Fokus på Larvik kommunes ordinære forvaltningsoppgaver er alltid et overordnet mål, og var ikke noe unntak i Det har også vært viktig å legge til rette for gode arbeidsforhold ORDFØRER Rune Høiseth

14 RÅDMANNENS KOMMENTAR Larvik kommunes viktigste oppdrag er å yte gode tjenester til innbyggerne og bidra til god samfunnsutvikling. Dette er et omfattende oppdrag i en så stor kommune som Larvik. Til tross for knappe ressurser gis det etter rådmannens vurdering gode og forsvarlige tjenester i 2015, og det oppnås tilfredsstillende resultater for samfunnsutviklingen. Hovedmålene i samfunnsplanen er økt befolkningsvekst og økt kompetanse blant innbyggerne. En befolkningsvekst på 0,83 % i 2015 er lavere enn vedtatt ambisjon, men veksten er god sammenlignet med veksten til bykommunene i regionen. Vi ser også at veksten har økt de siste år for Larvik; fra 0,29 % i 2013 via 0,57 % i 2014 til 0,83 % i Global Learning Larvik ble etablert som aksjeselskap i 2015, et partnerskap mellom næringslivsaktører og kommunen rettet mot målet om å øke kompetansen blant innbyggerne. Det blir spennende å se selskapets bidrag til dette hovedmålet i årene som kommer. I 2015 ble kommunens næringsplan vedtatt og næringsarbeidet ble styrket ved å ansette en næringsrådgiver. Et av målene med ansettelsen er bedre oppfølging av den vedtatte planen enn det evalueringen viste var tilfelle med den forrige næringsplanen. Mot slutten av 2015 ble det også, etter initiativ fra styret i Link AS, vedtatt å endre organiseringen av næringsarbeidet ved at Link AS ble avviklet. Daglig leder i Link AS ble tidlig i 2016 overført til kommunen som næringsrådgiver. Kommunikasjonsplattform for økt befolkningsvekst ble vedtatt tidlig i 2015, og en tiltaksplan knyttet til denne strategien ble vedtatt i juni. Rådmannen har ressursmessig koblet oppfølging av vedtatt næringsplan med oppfølging av vedtatt kommunikasjonsplattform, og en har forventninger om positive resultater fra dette arbeidet i årene som kommer. Det var i 2015 stor aktivitet i boligplanlegging og boligbygging, noe tallene i årsmeldingen også viser. Larvik har nå langsiktige arealplaner som sikrer god tilgang til attraktive boligprosjekter, i tillegg til den boligbyggingen som kommer i form av fortetting i eksisterende boområder. I 2015 ble temaene «bolig» og «næring» rullert ved behandling av kommuneplanens arealdel og de to kommunedelplanene for henholdsvis Larvik by og Stavern. Disse planene ble igjen samordnet med Næringsplan og Boligplan. Det er naturlig å trekke fram den krevende flyktningsituasjonen og endring i næringslivet/sysselsetting knyttet til fallende oljepris om utfordrende i Larvik har så langt taklet disse utfordringene godt, men det er sannsynlig at de bør vies stor oppmerksomhet også i For kommunens tjenester er det viktig med langsiktige strategiske planer. Ved utgangen av 2015 er de fleste temaplaner på plass, og det vil i løpet av 2016 foreligge slike planer for alle områder når også Kulturplan, Plan for helhetlig oppvekst og Kommunalteknisk plan foreligger. I en stor kommune med begrenset økonomisk handlingsrom er det viktig å styre og prioritere etter disse planene for å sikre ønsket måloppnåelse. 13 Den viktigste ressursen i arbeidet med å nå vedtatte mål for samfunn og tjenester er de ansatte, og for å styrke dette arbeidet ble det i 2015 etablert en ny HR-avdeling. Styring og internkontroll har også blitt styrket i 2015, og implementeringen av nytt kvalitetssystem blir fullført i løpet av Larvik kommune har tradisjon for lavt sykefravær og dette har også vært tilfelle i 2015 med 6,5 % sykefravær totalt. Også tilbakemeldinger fra den årlige medarbeiderundersøkelsen har vist gode resultater for arbeidsmiljøet. Jeg vil takke for utfordrende og spennende samarbeid med folkevalgte, innbyggere og ansatte i året som har gått. Kommunesammenslåing med Lardal for å danne nye Larvik kommune blir en viktig oppgave fremover for fortsatt å bidra til gode tjenester, vekst og utvikling. Store samferdselsoppgaver, plan for Indre Havn og oppfølging av planer for bolig og næring blir også viktig. RÅDMANN Inger Anne Speilberg

15 14 DEL 1 HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER

16 1.1 HOVEDUTFORDRINGER 15 Kommunestyret vedtok ved behandling av Kommuneplanens samfunnsdel i mai 2013 at følgende to hovedmål skal oppnås i planperioden frem til 2020: Det skal oppnås en årlig vekst på 1,5 % i befolkning i Larvik kommune. Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse. BEFOLKNINGSVEKST Kommunestyrets ambisjon er fastsatt til en vekst på 1,5 % årlig, noe som er ambisiøst. Det er ikke presisert om veksten skal utgjøres av en spesiell gruppe, men barnefamilier er uttalt. Rådmannen pekte på følgende fokusområder i perioden som skal bygge opp under økt befolkningsvekst: Kunnskap om drivkrefter for befolkningsvekst Mål: Larvik kommune deltar i et treårig forskningsprosjekt «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon». Prosjektet er initiert av fylkeskommunene Østfold, Buskerud, Telemark og Vestfold, i et samarbeid med Telemarksforskning. Prosjektets mål er å analysere hvilke drivkrefter som påvirker steders utvikling, og hvilket handlingsrom kommuner har for å styre sin egen utvikling. Prosjektet omfatter kommuner som har ambisjoner om å utvikle seg selv og bli mer attraktive for bedrifter, som bosted eller bli et mer attraktivt sted å besøke. Kunnskapen som tilføres gjennom forskningsprosjektet skal bidra til målrettet satsing for å sikre befolkningsvekst i Larvik. Det er så langt utarbeidet en modell som kan legges til grunn i arbeidet med å utvikle attraktivitet, og denne er allerede gitt oppmerksomhet i arbeidet med næringsplanen. Så langt i prosjektet pekes det spesielt på at for Larvik er vekst i næringslivet den største utfordringen i arbeidet med ønsket befolkningsvekst. Prosjektet vil pågå ut 2015, og tilført kunnskap vil kunne bidra til sikrere bruk av virkemidler i arbeidet med å nå politiske mål. Larvik kommune deltar i prosjektets kompetansesamlinger også i 2015, som var siste året i prosjektet. Telemarksforskning har foretatt analyser av Larvik, som blant annet ble presentert under høringsmøtet til Næringsplanen. Avsluttende samling for prosjektet ble avholdt i slutten av november Utvikle attraktive byer og tettsteder Mål: Arbeidet med Kommunedelplan for Larvik by og Stavern by vil bli fullført i Kommunedelplanene skal bidra til avklaring av arealer og mål for utvikling av byområdene. Samtidig vil arbeidet med en helhetlig plan for Indre havn gis god framdrift etter at planprogrammet forventes godkjent av kommunestyret tidlig i «Larvik by» etablerte i 2014 en gårdeierforening som et virkemiddel i det å skape et mer helhetlig sentrumsprodukt. Larvik kommune bør støtte opp om denne utviklingen i perioden, da en attraktiv by er sentral for å bli en attraktiv bokommune. Disse planene skal samlet bidra til en fremtidsrettet utvikling av byområdene. Arbeidet med rullering av Kommuneplanens arealdel for temaene bolig og næring ferdigstilles i I denne planen gis tettstedene Tjøllingvollen, Kvelde og Helgeroa oppmerksomhet ved at utbyggingsgrensene fastlegges. Disse planprosessene blir avsluttet første halvår 2015 og gir forutsigbare arealrammer for vekst. Det blir spesielt viktig at kommunen i perioden får en avklaring på lokalisering av jernbanestasjon for å unngå at investeringer utgår på grunn av uforutsigbar byutvikling. Kommunedelplanene for byene Larvik og Stavern ble sluttbehandlet i kommunestyret i september Det samme ble kommuneplanens arealdel. Planprogrammet for Indre havn ble godkjent av kommunestyret i juni I planene forholder kommunen seg til langsiktig utbyggingsmønster for tettstedene. HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER

17 16 HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER Fremdrift i boligplanlegging Mål: Kommuneplanens arealdel er ved årsskiftet 2014/ 2015 under revidering med et særlig fokus på bolig og næring. Planen skal etter planlagt fremdrift vedtas Samtidig er det startet opp planarbeid for større boligområder som ble avklart i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Martineåsen er ett av disse boligområdene hvor kommunen har startet opp planarbeidet, og som på grunn av områdets størrelse er et strategisk element i arbeidet med å nå målet om ønsket befolkningsvekst. Det er også viktig med god framdrift i betydelige boligprosjekter i Larvik by. Befolkningsveksten var bedre 1. halvår 2014, og gode boligprosjekter i perioden er viktig for å opprettholde og forsterke denne utviklingen. Arbeidet med kommuneplanens arealdel ble avsluttet ved behandling i kommunestyret i september. Det jobbes nytenkende og godt i områdeplan for Martineåsen. Dialogen med grunneierne er svært god og Martineåsen vil være et boligområde under utbygging i flere tiår. Aktiv boligpolitikk Mål: Ny boligplan er planlagt vedtatt tidlig i Denne skal fastlegge strategier for en helhetlig boligpolitikk i Larvik. Det er utredet hvordan offensiv bruk av ulike virkemidler kan utløse en høyere takt i bygging av boenheter. Samtidig foreslås det at kommunen selv skal engasjere seg mer aktivt i boligutviklingen. Boligplanen og vedtatte arealplaner vil danne grunnlaget for rådmannens arbeid når det gjelder boligpolitikk i perioden. Boligplan er vedtatt av kommunestyret i mars Arealplanene har rullert tema bolig, og ble sluttbehandlet i september God infrastruktur Mål: Det planlegges i perioden frem til 2020 store statlige investeringer knyttet til både vei og jernbane som vil berøre Larvik. Ny jernbane gjennom Larvik vil ha betydning både for byutvikling og tilgjengelighet til kommunen, samtidig som ny E 18 vil sikre større «nærhet» til både Telemark og Oslo-området. God infrastruktur er viktig for å sikre attraktivitet som bosted, samt bidrar til at Larvik inngår i et større arbeidsmarked. Arbeidet med helhetlig transportordning for Larvik er nå inne i en prosess der alle transportmyndigheter deltar og som skal ferdigstilles i Videre skal det i 2015 utarbeides et forprosjekt som i større grad avklarer linje og stasjon for jernbanen i Larvik by. Disse arbeidene vil gis stor oppmerksomhet i 2015, og oppfølging av disse utredingene må gis stor oppmerksomhet videre i perioden. Mulighetsstudier for jernbane gjennom Larvik, inklusiv lokalisering av stasjon har pågått i 2015 og pågår videre i 2016, og har vært samordnet med mulighetsstudie for helhetlig transportsystem for Larvik by. Planprosessene er fulgt opp både politisk og administrativt. Jernbaneverket ligger noe etter skjema i Sluttrapport fra forstudiet vil være klar i våren/ sommeren Mulighetsanalysen for vegnettet går som planlagt og vil langt på vei være klar sommeren Nye arbeidsplasser Mål: Undersøkelser viser at Larvik kommune har liten vekst i antall arbeidsplasser sett i forhold til faktisk befolkningsvekst. Tiltak i ny næringsplan, samt videreføring av samarbeid med næringslivet om økt bedriftsattraktivitet via LINK og FNL, blir sentralt. Samtidig kan avklaring av videre engasjement i reiselivsnæringen bidra til økt besøksattraktivitet, som igjen gir forutsetninger for nye arbeidsplasser. Fastlegging av en næringspolitikk vil skje 1. halvår 2015, og det blir oppfølging av denne som deretter blir sentralt i perioden. Det er flere spennende lokaliseringer som er aktuelle i Larvik, og som ville gi et betydelig bidrag til flere gode arbeidsplasser. Et godt omdømme er viktig for å bli valgt som lokaliseringssted og det blir viktig å opparbeide dette i perioden. Kommunikasjonsplattformen som skal knyttes til Samfunnsplanen blir sentral i arbeidet med å utvikle et godt omdømme. Næringsplanen vil danne grunnlaget for rådmannens arbeid på dette området i perioden. Næringsplan ble vedtatt av kommunestyret i mars Kommunikasjonsplattformen ble vedtatt i mars 2015, og handlingsprogram knyttet til strategien ble vedtatt i juni 2015.

18 17 ØKT UTDANNING - KOMPETANSE Rådmannen pekte på følgende fokus i perioden som skulle bygge opp under kommuneplanens hovedmål om høyere utdanning og økt kompetanse for innbyggere over 16 år: Videreføre programmet «Kvalitet i oppvekst» Mål: Larvik kommune baserer sitt fundament for oppvekstarbeidet på programmet «Kvalitet i oppvekst». Planen for «Kvalitet i skolen» er viktig for å sikre barn i Larvikskolen det nødvendige grunnlag for å lykkes når de starter sin videregående opplæring og videre utdanning. Videreføring og systematisk arbeid med de fire hovedelementer i planen for kvalitet i skolen må videreføres i perioden. Planarbeidet «Plan for helhetlig oppvekst» er startet opp og skal gi en helhetlig tilnærming til å gi gode rammebetingelser for god læring. Arbeidet med plan for helhetlig oppvekst ble startet opp i 2015, og vil bli lagt frem til politisk behandling i «Kvalitet i skolen» ble fulgt opp med de prioriteringer og satsingsområder som der er vedtatt. Fellesprosjektet VIS (Vennskap, inkludering og sosial kompetanse) ble gjennomført i skole og barnehage i samarbeid med andre tjenester innenfor området. Utrede senter for høyere utdanning og kompetanse Mål: For å bidra til å nå hovedmålet om at «Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse» er det i 2014 utarbeidet et dokument for etablering av Campus Larvik. Kommunestyret vil våren 2015 ta stilling til om en vil engasjere seg i etablering av dette konseptet. Dersom konseptet blir realisert, vil dette kreve stor oppmerksomhet i perioden om det skal bli en suksess som bidrar opp mot å nå målet om «høyere utdanning og faglig kompetanse». Sak ble behandlet av kommunestyret i mars. Selskapet ble deretter etablert. Tilgang til høyere utdanning Mål: Rådmannen vil arbeide for at Larvik skal få en ideell infrastruktur til høgskolene i henholdsvis Vestfold og Telemark. Med IC til Porsgrunn og Bakkenteigen, samt ferdig utbygging av E18, vil innbyggerne på en effektiv måte kunne forflytte seg til to høgskoler innen svært kort tid. Utviklingen tilsier at det er naturlig å knytte sterkere bånd til Høgskolen i Telemark, mens båndene til Høgskolen i Vestfold allerede er sterke. I tillegg vil rådmannen legge vekt på å bygge opp under utviklingen ved Politihøgskolen i Stavern, for å sikre at denne har optimale utviklingsvilkår. Her er det etablert et eget prosjekt forankret i egen sak i kommunestyret, hvor det også arbeides opp mot større statlige lokaliseringer som kan få stor betydning for Larvik når det gjelder utvikling av kompetansemiljøer. Det ble ikke avklart i 2015 om det blir jernbanestasjon ved Bakkenteigen. Kommunen utarbeidet et prospekt hvor Larvik spilte inn alternativ til lokalisering av en større enhet iht politireformen. Posisjonen for politihøgskolen i Stavern ble også ivaretatt i dette arbeidet. Videreutvikle og tilrettelegge for kompetansekrevende næring Mål: I næringsplanen bør det etter rådmannens vurdering aktivt støttes opp om hovedmålet om høyere utdanning ved et fokus på et sterkere innslag av et kompetansekrevende næringsliv i kommunen. Kommunestyret har sluttet seg til intensjonen om å etablere et verdiskapingsinitiativ i Vestfold, som nettopp skal rette seg spesielt mot vekst innen offshore/olje i fylket. Link arbeider mot dette næringsmiljøet lokalt, og Larvik har her naturgitte forutsetninger i form av blant annet Larvik havn. Kommunen sluttet seg til «Verdiskapingsinitiativet i Vestfold», og Link har initiert etablering av et lokalt bedriftsnettverk for offshore/olje. Det er etablert tettere kontakt med Kongsberg, når det gjelder næringsutvikling generelt. HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER

19 FIRE MÅLOMRÅDER HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER ENGASJEMENT OG ALLES DELTAKELSE Oppfølgende strategier i strategidokumentet Mål: Det etableres arenaer for dialog og engasjement i form av etablering av fire verksteder som fastsatt i Kommuneplanens samfunnsdel. Årlig verksted om «Ung i Larvik» - i samarbeid med aktuelle partnere: Minikonferanse ble avholdt andre halvår Tema for årets minikonferanse var plan for helhetlig oppvekst. Det ble avviklet flere verksteder med relevante partnere knyttet til temaene: transportløsninger og næringsutvikling. Mål: Det etablerers «Bylab», iht Kommuneplanens samfunnsdel, som bidrar til informasjon, engasjement og debatter om videre utvikling av Larvik by. Sak ble behandlet i kommunestyrets møte i mai Mål: Larviks interesser følges opp i regionale og nasjonale prosesser med hensyn til infrastruktur (kollektiv, vei og bane) i samhandling med lokalt næringsliv og ved å delta i regionale samordningsprosesser. Ble fulgt opp på alle nivåer administrativt og politisk. Mål: Forsterke dialogen med lag og foreninger, med tanke på god tilrettelegging for frivillig arbeid. Dialogmøte ble avholdt med lag og foreninger innenfor Kultur, idrett og fritid. NATUR-, MILJØ- OG KULTURARVEN ER MITT OG DITT ANSVAR Oppfølgende strategier i strategidokumentet Mål: Gjennom gjennomføring av programmet «Enøk i kommunale bygg og anlegg» fokuseres det på redusert energibruk både ut fra et økonomisk og miljømessig perspektiv. Egen nettverksgruppe ble etablert med deltakelse fra tjenesteområder og virksomheter som bidrar inn i handlingsprogrammets kapitel 4 i klima- og energiplanen. Mål: «Miljøinformasjonsprogrammet» drives slik dette er vedtatt. Målet er å utvikle, implementere og gjennomføre programmet morsomt, attraktivt og enkelt. Fokus på miljøet skal øke bevisstheten hos den enkelte samt skape atferdsendringer. Er avsluttet og overført til ordinær drift fra , iht årsrapport Mål: Det fokuseres på hvordan en rik kulturarv kan bidra til å utvikle et attraktivt sted med lokal identitet. Inngår i sak fremmet om reguleringssak Mesterfjellet/ Herregården, ble ikke avsluttet i 2015, legges fram til behandling i Inngår i avklaring av regulering og formidling av Kaupang, blir lagt fram for behandling i Mål: Utvikle mer forpliktende målrettede partnerskap med lokalt næringsliv for å sikre gjennomføringskraft i Larviks by-, bolig- og næringsutvikling. Innarbeidet i handlingsprogrammene til Næringsplan og Boligplan.

20 19 ET LIKE VERDIG LIV FOR ALLE Oppfølgende strategier i strategidokumentet Mål: Implementere plan for «Fremtidens helse- og omsorgstjenester». Tiltak innenfor rammen ble implementert fortløpende. Det ble utarbeidet politiske saker i forhold til tiltak i planen som ikke er dekket innenfor rammen, og det blir fremmet flere saker i 2016 med bakgrunn i denne hovedplanen for helse- og omsorgstjenestene. Mål: Videreføre satsingen på programmet «Kvalitet i oppvekst» i hele perioden. Programmet «Kvalitet i oppvekst» ble fulgt opp som vedtatt og følges videre opp gjennom Plan for helhetlig oppvekst som legges fram til politisk behandling i Mål: Videreføre programmet «Boligsosialt arbeid» ut prosjektperioden 2015, og forankre gode resultater inn i ordinær drift før prosjektet avsluttes. Arbeidet ble videreført i Kommunen ble våren 2015 nominert til bosettingsprisen. LEAN ble brukt som metode for å forbedre prosessene der flere tjenester var involvert for å nå et godt sluttresultat. Programmet i regi av Husbanken ble avsluttet i 2015, men følges opp videre i Larvik i Rådmannen er svært fornøyd med utbyttet av dette programmet, og har implementert forbedringer løpende i programperioden, og fortsetter dette arbeidet videre i Larvik kommune. VEKST OG VERDISKAPING SOM FORUTSETNING FOR GOD VELFERD Oppfølgende strategier i strategidokumentet Mål: Det holdes et spesielt fokus på temaet transport i perioden. Målet er å realisere effektive og miljøvennlige løsninger for transportsystemet i Larvik. Ble fulgt opp både nasjonalt, regional og lokalt i et partnerskap med relevante myndigheter og organisasjoner. Det var fokus på framdrift i planlegging av jernbaneløsning for Larvik og et helhetlig transportsystem for Larvik by. Mål: Arbeide aktivt i samarbeid med blant annet næringsliv og presse for å styrke Larviks omdømme blant egne innbyggere, potensielt nye næringsdrivende og tilflyttere. Kommunikasjonsplattform ble vedtatt. Handlingsprogram knyttet til plattformen ble vedtatt av kommunestyret i juni Implementering av tiltaksplanen startet opp i 2015, men vil først og fremst bli satt ut i livet i HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER Mål: Videreføre et tverrfaglig fokus på ungdom som faller utenfor det ordinære utdanningsløpet, bolig-, og arbeidsmarkedet. Fokuset ble tatt inn i partnerskapsavtalen mellom Larvik kommune og NAV Vestfold, som resultat av den årlige samtale mellom rådmann og direktør for NAV Vestfold. Det ble også tatt inn i handlingsprogrammet for Næringsplanen, at næringsforeningen og kommunen skal sikre tilgang til lærlingplasser for alle.

21 EFFEKTMÅL HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER Kommuneplanens Samfunnsdel opererer med ni effektmål som i sum skal vise om utviklingen går i den retning som er satt i målene. Ambisjon for disse effektindikatorene for utgangen av 2018 ble satt i Strategidokumentet BEFOLKNINGSVEKST Årlig befolkningsvekst har økt til 1,5 % i Befolkningsvekst i 2015 på 0,83 % Vekst i andre kommuner Tønsberg 0,85 % Sandefjord 1,19 % Porsgrunn 0,56 % Skien 0,38 % Netto innflytting; Sandefjord 475 personer Larvik 339 personer Tønsberg 254 personer Skien 206 Porsgrunn 186 Befolkningsvekst 2014: Larvik 0,57 % Sandefjord 0,68 % Tønsberg 0,87 % Skien 0,57 % Porsgrunn 0,67 % Befolkningsvekst over år i Larvik: 2015: 0,83 % 2014: 0,57 % 2013: 0,29 % 2012: 0,43 %

22 21 OMDØMMET Omdømmeundersøkelser viser at Larvik fortsatt har et omdømme på nivå med de beste bykommunene på Østlandet i Omdømmet Omdømmeundersøkelser viser at Larvik fortsatt har et omdømme på nivå med de beste bykommunene på Østlandet i Siste undersøkelse i regi av Drammen kommune, hvor Larvik inngår som referansekommune hva gjelder omdømme. Siste tall er fra Siste undersøkelse i regi av Drammen kommune, hvor Larvik inngår som referansekommune hva gjelder omdømme. Siste tall er fra HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER

23 22 HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER ARBEIDSPLASSDEKNING Netto utpendling til arbeid er redusert fra om lag 2500 til om lag 2300 personer i Foreligger tall publisert 15. juli 2015: Sysselsatt i Larvik Pendler ut av Larvik: - Til Sandefjord Til Oslo Til Tønsberg Til Porsgrunn Til Skien 328 Pendler inn til Larvik: - Fra Sandefjord Fra Porsgrunn Fra Skien Fra Tønsberg Fra Lardal Fra Oslo 133 I 2014 var det 6719 personer som pendlet ut av kommunen og 3787 som pendlet inn. Dette gir en negativ nettopendling (innpendling utpendling) på 2932 personer, en svak forbedring mot 2999 personer i En nærmere analyse viser at den negative nettopendlingen ikke skyldes at Larvik har spesiell høy utpendling, men heller en lav innpendling. Sammenligner man med de øvrige bykommunene i regionen, har Larvik lavest prosentvis utpendling av innbyggere i arbeid. Når innpendlingen også er lav, tyder det på at Larvik av en eller annen grunn er mindre integrert i det totale arbeidsmarkedet i regionen.

24 23 ARBEIDSPLASSER Arbeidsplasser Arbeidsplasser Arbeidsplasser - - Gjennomsnittlig tilvekst tilvekst på på netto netto 200 arbeidsplasser hvert år i perioden. 200 arbeidsplasser hvert år i perioden. Arbeidsplasser - Gjennomsnittlig tilvekst på netto 200 arbeidsplasser hvert år i perioden. Sommeren 2015 presenterte Statistisk sentralbyrå sin årlige sysselsettingsstatistikk brutt ned på kommune-nivå. Sommeren 2015 I presenterte denne statistikken Statistisk finner sentralbyrå kommune-nivå. sin årlige sysselsettingsstatistikk I denne statistikken brutt finner ned man på blant annet Tabell endringen 1- Sammenligning i antall arbeidsplasser. av utviklingen i antall sentralbyrå man blant sin annet årlige endringen sysselsettingsstatistikk i antall arbeidsplasser. brutt ned på kommune-nivå. Tabell 1- Sammenligning I denne statistikken av utviklingen finner man i antall blant arbeidsplasser arbeidsplasser for Larvik for med Larvik utvalgte med utvalgte kommuner kommuner samt annet snittet Tabell endringen for 1- Sammenligning fylket i antall og landet arbeidsplasser. av totalt utviklingen sett. i antall arbeidsplasser samt for snittet Larvik for med fylket utvalgte og landet kommuner totalt sett. samt snittet for fylket og landet totalt sett. HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER Statistikken viser at Larvik hadde en total vekst på 1,8 % (326 arbeidsplasser), noe som var bedre enn samtlige Statistikken sammenlignede viser at Larvik kommuner hadde en total med vekst unntak på av 1,8 Horten. % (326 Det arbeidsplasser), var også over noe snittet som for var Vestfold bedre enn og Statistikken Norge. samtlige Når sammenlignede viser det gjelder at Larvik privat hadde kommuner sektor en total var med vekst veksten unntak på på av 1,1 Horten. % Det (138), Det forklarer var noe også som hvorfor over var det høyrere snittet har for vært enn Vestfold en Tønsberg, såpass og sterk 1,8 Porsgrunn Norge. % (326 Når arbeidsplasser), og det Skien, gjelder men privat noe noe sektor som bak var Sandefjord var bedre veksten enn og på Horten. 1,1 % (138), vekst i noe kommunale som var arbeidsplasser, høyrere enn Tønsberg, men det betyr samtlige Porsgrunn sammenlignede og Skien, men kommuner noe bak Sandefjord med unntak og Horten. også at veksten i privat sektor i realiteten var høyre. av Men Horten. her er Det det var en også liten over kuriositet. snittet for I 2014 Vestfold ble og Larvik kommunale Tar man eiendomsforetak høyde dette, var lagt veksten inn under i privat sektor på Norge. kommunen Men her Når er det igjen en gjelder (fra liten å privat kuriositet. være sektor kommunalt I 2014 var veksten ble foretak). Larvik kommunale I statistikken ca 1,8 eiendomsforetak %, er altså dermed over snittet disse lagt for rundt inn Norge/ under 90 Vestfold og på på arbeidsplassene kommunen 1,1 % (138), igjen noe (fra flyttet som å var være fra høyrere Privat et kommunalt sektor enn Tønsberg, til Kommunal foretak). I statistikken forvaltning. linje med er Det Sandefjord. dermed forklarer disse hvorfor rundt det 90 har vært en Porsgrunn såpass arbeidsplassene sterk og Skien, vekst flyttet i men kommunale fra noe Privat bak sektor arbeidsplasser, Sandefjord til Kommunal og men forvaltning. det betyr også Det forklarer at veksten hvorfor i privat det sektor har vært i en Horten. realiteten såpass sterk var vekst høyre. i kommunale Tar man høyde arbeidsplasser, for dette, var men veksten det betyr I sum i privat også betyr sektor at det veksten at på vekstmålet ca i 1,8 privat %, om sektor altså en økning over i snittet på 200 for realiteten Norge/ var Vestfold høyre. og Tar på man linje høyde med Sandefjord. for dette, var veksten arbeidsplasser i privat sektor på per ca år 1,8 ble %, nådd altså i over snittet Da både Men for Norge/ her er det Vestfold en liten og kuriositet. på linje med I 2014 Sandefjord. ble Larvik samlet sett, men også innen privat sektor. kommunale I sum betyr eiendomsforetak det at vekstmålet lagt om inn en under økning kommunen samlet I sum betyr igjen sett, det men (fra at å også vekstmålet være innen et kommunalt privat en sektor. økning foretak). på 200 arbeidsplasser Tabell 2- Antall per år arbeidsplasser ble nådd i i Larvik Da i 2013 både og 2014, på 200 arbeidsplasser per år ble nådd i Da både I samlet statistikken sett, men er dermed også innen disse privat rundt sektor. 90 arbeids- samt netto og % vis endring per sektor. plassene Tabell 2- flyttet Antall fra arbeidsplasser Privat sektor i Larvik til Kommunal i 2013 og 2014, samt netto og % vis endring per sektor forvaltning. Tabell 2- Antall arbeidsplasser i Larvik i 2013 og 2014, samt netto og % vis endring per sektor

25 24 HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER GJENNOMFØRINGSGRAD VIDEREGÅENDE SKOLE Gjennomføringsgrad videregående skole Frafall fra Thor Heyerdahl videregående skole er blant Frafall de fra skolene Thor i Heyerdahl Vestfold med videregående lavest frafall i skole er blant de skolene i Vestfold med lavest frafall i 2018.

26 25 Boligbygging antall boenheter BOLIGBYGGING ANTALL BOENHETER Larvik Larvik er er blant blant de de 5 bykommunene bykommunene i Vestfold, Vestfold, Telemark og Østfold med høyest takt i boligbyggingen i 2018, målt i antall nye boenheter pr år pr innbygger. Telemark og Østfold med høyest takt i boligbyggingen i 2018, målt i antall nye boenheter pr år pr innbygger. Tallene har sitt utgangspunkt i Kartverket: Tallene har sitt utgangspunkt i Kartverket: 2015: 2015: Igangsettelser Igangsettelser Fullførte boliger 276 Fullførte boliger 179 Herav: Herav: Midlertidig brukstillatelse: 58 Ferdigattest: Midlertidig brukstillatelse: Ferdigattest: Igangsettelser 98 Igangsettelser Fullførte boliger Fullførte boliger 215 Herav: Herav: Midlertidig brukstillatelse: 46 Midlertidig brukstillatelse: Ferdigattest: Ferdigattest: Igangsettelser 28 Igangsettelser Fullførte boliger Fullførte boliger 154 Herav: Herav: Midlertidig brukstillatelse: 19 Midlertidig brukstillatelse: Ferdigattest: Ferdigattest: 135 HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER Samlet energiforbruk i Larvik SAMLET ENERGIFORBRUK I LARVIK Samlet Samlet forbruk forbruk alle for energibærere alle energibærere holdes holdes på samme på samme nivå i 2018 nivå som i 2018 for 2009, som for 2009, ,4 kwh kwh. Forbruk 2014: kwh Forbruk 2014; kwh Forbruk 2013; kwh Forbruk 2013: kwh

27 26 HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER ANTALL MEDLEMMER/AKTIVE I IDRETTSFORENINGER I IDRETTS- FORBUNDET I 2018 er andelen personer under 20 år som er aktive i idrettsforeningene økt til 65 % av totalantallet i aldersgruppen. Målt ut i fra oversikt fra de foreninger som søker om tilskudd fra kommunen og som er basert på medlemsregistrering i Norges idrettsforbund pr er antallet medlemmer under 20 år Dette utgjør ca. 43 % av totale medlemmer. I 2014 og 2013 var antallet ca 44 %. PROSENT SKATTEINNTEKT I FORHOLDT TIL NASJONALT GJENNOMSNITT Skatteinntekten har økt sett opp mot andre kommuner slik at den i 2018 utgjør 92 % av landsgjennomsnittet. Resultatet for skatteinntekter i forhold til nasjonalgjennomsnittet ble for 2015: Larvik: 88 % Tønsberg 96,5 % Sandefjord: 89,9 % Resultatet i 2014 var 84 % for Larvik. Resultatet for Sandefjord var 90 % og for Tønsberg 95 % i STYRING OG UTVIKLING Oppsummert er det tre perspektiver i Strategidokument for : Nøktern drift for å ivareta bærekraftig og robust økonomi Hovedelementene i dette perspektivet er; Sikre at fokuset i hovedsak rettes mot å realisere vedtatte samfunns- og tjenestemål, og en effektiv drift. Det er avgjørende at det styres innenfor realistiske økonomiske rammer. Realistisk inntektsbudsjettering. Justert driftsbudsjett i henhold til behov. Utfasing av avkastning av Primæroppgavefondet fra drift innen Oppbygging av netto driftsresultat. Gjentakende «tilpasningsprosesser» må unngås. Rådmannens vurdering er at det var god økonomistyring i organisasjonen, noe som har vært spesielt krevende i en kommune med mindre ressurser til disposisjon enn i de fleste kommuner en kan sammenligne seg med. Likevel er det utviklingstrekk og usikkerhetselementer som må overvåkes, og det er derfor svært viktig framover å bygge opp en robust økonomiplan gjennom å forhindre at enkeltsaker øker driftsutgiftene uten av dette er vurdert i en strategisk helhet.

28 27 Sikre vekst gjennom planer og utvikling av hovedområder Hovedelementene i dette perspektivet er; Planer for boligbygging, byområder, areal- og næringsutvikling. Videreutvikle målrettet og forpliktende partnerskap med næringsliv, frivillige og andre samfunnsaktører. Følge aktivt opp kommunens interesser med hensyn til jernbane- og veiutbygging. Aktiv deltakelse i regionale nettverk og prosesser. Rådmannens vurdering er at det ut fra de rammevilkår som ble stilt til disposisjon har vært god framdrift i de store planer og prosesser som var prioritert av kommunestyret. En opplever også at det var god samordning mellom folkevalgte, administrasjon og eksterne parter i planarbeidet. Larvik har deltatt i regionale prosesser med engasjement. Det er viktig for å oppnå resultater framover at ressurser blir allokert til prioriterte prosesser, og at ikke hverdagen i for stor grad blir preget av enkeltsaker som ligger utenfor hovedmålområdene. Omstilling og utvikling av tjenester og organisasjon Hovedelementene i dette perspektivet var; Omstilling og dreining av fremtidens helse- og omsorgtjenester, inkludert bruk av velferdsteknologi og samarbeid med sykehuset om samhandling og mulig etablering av et lokalt medisinsk senter. Videreføre programmet «Kvalitet i oppvekst», samt fokus på utvikling og omstilling i barnehageområdet. Bygge skoler og barnehager etter planen. Særlig fokus på boligsituasjonen for vanskeligstilte. Videreutvikle ledere og ansatte, bruk av effektive informasjons- og styringsverktøy. Tilrettelegge for faglig utvikling gjennom deltakelse i utviklingsarbeid internt og eksternt og på tvers av fagområder. Bruk av LEAN som metode for effektivisering og stadig forbedring. Systematisk ekstern gjennomgang av ulike definerte tjenesteområder. Avklare videre politisk og administrativ organisering og implementere denne. Etablere gode arenaer for samhandling folkevalgte-administrasjon. HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER Rådmannens vurdering er at de fleste punkter hadde god framdrift, hvor omstilling av helse- og omsorgstjenestene og videreføring av «kvalitet i oppvekst» er strategisk viktige prosesser på lang sikt. Det boligsosiale arbeidet gir nå gode resultater for de med en vanskelig bosituasjonen. Det er god utvikling i det interne effektiviseringsarbeidet ved bruk av teknologi og systemutvikling. Endring i politisk og administrativ organisering ble avklart, og er etter lokalvalget iverksatt også hva gjelder politisk organisering. Reglement for folkevalgte og justert delegasjonsreglement er behandlet før lokalvalget i september Kommunereformen skapte engasjement først og fremst i Lardal, men det ble fattet vedtak om å slå sammen Larvik og Lardal fra 1. januar Denne reformen må gis oppmerksomhet i tiden fram til 2018.

29 PLANSTRATEGI HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER Planprosesser er en av strategiene en kan benytte i arbeidet med å nå valgte mål. For flere av målene fastlagt i Kommuneplanens Samfunnsdel forutsettes det en planprosess for at disse skal kunne realiseres. Utarbeiding av et beslutningsgrunnlag inngår oftest i disse planprosessene. Planstrategien omhandler en oversikt over hvilke planer og utredningen en styrer etter, hvilke planarbeid som pågår, og deretter hvilke planer en bør prioritere de nærmeste fire årene. PLANER UNDER ARBEID: Planer etter plan- og bygningsloven (Omhandler ikke detaljerte reguleringsplaner.): Kommuneplanens arealdel (Startet opp 2013.) Vedtatt Ferdig meklet med Fylkesmannen i Kommunedelplan for Larvik by (Startet opp 2013.) Vedtatt Kommunedelplan for Stavern by (Startet opp 2013.) Vedtatt Ferdig meklet med Fylkesmannen i Kommunedelplan for camping (Startet opp 2013.) Vedtatt Ferdig meklet med Fylkesmannen i Kommunal områdeplan Indre Havn (Startet opp 2013.) Planprogram vedtatt i Senere vedtok kommunestyret å ta ut gjestehavn i en egen planprosess. Planavgrensning for gjestehavn blir avklart i Områdeplan Danebu og detaljert reguleringsplan for IKEA (Startet opp 2013.) Planen ble sluttbehandlet i kommunestyrets møte i februar Kommunal områdeplan Martineåsen (Startet opp 2014.) Forslaget til Planprogram ble lagt ut på høring av kommunestyret i juni Planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret i oktober Kommunal områdeplan Tenvik (Startet opp 2014.) Oppmålingsarbeidene pågår i regi av grunneier og jordskifteverket. Forslag til planprogram er under arbeid. Kommunal områderegulering Kaupang (Startet opp 2014.) Planarbeidet ble varslet startet opp våren Planarbeidet blir fullført i Kommunal områdeplan Faret/Nordby (Startet opp 2013.) Det er grunn til å tro at områdeplanen kommer til 1. gangs behandling i juni 2016.

30 29 TEMAPLANER: Boligplan (Startet opp 2013.) Vedtatt i Næringsplan (Startet opp 2013.) Vedtatt i Barnehageplan rullering (Startet opp 2013.) Vedtatt i Kulturplan (Startet opp i 2014.) I prosess. Planlagt lagt frem til politisk behandling 1. halvår Plan for helhetlig oppvekst (Erstatter alle gjeldende tverrfaglige planer innen fagområdet.) Planlagt lagt frem til politisk behandling 1. halvår NYE PLANER I PERIODEN : Kommunal områdeplan for småbåthavner (2017) Ikke forutsatt startet opp i Prioriterte temaplaner: Kommunalteknisk plan (Erstatter alle gjeldende planer innen fagområdet.) Ikke planlagt oppstart i 2015, planlagt oppstart i Utredningsbehov: Mulighetsstudie for et helhetlig transportsystem for Larvik by (2015) Startet opp i 2015, planlagt ferdig til sommeren Mulighetsstudie for ny jernbanetrasé gjennom Larvik kommune og Larvik by fra Sandefjord grense til Farriseidet ( ) Startet opp i regi av Jernbaneverket i Samordnet med prosess for «helhetlig transportsystem». Ferdig i HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER Prioriterte planer etter plan- og bygningsloven: Kommunedelplan for ny jernbanetrasé gjennom Larvik by, inkl stasjonslokalisering (Høy prioritet, mulig oppstart årsskiftet 2016/2017.) Ikke forutsatt startet opp formell planprosess i Sluttrapport fra forstudiet vil være klart til sommeren Kommunal områdeplan for Kvadraturen i Stavern ( ) Ikke forutsatt startet opp i Formingsveileder for bygninger, gater og byrom i Stavern ( ) Ikke forutsatt startet opp i Grønnstrukturplaner for byplanområdene Stavern og Larvik, med fokus på forbindelser til og mellom større naturområder, parker, trygge skoleveier, sikring av verdifull vegetasjon og trær ( ) Arbeidet er tildelt prosjektleder og igangsatt.

31 30 DEL 2 TJENESTEOMRÅDE KULTUR OG OPPVEKST

32 31 Består av følgende rapporteringsområde og virksomheter: Stab-støtte Kultur, idrett og fritid Skole Barnehage Barne- og ungdomstjenester Larvik Læringssenter KULTUR OG OPPVEKST

33 MÅL FOR HOVEDTJENESTEN KULTUR OG OPPVEKST Stab-støtte Mål 1: Gjennom åpne prosesser, dialog og ansvarlighet skal vi utvikle vår attraktivitet ovenfor innbyggerne, næringsliv og egne medarbeidere. Vi gjør det ved å ta målene i kommuneplanens samfunnsdel inn i hverdagen. Vi gjør det gjennom brukerfokus og vi gjør det gjennom å utvikle en trygg, modig og effektiv organisasjon. Fokus på ledelse gjennom arbeid med lederplattform i Kultur og oppvekst er i tråd med føringene i «Slik gjør vi det i Larvik kommune». Flere dialogkonferanser med bl.a. frivillige foreninger og lag er avholdt innenfor ulike temaer i samarbeid med aktuelle virksomhetsområder. Fokus på godt kommunikasjonsarbeid gjennom månedlig utgivelse av internpublikasjon i Kultur og oppvekst. Virksomhet: Kultur, idrett og fritid Mål 14 Bibliotek: Rekruttere nye brukere Biblioteket har klart å nå nye brukere (unge voksne og voksne menn) gjennom å spisse arrangement mot bestemte publikumsgrupper. Eksempler på disse arrangementene: Rockens historie. Fotball for de beste eller de fleste: debatt om topping av lag i yngre klasser Hvordan flytte egne grenser, bevege seg ut av komfortsonen og bygge selvtillit. Mål 15: Kulturskolen: Etablere et mer utstrakt kunstfaglig samarbeid med barnehager og grunnskoler i Larvik kommune Samarbeidet mellom Larvik kulturskole og de kommunale barnehagene er opprettholdt med tilsvarende omfang som året før. Larvik kulturskole er i tillegg tydelig inne i VIS-satsingen i hele oppvekstområdet. Det er også igangsatt et arbeid for å knytte kulturskolens tilbud til SFO-tiden på den enkelte skole. Dette arbeidet videreføres og utvikles Mål 16: Idrett og friluftsliv: Tilrettelegge for at det blir flere fysisk aktive under 20 år Ny idrettshall på Torstvedt Fagerlihallen påbegynt og ferdigstilles desember Aktiv Larvik er videreført. Hodestøtte for aktive under 20 år utbetales til lag og foreninger. For 2015 utgjorde dette kr Utleieaktivtet gjenspeiler målsetning om god tilrettelegging for fysisk aktivitet. Gjennomsnittlig belegg på ettermiddag og kveldstid i ukedagene kl for alle de kommunale idrettsanleggene er: Idrettshaller totalt: 89 % Stavernhallen 100 % Bommestadhallen 97% Kveldehallen 67 % Farrishallen 92 % Svømmehaller totalt: 83,5 % Kveldehallen 67 % Farrishallen 100 % Kunstgressbaner totalt: 77 % Månejordet 87 % Kaken 83 % Naturgressbane (Månejordet): 60 % Det totale gjennomsnittet er 83 %, som er en økning på 4 % fra Treninger og arrangementer i helger i alle anleggene er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget. Det er generelt vanskelig å få leid ut fredager fra kl i alle anleggene samt kl i Kveldehallen og på fotballbanene. I tillegg antas det at nedgang av antall aktive under 20 år fører til mindre behov for leietider.