2. Tertial. Korrigert versjon

Transkript

1 2. Tertial 2015 Korrigert versjon 1

2 2

3 3 2. Tertial 2015 FOTO, OMSLAG Ove Wettavik ILLUSTRASJONSBILDER Shutterstock.com PAPIR Multidesign DESIGN Arbeid og Kvalifisering, Larvik kommune TRYKKERI Arbeid og Kvalifisering, Larvik kommune

4 4

5 TERTIALRAPPORTENS 5 5 HOVEDDELER PROFIL OG PRIORITERINGER I denne delen beskrives status for oppfølging av kapittel 1 i Strategidokumentet Her fremgår hvilke mål og strategier som er igangsatt i 2015 og status for disse og hvilke som en forutsetter starter opp senere i planperioden, altså i perioden I denne delen beskrives også status for oppfølging av planstrategien slik denne ble vedtatt i Strategidokumentet Her fremgår hvilke planer som er prioritert i 2015 og status for disse og hvilke planer som er forutsatt startet opp senere i planperioden, altså i perioden TJENESTEOMRÅDER / RAPPORTERINGSOMRÅDER I denne delen beskrives oppfølging av kapittel 2 i Strategidokumentet Det rapporteres på innsatsområder, endringstiltak og økonomiramme for hvert rapporteringsområde. Det rapporteres på økonomi på tjenestenivå. Framdrift i gjennomføring av vedtatte økonomiske endringstiltak tilknyttet hvert rapporteringsområde er omtalt. ORGANISASJON I denne delen beskrives oppfølging av innsatsområdene i del 3 i Strategidokumentet Det vises også en oversikt over antall ansatte og over fravær. VEDTAKETS VERBALPUNKTER I forbindelse med behandling av Strategidokument ble det vedtatt verbalpunkter. I denne delen rapporteres status på oppfølging av disse. ØKONOMISKE OVERSIKTER Denne delen inneholder økonomiske oversikter. Her presenteres også forslag til endringer i drifts og investeringsbudsjettet. Delen inneholder også rapport på investeringer innen Kommunalteknikk og Eiendom.

6 6 INNHOLD HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER I PERIODEN Hovedutfordringer Fire målområder Effektmål Planstrategi TJENESTEOMRÅDE: KULTUR OG OPPVEKST Stab-støtte Kultur, idrett og fritid Skole Barnehage Barne- og ungdomstjenester Larvik læringssenter TJENESTEOMRÅDE: HELSE OG OMSORG Stab-støtte Virksomhet for funksjonshemmede Arbeid og aktivitet Psykisk helse og avhengighet Sykehjem Larvik helsehus Hjemmetjenester TJENESTEOMRÅDE: AREAL OG TEKNIKK Stab-støtte Larvik brannvesen Landbruk Arealplan KMT forvaltning KMT Øya Byggesak Geodata

7 TJENESTEOMRÅDE: EIENDOM Stab-støtte Bygg og prosjekter Renhold Drift og vedlikehold Utvikling og forvaltning TJENESTEOMRÅDE: INTERNE FUNKSJONER Stab-støtte Folkevalgte styringsorganer Revisjon og kontrollutvalg Fellesutgifter NAV Hovedinntekter Finansielle transaksjoner Overføringer til Larvik kirkelige fellesråd Overføringer til andre etter vedtak/avtale ORGANISASJON Antall årsverk og ansatte Fravær VEDTAKETS VERBALPUNKTER 105 ØKONOMISKE OVERSIKTER Økonomisk oversikt drift Andre økonomiske oversikter Forslag til endringer i driftsbudsjettet Økonomisk oversikt investering Forslag til endringer i investeringsbudsjettet Rapport - delprosjekter investering KMT Rapport - prosjekter og delprosjekter investering Eiendom Delprosjekter

8 8 HOVEDPROFIL OG PROFIL OG PRIORITERINGER PRIORITERINGER I PERIODEN

9 HOVEDUTFORDRINGER 9 Kommunestyret vedtok ved behandling av Kommuneplanens samfunnsdel i mai 2013 at følgende to hovedmål skal oppnås i planperioden frem til 2020: DET SKAL OPPNÅS EN ÅRLIG VEKST PÅ 1,5 % I BEFOLKNING I LARVIK KOMMUNE LANGT FLERE AV INNBYGGERNE OVER 16 ÅR SKAL HA HØYERE UTDANNING OG FAGLIG KOMPE- TANSE Befolkningsvekst Oppfølging av punktene omtalt i vedtatt Strategidokument: KUNNSKAP OM DRIVKREFTER FOR BEFOLKNINGSVEKST Mål: Larvik kommune deltar i et treårig forskningsprosjekt «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon». Prosjektet er initiert av fylkeskommunene Østfold, Buskerud, Telemark og Vestfold, i et samarbeid med Telemarksforskning. Prosjektets mål er å analysere hvilke drivkrefter som påvirker steders utvikling, og hvilket handlingsrom kommuner har for å styre sin egen utvikling. Prosjektet omfatter kommuner som har ambisjoner om å utvikle seg selv og bli mer attraktive for bedrifter, som bosted eller bli et mer attraktivt sted å besøke. Kunnskapen som tilføres gjennom forskningsprosjektet skal bidra til målrettet satsing for å sikre befolkningsvekst i Larvik. Det er så langt utarbeidet en modell som kan legges til grunn i arbeidet med å utvikle attraktivitet, og denne er allerede gitt oppmerksomhet i arbeidet med næringsplanen. Så langt i prosjektet pekes det spesielt på at for Larvik er vekst i næringslivet den største utfordringen i arbeidet med ønsket befolkningsvekst. Prosjektet vil pågå ut 2015, og tilført kunnskap vil kunne bidra til sikrere bruk av virkemidler i arbeidet med å nå politiske mål. Status: Larvik kommune deltar i prosjektets kompetansesamlinger også i 2015, som er siste året i prosjektet. Telemarksforskning har foretatt analyser av Larvik, som blant annet ble presentert under høringsmøtet til Næringsplanen. Avsluttende samling for prosjektet avholdes i slutten av november PROFIL OG PRIORITERINGER UTVIKLE ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER Mål: Arbeidet med Kommunedelplan for Larvik by og Stavern by vil bli fullført i Kommunedelplanene skal bidra til avklaring av arealer og mål for utvikling av byområdene. Samtidig vil arbeidet med en helhetlig plan for Indre havn gis god framdrift etter at planprogrammet forventes godkjent av kommunestyret tidlig i «Larvik by» etablerte i 2014 en gårdeierforening som et virkemiddel i det å skape et mer helhetlig sentrumsprodukt. Larvik kommune bør støtte opp om denne utviklingen i perioden, da en attraktiv by er sentral for å bli en attraktiv

10 10 PROFIL OG PRIORITERINGER bokommune. Disse planene skal samlet bidra til en fremtidsrettet utvikling av byområdene. Arbeidet med rullering av Kommuneplanens arealdel for temaene bolig og næring ferdigstilles i I denne planen gis tettstedene Tjøllingvollen, Kvelde og Helgeroa oppmerksomhet ved at utbyggingsgrensene fastlegges. Disse planprosessene blir avsluttet første halvår 2015 og gir forutsigbare arealrammer for vekst. Det blir spesielt viktig at kommunen i perioden får en avklaring på lokalisering av jernbanestasjon for å unngå at investeringer utgår på grunn av uforutsigbar byutvikling. Status: Kommunedelplanene for byene Larvik og Stavern ble sluttbehandlet i kommunestyret i september Det samme ble kommuneplanens arealdel. Planprogrammet for Indre havn ble godkjent av kommunestyret i juni FREMDRIFT I BOLIGPLANLEGGING Mål: Kommuneplanens arealdel er ved årsskiftet 2014/2015 under revidering med et særlig fokus på bolig og næring. Planen skal etter planlagt fremdrift vedtas Samtidig er det startet opp planarbeid for større boligområder som ble avklart i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Martineåsen er ett av disse boligområdene hvor kommunen har startet opp planarbeidet, og som på grunn av områdets størrelse er et strategisk element i arbeidet med å nå målet om ønsket befolkningsvekst. Det er også viktig med god framdrift i betydelige boligprosjekter i Larvik by. Befolkningsveksten var bedre 1. halvår 2014, og gode boligprosjekter i perioden er viktig for å opprettholde og forsterke denne utviklingen. Status: Arbeidet med kommuneplanens arealdel ble avsluttet ved behandling i kommunestyret i september. Det jobbes nytenkende og godt i områdeplan for Martineåsen. Dialogen med grunneierne er svært god og Martineåsen vil være et boligområde under utbygging i flere tiår. AKTIV BOLIGPOLITIKK Mål: Ny boligplan er planlagt vedtatt tidlig i Denne skal fastlegge strategier for en helhetlig boligpolitikk i Larvik. Det er utredet hvordan offensiv bruk av ulike virkemidler kan utløse en høyere takt i bygging av boenheter. Samtidig foreslås det at kommunen selv skal engasjere seg mer aktivt i boligutviklingen. Boligplanen og vedtatte arealplaner vil danne grunnlaget for rådmannens arbeid når det gjelder boligpolitikk i perioden. Status: Boligplan vedtatt av kommunestyret i mars Arealplanene rullerte tema bolig, og ble sluttbehandlet i september Telemark og Oslo-området. God infrastruktur er viktig for å sikre attraktivitet som bosted, samt bidrar til at Larvik inngår i et større arbeidsmarked. Arbeidet med helhetlig transportordning for Larvik er nå inne i en prosess der alle transportmyndigheter deltar og som skal ferdigstilles i Videre skal det i 2015 utarbeides et forprosjekt som i større grad avklarer linje og stasjon for jernbanen i Larvik by. Disse arbeidene vil gis stor oppmerksomhet i 2015, og oppfølging av disse utredingene må gis stor oppmerksomhet videre i perioden. Status: Mulighetsstudier for jernbane gjennom Larvik, inklusiv lokalisering av stasjon pågår, og er samordnet med mulighetsstudie for helhetlig transportsystem for Larvik by. Planprosessene følges tett opp både politisk og administrativt. Jernbaneverket har signalisert at de ligger noe etter skjema. Sluttrapport fra forstudiet vil være klar i månedsskriftet januar/februar Mulighetsanalysen for vegnettet går som planlagt og vil langt på vei være klar sommeren NYE ARBEIDSPLASSER Mål: Undersøkelser viser at Larvik kommune har liten vekst i antall arbeidsplasser sett i forhold til faktisk befolkningsvekst. Tiltak i ny næringsplan, samt videreføring av samarbeid med næringslivet om økt bedriftsattraktivitet via LINK og FNL, blir sentralt. Samtidig kan avklaring av videre engasjement i reiselivsnæringen bidra til økt besøksattraktivitet, som igjen gir forutsetninger for nye arbeidsplasser. Fastlegging av en næringspolitikk vil skje 1. halvår 2015, og det blir oppfølging av denne som deretter blir sentralt i perioden. Det er flere spennende lokaliseringer som er aktuelle i Larvik, og som ville gi et betydelig bidrag til flere gode arbeidsplasser. Et godt omdømme er viktig for å bli valgt som lokaliseringssted og det blir viktig å opparbeide dette i perioden. Kommunikasjonsplattformen som skal knyttes til Samfunnsplanen blir sentral i arbeidet med å utvikle et godt omdømme. Næringsplanen vil danne grunnlaget for rådmannens arbeid på dette området i perioden. Status: Næringsplanen er vedtatt av kommunestyret i mars Kommunikasjonsplattformen er vedtatt i mars 2015, og handlingsprogram knyttet til strategien ble vedtatt i juni GOD INFRASTRUKTUR Mål: Det planlegges i perioden frem til 2020 store statlige investeringer knyttet til både vei og jernbane som vil berøre Larvik. Ny jernbane gjennom Larvik vil ha betydning både for byutvikling og tilgjengelighet til kommunen, samtidig som ny E 18 vil sikre større «nærhet» til både

11 Økt utdanning - kompetanse Oppfølging av punktene omtalt i vedtatt Strategidokument: VIDEREFØRE PROGRAMMET «KVALITET I OPPVEKST» Mål: Larvik kommune baserer sitt fundament for oppvekstarbeidet på programmet «Kvalitet i oppvekst». Planen for «Kvalitet i skolen» er viktig for å sikre barn i Larvikskolen det nødvendige grunnlag for å lykkes når de starter sin videregående opplæring og videre utdanning. Videreføring og systematisk arbeid med de fire hovedelementer i planen for kvalitet i skolen må videreføres i perioden. Planarbeidet «Plan for helhetlig oppvekst» er startet opp og skal gi en helhetlig tilnærming til å gi gode rammebetingelser for god læring. Status: Arbeidet med plan for helhetlig oppvekst er godt i gang, og vil bli lagt frem til politisk behandling ved årsskiftet 2015/2016. «Kvalitet i skolen» følges med de prioriteringer og satsingsområder som der er vedtatt. Fellesprosjektet VIS (Vennskap, inkludering og sosial kompetanse) gjennomføres i skole og barnehage i samarbeid med andre tjenester innenfor området. UTREDE SENTER FOR HØYERE UTDANNING OG KOMPETANSE Mål: For å bidra til å nå hovedmålet om at «Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse» er det i 2014 utarbeidet et dokument for etablering av Campus Larvik. Kommunestyret vil våren 2015 ta stilling til om en vil engasjere seg i etablering av dette konseptet. Dersom konseptet blir realisert, vil dette kreve stor oppmerksomhet i perioden om det skal bli en suksess som bidrar opp mot å nå målet om «høyere utdanning og faglig kompetanse». Status: Sak er behandlet av kommunestyret i mars. Selskapet er deretter etablert. TILGANG TIL HØYERE UTDANNING Mål: Rådmannen vil arbeide for at Larvik skal få en ideell infrastruktur til høgskolene i henholdsvis Vestfold og Telemark. Med IC til Porsgrunn og Bakkenteigen, samt ferdig utbygging av E18, vil innbyggerne på en effektiv måte kunne forflytte seg til to høgskoler innen svært kort tid. Utviklingen tilsier at det er naturlig å knytte sterkere bånd til Høgskolen i Telemark, mens båndene til Høgskolen i Vestfold allerede er sterke. I tillegg vil rådmannen legge vekt på å bygge opp under utviklingen ved Politihøgskolen i Stavern, for å sikre at denne har optimale utviklingsvilkår. Her er det etablert et eget prosjekt forankret i egen sak i kommunestyret, hvor det også arbeides opp mot større statlige lokaliseringer som kan få stor betydning for Larvik når det gjelder utvikling av kompetansemiljøer. Status: Det er fortsatt ikke avklart om det blir jernbanestasjon ved Bakkenteigen. Kommunen har utarbeidet prospekt hvor Larvik spiller inn alternativ til lokalisering av en større enhet iht politireformen. Posisjonen for politihøgskolen i Stavern er også ivaretatt i dette arbeidet. VIDEREUTVIKLE OG TILRETTELEGGE FOR KOMPETANSEKREVENDE NÆRING I næringsplanen bør det etter rådmannens vurdering aktivt støttes opp om hovedmålet om høyere utdanning ved et fokus på et sterkere innslag av et kompetansekrevende næringsliv i kommunen. Kommunestyret har sluttet seg til intensjonen om å etablere et verdiskapingsinitiativ i Vestfold, som nettopp skal rette seg spesielt mot vekst innen offshore/olje i fylket. LINK arbeider mot dette næringsmiljøet lokalt, og Larvik har her naturgitte forutsetninger i form av blant annet Larvik havn. Status: Kommunen sluttet seg til «Verdiskapingsinitiativet i Vestfold», og Link har initiert etablering av et lokalt bedriftsnettverk for offshore/olje. Det er etablert tettere kontakt med Kongsberg, når det gjelder næringsutvikling generelt. 11 PROFIL OG PRIORITERINGER

12 12 FIRE MÅLOMRÅDER PROFIL OG PRIORITERINGER Engasjement og alles deltakelse OPPFØLGENDE STRATEGIER I STRATEGIDOKUMENTET Mål: Det etableres arenaer for dialog og engasjement i form av etablering av fire verksteder som fastsatt i Kommuneplanens samfunnsdel. Status: Årlig verksted om «Ung i Larvik» - i samarbeid med aktuelle partnere: Minikonferanse avholdes andre halvår Tema for årets minikonferanse vil være plan for helhetlig oppvekst. Det er avviklet flere verksteder med relevante partnere knyttet til temaene: transportløsninger og næringsutvikling. Mål: Det etablerers «Bylab», iht Kommuneplanens samfunnsdel, som bidrar til informasjon, engasjement og debatter om videre utvikling av Larvik by. Status: Sak ble behandlet i kommunestyrets møte i mai Mål: Larviks interesser følges opp i regionale og nasjonale prosesser med hensyn til infrastruktur (kollektiv, vei og bane) i samhandling med lokalt næringsliv og ved å delta i regionale samordningsprosesser. Status: Følges opp på alle nivåer administrativt og politisk. Mål: Forsterke dialogen med lag og foreninger, med tanke på god tilrettelegging for frivillig arbeid. Status: Dialogmøte avholdt med lag og foreninger innenfor Kultur, idrett og fritid. Dialogmøter innenfor andre virksomhetsområder vurderes gjennomført høsten Mål: Utvikle mer forpliktende målrettede partnerskap med lokalt næringsliv for å sikre gjennomføringskraft i Larviks by-, bolig- og næringsutvikling. Status: Innarbeidet i handlingsprogrammene til Næringsplan og Boligplan.

13 Natur-, miljø- og kulturarven er mitt og ditt ansvar OPPFØLGENDE STRATEGIER I STRATEGIDOKUMENTET Mål: Gjennom gjennomføring av programmet «Enøk i kommunale bygg og anlegg» fokuseres det på redusert energibruk både ut fra et økonomisk og miljømessig perspektiv. Status: Egen nettverksgruppe er etablert med deltakelse fra tjenesteområder og virksomheter som bidrar inn i handlingsprogrammets kapitel 4 i klima- og energiplanen. Mål: «Miljøinformasjonsprogrammet» drives slik dette er vedtatt. Målet er å utvikle, implementere og gjennomføre programmet morsomt, attraktivt og enkelt. Fokus på miljøet skal øke bevisstheten hos den enkelte samt skape atferdsendringer. Status: Er avsluttet og overført til ordinær drift fra , iht årsrapport Mål: Det fokuseres på hvordan en rik kulturarv kan bidra til å utvikle et attraktivt sted med lokal identitet. Status: Inngår i sak fremmet om reguleringssak Mesterfjellet / Herregården. Inngår i avklaring av regulering og formidling av Kaupang. Et like verdig liv for alle OPPFØLGENDE STRATEGIER I STRATEGIDOKUMENTET Mål: Implementere plan for «Fremtidens helse- og omsorgstjenester». Status: Tiltak innenfor rammen implementeres fortløpende. Det utarbeides politiske saker i forhold til tiltak i planen som ikke er dekket innenfor rammen; det fremlegges to saker i nov/des Mål: Videreføre satsingen på programmet «Kvalitet i oppvekst» i hele perioden. Status: Programmet «Kvalitet i oppvekst» gjennomføres som vedtatt og følges opp gjennom Plan for helhetlig oppvekst som utarbeides i løpet av Mål: Videreføre programmet «Boligsosialt arbeid» ut prosjektperioden 2015, og forankre gode resultater inn i ordinær drift før prosjektet avsluttes. Status: Arbeidet videreføres ut året Kommunen ble våren 2015 nominert til bosettingsprisen. LEAN brukes som metode for å forbedre prosessene der flere tjenester er involvert for å nå et godt sluttresultat. Mål: Videreføre et tverrfaglig fokus på ungdom som faller utenfor det ordinære utdanningsløpet, bolig-, og arbeidsmarkedet. Status: Fokuset er tatt inn i partnerskapsavtalen mellom Larvik kommune og NAV Vestfold, som resultat av årlig samtale mellom rådmann og direktør for NAV Vestfold. Det er også tatt inn i handlingsprogrammet for Næringsplanen, at næringsforeningen og kommunen skal sikre tilgang til lærlingplasser for alle. Vekst og verdiskaping som forutsetning for god velferd OPPFØLGENDE STRATEGIER I STRATEGIDOKUMENTET Mål: Det holdes et spesielt fokus på temaet transport i perioden. Målet er å realisere effektive og miljøvennlige løsninger for transportsystemet i Larvik. Status: Følges opp både nasjonalt, regional og lokalt i et partnerskap med relevante myndigheter og organisasjoner. Det er fokus på framdrift i planlegging av jernbaneløsning for Larvik og et helhetlig transportsystem for Larvik by. Mål: Arbeide aktivt i samarbeid med blant annet næringsliv og presse for å styrke Larviks omdømme blant egne innbyggere, potensielt nye næringsdrivende og tilflyttere. Status: Vedtatt kommunikasjonsplattform. Handlingsprogram knyttet til plattformen ble vedtatt av kommunestyret i juni. Tiltaksplanen blir aktivert i 2. halvår PROFIL OG PRIORITERINGER

14 14 EFFEKTMÅL PROFIL OG PRIORITERINGER Kommuneplanens Samfunnsdel opererer med ni effektmål som i sum skal vise om utviklingen går i den retning som er satt i målene. Her settes ambisjon for disse effektindikatorene for utgangen av BEFOLKNINGSVEKST OMDØMMET ARBEIDSPLASSDEKNING ARBEIDSPLASSER GJENNOMFØRINGSGRAD VIDEREGÅENDE SKOLE BOLIGBYGGING ANTALL BOENHETER SAMLET ENERGIFORBRUK I LARVIK ANTALL MEDLEMMER/AKTIVE I IDRETTSFORENINGER, I IDRETTSFORBUNDET PROSENT SKATTEINNTEKT I FORHOLDT TIL NASJONALT GJENNOMSNITT Status: Det rapporteres ikke pr tertial på effektmålene.

15 PLANSTRATEGI Planprosesser er en av strategiene en kan benytte i arbeidet med å nå valgte mål. For flere av målene fastlagt i Kommuneplanens Samfunnsdel forutsettes det en planprosess for at disse skal kunne realiseres. Utarbeiding av et beslutningsgrunnlag inngår oftest i disse planprosessene. Planstrategien omhandler en oversikt over hvilke planer og utredningen en styrer etter, hvilke planarbeid som pågår, og deretter hvilke planer en bør prioritere de nærmeste fire årene. Planer startet før PLANER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (OMHANDLER IKKE DETALJERTE REGULERINGSPLANER): Kommuneplanens arealdel (Startet opp 2013.) Status: Vedtatt. Sluttbehandling i september Kommunedelplan for Larvik by (Startet opp 2013.) Status: Vedtatt. Sluttbehandling i september PROFIL OG PRIORITERINGER Kommunedelplan for Stavern by (Startet opp 2013.) Status: Vedtatt. Sluttbehandling i september Kommunedelplan for camping (Startet opp 2013.) Status: Vedtatt. Enkelte områder må det mekles om. Kommunal områdeplan Faret/Nordby (Startet opp 2013.) Status: Det er et stort arbeidspress i virksomheten. Dette har ført til lav framdrift i denne kommunale planoppgaven til fordel for private planforslag. Arbeidet med områdeplanen koordineres med vedtaket i kommunedelplan for Larvik by som legger til rette for en økning i antall m2 for plasskrevende varegrupper på Faret. Det er grunn til å tro at Områdeplanen kommer til 1. gangs behandling høsten Kommunal områdeplan Indre Havn (Startet opp 2013.) Status: Forslag til planprogram vedtatt av kommunestyret i juni Områdeplan Danebu og detaljert reguleringsplan for IKEA (Startet opp 2013.) Status: Forslaget til områdeplan for Danebuåsen og detaljert reguleringsplan for IKEA ble lagt ut til offentlig ettersyn av kommunestyret i møtet 17. juni Høringsfristen gikk ut 4. september Statens vegvesen har fremmet innsigelser til trafikale elementer i planforslaget.

16 16 PROFIL OG PRIORITERINGER Kommunal områdeplan Martineåsen (Startet opp 2014.) Status: Den enkelte grunneier har rekvirert oppmålingsarbeider hos jordskifteverket. Forarbeidene til de arkeologiske undersøkelsene er gjennomført. Det er tildelt 1,2 mill kr til en Treetop-walk og den kommunale områdeplanen har fått tilskudd fra både Vestfold fylkeskommune og Enova. Det arbeides med etablering av et grunneierselskap. Forslaget til Planprogram ble lagt ut på høring av kommunestyret i juni Høringsfristen er satt til 20. september Planprogrammet planlegges lagt fram for kommunestyret til vedtak i oktober Kommunal områdeplan Tenvik (Startet opp 2014.) Status: Oppmålingsarbeidene pågår i regi av grunneier og jordskifteverket. Forslag til planprogram er under arbeid. Kommunal områderegulering Kaupang (Startet opp 2014.) Status: Planarbeidet ble varslet startet opp våren Planarbeidet er godt i gang og det tas sikte på 1. gangs behandling høsten TEMAPLANER: Boligplan (Startet opp 2013.) Status: Vedtatt. Næringsplan (Startet opp 2013.) Status: Vedtatt. Barnehageplan rullering (Startet opp 2013.) Status: Vedtatt. Kommunestyret behandlet planen i september Kulturplan (Startet opp i 2014.) Status:I prosess. Planlagt lagt frem til politisk behandling jan/feb Plan for helhetlig oppvekst (Erstatter alle gjeldende tverrfaglige planer innen fagområdet.) Status: Planlagt lagt frem til politisk behandling i slutten av 2015/starten av Nye planer i perioden : PRIORITERTE PLANER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: Kommunedelplan for ny jernbanetrasé gjennom Larvik by, inkl stasjonslokalisering (Høy prioritet, mulig oppstart årsskiftet 2016/2017.) Status: IIkke forutsatt startet opp formell planprosess i Sluttrapport fra forstudiet vil være klar i månedsskriftet januar/februar Kommunal områdeplan for Kvadraturen i Stavern ( ) Status: Ikke forutsatt startet opp i Kommunal områdeplan for småbåthavner (2017) Status: Det planlegges å starte opp kartlegging og forundersøkelser høsten PRIORITERTE TEMAPLANER: Kommunalteknisk plan (Erstatter alle gjeldende planer innen fagområdet.) Status: Ikke planlagt oppstart i UTREDNINGSBEHOV: Mulighetsstudie for et helhetlig transportsystem for Larvik by (2015) Status: Startet opp, planlagt ferdig til sommeren Mulighetsstudie for ny jernbanetrasé gjennom Larvik kommune og Larvik by fra Sandefjord grense til Farriseidet ( ) Status: Startet opp i regi av Jernbaneverket. Samordnet med prosess for «helhetlig transportsystem». Formingsveileder for bygninger, gater og byrom i Stavern ( ) Status: Ikke forutsatt startet opp i Grønnstrukturplaner for byplanområdene Stavern og Larvik, med fokus på forbindelser til og mellom større naturområder, parker, trygge skoleveier, sikring av verdifull vegetasjon og trær ( ). Status: Arbeidet er tildelt prosjektleder og igangsatt.

17 17 PROFIL OG PRIORITERINGER

18 18 TJENESTEOMRÅDE KULTUR OG OPPVEKST

19 FORKLARING TIL TABELL: «Periodisert budsjett» viser hvor stor del av det totale årsbudsjettet som er periodisert frem til «Regnskap» viser hva som er bokført i kommunens regnskap per «Avvik hittil» viser avviket mellom regnskap og periodisert budsjett Økonomi for tjenesteområdet: (tall i 1000 kr): Periodisk budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter Avvik/ korrigerende tiltak endring Stab-støtte KULTUR OG OPPVEKST Kultur, idrett og fritid Skole Barnehage Barne- og ungdomstjenester Larvik Læringssenter Sum tjenesteområde

20 20 KULTUR OG OPPVEKST ØKONOMIKOMMENTARER SUM TJENESTEOMRÅDE Tjenesteområde Kultur og oppvekst melder samlet sett om balanse i forhold til budsjett for Det meldes allikevel om utfordringer i barnehagevirksomheten knyttet til blant annet fortsatt leie av paviljonger på Hovlandbanen inntil permanente barnehageplasser er ferdig utbygget. Virksomhetsområdet barne- og ungdomstjenester rapporterer om utfordringer knyttet til barneverntjenesten, men det er iverksatt en rekke tiltak for å levere et resultat i balanse. For tjenesteområdet Kultur og oppvekst vil nye tiltak gi en samlet innsparing på kr For detaljert liste over de ulike tiltakene, se side 108/109 i 1. tertialrapport. Virksomhet skole har tidligere rapportert om store periodiserte avvikt og har jobbet mye med å korrigere dette. Arbeidet med å periodisere budsjettet for den enkelte skole fortsetter utover høsten, men budsjettet er under kontroll og virksomheten vil levere i balanse for Skolene Berg skole og Brunla ungdomsskole har fått en budsjettøkning på kr pr skole som knytter seg til kompensasjon for egenandeler ved vannskade. STAB-STØTTE Regnskapet viser ikke større avvik fra periodisert budsjett. Virksomheten rapporterer å holde budsjettet for KULTUR, IDRETT OG FRITID Virksomheten melder om balanse for Kulturskolen har iverksatt tiltak som har ført til at driften er tilpasset de økonomiske rammene. Avdeling idrett melder om balanse i drift og god aktivitet. Det arbeides med å kvalitetssikre leieavtalene med skolene i forhold til bruk av idrettshallene. Fritid har aktivitet som forutsatt i virksomhetsplanen. Biblioteket har stor aktivitet både i selve biblioteket og ut mot eksterne aktører, og leverer godt både på resultater og økonomi. Bibliotekets samfunnsmandat ivaretas på en god måte. Avsette og øremerke utbetalte spillemidler fra kommunale anlegg til å videreutvikle og realisere nye kommunale idrettsanlegg iht tiltak beskrevet i Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Det opprettes et prosjektansvar under avdeling idrett og friluftsliv. For 2015 gjelder følgende utbetalinger av spillemidler for 2015: Kaken idrettsanlegg kunstgressbane kr Midlene brukes til videre prosjektering etterbruk av E-18. Mesterfjellet skole klatrevegg, parkour/tarzanløype og fotballbane til sammen kr , samt kulturrom kr er allerede vedtatt overført til videreutvikling/ rehabilitering av Farrishallen, jamfør KST-111/11. Midlene skal brukes til å oppgradere garderober og gang i svømmehallen og enkelte andre tiltak i selve bassenget. Tiltak for å nå balanse: Det er gjort organisatoriske grep i løpet av Disse får helårseffekt i Fra 2015 blir to 50 % stillinger finansiert ved overføring til andre arbeidsoppgaver innen Kultur og oppvekst. Dette utgjør en besparelse på lønnsutgifter som vil medføre at lønnsutgiftene er i tråd med de bevilgede økonomiske rammene. SKOLE Virksomhetsområde skole melder om at det forventes å levere et økonomisk resultat som er i balanse for Virksomhetsområdet har rapportert store periodiserte avvik hittil i år, men har gjennom året hatt stort fokus i sine avdelinger for å oppnå balanse i løpet av året. Dette arbeidet fortsetter utover høsten. Økonomi som vedrører andre kommuner, skoleskyss og felles satsningsområder følges opp sentralt. Utgifter til skoleskyss er i henhold til budsjett. Utgifter til felles satsningsområder er i henhold til budsjett. Inntekter fra andre kommuner er noe større enn forventet. Inntekter for foreldrebetalingen i SFO har vært mindre enn forventet, men dette må sees i sammenheng med SFO enhetenes totale ramme, ettersom dette er foreldrefinansiert. Tiltak for å nå balanse: Virksomhetsområde Skole har sterkt fokus på kostnadskontroll i sine enheter for å sikre budsjettmessig balanse. De enkelte skolene følges opp med konkret opplæring for budsjettering. Totalt forventes virksomhetsområdet å gå i balanse for året. BARNEHAGE Virksomhetsområde barnehage melder om utfordringer med å overholde sin budsjettramme i Antall vedtak om ekstra ressurser til alle barnehager, basert på sakkyndige uttalelser, har økt mye for høsten. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager og kompensasjoner for redusert foreldrebetalinger er p.t. i henhold til budsjett. Virksomhetsområde Barnehage har foretatt nedbemanning i flere kommunale barnehager i løpet av våren, for å imøtekomme synkende barnetall i barnehagene, og innsparinger foretatt 1. tertial. Innsparinger medførte at ekstra kostnader, kr , til leide paviljonger på Hovlandbanen ble en del av virksomhetens innsparingstiltak, utover kr som ble synliggjort i rapporten for 1. tertial.

21 Tiltak for å nå balanse: Virksomheten har hatt stor fokus på at de enkelte kommunale barnehagene skal holde seg innenfor sine økonomiske rammer. Virksomheten har som nevnt store utfordringer i forhold til vedtak om ekstra ressurser i barnehagene, og forventer merforbruk på sitt område, relatert til dette. BARNE- OG UNGDOMSTJENESTER Virksomheten rapporterer samlet sett å holde budsjettrammen for Utfordringene ligger hos barneverntjenesten og det er ingen budsjettbuffer til utgifter ved nye omsorgsovertagelser og plasseringer. Barneverntjenesten ordinær drift har et estimert årsresultat på 2 mill kr i merforbruk for Merforbruket er relatert til forsterkede fosterhjem og plasseringer på institusjoner og i statlige beredskapshjem. Faktura for disse plasseringene kommer kvartalsvis og merforbruk per 2. kvartal vises i september Avdeling bolig for enslig mindreårige flyktninger har et estimert årsresultat på kr i merforbruk for Dette er knyttet til reduksjonen i refusjon fra staten fra 100 % til 80 %. Avdelingen har fortsatt fokus på å endre tiltak som allerede var igangsatt før den nye ordningen trådte i kraft. Avdeling Gyda ressurssenter rapporterer å holde rammen for Helsetjenester og familiesenter og psykologtjenester og selektive tiltak har et estimert mindreforbruk på 3 mill kr. Mindreforbruket er knyttet til ubesatte stillinger og dekker øvrig merforbruk i virksomheten. LARVIK LÆRINGSSENTER Larvik læringssenter (LLS) har et negativt resultat per 2. tertial på kr Dette skyldes i hovedsak noe merforbruk på lønn på Voksenopplæringa, noe mindreinntekt på Norskskolen og etterslep på intern overføring og egenbetalinger. Det har vært en betydelig forsinkelse i utbetaling av statlig tilskudd til norskopplæring. Totalt dreier det seg om en forskyvning av inntekter på flere millioner. Årsaken til dette er omlegging av sentrale datasystemer. Den største delen av statstilskuddene kommer i siste del av året. LLS leier ekstra areal i Nansetgata og tar også i bruk Pakkhuset ved Tollboden fra høsten Dette gir en ekstrakostnad i 2015 på kr med en videreføringseffekt i 2016 som meldes inn i strategidokumentet. Dette er sammenlagt for begge bygg og viser kostnader for leie, renhold og strøm. Virksomheten har ikke dekning for disse merkostnadene. Tiltak for å nå balanse: Det vil bli noe reduksjon i stillingshjemmel på Voksenopplæringa. I tillegg forventes det mer tilskudd på Norskskolen enn budsjettert. Larvik Læringssenter styrer mot balanse i 2015 med unntak av merkostnadene knyttet til leie av ekstra lokalene i Nansetgata og Pakkhuset. 21 KULTUR OG OPPVEKST IHT VEDTAKSPUNKT 7 I STRATEGIDOKUMENT RAPPORTERES FØLGENDE ENDRINGER SOM FØLGE AV ENDRINGER I ORGANISASJONEN: Det er ingen endringer.

22 22 INVESTERINGSTILTAK KULTUR OG OPPVEKST OPPVEKST, FAGSYSTEM Budsjett: kr (KST 033/15 Gjenbevilgning investering, økning kr ). Kommentar: Investeringsmidler benyttes i år til nytt datautstyr i administrasjon på skolene grunnet ny teknologi, samt integrasjoner og opplæring av ansatte som skal bruke nytt fagsystem i alle skolene. Brev til alle skolestartere på 1. og 8. trinn ble sendt fra nytt fagsystem elektronisk til foresatte via SvarUt, og gjort tilgjengelig i Altinn (offentlig rapporteringsportal). Implementering av nytt skoleadministrativt system har blitt utsatt fordi leverandøren ikke har levert til avtalt tid. Planen er at det skal leveres SFO modul i september, opplæring og implementering skjer høsten Fra 1. august får Larvik kommune kompensasjon for utsettelse av leveransen. GRUNNSKOLE, IKT Budsjett: kr Kommentar: Innkjøp har vært utsatt, grunnet usikkerhet om valg av utstyr. IT avdelingen har nå laget en plan i tråd med vedtatt SIKT3 plan. Det investeres i å utvide kapasiteten på infrastruktur på skolene. Arbeidet starter på ungdomsskolene. NYE MESTERFJELLET SKOLE Budsjett: kr (KST 033/15 Gjenbevilgning investering). Kommentar: Investeringsmidler benyttes til innkjøp av inventar og utstyr til skolen, underveis i løpet av skolens første hele undervisnings år (2014/2015). Midlene vil bli benyttet.

23 STAB-STØTTE 23 Består i hovedsak av BARNEHAGEMYNDIGHET FUNKSJON FOR KVALITETSSIKRING FUNKSJON FOR KOMMUNIKA- SJON OG INFORMASJON SLT-KOORDINATOR KULTUR OG OPPVEKST INNSATSOMRÅDER - PRIORITERTE UTVIKLINGS- TILTAK I PERIODEN STRATEGIDOKUMENTETS VEDTAK INNEHOLDER FØLGENDE ENDRINGER I TJENESTER OG ØKONOMI FOR 2015 INNSATSOMRÅDE 1: Identifisere, avklare og planlegge tiltak slik at funksjonene gir ønsket effekt innen hovedfokusområdene. Resultat: Vurderinger foregår fortløpende og parallelt med utvikling av kulturplan og plan for helhetlig oppvekst. INNSATSOMRÅDE 2: Iverksette og utvikle tiltakene på en slik måte at virksomhetene og tjenenesteproduksjonen foregår i tråd med de overliggende strategier og systemer og at de bidrar positivt i arbeidet med å profilere virksomhetene på en profesjonell og god måte. Resultat: Flere nettverk har blitt etablert og startet opp, blant annet oppstart av en intern økonominettverkgruppe for tjenesteområdet med representanter fra de ulike virksomhetene. Internt kommunikasjonsarbeid startet opp gjennom månedlig utgivelse av internpublikasjon. INNSATSOMRÅDE 3: Bidra i nettverkene «Kvalitet» og «Kommunikasjon». Resultat: Representanter fra Kultur og oppvekst deltar i nettverkene. HANDLINGSPLAN MOT LEVEKÅRS- FORSKJELLER OG BARNEFATTIGDOM Økning kr Kommentar: Vurdering av og tildeling til tiltak i tråd med handlingsplanen og innkomne ønsker i tråd med intensjonen. Tiltak gjennomføres i 2. halvdel av KVALITETSRÅDGIVER Reduksjon kr Kommentar: Ikke tilsatt kvalitetsrådgiver, men Kultur og oppvekst er representert inn i kvalitetsnettverket av eksisterende personell. KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER Reduksjon kr Kommentar: Kommunikasjonsarbeidet ivaretas av rådgiver i stab. INNSATSOMRÅDE 4: God myndighetsutøvelse innenfor barnehageområdet i tråd med lovmessige krav. Resultat: Gjennomført i tråd med planlagt aktivitet.

24 24 KULTUR, IDRETT OG FRITID KULTUR OG OPPVEKST Består i hovedsak av BIBLIOTEK KULTURSKOLE INNSATSOMRÅDER - PRIORITERTE UTVIKLINGS- TILTAK I PERIODEN INNSATSOMRÅDE 1: Øke attraktiviteten til Larvik bibliotek. Resultat: Omformingen av publikumslokalene har resultert i mer tilgjengelige lokaler. Spesielt er det tilrettelagt for studenter, barn og ungdom og avis- og tidsskriftleserne. Det er laget flere «rom i rommet» som gjør det mulig å ha 2 arrangementer eller møter samtidig. Besøks- og utlånstall ligger noe over fjoråret på samme tidspunkt. INNSATSOMRÅDE 2: Øke aktiviteten blant barn og unge som selv ikke finner fram til de organiserte og uorganiserte tilbudene. Resultat: I 2015 er det valgt å konsentrere innsatsen rundt barn/unge i ungdomsskolealder og etablere et samarbeid rundt de unge som ved kartlegging er registrert uten et fritidstilbud. Prosjektperioden for det fysiske lavterskeltilbudet Aktiv Larvik ble formelt avsluttet 31.des 2014, men blir videreført ut 2015 med de midler som en har til disposisjon. INNSATSOMRÅDE 3: Sikre at aktivitet og anlegg er tilpasset de ulike gruppers behov og ønsker, særlig de som i dag driver lite idrett og friluftsliv. Resultat: Rehabilitering av kommunale idrettsanlegg vurderes fortløpende og i samarbeid med eiendomsavdelingen basert på klassifiseringsrapport. Videre prosjektering av Stavern idrettspark fase 1b, 2 og 3 er startet opp. Planlagt byggestart Utrede områdene på dagens E-18 Bommestad-Farriseidet som blir frigitt til fysisk aktivitet og friluftsliv er startet opp med reguleringsarbeid. Samarbeid med Nanset IF om rulleskitrase og bmx- anlegg. Fulgt opp og har samarbeidet med lag og foreninger som ønsker egen anleggsutvikling, herunder Stag sportsklubb IDRETT FRITID ØVRIG KULTUR (turnhall og kunstgressbane), Kvelde vannskisportklubb (vannskisportanlegg Brunlanes), Tjølling IF (kunstgressbane og kunstis). Øvrige lag og foreninger gjennomført i forbindelse med spillemiddelsøknader. Forestått idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av idrettsanlegg. Kvalitetssikret bygging av Torstvedt skole i forhold til idrettsanlegg og uteområder til fysisk aktivitet (nærmiljøanlegg). INNSATSOMRÅDE 4: Etablere og videreutvikle et tilbud i Larvik kulturskole som legger til rette for at flere barn og ungdom ønsker kunstfaglig opplæring. Resultat: Det er etablert gruppeundervisningstilbud til elever på venteliste ca. 60 elever benytter seg av dette. Nytt barnekor med 30 medlemmer. Kort- og langsiktige tiltak i forhold til rekruttering av/informasjon til barn og ungdom i Larvik er igangsatt. INNSATSOMRÅDE 5: Styrke frivillige lag og foreninger, utvikle organisasjonsform og øke aktivitet og deltagelse. Resultat: Det har vært avholdt informasjonsmøte med lag og foreninger innenfor kultur og idrett om økonomi, framtid og organisasjonsformer. Det har blitt tilrettelagt for lokaler til øvelser, møter, forestillinger mm for lag og foreninger. På Larvik idrettsråds årsmøte ble det gjennomført en markering av arbeidet idrettslag gjør i kommunen. I forbindelse med utarbeidelsen av Kulturplan for Larvik kommune er det vært avholdt to verksteder med lag og foreninger der et av temaene har vært å styrke lag og foreninger og øke aktivitet og deltakelse.

25 STRATEGIDOKUMENTETS VEDTAK INNEHOLDER FØLGENDE ENDRINGER I TJENESTER OG ØKONOMI FOR 2015 GRUNNLOVSJUBILEUM 2014 Reduksjon kr Kommentar: Avsluttet SLAGET PÅ NESJAR Økning kr Kommentar: Beløpet er utbetalt. VESTFOLDFESTSPILLENE FRA 2015 Overført Interne funksjoner, reduksjon kr Kommentar: Overført interne funksjoner. LARVIK BIBLIOTEK, STYRKING AV MEDIA Økning kr Kommentar: Ventelistene på spesielt populære bøker møtes med å kjøpe inn noen ekstra eksemplarer. Samlingen for barn er styrket. Innkjøp av ebøker i fellesskap med Vestfoldbibliotekene. STAVERN BIBLIOTEK, LESESAL Økning kr Kommentar: Brannvesenet har vært på befaring og godkjent lokalet. Det er imidlertid stadfestet at det må søkes om bruksendring for lokalene. Målet var å ha disse lokalene klare til påske. Tiltaket er satt på vent på grunn av krav om bruksendring med påfølgende store kostnader. Bruksendring og nye kostnader er antatt å føre til en merkostnad på kr KULTUR OG OPPVEKST OVERFØRING TIL VESTFOLDMUSEENE Overført Interne funksjoner, reduksjon kr Kommentar: Overført interne funksjoner. KULTURHUSET BØLGEN Overført interne funksjoner, reduksjon kr Kommentar: Overføring til kulturhuset Bølgen, overført Interne funksjoner, reduksjon kr TILSKUDD TIL SØKNADER OM IDRETT Økning kr Kommentar: Beløpet er utbetalt som kommunal medfinansiering til anlegg som lag og foreninger har realisert. ÆRESBORGERE Økning kr Kommentar: Beløpet er budsjettert inn. INDEKSREGULERING AV HUSLEIE SLIPERIET Økning kr Kommentar: Beløpet er budsjettert inn. KULTURSKOLEN - REVERSERE KULTURSKOLE-TILBUD I SKOLE OG SFO Reduksjon kr Kommentar: Kulturskoletimen ble avsluttet høsten 2014.

26 26 SKOLE KULTUR OG OPPVEKST Består i hovedsak av 11 BARNESKOLER 4 BARNE- OG UNGDOMSSKOLER 4 UNGDOMSSKOLER VERDENSMESTEREN (INTRODUKSJONSSKOLE FOR MINORITETSSPRÅKLIGE BARN I GRUNNSKOLEALDER) 15 SKOLE FRITIDSORDNINGER (SFO) KNYTTET TIL SKOLER MED BARNETRINN PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) FELLESOMRÅDE FOR SKOLE INNSATSOMRÅDER - PRIORITERTE UTVIKLINGS- TILTAK I PERIODEN INNSATSOMRÅDE 1: «Kvalitet i skolen» videreføres med innsatsområdene i 2015 Lesing trinn Digitale ferdigheter trinn Regning i alle fag trinn «Vurdering for læring» Skolebasert vurdering Resultat: SKOLEBASERT VURDERING Etter en planleggings- og opplæringsperiode gjennomfører alle en skolebasert vurdering i løpet 1. tertial. Med bakgrunn i opplæringsloven 2-1, skal vurderingene ha fokus på i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til at elevene når målene i Læreplanverket. Målet med skolebasert vurdering er at skolen skal utvikle og forbedre praksis til beste for elevenes læring. Det er utviklet en systematikk i kvalitetssystemet for gjennomføringen av skolebasert vurdering. Analyseverktøyet PULS brukes til å dokumentere kunnskapsgrunnlaget. Rektor skal sikre at skolen benytter kunnskapsbaserte metoder i utviklings- og forbedringsarbeidet som er bestemt for Larviksskolen. Skolen må involvere alle berørte parter både i analysen og arbeidet med konklusjoner og tiltak. Larviksskolen bruker metodikken «Lærende møter» for dette. Skoleeier vil gjøre skolebesøk på utvalgte skoler med fokus på god undervisningspraksis, etter kjente kriterier, og en vurdering av om skolebasert vurdering har ført til kollektiv læring og utvikling på skolen. 4 skolebesøk gjennomføres i april/mai. UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Prosjektet «Ungdomstrinn i utvikling», som er initiert av Utdanningsdirektoratet, ble formelt avsluttet for Larviks del ved nyttår. Larvik har likevel valgt å fortsette satsingen fram til sommeren 2015 for å sikre det gode arbeidet som allerede er gjort, samt «bygge bro» over til den kommunale satsingen «Kvalitet i skolen». Skolene kan vise til gode resultater på ulike områder og alle skolene med ungdomstrinn har planer for det videre arbeidet. Arbeidsmetoder og verktøy fra «Ungdomstrinn i utvikling»-satsingen er regning i alle fag, klasseledelse, kollegaveiledning og lærende møter. VURDERING FOR LÆRING Pulje 2 med 13 deltagende skoler fortsetter som planlagt. Satsingen har som målsetting å videreutvikle en vurderingskultur og vurderingspraksis som har læring som mål. Dette innebærer blant annet en praksis som er i tråd med fire prinsipper for god underveisvurdering. Satsingen er organisert i lærende nettverk. Deltakende skoler : Barneskolene Hvarnes, Berg, Nanset, Frostvedt, Langestrand, Stavern, Valby, Hedrum, samt Frøy, Mesterfjellet, Kvelde, Ra og Brunla. INNSATSOMRÅDE 2: Bedre tilpasset opplæring. Elever opplever mestring. Ønsket resultat er redusert omfang av vedtak om spesialundervisning. Resultat: Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning har siden 2011 vært redusert i Larvik kommune fra 10 % til 7,8 %. Temaet gis stor oppmerksomhet og det arbeides godt med bedre tilpasset opplæring. Ny måling på spesialundervisning gjøres i GSI i oktober.

27 INNSATSOMRÅDE 3: Verdensmesteren mottaksskole gir nyankomne elever tilstrekkelig norsk kunnskaper før overføring til nærskolen. Verdensmesteren deler av sin kompetanse med nærskolen. Resultat: 1.tertial har vært en travel periode på VM. Det er kommet 23 nye elever inn på skolen og 6 elever er videreført til sin nærskole i perioden. Verdensmesteren har i samme periode gjennomført kurs i grunnleggende norsk GNO for lærere i grunnskolen. 45 lærere fra 12 skoler har vært på kurs. Dette er gjennom et samarbeid med NAFO. Det er i 1. tertial arbeidet med å forberede flytting av VM til Mesterfjellet ungdomsskole. Larvik kommunal eiendom utfører overflatebehandling av læringsarealer. LKE har flyttet lekeapparater fra Hoffsgate til gamle Mesterfjellet ungdomsskole. INNSATSOMRÅDE 4: Arbeide systemrettest for å styrke den tilpassede opplæringen og ha god kvalitet på spesialundervisningen. Resultat: Bedre kvalitet på spesialundervisningen I perioden er det utarbeidet ny mal for IOP, individuell opplæringsplan, dette som et ledd i arbeidet med å øke kvaliteten på spesialundervisningen. Undervisningen skal være målrettet og IOP en skal være et arbeidsverktøy og vise konkrete mål som eleven skal oppnå i undervisningen. PPT tilbyr mange ulike kurs til skolene for å bedre spesialundervisningen der det skal brukes, og også legge til rette for bedre tilpasset opplæring slik at tiltak som spesialundervisning er overflødig. BEDRE TILPASSET OPPLÆRING Via bevilgende penger til dysleksi er det kjøpt inn 186 pc er i perioden. Pc ene er tilgjengelig på skolene for bedre å legge til rette i undervisningen. Videre viser piloten med nettbrett på Mesterfjellet skole at digitale verktøy som f. eks Ipad gir gode muligheter for tilpasset opplæring og individuelle tilrettelegging. Statens satsning på ungdomstrinnet med 9 millioner kroner har vært et godt hjelpemiddel i arbeidet med bedre tilpasset opplæring. STRATEGIDOKUMENTETS VEDTAK INNEHOLDER FØLGENDE ENDRINGER I TJENESTER OG ØKONOMI FOR 2015 RAMMEØKNING kr Kommentar: Dette er jevnt fordelt i grunnskolens totale ramme. VALGFAG PÅ UNGDOMSTRINNET Økning kr Kommentar: På bakgrunn av tildeling i statsbudsjettet. Målsetningen er å gi et bedre tilbud av valgfag på 10.trinn. Ekstra midler er fordelt til skoler med ungdomstrinn, basert på antall elever. KORREKSJON ANTALL ELEVER I STATLIGE SKOLER Reduksjon kr Kommentar: På bakgrunn av tildeling i statsbudsjettet. Gjelder 2014 og korrigeres en gang per år. Dette er jevnt fordelt i grunnskolens totale ramme. REVERSERING FRUKT OG GRØNT Reduksjon kr Kommentar: På bakgrunn av tildeling i statsbudsjettet. Gjelder reversering av tilbud om frukt og grønt til elever på skoler med ungdomstrinn. Jf. for øvrig nytt vedtak i KST-018/15 om tildeling til skoler i Larvik kommune fra ØKT RAMME TIL SKOLEN Økning kr Kommentar: For å styrke tidlig innsats og øke læringsutbytte. Dette er fordelt jevnt til alle skoler basert på antall elever på 2. trinn for å styrke leseopplæringen. 27 KULTUR OG OPPVEKST LÆREMIDLER TIL SKOLEN Økning kr Kommentar: Dette er fordelt jevnt til alle skoler basert på antall elever på skolen.

28 28 BARNEHAGE KULTUR OG OPPVEKST Består i hovedsak av 18 KOMMUNALE BARNEHAGER TILSKUDD TIL 21 IKKE- KOMMUNALE BARNEHAGER INNSATSOMRÅDER - PRIORITERTE UTVIKLINGS- TILTAK I PERIODEN INNSATSOMRÅDE 1: Regelmessig dialog med ikke-kommunale barnehager. Resultat: Første møte er holdt i 1. tertial. I tillegg er det avholdt felles sonemøter knyttet til opptak av barn for kommende barnehageår. Det har også vært avholdt møter i felles kompetansegruppe. INNSATSOMRÅDE 2: Samarbeid om kompetansemidler i arbeidet med likestilling. Resultat: Det er avholdt sluttmøte i prosjektet og det er laget et evalueringshefte som er distribuert til alle barnehager i kommunen. Både de kommunale og de ikkekommunale barnehagene. Prosjektet vil følges opp av styringsgruppen for prosjektet i felles styrermøte som det er innkalt til i juni. INNSATSOMRÅDE 3: Læringsmiljø og ledelse. Resultat: Fokus på sammenhengen mellom profesjonell og tydelig ledelse og utvikling av god pedagogisk praksis i barnehagene. Dette er tema på barnehagenes personalmøter og et viktig tiltak i barnehagens pedagogiske planer. Barnehagen lager både årsplaner som blir godkjent av barnehagemyndighet og månedsog ukeplaner. Styrer i barnehagen er ansvarlig for at de er i tråd med rammeplanen for barnehagene som Kunnskapsdepartementet har vedtatt. INNSATSOMRÅDE 4: HelART i barnehage: 3 nye barnehager implementerer HelART i Resultat: De tre siste barnehagene implementerer HelART i vårhalvåret: Jegersborg barnehage, Tun barnehage og Hovland barnehage INNSATSOMRÅDE 5: Styrket læring: Bedre tilpasset læring for barn. Resultat: Alle kommunale barnehagene arbeider med regning/matematikk og med kommunikasjon, språk og tekst. Dette er fagområder som dekker vide fagområder. For hvert fagområde er det formulert mål for arbeidet for å fremme barnas utvikling og læring og presisering av personalets læring. Arbeidet blir tilpasset barnas alder, interesser og forutsetninger. INNSATSOMRÅDE 6: Ønsket resultat er redusert omfang av vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Resultat: Noen barn i barnehagene trenger spesialpedagogisk hjelp. Det har de krav på dersom det foreligger sakkyndig vurdering som slår fast behovet jfr. Opplæringslovens 5-7. Etter at dette målet ble satt er det kommet en ny veileder om spesialpedagogisk hjelp i barnehage som fører til at dette målet er vanskelig å nå.