Rådmannens forslag til. Strategidokument

Transkript

1 1 Rådmannens forslag til Strategidokument

2 2 RÅDMANNENS FORSLAG TIL STRATEGIDOKUMENT FOTO, OMSLAG Ove Wettavik ILLUSTRASJONSBILDER Jarle A. Melby, Gunnar Berven, Helene Fagervold PAPIR Multidesign DESIGN Ove Wettavik, Arbeid og aktivitet, Larvik kommune TRYKKERI Arbeid og aktivitet, Larvik kommune

3 OPPBYGGING AV 3 STRATEGIDOKUMENTET Strategidokumentet består av tre dokumenter: HOVEDDOKUMENTET: DEL 1: Bakgrunn, utfordringer og prioriteringer Kommuneplanens samfunnsdel Utfordringsbildet for perioden Hovedprofil og prioriteringer i forslaget. Planstrategi for perioden. DEL 2: Tjenest- og rapporteringsområder Tjenesteområdet Kultur og oppvekst. Tjenesteområdet Helse og omsorg. Tjenesteområdet Areal og teknikk. Tjenesteområdet Eiendom. Rapporteringsområdet Interne funksjoner. STØTTEDOKUMENT: Ståstedsanalyse: Demografi, tjenestestatistikk og økonomiske nøkkeltall. Kommunebarometeret: Til nettsiden som viser resultatene fra Kommunebarometeret: kommunebarometeret-2015-endeligtabell. DEL 3: Organisasjon DEL 4: Økonomiplan VEDLEGGET: Omtale av de tiltak som inngår i dokumentets Del 2. Innspill fra Larvik kirkelige fellesråd (LKFR). Innspill fra Vestfold interkommunale kontrollutvalgs sekretariat (VIKS).

4 4 HOVEDDOKUMENTET Bakgrunn, utfordringer og prioriteringer. I denne delen gjengis vedtatt mål og strategier for perioden , slik dette er vedtatt i Kommuneplanens Samfunnsdel Videre beskrives kort hvilket utfordringsbilde en ser for perioden, og som forslaget forholdet seg til. Deretter beskrives hvordan Kommuneplanens samfunnsdel følges opp de fire kommende årene. Det fremgår hvordan en vil følge opp de to hovedutfordringene (befolkningsvekst og kompetanse/utdanning) og hvordan en vil følge opp de fire målområdene. Til slutt tas det stilling til rullering av gjeldende planstrategi, hvilke planer er det behov for å utarbeide i perioden, som oppfølging av planstrategien i Kommuneplanens Samfunnsdel Tjeneste- og rapporteringsområder. I denne delen beskrives tjenesten, utfordringer, mål, effektmål, innsatsområder, økonomiramme og endringstiltak for hvert tjeneste- og rapporteringsområde. Inndelingen følger modell for administrativ organisering. De fire tjenesteområdene samsvarer med ansvarsområdet til de fire kommunalsjefene. Under hvert tjenesteområde omtales kort de enkelte virksomheter, som samsvarer med administrativ organisering av styringsnivå 2 (virksomhetslederne). I økonomitabellen for hvert tjenesteområde fremgår det hvordan samlet økonomiramme fordeles på de administrative virksomhetene som bidrar til denne tjenesten. Politisk styring, sentral stab/støtte, NAV og diverse overføringer er samlet under rapporteringsområdet Interne funksjoner. Alle endringstiltak, med økonomiske konsekvenser, er omtalt i vedlegget. For hvert tiltak henvises det til et nummer i vedlegget, hvor tiltaket er nærmere belyst. Organisasjon Her beskrives kort status når det gjelder organisering, ledelse og arbeidsmiljø. Videre hvilke utfordringer en ser framover, hvilke mål en vil arbeid mot og hva slags effekt en vil oppnå for disse målområdene. Til slutt beskrives hvilke innsatsområder en vil prioritere i perioden. Økonomiplan Denne delen inneholder alle økonomiske hovedoversikter, inklusiv selve økonomiplanen VEDLEGGET Forslag til tiltak. Inneholder omtale av tiltakene i hoveddokumentet. Tiltakene er sortert i 5 grupper: Kultur og oppvekst. Helse og omsorg. Areal og teknikk. Eiendom. Interne funksjoner. Under hvert område er det en tiltaksliste med driftsog investeringstiltak. Tiltakene er gitt et nummer som samsvarer med nummeret tiltaket har fått i hoveddokumentet. Larvik Kirkelige Fellesråd. Innspillet fra Larvik Kirkelige Fellesråd er som tidligere år vedlagt. Rådmannens oppfølging fremgår av rapporteringsområdet «Overføring til Larvik kirkelig fellesråd». Vestfold interkommunale kontrollutvalgs sekretariat (VIKS). Innspillet fra Kontrollutvalget i Larvik kommune er som tidligere år vedlagt. Rådmannens oppfølging fremgår av rapporteringsområdet «Revisjon og kontrollutvalg». STØTTEDOKUMENTET Ståstedsanalyse for Larvik kommune. Oppdatert analyse etter samme mal som i dokumentet som ble lagt fram ved behandlinga av «Rammer for Strategidokumentet » i juni Dokumentet inneholder: demografiutvikling, tjenestestatistikk og økonomiske nøkkeltall. Kommunebarometeret: Kommunebarometeret inngår ikke ståstedsanalysen, men en kan gå til resultateten for Larvik kommune ved å gå til følgende nettside: kommunebarometeret-2015-endelig-tabell

5 5

6 FAKTA OM LARVIK 6 AREAL 534,5 km 2 areal 0,14% andel av fastlands- Norge DEMOGRAFI innbyggere pr ,84% andel av landets folketall 0,57% befolkningsøkning ,5% andel med innvandrerbakgrunn 78,3 år forventet levealder ved fødsel, menn 82,2 år forventet levealder ved fødsel, kvinner HELSE OG LEVEKÅR 19% barn av enslige forsørgere 14% andel av kvinner som røyker 5,2% andel befolkning over 80 år 4,1% andel sosialhjelpsmottakere år NÆRING OG SYSSELSETTING 1,8 Økning i arbeidsplasser i /497 arbeidsledige år jan./sept ,5% pendelere ut av bostedskommune

7 UTDANNING OG KOMPETANSE elever ved Thor Heyerdahl Videregående skole innbyggere med høyere utdanning, BOLIGER privathusholdninger 2,15 personer per privathusholdning 156 ferdigstilte boliger 2014 KULTUR, IDRETT OG FRITID 84 frivillige lag og foreninger som mottar tilskudd 8 idrettsanlegg kinobesøk besøk på bibliotek SAMFERDSEL registrerte personbiler 247 km vei med fast dekke antall lyspunkt langs kommunal vei og gate parkeringsplasser

8 FAKTA OM LARVIK 8 ORGANISASJON årsverk i kommunen 7,76% sykefravær årsevaluering NOK per innbygger 71% hele stillinger SKOLE OG BARNEHAGE 951 NOK undervisningsmateriell per elev gjennomsnittelig 14,8 gruppestørrelse grunnskole 1-10 trinn 7,8% andel elever i grunnskole med spesialundervisning 98,1% andel elever med direkte overgang til videregående skole 89,7% 35,2% 6,8 andel barn 1-5 år med barnehageplass ansatte med barnehagelærerutdanning Leke- og oppholdsareal per barn i kommunal barnehage SOSIAL OG BARNEVERN sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 5,4% 368 andel barn med barnevern- 45,3% andel undersøkelser som fører til tiltak stillinger med fagutdanning KULTUR 84 antall frivillige lag og foreninger som mottar 89% X 414 elevplasser i musikk- og kulturskole

9 9 TEKNISKE TJENESTER innbyggere forsynt av behandlet vann 92,1% av innbyggere tilknyttet kommunal vannforsyning gjennomsnittelig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 og 12 ukers frist, dager X 761 kommunalt disponerte boliger (leid og innleide)??% kommunale boliger tilgjengelig for rullestolbruker 24 bygningsbranner 82,5% 25,4% PLEIE OG OMSORG 100% plasser i enerom i pleie og omsorgsinstitusjoner brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov (langvarig) 14,5% år 10,1% 80 år og over 11,5% plasser i skjermet enhet for personer med demens 3,3 plasser avsatt til tidsbegrenset opphold mottakere av omfattende bistandsbehov hjemmetjenester 67 år og eldre gjennomsnittelig antall tildelte timer per uke hjemmesykepleier mottakere av trygghetsalarm mottakere av støttekontakt mottakere av brukerstyrt personlig assistent

10 10 INNHOLD BAKGRUNN, UFORDRINGER OG PRIORITERINGER 14 Kommuneplanens samfunnsdel Utfordringsbildet for perioden Hovedprofil og prioriteringer i perioden 20 Fire målområder 23 Effektmål 26 Planstrategi for perioden 27 TJENESTEOMRÅDE: KULTUR OG OPPVEKST 32 Profil og prioriteringer 34 Mål og innsatsområder 36 Netto ramme tjenesteområde 38 Ramme investeringer 40 Stab-støtte 41 Kultur, idrett og fritid 43 Skole 45 Barnehage 48 Barne- og ungdomstjenester 50 Larvik Læringssenter 52 TJENESTEOMRÅDE: HELSE OG OMSORG 54 Profil og prioriteringer 56 Mål og innsatsområder 57 Netto ramme tjenesteområder 60 Ramme investeringer 62 Stab-støtte 63 Virksomhet for funksjonshemmede 66 Arbeid og aktivitet 68 Psykisk helse og avhengighet 70 Sykehjem 72 Larvik helsehus 74 Hjemmetjenester 76

11 11 TJENESTEOMRÅDE: AREAL OG TEKNIKK 78 Profil og prioriteringer 80 Mål og innsatsområder 80 Netto ramme tjenesteområde 83 Investeringsprosjekter 85 Stab-støtte 86 Larvik Brannvesen 87 Landbruk 88 Arealplan 89 KMT Forvaltning 90 KMT Øya 91 Byggesak 92 Geodata 93 TJENESTEOMRÅDE: EIENDOM 94 Profil og prioriteringer 96 Mål og innsatsområder 96 Netto ramme tjenesteområde 98 Ramme investeringer 100 Stab-støtte 103 Bygg og prosjekter 104 Renhold 105 Drift og vedlikehold 106 Utvikling og forvaltning 107

12 12 RAPPORTERINGSOMRÅDE: INTERNE FUNKSJONER 108 Profil og prioriteringer 110 Mål og innsatsområder 111 Netto ramme tjenesteområde 113 Ramme investeringer 117 Sentral Stab-støtte 118 Folkevalgte styringsorganer 120 Revisjon og kontrollutvalg 121 Fellesutgifter 122 NAV 123 Hovedinntekter 124 Finansielle transaksjoner 125 Overføring til Larvik kirkelige fellesråd 126 Overføringer til andre etter vedtak/avtale 127 ORGANISASJON 130 Overordnet organisasjonsutvikling 131 ØKONOMIPLAN Økonomisk oversikt drift 135 Kommentarer 137 Økonomisk oversikt investeringer 139 Investeringsprosjekter 141 Lånegjeldsutvikling 147 Forvaltning av gjeldsporteføljen 148 Kommunens arbeidskapital, langsiktige gjeld og fondsmidler 149 Finansieringslån 150 Startlån til videre utlån 151 Garantiforpliktelser 152

13 13

14 14 BAKGRUNN, UTFORDRINGER BAKGRUNN, UTFORDINGER OG PRIORITERINGER OG PRIORITERINGER

15 KOMMUNEPLANENS 15 SAMFUNNSDEL Kommunestyret vedtok gjeldende plan i møte 22. mai 2013, sak 069/13. I gjeldende plan er to mål gitt spesiell oppmerksomhet for perioden: Det skal oppnås en årlig vekst på 1.5 % i befolkningen i Larvik kommune. Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse. Videre framgår av planen hvilke kjennetegn en ønske å utvikle for følgende fokusområder: Engasjement og alles deltakelse. Vekst og verdiskaping som forutsetning for god velferd. Et like verdig liv for alle. Natur, miljø og kulturarven er mitt og ditt ansvar. Planen inneholder ønsket effekt på ni indikatorer: Omdømme, frivillig aktivitet, befolkningsvekst, skatteinntekt, arbeidsplassdekning, arbeidsplasser, frafall fra videregående skole, boligbygging og energiforbruk. Planen fastlegger hvilke strategiområder en vil benytte: Ledelse (hvor godt leder vi), ansatte (hvor godt utvikler vi våre ansatte), partnerskap (har vi forpliktende partnerskap med våre viktigste partnere), økonomi (hvor godt utnytter vi våre økonomiske ressurser), bygg og anlegg (hvor effektiv og hensiktsmessig er vår struktur), teknologi (hvor godt utnytter vi tilgjengelig teknologi) og arbeidsform (hvordan utfører vi oppgavene og sikrer fokus på innbyggere/ brukere). Planen fastlegger planmodell, langsiktig planstrategi og overordnet arealstrategi: Planstrategien fastlegger hvilke planer som skal utarbeides for å nå mål på prioriterte politikkområder. BAKGRUNN, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER

16 16 BAKGRUNN, UTFORDINGER OG PRIORITERINGER Bærende prinsipper i arealstrategien er: Bærekraftig utbyggingsmønster: Prioriterte utbyggingsområder ligger innenfor «Sommerfuglen» for å verne dyrkbar mark og gi grunnlag for en attraktiv byutvikling. Tydelig senterstruktur: Larvik by er Regionsenter. Stavern by er Områdesenter. Kvelde, Helgeroa og Tjøllingvollen er Lokalsenter. Miljøvennlig transportsystem: Sentrums-nær jernbanestasjon og kollektivknutepunkt, prioriterte kollektivakser fra Stavern til Gon, og fra Bommestad til Klova. Larvik Havn utvikles som regionalt logistikk-knutepunkt. Gang- og sykkelveier prioriteres i henhold til senterstruktur og utbyggingsmønster.

17 UTFORDRINGSBILDET FOR 17 PERIODEN Godt politisk og administrativt lederskap forutsetter at kommunenes rolle i norsk forvaltning ivaretas ved at de fire søylene som kommunens oppdrag baseres på, forstås og respekteres. Godt politisk og administrativ lederskap forutsetter et hovedfokus på HVA og HVORFOR, mens HVORDAN i størst mulig grad bør overlates til et samspill mellom fagmiljøer og de berørte. Et tydeligere fokus på hva en ønsker kommunen skal lykkes med, forutsetter også mindre oppmerksomhet - med tilhørende ressursbruk - på det som er mindre viktig for Larvik. Kommunenes rolle i norsk forvaltning bygger på fire søyler: Ivareta det lokale folkestyret. Yte velferdstjenester. Utøve myndighet. Bidra til samfunnsutvikling. For perioden 2016 til 2019 er det knyttet følgende utfordringer og muligheter til de ulike søylene: IVARETA DET LOKALE FOLKESTYRET Lokaldemokratiet er en fundamental del av et godt fungerende demokrati. Et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret, og en forutsetning for tillit og legitimitet til det nasjonale folkestyret. Med kommuner som ramme gir lokaldemokratiet innbyggerne muligheter for deltakelse og engasjement i det offentlige livet. Kommunene representerer nærhet og muligheter for innflytelse. Det er innbyggerne som velger lokalpolitikere, som i neste omgang tar viktige lokale beslutninger. Gjennom nærhet mellom velgerne og de valgte har innbyggerne mulighet til å påvirke utviklingen i kommunen. Innbyggerne kan reagere på offentlige beslutninger overfor valgte representanter både lokalt og regionalt. Det klassiske verdigrunnlaget for et lokalt selvstyre er demokrati, frihet og effektivitet. Dette er verdier som er tett sammenkoblet. Kommunenes frihet i den lokale politikkutformingen gir mulighet for lokal tilpasning, effektiv utnyttelse av ressursene og gjør det meningsfullt å delta i den lokalpolitiske prosessen. Kommunene er imidlertid gitt ansvar for sentrale velferdsoppgaver som er knyttet til nasjonalpolitiske mål, og det er derfor også behov for statlig styring av kommunesektoren for å sikre at disse blir ivaretatt og at ulikheten i tilbudet fra kommunene ikke blir for ulikt. Mulige utfordringer i perioden: Sikre innbyggernes medvirkning i store pågående plan- og utviklingsprosesser. Gode rammer for folkevalgte prosesser. BAKGRUNN, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER Muligheter i perioden: Arbeide frem nye former for medvirkning og engasjement hos innbyggere. Sikre god opplæring av folkevalgte og etablere gode arenaer for samhandling og dialog.

18 18 BAKGRUNN, UTFORDINGER OG PRIORITERINGER YTE VELFERDSTJENESTER Kommunene har et overordnet ansvar for velferdstilbudet til sine innbyggere. De har blant annet ansvar for grunnskoleopplæringen, barnehager, sosialtjenesten, primærhelsetjenesten og pleie- og omsorgsoppgaver. Kommunene med sitt brede samfunnsansvar er viktige i folks hverdag. Kommunene er derfor sentrale for å bygge grunnleggende legitimitet til lokaldemokratiet. Velfungerende, trygge og identitetsskapende lokalsamfunn er en avgjørende forutsetning for et godt velferdssamfunn. Nærhet til innbyggerne gir kommunen bedre forutsetninger enn staten for å tilrettelegge for effektiv tjenesteproduksjon innenfor en rekke av de viktigste velferdsoppgavene. Behovene for, og ønskene om, hvilke oppgaver som skal prioriteres kan variere fra kommune til kommune. Kjennskap til innbyggernes behov og ønsker gir muligheter til å prioritere ressursene i samsvar med innbyggernes preferanser. Kommunenes brede oppgaveportefølje gir også gode forutsetninger for å se ulike tjenesteområder i sammenheng. Resultatet er løsninger der ressursene blir brukt i samsvar med lokale behov. Samtidig er det viktig, spesielt når det gjelder sentrale velferdstjenester, at hensynet til likeverdighet i tjenestetilbudet sikres. Det er derfor nødvendig med en viss statlig styring for å ivareta hensynet til likeverdighet i tjenestetilbudet. Mulige utfordringer i perioden: Tilpasse kommunens velferdstjenester til endringene i befolkningssammen- setningen i Larvik (forholdsmessig flere eldre innbyggere). Møte økte forventninger og krav om kvalitet og kvantitet i tjenestene uten økte økonomiske rammer til å møte dette (eks. innen helse/omsorg og barnevern). Sikre kompetente fagmiljøer og god samhandling i tjenestene. Følge opp kommunereform og nye oppgaver (eks. rehabilitering, tannhelse, psykisk helse). Muligheter i perioden: Innovasjon i tjenestene, fokus på utvikling og mot til nytenkning. Prioritere tydelig, samt holde fast ved planer, mål og valgt retning for utvikling av tjenester. Utvikle kommunen som attraktiv arbeidsplass og utvikle godt lederskap. UTØVE MYNDIGHET Kommunene er myndighetsutøvere i en rekke sammenhenger, for eksempel på saker etter sosial- og helselovgivningen, plan- og bygningsloven og tilskuddsforvaltning til frivillige lag. På mange områder har kommunene myndighet til å fastsette påbud og forbud eller gi tillatelser, tilskudd og bevillinger. Dette er disposisjoner som kan være bestemmende for enkeltindividers, bedrifters eller organisasjoners rettigheter og plikter. Dette stiller krav til juridisk og sektorfaglig kompetanse i den kommunale forvaltning. Både kommunenes rolle som velferdsprodusenter og som myndighetsutøvere gjør hensynet til rettssikkerhet viktig i forholdet mellom kommunene og innbyggerne. Begrunnelsen for å legge myndighetsoppgaver til kommunene er ofte at de krever utøving av lokalt skjønn, enten politisk eller administrativt. Samtidig er innbyggernes rettssikkerhet en begrunnelse for statlig styring av kommunesektoren. Rettssikkerhet innebærer at den enkelte skal være sikret mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes side, at den enkelte skal ha mulighet til å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interesser. Det stilles krav både til selve saksbehandlingen og til innholdet i de vedtak som fattes. For eksempel stiller forvaltningsloven krav til habilitet, og setter frister for saksbehandlingstid. Krav om habilitet innebærer at den som behandler saken skal være upartisk, og at det er en viss avstand mellom de som fatter beslutninger og de beslutningen gjelder. Avgjørelser som fattes skal være i tråd med lover og forskrifter. Dette stiller krav til kompetanse hos saksbehandleren Mulige utfordringer i perioden: Ivaretakelse av rettsikkerhet og likebehandling kan utfordres av et økende press fra ulike særinteresser og prioritering fra medieoppslag. Store krav til juridisk og sektorfaglig kompetanse i den kommunale forvaltning.

19 Muligheter i perioden: Sikre en tydelig rolleforståelse og respekt mellom de ulike aktører i utøvelse av myndighet. Utvikle gode og robuste fagmiljøer.. BIDRA TIL SAMFUNNSUTVIKLING I tillegg til rollene som demokratisk aktør, velferdsprodusent og myndighetsutøver har kommunene en viktig funksjon i å utvikle lokalsamfunnet, det vil si å være en samfunnsutvikler. Rollen som samfunnsutvikler innebærer at kommunen skal bidra til å utvikle gode lokalsamfunn for innbyggerne. Arenabygging som trekker inn frivillig sektor og næringslivet kan bidra til dette. Et samarbeid mellom kommunen som tilrettelegger, næringsliv og frivillig sektor skal bidra til å skape nye muligheter for utvikling av lokalsamfunnet. Rollen som planmyndighet er viktig i denne sammenheng, da kommunene er sentrale som tilretteleggere for nyskaping og næringsutvikling. Dette kan gjøres gjennom å skape møteplasser for næringslivet i kommunen, og stimulere til etablerervirksomhet. Kommunen kan ta med næringslivet på råd når næringsplaner/næringssaker er til drøfting/behandling. Kommunene er gitt et stort handlingsrom som samfunnsutvikler både i forhold til frivillig sektor og næringslivet. Kommunene må ivareta denne rollen og jobbe utadrettet i forhold til andre aktører. Dette er nødvendig for at kommunene skal kunne fylle rollen som lokal samfunnsutvikler. Mulige utfordringer i perioden: Sikre befolkningsutvikling og verdiskaping som er nødvendig for å utvikle et bærekraftig samfunn som er posisjonert for framtiden. Ubalanse i alderssammensetningen i befolkningen for få unge innbyggere. Øke andelen innbyggere med høyere utdanning. Sikre en utvikling som bidrar til at kommunens inntekter er på nivå med andre bykommuner i regionen. Muligheter i perioden: Utvikle en tydeligere posisjon for økt tilflytting og næringsvekst gjennom arbeidet med tiltakene i vedtatt kommunikasjonsplattform. Samle krefter og bygge arenaer for samhandling med næringsliv og frivillige aktører, for og nå fastsatte mål innen næring og byutvikling. 19 BAKGRUNN, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER

20 20 BAKGRUNN, UTFORDINGER OG PRIORITERINGER HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER I PERIODEN HOVEDUTFORDRINGER I tillegg til ståstedsanalysen for Larvik kommune, oppdatert pr. juli 2015, og vurdering av prognoser ved fremleggelse av 2. tertialrapport for 2015, bygger Strategidokumentet på vedtatt overordnet og langsiktig kommuneplan. Kommunestyret vedtok ved behandling av Kommuneplanens samfunnsdel i mai 2013 at følgende to hovedmål skal oppnås i planperioden frem til 2020: Det skal oppnås en årlig vekst på 1,5 % i befolkning i Larvik kommune. Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse. I det følgende beskrives hvordan det bør arbeides med disse hovedmålene i perioden BEFOLKNINGSVEKST Kommunestyrets ambisjon er fastsatt til en vekst på 1,5 % årlig. Med en forventet lavere nasjonal vekst er dette et svært ambisiøst mål for Larvik. Nasjonal folkevekst 1. halvår 2015 tilsier en årsvekst på 0,60 % i Vekst i Larvik 1. halvår tilsier en årsvekst i 2015 på 0,86 %, gitt at veksten i 2. halvår blir som 1. halvår. Det er ikke presisert ved fastsettelsen av målet om veksten skal utgjøres av en spesiell gruppe, men barnefamilier er en målgruppe i vedtatt kommunikasjonsplattform for vekst og utvikling. Rådmannen vil peke på følgende fokusområder i perioden som skal bygge opp under økt befolkningsvekst: Kunnskap om drivkrefter for befolkningsvekst. Larvik kommune har deltatt i et treårig forskningsprosjekt «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon». Prosjektet er initiert av fylkeskommunene Østfold, Buskerud, Telemark og Vestfold, i et samarbeid med Telemarksforskning. Prosjektets mål var å analysere hvilke drivkrefter som påvirker steders utvikling, og hvilket handlingsrom kommuner har for å styre sin egen utvikling. Prosjektet omfatter kommuner som har ambisjoner om å utvikle seg selv og bli mer attraktive for bedrifter, som bosted eller bli et mer attraktivt sted å besøke. Kunnskapen som er tilført gjennom forskningsprosjektet bør legges til grunn for en målrettet satsing for å sikre befolkningsvekst i Larvik. Det er utarbeidet en modell som kan legges til grunn i arbeidet med å utvikle attraktivitet, og denne er allerede gitt oppmerksomhet i arbeidet med næringsplanen, og vil bli lagt til grunn også i oppfølging av vedtatt kommunikasjonsplattform. I analysen som er utført for Larvik pekes det spesielt på at vekst i næringslivet/ arbeidsplasser er den største utfordringen i arbeidet med ønsket befolkningsvekst. Utvikle attraktive byer og tettsteder. Kommunedelplanen for Larvik by og Stavern by ble fullført i Kommunedelplanene avklarer rammer for disponering av arealer og mål for utvikling av byområdene. Samtidig er planprogram for utvikling av Indre havn vedtatt, og dette planarbeidet vil fortsette i Det er nå etablert en «gårdeierforening», organisatorisk knyttet til Larvik by, og denne kan bli et viktig virkemiddel i det å skape et mer helhetlig sentrumsprodukt. Larvik kommune bør støtte opp om dette arbeidet i perioden, da en attraktiv by er svært sentralt for å bli en attraktiv bokommune, jfr. også tilbakemelding fra potensielle tilflyttere slik dette kom fram i arbeidet med kommunikasjonsplattformen. Drift av By-lab vil bli et sentralt element i arbeidet med å utvikle en mer attraktiv by. Arbeidet med rullering av Kommuneplanens arealdel for temaene bolig og næring ble ferdigstilt i I denne planen gis tettstedene Tjøllingvollen, Kvelde og Helgeroa oppmerksomhet ved at utbyggingsområdene fastlegges. Det blir spesielt viktig at kommunen i perioden får en avklaring på lokalisering av jernbanestasjon. Arbeidet med mulighetsstudiet for helhetlig transportløsning

21 21 for Larvik by er samordnet med mulighetsstudiet for jernbanestasjonslokalisering, og er et svært viktig element i videreutvikling av byens attraktivitet. Disse planene/ tiltakene skal samlet bidra til en fremtidsrettet byutvikling. Boligplanlegging - boligbygging. Kommuneplanens arealdel er revidert med et særlig fokus på bolig og næring. Samtidig er det startet opp planarbeid for større boligområder som ble avklart i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Martineåsen er ett av disse boligområdene hvor kommunen har startet opp planarbeidet, og som på grunn av områdets størrelse er et strategisk element i langsiktig planarbeidet for utvikling av attraktive boområder med fokus på barnefamilier. Det er god framdrift i betydelige boligprosjekter i Larvik by, og disse prosjektene er viktig for fortetting av byen jfr. vedtatt arealstrategi i Kommuneplanens samfunnsdel. Disse prosjektene er vesentlige for å utvikle et mer urbant by-tilbud, noe som er tillagt stor vekt i målgruppen for befolkningsveksten. Ny boligplan ble planlagt vedtatt 2015 og denne fastlegger strategier for en helhetlig boligpolitikk i Larvik. Det er i planen fastlagt hvordan offensiv bruk av ulike virkemidler kan utløse en høyere takt i bygging av boenheter. Samtidig er det vedtatt at kommunen selv skal engasjere seg mer aktivt i boligbygging. Boligplanen og vedtatte arealplaner vil danne grunnlaget for rådmannens arbeid når det gjelder oppfølgingen av mål om boligbygging i perioden. God infrastruktur. Det planlegges i perioden frem til 2030 store statlige investeringer knyttet til både vei og jernbane som vil berøre Larvik. Ny jernbane gjennom Larvik vil ha betydning både for byutvikling og tilgjengelighet til kommunen, samtidig som ny E 18 vil sikre større «nærhet» til Telemark etter at motorvei til Oslo-området nå er ferdigstilt. God infrastruktur er viktig for å sikre attraktivitet som bosted, samt bidrar til at Larvik inngår i et større arbeidsmarked. Arbeidet med helhetlig transportordning for Larvik er nå inne i en prosess der alle transportmyndigheter deltar, og som skal ferdigstilles i Videre skal det i 2016 utarbeides et forprosjekt som i større grad avklarer linje og stasjon for jernbanen i Larvik by. Disse arbeidene vil gis stor oppmerksomhet i 2016, og oppfølging av disse utredingene må gis stor oppmerksomhet videre i perioden. Torp flyplass er også svært viktig infrastruktur for Larvik og regionen for å utvikle en god stedsattraktivitet. Larvik må derfor i perioden engasjere seg i en positiv utvikling av Torp flyplass, og sikre at vei og bane er godt koblet opp mot flyplassen sett fra Larvik. Det er til slutt viktig å sikre en strategisk utvikling av Larvik havn, som en regional havn hvor det som er av størst interesse for Larvik er hvordan havna bidrar til verdiskaping i næringslivet og etablering av arbeidsplasser i Larvik og regionen. Nye arbeidsplasser. Undersøkelser viser at Larvik kommune over noe tid har hatt for liten vekst i antall nye arbeidsplasser sett opp mot faktisk befolkningsvekst. Vedtatte tiltak i næringsplanen, samt videreføring av samarbeid med næringslivet om økt bedriftsattraktivitet via LINK og FNL, blir sentralt. Næringsplanen ble vedtatt i 2015, og det blir oppfølging av denne som blir viktig i perioden. Utviklingen med nyetableringer og antall arbeidsplasser var positiv i 2015, og det er svært sentralt at denne utviklingen fortsetter i årene som kommer. Det er flere spennende næringslokaliseringer hvor Larvik er et aktuelt valg, noe som ville gi et betydelig bidrag til flere gode arbeidsplasser. Et godt omdømme er viktig for å bli valgt som lokaliseringssted og arbeidet med kommunikasjonsplattformen blir viktig i dette perspektivet. Næringsplanen vil danne grunnlaget for rådmannens arbeid på dette området i perioden, og administrasjonen er styrket fra 2016 for å kunne følge opp vedtatte planer og ambisjoner. Kommunikasjonsplattform for vekst og utvikling. Kommunestyret vedtok kommunikasjonsplattform for vekst og utvikling i 2015, med tilhørende tiltaksplan for Det blir viktig å følge opp ambisjonene i plattformen i perioden, og gjennomføre tiltaksplanen. Selv om kommunen må lede an i dette arbeidet forutsetter et godt resultat et godt samarbeid mellom kommunen og andre samfunnsaktører. Etablering av som en god plattform blir viktig for kommunen i Samordnet innsats fra kommunen, og spesielt næringslivet, gis stor oppmerksomhet. Et styrket informasjonsarbeid mot innbyggerne om utvikling av kommunen inngår i kommunikasjonsplattformen for vekst og utvikling, i tillegg til å være en del av kommunens generelle informasjonspolitikk. BAKGRUNN, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER

22 22 BAKGRUNN, UTFORDINGER OG PRIORITERINGER ØKT UTDANNING - KOMPETANSE Utdanningsnivået i befolkningen i Vestfold er ikke på høyde med landsgjennomsnittet, og Larvik kommer dårligst ut i Vestfold. For landet er tallene for fullført utdanning som følgende pr, 1 okt. 2014: Videregående skole 41,3 %. Universitet og Høgskole 31,4 %. For Vestfold er tallene: Videregående skole 44,2 %. Universitet og Høgskole 28,2 %. For Larvik er tallene: Videregående skole 45,6 %. Universitet og Høgskole 25,1 %. Rådmannen vil peke på følgende fokus i perioden som skal bygge opp under kommuneplanens hovedmål om høyere utdanning og økt kompetanse for innbyggere over 16 år: Videreføre programmet «Kvalitet i oppvekst». Larvik kommune baserer sitt fundament for oppvekstarbeidet på programmet «Kvalitet i oppvekst». Planen for «Kvalitet i oppvekst» er viktig for å sikre barn i Larvikskolen det nødvendige grunnlag for å lykkes når de starter sin videregående opplæring og videre utdanning. Videreføring og systematisk arbeid med de fire hovedelementer i planen for kvalitet i skolen må videreføres i perioden. Planarbeidet «Plan for helhetlig oppvekst» er startet opp i 2015 og skal gi en helhetlig tilnærming til å gi gode rammebetingelser for god oppvekst, inkludert god læring. Campus Larvik et senter for høyere utdanning og økt kompetanse. Kommunestyret vedtok våren 2015 å etablere et aksjeselskap sammen med private aktører: Campus Larvik. Selskapets oppgave er å bidra til å heve utdanningsnivået i kommunen. Selskapets resultater vil i perioden være viktig opp mot målet om økt utdanning/høyere kompetanse, og må derfor gis oppmerksomhet. Tilgang til høyere utdanning. Rådmannen vil arbeide for at Larvik skal få en ideell infrastruktur opp mot høgskolene i henholdsvis Buskerud/ Vestfold og Telemark, som i løpet av 2015 skal fusjonere til en høgskole for Vestfold, Buskerud og Telemark. Med Inter City til Porsgrunn og Bakkenteigen, samt ferdig utbygd E18, vil innbyggerne på en effektiv måte kunne forflytte seg til tilbudene fra den nye høgskolen. Utbygging av ny infrastruktur tilsier at det blir naturlig å knytte noe sterkere bånd til tilbudet som gis fra Porsgrunn, da reiseavstanden dit blir svært effektiv med IC og motorvei. Kommunen må forholde seg aktivt til den nye høgskolen med alle dens studiesteder, og bidra til at tilbudene som gis er godt kjent blant kommunens innbyggere, med størst fokus på de unge. I tillegg vil rådmannen legge vekt på å bygge opp under utviklingen ved Politihøgskolen i Stavern, for å sikre at denne har optimale utviklingsvilkår. Her er det etablert et eget prosjekt forankret i egen sak i kommunestyret, hvor det også arbeides opp mot større statlige lokaliseringer som kan få stor betydning for Larvik når det gjelder utvikling av kompetansemiljøer. Videreutvikle og tilrettelegge for kompetansekrevende næring. I næringsplanen er det støttet opp om hovedmålet om høyere utdanning ved et fokus på et sterkere innslag av et kompetansekrevende næringsliv i kommunen. Kommunestyret har sluttet seg til intensjonen om å etablere et verdiskapingsinitiativ i Vestfold, som nettopp skal rette seg spesielt mot vekst innen offshore/olje i fylket. Link arbeider mot dette næringsmiljøet lokalt, og Larvik har her naturgitte forutsetninger i form av blant annet Larvik havn. Det blir også viktig i perioden å sikre god kunnskap om behov for lokal tilrettelegging for kompetanseintensive bedrifter i vekst, sikre utvikling av bomiljøer som er attraktive for unge tilflyttere med kompetanse og støtte opp under satsing på PI park, Mattepark og Newtonrom som kan styrke realfagskompetanse.

23 FIRE MÅLOMRÅDER 23 I tillegg til de to hovedmålene trekker vedtatt samfunnsdel for opp langsiktige mål innen fire målområder. Det fokuseres på følgende tema innen hvert av disse områdene i planperioden , og hvor rådmannen presiserer hvilke mål det blir fokusert på første år i planperioden : ENGASJEMENT OG ALLES DELTAKELSE Vedtatt i samfunnsplan Kjennetegn: I Larvik samarbeider næringsliv, pressen, frivillige og kommunen om å bygge et enda bedre omdømme, der hovedbudskapet er at Larvik er et sted der det skjer mye, der mange aktører samarbeider og som gir stor livskvalitet. Larvik kommune ser på kulturelt mangfold som en ressurs og som en forutsetning for utvikling av en inkluderende kommune. Larvik utmerker seg ved at usedvanlig mange av innbyggerne er aktive deltakere i foreningslivet og at det er mange forpliktende partnerskap og samarbeidsprosjekter mellom private og offentlige aktører i Larvik. Larvik preges av åpne og inkluderende prosesser og mot til å fatte beslutninger, også i vanskelige spørsmål. Larvik har et levende folkestyre med god rekruttering og innbyggere som engasjerer seg aktivt i samfunnsdebatten. Kulturarv- og aktivitet vises med stolthet i Larvik og brukes som en ressurs for å skape sterkere identitet, engasjement og omdømme. Oppfølging i Strategidokumentet Det etableres arenaer for dialog og engasjement som fastsatt i Kommuneplanens samfunnsdel. By-lab bidrar til informasjon, engasjement og debatter om videre utvikling av Larvik by. Larviks interesser følges opp i regionale og nasjonale prosesser med hensyn til infrastruktur (kollektiv, vei og bane) i samhandling med lokalt næringsliv og ved å delta i regionale samordningsprosesser. Sikre forpliktende målrettede partnerskap med lokalt næringsliv for å sikre gjennomføringskraft i Larviks by-, boligog næringsutvikling blant annet i FNL. BAKGRUNN, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER

24 24 BAKGRUNN, UTFORDINGER OG PRIORITERINGER NATUR-, MILJØ- OG KULTURARVEN ER MITT OG DITT ANSVAR Vedtatt i samfunnsplan Kjennetegn: I Larvik er det moderne kollektivtilbud, godt utviklede knutepunkt og sammenhengende gang/sykkelnett. I Larvik er arealpolitikken forutsigbar og viktig grønnstruktur, natur- og rekreasjonsverdier er sikret. I Larvik er drikkevann, kyst og vassdrag av beste kvalitet. Natur- og friluftskvalitetene og anlegg som fremmer fysisk aktivitet, gjør Larvik attraktivt for nye innbyggere. Larvik er én kommune. Kommunens tettsteder utvikles med respekt for stedets egenart, rike kulturarv og fokus på å skape gode møteplasser. Larviks kulturarv gjennom alle tider sikres gjennom vern, aktiv bruk og formidling. Oppfølging i Strategidokumentet Vektlegge et miljøvennlig trafikksystem i «mulighetsanalysen for helhetlig trafikkløsning for Larvik by», og i «mulighetsanalysen for stasjonslokalisering for jernbane». Gjennomføring av programmet «Enøk i kommunale bygg og anlegg» fokuseres det på redusert energibruk både ut fra et økonomisk og miljømessig perspektiv. Det avklares gjennom planer og prosjekter hvordan kommunens rike kulturarv kan bidra til å utvikle et attraktivt sted med lokal identitet. Kaupang, Herregården/Tollerodden og Oddane Fort er eksempler på områder som må få en strategisk avklaring og mulig oppfølging i ET LIKE VERDIG LIV FOR ALLE Vedtatt i samfunnsplan Kjennetegn: Larvik er et samfunn med stor toleranse hvor innbyggerne bidrar etter evne og får etter behov. Tjenestene fra Larvik kommune er samordnet og tilpasset brukerens behov. Det er lett å bygge og bo i Larvik, alle har tilgang til egen egnet bolig. Utdanningsnivået i Larvik stiger. Det er flere som har fagkompetanse fra videregående opplæring og høgskoleutdanning. Helsefremmende arbeid er prioritert i Larvik og bidrar til bedre folkehelse og levekår. Barnehagene og skolene i Larvik har et godt læringsmiljø som vektlegger relasjoner, sosial kompetanse og gode læringsresultat. Larvik fremstår som et interkulturelt samfunn. Oppfølging i Strategidokumentet Følge opp strategier i plan for «Fremtidens helse- og omsorgstjenester». Behandle «Helhetlig plan for oppvekst» og videreføre satsingen på programmet «Kvalitet i oppvekst» i hele perioden. Videreføre det tverrfaglige fokus på ungdom som faller utenfor det ordinære utdanningsløpet, bolig-, og arbeidsmarkedet.

25 VEKST OG VERDISKAPING SOM FORUTSETNING FOR GOD VELFERD Vedtatt i samfunnsplan Kjennetegn: Larvik har stor tilflytting fordi det tilbys et mangfold av arbeidsplasser, god kollektivdekning, gode utdanningsmuligheter og et variert botilbud. Larvik kommune er kjent for sin kunnskap om innovasjon, endring og omstillingsarbeid basert på toleranse, teknologi og talent, og sitt arbeid med næringsklynger. Det er et utstrakt samarbeid mellom Larvik og forsknings- og utdanningsinstitusjonene i Telemark, Buskerud og Vestfold. Tverrfaglig og kontinuerlig arbeid med kvalitet i oppvekstmiljøet gir Larvik landets beste læringsmiljø og bidrar til økt tilflytting til Larvik. Et progressivt boligsosialt arbeid i Larvik gir grunnlag for ytterligere vekst og verdiskaping gjennom generell høy takt i boligbyggingen. By- og sosialutvikling er en kontinuerlig prosess. Innbyggere, lag, foreninger og nærmiljø er inkludert i arbeidet. Oppfølging i Strategidokumentet Gjennomføring av handlingsprogrammet til vedtatt næringsplan gis oppmerksomhet i hele perioden og forankres gjennom partnerskapet Forum for næringsutvikling i Larvik (FNL). Arbeide aktivt i samarbeid med blant annet næringsliv og presse for å styrke Larviks omdømme blant egne innbyggere, potensielt nye næringsdrivende og tilflyttere. Kommunikasjonsplattformen legges til grunn for dette arbeidet, som gis oppmerksomhet i hele perioden. By-utvikling gis større oppmerksomhet i en samhandling med blant annet gårdeierforeningen med mål om å styrke det helhetlige sentrumsproduktet. 25 BAKGRUNN, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER

26 26 EFFEKTMÅL BAKGRUNN, UTFORDINGER OG PRIORITERINGER Kommuneplanens Samfunnsdel opererer med ni effektmål som i sum skal vise om utviklingen går i den retning som er satt i målene. Her settes ambisjoner for disse effektindikatorene for utgangen av Befolkningsvekst Årlig befolkningsvekst har økt til 1,5 % pr år i Omdømmet Omdømmeundersøkelser viser at Larvik fortsatt har et omdømme på nivå med de beste bykommunene på Østlandet i Arbeidsplassdekning Netto utpendling til arbeid er redusert fra om lag 3000 til om lag 2500 personer i Arbeidsplasser Arbeidsplasser - Gjennomsnittlig tilvekst på netto 200 arbeidsplasser hvert år i perioden. Gjennomføringsgrad videregående skole Frafall fra Thor Heyerdahl videregående skole er blant de skolene i Vestfold med lavest frafall i Boligbygging antall boenheter Larvik er blant de 5 bykommunene i Vestfold, Telemark og Østfold med høyest takt i boligbyggingen i 2019, målt i antall nye boenheter pr år pr innbygger. Samlet energiforbruk i Larvik Samlet forbruk for alle energibærere holdes på samme nivå i 2019 som for 2013, kwh: Antall medlemmer/aktive i idrettsforeninger i Idrettsforbundet I 2019 er andelen personer under 20 år som er aktive i idrettsforeningene økt til 65 % av totalantallet i aldersgruppen. Prosent skatteinntekt i forholdt til nasjonalt gjennomsnitt Skatteinntekten har økt sett opp mot andre kommuner slik at den i 2019 utgjør 92 % av landsgjennomsnittet.

27 PLANSTRATEGI FOR PERIODEN 27 PLANSTRATEGI Planprosesser er en av strategiene som benyttes i arbeidet med å nå valgte mål. For flere av målene fastlagt i Kommuneplanens Samfunnsdel forutsettes det en planprosess for at disse skal kunne realiseres. Utarbeiding av et beslutningsgrunnlag inngår oftest i disse planprosessene. Planstrategien omhandler en oversikt over hvilke planer og utredningen som er vedtatt, hvilke planarbeid som pågår, samt hvilke planer en bør prioritere de nærmeste fire årene. PLANGRUNNLAG: Oversikt over de planer som gjelder/ er vedtatt og ligger til grunn for daglig drift og prioriteringer i utvikling av samfunn og tjenester: BAKGRUNN, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER Planer etter plan- og bygningsloven (Omhandler ikke reguleringsplaner): Kommuneplanens samfunnsdel , K-sak 069/13, Kommuneplanens arealdel K-sak 109/15, Kommunedelplan for Larvik by K sak 107/15, Kommunedelplan for Stavern by K sak 108/15, Kommunedelplan for strekningen E18 Bommestad Sky, K-sak 030/09, Kommunedelplan ny E18 strekningen Sky - Telemark grense, K-sak 007/06, Kommunedelplan for Rv 303 ny tunnel gjennom Torstrand. K-sak 0124/96, Kommunedelplan for transport (Transportplanen). K-sak 0118/96, Kommunedelplan for jernbanen Farriseidet - Telemark grense. K-sak 104/12, Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv , k-sak 161/12, Rullering av handlingsprogram 2015, K-sak 132/15, Kommunedelplan for sykkeltrafikk i Larvik og Stavern, K-sak 125/11, Kommunedelplan for steinressurser , K-sak 050/12,

28 28 BAKGRUNN, UTFORDINGER OG PRIORITERINGER Temaplaner: Barnehageplan. K- sak 105/15, Næringsplan K sak 037/15, Boligplan K sak 038/15, Plan for framtidens helse- og omsorgstjenester. K-sak 078/14, Klima- og energiplan K-sak 139/13, Plan for framtidig skolestruktur. K-sak 076/13, Strategiplan for styrket integrering av innvandrerbefolkningen K-sak 011/12. Tiltaksplan for styrket integrering av innvandrerbefolkningen K-sak 060/13, Plan. Vold i nære relasjoner i barnefamilier. K-sak 167/11, Forvaltningsplan for Rakke. K-sak 065/10, Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll K-sak 041/12, Vedlikeholdsplan for kirker og kulturbygg. Plan for smittevern. K sak 224/07, KOU 2010/1: Folkehelsearbeidet. K-sak 101/10, KOU 2013: Vann og avløp. K-sak 088/13, KOU 2013: Vei og trafikk. K-sak 089/13, KOU Avfall K-sak 135/13, KOU Trafikksikkerhet K-sak 134/13, KOU Handelsanalyse Larvik. K sak 083/14, Program mot levekårforskjeller og barnefattigdom. K-sak 079/14,

29 PLANER UNDER ARBEID: 29 Oversikt av planer som er under utarbeiding, og som vil inngå i framtidig plangrunnlag når disse er ferdig behandlet. Planer etter plan- og bygningsloven (Omhandler ikke detaljerte reguleringsplaner): Kommunedelplan for camping ; (Startet opp 2013, siste k-sak 128/15, ). Områdeplan Danebu og detaljert reguleringsplan for IKEA (Startet opp 2013, siste k-sak 072/15, ). Kommunal områdeplan Faret/Nordby (Startet opp 2013). Kommunal områdeplan Indre Havn (Startet opp 2013). Kommunal områdeplan Martineåsen (Startet opp 2014). Kommunal områderegulering Kaupang (Startet opp 2014). Kommunal områdeplan Tenvik (Startet opp 2015). BAKGRUNN, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER Temaplaner: Kulturplan. (Startet opp i 2014). Plan for helhetlig oppvekst. (Erstatter alle gjeldende tverrfaglige planer innen fagområdet). Grønnstrukturplaner for byplanområdene Stavern og Larvik, med fokus på forbindelser til og mellom større naturområder, parker, trygge skoleveier, sikring av verdifull vegetasjon og trær.

30 30 BAKGRUNN, UTFORDINGER OG PRIORITERINGER ANALYSE AV BEHOV FOR NYE PLANER I PERIODEN : Vurdering av planbehovet for perioden fremgår av vedtatt planstrategi i Kommuneplanens samfunnsdel Vedtatt planstrategi for perioden fremgår av vedtatt Strategidokument Det er sistnevnte planstrategi som nå skal rulleres, da sett opp mot hva som er gjennomført så langt av vedtatt strategi for og perioden Jfr. Plan- og bygningslovens (PBL) 10.1 skal kommunestyret minst én gang i hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, tjenesteområdenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i perioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager for kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om den gjeldende kommuneplanens samfunnsdel, eller deler av denne, skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i perioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Det er god avklaringer for boligbygging, og flere store prosjekter er planavklart, samt noen allerede under realisering. I løpet av 2016 vil det foreligge oppdaterte temaplaner for alle de store tjenesteområdene, samt for bolig- og næringspolitikk. Tidlig i 2016 sluttføres «Kulturplan» og «Plan for helhetlig oppvekst». Etter vedtatt planstrategi for hele perioden gjenstår helhetlig plan for frivillighet/ partnerskap og for de kommunaltekniske tjenestene. Rådmannen vil derfor i all hovedsak kun foreslå at fokus rettes mot å fullføre de planer som er i prosess, og som også er knyttet til vedtatt ambisjon om befolkningsvekst og utdanning/kompetanse. Unntaket er at rådmannen foreslår utarbeidet ny «Temaplan for integrering av innvandrerbefolkningen». Dette begrunnes med at situasjonen for temaet har endret seg så mye siden planen med tilhørende tiltaksplan ble vedtatt at det er behov for en rullering av planen på et tidligere tidspunkt. Fra gjeldende planstrategi for er det i rådmannens forslag til planstrategi for , ikke innarbeidet finansiering for følgende planarbeid; Kommunal områdeplan for Kvadraturen i Stavern (ikke midler til finansiering). Kommunal områdeplan for småbåthavner (ikke midler til finansiering). Formingsveileder for bygninger, gater og byrom i Stavern (ikke midler til finansiering). Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jfr. kapittel 11 i PBL. Med bakgrunn i at kommunestyret i løpet av 2016 skal behandle kommunal planstrategi bør en ved denne behandlingen ikke legge for mange føringer for planbehovet fremover. Kommunestyret vedtok i september Kommuneplanens arealdel samt KDP Larvik by og KDP Stavern. Det pågår i tillegg store arealplanprosesser knyttet til Indre Havn og Martineåsen, og prosesser knyttet til helhetlig trafikkløsning for Larvik og jernbanestasjon i Larvik by. Disse planene inngår derfor ikke i planstrategi for perioden , og må vurderes nærmere ved gjennomgang av samlet framtidig planbehov opp mot kommunens mål og utfordringer i 2016 jfr. tekst over.

31 31 NYE PLANER I PERIODEN : Kommuneplanens samfunnsdel: Planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel (2016). Prioriterte planer etter plan- og bygningsloven: FULLFØRE PLANER UNDER ARBEID (Se oversikt «planer under arbeid»). Kommunedelplan for ny jernbanetrasé gjennom Larvik by, inkl. stasjonslokalisering. (høy prioritet mulig oppstart årsskiftet 2016/2017). Kan utløse behov for ny sentrumsplan for Larvik. Utredningsbehov: Mulighetsstudie for et helhetlig transportsystem for Larvik by (2016). Mulighetsstudie for ny jernbanetrasé gjennom Larvik kommune og Larvik by fra Sandefjord grense til Farriseidet ( ). Utredning av byggehøyder i Larvik sentrum (2017). Utrede behovet for omkjøringsveg forbi Tjøllingvollen (2017). BAKGRUNN, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER Prioriterte temaplaner: FULLFØRE PLANER UNDER ARBEID (Se oversikt «planer under arbeid»). Kommunalteknisk plan (Erstatter alle gjeldende planer/kou for fagområdet). Plan for integrering av innvandrerbefolkningen (2016, erstatter vedtatt plan for perioden ).

32 32 TJENESTEOMRÅDE KULTUR OG OPPVEKST

33 33 Består av følgende rapporteringsområde og virksomhetsområder: Netto ramme i 1000 kr Stab - støtte Kultur, idrett og fritid Skole Barnehage Barne- og ungdomstjenester Larvik Læringssenter Netto ramme tjenesteområde * 2015 tall er regulert budsjett pr. oktober eks. avskrivninger KULTUR OG OPPVEKST

34 34 PROFIL OG PRIORITERINGER KULTUR OG OPPVEKST OPPFØLGING AV PLANER OG VEDTAK: Skolebruksplan K-sak 076/13 ble vedtatt juni 2013 (progresjon i planen er som vedtatt). Torstvedt skole er beregnet ferdig til innflytting Det må startes et arbeid med rullering av skolebruksplanen i Administrasjonen vil foreslå at videre oppfølging av vedtaket vedr Brunla ungdomsskole/stavern skole tas i forbindelse med rulleringen. Melding om dette kommer til politisk behandling i november SIKT3 K-sak 086/15 er vedtatt. Det ligger ikke inne driftsmidler til gjennomføring av dette vedtaket i Strategidokumentet , men investeringsmidler er lagt inn med 2,67 mill kr. Videre gjennomføring av driftstiltak er avhengig av omprioriteringer og omstilling innenfor virksomhetsområdet, men gjennomføringstempoet vil bli redusert. Saken gjelder fysisk aktivitet i fagene uten at noen av kompetansemålene i fag endres. Dette krever økt kompetanse og nye arbeidsmetoder i skolen. Virksomhetsområde skole ser ingen mulighet til å iverksette dette arbeidet uten den kompetanseheving og utstyrsinnkjøp som er skissert i planen. KST 144/14 Kompetanseplan for Larvikskolen med 1 mill kr er vedtatt. Det ligger ikke inne øremerkede midler til gjennomføring av dette vedtaket i Strategidokumentet Kompetanseplanen legger opp til en oppfølging av ansatte for å oppfylle de nye kompetansekravene. Videre er det kompetanseheving i forhold til SIKT 3 og ikke minst videre oppfølging av Ledelse for læring. Ledelse for læring er 15 studiepoeng til teamledere. Dette er et samarbeid med KS med OU midler og BI. Etterutdanning for å oppfylle kompetansekravene har så langt i stor grad hvert finansiert av statlige midler, men det krever en kommunal andel. Den kommunale andelen må tas av rammen før fordeling til skolene. KST 104/15 Fysisk aktivitet med er vedtatt. Det ligger ikke inne midler (kr i 2016 og 1 mill kr i 2017 og videre) til gjennomføring av vedtaket. KST 104/15 Skolefrukt. Det ble bevilget midler kun ut Det ligger ikke inne midler (2,85 mill kr) til videreføring av dette vedtaket i Strategidokumentet

35 35 KST 139/14 Etter en interpellasjon i Kommunestyret søkte Larvik om å bli realfagskommune. Larvik ble valgt ut som den eneste kommunen i Vestfold. Realfagskommune har prosjektperiode ut Arbeidet er i gang. Det legges opp til videreføring av realfagssatsningen for de andre skolene etter Prosjektet finansieres av eksterne prosjektmidler. I Strategidokumentet pkt 4 «Vedtakets verbalpunkter» er det vedtatt under pkt 20: «Larvik kommune viderefører engasjementet med «Aktiv Larvik» for 2015 og videre». Effektuering av dette vedtaket medfører en utgift på kr pr år forutsatt ferietilbud. Det ligger ikke inne midler i Strategidokumentet til videreføring fra 2016 KULTUR OG OPPVEKST Oppfølging av Barnehagebruksplanen vedtatt i september Investering i Byskogen barnehage er lagt inn med 18 mill kr i Strategidokumentet Vedtak 079/14: Plan for radikalisering og voldelig ekstremisme vedtatt i kommunestyret sept. 15. Økning av SLT-koordinatorstilling løses innen eksisterende rammer (utgift på kr fordeles mellom virksomhetsområdene). Utvidet leieareal LLS kr leie av tilleggslokaler Nansetgata og Pakkhuset, inkl driftskostnader til renhold, strøm mm. Dekkes innenfor tjenesteområdet KO ved trekk i rammene til virksomhetsområdene og stab. Dette trekket kan reduseres ved eventuelle økninger i de statlige overføringene. Dette har rådmannen mer kunnskap om ved årsskiftet 2015/2016. Aktiv Larvik kr

36 36 KULTUR OG OPPVEKST MÅL OG INNSATSOMRÅDER Utfordringer Tjenesteområdet Kultur og oppvekst legger kommuneplanens samfunnsdel ( ) til grunn for sine prioriteringer. Tjenesteområdet vil kunne bidra innenfor alle de fire samfunnsmålene: Engasjement og alles deltakelse. Vekst og verdiskapning som forutsetning for god velferd. Et like verdig liv for alle. Natur, miljø og kulturarven er mitt og ditt ansvar. Tjenesteområdene er viktige både for barn, unge, voksne og eldre i forhold til bla folkehelse, forebygging, deltakelse, kompetanse, inkludering og livskvalitet. For aldersgruppen 0-16 år er det viktig at helhet, sammenheng, koordinering, tverrfaglighet og individuell tilpasning er knyttet til de tjenesteområdene denne gruppen har behov for. Derfor er en plan for helhetlig oppvekst viktig og vil bli utarbeidet i tett samhandling mellom de aktuelle virksomhetshetsområdene. Nettopp samhandling innenfor, og mellom, virksomhetsområdene vil være hovedfokus i tiden fremover. Ny organisering løser i seg selv ingen utfordringer dersom en ikke evner å samarbeide og samhandle for å få tilgang til de synergieffektene som kan ligge der. God og tett lederoppfølging er viktig der kommunens verdier danner basis for hvordan en skal samhandle både internt og eksternt. De økonomiske realitetene for årene fremover tilsier ikke at en kan basere seg på en økning av driftskostnadene innenfor tjenesteområdet. Samtidig er det viktig at lovpålagte tjenester blir prioritert for å sikre brukernes rettigheter på en forsvarlig måte. Rammebetingelsene fra staten kan også endre seg, noe som utfordrer den kommunale finansieringen. Flere tiltak innenfor barnevernstjenesten må i den forbindelse vurderes slik at en sikrer forsvarlige og kostnadseffektive tjenester. Både skolebruks- og barnehagebruksplanen viser at det er store utfordringer fremover for å sikre rasjonelle, robuste og fremtidsrettede bygg som gir god kvalitet på tjenestene innenfor barnehage og skole. Kapasiteten må være tilpasset de prognosene en ser fremover. Betydelige investeringer har blitt bevilget, og bør vurderes bevilget også fremover, for å få de byggene både barn, elever og ansatte bør ha for å drive i tråd med de ambisjonene Larvik kommune har innenfor disse tjenesteområdene. Voksnes behov for ferdigheter og kompetanse, enten det er språklige ferdigheter eller faglig kompetanse, må møtes med gode, profesjonelle tjenester tilpasset den enkeltes behov og i samhandling med andre aktører. Økning i antall elever legger press på de arealer læringssenteret disponerer. Kulturområdet må levere gode tjenester selv, men også være i tett dialog med frivillige lag og organisasjoner. En fremtidig kulturplan har som ambisjon å være et viktig verktøy videre for kulturutvikling, medvirkning og deltakelse, men også for byutvikling og attraksjon. Mål for hovedtjenesten Stab - støtte Mål 1: Gjennom åpne prosesser, dialog og ansvarlighet skal vi utvikle vår attraktivitet ovenfor innbyggerne, næringsliv og egne medarbeidere. Det gjøres ved å ta målene i kommuneplanens samfunnsdel inn i hverdagen. Det gjøres gjennom brukerfokus og gjennom å utvikle en trygg, modig og effektiv organisasjon. Skole Mål 2: Elever som går ut av grunnskolen har faglig og sosial kompetanse til å møte kravene i videregående utdanning. Mål 3: Resultatene på nasjonale prøver i regning, lesing og engelsk har progresjon. Mål 4: Elever i larviksskolen opplever at vurdering av prestasjoner og arbeid brukes som grunnlag for videre læring og for å utvikle kompetanse. Mål 5: Elever i larvikskolen trives på skolen og opplever trygghet og sosial tilhørighet. Barnehage Mål 6: Økt nærvær av ansatte i barnehage. Mål 7: Bedre læringsmiljø i barnehagen. Mål 8: Barn i barnehager skal ikke oppleve mobbing. Barne- og ungdomstjenester Mål 9: Barn og unge har god psykisk og fysisk helse. Mål 10: Barne og ungdomstjenester er en lærende organisasjon som jobber med kontinuerlig forbedring. Larvik Læringssenter Mål 11: Larvik Læringssenter skal skape et inkluderende, profesjonelt og utviklingsorientert læringsmiljø. Kultur idrett og fritid Mål 12: Kultur, idrett og fritid skal videreutvikle de kvalitativt gode tjenestene rettet mot nye grupper, særlig for barn/unge, helse/omsorg og innvandrere.

37 Effektmål for hovedtjenesten Stab - støtte Effektmål 1: Stab og støtte skal bidra til å understøtte gode resultater innenfor virksomhetsområdene knyttet til tjenesteområdet Kultur og oppvekst. Skole Effektmål 2: Andelen elever som har gjennomført VG1 er høyere enn gjennomsnittet av de siste 3 foregående årene. Resultatene presenteres med tall for de tre siste år. Effektmål 3: Det er 5 % færre elever på laveste mestringsnivå. Effektmål 4: Det er grønt nivå på indikatoren for vurdering på alle skoler (PULS) noe som betyr at man har tilfredsstillende oppfølging av vurderingsforskriften. Effektmål 5: Det er grønt nivå på indikatoren for trivsel på alle skoler (PULS) noe som betyr at man har tilfredsstillende oppfølging av læringsmiljøet. Barnehage Effektmål 6: En regelmessig og tett dialog med ikkekommunale barnehager sikrer kompetansedeling, refleksjon og mer samstemt pedagogisk praksis til beste for barna i barnehagen. Effektmål 7: Sykefraværet i barnehagene er redusert med 2 % fra et nivå på 10 %. Barne- og ungdomstjenester Effektmål 8: 10 familier med spedbarn har gjennomført tidlig intervensjonsprogrammet «Føre var». (Tett, tverrfaglig oppfølging i familier med flere risikofaktorer). Effektmål 9: Ungdataundersøkelsen viser en nedgang i andel ungdomsskoleelever med depressivt stemningsleie og ensomhet, fra 14 % til 12 %. Effektmål 10: Nedgang på 10 % i antall omsorgsovertakelser i barnevernet fra 14 (2014). Effektmål 11: 95 % vaksinasjonsdekning i barnevaksinasjonsprogrammet (0-16 år). Effektmål 12: Medarbeiderundersøkelsen i barne- og ungdomstjenester viser et snitt på 4,2 (tilfredsstillende over 4,0). Effektmål 13: Alle avdelingene i Barne og ungdomstjenester har et effektivt system for forbedringsarbeidet. Larvik Læringssenter Effektmål 14: Norskskolens deltakere ligger over landsgjennomsnitt på norskprøver. Effektmål 15: 25 elever avlegger grunnskoleeksamen på Voksenopplæringa, tre nye BKA kurs igangsettes, og 30 deltakere får grunnskole som en del av Introduksjonsprogrammet. Effektmål 16: Elever som har vært i Kombinasjonsklassen, dropper ikke ut av videregående opplæring og fullfører og består på normert tid. Effektmål 17: Medlemmene på VERKET uttrykker bedring av sin egen psykiske helse gjennom aktivitet og medlemskap på VERKET. Dette vises i årlig brukerundersøkelse og systematisk evaluering av aktivitetene gjennom året. Kultur, idrett og fritid Effektmål 18: Kultur, idrett og fritid videreutvikler flere kvalitativt gode tjenester rettet mot nye grupper, særlig for barn /unge, helse/omsorg og innvandrere (økt antall deltakere). 37 KULTUR OG OPPVEKST

38 38 Netto ramme tjenesteområde inkl tiltak i økonomiplanen Kultur og oppvekst KULTUR OG OPPVEKST Stab-støtte 16/basis, videreført ramme fra Tekniske justeringer (overføring levekårsmidler, organisasjonsendringer innen tjenesteområde samt kompensasjon lønnsoppgjør ) Netto ramme stab-støtte Kultur, idrett og fritid 16/basis, videreført ramme fra Tekniske justeringer (husleie LLS, innsparing forsikringer samt kompensasjon lønnsoppgjør) Teknisk justering, organisatoriske endringer, støttekontakt til helse og omsorg Slaget på Nesjar, Se vedlegget KO Husleie sliperiet, indeksregulering Se vedlegget KO Kultur, idrett og fritid, nye tiltak i perioden Rammereduksjon Se vedlegget KO Netto ramme Kultur, idrett og fritid Skole 16/basis, videreført ramme fra Tekniske justeringer (husleie LLS, innsparing forsikringer, driftsteknikker Torstvedt skole og barnehage samt kompensasjon lønnsoppgjør) Økt antall lærere Se vedlegget KO Tidlig innsats i grunnskolen Se vedlegget KO Skole, nye tiltak i perioden Ny naturfagstime Se vedlegget KO Reduksjon elever i private skoler Se vedlegget KO Rammereduksjon Se vedlegget KO Netto ramme Skole

39 Barnehage 39 16/basis, videreført ramme fra Tekniske justeringer (husleie LLS, innsparing forsikringer, driftsteknikker Torstvedt skole og barnehage samt kompensasjon lønnsoppgjør) Barnehage, nye tiltak i perioden Reversering i ekstern husleie midlertidige lokaler. Se vedlegget KO Tilskudd til ikke- kommunale barnehager Se vedlegget KO Gratis kjernetid 4-5 åringer Se vedlegget KO Informasjons- og rekrutteringsarbeid foreldre med lav inntekt og minoritetsspråklige. Se vedlegget KO Fleksibelt barnehageopptak Se vedlegget KO Økt maksimalpris barnehager Se vedlegget KO Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling Se vedlegget KO Rammereduksjon Se vedlegget KO Netto ramme Barnehage KULTUR OG OPPVEKST

40 40 Barne- og ungdomstjenester 16/basis, videreført ramme fra KULTUR OG OPPVEKST Tekniske justeringer (husleie LLS, innsparing forsikringer samt kompensasjon lønnsoppgjør) Barne- og ungdomstjenester, nye tiltak i perioden Økte egenandeler Se vedlegget KO Helsestasjon- skolehelsetjeneste og jordmortjeneste Se vedlegget KO Rammereduksjon Se vedlegget KO Netto ramme Barne- og ungdomstjenester Larvik Læringssenter 16/basis, videreført ramme fra Tekniske justeringer (husleie LLS, innsparing forsikringer samt kompensasjon lønnsoppgjør) Larvik Læringssenter Rammereduksjon Se vedlegget KO Netto ramme Larvik Læringssenter Netto ramme tjenesteområde Ramme investeringer i kr i økonomiplanperioden Kultur og oppvekst, investeringstiltak Stab- støtte, Stafettloggen Se vedlegget KO Sum Stab- støtte Skole, Sikt 3 Se vedlegget KO Skole, IKT, Opprettholde standard Se vedlegget KO Sum Skole Brutto ramme investering Kultur og oppvekst

41 STAB-STØTTE 41 Består av Barnehagemyndighet. Funksjon for kvalitetssikring. Funksjon for kommunikasjon og informasjon. SLT-koordinator (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak). Oppvekstkoordinator (fra ). KULTUR OG OPPVEKST RAPPORTERINGSOMTALE: Barnehagemyndigheten følger opp kommunens ansvar som myndighetsutøvelse ift Barnehageloven med forskrifter. Bidra til kommunikasjonsstrategien og utviklingsarbeid knyttet til kommunikasjon og omdømme i Larvik kommune Kvalitetsfunksjonen skal følge opp at virksomhetene og tjenenesteproduksjonen foregår i tråd med de overliggende strategier og systemer. Hovedfokus for funksjonen er: Kvalitetssikring: Sørge for at virksomhetene løser sine oppgaver i tråd med overordnede føringer Systematisk kvalitetsarbeid Virksomhetsstyring (i samarbeid med virksomhetsleder) Identifisere forbedringsområder Sette i verk tiltak Sikre at tiltakene har effekt Kommunikasjon- og informasjonsfunksjonen skal bidra positivt i arbeidet med å profilere virksomhetene på en profesjonell og god måte. Hovedfokus for funksjonen er: Innholdsproduksjon og publisering i digitale kanaler og sosiale medier Generell kompetanseheving i organisasjonen knyttet til kommunikasjonsfeltet SLT-koordinator (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) er lagt inn under kommunalsjef for å sikre god kommunikasjon og oppfølging innenfor alle virksomhetsområdene og kunne bidra strategisk. SLT-koordinator vil også bidra sterkt inn mot planen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Oppvekstkoordinatoren skal bla bidra til gjennomføring av Plan for helhetlig oppvekst, økt koordinering av tjenestene innenfor Kultur og oppvekst inn mot barn og unge, implementering av Stafettloggen (system for tett oppfølging av barn og unge) og gjennomføring av felles prosjekter innenfor tjenesteområdet. Bidra til å formidle noe av det som foregår i tjenesteområdet både i interne kanaler og til massemediene gjennom aktivt å vurdere, produsere og popularisere nyhetsstoff Bidra til en tydelig og åpen kommunikasjon eksternt mot media, samfunnet for øvrig og internt i Larvik kommune

42 42 KULTUR OG OPPVEKST Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Identifisere, avklare og planlegge tiltak slik at funksjonene gir ønsket effekt innen hovedfokusområdene. Innsatsområde 2: Iverksette og utvikle tiltakene på en slik måte at virksomhetene og tjenenesteproduksjonen foregår i tråd med de overliggende strategier og systemer og at de bidrar positivt i arbeidet med å profilere virksomhetene på en profesjonell og god måte. Innsatsområde 3: Bidra i nettverkene «Kvalitet» og «Kommunikasjon». Innsatsområde 4: God myndighetsutøvelse innenfor barnehageområdet i tråd med lovmessige krav. Netto ramme drift i kr Stab-støtte Sum utgifter Sum inntekter Sum

43 KULTUR, IDRETT OG FRITID 43 Består av Bibliotek. Kulturskole. Idrett. Fritid. Øvrig kultur. KULTUR OG OPPVEKST VIRKSOMHETSOMTALE: Bibliotekets virksomhet er regulert av Lov om folkebibliotek med endringer av 1. januar, 2014, Bibliotekplan for Vestfoldbibliotekene og virksomhetens egen virksomhetsplan. Biblioteket skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet, tilbudene skal gjøres kjent og være tilgjengelig for alle. Brukerundersøkelser gir Larvik bibliotek meget høy score på servicenivå og kompetanse hos de ansatte. Arrangementene og bibliotekets tilgjengelighet er også høyt verdsatt av bibliotekets brukere. Larvik bibliotek er et Litteraturhusbibliotek med stor vekt på rollen som uavhengig møteplass, arena for offentlig samtale og debatt, og byens sted for litteraturformidling. Arbeidet med å rekruttere nye brukere er derfor et viktig mål slik at flest mulig kan benytte seg av denne arenaen og møteplassen. Larvik Kulturskole bygger på grunnskoleloven, hvor kommunene i 1997, gjennom grunnskoleloven, ble pålagt å ha et offentlig musikk- og kulturskoletilbud i kommunen. Kulturskolen fikk ny rammeplan høsten 2014 med den overordnede hensikt å konsolidere kulturskolen som skoleslag. Undervisningen på Larvik kulturskole er fordelt på musikk, visuelle kunstarter, musikkteater, småbarnsgrupper, samt gruppebasert undervisning i barnehager, på enkelte skoler og innenfor pleie og omsorg. Det gis også tilbud til elever med spesielle behov. Larvik kulturskole ønsker å legge vekt på et mangfoldig tilbud som treffer godt i barne- og ungdomskulturen. Kulturskolen vil gi et kunstfaglig opplæringstilbud som så mange barn og unge i Larvik som mulig vil benytte seg av. Kulturskolen ønsker å ta vare på de tradisjonelle kunstfagene samtidig som skolen er innovativ og nyskapende i forhold til andre tilbud og uttrykk, samt å styrke Larvik kulturskole som sosial møteplass. Etterspørselen fra barn og unge i Larvik kommune som ønsker å benytte seg av tilbudene til Larvik kulturskole er stor og økende. Det ses derfor fortløpende på alternative organiseringsformer for å gi så mange som mulig en plass ved skolen. Det er imidlertid en utfordring å gi alle et faglig og pedagogisk forsvarlig tilbud, noe som medfører venteliste på enkelte av aktivitetene ved skolen. Innenfor idrett og friluftsliv er Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv , retningsgivende og sentral. Handlingsplanen i denne inneholder visjon, mål og tiltak samt handlingsprogram for de kommende år. I handlingsplanen forsøkes det å balansere behovet for forutsigbare gode rammebetingelser for idretts- og friluftslivsforeningene med utviklingstiltak innenfor frivillighet, anlegg, arrangement, talentutvikling, kompetanse, samhandling, folkehelse samt barns og ungdoms fysiske aktivitet. I tråd med dette er et overordnet mål å tilrettelegge for at det blir flere fysisk aktive under 20 år. Det viser seg at omtrent 60 % av befolkningen under 20 år er medlemmer i idretts- og friluftslivsorganisasjoner og dette tallet ønsker man å forbedre ytterligere. Totalt er ca. 40 % av befolkningen tilsluttet idretts- og friluftslivsorganisasjonene i Larvik. Annen kultur omfatter tilskudd til lag og foreninger og øvrig tilskuddsforvaltning innenfor kulturområdet. Kulturskrinet gir tilbud til alle barn i grunnskolen. Den kulturelle spaserstokk gir tilbud til eldre innenfor og utenfor institusjonene. Her ligger også ansvaret for andre kulturarrangement, og 17. mai komiteene administreres av avdelingen. Andre arrangementer er i regi av frivillige organisasjoner, men støttes økonomisk. Avdeling fritid har hatt tre hovedområder. Støttekontakttjenesten, tilrettelagt fritid og Fabrikken, Kongegata 1. Støttekontakttjenesten bygger på lov om Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester 3-2 pkt.6,b) Andre helse- og omsorgstjenester om personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt. Tjenesten er vedtatt overført Helse og omsorg fra

44 44 KULTUR OG OPPVEKST Tilrettelagt fritid har et stort antall fritidsgrupper der brukere kan møte uten at de må ha et vedtak. Mange av gruppene ved avdeling Fritid er driftet og koordinert i samarbeid med foreninger og frivillige. Der er igangsatt to nya treningsgrupper for aldersgruppen 13 år og oppover. Fabrikken, Kongegata 1. er en åpen og dynamisk møteplass hvor ungdommen kan møtes og være kreative med veiledning av voksne. Fabrikken er en trygg arena hvor ungdommene blir sett og ivaretatt. Fabrikken har en styrke ved at man både kvalitativt og kvantitativt kan følge opp ungdommen ut ifra antall besøkende. Fabrikken er åpen tre dager i uken og det utarbeides en aktivitetskalender for hvert semester. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Øke attraktiviteten og besøkstallet til Larvik bibliotek. Innsatsområde 2: Øke aktiviteten blant barn og unge som selv ikke finner fram til de organiserte og uorganiserte tilbudene. Innsatsområde 3: Sikre at aktivitet og anlegg er tilpasset de ulike gruppers behov og ønsker, særlig de som i dag driver lite idrett og friluftsliv. Innsatsområde 4: Etablere og videreutvikle et tilbud i Larvik kulturskole som legger til rette for at flere barn og ungdom ønsker kunstfaglig opplæring. Innsatsområde 5: Styrke frivillige lag og foreninger, utvikle organisasjonsform og øke aktivitet og deltagelse. Netto ramme drift i kr Kultur idrett og fritid Sum utgifter Sum inntekter Sum

45 SKOLE 45 Består av 11 barneskoler. 4 barne- og ungdomsskoler. 4 ungdomsskoler. Verdensmesteren (introduksjonsskole for minoritetsspråklige barn i grunnskolealder). 15 Skole Fritidsordninger (SFO) knyttet til skoler med barnetrinn. Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT). Fellesområde for grunnskole. KULTUR OG OPPVEKST VIRKSOMHETSOMTALE: Planen «Kvalitet i skolen» viderefører den røde tråden i utviklingsarbeidet i larvikskolen. Visjonen «Læring først, alt annet etterpå» blir utdypet og konkretisert i mål, effektmål, satsingsområder og tiltak. De sentrale kvalitetsområdene er vurdering, grunnleggende ferdigheter, læringsmiljø, foreldresamarbeid og ledelse. Tiltakene omfatter utvikling i tre dimensjoner rettet mot: elevers læring, lærerens læring og skolens kvalitetsvurdering. Elevens læring er i sentrum, samtidig som lærerens rolle og profesjonalitet i læringsarbeidet i sterk grad er tydeliggjort. Det skal være fortsatt fokus på vurdering for læring, klasseledelse, lærende møter, lærende nettverk, kollegaveiledning og ledelse av læring. Skolebasert vurdering. Skolene har i løpet av 2015 gjennomført kvalitetsvurderinger. Dette er i tråd med krav i opplæringsloven. Arbeidsmåten er lagt opp etter kunnskapsbaserte metoder i utviklings- og forbedringsarbeid som er bestemt for larvikskolen og som er innøvd i alle skolene i satsingene «Vurdering for læring» og «Ungdomstrinn i utvikling». Skoleeier vil ha videre oppfølging med prosessveiledning i bruk av kvalitetsvurderingsverktøyene PULS og VOKAL. Skolebesøk. Våren 2015 startet skoleeier opp med å møte praksisfeltet og gjennomførte skolebesøk på utvalgte skoler. Fokusområder avklares med rektorgruppen i forkant og er sentrale tema som elevenes læringsresultater, trivsel, lærernes undervisningspraksis i klasserommet og skolens kollektiv læring og utvikling. Skolebesøk vil videreutvikles i perioden. Økt læring for alle elever med digitale verktøy. Alle lærere er kjent med iktplan.no, som er plan for øving av digitale ferdigheter på trinn. Juni 2015 ble planen SIKT3, «Det digitale hamskiftet i larvikskolen» vedtatt i kommunestyret. SIKT3 skal sikre den digitale utviklingen i larvikskolen de neste årene. Det er også laget en strategisk plan med visjonen om at elevene i Larvik skal ha en «sm@rt digital skolehverdag», der man finner mange aktiviteter som anbefales utført i skolene. Målet er økt læring og satsingen har klar sammenheng med klasseledelse, vurderingsarbeid, innlæring av grunnleggende ferdigheter, psykososialt læringsmiljø, varierte arbeidsmåter, tilpasset opplæring og læreplaner. Den digitale tilstanden i larvikskolen er klarlagt, retning er valgt og ambisjonsnivå er lagt. Kompetanseutvikling for ledere. Larvik kommune har inngått et samarbeid med (Kommunenes sentralforbund) KS og (Bedriftsøkonomisk institutt) BI med studietilbud i «Ledelse av læring» for teamlederne i larvikskolen, 15 studiepoeng. Teamledere skal tilegne seg kompetanse og trene på ferdigheter knyttet til ledelse av læring på egen skole. Skoleeier vil i samarbeid med rektorgruppen følge opp for best mulig utbytte for studentene og skolenes utvikling. Høsten 2016 søkes fire rektorer inn på «rektorskolen». Kompetanseutvikling for lærere. Larvikskolen har siden 2010 hatt 73 lærere og 10 tospråklige lærere med i videreutdanning i ulike fag. Skoleåret 2015/2016 skal larvikskolen ha 15 lærere og 3 tospråklige lærere på videreutdanning. Strategien er at læreren som studerer, deler av sin kunnskap på egen skole for å spre ny kunnskap og skape et kollektivt løft. Larvikskolen har nå, basert på sannsynlige behov, laget en kompetanseplan for de neste 10 årene. Kompetanseplanen er politisk vedtatt, KS juni 2015.

46 46 KULTUR OG OPPVEKST Vennskap, inkludering og sosial kompetanse (VIS) Undersøkelser viser at det er lite mobbing i larvikskolen, men det forekommer. Det er nulltoleranse for mobbing. Arbeidet med sosialkompetanse med helart i skolemiljøet intensiveres og det settes et større fokus på å avdekke mobbing i skolene. Arbeidet følges opp med tiltak i henhold til Opplæringsloven 9a. I VIS prosjektet ( ) skal det utvikles verktøy og tiltak som kan implementeres i barnehagenes og skolenes videre arbeid for å forebygge mobbing. En rekke aktiviteter vil foregå lokalt i den enkelte skole og på SFO. Skolene lager sine egne handlingsplaner i september Realfagskommune. Larvik er en av 34 kommuner i Norge som ble plukket ut til å delta i regjeringens realfagssatsing. «Utdanningsdirektoratet har lagt vekt på at realfagskommunene skal ha en helhetlig satsing på realfag både i skoler og barnehager. Kommunene skal også samarbeide med lokalt næringsliv og sentrale og lokale kompetansemiljøer innen realfag.» Verdien av å se hele læringsløpet fra barnehage og til videregående skole vektlegges. Newton-rommet er et "verktøy" for å oppleve realfag på en spennende måte. Målet er å bidra til å styrke realfag og teknologiske fag i skolen i tråd med læreplanene. Mattepark er under etablering i Hammerdalen. 3 skoler deltar i Lektor2 ordningen og 2 skoler er med i «den naturlige skolesekken». Alle skolene har tilgang til regneprogrammet Kikora på mellomtrinn og ungdomstrinn. Verdensmesteren mottaksskole (VM), arbeider for en god start i grunnskolen for alle nyankomne minoritetsspråklige barn. Det må vektlegges gode overganger fra VM og ut til nærskolen. I tillegg skal det være kompetanseoverføring fra VM til de andre skolene. Regional plan for et helhetlig opplæringsløp (RPHO) er vedtatt av fylkestinget og et forpliktende dokument for Larvik. Planen brukes til å videreutvikle et godt samarbeid med Thor Heyerdahl videregående skole. Planen legger vekt på å se hele læringsløpet fra barnehage til fullført og bestått videregående skole. IKO modellen søkes implementert i eksisterende rutiner. IKO modellen står for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging. Planen vektlegger kvalitet i opplæringen og gode sammenhenger mellom de ulike institusjonene. SFO, skolefritidsordning. Det er satt i gang et arbeid for et tettere samarbeid mellom skole og SFO. Siktemålet er en kvalitetsvurdering av innholdet i dagens SFO og å peke på retning og muligheter for fornyelse av innholdet i SFOtilbudet for elevenes beste. Arbeidet gjøres i tett samarbeid med Kultur, Idrett og fritid i form av kulturskolen, biblioteket, haller og grøntanlegg. Rektor er ansvarlig for SFO ordningen på den enkelte skole. PPT vil fortsatt arbeide for økt tilpasset opplæring gjennom systemrettet arbeid i skolene. Bedre tilpasset opplæring vil gi bedre læring for elevene og færre henvisninger til PPtjenesten. Dette vil frigjøre tid som PPT kan bruke på skolene mot systemrettet arbeid. PPT vil i samarbeid med skolene holde fokus på å heve kvaliteten på spesialundervisningen. Viktige elementer i dette arbeidet er: «Alle elever hører til» Alle elever trenger utfordringer og bli stilt krav til» «Foreldre og skole må samarbeide»

47 47 Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Realfag Helhetlig og strategisk arbeid for å forbedre ferdigheter og kunnskaper i realfag. Satsningen skal gå fra barnehage til fullført grunnskole. Arbeidet skal være kunnskapsbaserte med blant annet fagnettverk og lærende møter som verktøy for å nå målene. Innsatsområde 2: Ledelse av læringsarbeid Videreutdanning for teamledere»ledelse av læring» med oppfølgingsplan for rektorer og skoleeier. 4 rektorer starter på rektorskolen høst Innsatsområde 3: Økt læring med digitale verktøy Strategisk plan «sm@rt digital skolehverdag» og SIKT 3 skal synliggjøres og brukes retningsgivende på alle skoler. Ferdigheter fra iktplan.no skal være synlig i alle årsplaner. SIKT 3 planen iverksettes på bakgrunn av bevilgninger i Strategidokumentet Lærerne skal få opplæring i relevant digital didaktikk og skylagringstjenesten google clasrom. Innsatsområde 4: Vennskap, inkludering og sosial kompetanse (VIS) Gjennomføring av VIS prosjektet er oppfølging av skolenes handlingsplaner. Dokumentasjon og rutiner i forhold til arbeidet i handlingsplan mot mobbing skal gjennomgås og fornyes. KULTUR OG OPPVEKST Netto ramme drift i kr Skole Sum utgifter Sum inntekter Sum

48 48 BARNEHAGE KULTUR OG OPPVEKST Består av 18 kommunale barnehager. Tilskudd til 21 ikke- kommunale barnehager. VIRKSOMHETSOMTALE: Barnehagene i Larvik skal fremstå som gode, trygge og omsorgsfulle arenaer for barns sosiale og faglige læring og utvikling. Barnas primære behov i i barnehagen er omsorg, trygghet, respekt og tilhørighet, og sammen har personalet ansvaret for å bidra til at barna får dekket de grunnleggende behovene. Det er viktig for barnas utvikling og trivsel at hele personalet bidrar og samarbeider om å utvikle barnehager med høy kvalitet. Kommunen implementerer HEL ART i alle barnehager og i dette arbeidet er det et spesielt fokus på at alle voksne fremstår på en helhetlig og konsekvent måte. Målet med Hel Art i barnehagen er å utvikle de voksnes relasjonskompetanse og at de sammen fremstår som gode rollemodeller for barn. De voksne må kommunisere felles, tydelige og forståelige regler og grenser til barna og hele personalet må følge dette lojalt opp. Videre bidrar Hel ART modellen til å utvikle barns sosiale kompetanse, medvirkning og relasjonskompetans. Forståelse for sosiale forhold og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Barn trenger å inngå i stimulerende samspill for å utvikle seg optimalt. De sju fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Parallelt med utarbeidelsen av Planen «Kvalitet i barnehagen» vil kvalitetsverktøyet PULS bli implementert i barnehagen. Puls er et nettbasert helhetlig system for kvalitetsvurdering som gjør det enklere å vurdere kvaliteten i barnehagene mer systematisk og målrettet enn vi gjør i dag. Det er viktig å se om de mål og de tiltak som blir prioritert gir den ønskede effekt og at de bidrar til økt kvalitet. Forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen. Derfor er det viktig at personalet gjennom holdningsskapende arbeid og konkret handling skaper et trygt, inkluderende og stimulerende barnehagemiljø som forebygger mobbing. Barns trivsel er de voksnes ansvar og rammeplanen for barnehagen uttrykker at barnehagen har en samfunnsoppgave i «tidlig forebygging av diskriminering og mobbing. Planen Kvalitet i barnehage er under utarbeidelse og planenes intensjon er å skape kvalitativt gode barnehager som fremmer barns helse, trivsel, læring og utvikling. Planen vil følge opp arbeidet som er gjort i Kvalitet i Oppvekst og sikre gode overganger mellom barnehage og skole og et helhetlig læringssyn. I tillegg vil rammeplanens føringer om innhold og sju fagområder legges til grunn for planen.

49 49 Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Spesialpedagogisk hjelp til barnehagebarn Økt fokus på nytt lovverk, rutiner og gjennomføring av det spesialpedagogiske området i barnehage. Dette vil være et samarbeidsprosjekt mellom kommunale og ikkekommunale barnehager og PPT. Innsatsområde 2: Lavere sykefravær økt nærvær. Det er høyt sykefravær i barnehagene. Det er startet opp et prosjekt med deltakelse fra barnehage, utdanningsforbundet, HMS og personal for å se på tiltak som kan øke nærværet. Innsatsområde 4: VIS vennskap, inkludering og sosial kompetanse Gjennomføring av VIS prosjektet, oppfølging av de enkelte barnehagenes handlingsplaner for prosjektet. Innsatsområde 5: Realfagskommune Helhetlig og strategisk arbeid for å forbedre ferdigheter og kunnskaper i realfag. Satsningen skal gå fra barnehage til fullført grunnskole. Arbeidet skal være kunnskapsbaserte med blant annet fagnettverk og lærende møter som verktøy for å nå målene. KULTUR OG OPPVEKST Innsatsområde 3: De yngste i barnehagen. Et kompetanseprosjekt for å bedre ivareta de yngste barna i barnehagen. Fellers kompetanseheving for ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Tett samarbeid med PPT, Helse og psykologtjenesten i kommunalområdet Kultur og Oppvekst. Tilskudd ikke-kommunale barnehager, tall i kr Tilskudd ikke- kommunale barnehager Netto ramme drift i kr Barnehage Sum utgifter Sum inntekter Sum

50 50 BARNE- OG KULTUR OG OPPVEKST UNGDOMSTJENESTER Består av Jordmortjeneste. Barneverntjeneste tjenester til barn og Helsestasjonstjeneste, 0 5 år. unge i hjemmet, 0 18 år. Skolehelsetjeneste i barneskoler, ungdomsskoler og videregående skole. Barneverntjeneste tjenester til barn og unge utenfor hjemmet, 0 18 år. Helsestasjon for ungdom, år. Barneverntjeneste tjenester til ungdom i Åpen barnehage. ettervern, år. Smittevern. Gyda ressurssenter. Home-Start familiekontakten Larvik. Boliger til enslige mindreårige flyktninger. Psykologtjenester. Vertskommune for barneverntjenester i Mødregrupper. Lardal kommune. VIRKSOMHETSOMTALE: Barne- og ungdomstjenester skal bidra til at barn og unge får en trygg oppvekst med god omsorg i et helsefremmende miljø som grunnlag for sosial kompetanse, god helse, læring og mestring. Nyere forskning viser at trygg tilknytningen til stabile, omsorgsfulle foreldre og det tidlige samspill mellom barnet og foreldrene er avgjørende for barnets helse og utvikling. Den tidlige innsatsen, fra graviditeten av, er derfor et viktig innsatsområde. Jordmortjenesten er styrket, hjemmebesøk til alle nyfødte er prioritert, nye metoder for å kartlegge barnets utvikling og omsorgssituasjon i helsestasjonen er prøvd ut gjennom forskningsprosjektet KVIK (Kartleggingsverktøy i kommunen). Det tverrfaglige prosjektet «Føre var» prøver ut en modell for tidlig, tverrfaglig oppfølging i familier med flere risikofaktorer for barnets utvikling. Tilbudet i mødregruppene er utvidet. Barnets utvikling, samspill mor/barn og mødrenes utdanning /arbeid er i fokus. De åpne barnehagen er en arena for støttende sosiale nettverk, erfaringsutveksling og lek. 251 barnefamilier med førskolebarn (51 fedre og ulike nasjonaliteter) benyttet tilbudet i Home-Start familiekontakten koordinerer frivillig hjelp i familier (17 familier i 2014) med førskolebarn som opplever en belastende hverdag. Foreldreveiledning er satt i system og er et tilbud til alle foreldre. 108 foreldre gjennomførte kurset «trygghetssirkelen» (COS-P) i Tilbakemeldingene viser at dette bidrar til at foreldrene opplever seg mer kompetente, har større forståelse for barnets behov og mer trygghet i foreldrerollen. Ungdomsundersøkelsen 2013 viser at andelen unge (ungdomsskole) med psykiske vansker er høyere enn i landet som helhet. Psykologtjenestene er et lavterskel psykologtilbud som gir korttidsbehandling ved psykiske vansker (153 barn/unge i 2014) og veiledning til foreldre og ansatte i barnehage og skole. Programmet for skolehelsetjenesten er revidert og det er lagt inn tiltak for å fremme barn og unges psykiske helse, eks psykologisk førstehjelp. Psykolog er tilgjengelig på videregående skole. Helsesøster har et samarbeid med ungdomsklubben «fabrikken» og er tilgjengelig for ungdommene ukentlig. Barneverntjenesten og Boligene for enslige mindreårige flyktninger deltar i prosjektet «Mitt liv». Dette er et nasjonalt utviklingsarbeid for et bedre barnevern, gjennom at barn og unge får god informasjon, får si sin mening, blir tatt på alvor og får mer innflytelse i sitt eget liv. Samarbeidet med barnevernproffene (ungdom med erfaring fra barnevernet) lokalt fortsetter. De har innflytelse på systemnivå og gir konkrete innspill til tjenestene. Ungdomsundersøkelsen 2013 viser at andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landet som helhet.

51 51 Levekår og sosiale ulikheter har betydning for barnets oppvekst. De sosiale forskjellene i helse danner en gradient; jo høyere sosioøkonomisk status, jo bedre helse og mestring. Barn i familier med lav utdanning, dårlig økonomi og liten tilknytning til arbeidslivet har dårligere utgangspunkt for egen helse (psykisk og fysisk), læring og mestring. Det er et mål at alle barn og unge skal ha like muligheter. Gjennomført skolegang er et satsningsområde. En stor andel av ungdom i barnevernets ettervern og boligene for enslige mindreårige flyktninger gjennomfører videregående skole, utdanning og er i jobb. Mange har sommerjobber som fører til videre jobbmuligheter. Helsesøster og barnevernspedagog deltar i samarbeidet NAV18-24 hvor målet er utdanning, jobb eller annen sysselsetting for ungdom i NAV. Gyda ressurssenter er i drift. 64 ungdommer fikk et tilbud i 2014, fordelt på opphold i bofellesskapet, midlertidige plasseringer, ambulerende tjenester, tilsyn og kursdeltakelse. 7 akutt/hasteplasseringer er unngått. Hovedområdene for kompetanseheving er traumebevisst omsorg/stress, nyere hjerneforskning/spedbarns forskning, kunnskap om barnets utvikling, foreldreveiledning (COS-P) og Kvello modellen: Kvaliteten på undersøkelsen i barneverntjenesten skal bedres ved å kartlegge risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer som påvirker barns omsorgssituasjon som grunnlag for rett tiltak. Kvaliteten på kartlegging av barnets utvikling i helsestasjonen er bedret ved utprøving og implementering av kunnskapsbaserte metoder. LEAN er iverksatt som metode for kontinuerlig forbedring og bedre internkontroll i saksbehandlingen i barneverntjenesten. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Tidlig innsats med kraftfulle, virksomme tiltak målrettet mot de yngste barna; fra graviditet og de første leveårene Innsatsområde 2: Lett tilgjengelig psykisk helsetilbud til alle barn og unge. Innsatsområde 3: Foreldreveiledning. Innsatsområde 4: Brukermedvirkning i et empowermentperspektiv. Innsatsområde 5: Bruke ressursene og kompetansen i barnets slekt og utvidet nettverk. Innsatsområde 6: Identifisere tidstyver og jobbe smartere for å frigjøre tid til primæroppgavene og tilgjengelighet for barn og unge. Innsatsområde 7: Samordning og sammenhengende tjenester. Innsatsområde 8: Faglig oppdatering og evaluerte tjenester. KULTUR OG OPPVEKST «Våre barn» prosjektet har som mål å rekruttere fosterhjem i barn og unges familie og utvidede nettverk. Kontinuitet og kvalitet i barnets omsorgssituasjon skal sikres. Netto ramme drift i kr Barne- og ungdomstjenester Sum utgifter Sum inntekter Sum

52 52 LARVIK LÆRINGSSENTER KULTUR OG OPPVEKST Består av Voksenopplæringa med Kombinasjonsklassen. Norskskolen med mor/barn-gruppa. Verket. VIRKSOMHETSOMTALE: Alle tjenesteområder i Larvik læringssenter opplever økt etterspørsel. Som en midlertidig løsning grunnet plassmangel, har Larvik læringssenter måttet utvidet areal i Nansetgata 5 og på Tollboden (pakkhusdelen) fra høsten Det har også vært gjennomført omorganisering internt i Larvik læringssenter slik at Kombinasjonsklassen nå hører til avdeling Voksenopplæringa med en felles ledelse. Deler av elevgruppen til Norskskolen er flyttet ned til Voksenopplæringa for å starte på grunnskole tidligere som en del av norskopplæringen i Introduksjonsprogrammet. Norskskolen inkl. mor/barn: Norskskolen gir opplæring i norsk og samfunnskunnskap til voksne innvandrere og flyktninger etter Introduksjonsloven. Norskopplæring gis til personer som har rett og plikt til slik opplæring, bare rett, bare plikt eller ingen av delene. Norskskolen plasserer årlig ut elever i språktrening i ulike kommunale enheter og private virksomheter. Deltakerne avlegger elektroniske norskprøver på ulike nivåer, og resultatet av denne viser hvilket språknivå deltakeren befinner seg på ut fra en skala fra A1, A2, B1. Fra desember 2015 er det mulig å avlegge prøve også i B2 elektronisk. Norskskolen har et prosjekt i samarbeid med VOX (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) der målet er å effektivisere norskopplæringen slik at deltakere som kartlegges til å håndtere en rask progresjon når målet om B2 i løpet av ett år. Voksenopplæringa med Kombinasjonsklassen: Voksenopplæringa gir opplæring til voksne som etter Opplæringslova har rett til fornyet grunnskoleopplæring. Voksne med slik rett har også rett til rådgivning for å kartlegge sitt opplæringsbehov, og rett til en opplæring som er tilpasset sin kompetanse og behov for progresjon. Voksenopplæringa gir også spesialundervisning til de som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne. Dette inkluderer også de som har rett til logopeditjenester etter Opplæringslova. Det er egen logoped ansatt på Voksenopplæringa. Voksenopplæringa gir også opplæring i grunnleggende ferdigheter til deltakere i TOPP i Helse- og omsorgstjenestene og i Larvik kommunale renhold sitt utdanningsprogram. Dette er prosjektmidler fra den nasjonale BKA-satsningen (Basiskompetanse i arbeidslivet). Kombinasjonsklassen: Larvik kommune v/larvik læringssenter og Vestfold fylkeskommune v/ Thor Heyerdahl videregående skole(thvs) har siden 2011 hatt et forsøk, godkjent etter Opplæringslova 1-4 om et opplæringstilbud ved THVS til minoritetsspråklige ungdommer mellom 16 og 19 år som ikke har faglig og/eller norskspråklig kompetanse til å følge et ordinært studieprogram i den videregående skole. Dette er ofte elever som har kommet til Norge i sen ungdomsskolealder. I Kombinasjonsklassen får elevene opplæring i fem fag og kroppsøving i tillegg og elevene avlegger grunnskoleeksamen for voksne når de er klare for det. Det er kontinuerlig inntak hele året. I september 2015 ble det klart at det skal utarbeides et høringsforslag som innebærer en lovendring i Opplæringsloven slik at det gjøres mulig for alle landets kommuner og fylkeskommuner å drive etter modell av Kombinasjonsklassen. Verket: VERKET er et tilbud for personer og grupper som av ulike grunner faller utenfor arbeidslivet. VERKET tilbyr et bredt og variert aktivitetstilbud innenfor data, malerkurs, design, musikk. Det er også en åpen kafe på VERKET og en egen butikk for salg av produkter fra VERKET. VERKET samarbeider med flere instanser for aktivisering og oppfølging av enkelte med spesielle behov og som trenger mer eller mindre individuell oppfølging. Samarbeidspartnere er psykiatrien, skoler, Oppfølgingstjenesten på videregående og NAV. Flere har blitt kanalisert videre i tiltak, utdanning eller arbeid. Verkets kafe er fra høsten 2015 godkjent som bedrift for

53 53 lærekandidater i restaurant- og matfag. Verket har 270 aktive medlemmer og 20 personer på venteliste. Det er eget aktivitetstilbud for asylsøkere i mottak finansiert av Larvik mottak. For hvert semester lages det en aktivitetskalender. Andre tjenester fra Larvik læringssenter: ICDP foreldreveiledningsprogram der målet er å forebygge psykososiale problemer blant barn og unge gjennom å støtte og styrke foreldre/andre omsorgspersoner i deres omsorgsrolle (samspillet) og å bygge bro mellom omsorgsgivers omsorgsverdier og de verdier de møter i det norske samfunnet. Det er nå veiledere på til sammen ni språk. Programmet tilbys i samarbeid med Barne- og ungdomstjenester. FLEXID -et bevisstgjøringskurs som retter seg mot barn og unge med flerkulturell oppvekst i Norge. Det har et sterkt ressursperspektiv og har til hensikt å oppmuntre ungdommene til å se mulighetene snarere enn begrensningene i deres situasjon, med fokus på identitet, ferdigheter, ressurser og utfordringer. FARGESPILL i samarbeid med Kultur, idrett og fritid - flerkulturelt kunstnerisk prosjekt der 130 barn og unge fra over 28 forskjellige land, inkludert Norge, medvirker. De representerer flere religiøse retninger, og har svært ulik alder og bakgrunn. Det settes opp en profesjonell forestilling årlig i Kulturhuset Bølgen. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Håndtere økende etterspørsel etter norskopplæring og grunnskoleopplæring til flykninger og asylsøkere. Innsatsområde 2: Sikre prosjektet «Utdanning for arbeid» over i ordinær drift og prøve ut en pilot ved at deltakere med liten skolebakgrunn får grunnskole tidlig i introduksjonsprogrammet. Innsatsområde 3: Få til en etablert ordning med Kombinasjonsklassen utover forsøksperioden. Innsatsområde 4: Tilby kurs i grunnleggende ferdigheter. Innsatsområde 5: Utvide samarbeidet om BKA-prosjekter med LKE -renhold og TOPP-prosjektet i helse og omsorg og etablere kontakt med andre aktuelle samarbeidspartnere for BKA. Innsatsområde 6: Redusere ventelister på aktivitetstilbudet på Verket. Innsatsområde 7: Videreføre prosjekt Redesign inn i drift. KULTUR OG OPPVEKST MIKS i samarbeid med Helse og omsorg - Et opplæringsløp for minoritetsspråklige med både undervisning og kombinert språk- og arbeidspraksis i helse- og omsorgstjenesten. Netto ramme drift i kr Larvik Læringssenter Sum utgifter Sum inntekter Sum

54 54 TJENESTEOMRÅDE HELSE OG OMSORG HELSE OG OMSORG

55 55 Består av følgende rapporteringsområde og virksomhetsområder: Netto ramme i 1000 kr Stab-støtte Virksomhet for funksjonshemmede Arbeid og aktivitet Sykehjem Psykisk helse og avhengighet HELSE OG OMSORG Larvik helsehus Hjemmetjenester Netto ramme tjenesteområde * 2015 tall er regulert budsjett pr. oktober eks. avskrivninger

56 56 PROFIL OG PRIORITERINGER HELSE OG OMSORG OPPFØLGING AV PLANER OG VEDTAK Kst sak 078/14 Plan for fremtidens helse- og omsorgstjenester. Tidligere vedtatte planer: plan for legetjenesten, plan for psykisk helse og demensplanen er innbakt i plan for fremtidens helse og omsorgstjenester. Smittevernplan og Helse og sosial beredskapsplan er egne planer. KST 173/11: Oppstartsak boligplan utvikling og utbygging av tilpassede boliger og boligområder. Følgende tiltak har rådmannen ikke funnet rom til: Nødvendig oppussing av lokaler til legevakten, det er estimert en økning på 1-1,5 mill kr. Stilling for arbeid mot vold i nære relasjoner kr jamfør plan for fremtidens helse og omsorgstjenester. Ny stilling for barneergoterapeut kr Utbyggingen av omsorgsboliger i plan for fremtidens helse- og omsorgstjenester utover det som ligger i budsjettet Ytterligere styrking av legetjenesten i sykehjemmene.

57 57 Løpende omstilling og effektivisering. Innenfor tjenesteområdet skjer det løpende et omstillingsarbeid og tilpasninger for en mest mulig effektiv ressursutnyttelse. Det holdes stillinger ledige, samarbeides på tvers av virksomhetene og søkes og mottas statlig finansiering av tiltak. Det er lagt inn effektiviserings/innsparingstiltak på kr 1,5 mill kr. Det er gjort ved innsparinger i tjenestekontoret, boligkontoret og staben. I tillegg er det gjort effektiviseringstiltak i virksomhet for funksjonshemmede og arbeid og aktivitet. Det er gjennomført forhandlinger som har redusert kjøp av tjenester og det vil i 2016 bli tatt en total gjennomgang av bilparken og administrering av den, med mål om en mer effektiv ressursutnyttelse. MÅL OG INNSATSOMRÅDER Utfordringer: Larvik kommune har en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Helseproblemer har direkte sammenheng med sosial ulikhet. Larvik kommune har høyere andel arbeidsledige, uføretrygdede, sosialhjelpsmottakere og lavinntektsfamilier enn fylket og landet for øvrig. Behovene for tverrfaglige tjenester øker i takt med mer avansert behandling og tidligere utskrivning fra sykehus jamfør samhandlingsreformen. Yngre tjenestemottakere med omfattende behov vokser både på landsbasis og i Larvik kommune. Mennesker med psykisk sykdom, funksjonsnedsettelse og rusavhengighet har vesentlig kortere levetid enn normalbefolkningen og vil trenge omfattende tjenester på et tidlig tidspunkt. Antall boliger og kvalitet på boligene for vanskeligstilte dekker ikke dagens behov. Mange trenger veiledning/opplæring i det å mestre egen bosituasjon. Antall personer med demens øker i årene fremover og bør fanges tidlig opp og møtes med et differensiert tilbud og alternative boformer. Behovet for sykehjemsplasser er stort og ut i fra dagens modell er det for få langtidsplasser. Det er behov for økt kompetanse og kapasitet i sykehjemmene. Øyeblikkelig hjelp tilbud innen psykisk helse og rus og betaling for overliggerdøgn for denne pasientgruppen innføres i Det er 35 unge voksne som trenger bemannede boliger. Legevaktens lokaler er ikke i tråd med dagens standard og sikkerhetsbehov. Mangel på arbeid og aktivitet som behandling for mennesker med psykiske lidelser og rusavhengig. Pasientjournalsystemene tilfredsstiller ikke dagens behov. HELSE OG OMSORG

58 58 HELSE OG OMSORG Mål for hovedtjenesten Kommunestyret vedtok : Plan for fremtidens helse- og omsorgstjenester: Mestring i alle livets faser. Hovedmålet i planen er: Tilrettelegge for økt ansvar, mestring og deltakelse for brukere og innbyggere i alle livets faser. Gi helse- og omsorgstjenester av god kvalitet for de som trenger det, i tråd med en bærekraftig vekst- og velferdsutvikling. Bærekraftige tjenester omsorg og bolig Mål 6: Boligbehov imøtekommes for de som ikke selv kan skaffe bolig. Boligene skal ha en minstestandard og god geografisk spredning. Personer som trenger økt kompetanse i dagliglivets oppgaver får god opplæring og veiledning. Larvik vurderer i samarbeid med andre kommuner i Vestfold å utrede heldøgnsomsorg for mennesker med demens etter landsbykonseptet fra Nederland. Målene er knyttet til de seks hovedområdene i planen. Barn- og unge med behov for helse og omsorgstjenester Mål 1: Barn og unges behov fanges opp og møtes med forebyggende arbeid og gode tjenester. Forsterket forebyggende innsats Mål 2: Helse og omsorgstjenesten bidrar til forebygging av sykdom, økt livsglede og mestring. Mål 3: Hjemmerehabilitering i hele kommunen bidrar til at innbyggere klarer seg lenger uten hjelp eller med mindre hjelp fra kommunen. Samhandlingsreformen Mål 7: Kommunen styrker samarbeidet med Sykehuset gjennom SØK prosjektet og med et særlig fokus på psykisk helse og rusproblemer og akuttmedisinske tjenester. Det planlegges et godt øyeblikkelig hjelp tilbud for mennesker med psykiske lidelser samt et system for mottak av utskrivningsklare pasienter med psykiske helseplager og avhengighetsproblemer som er klart ved inngangen av Frivillige, pårørende, familie og lokalmiljø som ressurs Mål 4: Larvik skal videreutvikle og samkjøre pårørendetilbudene i kommunen. Frivillige i tjenestene skal få nødvendig opplæring og tas godt imot. Samarbeidet med frivilligsentralen systematiseres og styrkes. Legge til rette for mestring og deltakelse i ulike livsfaser Mål 5: Innbyggere opplever livsglede og mestring i alle livsfaser. Hverdagsmestring og fokus på «Hva er viktig for deg?» skal prege helse og omsorgstjenestens møte med alle brukere, pasienter og pårørende.

59 59 Effektmål for hovedtjenesten Effektmål 1: Barn som pårørende fanges opp og deres behov møtes, det opprettes barnekontaker i virksomheter der det er barn som er pårørende, minst fire av virksomhetene skal opprette barnekontakt. Flere ungdommer får tidlig og vellykket intervensjon med ruskontrakt når de er i faresonen for rusmisbruk. 80 % gjennomfører ruskontrakten. Effektmål 6: Bruk av velferdsteknologi i henhold til vedtatt plan. Antall innbyggere som har tatt i bruk velferdsteknologiske hjelpemidler øker. Antall GPS er til mennesker med kognitiv svikt øker fra 40 til 70 i Antall trygghetspakker øker fra 25 til 80. Larvik kommune deltar aktivt i minst tre utviklingsprosjekter i det innovative forskningssenteret (ISF) Fremtidens helse. HELSE OG OMSORG Effektmål 2: Antall læring og mestringstilbud sammen med brukerorganisasjonene øker. I 2016 opprettes minst 5 nye ulike lærings- og mestringstilbud. Effektmål 3: Kommunen har et godt mottaks- og oppfølgingsapparat for utskrivningsklare pasienter, og visjonen er å ta i mot alle pasienter den dagen de er utskrivningsklare. I 2016 er målet at antall pasienter som blir liggende på sykehuset etter at de er utskrivningsklare (overliggerdøgn) halveres fra et gjennomsnitt på 16 overliggerdøgn i måneden til 8 overliggerdøgn i gjennomsnitt per måned. Effektmål 7: Utjevne sosiale ulikheter i helse Bedre kommunens folkehelseprofil innenfor minimum 2 indikatorområder på Folkehelseinstituttets folkehelsebarometer. Effektmål 8: Gjennom systematisk og tverrsektorielt fallforebyggende arbeid redusere omfanget av hoftebensbrudd i befolkningen med 10 % innen I Larvik kommune er antallet pt mellom tilfeller pr år. Effektmål 9: Øke andelen ansatte i pleie og omsorg med helsefaglig utdanning fra 81 % til 84 %. Effektmål 4: Arbeidet med helhetlige og trygge pasientforløp videreføres med spesielt fokus på systematisk mottak- og oppfølging av pasienter. Null samhandlingsavvik mellom sykehus og kommune tilknyttet mottak av pasienter. Effektmål 5: Bostedsløse skal ikke vente mer enn tre måneder på tildeling av fast bolig.

60 60 Netto ramme tjenesteområde inkl. tiltak i økonomiplanperioden Helse og omsorg HELSE OG OMSORG Stab-støtte 16/basis, videreført ramme fra Budsjett tekniske justeringer grunnet endringer i organisasjonen, forsikringer, lønnsoppgjør mm Fastleger og turnusleger overført fra Larvik Helsehus Teknisk justering oraganisatoriske støttekontakt fra kultur, idrett og fritid Rådgivning og veiledning i boligplanlegging for mestring i alle livets faser Se vedlegget HO KST 190/14 Kameratklubben, støtte til nytt kjøkken i 2015 Se vedlegget HO Stab-støtte Nye tiltak i perioden Statsbudsjettet, Brukerstyrt personlig assistent BPA Se vedlegget HO Styrking av helse og omsorg Se vedlegget HO Husebyjordet, bemannede omsorgsboliger, drift fra 2017 Se vedlegget HO Dronningensgate, drift fra 2017 Se vedlegget HO Rammereduksjon Se vedlegget HO Netto ramme Stab-støtte Virksomhet for Funksjonshemmede 16/basis, videreført ramme fra Budsjett tekniske justeringer Virksomhet for funksjonshemmede: Valmueveien, drift 8 leiligheter Se vedlegget HO Virksomhet for Funksjonshemmede, nye tiltak i perioden Økningen på Valmueveien tas ut i 2016, omdisponert innen H&O Se vedlegget HO Rammereduksjon Se vedlegget HO Netto ramme Virksomhet for funksjonshemmede

61 Arbeid og aktivitet 16/basis, videreført ramme fra Budsjett tekniske justeringer Arbeid og Aktivitet, nye tiltak i perioden Rammereduksjon Se vedlegget HO Netto ramme Arbeid og aktivitet Psykisk helse og avhengighet 16/basis, videreført ramme fra HELSE OG OMSORG Budsjett tekniske justeringer Psykologstilling til psykisk helse- og rusomsorg i kommunen, se vedlegget HO Psykisk helse og avhengighet, nye tiltak i perioden Styrking av Psykisk helse Se vedlegget HO StrDok : Bedre rusomsorg Se vedlegget HO Rammereduksjon Se vedlegget HO Netto ramme Psykisk helse og avhengighet Sykehjem 16/basis, videreført ramme fra Budsjett tekniske justeringer Sykehjem, nye tiltak i perioden Styrking av Sykehjem Se vedlegget HO Rammereduksjon Se vedlegget HO Netto ramme Sykehjem

62 62 Larvik helsehus 16/basis, videreført ramme fra HELSE OG OMSORG Budsjett tekniske justeringer Fastleger og turnusleger overført til Fellesfunksjoner Larvik helsehus, nye tiltak i perioden Statsbudsjettet: Øyeblikkelig hjelp, øremerket tilskudd inn i rammetilskudd. Se vedlegget HO Presteløkka omdisponering av Økning Valmueveien, tas ut i 2016, Rammereduksjon Se vedlegget HO Netto ramme Larvik helsehus Hjemmetjenester 16/basis, videreført ramme fra Budsjett tekniske justeringer Hverdagsrehabilitering implementeres i Larvik kommune, se vedlegget HO Hjemmetjenester, nye tiltak i perioden Overført til tiltaket hverdagsrehabilitering Se vedlegget HO Rammereduksjon Se vedlegget HO Netto ramme Hjemmetjenester Sum Helse og omsorg Ramme investeringer i kr i økonomiplanperioden Helse og Omsorg, investerings tiltak Stab-støtte Ny omsorgsteknologi, se vedlegg HO Alarmanlegg, sykehjem, se vedlegg HO Inventar/utstyr, Helse og omsorg, se vedlegg HO Brutto ramme investering Helse og Omsorg

63 STAB-STØTTE 63 Består av Boligkontoret. Tjenestekontoret. Miljørettet helsevern. Kommuneoverlege. Kvalitetsrådgiver. Fastleger. Friskliv/mestring/SØK. Oppfølging Det Nasjonale aldersmenn for sjømenn. Forsking og utvikling. Velferdsteknologi/Ikt og administrative støttefunksjoner. Utviklingsprosjekter. HELSE OG OMSORG VIRKSOMHETSOMTALE: Boligkontoret: Boligkontoret har en økning i antall søknader om leie av bolig, og vil i 2015 få søknader. Etter økningen i egenkapitalkravet hos bankene merkes en noe mindre etterspørsel etter startlån. Antall innvilgende lån vil ligge på ca 80 i 2015, men en samlet utlånsum på ca 55 mill kr. Boligkontoret har oppgaven med låneforvaltning. Boligkontoret behandler ca 50 søknader om boligtilskudd til etablering, og vil utbetale ca 7 mill kr. Ca 30 søkere av boligtilskudd til tilpasning vil få utbetalt vel 1,1 mill kr. Bevilgningen fra Husbanken til denne ordningen er kr lavere enn i 2014, også Husbankens utbetalinger av bostøtte er lavere enn i Boligkontoret behandler nå ca søknader om bostøtte, og det utbetales ca 24 mill kr. Boligkontoret behandler ca 30 søknader om «Kommunal bostøtte i omsorgsbolig» hvert år, om lag kr totalt i årlig utbetaling. Boligkontoret har forvaltningen av ca 700 kommunalt disponerte utleieboliger og har overtatt tildelingsansvaret for 225 omsorgsboliger i borettslag fra Tjenestekontoret. Antall innleide boliger fra private er 46 boenheter. Det gjennomføres årlig ca befaringer og besøk med boveiledning. Tjenestekontoret: Tjenestekontoret har som mål å tenne og fremme de enkeltes egne drivkrefter med mål om egenmestring. For de som er i behov av kommunale helse- og omsorgstjenester skal avdelingen tilstrebe ressurseffektive og koordinerte tjenester med rett tiltak til rett tid. Kontoret har de første 8 månedene i 2015 tatt imot 990 utskrivningsklare pasienter fra sykehuset, det vil bli på årsbasis og gjennomsnittlig 125 i måneden. God samhandling med sykehuset og internt i kommunen er avgjørende for en god overføring. De 8 første månedene er det gjennomsnittlig 152 overliggerdøgn som kommunen må betale for, prognosen for året er 228 døgn. Tjenestekontoret behandler ca søknader per år, samt koordinerer uttak av utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten. Tjenestekontoret er kommunens koordinerende enhet, som er en lovpålagt tjeneste. I tillegg drifter avdelingen den nylig rettighetsfestede ordningen brukerstyrt personlig assistanse (BPA), herunder følges 15 arbeidsledere og 28 assistenter opp. I budsjettet er det lagt inn en styrking av BPA ordningen med 1,965 mill kr i tråd med statsbudsjettet. Det er samtidig lagt inn en besparing på kr i tjenestekontorets driftsbudsjett. Boligkontoret oppretter en stilling som boligrådgiver i 2016, i tråd med vedtatt økonomiplan. Boligrådgiver skal gi rådgivning og veiledning i boligplanlegging for mestring i alle livets faser. Det er lagt inn en innsparing på kr på boligkontorets driftsbudsjett.

64 64 HELSE OG OMSORG Friskliv/mestring/SØK i samarbeid med Lardal kommune Frisklivsentralen åpnet i 2015 og er et tilbud til personer og grupper som har behov for hjelp til å endre helseatferd. Pårørendesenteret er et tilbud til pårørende med veiledning, kurs og nettverk. Det er under utvikling et lærings- og mestringssenter i samarbeid med pasientorganisasjoner og frivillige. Det legges til rette for samarbeid med selvhjelpsgrupper angstringer. I 2016 vil det være et fokus på selvmordsforebyggende arbeid. Koordinering av kommunens folkehelsearbeid. 40 % stilling som folkehelsekoordinator er tillagt Helse -og omsorg og innplassert i kommunalsjefens fellesfunksjoner. Stillingens hovedoppgaver er knyttet til å koordinere kommunens arbeid med utarbeidelse og oppdatering av folkehelseoversikter, bidra til tverrsektoriell kompetansebygging, informasjon internt og eksternt samt oppfølging av partnerskapsavtalen om folkehelse med Vestfold Fylkeskommune. Til denne enheten er det lagt koordinering av kommunens bidrag som partner i et Innovasjonsbaserte forskningssenteret- Fremtidens helse. Dette senteret er finansiert av forskningsrådet og har følgende mål: Fremskynde implementering og spredning av pasientsentrerte innovasjoner som endrer pasientforløp, leverandørsystemer, gir teknologistøttet selvledelse til pasienten og øker vekst i helseindustrien. Samarbeidet med Sykehuset i Vestfold er et eget satsingsområde organisert i samhandlingsprosjektet SØK- samme om økt kvalitet. Larvik skal være en foregangskommune i god samhandling. Miljørettet helsevern og helsemessig beredskap Avdelingen har 3 medarbeidere til sammen 1,6 årsverk samt kommuneoverlegen som er tilknyttet teamet som medisinsk-faglig ansvarlig/rådgiver. Folkehelseloven kap. 3 angir kommunens ansvarsområder innenfor miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Tilsyn, rådgiving, uttalelser og behandling av klagesaker er sentrale oppgaver for avdelingen. Avdelingen koordinerer videre Helse- og omsorgs beredskapsplaner og beredskapsarbeid regulert gjennom Lov om helsemessig og sosial beredskap med forskrifter. Oppdatering av helseberedskapsplaner, risiko- og sårbarhetsanalyser, planlegging og gjennomføring av beredskapsøvelser, kompetanse utvikling i virksomhetene samt deltagelse i kommunens sentrale beredskapsnettverk er sentrale oppgaver. Kommuneoverlege og fastleger I 2015 ble to delte stillinger samlet slik at kommunen fikk ansatt kommuneoverlege i full stilling. Ansvaret for fastleger og turnusavtaler ble overført til kommuneoverlegen. Dette er årsaken til økningen i budsjettet for stab og støttefunksjoner. Utviklingsprosjekter og kompetanseoppbygging Det er etablert eget forskning og utviklingsteam for å ivareta og styrke nødvendig fagutvikling og kompetansebygging innen HO området. Formålet er å bidra til økt læring på arbeidsplassen. Det gjøres via e-læring med opprettet portal for ledere og ansatte, kurser og undervisning ute i avdelingene slik at det gjøres der ansatte og brukere er. FoU-teamet utfører konkret opplæring av nødvendig, ny kompetanse og teknologi som støtter opp under formålet for hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering, demens, kvalitet i legemiddelhåndtering, grunnleggende kompetanse på sykdomslære hos de brukere og pasienter vi bistår. Det er eksempelvis om KOLS, diabetes, kreft, slag. Teamet driver språkopplæring og tilpassing av minoritetsspråklige til omsorgstjenestefaget via vårt tilbud MIKS. MIKS har 17 deltakere høstsemesteret 2015, og representerer 11 land: Bulgaria, Cuba, Eritrea, Etiopia, Filippinene, Litauen, Polen, Slovakia, Somalia, Spania og Vietnam. Et tiltak som har stor betydning for integrering og tilpassing av innvandrere. Teamet driver egen fagutdanning av ufaglærte som vil bli helsefagarbeidere. Det er det 8. kullet vi har nå og det er i dag 53 elever under utdanning ut 2016.

65 65 Velferdsteknologi og øvrige støttefunksjoner Teamet består av personell til utvikling og utprøving av velferdsteknologi, elektroniske fagsystemer: Profil og Infodoc, helsenett samt elektronisk personellplanlegging og rapportering (GAT). Teamet dekker også støttefunksjoner i forhold til personalarbeid, innkjøp og økonomi til alle virksomhetene i helse og omsorg. Bruk av velferdsteknologi har et særlig fokus på økt trygghet, selvstendighet for innbyggerne og innovasjon av tjenestetilbudet som følge av dette. Her er trygghetsalarmer, GPS og elektronisk medisindosetter noen av de mest sentrale hjelpemidlene. I 2016 skal det etableres samhandling med brannstasjonen for røykvarslere tilknyttet trygghetsalarmer med varsling direkte til brannsatsjonen som vil gi økt trygghet i hjemmet. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Styrke kompetansen til ansatte med spesielt fokus på brukernes helsetjeneste, hverdagsmestring. Samle e-læring slik at den er lett tilgjengelig for alle ansatte. Innsatsområde 2: Det er etablert god struktur for fagsystemer i helse og omsorg og kommunen får en godkjent elektronisk pasientjournal (EPJ) Innsatsområde 3: Boligbehov imøtekommes for de som ikke selv kan skaffe bolig. Boligene skal ha en minstestandard og god geografisk spredning. Personer som trenger økt kompetanse på dagliglivets oppgaver får boveiledning og får økt mestring og kompetanse. Innsatsområde 4: Utvikle en utvidet og bedre krisehåndteringskompetanse med spesielt fokus på ledelse og informasjon. Innsatsområde 5: Bedre kommunens folkehelseprofil innenfor minimum 2 indikatorområder. Innsatsområde 6: Økt bruk av velferdsteknologi for å befolkningens trygghet og egenmestring. Være aktiv i innovasjon av tjenestetilbudet gjennom deltagelse i forskningssenteret Fremtidens helse. Innsatsområde 7: Videreutvikle frisklivsentral, pårørendesenter og Læringsog mestringssenter i samarbeid med Lardal kommune og i nært samarbeid med frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner. Innsatsområde 8: Det utformes en årlig kvalitetsmelding, som skal bidra til større åpenhet mellom administrasjon/tjenesteområdet Helse og omsorg, og innbyggere/politikere i Larvik kommune. Meldingen skal årlig ferdigstilles i løpet av første kvartal, og skal inneholde rapporteringer/indikatorer knyttet til kvalitet, samt tjenesteområdets forbedrings- og læringsarbeid knyttet til identifiserte utfordringer. HELSE OG OMSORG Netto ramme drift i kr Stab-støtte Sum utgifter Sum inntekter Sum

66 66 VIRKSOMHET FOR HELSE OG OMSORG FUNKSJONSHEMMEDE Består av Praktisk bistand/opplæring (ambulant Avlastning (avlastningsbolig eller privat). eller i samlokalisert bolig). Koordinering av hjelpetiltak. Helsetjenester i hjemmet (ambulant eller i samlokalisert bolig). Veiledning til pårørende og foreldre. VIRKSOMHETSOMTALE: Virksomheten gir tjenester til ca 350 brukere med utviklingshemming, mange av disse med dobbeltdiagnoser som inkluderer somatikk og psykiske/- fysiske utfordringer. Virksomheten har p.t. ca 320 medarbeidere fordelt på ca 188 årsverk. Tjenester for barn og unge Tjenesten omfatter avlastning i bolig, totalt 7 døgnavlastningsplasser som yter tjenester til 51 brukere, i tillegg administrerer tjenesten om lag 75 private avlastningstiltak. Det er også siste året etablert et nytt tilbud om råd og veiledning til foreldre som et forebyggende tiltak. Det totale omfanget av tjenester til barn og unge er ca 130 som inkluderer også koordinatoroppdrag. Ambulante tjenester: Mesteparten av tjenestene utføres ambulant der folk bor i egne hjem. Denne tjenesten i er all hovedsak organisert omkring tre personalbaser. Det er om lag 120 brukere som mottar ambulante tjenester. I tillegg organiseres det koordinatoroppdrag til om lag 20 personer. Tjenester i bolig m/ døgnbemanning: Virksomheten disponerer 10 samlokaliserte boliger med til sammen 77 boenheter som har heldøgns bemanning. Denne tjenesten organiserer blant annet tjenester til ressurskrevende brukere som i dag omfatter 37 personer. Høsten 2016 åpnes en ny bemannet bolig med 8 leiligheter i Valmueveien. I tillegg kjøper virksomheten tjenester fra andre kommuner og private foretak i svært begrenset omfang. Utfordringer i tjenesten: Tjenesten har opp mot 35 brukere som er unge voksne og bor i foreldrehjemmet, de fleste av disse avventer nye boliger m/ døgnbemanning. Etablering av ny omsorgsbolig med døgnbemanning i 2016 vil åpne muligheter for at noen av de hjemmeboende vil kunne få tilbud. Tjenesten har i tillegg store utfordringer knyttet opp mot den eldre brukergruppen, og på sikt ville det være ønskelig å organisere tjenesten i egen avdeling knyttet opp mot et sykehjem. Da ville en kunne trekke veksler på kompetansen i sykehjem og gi gruppen et godt omsorgstilbud. Dette vil generere 5-7 nye botilbud i allerede eksisterende omsorgsleiligheter med døgntjenester hvilket ville være gunstig med tanke på å møte den voksende gruppen som bor i foreldrehjemmet. Tjenesten har i tillegg begynt arbeidet med etablering av 4-5 omsorgsleiligheter knyttet opp mot et allerede eksisterende botiltak m. døgnbemanning. Dette vil kunne driftes med mindre ressurser knyttet opp mot eksisterende personalbase og være en meget god og økonomisk effektiv måte å utvide kapasiteten på. Nedskjæring fra 1. tertial i 2015 på kr er videreført i budsjettet for Valmueveien åpner 1. juni og beboere flyttes gradvis inn i løpet av sommeren og høsten 2016.

67 67 Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Øke antall tilrettelagte boliger med bemanning for målgruppen. Innsatsområde 2: Veiledning til foreldre som har barn med store behov. Innsatsområde 3: Ta i bruk velferdsteknologiske løsninger. Innsatsområde 4: Kontinuerlig tjenesteutvikling i enheten med fokus på kvalitet og effektiv ressursutnyttelse, med særlig fokus på hverdagsmestring. Innsatsområde 5: Videreføre og effektuere tiltak i tråd med kompetansebaserte bemanningsplaner som styringsverktøy. HELSE OG OMSORG Netto ramme drift i kr Virksomhet for Funksjonshemmede Sum utgifter Sum inntekter Sum

68 68 ARBEID OG AKTIVITET HELSE OG OMSORG Består av Arbeids-/aktivitetstilbud funksjonshemmede. Aktivitetstilbud til mennesker med psykiske helseutfordringer. Støttesamtaler til begge grupper. Kompetanseheving til begge grupper. Samarbeid med virksomhet for funksjonshemmede, spesielt når det gjelder personer med farlig adferd. Sosial arena for eldre og andre (nærmiljøsentrene). Veiledning. VIRKSOMHETSOMTALE: Virksomheten gir tjenester til ca 150 brukere med ulik type funksjonshemming både medfødt og ervervet. Virksomheten gir også tilbud til ca 100 personer med psykiske helseutfordringer. I tillegg er det ca besøkende på nærmiljøsentrene (eldresentrene) hver uke. Virksomheten har p.t. ca 80 medarbeidere fordelt på ca 62 årsverk. Huset Er et sosialt møtested hvor brukermedvirkning og empowerment er viktige verdier for å fremme bedre psykisk helse. Huset kan tilby kurs, selvhjelpgrupper, individuelle samtaler og arbeidstrening. De arbeider aktivt med å fremme bedre psykisk helse, blant annet gjennom undervisning og jevnlige foredrag. Arbeid og Kvalifisering: Tjenesten som ytes omfatter brukergrupper som personer med psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Tjenesten gis med vedtak i Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering. Virksomheten skal sikre tjenester innenfor arbeid og produksjon som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverd og deltakelse. Tjenesten er arbeidsrettet for de aller fleste. For de med en multifunksjonshemming er tilbudet mer rettet mot trening, opprettholdelse av ferdigheter og nyinnlæring i forhold til dagliglivets ferdigheter (ADL ferdigheter). Arbeids- og aktivitetstilbudet gis innenfor følgende områder: Snekker- og utetjenester Interiør og design Ved og aktivitet Kantine/matlaging Vedlikehold og bilpleie Grafisk design og trykking Gressklipping Grønn Omsorg Grønn Omsorg tilbyr aktivitet og arbeid på Langrønningen Gård, for mennesker med psykiske problemer, som er tilpasset den enkeltes behov og ferdigheter. Nærmiljøsentrene (Eldresentrene) Eldre-/nærmiljøsentrene skal gi den enkelte opplevelse av sosialt felleskap, læring, utvikling og glede. Formålet er å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i dagliglivet. Nåværende eldresentra er egnet til å gi også andre innbyggere mulighet for å delta i de aktiviteter som foregår. Eldresentrene er i stor grad bygget på frivillighet og lokal tilknytting. Dette utvikles videre og stimuleres aktivt. Nærmiljøsentrene er lokalisert følgende steder: Buktasenteret Nalum eldresenter Bøkeskogen eldresenter Tårngården eldresenter Gloppesenteret Nanset eldresenter

69 69 Administrering av lærlingordningen: Virksomheten administrerer lærlingene i Larvik kommune. I samarbeid med Opplæringskontoret for offentlig sektor velges lærlingene ut og fordeles til de respektive virksomhetene. Virksomheten har oppfølging ved sykefravær og ulegitimert fravær og i de tilfellene hvor lærlingen ikke er egnet eller sliter faglig. Omstillingsbehov: Virksomheten må være forberedt på å gi tilbud til flere grupper. Særlig innenfor rusfeltet er det et økende behov. Opptrappingsplanen innenfor rusfeltet kan muligens gi nye friske midler til arbeids- og aktivitetstiltak. Arbeid som helsefremmende faktor innenfor psykisk helse er også et fokusområde. Flere med ervervet hjerneskade vil også ha rett til rehabiliteringstjenester. Mer sammensatte og komplekse diagnoser/tilstander vil også kreve en mer omfattende og bredere kompetanse blant de ansatte. Virksomheten har ansatt flere med treårig høgskoleutdanning siste årene. Det legges også vekt på at det kommer flere med adferdsutfordringer. Dette krever høy kompetanse, men også stor grad av sikkerhet ved utføring av tjenestene. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Økt antall aktivitetsplasser i privat /offentlig sektor Innsatsområde 2: Utvide kompetansen til brukere i tråd med hverdagsmestring Innsatsområde 3: Utvide muligheten for at andre målgrupper kan bidra/ delta i aktivitetene på dagens eldresentre som skal bli aktivitetssentre for nærmiljøet Innsatsområde 4: Øke samarbeidet med brukere, pårørende og frivillige organisasjoner i utforming av tjenestetilbudene Innsatsområde 5: Utvide antall plasser for personer med behov for ressurskrevende tjenester Innsatsområde 6: Legge til rette for lavterskelplasser til rusavhengige HELSE OG OMSORG Netto ramme drift i kr Arbeid og aktivitet Sum utgifter Sum inntekter Sum

70 70 PSYKISK HELSE OG HELSE OG OMSORG AVHENGIGHET Består av Praktisk bistand og opplæring (ambulant eller i samlokalisert bolig). Helsetjenester i hjemmet (ambulant eller i samlokalisert bolig). Støttesamtaler og koordinering av hjelpetiltak. Lavterskel helsetjenester (psykologhjelp, KID-kurs (depresjonsmestring) og KIB-kurs (leve med belastning). Samarbeid med spesialisthelsetjenesten om Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Heldøgns omsorg korttids- og langtids plasser. Boveiledning. I statsbudsjettet er det lagt inn en opptrapping for en bedre rusomsorg, med 3,54 mill kr til Larvik. Av dette tilskuddet går 3 mill kr til å finansiere tiltak til ekstra ressurskrevende brukere i tjenesten. Tjenesten fikk bevilget 3 mill kr i 1. tertial 2015, men tiltaket ble ikke videreført i økonomiplanen for Overføringen fra staten bidrar derfor til en videre sikring av driften av igangsatte tiltak til ekstra ressurskrevende pasienter og en ytterligere styrking av tjenesten i I økonomiplanen er det lagt inn en styrket bemanning i Dronnningensgate når den står klar i VIRKSOMHETSOMTALE: Virksomheten gir tjenester til ca 400 brukere med psykiske lidelser. Av disse har ca 150 et alvorlig rusmiddelproblem i tillegg. Virksomheten har pt ca 110 medarbeidere fordelt på ca 80 årsverk. Ambulante tjenester: Mesteparten av tjenestene utføres ambulant der folk bor i egne hjem. Deler av den ambulante tjenesten gir integrert oppfølging til personer med både rus- og psykiske lidelser, ROP-team. Enkelte medarbeidere er spesialisert på ungdom og har et tett samarbeid med politiet og pårørende. Familieteamet, som gir tjenester til personer som har hjemmeboende barn, ble etablert i Teamet gir tjenester til ca 50 familier med til sammen 100 hjemmeboende barn. Tjenester i bolig: Virksomheten disponerer 3 samlokaliserte boliger med til sammen 24 boenheter som har heldøgns bemanning. Her bor blant annet 7 personer med behov for ekstra ressurskrevende tjenester. To personer bor og får tjenester i private foretak. Det etableres nå et nytt enetiltak i kommunen for en av disse. I tillegg er det to sentrumsnære boliger med til sammen 15 boenheter som har bemanning i deler av døgnet. En ny bolig med plass til 7 personer som har behov for heldøgns omsorg er under planlegging. Virksomheten drifter en sykehjemsavdeling ved Yttersølia sykehjem med 12 plasser. Kompetansen på denne avdelingen utvikles for å ta imot personer som er rusavhengige og for å svare opp tiltakene i samhandlingsreformen. LAR-pasienter: Larvik har nå 58 personer i LAR-behandling og 44 av disse er over 40 år. Aldersrelaterte kognitive og somatiske problemer opptrer betydelig tidligere for LAR-gruppen og de har kortere levealder enn personer utenfor LAR. Enkelte av disse vil ha behov for spesielt tilrettelagte heldøgns omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Somatiske og psykiske aldersrelaterte problemer starter ofte ved 45 år. Norge har nå den første generasjon LAR-pasienter som blir eldre.

71 71 Omstillingsbehov: Ny opptrappingsplan på rusfeltet ventes nå i høst. Det forventes overføring av midler til nye tiltak i kommunene. Foreløpig vet man at samhandlingsreformen legger til grunn at kommunene skal ta et større ansvar for behandling og oppfølging av pasienter, også innen psykisk helse og rus. Dette vil tydeliggjøres ved at regjeringen innfører betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Den kommunale plikten til øyeblikkelig hjelp døgntilbud vil også omfatte brukere med psykisk helse- og rusproblematikk fra Regjeringen vil styrke tjenestetilbudet i kommunene ved å innføre krav om psykologkompetanse fra Virksomheten er i startfasen på dette arbeidet ved at det er opprettet 2 psykologstillinger delfinansiert med prosjektmidler. En psykologspesialist er ansatt og en stilling er utlyst. I tillegg er det ansatt en erfaringskonsulent. Denne stillingen er fullfinansiert av prosjektmidler og har som hensikt å bidra til å øke kompetansen på virksomhetens samarbeid med pårørende og brukere. Dette er et prioritert område fra regjeringen. Styringssignaler fra regjeringen tilsier at 2016 og framover blir år med mye omstillingsarbeid. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Tidlig innsats gjennom lavterskel helsetilbud (inkl. psykologhjelp) til personer med behandlingsbehov ved kortvarige, milde til moderate lidelser. (Som eksempelvis enkle angstlidelser, mild-moderat depresjon, enkle traumelidelser og livskriser). Innsatsområde 2: Videreutvikle tidlig intervensjonstiltak for barn/unge hvor det er mistanke om eller som er i utvikling av psykiske helseproblemer og/eller rusproblemer. (SØK-prosjekt, ruskontrakter) Innsatsområde 3: Tilrettelegge tjenester for eldre rusavhengige og LARpasienter med store og sammensatte behov. Øke fokus på somatisk helse. Innsatsområde 4: Trappe opp samarbeidet med brukere, pårørende og frivillige organisasjoner i utforming av tjenestetilbudene Innsatsområde 5: Planlegge for iverksetting av tiltak i samhandlingsreformen for psykisk helse og rus fra Herunder døgntilbud til utskrivningsklare pasienter og øyeblikkelig hjelp. Innsatsområde 6: Videreføre hverdagsmestring som grunnleggende ideologi og praksis. HELSE OG OMSORG Netto ramme drift i kr Psykisk helse og avhengighet Sum utgifter Sum inntekter Sum

72 72 SYKEHJEM HELSE OG OMSORG Består av Sykehjemmene Yttersølia, Rekkevik, Furuheim, Byskogen, Kvelde, Tjølling, Stavern og Grevle. Korttidsplasser i institusjon. Avlastning i institusjon. Langtidsplasser i institusjon. Avdelinger for personer med demens. Trygghetsavdeling. Dagsentra. Dagsentra for personer med demens. Dagaktivitetstilbud «Inn på tunet». Dagaktivitetstilbud «Villa kveldssol». Demensteam; utredningsteam. Felles produksjonskjøkken (LKC). Driftsfunksjon alle kommunens sykehjemsbygg. Felles vaskeri. Rådmannen har lagt inn en styrking av virksomheten med 2,75 mill kr i Dette for å kunne styrke bemanningen i perioder med økte behov. VIRKSOMHETSOMTALE: Virksomheten ivaretar 272 sykehjemsplasser, med differensierte funksjoner. I tillegg kommer trygghetsavdelingen med 8 plasser. Virksomheten har pt 289 årsverk, ivaretatt av ca 550 ansatte. Fremtidige utfordringer i tjenestebehov er avgjørende for virksomhetens innsatsområder. «Hva er viktig for deg?», er grunnleggende praksis og ideologi i brukerperspektiv til pasienter i sykehjem og i demensomsorg. Dette innebærer en dreining mot behandling, rehabilitering og mestring, samt trygghet, pleie og omsorg for de mest sårbare. Dette krever brukermedvirkning, involvering og økt kompetanse mot et målrettet helhetlig pasientforløp, i tråd med nasjonale føringer. Sykehjem korttid: Det arbeides videre med å samle korttidsplasser i enkelte avdelinger, for økt fokus på målrettet kartlegging, oppfølging og mestring. Korttidsplasser er også benyttet til avlastning for pårørende med ekstra stor omsorgstyngde. Sykehjem langtid: Alle bofelleskap for personer med demens er omgjort til institusjonsplasser. Dette har vært nødvendig for å følge opp lovverk knyttet til tvangsvedtak, jf. Kpt. 4A i pasient og brukerrettighetsloven. Det er pr i dag en hovedandel av personer med demens eller en betydelig kognitiv svikt også i somatiske sykehjemsavdelinger. Dette utfordrer kompleksiteten i oppfølgingsbehov, kompetansenivået og bemanningsressursen i alle sykehjemsavdelingene. Aldersutviklingen i årene som kommer tilsier at denne situasjonen vil forsterkes fremover. Økt satsning på valgmuligheter i type boform for personer med demens er nødvendig, slik at belastningen på og behovet for omsorg i eksisterende sykehjemsplasser kan avstemmes. Dagaktivitetstilbud til personer med demens: Det er etablert dagaktivitetstilbud for personer med demens på flere nivå, noe som beskrives og videreføres i Handlingsplan for fremtidens helse- og omsorgstjenester Fagplan demens rulleres i 2016 for å samstemme og følge opp føringer gitt i Demensplan Det forventes en økning i antall personer med demenstilstander i denne tidsperioden og et variert oppfølgings- og dagtilbud, med fleksibilitet i tiltak, åpningstider og avlastningsmulighet er viktig tiltak.

73 73 Omstillingsbehov: Våre sykehjem må i årene som kommer i større grad innstilles på å dekke et sammensatt og kompetansekrevende behov for sykehjemsplasser. Dette utfordrer allerede eksisterende ressursnivå i sykehjem, og heving av ressursnivå vil være avhengig av økt økonomisk ramme for virksomheten. Fokus fremover vil i tillegg være avdelingsledelse, holdningsarbeid og etisk refleksjon, kompetanseheving, rekruttering og kontinuitet som avgjørende for å utnytte sykehjemsplasser best mulig. Det er et overordnet mål at innbyggere opplever ivaretakelse, medvirkning og forutsigbarhet når sykdom rammer og dette er spesielt viktig når man er sykehjemspasient og i stor grad avhengig av andres hjelp. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Koordinere tidlig innsats og støttefunksjon til nydiagnostiserte personer med demens og deres pårørende, brukermedvirkning og involvering. Innsatsområde 2: Etablering av Larvik kommune som «Et demensvennlig samfunn», som gir samfunnsmessig verdiskapning og bygger opp kompetansen i befolkningen generelt. Innsatsområde 3: Utvide og koordinere dagsentertilbud til personer med demens, i samsvar med pårørendes avlastningsbehov slik at pårørende opplever et tilrettelagt og differensiert avlastningstilbud og behovet for mer omfattende omsorgstjenester utsettes. Innsatsområde 4: Starte etablering av alternative boformer for personer med demens, som alternativ til eller utsettelse av behov for sykehjemsplass, konkret vurderes planlagte omsorgsboliger på Husebyjordet og etablere Tjølling sykehjem og omliggende omsorgsboliger som et ressurssenter med differensiert bo- og tjenestetilbud til personer med demens. Innsatsområde 5: Kvalitet i sykehjem, ved oppfølging av kommunerevisjonens rapport Kvalitet i sykehjem, og ta i bruk et enhetlig pasientforløp i virksomheten. Pasientforløpet skal være planlagt, evaluert og dokumentert slik at styringssystemer gir etterprøvbare tjenester og rom for kontinuerlig evaluering, læring og forbedring. Innsatsområde 6: Fokusere på kompetanseutvikling hos medarbeidere for å møte krevende og kompliserte sykdomstilstander hos pasienter i sykehjem. Virksomhetens eksisterende og kommende kompetansebehov for å møte morgendagens utfordringer, må kartlegges og følges opp med kompetansehevende tiltak med mål å etablere gode rutiner for rekruttering, nyansattopplæring og oppfølging, slik at virksomheten har riktig kompetanse for å løse sine oppgaver. HELSE OG OMSORG Netto ramme drift i kr Sykehjem Sum utgifter Sum inntekter Sum

74 74 LARVIK HELSEHUS HELSE OG OMSORG Består av Legevakt. Ambulant sykepleieteam. Leger i institusjon. Heldøgnsomsorg i spesialiserte sykehjemsplasser: Kommunale akutt døgnavdeling. Avklaringsavdeling. Lindrende avdeling. Korttidsavdeling. Døgn og dagrehabilitering ved Preste løkka rehabiliteringssenter. Forebyggende helsearbeid og gruppeaktiviteter i regi av Presteløkka rehabiliteringssenter. Oppfølging av Samhandlingsreformen. Rådmannen foreslår i egen sak å utnytte hele Presteløkka til pasienter med behov for trening, trygghet og rehabilitering. Dette innebærer en styrking av budsjettet med 5 mill kr i VIRKSOMHETSOMTALE: Larvik interkommunale legevakt har beredskap 24/7, med fast ansatte leger og sykepleiere. Ambulant team bistår alle avdelinger i Helse og omsorg med avansert observasjoner, vurdering og behandling, og er et ledd i å redusere innleggelser på sykehus i henhold til samhandlingsreformen. Spesialiserte sykehjemsplasser lokalisert til Byskogen sykehjem rommer øyeblikkelig hjelp plasser (også kalt Kommunale akutte døgnsenger), avklaringsplasser - for pasienter som skrives ut fra sykehus og fortsatt trenger tett medisinsk oppfølging, observasjon og behandlingsplasser for lindrende behandling, samt korttidsplasser. Presteløkka rehabiliteringssenter tilbyr tverrfaglig rehabilitering både i heldøgnsplasser, dagtilbud og gruppeaktiviteter. Presteløkka er et kompetansesenter for rehabilitering som skal bidra til kompetanseheving i hele Helse- og omsorgssektoren. Helsehuset er med i flere delprosjekt knyttet til SØK prosjektet, et samarbeid med SiV for å gi bedre og mer sømløse tjenester lokalt og sikre helhetlige pasientforløp. Utfordringer: Utvide rehabiliteringskapasitet ved å ta i bruk ledige lokaler på Presteløkka. Dette vil også bidra til flere sykehjemsplasser og kunne avlaste de øvrige sykehjemmene. Legevakten er i behov av omfattende oppgradering og ombygging for å ivareta krav til sikkerhet for personalet og pasienter, og for å kunne drifte i henhold til hygienisk og funksjonell moderne standard. Dette vil være en betydelig kostnad. Det er ønskelig å forbedre organisering av KAD plasser og avklaringsplasser for å sikre kapasitet til å både ta i mot pasienter fra sykehuset og kunne ta øyeblikkelig hjelp innleggelser på kveldstid og i helg. Dette krever også tett samarbeid med legevakten, samt en ordning med sykehjemsleger i beredskap lørdag og søndag. Videre er tverrfaglig tilnærming i hele forløpet avgjørende for gode og effektive pasientforløp og riktig bruk av institusjonsplassene.

75 75 Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Rett tilbud til rett pasient på rett sted. Videreutvikle kompetanse og riktig bruk av KAD plassene og avklaringsplassene. Styrket legebemanning og beredskap på helg, tettere samarbeid mellom KAD avdeling og legevakten. Tverrfaglig tilnærming og samarbeid med tjenestekontoret og andre avdelinger i tidlig fase for å sikre effektive pasientforløp Innsatsområde 2: Legevakten utvikles til en funksjonell og oppdatert legevakt, som gir god behandling og der sikkerhet for pasienter og personale ivaretas. Daglegevakten videreutvikles og skal romme vaksinasjonskontor og helsetjenester til asylsøkere. Triage som metode implementeres og skal bidra til økt kvalitet og kompetanse. Innsatsområde 3: Presteløkka skal være et integrert ledd i kommunens rehabiliteringssatsing. Utvide antall rehabiliteringsplasser ved å ta i bruk de 7 ledige pasientrommene. Etablere lavterskeltilbudet «trygghet og trening» i pasienthotellarealet med 8 senger. Utvide antall treningsgrupper og dagrehabilitering. Innsatsområde 4: Videreutvikle Presteløkka som kompetansesenter for rehabilitering i nært samarbeid med Sykehuset i Vestfold (Kysthospitalet). Bidra til kompetanseheving innen rehabilitering i hele omsorgstjenesten. Innsatsområde 5: Videreutvikle kommunelegetjenestene med fokus på kvalitet, kontinuitet og kompetanse. Innsatsområde 6: Legevakten initierer tettere samarbeid med Virksomhet Psykisk helse og avhengighet om å møte personer med psykiske lidelser og rusavhengighet også utenfor vanlig kontortid. Bygge kompetanse på legevakten til å møte disse pasientene. Bidra i planlegging av akutt døgntilbud til mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet. HELSE OG OMSORG Netto ramme drift i kr Larvik helsehus Sum utgifter Sum inntekter Sum

76 76 HJEMMETJENESTER HELSE OG OMSORG Består av Hjemmesykepleie i hele Larvik kommune. Praktisk bistand. Nærmiljøsenter (Hjemmetjenester, sykehjem og dagsenter) på Søbakken og Kvelde. Omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Natt-tjeneste. Hjelpemiddelsentral. Ergoterapitjenester. Fysioterapitjenester. Hverdagsrehabilitering. Kreftkoordinator. Virksomhetens budsjett er styrket for å iverksette hverdagsrehabilitering, det er forventet at dette i løpet av de neste årene skal innspares ved reduksjon i behov for hjemmetjenester. Virksomheten har lagt til rette for gode systemer, opplæring og ansettelser i Hverdagsrehabilitering for hele kommunen var før i full drift først på slutten av året, det er derfor ikke realistisk å ta ut effekten allerede i Rådmannen har derfor styrket hverdagsrehabiliteringen med 1,5 mill kroner i budsjettet for VIRKSOMHETSOMTALE: 12 hjemmetjenesteavdelinger: Helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand, praktisk bistand og opplæring, svar og utrykning Trygghetsalarmer (ambulant eller i bolig med heldøgns omsorg). Virksomhetens hjemmetjenesteavdelinger gir døgnkontinuerlige tjenester til ca pasienter i alle aldre med forskjellige diagnoser og behov. Virksomheten har pt ca 250 årsverk. Nærmiljøsenter Søbakken: Helsetjenester i hjemmet, Sykehjem (12 plasser), praktisk bistand, praktisk bistand og opplæring, svar og utrykning Trygghetsalarmer Ambulante tjenester: Mesteparten av tjenestene ytes i pasientens hjem. Dette inkluderer tverrfaglige tjenester som sykepleie, praktisk bistand, ergoterapi, fysioterapi, tilrettelegging hjelpemidler og oppfølging av kreftkoordinator. Ergo, fysio og hjelpemidler: -Ergoterapitjenester, -Fysioterapitjenester, -Hjelpemidler, -Syn og hørsel kontakt, -Logoped, -Hverdagsrehabilitering (Motorteam) og hverdagsmestring. Avdeling ergo, fysio og hjelpemidler inngår i tverrfaglige team rundt noen av disse pasientene, i tillegg til tjenester til egne pasienter, og tjenester til pasienter i andre virksomheter. Avdelingen har ansvar for iverksetting, drift og oppfølging av hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring i Helse og Omsorg. Kreftkoordinator: Kreftkoordinator har en virksomhetsovergripende rolle. Natt tjeneste: Ambulerende helsetjenester, fagansvar/ tilsyn for flere institusjoner, svar og utrykning Trygghetsalarmer. Tjenester i boliger med heldøgns omsorg: Virksomheten ivaretar bemanning og tjenesteytingen til pasienter som på bakgrunn av sitt tjenestebehov, er tildelt bolig i disse samlokaliserte leilighetene. Dette er ofte pasienter med omfattende tjenestebehov. Sykehjem: Virksomheten drifter en sykehjemsavdeling ved Søbakken sykehjem med 12 plasser. Trygghetsalarmer: Virksomhetens avdelinger monterer, svarer opp og rykker ut på trygghetsalarmer.

77 77 Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Implementering av hverdagsmestring som begrep og fokus på pasientens ressurser hos alle ansatte. I møte med pasienten skal alle ansatte ha fokuset «Hva er viktig for deg?» Målet er at innbyggerne opplever livsglede og mestring også når de rammes av sykdom og helseplager. Innsatsområde 2: Hverdagsrehabilitering implementeres og innarbeides som en tverrfaglig tjeneste i virksomheten, og i Helse og Omsorg. Målet er at innbyggerne kan leve lengre i eget liv og utsette/redusere hjelpebehov fra kommunen. Innsatsområde 3: Implementere og ta i bruk et enhetlig pasientforløp i virksomheten, gjennom bruk av TQM som styrings og avvikssystem. Planlagt, evaluert og dokumentert individuelt i Profil. Målet er at styringssystemer som gjennom daglig bruk, gir etterprøvbare tjenester og skaper rom for kontinuerlig evaluering og forbedring. Innsatsområde 4: Medarbeidere; Fastsette standard for, - kartlegge og planlegge for virksomhetens eksisterende og kommende kompetansebehov for å møte morgendagens utfordringer. Målet er å etablere gode rutiner for rekruttering, nyansattopplæring og oppfølging, slik at virksomheten har riktig kompetanse for å løse sine oppgaver. Innsatsområde 5: Barn og unges behov for tjenester fanges opp og møtes med gode tjenester, gjennom å styrke ergoterapeut ressursen mot barn. Målet er å ivareta barn og unges behov for tjenesten, slik at disse kan unngå/ begrense et redusert funksjonsnivå som voksne. Innsatsområde 6: Koordinere tidlig innsats og støttefunksjon til nydiagnostiserte personer med demens og deres pårørende. Brukermedvirkning og involvering er viktige innsatsområder. Dette må ses i sammenheng med formalisering og etablering av Larvik kommune som «Et demensvennlig samfunn», noe som vil ha en viktig samfunnsmessig verdiskapning og bygge opp kompetansen i befolkningen generelt. Målet er at innbyggere opplever ivaretakelse, medvirkning og forutsigbarhet når sykdom rammer. HELSE OG OMSORG Netto ramme drift i kr Hjemmetjenester Sum utgifter Sum inntekter Sum

78 78 TJENESTEOMRÅDE AREAL OG TEKNIKK AREAL OG TEKNIKK

79 79 Består av følgende rapporteringsområde og virksomhetsområder: Netto ramme i 1000 kr Stab - støtte Larvik Brannvesen Landbruk Arealplan KMT-Forvaltning KMT-Øya Byggesak Geodata Netto ramme tjenesteområde * 2015 tall er regulert budsjett pr. oktober eks. avskrivninger AREAL OG TEKNIKK

80 80 PROFIL OG PRIORITERINGER AREAL OG TEKNIKK OPPFØLGING AV PLANER OG VEDTAK Kommuneplanens arealdel. Kommunedelplan for Larvik. Kommunedelplan for Stavern. Planene ivaretar kommunens arealpolitikk og danner grunnlag for befolknings- og næringsvekst. Områdeplan for Martineåsen og Tenvik Planmidler er ikke videreført i Strategidokumentet Bevilgningen er ikke videreført i 2016 og videre i økonomiplanperioden. Bevilgende midler i prosjektet i 2015 vil ikke fullt ut bli brukt opp. Hvor omfattende den ubenyttede delen av bevilgningen vil være er fortsatt uklart. For ikke å forsinke fremdriften i prosjektet vil rådmannen komme tilbake og foreslå en gjenbevilgning i 2016 av det som ikke benyttes i Dette vil skje i forbindelse med behandlingen av regnskapet for 2015 eller ved behandlingen av 1. tertialrapport. Klima- og energiplan Tiltakene lagt inn i Strategidokument er videreført i perioden. Mulighetsanalyse for helhetlig trafikkløsning i Larvik og forstudie til IC-trase fra Sandefjord grense til Farriseidet Arbeidene er koordinert og i rute. Områdeplan for Indre havn Arbeidet er godt i gang og er koordinert mot punktet over. Målet er å ha planen vedtatt Bevilgningen er ikke videreført i 2016 og videre i økonomiplanperioden. Bevilgende midler i prosjektet i 2015 vil ikke fullt ut bli brukt opp. Hvor omfattende den ubenyttede delen av bevilgningen vil være er fortsatt uklart. For ikke å forsinke fremdriften i prosjektet vil rådmannen komme tilbake og foreslå en gjenbevilgning i 2016 av det som ikke benyttes i Dette vil skje i forbindelse med behandlingen av regnskapet for 2015 eller ved behandlingen av 1. tertialrapport. MÅL OG INNSATSOMRÅDER Utfordringer Areal og teknikk skal være innovative og kundefokuserte i sitt oppdrag. Areal og teknikk skal bidra til oppnåelse av vedtatte mål gjennom etablering av dialogarenaer, tilpassede tjenester for å legge til rette for næringsog befolkningsvekst og gjennom gode planer for en fremtidsrettet utvikling. Arenabygging som trekker inn frivillig sektor og næringslivet kan bidra til dette. Et samarbeid mellom Areal og teknikk som tilrettelegger, næringsliv og frivillig sektor kan skape nye og spennende muligheter for utviklingen av lokalsamfunnet. Rollen som planmyndighet er viktig i denne sammenhengen. Areal og teknikks rolle som samfunnsutvikler fordrer også at virksomheten utvikles som en god og nyskapende arbeidsplass hvor de ansatte er med på laget. Like viktig som å være en samfunnsutvikler er rollen innenfor samfunnssikkerhet. Å ivareta befolkningens trygghetsfølelse og å sikre kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner omfattes av begrepet samfunnssikkerhet. I den brede tilnærmingen er samfunnssikkerhet for det første å kunne identifisere risiko. Dernest å forebygge og håndtere så vel dagligdagse som ekstraordinære hendelser. For det tredje innebærer samfunnssikkerhet å forhindre at mindre hendelser blir så mange at det går ut over samfunnet. Areal og teknikk er myndighetsutøver i en rekke sammenhenger og har på mange områder myndighet til å fastsette påbud og forbud eller gi tillatelser, tilskudd og bevillinger. Dette er disposisjoner som kan være bestemmende for enkeltindividers, bedrifters eller organisasjoners rettigheter og plikter. Dette stiller krav til juridisk og faglig kompetanse i organisasjonen.

81 81 Brukerne av Areal og teknikks tjenester er kompetente, forventningsfulle og vil bruke teknologiske løsninger i større og større grad i fremtiden. Gjennom åpne prosesser, dialog og ansvarlighet skal virksomheten utvikle sin attraktivitet ovenfor innbyggerne, næringsliv og egne medarbeidere. Det gjøres ved å ta målene i kommuneplanens samfunnsdel inn i hverdagen. Virksomheten gjør dette gjennom bruker- og kundefokus; samt å utvikle en trygg, modig og effektiv organisasjon. Landbruk Mål 1: Oppfylle statens forventninger til kommunen innenfor landbruksforvaltning. Mål 2: Styre etter tydelige, bærekraftige hovedgrep i arealpolitikken. Arealplan Mål 1: Løsninger som bidrar til vekst som grunnlag for velferd for den enkelte, næringslivet og samfunnet generelt. AREAL OG TEKNIKK Areal og teknikks utfordringsbilde spenner fra: Å utnytte teknologiske løsninger på en bedre og bredere måte. Å ha en differensiert og profesjonell kundebehandling. Å ha en stadig synkende veikapital. Å bidra til å redusere trafikkulykker. Sikker og tilfredsstillende leveranse av vann og avløp. Å levere beredskap og forebyggende tiltak. Uavhengig av små og store utfordringer innen de enkelte virksomhetsområder vil hovedutfordring til Areal og teknikk være summen av de forventninger som stilles til virksomheten og evnen til å levere. Mål for hovedtjenesten Stab-støtte og Miljøforvaltning Mål 1: Gjennom kunnskapsbyggende og holdningsskapende arbeid, bidra til atferdsendringer hos befolkningen, i næringslivet og hos alle ansatte i Larvik kommune for å redusere energiforbruk og klima-gassutslipp. Larvik Brannvesen Mål 1: Liv, miljø og verdier skal kunne reddes gjennom en godt organisert og effektiv beredskap. Mål 2: Liv, miljø og verdier skal kunne vernes gjennom et godt organisert forebyggende brannvern og tilsyn. KMT Øya og Forvaltning Mål 1: Sikre tilfredsstillende fremkommelighet og trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Mål 2: Fremme folkehelse, trivsel, fysisk aktivitet og friluftsliv. Mål 3: Sikre levering av drikkevann med godkjent kvalitet i tilstrekkelig mengde og med god leveringssikkerhet. Mål 4: Utbygging og drift av avløpsvann slik at belastningen på resipienten holdes innenfor gjeldende miljøkrav. Mål 5: Hente avfall fra forbruker, og viderelevering til godkjent sluttbruker slik at en oppnår mest mulig gjenvinning. Mål 6: Gjennomføre rehabilitering av vann- og avløpsledninger i henhold til vedtatte planer, med forutsatt kvalitet, i henhold til oppsatt fremdriftsplan og gjeldende lover og regler. Mål 7: KMT skal gjennom målrettet arbeid innenfor sine ansvarsområder; vei, vann, avløp, skilting, park og skjærgårdstjeneste sørge for kostnadseffektive og gode nok løsninger slik at de som bor i og besøker kommunen opplever at Larvik kommune har tilfredsstillende kontroll innenfor de nevnte ansvarsområdene. Mål 8: Alle medarbeidere skal være seg bevisst sin rolle som omdømmebygger og samfunnsutvikler gjennom å ha kunnskap og fokus på helheten og kvaliteten i oppdraget til virksomhetene. Byggesak Mål 1: Vise høy kompetanse, i form av kunnskap, erfaringer og holdninger, til våre kunder. Geodata Mål 1: Være en sentral medspiller for at Larvik kommune skal utføre tjenesteproduksjon på en fremtidsrettet og effektiv måte.

82 82 AREAL OG TEKNIKK Effektmål for hovedtjenesten Effektmål 1: Klima og energiplanen skal bidra til at Larvik kommune blir en attraktiv, livskraftig og levende kommune Effektmål 2: Mannskap disponibelt til innsats er til enhver tid dimensjonert etter ROS-analysen og samsvarer med beredskapsordningen Effektmål 3: Forebyggende innsats og tilsyn gjennomføres der behovet er størst Effektmål 4: Alle prøver av drikkevannet skal oppfylle krav til vannkvalitet Effektmål 5: Utbygging og drift av avløpsvann skal ligge godt innenfor myndighetenes krav til fjerning av fosfor med minimum 90 % Effektmål 6: Redusere antall drepte/skadde i trafikken med 5 % Effektmål 7: Utøve forebyggende vedlikehold slik at antall utrykninger ifm. vannlekkasjer og kloakk reduseres med 10 % i perioden ( ). Effektmål 8: Arbeide for at veivedlikehold og asfaltering intensiveres slik at veikapitalen beholdes på minimum dagens nivå (2015).

83 Netto ramme tjenesteområde inkl. tiltak i økonomiplanperioden Areal og teknikk Stab-støtte 16/basis, videreført ramme fra Budsjettekniske justeringer Stab-støtte, nye tiltak i perioden Rammereduksjon Areal og teknikk, se vedlegget KO Netto ramme Stab- støtte AREAL OG TEKNIKK Larvik Brannvesen 16/basis, videreført ramme fra Budsjettekniske justeringer Netto ramme Larvik Brannvesen Landbruk 16/basis, videreført ramme fra Budsjettekniske justeringer Netto ramme Landbruk Arealplan 16/basis, videreført ramme fra Budsjettekniske justeringer, omregulering etterbruk skolebygg, se vedlegget AT Budsjettekniske justeringer, andre Arealplan, endring av tidligere års vedtak Områdeplan Martineåsen og Tenvik, se vedlegget AT Områdeplan For Indre havn, se vedlegget AT Mulighetsanalyse helhetlig transportløsning Larvik, se vedlegget AT Kommunal områdeplan Faret, se vedlegget AT Kommuneplanens arealdeler og 2 byplaner, se vedlegget AT Netto ramme Arealplan

84 84 KMT Forvaltning 16/basis, videreført ramme fra AREAL OG TEKNIKK VAR: Fjerne budsjettert negativ avsetning VAR: Fjerne del av budsjettert bruk av fond Endring i avsetning til/bruk av fond vann Endring i avsetning til/bruk av fond avløp Endring i avsetning til/bruk av fond renovasjon Budsjettekniske justeringer, andre KMT Forvaltning, endring av tidligere års vedtak Endring gebyrer vann, endring ift basis Endring gebyrer avløp, endring ift basis Endring gebyrer renovasjon, endring ift basis Gang- og sykkelvei Helgeroa-Stavern, se vedlegg AT KMT Forvaltning, rådmannens forslag Endring VAR-rammen KST 130/15 Skøyteis på torget, se vedlegget AT Netto ramme KMT Forvaltning KMT Øya 16/basis, videreført ramme fra Budsjettekniske justeringer KMT Øya, rådmannens forslag Endring VAR-rammen Netto ramme KMT Øya Byggesak 16/basis, videreført ramme fra Budsjettekniske justeringer Netto ramme Byggesak Geodata 16/basis, videreført ramme fra Budsjettekniske justeringer Netto ramme Geodata Netto ramme Areal og teknikk

85 INVESTERINGSPROSJEKTER Tjenesteområde Areal og teknikk Ny stigebil, se vedlegg AT Ny beredskapsbåt, se vedlegg AT Nødnett, utstyr og infrastruktur, se vedlegg AT Sum Larvik Brannvesen Digitalt eiendomsarkiv, se vedlegg AT Sum Arealplan AREAL OG TEKNIKK Veiformål, se vedlegg AT Torstvedt skole, trafikkløsning, se vedlegg AT Herregården - Karistranda VA, se vedlegg AT Skredsikring Faret, se vedlegg AT Veier, asfaltering 2016, se vedlegg AT Parkering Bøkeskogen, se vedlegg AT Roberg bro, Husebyveiein, se vedlegg AT Bjønnesbrygga utbedring, se vedlegg AT Ny feiebil Øya; se vedlegg AT Trafikksikkerhet Sky skole, se vedlegg AT Fontene torget, se vedlegg AT Skøyteis på torget, se vedlegg AT Veier, Lia, oppgradering, se vedlegg AT Rehabilitering vann, se vedlegg AT Vannledning Gopledal-Bjørndalen, se vedlegg AT Vannledning Solstad syd-varden, se vedlegg AT Ny spylebil, se vedlegg AT Rehabilitering avløp, se vedlegg AT Avløp, Solstad syd-varden, se vedlegg AT KMT, ny gjenvinningsstasjon husholdningsavfall, se vedlegg AT Sum KMT-Forvaltning Sum Areal og teknikk

86 86 STAB-STØTTE AREAL OG TEKNIKK Består av Funksjon for kvalitetssikring. Funksjon for kommunikasjon og informasjon. Forvaltning og saksbehandling etter særlovverket. Bindeledd og ressurs for strategisk satsning innenfor miljøarbeidet i Larvik kommune. Miljøforvaltning. VIRKSOMHETSOMTALE: Kommunen har en langsiktig strategi for klima- og energiarbeidet gjennom klima- og energiplanen. Denne er et verktøy for å styre utviklingen i en retning som forebygger klimaendringer og tilpasning til kommende klimaendringer. Miljøarbeidet i kommunen må være en del av alle virksomhetsområder og det må arbeides i et langsiktig perspektiv. Det blir i perioden etablert en tverrfaglig samordning for å ivareta kommunens ansvar hva angår tilpasning til klimaendringer i planleggingen og utbygging. Med dette samarbeidet vil man kunne ivareta et føre- var prinsipp med hensyn til konsekvenser av klimaendringer på en mer optimal og helhetlig måte. Det vil bli gjennomført kartlegging av særlig rasfarlige og stormflo utsatte områder. Dette vil kunne benyttes i overordnet ROS og planlegging, slik at Larvik kommune har bedre kompetanse på å gjennomføre riktige tiltak i kommunen hva gjelder tilpasning til klimaendringer. Hovedfokus for kommunikasjon- og informasjonsfunksjonen skal være å bidra inn i det interne kommunikasjonsarbeidet. Det nye intranettet vil være funksjonens primære kommunikasjons- og informasjonskanal. Kvalitetsfunksjonen skal følge opp at virksomhetene og tjenenesteproduksjonen foregår i tråd med de overliggende strategier og systemer. Hovedfokus for funksjonen vil være å sørge for at virksomhetene løser sine oppgaver i tråd med overordnede føringer (kvalitetssikring), systematisk kvalitetsarbeid, virksomhetsstyring (i samarbeid med virksomhetsleder), identifisere forbedringsområder, sette i verk tiltak og sikre at tiltakene har effekt. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Være pådriver og bidra til gjennomføringen av handlingsprogrammet i klima- og energiplanen innen utgangen av Innsatsområde 2: Være pådriver og bidra til at tjenesteproduksjonen foregår i tråd med overliggende strategier og systemer. Innsatsområde 3: Være pådriver og bidra til kunnskapsbygging og holdningsskapende arbeid innen tjenesteområdene. Innsatsområde 4: Bidra til oppbyggingen av nytt kvalitetssystem. Netto ramme drift i kr Stab-støtte Sum utgifter Sum inntekter Sum

87 LARVIK BRANNVESEN 87 Består av Brann- og ulykkesberedskap. Forebyggende brannvern og tilsyn. Feiing av fyringsanlegg. AREAL OG TEKNIKK VIRKSOMHETSOMTALE: Det er viktig å gi kommunens innbyggere en høy grad av sikkerhet når det gjelder brann og ulykkesvern. Organisering av det forebyggende arbeid og beredskapsarbeid skal bidra til at alle som bor og oppholder seg i kommunen skal oppleve trygghet. Beredskapens innsatsstyrke er døgnkasernert med 6 mannskaper. Det er i tillegg etablert et regionalt avtalebasert samarbeid som sikrer en robust, slagkraftig og kompetent beredskap for små og store hendelser. Brannforebyggende arbeid skal gjennom tilsyn, informasjon og deltakelse bidra til fokus på sikkerhet og miljø. Brannvesenets primæroppgaver: Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker. Gjennomføre brannforebyggende tilsyn. Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane. Utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner. Være innsatsstyrke ved brann. Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. Etter anmodning å yte innsats ved brann- og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen. Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Beredskapen er utstyrt for: Brannslukning. Redning (frigjøringsutstyr, overflateredning, båt, vinsj, etc, Larvik har ikke dykkerberedskap). Utslipp (oljelenser, kjemikalieverndrakter). RITS (rednings innsats til sjøs) spesialutstyr for innsats ved brann om bord på skip. Hjertestartere plassert i mannskapsbiler. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Videreutvikle brannvesen-samarbeid i regionen generelt, og se spesielt på samarbeid med Sandefjord. Innsatsområde 2: Gjennomføre forebyggende arbeid etter risiko/sårbarhetsvurdering og behovsfeiing i tilstrekkelig omfang slik at fyringsanlegg fungerer som forutsatt. Netto ramme drift i kr Larvik Brannvesen Sum utgifter Sum inntekter Sum

88 88 LANDBRUK AREAL OG TEKNIKK Består av Lovforvaltning inkludert arealplaner. Tilskuddsforvaltning. Tjenesteyting. VIRKSOMHETSOMTALE: Virksomhetsområde Landbruk har utstrakt kontakt med brukere og driver service/rådgivning innenfor en rekke fagfelt i landbruket. Det gjelder i hovedsak innenfor lovgivningen og tilskuddsordningene, men også innenfor gjødsling og overdragelse av landbrukseiendommer. Landbruk har arbeidsoppgaver innenfor både jordbruk og skogbruk. Lovforvaltningen gjelder hovedsakelig delingssaker etter jordloven og konsesjonssaker, dels med priskontroll, etter konsesjonsloven. Saker om boplikt, både på landbrukseiendommer og for boliger etter kommunal forskrift til konsesjonsloven, er også lagt til Landbruk. Søknader om bygningstiltak på landbrukseiendommer og nydyrking behandles også. I forbindelse med behandlingen av innspill til kommuneplanen og utarbeidelse av reguleringsplaner som berører LNF-områder, utarbeider virksomhetsområdet landbruksfaglige uttalelser til planene. Gjennom vedtak innenfor en rekke tilskuddsordninger bidrar Landbruk til at gjeldende landbrukspolitikk gjennomføres i praksis. Den viktigste tilskuddsordningen som er delegert kommunen, er produksjonstilskudd i jordbruket. Andre tilskuddsordninger er: spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL), nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) og regionalt miljøprogram (RMP) med 27 forskjellige ordninger. Tilskudd til drenering av dyrka jord ble innført som ny tilskuddsordning i I forbindelse med søknader om bygdeutviklingsmidler, søknader til Innovasjon Norge, er det Landbruk som veileder og gir uttalelse til søknader samt kontrollerer tiltakene og foretar utbetaling av tilskudd, lån og rentestøtte. Kontroll av tiltak og utbetaling fra den enkelte skogeiers skogfond godkjennes av virksomheten. Viltforvaltningen er i utgangspunktet lagt til Landbruk, men er inntil videre lagt under miljøvernsjefen på bakgrunn av et ønske fra politisk nivå. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Overholde statlige frister for kommunens saksbehandling innenfor statlige tilskuddsordninger. Innsatsområde 2: Gi god service/informasjon til kommunens innbyggere innenfor virksomhetens fagområder. Netto ramme drift i kr Landbruk Sum utgifter Sum inntekter Sum

89 AREALPLAN 89 Består av Utarbeidelse av kommunens arealplaner med tilhørende utredninger. Behandling av private planforslag. Utarbeidelse og behandling av områdeplaner og detaljerte reguleringsplaner. AREAL OG TEKNIKK VIRKSOMHETSOMTALE: Larvik er på vei inn i store planoppgaver som vil ha betydelige konsekvenser for utformingen av byen. Det må fortsettes å bygge en profesjonell prosjektorganisasjon som kan arbeide målrettet med utviklingen av Larvik by og nye, store boligområder rundt byen, Indre havn, framtidig ny jernbane gjennom byen, veg- og havneproblematikk etc. Arealplan møter fremtidens utfordringer med en arealstrategi som har følgende bærende prinsipper: Bærekraftig utbyggingsmønster. Tydelig senterstruktur. Miljøvennlig transportsystem. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Gjennom dialog finner en løsninger som bidrar til vekst som grunnlag for velferd for den enkelte, næringslivet og samfunnet generelt. Det gjøres på en effektiv, forutsigbar og fleksibel måte. Innsatsområde 2: Utarbeide overordnede arealplaner og utredninger i henhold til vedtatt kommunal planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. En helhetlig overordnet arealplanlegging skal ivareta og styrke innbyggernes helse i et langsiktig perspektiv. Netto ramme drift i kr Arealplan Sum utgifter Sum inntekter Sum

90 90 KMT FORVALTNING AREAL OG TEKNIKK Består av Vann, avløp og renovasjon. Veier. Parker og friområder. Prosjektering. VIRKSOMHETSOMTALE: Virksomhetsområdet er Larvik kommunes plan- og forvaltningsenhet innen kommunaltekniske tjenester. Kommunen har ca km med ledninger, hvorav ca. 500 km vannledning, 200 km overvannsledning og 400 km avløpsledninger. Kommunen har vel 100 kloakkpumpestasjoner, 3 renseanlegg for avløp og ett hovedvannverk. Det skal sikres at innbyggerne får rent og nok vann, at avløpsvannet føres til godkjent renseanlegg slik at belastningen på resipienten holdes innenfor gjeldende miljøkrav og at avfallet blir hentet fra forbruker og videreleveres til godkjent sluttbruker slik at en oppnår mest mulig gjenvinning. Larvik kommune har stor andel med asbestsement ledninger, hovedsakelig på vann. Utskifting av disse er et prioritert område. Hittil er nesten halvparten av ledningene skiftet ut, hovedsakelig i grisgrendte strøk. Framover vil det bli skiftet ut færre m pr. år, fordi en kommer mer inn i boligog sentrumsstrøk (gjelder ikke Larvik sentrum). Kommunen har ansvaret for å drifte og vedlikeholde 270 km med kommunale veier, 32 km med gang- og sykkelveier og gatelys, i tillegg gjennomføres trafikksikkerhetsprosjekter i henhold til vedtatte planer hvert år. Effekten av organisasjonen er å sikre framkommelighet på de kommunale veiene, legge til rette for trygg ferdsel bidra til en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i trafikken. Kommunen har ansvar for å vedlikeholde og drifte dekar friområder, 300 dekar parker og ca 50 lekeplasser. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Rehabilitering av vann- og avløpsledninger for å ha en tilfredsstillende leveringssikkerhet og kvalitet i ledningsnettet. Innsatsområde 2: Tilfredsstillende fremkommelighet på veinettet og trafikksikkerhetsarbeid mot en nullvisjon. Innsatsområde 3: Avklare fremtidig struktur av kommunale park og friområder. Innsatsområde 4: Prosjekter leveres med riktig kvalitet, oppsatt fremdriftsplan og budsjett. Netto ramme drift i kr KMT Forvaltning Sum utgifter Sum inntekter Sum

91 KMT ØYA 91 Består av Skjærgårdstjenesten. Parker/Friområder. Vei. Vann og avløp. AREAL OG TEKNIKK VIRKSOMHETSOMTALE: Virksomhetsområdet er Larvik kommunes operative enhet innen kommunaltekniske tjenester. Tjenestene spenner over et vidt område og gjennomføres i samarbeid med andre kommunale virksomheter, organisasjoner, næringsliv og innbyggerne i Larvik kommune. Skjærgårdstjenesten sørger for badebøyer, badetrapper, badeflåter, brygger på friområder, tømmer og frakter søppel til land fra holmer og skjær. Park sørger for at alle trives i sitt nærmiljø. Det er klipping av plener, planting og vanning av blomster, beskjæring av trær/busker, reparasjon av benker og bord som alle benytter. Vei utfører for vedlikehold av asfaltveier, grusveier og G/S veier. Oppgavene er klipping av vegetasjon langs veier, feiing, reparasjon av skader, grøfting, skilting, sluktømming, brøyting/bortkjøring av snø i sentrum, strøing. Vann utfører vedlikehold på alt ledningsnett som Larvik kommune eier. Det innebærer reparasjon av vannlekkasjer i løpet av kort tid, drifte og reparere brannhydranter, vedlikehold/reparasjon av kummer og ventiler. Avløp drifter og reparerer ledningsnett og kummer slik at det ikke renner avløpsvann ukontrollert ut i naturen. KMT Øya skal gjennom målrettet arbeid innenfor sine ansvarsområder; vei, vann, avløp, skilting, park og skjærgårdstjeneste sørge for kostnadseffektive og gode nok løsninger slik at de som bor i og besøker kommunen opplever at Larvik kommune har tilfredsstillende kontroll innenfor de nevnte ansvarsområdene. Alle medarbeidere i KMT Øya skal være seg bevisst sin rolle som omdømmebygger og samfunnsutvikler gjennom å ha kunnskap og fokus på helheten og kvaliteten i oppdraget til virksomheten. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Økt kompetanse og økt utnyttelsesgrad på maskiner og utstyr gjennom anskaffelse av ny teknologi og oppgradering av eksisterende utstyr med tilstrekkelig opplæring. Innsatsområde 2: Bevisstgjøring innenfor HMS-arbeid gjennom fokus på hygienekrav, sikre arbeider ved vei, vann og avløp og arbeide for å oppdatere KMT Øyas fasiliteter til dagens krav. Innsatsområde 3: Optimalisere organisasjonen slik at ansvar og myndighet delegeres til rett nivå og at kompetanse og tilgjengelige ressurser utnyttes best mulig innenfor budsjetterte rammer. Innsatsområde 4: Søke etter bedre balanse mellom oppgaver og ressurser innenfor park gjennom tydeligere prioritering, ansettelser og/eller eventuelt å overlate ansvar for drift og vedlikehold til andre; private, vellag og næringslivet. Innsatsområde 5: Alt av biler og maskiner skal være gulmalt og rene og utearbeidende medarbeidere skal være likt uniformert og vise velvillighet og engasjement overfor publikum. Netto ramme drift i kr KMT Øya Sum utgifter Sum inntekter Sum

92 92 BYGGESAK AREAL OG TEKNIKK Består av Saksbehandling etter Plan- og bygningsloven. Saksbehandling etter Friluftsloven. Saksbehandling etter Forurensningsloven. VIRKSOMHETSOMTALE: Effekten av virksomhetsområdet skal gjenspeiles i: Et variert botilbud, med gode bomiljøer, gode innvendige planløsninger og tilstrekkelige uteoppholdsarealer. Boligfortetting i bysentra og tettbygd strøk skal skje med kvalitet. God service overfor næringsaktører og andre brukere er viktig sammen med tilgjengelighet og effektiv saksbehandling. Rammene for virksomheten følger av lovgivningen og av overordnede planer som er vedtatt av kommunestyret, i første rekke de ulike arealplanene samt samfunnsdelen av kommuneplanen. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Behandle søknader innenfor gitte tidsfrister. Innsatsområde 2: Økt fokus på tilsyn i byggesaker. Innsatsområde 3: Gjennom gode rutiner for samarbeid internt, legge til rette for god flyteffektivitet og forutsigbarhet. Ved behandlingen av byggesøknadene skal blant annet følgende områder ivaretas: bygningssikkerhet/gode planløsninger/bomiljø, energiløsninger, universell utforming, estetikk og arealøkonomisering. I utslippssakene vil Byggesak ivareta miljøhensynet på best mulig måte. Allmenhetens rett til ferdsel og opphold i utmarksområdene og herunder stillingtagen til konflikter knyttet til definisjonen av blant annet innmark/utmarksbegrepet omfattes også av byggesak sitt ansvarsområde. Byggesak omfatter dessuten veiledning til brukerne som gis i forhåndskonferanser og av servicesenteret. Tilbakemeldinger gjennom god dialog med bygge- og anleggsbransjen gir verdifulle innspill til forbedring. Netto ramme drift i kr Byggesak Sum utgifter Sum inntekter Sum

93 GEODATA 93 Består av Behandling av kart- og oppmålingssaker etter matrikkelloven. Føring av Matrikkelen. Vedta nye veinavn og foreta tildeling av adresser. Behandle seksjonering av eiendom. Levere opplysninger om eiendom via Infoland. Behandling av krav om sammenslåing av eiendommer. AREAL OG TEKNIKK VIRKSOMHETSOMTALE: Ved å ta i bruk ny teknologi for å stedfeste geografiske data, skal Geodata sørge for at kommunes innbyggere nyter godt av dette til støtte for en bærekraftig utvikling og en effektiv tjenesteproduksjon for hele kommunen. Geodata utfører saksbehandling etter plan- og bygningsloven, lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven), delingsloven og eierseksjonsloven m.fl. Det avholdes oppmålingsforretninger, utarbeides matrikkelbrev og målebrev. Geodata er lokal matrikkelmyndighet og fører Matrikkelen, med oppdaterte opplysninger om eiendommer, adresser og bygninger. I tillegg kommer også ansvaret for eierseksjonering, vurdering av konsesjonsfritak ved eiendomssalg, og tildeling av nye veinavn og adresser. Geodata har ansvaret for kommunens kartverk, og administrerer kart på internett tjenesten og infoland for salg av kartdata og megleropplysninger. I tillegg til ren saksbehandling er det en høy grad av service til kunder og brukere i form av råd og veiledning, herunder en del rettslige spørsmål vedrørende eiendom og tinglysing. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Fortsette utviklingen av effektive og forutsigbare prosesser for oppmålingssaker, adressetildelinger, seksjoneringssaker og leveranser til Infoland til beste for brukerne, med fokus på dialog og tempo. Innsatsområde 2: Høyne kompetanse og kvalitetssikring av matrikkelføringen, og ha tilstrekkelig overlapp av mannskaper til å overholde lovpålagte tidsfrister. Innsatsområde 3: Forvalte og videreutvikle kart og registre til nytte for kommunens saksbehandlere, publikum og utbyggere. Netto ramme drift i kr Geodata Sum utgifter Sum inntekter Sum

94 94 TJENESTEOMRÅDE EIENDOM EIENDOM

95 95 Består av følgende rapporteringsområde og virksomhetsområder: Netto ramme i 1000 kr Stab-støtte Bygg og prosjekter EIENDOM Renhold Drift og vedlikehold Utvikling og forvaltning Netto ramme tjenesteområde * 2015 tall er regulert budsjett pr. oktober eks. avskrivninger

96 96 PROFIL OG PRIORITERINGER EIENDOM OPPFØLGING AV PLANER OG VEDTAK Klima- og energiplan. Barnehageplan. Boligplan. Næringsplan. MÅL, INNSATSOMRÅDER Utfordringer Eiendomsvirksomheten i Larvik kommune utgjør en vesentlig del av den totale virksomheten. Totalt er det ca m 2 under forvaltning. Bygningsmassen spenner fra gamle kulturbygg, skoler med forskjellige byggetrinn til topp moderne skoler og barnehager. Eiendomsvirksomheten har også vedlikeholdsansvaret for ca 800 boliger, hvorav ca 400 er egeneide. Den samlede forsikringsverdien av eiendomsmassen utgjør ca 4,3 milliarder kroner. Årlig brukes anslagsvis 135 millioner kroner til forvaltning, drift og vedlikehold inklusiv energikostnader. Årlige investeringsbudsjetter knyttet til utvikling, nybygg og eiendommer utgjør millioner kroner. Bygg og lokaler er en sentral innsatsfaktor for å sikre gode og effektive tjenester som kommunen skal yte til sin befolkning. Eiendomsvirksomheten i Larvik kommune står overfor utfordringer knyttet til både vedlikehold, effektiviseringsbehov og løpende tilpasning av bygningsmassen i forhold til nye og endrede behov innen de øvrige tjenesteområdene. En vellykket håndtering av disse utfordringene krever gode styringsverktøy, rutiner og strategier. Etterslepet av vedlikehold må reduseres for å bevare og øke verdien av eiendomsmassen. En aktiv, profesjonell og effektiv forvaltning skal sikre optimalisering av den eiendomsmassen som kommunen til enhver tid er eier og leier av. Mål for hovedtjenesten Virksomhet: Bygg og prosjekter Mål 1: Utvikle og gjennomføre framtidsrettede areal- og kostnadseffektive bygg. Mål 2: Være en pådriver for gode brukermedvirkningsprosesser. Mål 3: Øke bruk av IKT og Smart hus teknologi for å effektivisere kommunens bygg. Virksomhet: Renhold Mål 1: Innføre nødvendig dataverktøy for å ivareta INSTA 800. Mål 2: Redusere langtidssykefraværet. Mål 3: Effektivisere driften ved hjelp av økt samarbeid på tvers av virksomhetene. Virksomhet: Drift og vedlikehold Mål 1: Ivareta helse, miljø og sikkerhet i kommunens bygg. Mål 2: Utføre verdibevarende vedlikehold. Mål 3: Videreføre sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg. Mål 4: Styrke energiledelse for å gjennomføre energibesparende tiltak. Virksomhet: Utvikling og forvaltning Mål 1: Utføre eiendomsutvikling og eiendomsforvaltning som gir kommunen optimal eiendomsutnyttelse. Mål 2: Anskaffe de til enhver tid bestilte kommunale utleieboliger.

97 97 Effektmål for hovedtjenesten EIENDOM Effektmål 1: Ingen kommunale bygg skal anvende fossilt brensel som primær (grunnlast) energikilde etter Pr 2014 er det to bygg som har dette som primær energikilde. Effektmål 2: Vedlikeholdskostnader pr m 2 utgjorde i 2014 kr 53 pr m2. Eiendom har som mål i perioden å redusere bygningsmassen, samt øke vedlikeholdet pr m 2. Dette for å ivareta verdiene, samt bremse vedlikeholdsetterslepet. Sammenlignet med andre kommuner i Vestfold (Sandefjord kr 94 og Tønsberg kr 118 pr m 2 ) har Eiendom som mål i løpet av perioden å øke vedlikeholdsmidler til kr 100 pr m 2. Effektmål 3: Vedlikeholdsetterslepet på formålsbygg ble i 2014 registrert til ca 225 mill kr. Ved å benytte bevilgede investeringsmidler til skole og andre formålsbygg strategisk, har virksomheten som mål å bremse vedlikeholdsetterslepet i kommende periode. Effektmål 6: Antall lokasjoner utgjør i 2015 ca 105 stk. Det er et mål å redusere antall lokasjoner i strategiperioden. Effektmål 7: Renholdskostnadene var i 2014 kr 182 pr m2. Disse skal reduseres i strategiperioden. Effektmål 8: Renhold skal gjennom langsiktig arbeide senke langtidssykefraværet i strategiperioden. Effektmål 9: Redusere energiforbruk i kommende investeringsprosjekter og eksisterende formålsbygg i strategiperioden med 20% fra siste referansetall KOSTRA 2014, 180 kwh/m2. Effektmål 4: Formålsbygg utgjør i 2015 ca m 2. Det er et mål å øke arealeffektiviteten i formålsbygg i strategiperioden. Effektmål 5: Uutnyttede arealer utgjør i 2015 ca m 2. Det er et mål å redusere andelen uutnyttede arealer i strategiperioden.

98 98 Netto ramme tjenesteområde inkl. tiltak i økonomiplanperioden EIENDOM Stab-støtte 16/basis, videreført ramme fra Tekniske justeringer (lønnsoppgjør, oppgaveendringer, innsparing forsikring etc) Netto ramme Stab-støtte Bygg og prosjekter 16/basis, videreført ramme fra Teknisk justering (lønnsoppgjør, innsparing forsikring etc) Netto ramme Bygg og prosjekter Renhold 16/basis, videreført ramme fra Teknisk justering (lønnsoppgjør, innsparing forsikring etc) Teknisk justering overført renholdstilling til Helse og omsorg Netto ramme Renhold Drift og vedlikehold 16/basis, videreført ramme fra Teknisk justering (lønnsoppgjør, innsparing forsikring, bevilgning 2015 til tomme lokaler, etc) Teknisk justering, driftstekniker Torstvedt skole og barnehage, overføring fra Skole og Barnehage Drift og vedlikehold: Nye tiltak Andel innsparing Eiendom, Redusert vedlikehold i Se Vedlegget EIE Statlig satsing på vedlikehold i 2016 Se Vedlegget EIE Netto ramme Drift og vedlikehold

99 Utvikling og forvaltning 99 16/basis, videreført ramme fra Teknisk justering (lønnsoppgjør, innsparing forsikring etc) Teknisk justering, overført fra Areal og Teknikk, Omregulering etterbruk skolebygg i Endring fra 2015, reduksjon, nedlagt barnehage Se Vedlegget EIE Netto ramme Utvikling og forvaltning EIENDOM Netto ramme Eiendom

100 100 Ramme investeringer i kr Tiltak Bygg og prosjekter EIENDOM Rammebevilgning, kommunale bygg, Se Vedlegget EIE Rammebevilgning, oppgradering skolebygg, Se Vedlegget EIE Solstad barnehage, ombygging og utvidelse, Se Vedlegget EIE Mesterfjellet skole, ny 1-10 skole, Se Vedlegget EIE Utskifting av oljefyrer, Se Vedlegget EIE Guriskogen Vest - kjøp og regulering av tomter, Se Vedlegget EIE Solstad Vest - regulering og salg av tomter, Se Vedlegget EIE Torstvedt, ny 1-7 skole, Se Vedlegget EIE Torstvedt skole, inventar, Se Vedlegget EIE Torstvedt barnehage, Se Vedlegget EIE Torstvedt barnehage, inventar og utstyr, Se Vedlegget EIE Ny barnehage i Byskogen, Se Vedlegget EIE Ny barnehage i Byskogen, inventar, Se Vedlegget EIE Brunla og Stavern skole, samlokalisering, Se Vedlegget EIE Brunla og Stavern skoler, samlokalisering, inventar og utstyr, Se Vedlegget EIE Borgejordet barnehage - Nytt ventilasjonsanlegg, Se Vedlegget EIE Stavern Idrettspark Kaken, Se Vedlegget EIE Valmueveien 9 - nye utleieboliger, Se Vedlegget EIE Husebyjordet - nye omsorgsboliger, Se Vedlegget EIE Festiviteten - investeringer, Se Vedlegget EIE Investeringer ifm EPC-kontrakter, Se Vedlegget EIE Ny Tun barnehage, Se Vedlegget EIE Bygg og prosjekter

101 Tiltak Drift og vedlikehold Private bedrifter - til tilfluktsrom, Se Vedlegget EIE Bommestadhallen - Nytt idrettsgulv Se Vedlegget EIE Vikingveien 4 - Nytt ventilasjonsanlegg, Se Vedlegget EIE Ra ungdomsskole, nytt SD anlegg, Se Vedlegget EIE Tjodalyng skole, rømningsvei fra bassengkjeller, Se Vedlegget EIE Grevle sykehjem, nytt kjøleanlegg og SD-anlegg, Se Vedlegget EIE Tjølling sykehjem, nye lyskilder, Se Vedlegget EIE Furuheim sykehjem, brannsikring og kjøling, ventilasjon, Se Vedlegget EIE Stavern sykehjem, nytt ventilasjonsaggregat med kjøling, Se Vedlegget EIE Yttersølia sykehjem, nytt kjøleanlegg, Se Vedlegget EIE Østre Halsen skole, nye vinduer og dører, Se Vedlegget EIE Jordet skole, nye vinduer og dører Se Vedlegget EIE Berg skole, nytt ventilasjonsanlegg, SD-anlegg, dører, Se Vedlegget EIE Mellomhagen ungdomsskole, nye dører, Se Vedlegget EIE Tjodalyng skole, nytt ventilasjonsanlegg, nye vinduer, Se Vedlegget EIE De fem kulturhus/herregården, Se Vedlegget EIE Drift og vedlikehold EIENDOM

102 102 Ramme investeringer i kr Tiltak Utvikling og forvaltning EIENDOM Hoffsgate 35 C - nye utleieboliger, Se Vedlegget EIE Rammebevilgning - kjøp av kommunale utleieboliger, Se Vedlegget EIE Rammebevilgning - kjøp av kommunale flyktningeboliger, Se Vedlegget EIE Utvikling og forvaltning Eiendom

103 STAB-STØTTE 103 Består av Økonomisk støtte og rådgivning. HR, arkiv og arkivrutiner. EIENDOM VIRKSOMHETSOMTALE: Områdets hovedformål er å legge til rette systemer og rutiner slik at man oppnår de strategiske målene som eiendom har satt seg på kort og lang sikt. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Bidrag til ny HR struktur i kommunen. Innsatsområde 2: Bidra til implementering, opplæring og bruk av TQM. Innsatsområde 3: Effektivisere Plania (FDV) for å hente ut gevinster for hele område eiendom. Netto ramme drift i kr Stab - støtte Sum utgifter Sum inntekter Sum

104 104 BYGG OG PROSJEKTER EIENDOM Består av Inneha byggherrefunksjonen for Larvik kommune i bygge- og utviklingsprosjekter. Delta i prosjektutvikling og strategi i tidlig fase i utviklingsprosjekter. Være prosjektansvarlige og byggherrens prosjektleder i byggeprosjekter. Administrere og gjennomføre brukeravklaringer. Programmering og mulighetsstudier. VIRKSOMHETSOMTALE: Bygg og prosjekter innehar byggherrefunksjonen for Larvik kommune i de prosjekter som bestilles fra rådmannen. Området omfatter også deltagelse i prosjektutvikling og strategi i tidlig fase i utviklingsprosjekter. I tillegg til virksomhetsleder består virksomheten i dag av 3 fast ansatte prosjektledere og 1 prosjektassistent. I tillegg leies inn prosjektledere ved behov. Ellers vises det til stortingsmelding nr 28, vedtatt i Stortinget 15.juni 2012, som gir føringer og tydelige målsetninger for offentlige utbyggere. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: En god konseptutvikling i tidlig fase. Innsatsområde 2: Utvikle og effektivisere prosesser for handtering av byggherrerollen, samt videreutvikle et kvalitetssystem for virksomhetsområdets ansvarsområder/oppgaver. Innsatsområde 3: Videreutvikle energi- og klimavennlige løsninger i prosjektene i samsvar med gitte rammevilkår. Netto ramme drift i kr Bygg og prosjekter Sum utgifter Sum inntekter Sum

105 RENHOLD 105 Består av Daglig og periodisk renhold av egne og innleide bygg. Verdibevarende renhold/vedlikehold. Hovedrent. Byggvask. Samarbeid med andre enheter i LK / nye leveransemuligheter. EIENDOM VIRKSOMHETSOMTALE: Renhold skal være en aktør som sørger for å holde byggene forskriftsmessig rene og presentable. Det er et mål å være den virksomheten som med stolthet skal kunne sikre at kommunen fremstår som innbydende i forhold til både hva som sees og hva som oppfattes. Virksomheten har ca 70 årsverk fordelt på 95 ansatte. Disse rengjør totalt ca m2 bygg og er fordelt på skoler, barnehager, familiesentra, idrettshaller, kulturbygg og administrasjonsbygg. Virksomheten utfører også renhold etter bestilling fra andre aktører i kommunen. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Opplæring av driftskoordinator og operative renholds ledere i Plania. Innsatsområde 2: Systematisk revisjon i forhold til INSTA 800 kontroller. Innsatsområde 3: Flere menn innenfor renhold. Netto ramme drift i kr Renhold Sum utgifter Sum inntekter Sum

106 106 DRIFT OG VEDLIKEHOLD EIENDOM Består av Teknisk drift. Egne boliger. Stiftelsesboliger. Drift av bioenergianlegg. Håndverk. VIRKSOMHETSOMTALE: Virksomhetsområdet Drift og vedlikehold har det totale drifts- og vedlikeholdsansvaret for alle kommunalt eide bygg, på totalt ca m2 bygningsmasse, som spenner fra gamle kulturbygg, skoler med forskjellige byggetrinn til topp moderne skoler og barnehager. Dette krever stadig tilførsel av ny kompetanse og evne til fornyelse. Det blir også leid inn ca m2 med administrasjonsbygg, m2 med kulturbygg og m2 med barnehager. Ved siden av dette har virksomheten også vedlikeholdsansvar for ca 400 kommunalt eide boliger, samt levering av vedlikeholdstjenester til Larvik kommunale boligstiftelse (ca 400 boliger). Virksomhetsområde består totalt av 24 ansatte, derav 1 virksomhetsleder, 6 bygningsansvarlige, 1 energirådgiver, 1 prosjektleder, 10 bygg-driftere og 5 håndverkere. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Videreutvikling av FDV systemet. Ferdigstille digitaliseringen av bygningsmassen. Utvide brukergruppene til å gjelde driftsteknikere skole. Innsatsområde 2: Utrede muligheter for å inngå EPC kontrakter (Energy Performance Contract), energibesparelse kontrakter. Innsatsområde 3: Innføre sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg. Implementere digital brannbok i FDV systemet. Implementere rutiner, prosedyrer og sikkerhetsinstrukser i TQM. Gjennomføre en systematisering av eldre bygninger iht. klassedeling. Det vurderes hvilke bygg som skal ha en brannstrategi i etterkant av gjennomført risikovurdering. Netto ramme drift i kr Drift og vedlikehold Sum utgifter Sum inntekter Sum

107 UTVIKLING OG FORVALTNING 107 Består av Eiendomsutvikling. Salg og kjøp av eiendom. Effektiv utnyttelse av eksisterende eiendom. Strategisk vurdering av kortsiktige og langsiktige behov for bygg og tomteareal. Eiendomsforvaltning. Utleieforvaltning av egne bygg. Innleie av bygg og lokaler. Utleie og innleie av grunn. Være kommunens representant som grunneier. EIENDOM VIRKSOMHETSOMTALE: Virksomheten har ansvaret for å utvikle egen eiendom, anskaffe og selge eiendom, samt forvalte den eiendomsmasse som kommunen til enhver tid er eier og leier av. Det arbeides kontinuerlig med optimalisering av eiendomsutnyttelsen. Det foretas kortsiktige og langsiktige behovsvurderinger, herunder gjennomføring av salg. Det arbeides kontinuerlig med vurdering av behov for innleide bygg. Det anskaffes kontinuerlig boliger for utleie til flykninger og økonomisk vanskeligstilte. Dette gjøres i samarbeid med Boligkontoret og NAV. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Alle kontrakter legges inn i Planias utleiemodul. Innsatsområde 2: Optimalisere anskaffelsen av bestilte boliger til flykninger og økonomisk vanskeligstilte. Innsatsområde 3: Effektivisere arealbruken, samt avhende eiendommer som ikke lenger tjener kommunens behov. Netto ramme drift i kr Utvikling og forvaltning Sum utgifter Sum inntekter Sum

108 108 TJENESTEOMRÅDE INTERNE FUNKSJONER INTERNE FUNKSJONER

109 109 Netto ramme i 1000 kr Folkevalgte styringsorganer Revisjon og kontrollutvalg Fellesutgifter NAV Overføringer til Larvik kirkelige fellesråd Overføringer til andre etter vedtak/avtale Sentral stab- støtte Hovedinntekter Finansielle transaksjoner Netto ramme tjenesteområde * 2015 tall er regulert budsjett pr. oktober eks. avskrivninger INTERNE FUNKSJONER Består av følgende rapporteringsområde og virksomhetsområder:

110 110 PROFIL OG PRIORITERINGER INTERNE FUNKSJONER OPPFØLGING AV PLANER OG VEDTAK Kommuneplanens samfunnsdel: Oppføling av planen framgår av kap.1 i Strategidokumentet. Hovedfokus er ambisjon om befolkningsvekst og økt kompetanse, samt de fire samfunnsmålene. Kommunestyret skal innen ett år etter konstituering behandle planstrategi, og da ta stilling til om kommuneplanens samfunnsdel skal revideres helt eller delvis. Næringsplanen: I all hovedsak vil strategiene bli fulgt opp innen rammene av vedtatt økonomiplan. Ut over dette nevnes spesielt: Det vises til egen sak om Verdiskapingsinitiativet, hvor kommunens andel i finansieringen årlig er kr Dette er et «Vestfold-prosjekt», og tidligere fulgt opp i økonomiplanen med kr Siden rammen ikke er styrket ytterligere i forslaget, betyr dette kr må finansieres innen samlet ramme for rapporteringsområdet «Interne funksjoner» ved omstilling/omprioritering. Det er tidligere lagt inn en styrking av næringsarbeidet med stilling som næringsrådgiver. Det ble lagt inn halvårsvirkning fra 2015, kr Rammen er ikke styrket fra 2016, noe som betyr at de økte utgiftene må finansieres innen samlet ramme for rapporteringsområdet «Interne funksjoner» ved omstilling/omprioritering. Videreføring av Campus Larvik for årene ligger inne for året 2016 i forslaget, mens det i gjeldende økonomiplan ligger tilsvarende midler også for året Siden selskapet nå er etablert og kommunens økonomiske forpliktelse begrenser seg til et ytterligere tilskudd på kr , dersom øvrige aksjoner bidrar iht aksjefordeling, har rådmannen tatt ut midlene for Kommunikasjonsplattform: Kommunestyret vedtok tiltaksplanen tilknyttet kommunikasjonsplattformen i sitt møte i juni Det er ikke i forslaget lagt inn midler til oppfølging av tiltakene i kommunikasjonsplattformen for årene 2016 og 2017 slik dette er vedtatt i tiltaksplanen, med 1 mill kr pr år. Dette betyr at tiltakene vil bli gjennomført så langt dette lar seg gjøre innen samlet ramme for rapporteringsområdet «Interne funksjoner» ved omstilling/omprioritering. Det største tiltaket i tiltaksplanen er drift av nettstedet og dette vil bli lansert tidlig i 2016 som planlagt. Boligplanen: I all hovedsak vil og kan strategiene bli fulgt opp innen rammene av vedtatt økonomiplan. Det er ikke lagt inn nye tiltak med økonomiske konsekvenser i forslag til Strategidokument De fleste tiltakene er av karakter «adferd», og omhandler derved mer endring av prosedyrer og hva en engasjerer seg i. Tiltaksplan for en styrket integrering av innvandrerbefolkningen. Det ble i oktober rapportert på framdrift i gjennomføring av vedtatt tiltaksplan for årene I all hovedsak vil tiltaksplanen bli fulgt opp innen rammene av vedtatt økonomiplan. Kommunestyrets vedtak ved behandling av rapporten i møte gir føringer for oppfølging når det gjelder lærlinger og migrasjonsrådgiver. Rådmannen har etablert et fagnettverk med representanter for alle tjenesteområdene som løpende ivaretar oppfølging av tiltaksplanen. Ut fra endret situasjon når det gjelder omfang av nye innvandrere til landet og Larvik, foreslår rådmannen under planstrategi i kapittel1 at planen rulleres tidligere enn planlagt. Kaupang justert formidlingskonsept. Det vises til egen sak om videre prosess for beslutning og realisering av formidlingskonsept ved Kaupang som fremmes parallelt med Strategidokumentet der kommunestyret skal ta stilling til endelig investeringsramme og eventuelt økt eierbidrag til Vestfoldmuseene. Avsatt investeringsbeløp i Strategidokumentet er forskjøvet til 2016 og videre utover i perioden.

111 111 Heyerdahl-senter Kommunestyret har ved behandlinga av planprogrammet for Områdeplan for Indre Havn, og ved sak om kommunens videre satsning på Thor Heyerdahl sagt at kommunen skal engasjere seg i utredning av et forprosjekt for et Heyerdahlsenter. Det er i rådmannens forslag lagt inn kr i 2016 til oppfølging av dette utredningsarbeidet. Det settes som en forutsetning at det blir etablert et partnerskap der også andre aktører bidrar økonomisk til utredningsarbeidene. Det legges fram sak for kommunestyret der det redegjøres nærmere for forprosjektet mht omfang og innretning. Diverse overføringer etter avtaler og vedtak Det vises til egen oversikt over dette under rapporteringsområdet «Overføringer til andre etter vedtak/avtale». Rapporteringsområdet har reelle utbetalinger om lag kr ut over budsjettrammen, siden beløpene justeres opp iht avtalene, mens det ikke er lagt inn kompensasjon for dette i budsjettforslaget. Avtalene vil bli fulgt opp, noe som vil si at merutgiftene må dekkes inn innen samlet ramme for «Interne funksjoner». MÅL OG INNSATSOMRÅDER Gode støtte- og stabsfunksjoner for kommunalsjefer og virksomhetsledere som bidrar til effektiv oppgaveløsning hvor fokuset i tjenestene er rettet mot tjenestekvalitet i et brukerperspektiv. Kvalitet og kvantitet i integreringsarbeidet ved ankomst av et større antall flyktninger enn tidligere. Sysselsetting og aktivisering av arbeidsledige om arbeidsledigheten stiger, og aktivisering av personer som mottar økonomisk sosialhjelp. Mål for hovedtjenesten Sentral stab og støtte Mål 1: Inneha kompetanse, teknologi og kapasitet som sikrer god faglig støtte i utvikling av tjenestene og effektive og gode styringssystemer. Mål 2: God og tilgjengelig informasjon og service til brukere og innbyggere. Mål 3: Skatteinnkreving som sikrer et «rent» næringsliv og et korrekt bidrag til velferdssamfunnet etter de lover og regler som gjelder. INTERNE FUNKSJONER Utfordringer Kapasitet til å initiere og drifte forpliktende og målrettede partnerskap som bidrar til å styrke befolknings- og næringsvekst, følge opp kommunens interesser i regionale og nasjonale prosesser og til å utarbeide gode analyser som kan legges til grunn for strategiske beslutninger i rollen som samfunnsutvikler. Kapasitet i saksbehandling som sikrer at rollen som myndighetsutøver ivaretas på en god måte. Fellesutgifter Mål 4: Avsette tilstrekkelig i økonomiplanen til dekning av økte pensjons- og lønnskostnader, slik at stabilitet i tjenestetilbudet sikres. NAV Mål 5: NAV Larviks hovedmål er å kvalifisere brukere for arbeid og utdanning med det formål å forsørge seg selv. Innbyggere i Larvik skal ha rett ytelse til rett tid. Bruk av ny teknologi i styrings- og rapporteringssystemene, slik at dette er effektivt, fleksibelt og sikrer god styringsinformasjon. Ressurser til gode risikovurderinger, tiltaksplaner for å redusere uakseptabel risiko og gode planer for operativ håndtering av uønskede hendelser i tjenester og samfunn, noe som samlet gir en god internkontroll. Hovedinntekter Mål 6: Øke skatteinntektene, slik at en kommer over 92 % av landsgjennomsnittet. Effektiv intern informasjon via et rollestyrt intranett og god og relevant informasjon og dialog med innbyggerne via internett og sosiale medier.

112 112 INTERNE FUNKSJONER Effektmål for hovedtjenesten Effektmål 1: Minimum 75 % av virksomhetslederne er fornøyd med sentraladministrasjonenes støtte- og stabsfunksjoner. Effektmål 2: Minimum score 5 (maksimal score er 6) i kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder, utført av norge.no. Effektmål 3: Det gis 100 % kompensasjon for økte pensjons- og lønnsutgifter og konsekvens av lønnsoppgjør. Effektmål 4: Minimum 50 % av deltagerne i kvalifiseringsprogrammet går over i ordinær utdanning eller arbeid. Effektmål 5: Minimum 50 % av deltagerne i introduksjonsprogrammet går over i ordinær utdanning eller arbeid. Effektmål 6: Minimum 94 % innfordret restskatt.

113 Netto ramme tjenesteområde inkl tiltak i økonomiplanen Interne funksjoner Stab-støtte 16/basis, videreført ramme fra Tekniske justeringer (lønnsoppgjør, oppgaveendringer, innsparing forsikring etc) Stab-støtte: Nye tiltak i perioden: Prosjekt Campus Larvik utgår fra 2017 (tidligere forutsatt 2018). Se Vedlegg IF Deltagelse i «Verdiskapningsinitiativet Se Vedlegget IF Prosjekt etablering Heyerdahlsenter Se Vedlegget IF Skatteoppkreverfunksjonen sentraliseres (fra Statsbudsjettet) Se Vedlegget IF Innsparing Sentrale administrative funksjoner. Se Vedlegget IF Netto ramme Stab-støtte INTERNE FUNKSJONER Folkevalgte styringsorganer 16/basis, videreført ramme fra Teknisk justering (lønnsoppgjør, innsparing forsikring etc) Folkevalgte styringsorganer: Nye tiltak i perioden Kommunevalg 2015, redusert ramme i årene 2016, 2017 og 2018 Se Vedlegget IF Stortingsvalg 2017 Se Vedlegget IF Valg, endring i ansvar for utsendelse av valgkort (fra Statsbudsjettet) Se Vedlegget IF Netto ramme Folkevalgte styringsorganer

114 114 Revisjon og kontrollutvalg 16/basis, videreført ramme fra INTERNE FUNKSJONER Revisjon og kontrollutvalg: Nye tiltak i perioden Regulering fra 2015 til Netto ramme Revisjon og kontrollutvalg Fellesutgifter 16/basis, videreført ramme fra Teknisk justering (lønnsoppgjør, innsparing forsikring etc) Pensjonsutgifter, endringer i vedtatt budsjett Se Vedlegget IF Fellesutgifter: Nye tiltak i perioden Effekt av innsparinger. Se Vedlegget IF Tiltak for særlig ressurskrevende brukere Se Vedlegget IF Pensjonsutgifter, endring Se Vedlegget IF Til dekning lønnsoppgjør 2016 Se Vedlegget IF Egenkapitalinnskudd KLP Se Vedlegget IF Netto ramme Fellesutgifter NAV 16/basis, videreført ramme fra Teknisk justering (lønnsoppgjør, innsparing forsikring etc) NAV: Nye tiltak i perioden Økonomisk sosialhjelp reduseres, fra Strategidokument Se Vedlegget IF Økonomisk sosialhjelp, økning 2016 Se Vedlegget IF Integreringstilskudd, økning Se Vedlegget IF Netto ramme NAV

115 Hovedinntekter 16/basis, videreført ramme fra Hovedinntekter: Nye tiltak i perioden Rammetilskudd, Se Vedlegget IF Skatt på inntekt og formue Se Vedlegget IF Rentekompensasjon GR-97, investering i skolebygg Se Vedlegget IF Rentekompensasjon skoleanlegg Se Vedlegget IF Rentekompensasjon kirkebygg Se Vedlegget IF Rentekompensasjon sykehjem Se Vedlegget IF Rentekompensasjon omsorgsboliger Se Vedlegget IF Avsetning omsorgsboligfond Se Vedlegget IF Ressurskrevende tjenester, økte inntekter Se Vedlegget IF Netto ramme Hovedinntekter INTERNE FUNKSJONER Finansielle transaksjoner 16/basis, videreført ramme fra Finansielle transaksjoner: Nye tiltak i perioden Diverse renter og avdrag eksterne lån Se Vedlegget IF Primæroppgavefondet Se Vedlegget IF Renteinntekter og utgifter Husbanken, Startlån Se Vedlegget IF Disposisjonsfond Se Vedlegget IF Netto ramme Finansielle transaksjoner

116 116 INTERNE FUNKSJONER Overføring Larvik kirkelige fellesråd 16/basis, videreført ramme fra Teknisk justering (lønnsoppgjør, innsparing forsikring etc) Netto ramme Overføring Larvik kirkelige fellesråd Overføringer til andre etter vedtak/avtale 16/basis, videreført ramme fra Overføringer til andre etter vedtak/avtale: Nye tiltak i perioden Tilskudd til Vestfoldfestspillene Se Vedlegget IF Tilskudd til Vestfoldmuseene, endring fra Se Vedlegget IF Larvik skytterlag, tilskudd i 2015, ramme reduseres i Se Vedlegget IF Maritim utstilling i 2015, redusert ramme 2016 Se Vedlegget IF Avtale om rettsforlik utgår Se Vedlegget IF Overføring til Krisesenteret, økning fra 2017 Se Vedlegget IF Netto ramme Overføringer til andre etter vedtak/avtale

117 Ramme investeringer i kr Stab-støtte Rammebevilgning, inventar og utstyr diverse bygg, Se Vedlegget IF Intern låneordning, Se Vedlegget IF Web utviklingsprosjekter, Se Vedlegget IF Formidlingssenter Kaupang, Se Vedlegget IF Oppgradering Tele- og datanettet, Se Vedlegget IF Kabel Bommestad-Kvelde, Se Vedlegget IF Websak: ny funksjonalitet og integrasjon, Se Vedlegget IF Investeringer, Bølgen Kulturhus, Se Vedlegget IF Agresso versjon Milestore 3, Se Vedlegget IF Tolkeprogram (fagsystem), Se Vedlegget IF Sum Stab-støtte INTERNE FUNKSJONER Fellesutgifter Egenkapitalinnskudd KLP, Se Vedlegget IF Sum Fellesutgifter Overføringer til Larvik kirkelige fellesråd Rehabilitering kirkegårder, Se Vedlegget IF Sum Overføringer til Larvik kirkelige fellesråd Sum Interne funksjoner

118 118 SENTRAL STAB-STØTTE INTERNE FUNKSJONER Består i hovedsak av: Rådmann og assisterende rådmann Kommuneadvokaten Økonomiavdelingen HR-avdelingen Samfunnskontakt Stabsavdelingen IT-avdelingen OMTALE AV RAPPORTERINGSOMRÅDET: Til kommuneadvokaten ligger funksjoner som: alle saker som føres for retten, alle politianmeldelser, juridisk bistand i anskaffelsesprosesser, kvalitetssikring av kontrakter, eierskapsoppfølging, juridisk støtte til ledere i hele organisasjonen. Til stabsavdelingen ligger funksjoner som: politisk sekretariat, felles postmottak, arkivtjenesten, webtjenester, samfunnssikkerhet og beredskap, bestillerfunksjon bolig, flere utviklingsprosjekt, implementering av LEAN, kvalitetssystemet, kommunikasjon og overordnet samfunnsutvikling. Til økonomiavdelingen ligger i tillegg til ansvaret for styrings- og rapporteringsdokumentene, innkjøpsfunksjonen og sekretærfunksjonen for styret i Primæroppgavefondet. Videre inngår regnskapskontoret, lønningskontoret og skatteoppkreveren. Til HR-avdelingen ligger alle elementer i «HE-kjeden» fra rekruttering til avvikling. Avdelingen forestår alle drøftinger og forhandlinger med fagorganisasjoner som har medlemmer blant kommunens ansatte. Avdelingen har også ansvar for bedriftshelsetjeneste for kommunen. Samfunnskontakt består av fire tjenesteområder; Tolketjenesten, Servicesenteret, Alkoholbevilling og kontroll og Frivilligsentral. Servicesenteret er første linjes brukerstøtte på alle kommunale tjenester og ivaretar store deler av kommunens informasjonsplikt overfor innbyggere/kunder. Tolketjenestens oppgave er å skaffe tolk og oversette for alle som trenger det. Alkoholbevilling og kontroll saksbehandler saker iht Alkoholloven og Serveringsloven. Til IT-avdelingen ligger IT- og telefoniløsninger, samt rådgiving overfor rådmannen og øvrig ledelse i optimal bruk av ny teknologi.

119 119 Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Styrking av informasjonstjenesten og forbedret kommunikasjon med ansatte, brukere, innbyggere og media. Innsatsområde 2: Ta i bruk teknologi som effektiviserer og styrker kvaliteten i styring og rapportering. Innsatsområde 3: Behandle Kommuneplanens samfunnsdel første året i ny kommunestyreperiode, samt følge opp ambisjonene i vedtatte planer for vekst og utvikling. Innsatsområde 4: Etablere og utvikle en HR-avdeling som sikrer at hele «HRverdikjeden» ivaretas ut fra at ansatte er den viktigste forutsetningen for å gi gode tjenester. INTERNE FUNKSJONER Netto ramme drift i kr Stab-støtte Sum utgifter Sum inntekter Sum

120 120 FOLKEVALGTE INTERNE FUNKSJONER STYRINGSORGANER Består i hovedsak av: Godtgjørelser og utgifter i forbindelse Utgifter i forbindelse med valg. kommunestyre, formannskap, komitéer, Støtte til kommunestyregruppene. råd og utvalg. Tilskudd til æresborgere. OMTALE AV RAPPORTERINGSOMRÅDET: Omfatter utgifter iht «Godtgjørelse til folkevalgte» med virkning fra Faste godtgjørelser, møtegodtgjørelser, ledergodtgjørelser, tapt arbeidsfortjeneste, utgifter omsorgsansvar, dekning av internett og nettbrett, aviser, telefongodtgjørelser og skyssutgifter. I tillegg kommer representasjonsutgifter for ordfører, mindre gaver fra ordfører ved jubileer osv. Ordfører. Varaordfører. Kommunestyret, 35 medlemmer. Formannskapet, 11 medlemmer. Komiteene, 33 medlemmer. Kontrollutvalget, 5 medlemmer. Planutvalget, 9 medlemmer. Fondsstyret, 3 medlemmer. Gruppelederne, 8 partier. Komitéer, 3 ledere. Planutvalgsleder. Administrasjonsutvalget, 11 medlemmer. Kontrollutvalget for alkoholomsetning, 7 medlemmer. Leder av fondsstyret. Eldrerådet, 7 medlemmer. Rådet for funksjonshemmede, 9 medlemmer. Innvandrerrådet, 8 medlemmer. Klagenemnda, 5 medlemmer. Valgkomitéen, 8 medlemmer. Viltnemda, 5 medlemmer. Det foreslås å justere folkevalgte styringsorganer i 2016 med midler fra lønnsreserven. De endringer som følger i ulike godtgjørelsessatser er et resultat av justering i ordførergodtgjørelsen. Det er derfor greit å betrakte dette på linje med et lønnsoppgjør og dermed justere de tekniske virkningene med midler fra den avsatte potten til lønnsoppgjør. Rådmannen vil derfor innarbeide en styrking av folkevalgte styringsorganer i 2016, tilsvarende virkningen av de justeringer som nå gjøres i lønn og godtgjørelser for politikere. Netto ramme drift i kr Folkevalgte styringsorganer Sum utgifter Sum inntekter Sum

121 REVISJON OG 121 KONTROLLUTVALG Består i hovedsak av: Godtgjørelser og utgifter til Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretariat (sekretariat for kontrollutvalget i Larvik kommune). Overføring til Telemark kommunerevisjon IKS. INTERNE FUNKSJONER Kontrollutvalget behandlet forslag til budsjett 2016 for kontroll og tilsyn i Larvik kommune i møte Dette er gjengitt i Vedleggsheftet. Netto ramme drift i kr Revisjon og kontrollutvalg Sum utgifter Sum inntekter Sum

122 122 FELLESUTGIFTER INTERNE FUNKSJONER Består i hovedsak av: Pensjonsutgifter. Avsetning til lønnsoppgjør Kommunestyrets tilleggsbevilgningskonto. Andre fellesutgifter (hovedtillitsvalgte/verneombud, porto, KS-kontingenter, felles lisenser/annonser). OMTALE AV RAPPORTERINGSOMRÅDE: Økonomiske nøkkeltall: Pensjon løpende premie: KLP 9,41 % Pensjon løpende premie: SPK 11,15 % Lønnsvekst 2016: 2,7 % Utfordringer: Det er en viktig premiss, og dermed en betydelig utfordring, at partene i lønnsoppgjøret forhandler fram avtale om lønnsoppgjør som holder seg innenfor rammen på 2,7 %. Dette får også betydelig virkning for de direkte pensjonskostnadene og for reguleringspremien allerede i Videre er det en utfordring knyttet til at rentenivået ikke stiger utover de budsjetterte forutsetningene. Netto ramme drift i kr Fellesutgifter Sum utgifter Sum inntekter Sum

123 NAV 123 Består i hovedsak av: Opplysning, råd og veiledning. Økonomisk sosialhjelp. Kvalifiseringsprogram. Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger. Gjeldsrådgiving. Midlertidig botilbud. INTERNE FUNKSJONER VIRKSOMHETSOMTALE: NAV Larvik yter kommunale tjenester etter NAV loven, lov om sosiale tjenester i NAV, og introduksjonsloven. Enheten skal kvalifisere til arbeid og utdanning ved å bruke kommunale og statlige virkemidler i samarbeid med tilliggende enheter. Formålet er å gjøre den enkelte selvforsørget og gi bedre levekår i befolkningen. Enheten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer til brukere som har behov for det. Videre har kontoret tilbud om gjeldsrådgiving. De som ikke kan sørge for livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, kan ha krav på økonomisk sosialhjelp. Enheten skal også yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. NAV Larvik har plikt til å finne midlertidig botilbud til de som ikke klarer det selv. Kvalifiseringsprogrammet gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Programmet kan gis til brukere som er, eller står i fare for å bli, langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Programmet skal være arbeidsrettet og kvalifisere for arbeid eller utdanning. Programmet er ettårig, men kan forlenges med inntil ett år når særlige og hensiktsmessige grunner tilsier dette. Brukeren mottar kvalifiseringsstønad. Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger gis til brukere som bosettes i kommunen etter avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og som i henhold til introduksjonsloven vurderes til rett og plikt til deltagelse. Programmet er 2-årig, men kan forlenges med inntil 1 år. Bruker skal kvalifiseres for arbeid eller videre utdanning. Brukeren mottar introduksjonsstønad. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Sammen med næringslivet og ulike utdanningsaktører vil NAV videreføre og videreutvikle innsatsen mot ungdom for at den enkelte bruker skal få kompetanse som gir varig tilknytning til arbeidslivet. Innsatsområde 2: Sammen med næringslivet og ulike utdanningsaktører vil NAV videreføre og videreutvikle innsatsen mot innvandrere med bakgrunn fra land utenfor EØS, for at den enkelte bruker skal få kompetanse som gir varig tilknytning til arbeidslivet. Innsatsområde 3: Etablere et kommunalt midlertidig botilbud med boveilederfunksjon, og sammen med andre kommunale virksomheter øke overgangen fra midlertidig til varig bolig. Innsatsområde 4: Ha fokus på NAVs kommunale tjenester som kan oppleve økt press dersom arbeidsledigheten stiger. Netto ramme drift i kr NAV Sum utgifter Sum inntekter Sum

124 124 HOVEDINNTEKTER INTERNE FUNKSJONER Består i hovedsak av: Skatt. Rammetilskudd fra staten. Rentekompensasjonsinntekter. OMTALE AV RAPPORTERINGSOMRÅDET: Gjennomsnittlig skatteprosent pr innbygger er 85,3 % for Larvik. Gjennomsnittet for Vestfold ligger på 87,0 %. Dokumentasjonen er hentet fra Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2015 (Grønt hefte). Befolkningsendringen har i perioden vært på gjennomsnittlig 0,48 % pr år. I Larvik er det fortsatt slik at: Lav befolkningsvekst gir dårlig uttelling i inntektssystemet Den skattbare inntekten pr skattyter er lav Lav andel yrkesaktive i prosent av befolkningen Med denne sammensetningen av utfordring/utgangspunkt vil resultatet i stor grad være knyttet til inntektsnivået, både absolutt inntektsnivå og inntektsnivået i betydningen «andel innenfor dagens inntektssystem». Gjennomsnitt for Vestfold er på 1,04 % pr år og gjennomsnitt for landet er på 1,26 % pr år. Alle tall regnet fra 1. januar 2011 til 1. januar Netto ramme drift i kr Hovedinntekter Sum utgifter Sum inntekter Sum

125 FINANSIELLE 125 TRANSAKSJONER Består i hovedsak av: Rente- og avdragsutgifter på kommunens Renter på bankinnskudd. egne lån. Andre renteutgifter, forsinkelsesrenter mv. Rente på inn- og utlån av Husbankmidler Avkastning av Primæroppgavefondet. (Startlån). Avsetninger til disposisjonsfond. Internlån, refunderte renter og avdrag fra enheter. Finansiering av investeringer. INTERNE FUNKSJONER OMTALE AV RAPPORTERINGSOMRÅDE : Rente- og avdragsutgifter på kommunens egne lån beregnes ut fra den mengde lån kommunen har og hvilke nye lån som foreslås i perioden frem til Renteforutsetningene er tatt fra Kommunalbankens «Budsjettrenter », som igjen er en vurdering av blant annet de estimatene Norges Bank og SSB legger til grunn. Avdrag beregnes ut fra tidligere vedtak om maksimal avdragstid. I investeringsbudsjettet finansieres alle investeringsprosjektene samlet på rapporteringsområdet. Det gjøres ved opptak av lån, kompensert merverdiavgift og frie fondsavsetninger. Ekstern finansiering og bundne fond føres på tjenesteområdenes enkeltprosjekter. Netto ramme drift i kr Rente på inn- og utlån av Husbankmidler (Startlån) og andre renteberegninger baserer seg delvis på oppgaver og beregninger fra eksterne banker eller følger de forutsetninger som tas for den enkelte ordning. Dette er omtalt under de ordningene dette gjelder. Avkastning av Primæroppgavefondet følger kommunestyrets tidligere vedtak og fases helt ut av budsjettet fra og med Avsetninger til disposisjonsfond gjøres for å disponere årlige resultater til frie disponible driftsmidler, blant annet som en reserve i forhold til ikke-budsjetterte utgifter, nødvendige merutgifter osv. Netto ramme drift i kr Finansielle transaksjoner Sum utgifter Sum inntekter Sum

126 126 OVERFØRING TIL KIRKELIG INTERNE FUNKSJONER FELLESRÅD Består i hovedsak av: Overføring til Larvik kirkelige fellesråd. OMTALE AV RAPPORTERINGSOMRÅDE : Overføringene til Larvik kirkelige fellesråd skjer delvis som et resultat av de bestemmelsene i kirkeloven som definerer hva kommunen skal dekke av drift i fellesrådet. Videre er bevilgningen styrt av de planer og vedtak det lokale fellesrådet gjør og den lokale politiske behandlingen og prioriteringen av disse. Larvik kirkelige fellesråd har i sitt møte 22. oktober vedtatt «Handlingsplan ». Dette dokumentet er tatt inn i strategidokumentet som et vedlegg. I dokumentet foreslår fellesrådet at overføringene fra Larvik kommune økes. Rådmannen har i forslaget til strategidokument for gjort en totalvurdering av fellesrådets ønsker opp mot de samlede ønskene fra de øvrige delene av den kommunale virksomheten. Det er ikke funnet rom for noen økning i rammene for Larvik kirkelige fellesråd. Netto ramme drift i kr Overføring til Larvik kirkelig fellesråd Sum utgifter Sum inntekter Sum

127 OVERFØRINGER TIL ANDRE 127 ETTER VEDTAK/AVTALE Består i hovedsak av: Tilskudd for å stimulere til økt nærings- og Kjøp av VTA-plasser. samfunnsutvikling. Overføring av driftstilskudd som følge av Overføringer til interkommunale statlige og interkommunale avtaler. selskaper. Andre avtaler. INTERNE FUNKSJONER OMTALE AV RAPPORTERINGSOMRÅDE: Det overføres midler etter vedtak/avtale, tall i kr: Prosjekt LINK (Eierskap) Høyskole Tollboden Høyskole Pakkhuset LHK Sponsorstøtte (Avtale) START Vestfold, etablererprogrammet Ungt entreprenørskap The Thor Heyerdahl Institute Gea Norvegica geopark Reiselivsutvikling Thor Heyerdahls barndomshjem Incest-senteret, tilskudd ivekst, kjøp av vta-plasser (Avtale) Krisesenteret, tilskudd Larvik museum, overføringer (Eierskap) Overføring til IKA Kongsberg (Eierskap) Radio Sentrum (Avtale) KIV - Kommunesamarbeidet i Vestfold Vestfoldfestspillene AS (Eierskap) Overføringer til andre etter vedtak/avtale

128 128 INTERNE FUNKSJONER Utfordringer: Følge opp eierskap, medlemskap og avtaler Følge opp og påvirke at tilsiktet ambisjon ved selskap, medlemskap og avtaler innfris. Avtalene justeres for pris- og lønnsstigning, mens for kommunens egne tjenester forventes det effektivisering/ innovasjon og det gis derfor ikke kompensasjon for prisstigning. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Følge opp vedtak fra «Eierskapsmelding 2012» Netto ramme drift i kr Overføring til andre etter vedtak/avtale Sum utgifter Sum inntekter Sum

129 129 INTERNE FUNKSJONER

130 130 ORGANISASJON ORGANISASJON

131 OVERORDNET 131 ORGANISASJONSUTVIKLING Rådmannens ledergruppe består ved inngangen til 2016 av; rådmannen, assisterende rådmann, kommunalsjef for kultur og oppvekst, kommunalsjef for helse og omsorg, kommunalsjef for areal og teknikk og kommunalsjef for eiendom. Kommuneadvokat, økonomisjef og HR-sjef vil tiltre i relevante saker. Etablering av HR-avdelingen er i prosess, og er planlagt operativ tidlig i Styringsnivå 2 består av ledergruppene til dem som inngår i rådmannens ledergruppe (virksomhetsledere og ledere i sentral stab/støtte). Styringsnivå 3 består av ledergruppene til virksomhetslederne og ledere i sentral stab/støtte. Årlig evaluering av det administrative lederskapet i medarbeiderundersøkelsen viser gode resultater, spesielt tatt i betraktning den økonomiske og administrative omstilling som er gjennomført, og det faktum at kommunens økonomiske ressurser til de ulike tjenesteområdene i all hovedsak er lavere enn hva som er situasjonen for de nærmeste bykommunene. Årlig evaluering av ansattes tilfredshet for øvrig vurderes også som tilfredsstillende, spesielt ut fra de forhold som nevnes i avsnittet over. Nøkkeltall: Totalt sykefravær i 2014 var på 7,02 %, mens det i 2013 var på 7,73 %. Totalt fravær pr 2. tertial 2015 var på 6,56 %, mot 5,56 % pr 2. tertial Resultat fra Arbeidsmiljøundersøkelsen 2014 (skala fra 1 til 6, hvor 1 er tilfredshet «i svært liten grad» og 6 er «i svært stor grad»): Ansatte pr kategori: Organisering av arbeidet = 4,6 Innhold i jobben = 5,0 Fysiske arbeidsforhold = 4,2 Samarbeid og trivsel med kollegene = 5,1 Mobbing, diskriminering og varsling = 5,0 Nærmeste leder = 4,6 Medarbeidersamtale = 4,9 Overordnet ledelse = 4,0 Faglig og personlig utvikling = 4,4 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger = 4,0 Stolthet over egen arbeidsplass = 4,8 Helhetsvurdering = 4,6 Rådmannens ledergruppe: Helhetsvurdering = 4,0 ORGANISASJON Larvik kommune er en IA-virksomhet. Det er viktig med god oversikt, analyse og oppfølging av sykefraværet. En er også rimelig tilfreds med at sykefraværet er lavere enn i de andre bykommunene i Vestfold. Det er viktig å forstå at det bare er en andel av det totale sykefraværet som er påvirkelig fra rådmannen, altså at fraværet har sammenheng med arbeidssituasjonen. Kommunen har gode rutiner og egen bedriftshelsetjeneste som fokuserer på sykefraværet, og som jevnlig oppdaterer rådmannen og kommunalsjefene på status og behov for tiltak, på organisasjonsnivå eller på tjenestenivå/virksomhetsnivå. Fra og med 2015 benyttes en nyutviklet forskningsbasert medarbeiderundersøkelse fra Kommuneforlaget/KS. Denne gjennomføres i månedsskiftet oktober/november. Kommunen utvikler nå det administrative styrings- og rapporteringssystem over på en ny teknisk plattform, og dette arbeidet planlegges fullført i I dette arbeidet oppdateres alle prosesser slik at de er tilpasset ny administrativ organisering, og de endringer ny ledergruppe ønsker å gjennomføre. Kvalitetssystemet ivaretar også det ansvaret rådmannen har for en godt utviklet internkontroll.

132 132 ORGANISASJON Utfordringer: Rekruttere, utvikle og ivareta kvalifisert arbeidskraft Godt internt og eksternt samarbeid Godt lederskap Sikre effektive og gode prosesser Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Utvikle og ivareta kvalifisert arbeidskraft. Ønsket effekt: Resultatet i årlig medarbeiderundersøkelse på faktor 7 «Relevant kompetanseutvikling» er på minst xx. Effektmålet for 2016 kan først settes når ny undersøkelse er gjennomført første gang i Mål 2: Utvikle et godt arbeidsmiljø. Ønsket effekt: Resultatet i årlig medarbeiderundersøkelse på «Helhetsvurdering» er på minst xx. Effektmålet for 2016 kan først settes når ny undersøkelse er gjennomført første gang i Årlig sykefravær skal fortsette å ligge under gjennomsnittet for bykommunene i Vestfold, og totalt under 7 %. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Videreutvikle programmet for lederutvikling for s t y r i n g s - nivå 2 og 3. Benytte tverrfaglige nettverk til utvikling og samordning på prioriterte tema fra rådmannen. Innsatsområde 2: Implementere nytt rollestyrt kvalitetssystem integrert med nytt intranett. Et videreutviklet kvalitetssystem som ivaretar en god internkontroll. Forsterket opplæring i kommunens sentrale IKT-systemer for å oppnå høy effektivitet. Innsatsområde 3: Dilemmatrening i alle tjenester med fokus på elementene i kommunens etiske retningslinjer. Utvikle LEAN- og DI-kompetanse i alle virksomheter som metode for forbedring av arbeidsprosessene i kvalitetssystemet. (DI=Diversity Icebreaker) Innsatsområde 4: Månedlig rapport og analyse fra HR-avdelingen til rådmannen og kommunalsjefene. Oppfølgingsbehov avklares i månedlige møter mellom medlemmene i rådmannens ledergruppe og leder av HR-avdelingen. Mål 3: Utvikle et godt lederskap. Ønsket effekt: Resultatet i årlig medarbeiderundersøkelse på faktor 5 «Mestringsorientert ledelse» er på minst xx. Effektmålet for 2016 kan først settes når ny undersøkelse er gjennomført første gang i Mål 4: Effektive prosesser. Ønsket effekt: Lavere utgiftsnivå til administrasjon enn gjennomsnitt for kommunegruppe 13 i KOSTRA. Ansatte oppgir at det er god opplæring i og tilgang til standardiserte prosesser i kommunens kvalitetssystem.

133 133 ORGANISASJON

134 134 ØKONOMIPLAN ØKONOMIPLAN

135 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i Prosjekt Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Sum driftsinntekter ØKONOMIPLAN Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter

136 136 ØKONOMIPLAN Eksterne finansutgifter Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/ mindreforbruk

137 Kommentarer til hovedoversikten Kravet i kommuneloven er i dag at netto driftsresultat skal være tilstrekkelig til å dekke nødvendige avsetninger. Nødvendige avsetninger er inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk, lovpliktige avsetninger av typen udisponerte øremerkete tilskudd eller overskudd på selvkosttjenester, og avsetninger av hensyn til god kommunal økonomiforvaltning. Avsetninger av hensyn til god kommunal økonomistyring kan være avsetninger til å foreta investeringer med en viss egenfinansiering, eller avsetninger for å møte svingninger i inntekter eller utgifter som nevnt i avsnittet over. Det kommer imidlertid klart fram av forarbeidene til kommuneloven at det ikke er krav om at det skal avsettes midler som dekker opp for avskrivningene av de varige driftsmidlene. Det er her lagt til grunn at slike avsetninger må skje etter lokale behov. Anbefalt størrelse på netto driftsresultat for sektoren har i mange år ligget på om lag 3 %. Denne anbefalingen er i løpet av de siste årene redusert til 1,75 %, bla. på bakgrunn av det lave rentenivået. Anbefalt størrelse på netto driftsresultat på om lag 1,75 % må ses på som en rettesnor for kommunenes økonomistyring, under forutsetning av at dagens realkapital skal erstattes med en viss grad av egenfinansiering. I hvilken grad denne rettesnoren bør følges av den enkelte kommune vil altså bero på lokale vurderinger og prioriteringer. Kommunens inntektsnivå, økonomiske reserver og utviklingen i kommunens forpliktelser fremover, vil også påvirke en vurdering av hvor stort netto driftsresultat skal være. Størrelsen på netto driftsresultat samt bruken av bundne fond på vann- og avløpsområdet, gir et grunnlag for avsetninger til disposisjonsfond. Dette uttrykker en ubenyttet handlefrihet. Sett i forhold til størrelsen på kommunens økonomi er denne avsetningen fortsatt beskjeden. Dersom den budsjetterte avsetningen gjennomføres vil avsetningen til disposisjonsfond i løpet av 2016 kunne bli på ca 84 mill kr. I forslaget er det et netto driftsresultat på 7,6 mill kr i 2016, 11,6 mill kr i 2017 og i 2018 og 30,9 mill kr i Ved behandlingen av rammesaken i kommunestyrets juni-møte, jf sak 092/15, gjorde kommunestyret følgende vedtak: «1. Realvekst i de frie inntektene skatt og statlig rammetilskudd budsjetteres for 2016 i tråd med de signalene som gis i kommuneproposisjonen og ut fra det som kan avledes av de forutsetninger statsbudsjettet har om frie inntekter. For årene budsjetteres det med ca 1% realvekst. 2. Det budsjetteres med et netto driftsresultat i 2016 på ca 0,5%. For 2017 og etterfølgende år settes som mål at det budsjetteres med positive netto driftsresultater som stiger med 0,3 prosentpoeng pr år.» I tråd med dette vedtaket er det lagt inn en realvekst i de frie inntektene på 1 % for årene 2017 til Dette er innenfor den veksten som har vært i kommuneopplegget de siste årene. I forhold til vedtakets punkt 2 har det ikke vært mulig å gjennomføre dette fult ut. Det er i det foreslåtte opplegget et netto driftsresultat på 0,3 % i 2016, 0,4 % i 2017 og 2018 og 1,0 % i Et lavere og mer langvarig lavere rentenivå enn det som er lagt til grunn i sist vedtatte økonomiplan, samt bedrete renteforutsetninger ved fornyelse av fastrentelån eller inngåelse av rentebytteavtaler, har de siste årene medført en betydelig reduksjon i kostnadene til renter og avdrag. Ved inngangen til 2016 synes det som om sikkerheten for et langvarig og lavt rentenivå er ytterligere øket. Det er derfor gjort ytterligere justeringer i forhold til renteforutsetningene i gjeldende økonomiplanperiode. I forhold til strategidokumentet for gjøres det en del endringer i renteforutsetningene. For allerede opptatte lån budsjetteres det med en rente på 2,40 % i 2015, 2,40 % i 2016, 1,96 % i 2017, 1,84 % i 2018 og 2,03 % i For nye lån er det forutsatt en rente på 1,33 % i 2016, 1,38 % i 2017, 1,68 % i 2018 og 2,05 % i For eksisterende lån baserer dette anslaget seg på faktisk lånerente i dagens portefølje og en antatt renteutvikling ved fornyelse av de ulike typene lån fremover i perioden. For nye lån baserer forslaget seg på Kommunalbankens «Budsjettrenter » som er et sammendrag av Norges Bank, SSB og renteantagelser i markedet. Kommunalbankens anbefalte budsjettrenter er også blitt brukt ved utarbeidelsen av strategidokument Det lave rentenivået medfører også ved fremleggelsen av strategidokumentet for at låneopptakene fremstår som «billigere og billigere». Dette inntrykket forsterkes av at kommunens gjeld betjenes med lavest mulig avdrag, såkalt minsteavdrag. Minsteavdraget beregnes ut fra investeringenes levetid og er i det fremlagte forslaget avrundet til 32 år. Minsteavdraget blir endelig beregnet i forbindelse med avleggelsen av regnskapet hvert år. Rentenivået er i 2015 nok en gang historisk lavt. Det er bred oppfatning om at rentenivået vil holde seg lavt også fremover i perioden. De «lange rentene» gjenspeiler dette, Pr 29. oktober 2015 er renten på 5 og 10 års norske statsobligasjoner på hhv 1,04 og 1,55 %. Finansinstitusjonenes og fagøkonomenes uenighet går på hvor lenge rentenivået vil holde seg så lavt som i dag, når stigningen vil komme og hvor høyt et «normalt» rentenivå vil ligge i fremtiden. Disse anslagene synes å forskyve seg lenger og lenger inn i fremtiden i takt med at rentenivået fortsatt er lavt og synkende. Dersom forutsetningene for renten i perioden økes med ett prosentpoeng for nye lån, i forhold til det som er lagt inn, vil konsekvensen være at rentebelastningen øker med 40,4 mill kr i økonomiplanperioden, gitt at ikke gjeldsnivået endres. 137 ØKONOMIPLAN

138 138 ØKONOMIPLAN Dersom også rentenivået på eksisterende lån økes med 1 prosentpoeng vil den samlede merbelastningen på renter bli 122,4 mill kr i fireårsperioden. Det er ikke sannsynlig at dette skal skje, bl.a. fordi eksisterende lån i en viss grad har fast rente, men beregningen gir et uttrykk for nivået på den renteusikkerheten som knytter seg til kommunens gjeld. Et «normalrentenivå» som ligger to prosentpoeng over det som er forutsetningen i dag, er på sikt ikke usannsynlig. Rentebelastningen i kroner, regnet på nye lån, ville i så fall raskt øke med drøyt 80 mill kr i perioden samlet. Det ligger ingen type kompensasjon i inntektssystemet for denne typen renteøkninger og finansieringen må i utgangspunktet tas gjennom å omprioritere innenfor kommunens ordinær drift. Endrede statlige krav for budsjettering og regnskapsføring av investeringer Staten har i løpet av de siste årene gjort en endring i kravene til hvordan kommunene og fylkeskommunene skal budsjettere og regnskapsføre investeringer. Forenklet sagt skal ubrukte midler på investeringer ved årsskiftet inndras og gjenbevilges året etter, i den grad kommunestyret vil gjenbevilge midlene. Investeringsbudsjettet gjøres dermed til et ett-årig løp og kommunestyret må ta stilling til det faktiske investeringsvolum i budsjettåret. Foruten dette skal overskridelser eller ikke-finansierte deler av en investering som er gjennomført i regnskapsåret, måtte dekkes opp. I budsjett 2016 og økonomiplan er de fleste driftsmessige forutsetninger og bindinger som lå i økonomiplan videreført. De siste årene har det stort sett vært mulig for enhetene å holde sine budsjetterte økonomiske rammer gjennom året og dermed kommunens samlede utgiftsnivå i tråd med de disponible inntektene. Denne problemstillingen jobbes det kontinuerlig med og det rapporteres på status i de tertialvise rapporteringene til kommunestyret. En del forhold er knyttet til strukturelle problemer, et reelt økende behov som kommunen ikke selv styrer osv, er med på å presse budsjettrammene og skape utfordringer for driften. Noen av de områdene rådmannen vurderer å ha størst utfordringer knyttet til budsjettrammene er foreslått tilført mindre styrkinger av budsjettet i perioden. I følge tilgjengelig data og analyse, må det legges til grunn at de tjenestelige utfordringene synes å være størst innenfor pleie- og omsorgsområdet. Finansieringen av alle investeringer skal ses under ett. Med unntak av midler som er reservert særskilte formål i henhold til lov, forskrift eller avtale, regnes alle finansieringsmidler som frie. All tilgang på frie midler i investeringsregnskapet vil således måtte anses som felles finansiering av investeringsporteføljen dersom dette er nødvendig for å sikre tilstrekkelig samlet finansiell dekning i årets investeringsregnskap. Ut fra dette fremmer rådmannen også ved denne anledningen forslag til gjenbevilgninger på investeringer. Det vises også til nærmere omtale av økonomiske nøkkeltall og utvikling i vedleggsdokumentet.

139 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Inntekter Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter ØKONOMIPLAN Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter

140 140 ØKONOMIPLAN Finansieringstransaksjoner Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiering Bruk av lån Salg av aksjer og andeler -2, Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket

141 INVESTERINGSPROSJEKTER Tall i Tjenesteområde Kultur og oppvekst SIKT Grunnskole, IKT Sum Skole Stafettloggen Sum Stab-støtte, Kultur og oppvekst Sum Kultur og oppvekst Tjenesteområde Helse og omsorg 141 ØKONOMIPLAN Ny omsorgsteknologi Sum Stab Helse og Omsorg Sum Helse og omsorg Tjenesteområde Areal og teknikk Ny stigebil Ny beredskapsbåt Sum Larvik Brannvesen Digitalt eiendomsarkiv Arealplan Veiformål Herregården - Karistranda VA Skredsikring Faret Veier, asfaltering Parkering Bøkeskogen Roberg bro, Husebyveiein Bjønnesbrygga utbedring Ny feiebil Øya Trafikksikkerhet Sky skole Fontene torget Skøyteis på torget Veier, Lia, oppgradering Rehabilitering vann Ny spylebil Rehabilitering avløp KMT, ny gjenvinningsstasjon husholdningsavfall Sum KMT-Forvaltning Sum Areal og teknikk

142 142 Tjenesteområde Eiendom Tall i ØKONOMIPLAN Rammebevilgning kommunale bygg Rammebevilgning oppgradering skolebygg Utskifting av oljefyrer Torstvedt skole Torstvedt skole, inventar Torstvedt barnehage Torstvedt barnehage - inventar og utstyr Ny barnehage i Byskogen Ny Barnehage i Byskogen, inventar Brunla og Stavern skoler, samlokalisering Brunla og Stavern skoler, inventar og utstyr Stavern Idrettspark Kaken Valmueveien 9, nye utleieboliger Husebyjordet - nye omsorgsboliger Festiviteten, investeringer Investeringer ifm EPC-kontrakter Tun Barnehage i Kvelde Sum Bygg og prosjekter Rammebevilgning, kjøp av kommunale utleieboliger Rammebevilgning, kjøp av kommunale flyktningeboliger Sum Utvikling og forvaltning Sum Eiendom Rapporteringsområde Interne funksjoner Kabel Bommestad-Kvelde Oppgradering Tele- og datanettet Formidlingssenter Kaupang Web utviklingsprosjekter Websak: ny funksjonalitet og integrasjon Agresso versjon Milestore Investeringer, Bølgen Rammebevilgning, inventar og utstyr diverse bygg Intern låneordning Sum Stab-støtte

143 Tall i Egenkapitalinnskudd KLP Sum Fellesutgifter Rehabilitering kirkegårder Sum Overføringer til Larvik kirkelige fellesråd Sum Interne funksjoner Sum investeringsprosjekter ØKONOMIPLAN Kommunestyrets vedtatte opplegg til investeringsbudsjett 2016 og økonomiplan er vist i punkt 5.06 i dette avsnittet. Rådmannens forslag innebærer investeringer i perioden med i alt 1,22 milliarder kr, når Husbanklån til videre utlån holdes utenfor. Dette er samlet sett en svak nedgang i investeringsvolumet, sammenlignet med strategidokumentet for I budsjettet for 2016 legges det opp til å investere for ca 576 mill kr (inkl. 114 mill kr i gjenbevilgninger). Den største enkeltinnvesteringen er også i 2016 knyttet til Torstvedtskolen med nærmere mill kr, inkludert barnehage og investeringer i inventar og utstyr. Samlet finansieringsramme for skole, barnehage, tomt og nødvendig utstyr/inventar er på nærmere 500 mill kr. Videre er det lagt opp til VAR-investeringer i 2016 på om lag 150 mill kr, inkludert gjenbevilgninger. Øvrige større investeringer i 2016 er bla kjøp av kommunale utleieboliger, Stavern Idrettspark Kaken, kjøp/bygging av kommunale boliger og flyktningeboliger. Ved behandling av strategidokumentet for vedtok kommunestyret å bevilge 10 mill kr til oppgradering av skolebygg hvert år i perioden. Dette er videreført i perioden. Finansiering investeringer: Tall i Salg av bygning (inkl. grunn) Kompensasjon moms påløpt i investeringsregnskapet Bruk av eksterne lån Avdrag borettslag/stiftelser Avdrag andre lån Bruk av ubundet investeringsfond Finansiering investeringer

144 144 INVESTERINGSPROSJEKTER FRA 2015 SOM FULLFØRES I 2016: (i kr) Prosjekt 2016 ØKONOMIPLAN Tjenesteområde Helse og omsorg Ny omsorgsteknologi Alarmanlegg, sykehjem 800 Inventar/utstyr, Helse-omsorg 115 Sum Stab-støtte Sum Helse og omsorg Areal og teknikk Nødnett-utstyr og -infrastruktur 70 Sum Larvik Brannvesen 70 Gjenvinningsstasjon husholdningsavfall Herregården-Karistranda VA Solstad Syd-Varden VA, etappe Gopledal-Bjørndalen, vannledning Rehabilitering vann Rehabilitering avløp Veiformål Torstvedt skole, trafikkløsning Sum KMT-Forvaltning Sum Areal og teknikk Tjenesteområde Eiendom Solstad barnehage, ombygging og utvidelse 15 Mesterfjellet skole, ny 1-10 skole 335 Valmueveien 9, nye utleieboliger Guriskogen Vest, kjøp og regulering tomter Ny barnehage Husebyjordet, nye omsorgsboliger Brunla/Stavern skole, samlokalisering Utskifting av oljefyrer 820 Festiviteten, investeringer Solstad Vest, regulering og salg av tomter Borgejordet barnehage, nytt ventilasjonsanlegg 600 Stavern Idrettspark Kaken 650 Sum Bygg og prosjekter

145 (i kr) 145 Prosjekt 2016 Private bedrifter, til tilfluktsrom (ref) 40 Bommestadhallen, nytt idrettsgulv 25 Vikingveien 4, nytt ventilasjonsanlegg 20 Ra u- skole, nytt SD anlegg 50 Tjodalyng skole, rømningsvei fra bassengkjeller 520 Grevle sykehjem, nytt kjøleanlegg Rakke og SD anlegg 530 Tjølling sykehjem, nye lyskilder 310 Furuheim sykehjem, ny brannsikring og kjøl/vent 580 ØKONOMIPLAN Stavern sykehjem, nytt vent-aggregat m/kjøling Yttersølia sykehjem, nytt kjøleanlegg 430 Østre Halsen skole, nye vinduer og dører Jordet skole, nye vinduer og dører 75 Berg skole, nytt ventilasjonsanlegg, SD-anlegg, dører 600 Mellomhagen u-skole - Nye dører Tjodalyng skole, nytt ventilasjonsanlegg, nye vinduer De fem kulturhus/herregården 750 Sum Drift og vedlikehold Hoffsgate 35 C, nye utleieboliger Sum Utvikling og forvaltning Sum Eiendom Rapporteringsområde Interne funksjoner: Web utviklingsprosjekter Tolkeprogram (fagsystem) 400 Sum Sentral stab-støtte Sum Interne funksjoner Sum ubrukt 2015 som overføres til Finansiering Tall i Prosjekt 2016 Kompensasjon moms påløpt i investeringsregnskapet Bruk av eksterne lån Sum Finansielle transaksjoner Prosjektet «Private bedrifter, tilfluktsrom» har en brutto ramme på kr , der kr dekkes fra bundne fond. «Prosjektet Hoffsgate 35 C, nye utleieboliger» har en brutto ramme på kr , der dekkes av statstilskudd (Husbankmidler).

146 146 Husbankmidler, finansielle transaksjoner: Tall i ØKONOMIPLAN Husbankmidler til utlån Fra Husbanken Avdrag Startlån til Husbanken Avdrag Startlån til kommunen Sum Husbankmidler Innenfor Husbankområdet foreslås det at den årlige låneopptaksrammen for Startlån settes til 70 mill kr. Dette er en det samme som i sist vedtatte økonomiplan. Eventuelle tap på utlån blir dekket av et eget tapsfond. Fondet tilføres midler fra kommunens ramme for boligtilskudd fra Husbanken innenfor en ramme på 1 % av utestående lånemengde. For kommunen er det derfor liten risiko forbundet med disse utlånene. Faktiske regnskapsførte tap er svært små og betydelig under den avsatte reserven til dekning av dette. Lånerammen vil lette tilgangen i forhold til boligkjøp for etablerere og kan begrense utgiftene til sosialhjelp ved at folk kan kjøpe egen bolig og dermed få muligheter til å søke bostøtte. Bruk av lån: Tall i Investeringsprosjekter ekskl VAR, selvfinansierende boliger og Husbankmidler/ Startlån Finansiering selvfinansierende boliger Finansiering VAR-investeringer Finansiering Husbankmidler Gjenbevilgning investeringer, ubrukt i 2015 overføres til Sum lån

147 LÅNEGJELDSUTVIKLING Det vises også til omtalen av gjeldsutvikling i analysedokumentet. I økonomiplanen er det for 2016 innarbeidet en rente på 2,40 % ved fornyelse av låneopptak med rentebindingsavtaler og 1,33 % for lån som har flytende rente. For 2017 er det innarbeidet en flytende rente på 1,38 %, i ,68 % og for ,05 %. Nye lån og lån med nye rentebetingelser er beregnet i henhold til dette. Rådmannens forslag innebærer investeringer i perioden på i alt 1,22 milliarder kr for Larvik kommune, Husbanklån til videre utlån og avdrag på Husbanklån er da holdt utenfor. Den årlige låneopptaksrammen for Startlån er vedtatt med 70 mill kr. Dette er det samme som de seneste årene. Lånerammen vil lette tilgangen for boligkjøp for etablerere og kan begrense utgiftene til sosialhjelp ved at folk kan kjøpe egen bolig og dermed få muligheter til å søke bostøtte. Opplegget for investeringer med låneopptak I kommunen innebærer en netto lånegjeldsøkning med nærmere 1,2 milliarder kr i 2019 i forhold til utgangen av Dette er da regnet etter fradrag for budsjetterte avdrag. Gjeldsøkningen i perioden er på ca 763 mill kr netto. Dette gir en økt rente- og avdragskostnad i perioden på til sammen ca 115 mill kr pr år når alle investeringene er gjennomført i Utviklingen i kommunens lånegjeld i perioden er vist i figuren under (i mill kr): Samlet lånegjeld vil ved utgangen av 2019 passere 3,5 milliarder kroner, tilsvarende over kr pr innbygger, iht de fremskrivninger om økt innbyggertall som er vist i vedlegget. Lånegjelden i % av brutto driftsinntekter vil da ligge på ca 118 %. Betjening av lånegjelden representerer en betydelig og økende belastning i kommunens driftsbudsjetter i perioden Dette skjer i en periode med rekordlavt rentenivå, noe som representerer en betydelig negativ risiko i forhold til en fremtidig renteoppgang. 147 ØKONOMIPLAN Utvikling i kommune lånegjeld Tall i mill kr

148 148 FORVALTNING AV GJELDSPORTEFØLJEN ØKONOMIPLAN Larvik kommunes gjeld består i hovedsak av lån i Kommunalbanken og lån direkte plassert i obligasjonsmarkedet. I tillegg er det tatt opp lån i KLP og gjennom kommunens bankforbindelse DnB. Spesifikasjon av låneporteføljen er vist i tabell. Lånenes løpetid varierer fra 3 til 25 år med både flytende og fast rente. En stor del av låneporteføljen er avdragsfrie lån. Regnskapsførte avdrag gjøres i henhold til kommunestyrets vedtak om minimumsavdrag. Det betyr at avdragstiden for hele låneporteføljen til Larvik kommune er på 31 år. For å forvalte gjeldsporteføljen vedtok kommunestyret i møte den , KST 155/01: «Reglement for finansforvatning i Larvik kommune». Reglementet ble tatt opp til ny behandling i KST 072/10 i møte Reglementet ble da fastholdt. I henhold til reglementet skal bindingstiden for lånerenten holdes innenfor følgende rammer: Bindingstid Minimum Normal Maksimum Mindre enn 1 år 30 % 40 % 50 % Større enn 1 år/mindre enn 3 år 10 % 20 % 30 % Større enn 3 år/mindre enn 5 år 15 % 25 % 35 % Større enn 5 år/mindre enn 10 år 5 % 15 % 25 % Porteføljens normale posisjon betegnes som «referanseportefølje». Referanseporteføljen skal ha en gjennomsnittlig bindingstid på 2,5 år. De tillatte avviksrammene medfører at låneporteføljens gjennomsnittlige bindingstid kan svinge mellom 1,5 år og 3,5 år. Kommunens lånegjeld eksklusiv formidlings-lån (Startlån i Husbanken) vil pr være på mill kr med en gjennomsnittlig rente på ca 2,8 %. Låneporteføljen hadde ved utgangen av 2 tertial 2015 en durasjon på 2,25 år og ligger dermed innenfor de rammer for bindingstid som er Bindingstid vedtatt i finansstrategien (mellom 1,5 år og 3,5 år). Dette er en reduksjon siden hvor durasjonen var på 2,99 år. Det går fram av oversikten at kommunens rentebinding er innenfor de intervaller som er vedtatt. Det arbeides aktivt med låneporteføljen slik at bindingstid og andre betingelser i størst mulig grad kan tilpasses rentenivået på en optimal måte. Låneporteføljens rentebindingstid ved utgangen av 2. tertial 2015 er: Andel av porteføljen Mindre enn 1 år 40 % Større enn 1 år / Mindre enn 3 år 24 % Større enn 3 år / Mindre enn 5 år 25% Større enn 5 år / Mindre enn 10 år 11% Det er pr i dag ikke anledning til å gjøre rentebindinger ut over ti år. Rådmannen vil vurdere om dette bør innarbeides som en mulighet i strategien. Denne vurderingen legges frem for kommunestyret i egen sak i 2016 der strategien for forvaltning av kommunens gjeld vil bli foreslått slått sammen med strategien for forvaltning av midlene i Primæroppgavefondet, i et nytt finansreglement. Revisor har tatt opp denne problemstillingen og anbefaler klart at kommunen har et finansreglement som dekker både innlån og forvaltning av fondsmidler.

149 KOMMUNENS ARBEIDSKAPITAL, LANGSIKTIGE GJELD OG FONDSMIDLER Prosjekt Arbeidskapital * Langsiktig gjeld Regnskap Budsjett Økonomiplan Tall i Langsiktig finansieringslån Pensjonsforpliktelser (+4 %) Formidlingslån Sum langsiktig gjeld ØKONOMIPLAN Kommunekassas fondsmidler Disposisjonsfondet Disposisjonsfondet - POF Bundet driftsfond Ubundet Investeringsfond Ubundet Investeringsfond - POF Lån av POF-fondet Bundet investeringsfond Sum fondsmidler *Arbeidskapitalen er lik omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. I budsjett 2016 er arbeidskapitalen satt lik hva arbeidskapitalen er ved utgangen av oktober I denne oppstillingen er det ikke forutsatt noen endring i arbeidskapitalen i årene fremover.

150 150 FINANSIERINGSLÅN Renter og avdrag eksisterende lån ØKONOMIPLAN Forutsetninger: * Rente: 2,40% i 2015, 2,40% i 2016, 1,96% i 2017, 1,84% i 2018 og 2,03% i 2019 * Avdragstid: Lånegjelden nedbetales over 32 år fra Sammendrag Forutsetninger: * Rente nye lån: 2,20% i 2015, 1,33% i 2016, 1,38% i 2017, 1,68% i 2018 og 2,05% i * Avdragstid: Lånegjelden nedbetales over 32 år fra * Minimumsavdrag 2016 er beregnet til 73,1 mill kr. Startlån til videre utlån

151 STARTLÅN TIL VIDERE UTLÅN Sammendrag 151 Forutsetninger: * * Rente nye lån: 2,20% i 2015, 1,33% i 2016, 1,38% i 2017, 1,68% i 2018 og 2,05% i * Avdragstid: Nye lån tilbakebetales over 22 år uten avdragsfri periode. Det er beregnet avdrag med halv årseffekt det året lånet tas opp. Årsaken til dette er at startlånene som regel tildeles i flere deler gjennom året. * Renten for nye lån beregnes for 9 måneder det året lånet tas opp. ØKONOMIPLAN